Strategidokument

Transkript

1 Del 3 Strategidokument Vedlegg Tjenestebeskrivelser og brukergarantier 2012 Forslag fra Larvik kirkelige fellesråd Forslag fra Kontrollutvalget i Larvik kommune Økonomiske oversikter Foto: Gunnar Berven

2 Innholdsfortegnelse TJENESTEBESKRIVELSER OG BRUKERGARANTIER... 3 LARVIK KIRKELIGE FELLESRÅD HANDLINGSPLAN VESTFOLD INTERKOMMUNALE KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT HOVEDOVERSIKTER Strategidokument Del 3 Side 1

3 Strategidokument Del 3 Side 2

4 Tjenestebeskrivelser og brukergarantier Strategidokument Del 3 Side 3

5 Strategidokument Del 3 Side 4

6 Tjenestebeskrivelser og brukergarantier 2012 Tjenestebeskrivelsene er tilgjengelig på Larvik kommunes nettsted og kan trykkes ut i utskriftsvennlig format. Du kan få hjelp til dette på Servicesenteret eller på biblioteket. Tjenestebeskrivelsene og brukergarantiene gir informasjon om og legger til rette for dialog og tilpasning av kommunale tjenester. De skal bidra til å klargjøre tjenestens innhold og utførelse, gi brukerne realistiske forventninger og tilrettelegge for at hun/han skal kunne ivareta egne interesser. Alle tjenestebeskrivelsene inneholder informasjon om: Tjenestens formål Hvem skal få tjenesten Tjenestens innhold Hva brukerne kan forvente seg av Larvik kommune Hva Larvik kommune forventer seg av brukeren Praktiske opplysninger, som klageadgang, hvem som er ansvarlig for tjenesten og tilgjengelighet Garantibrudd: Dersom enkelte tjenester ikke leveres i samsvar med det som er beskrevet, garanteres brukeren en kompensasjon. DU FINNER ALLE TJENESTEBESKRIVELSENE OG BRUKERGARANTIENE PÅ: SERVICESENTERET KAN GI DEG FLERE OPPLYSNINGER: Åpningstider: , mandag fredag Besøksadresse: Feyersgate 7 (1. etasje) Postadresse: Larvik kommune, Postboks 2020, 3255 Larvik Sentralbord: Servicesenteret: Telefaks: e-post: postmottak@larvik.kommune.no Chat-tjeneste: SMS: Send din melding til MELDEKORT: Har du spørsmål, forslag til forbedringer, kommentarer, ris, ros eller klager? Da kan du benytte et meldekort. Oppgir du telefonnummer eller e-post, vil den som er ansvarlig for saksområdet kontakte deg innen to uker. Mer informasjon finner du på Servicesenteret bistår deg gjerne med å registrere meldingen din. Her finner du mer informasjon: Strategidokument Del 3 Side 5

7 Tjenestebeskrivelser og brukergarantier 2012 Tjenestebeskrivelse Ambulerende og oppsøkende fysioterapitjenester Arbeid og kvalifisering Avlastning på avlastningssenter Barne- og ungdomsskoler Barnehageplass - Kommunale barnehager Barneverntjenester Bolig med tjenesteoppfølging Bosetting og kvalifisering av nyankomne flyktninger Byggesaker Detaljerte reguleringsplaner Eierseksjoneringssaker Ergoterapitjenester for barn og unge Ergoterapitjenester for voksne Farris Naturskole Feiertjenesten Helsestasjon for ungdom Helsesøstertjenester Hjelpemiddelformidling i Larvik kommune Hjemmesykepleie Individuelle planer Innkreving av skatt Jordmortjenester Kommunale lokaler, idretts- og svømmehaller Kommunefysioterapitjeneste for barn og unge Kulturskolen Larvik bibliotek Larvik kommunes nettsted Larvik overformynderi Lavterskel helsetiltak Legemiddelassistert rehabilitering Legevakta Logopedtjenester Middag til hjemmeboende Miljø og bærekraftig utvikling Mødregrupper Omsorg og ettervern Omsorgsbolig Omsorgslønn Opphold på trygghetsavdelingen Gyda på Furuheim Oppmålingssaker Pedagogisk psykologisk tjeneste Praktisk bistand og opplæring Praktisk bistand til rengjøring i hjemmet Privat avlastning Privatpraktiserende fysioterapeuter med avtaleforhold til Larvik kommune Psykisk helsearbeid Med brukergaranti Strategidokument Del 3 Side 6

8 Tjenestebeskrivelse Psykisk helsearbeid hjemmetjenester Psykologtilbud i familiesentrene Rehabilitering ved Presteløkka rehabiliteringssenter Renovasjon Ressursteamet for elever i grunnskolen RUS-kontakt Salgs-, skjenke- og serveringsbevilling Sammenføying av grunneiendom Servicesenter og Boligkontor Skolefritidsordningen Sommervedlikehold av kommunale veier Støttekontakt Sykehjemsopphold - Avlastning Sykehjemsopphold Korttidsopphold Sykehjemsopphold Langtidsopphold Tilrettelagt kulturtilbud til mennesker med fysisk/psykisk funksjonshemming Tilrettelagt kulturtilbud til mennesker med psykiske lidelser Tilskudd til kulturformål Tilsyn med piper og ildsteder Tjenestetilbud til rusmiddelavhengige Tolketjenesten muntlig tolking og skriftlig oversettelse Trygghetsalarm Undervisning ved Norskskolen Vann og avløp Vedlikehold av parker og friområder Vintervedlikehold av kommunale veier Voksenopplæring Økonomisk sosialhjelp Åpen barnehage Med brukergaranti Strategidokument Del 3 Side 7

9 Strategidokument Del 3 Side 8

10 Larvik kirkelige fellesråd Handlingsplan U N D E R S B O K A P E L L O G D R I F T S B Y G N I N G Strategidokument Del 3 Side 9

11 LKFRS handlingsplan for perioden (Vedtatt i LKFR møte ) LKFRs mål med kirkelig administrasjon er å: 1. Sikre at kirkens utøvende tjenester styrkes og er tilgjengelige i nærmiljøet. 2. Bidra til at kirken i Larvik er lokaldemokratisk styrt. 3. Være et serviceorgan for kirkens råd og legge til rette for at de best mulig kan ivareta sitt ansvar. 4. Være en profesjonell, helsefremmende, verdifokusert og god arbeidsgiver. 5. Være en profesjonell offentlig forvalter som støtter de lokale menigheter i deres arbeid. LKFRs mål med kirker og kirkelige tjenester er at: 1. Kirkebyggene er funksjonelle og riktig vedlikeholdte og tilrettelagt for bevegelseshemmede. 2. Gudstjenester og kirkelige tjenester gjenspeiler prestetjenestens og menighetsrådenes vedtatte strategi. 3. Menighetsrådenes planer for diakoni, kirkemusikk og trosopplæring kan realiseres. LKFRs mål med gravferd og kirkegårder er at: 1. Kirkegårdene fungerer som en del av vår kollektive hukommelse, og levende kulturminne. 2. Gravferdsforvaltningen gjenspeiler og har fokus på etikk, estetikk, respekt og verdighet. 3. Det er tilstrekkelig gravplassbehov for 3 % av sognets innbyggere. 4. Gravsted og gravferd forvaltes med orden og verdighet. LKFRs mål i 2012 er å: 1. Ha god økonomisk styring. 2. Akselerere vedlikeholdet av kirkene i henhold til fellesrådets vedlikeholdsplan. 3. Ha fokus på HMS og helsefremmende internt arbeidsmiljø for å opprettholde lavt sykefravær i henhold til HMS handlingsplan. 4. Ha fokus på likestilling mellom kjønnene. Strategidokument Del 3 Side 10

12 Forslag til rammeoverføring fra Larvik kommune Driftsramme Med tanke på at vi i 2013 og 2014 vil få en betydelig nedgang i festeinntektene, vil vi ha et fokus på å finne løsninger for å redusere kostnadene for fortsatt å kunne drifte med økonomisk balanse. Tiltakene vil i hovedsak være som i 2011, innstramming på lønnskostnadene ved vakanser i stillinger samt reduksjon av forbruk der det er mulig. Kremasjonsavgiften Styret i Vestfold Krematorium har foreslått å øke kremasjonsavgiften. LKFR har ikke foreslått å øke kremasjonsavgiften som belastes pårørende utover generell prisstigning. Konsekvensen av dette vil i tilfelle være en årlig økning i overføringen til LKFR på kr , dersom denne økningen blir vedtatt av kommunestyret. LKFR mener det er viktig at de pårørende ikke må betale en så høy pris for kremasjon, at dette blir utslagsgivende for valget mellom kremasjon og kistegravlegging. Økt andel av kistegravlegging vil medføre at behovet for kirkegårdsutvidelser eskalerer vesentlig, hvilket på lang sikt vil være en stor økonomisk og arealmessig utfordring for kommunen. Vedlikeholdsbehovet for kirkene Det totale vedlikeholdsbehovet for kirkene i Larvik er i henhold til vedlikeholdsplanen 1.5 mill kr hvert år i planperioden. Det har de siste årene vært gjort et godt arbeid med vedlikeholdet av våre kirker. Men vi ser nå ifølge en oppgradert vedlikeholdsplan at trykket i de neste årene vil bli større på renovering/investeringer. For å kunne planlegge, og gjennomføre store og krevende renoveringsprosjekter, er det nødvendig med forutsigbarhet med hensyn til bevilgninger. Mange av prosjektene er omfattende og vil gå over mer enn ett budsjettår. Det er grunn til å minne om at vi i Larvik Fellesrådsområde har 14 kirker og 3 kapell (Øvre Langestrand, Stavern og Undersbo). I tillegg kommer Undersbo krematorium og Menighetshuset Volds Minde. LKFR har ansatt en byggkonsulent/snekker som følger opp alt kirkevedlikehold, noe som er uvurderlig for å sikre en fagmessig og effektiv utnyttelse av vedlikeholdsmidlene. Denne stillingen lønnes over ekstrabevilgninger som blir gitt til kirkevedlikehold da stillingen ikke er inkludert i driftsbudsjettet. Det hadde vært ønskelig å få økt rammeoverføring til drift på kr for å dekke denne stillingen for å slippe å belaste tilleggsbevilgningene til kirkevedlikehold til lønn for byggkonsulenten. Kirkemusikk I Langestrand og Kjose kirker har det ikke vært egne organister i faste stillinger på 4 år. Spilling til gudstjenester og begravelser har vært utført av tilgjengelige vikarer og det er et stort savn i menighetene å ikke ha en fast organist som er tilstede for å bygge opp sang- og musikklivet i menighetene. LKFR oppnår her ikke sitt mål om musikkressurser til å realisere menighetsrådenes kirkemusikalske planer. Stillingsstørrelsene her er henholdsvis 45 % og 40 %. LKFR søker derfor om å få økt overføringsrammen med kr for å kunne ansette organister til Langestrand og Kjose kirker. Strategidokument Del 3 Side 11

13 Investeringsramme Kommunestyret har vedtatt en investeringsramme på 3 mill. hvert år til LKFR for planperioden 2012 til Kirkebygginvestering: Vi fastholder vår søknad om ekstraordinære investeringsmidler til utvidelse av Nanset kirke på 5 mill kr. Utvidelsesplanene omfatter HC toalett, rullestolnedgang til underetasje, utvidelse av kontorfløy, lager, samt nytt ventilasjonsanlegg. Aktiviteten for barn og unge i Nanset kirke har utviklet seg slik at det i dag er et stort behov for denne utvidelsen. Underetasjen er renovert for barne- og ungdomsaktiviteter, men er ikke tilrettelagt slik at rullestolbrukere kan komme ned på en tilfredsstillende måte. Det er i snitt ca 800 personer innom Nanset kirke pr uke. Soknepresten benytter i dag dåpssakristiet til kontor og dette er verken miljømessig forsvarlig eller akseptabelt som kontor/møterom for fortrolige samtaler. Kirkegårdene Vi minner om følgende bestemmelser i gravferdsloven: 2. Krav til kirkegårder I hver kommune skal det være en eller flere kirkegårder av slik størrelse at det til enhver tid er ledige graver for minst 3 % av kommunens befolkning. Kirkegård skal i alminnelighet anlegges i hvert sokn og i nærheten av en kirke. 3. Kirkelig fellesråds og kommunens ansvar Kirkelig fellesråd har ansvaret for at kirkegårder og bygninger på kirkegårder forvaltes med orden og verdighet og i samsvar med gjeldende bestemmelser. Utgifter til anlegg, drift og forvaltning av kirkegårder utredes av kommunen etter budsjettforslag fra fellesrådet. Tall i Kirkegård Tanum Undersbo Muslimsk felt på Torsrød Kvelde Langestrand øvre Totalt Totalt behov for bevilgning til kirkegårdsutvidelser i planperioden er 16,5 mill. Vi ber Larvik kommune budsjettere med nødvendige midler til kirkegårds-/gravlundutvidelser i henhold til ovennevnte forslag. Tanum kirkegård Her venter vi nå på at kommunen skal få ervervet grunnen fra OVF. Reguleringsplanen er vedtatt, så vi er nå klar til sette i gang med prosjektbeskrivelse og påfølgende anbudsrunde slik at arbeidet kan komme i gang. Utvidelsen av kirkegårdsarealet ved Tanum kirke vil skje i løpet av Etter utførte grunnundersøkelser må vi regne med et større arbeid for å få gjennomført arbeidet forskriftsmessig. Det betyr at vi må påregne en tilleggsbevilgning til utvidelsen her. Det vurderes som kritisk at utvidelsen blir fullført i løpet av Prognosen tilsier at det vil være behov for 30 nye graver i året. Pr i dag er det kun 24 ledige graver igjen. Strategidokument Del 3 Side 12

14 Undersbo gravlund: Dersom Undersbo kirkegård skal opprettholdes som Larviks hovedgravplass, må det etableres et tilfredsstillende driftsområde. Dette forefinnes ikke i dag. Funksjonen er delt mellom flere ulike lokaler og plasser. Det gamle gravkapellet som ligger i sentrum av kirkegården brukes som driftsbygg og lager for utstyr. Det finnes imidlertid ikke utvendige lagringsmuligheter på stedet. Et annet forhold er at gravfelt ligger tett inn til bygget på alle kanter. Dette innebærer at arbeidsforholdene for de ansatte er under enhver kritikk og skaper også uverdige forhold under gravferdsseremonier. Ny parkeringsplass og driftsbygning bør realiseres på arealer som ligger på utsiden av kirkegårdens nåværende grenser (Sikatomta). Vi har i 2011 vært i dialog med både Havnedirektør og kommunen med tanke på å få avsatt et område her til driftsbygning og driftsplass. Vi har bedt om at dette arbeidet fremskyndes og at dette formålet sees uavhengig av en helhetlig plan for hele dette området. Vi må nå gjøre et nødvendig arbeid på gamle gravfelt, i første omgang rammegravfelt, for å ta disse områdene i bruk til nye graver. Dette er et nødvendig og viktig arbeid for å benytte arealene på en effektiv måte. Muslimsk gravfelt på Torsrød gravlund: Larvik kommune kan i dag ikke tilby eget gravfelt for muslimer. Muslimer har egne skikker og gravordninger som tilsier at det bør være eget gravfelt som er tilrettelagt for muslimsk begravelse. Et muslimsk gravfelt bør ligge utenfor felter som er tilrettelagt for mennesker med et annet livssyn. Det er grunn til å minne om følgende: Gjennom vedtak 8.juni 2011 ble Gravferdsloven endret av Stortinget. Dette har sin rot i det såkalte kirkeforliket der det ble bestemt at gravferdsloven skulle revideres av hensyn til livssynsminoritetene. Det tyder på at disse endringene blir gjort gjeldende fra 1.januar Dette vil da bety at det kan kreves at den avdøde skal bli gravlagt i spesielt tilrettelagt grav. Dersom slik grav ikke finnes i bostedskommunen, skal Kirkelig fellesråd dekke kostnadene ved gravlegging i tilrettelagt grav i en annen kommune. Torsrød gravlund ved Stavern er et godt egnet sted for nytt muslimsk gravfelt der dette kan tilrettelegges med egen inngang. Vi avventer en avgjørelse i kommunen med tildeling av midler til et eget muslimsk gravfelt før vi kan starte denne prosessen. Vi vil uansett ikke få anlagt et slikt gravfelt til Det betyr at vi må påregne utgifter for begravelser for de av kommunens innbyggere som har en muslimsk tro. Kostnaden er beregnet til kr pr år inntil Larvik kommune har eget tilrettelagt gravfelt. Imidlertid er det en utfordring å finne kommuner som er villige til å ta imot fra andre kommuner. Oslo har sluttet å gravlegge for andre kommuner, og Skien vurderer å gjøre det samme. Kvelde kirkegård: Prognosen tilsier at det er ledige graver i 4-5 år til. Erfaringen tilsier at det tar minst 2 år fra beslutning om utvidelse er tatt og penger bevilget frem til kirkegården kan tas i bruk. På denne bakgrunn er det viktig å få tatt en rask beslutning. Langestrand øvre kirkegård: Prognosen tilsier at det er ledige graver i inntil 10 år til. Imidlertid er det bare 60 ledige graver, og det forventes at behovet vil øke markant i de nærmeste årene på grunn av demografiske forhold. LKFR vurderer det til å være viktig å sette i gang med denne utvidelsen i løpet av den kommende 4-års perioden på grunn av den langvarige prosessen. Strategidokument Del 3 Side 13

15 Kirkegårdsmateriellet: Vi har fortsatt et etterslep på behov for utskifting av kirkegårdsmateriellet. Det er behov for kr pr år i planperioden for utskifting av kirkegårdsmateriell. Gravemaskin 300 Tall i Klipper/kombimaskin Traktor 300 Varebil 300 Lastebil 500 Sum Orgelparken i kirkene: Orgelet i Tjølling ble ferdigstilt i 2010 med prislapp på 6,7 mill. kr. En nødvendig ombygging av galleriet i Tjølling kirke medførte en betydelig overskridelse av budsjettert beløp. Overskridelsen ble midlertidig finansiert av midler avsatt til andre investeringer. Nå står orgelet i Tanum for tur. Dette er ikke i bruk under vanlige gudstjenester p.g.a. tilstanden det er i. Det er ikke anbefalt reparert av fagkyndige. Nå benyttes det et midlertidig elektronisk orgel. Det må nevnes at menigheten i Tanum selv bidrar med 1 mill kr til nytt orgel. Vi vet at også orgelet i Stavern kirke er i svært dårlig forfatning, noen mener verre enn det i Tanum. Dette betyr at vi vil måtte opprettholde et trykk på orgelinvesteringer i mange år fremover. Det er svært vanskelig å få aksept for permanente digitale orgelløsninger i noen av våre kirker selv om dette naturlig nok er en mye rimeligere løsning. Biskopen aksepterer ikke digitale orgler i våre middelalderkirker. Tall i Orgler Tjølling Tanum Stavern Strategidokument Del 3 Side 14

16 Oppsummering av behov for økt drifts- og investeringsramme Tall i Drift - rammeøkning 1 Tilskudd etter økning av kremasjonsavgift Tilskudd til begravelser for muslimer * Vedlikehold bygg Byggkonsulent Organister Langestrand og Kjose Sum drift - rammeøkning Investering 1 Renovering kirkebygg Kirkegårdsprosjektering/regulering, gjennomgraving etc Utvidelse/opparbeidelse gravlund kirkegårder (Larvik kommune) Utskifting av kirkegårdsmateriell Utvidelse av Nanset kirke Orgel Tjølling/Tanum/Stavern Sum investering * Ekstra overføring er satt opp kun i 2012 under forutsetning av at opparbeidelsen av muslimsk gravlund blir gjennomført i Samlet investeringsbehov for LKFR er på 45,5 mill kr i planperioden mens Larvik kommune har bevilget 3 mill kr pr år, det vil si 12 mill kr. Av de 45,5 mill kr er 16,5 mill kr direkte knyttet til kirkegårdsutvidelser som altså ifølge Gravferdsloven er Larvik kommunes ansvar. Strategidokument Del 3 Side 15

17 Strategidokument Del 3 Side 16

18 Vestfold Interkommunale KontrollutvalgsSekretariat Strategidokument Del 3 Side 17

19 Strategidokument Del 3 Side 18

20 Kontrollutvalget i Larvik kommune Saksgang: Møtedato: Kontrollutvalget Formannskapet Kommunestyret Saksnummer 031/11 BUDSJETT 2012 Tilsyn og kontroll i Larvik kommune VEDTAK: Kontrollutvalget anbefaler kommunestyret å bevilge kr i budsjett 2012 til tilsyn og kontroll i Larvik kommune. Revisjonstjenester Sekretariatstjenester fra VIKS Selskapskontroll Til Kontrollutvalgets disposisjon inkl møtegodtgjørelse Opplæring nytt kontrollutvalget Saksopplysninger: Utgifter til tilsyn og kontroll kan deles på følgende kostnadselementer: Regnskapsrevisjon Aktiviteter etter plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll aktuelt år Sekretariatstjenester til kontrollutvalget Møtegodtgjørelser og øvrige utgifter som følge av kontrollutvalgets aktivitet I avtalen fra 2007 mellom kontrollutvalget i Larvik kommune og Telemark kommunerevisjon IKS (TKR) som omhandler driftstilskudd, er det avtalt at beløpet fastsettes årlig. Utgiftene for Larvik kommune skal det første året 2007 være på nivå med Larvik kommunes 2006-budsjett til revisjonen, justert med den kommunale deflator 4,2 % i 2008 og 4.9 % i 2009 og beregnet til 4 % i I 2011 videreførte revisjonen kostnadene i samme størrelsesorden som i Driftstilskuddet utgjør for 2007 kr Larvik kommunes årlige driftstilskudd faktureres forskuddsvis med like store beløp hvert kvartal. Videre er det beregnet kr for andre oppdrag som kommer i tillegg. For budsjettåret 2012 er det i skrivende stund blitt opplyst at Telemark kommunerevisjon IKS øker kostnadene til revisjon med 3,5 %. Styret i VIKS behandlet driftsbudsjettet for 2012 i møte Fordelingen av utgifter mellom deltakerne i VIKS er regulert i selskapets vedtekter. Alle deltakerkommunene skal betale et årlig grunnbeløp på kr Videre legges innbyggertallet i den enkelte kommune til grunn for fordelingen av kostnadene. Styret vedtok et totalbudsjett 2012 på kr Larvik kommunes andel er oppført med kr av de totale driftsutgifter. Strategidokument Del 3 Side 19

21 Forslaget til budsjett for 2012 for tilsyns- og kontrollfunksjonen i Larvik kommune blir som følger: Totale revisjonstjenester, kr , fordelt: - Regnskapsrevisjon - Andre oppdrag Sekretariatstjenester fra VIKS Selskapskontroll Drift av kontrollutvalget: - Møtegodtgjørelse - Andre driftsutgifter Sum tilsyn og kontroll i Larvik kommune Saken oversendes til videre behandling til formannskapet og kommunestyret. Budsjettoppstilling VIKS Inntekter Regnskap 2010 Vedtatt budsjett 2011 Budsjett 2012 Overføringer Andebu kommune Hof kommune Holmestrand kommune Horten kommune Lardal kommune Larvik kommune Nøtterøy kommue Re kommune Sande kommune Tjøme kommune Tønsberg kommune Vestfold fylkeskommune Sum overføringer Andre driftsintekter Renter Bruk av disposisjonsfond Sum inntekter Strategidokument Del 3 Side 20

22 Utgifter Lønn Regnskap 2010 Vedtatt budsjett 2011 Budsjett 2012 Fast lønn Andre lønnskostnader. pensjon Avgiftspliktig Telefongodtgjørelse Yrkesskadeforsikring Arbeidsgiveravgift Sum lønn Andre driftsutgifter Kontorrekvisita Andre driftsutgifter Utgifter som ikke er oppgavepliktig Gaver og påskjønninger Porto Diverse abonnement Betalingsformidling 107 Telefon- og kommunikasjon Representasjon Kurs og annen opplæring Skyss- og kostgodtgjørelse Forsikringer Husleie,renhold,strøm Avgifter, gebyrer, lisenser Inventar og utstyr Service og driftsavtaler Konsulenttjeneser Revisjon Kjøp av regnskapsføring Øredifferanser -261 Sum andre driftsutgifter Styreutgifter Godtgjørelse leder Skyss og kostgodtgjørelse Møtegodtgjørelse medl Juridisk bistand styret Sum styreutgifter Sum utgifter Overskudd Strategidokument Del 3 Side 21

23 Strategidokument Del 3 Side 22

24 Hovedoversikter Strategidokument Del 3 Side 23

25 Strategidokument Del 3 Side 24

26 Hovedoversikt drift Driftsinntekter Tall i Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Varer og tjenester i kommunens tjenesteprod Kjøp av tjenester som erstatter egenproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Eksterne finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter Eksterne finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsm mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avs til dekn tidl års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer- / mindreforbruk Strategidokument Del 3 Side 25

27 Hovedoversikt investering Inntekter Tall i Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Varer og tjenester i kommunal egenproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter egenproduksjon Overføringer Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Fordelte utgifter Sum utgifter Finansieringstransaksjoner Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsetning til ubundne fond Avsetning til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Finansiering Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponert Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket / Udisponert Strategidokument Del 3 Side 26

28 Oversikt Arbeidskapital Langsiktig gjeld Fondsmidler Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Tall i Arbeidskapital Langsiktig gjeld Langsiktig finansieringslån Pensjonsforpliktelser (+5 %) Formidlingslån Sum langsiktig gjeld Kommunekassas fondsmidler Disposisjonsfondet Disposisjonsfondet - POF Bundet driftsfond Ubundet Investeringsfond Ubundet Investeringsfond - POF Lån av POF-fondet Bundet investeringsfond Sum fondsmidler Arbeidskapitalen er lik omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld. Strategidokument Del 3 Side 27

29 Finansieringslån Renter og avdrag eksisterende lån Lånenum mer Beskrivelse Rentesats Lånegjeld pr Renter Avdrag Renter Avdrag Renter Avdrag Renter Avdrag Felleslån 2004 Flyt+0,85/ Nytt lån 2011 Flyt+0,85/ Sum DnB Innløsn.Husb ,29/ Sum Kommunekreditt Felleslån ,35/ KLP Div prosjekter 1997 (+0,05) Flyt/ Felleslån 2005 (+0,5) swap 5,0/ Obligasjonslån (-0,15)swap 4,89/ Obligasjonslån (-0,15)swap 5,75/ Felleslån 2011 (+0,10)swap 3,315/ Sum Kommunalbanken NO Obligasjonslån ,08/ NO Obligasjonslån 2009(+0,28) Flyt/ NO Obligasjonslån 2011(+0,45) 4,485/ Sum Obligasjonslån 2011/flyt Forutsetninger: 3 måneder NIBOR: 3,50 % i 2012, 4,00 % i 2013, 4,50 % i 2014 og 4,75 % i 2015 Lånegjelden nedbetales over 30 år. Refinansiering av lån med lang rente: 4,75 % Strategidokument Del 3 Side 28