BERESKAPSAVDELINGEN 1. Miljø og virkning. Oljens egenskaper Olje i marint miljø

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "BERESKAPSAVDELINGEN 1. Miljø og virkning. Oljens egenskaper Olje i marint miljø"

Vetle Øverland
8 år siden
Visninger:

1 BERESKAPSAVDELINGEN 1 Miljø og virkning Hva er olje? Oljens egenskaper Olje i marint miljø

2 Hva er olje? For flere hundre millioner år siden ble rester etter døde planter og dyr fra urtiden utsatt for et enormt trykk uten lufttilførsel og omdannet til kull, olje og gass. Kull, olje og gass er derfor via fotosyntese omdannet solenergi, men regnes som ikke-fornybart siden omdannelsen tar flere millioner år. Kull, olje og gass består for det mestee av karbon og hydrogen og er derfor meget energifull t. Olje inneholder mer energi enn kull (pr. tonn), fordi det inneholder mer hydrogen. I tillegg inneholder olje små mengder oksygen, nitrogen og svovel. Fra oljefeltene lt utvinnes råolje som blir foredlet til flere typer olje som har forskjellig tetthet og svovelinnhold. Eksempler på ulike typer olje er fyringsparafin, lett fyringsolje og tungolje. Olje er lett å transportere og lagre.

Kull, olje og gass består for det mestee av karbon og hydrogen og er derfor meget energifull t. Olje inneholder mer energi enn kull (pr. tonn), fordi det inneholder mer hydrogen.

3 Olje som fo rurensning - Olje et samlebegrep - Type - Oljens forvitring i - HMS - PAH (Høy giftighet kreftfremkallende) - PCB (poly-cloterte-biph henyler) bioakkumulerer - Effekter i miljø - Giftig - Tilgrising / tildekking

4 Kompone enter i olje - Mettede hydrokarb boner - Aromatiske hydro karboner (sykliske, (y umettede forbindelser) PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner): Høy giftighet Kreftfremkallende - Ikke-hydrokarbone er Asfaltener NSO-forbindelser (n itrogen/svovel/oksygen)

aromatiske hydrokarboner): Høy giftighet Kreftfremkallende -

5 Egenskaper ved olje: Kokepunktsområde. Innvirker r på fordamping Tetthet. Innvirker på sprednin ng, naturlig/kjemisk dispergering Viskositet. Innvirker på seigh heten av oljen Stivnepunkt. Temperaturavhe engig gg Flammepunkt. Brann-/eksplo osjonsfare Voks-/resin-/asfaltinnhold. Innvirker på tyngde av oljen

Innvirker på seigh heten av oljen Stivnepunkt.

6 Oljen drifter, men hvor? Meteorologiske e tjenester - Vær, vind, bølger Meteorologiske e prognoser Oljedriftsbereg gninger - På overflaten - Utslipp i vannsøylen - Utslipp fra havbunnen

8 Verktøy miljøo overvåkning: Værvarsel, strøm, vind, bølger Lokale vær-og strømforhold Flyobservasjoner Drivbaneberegninger Fugl: hekking, overvintring, årstidsvariasjoner Fisk: gyte-, yngle- og fiskeplasser Oppdrettsanlegg Rekreasjonsområder - Meteorologisk institutt - Lokal ekspertise/sjøfolk - KyV-flyet/evt. helikopter -Meteorologisk institutt - DN,FMVA - FD/HI/fiskerisjef/ rettleder/ - Fiskeridirektorat/ fiskerisjef/ fiskerirettleder - DN, FM, MRDB Ellers gjennom bruk av databaser, ka art, Internett, rapporter, faglitteratur og kontakt med lokal/regional miljøvernledelse

9 Strategi t for prioriteringer it i Prioritet 1: Befolkningsrelaterte forhold (li iv, helse, sikkerhet) Prioritet 2: Naturressurser Prioritet 3: Næringsinteresser

10 Forhold som må avklare es før tiltak iverksettes: Forurensningens fysikal ske/kjemiske k egenskaper oljens skjebne i tid og rom Resipientens egenskaper rådende forhold, samt forekomst av marine organismer Nærhet til miljøprioritertee områder Sårbarhet, følsomhet Lokalitetens t egensk kaper E S

egenskaper rådende forhold, samt forekomst av marine organismer Nærhet

11 Mål for aksjonen Mest mulig effektive tiltak oljeforurensning Netto miljøgevinst Kost/nytte-vurderinger for bekjempelse av Legge forholdene til rette for miljøets evne til restaurering Begrense sekundærforurensninger

12 Aksjoner Hvor vellykket en aks sjon er, måles ikke bare i hvor mye av forurensningen som er fjernet, men også hvor den er fjernet og effekten på prioritert te miljøressurser Miljøvurderinger har beredskapsorganisasjonen en sentral plass i

den er fjernet og effekten på prioritert te miljøressurser

13 Faktorer som påvirker forvitringen Oljens opprinnelige fysiske og kjemiske egenskaper Værforhold (bølger, vind, sollys, lufttemperatur) Vannets egenskaper (strøm, temperatur, saltinnhold, tetthet, oksygeninnhold, bakterier, næ æringssalter, faste partikler osv.)

lufttemperatur) Vannets egenskaper (strøm, temperatur,

14 Oljens forvitr ringsprosesser på sjøen

15 Det mari ine økosystemet t

16 Olje på strand Tidevannskrefter bearbeider sedimenter i tidevannssonen Av olje som èn gang er ført opp på stranda, vil noe bli liggende igjen, mens noe refordeles ved neste bølge. Olje som blir liggende på stranda til Vannmassene. oppløses etterhvert, og tilbakeføres Bølgeenergi g kan trekke olje opp ig gjen fra sedimentlag, som igjen kan havne andre steder, samt ut i vannmassene.

Olje som blir liggende på stranda til Vannmassene.

17 Restitusjonstid strand Bunntype: Eksponering i form av bølgeenergi: Btdli Betydelig Md Moderat Beskyttet t Bløtbunn (Mudder år år leire) Bløtbunn (Sand-grus) Hardbunnn (Berg) 1-5 år 3-10 år 5-10 år 1-3 år 5-20 år år Strandeng år 5-10 år

(Mudder- - 5-15 år 10-20 år leire) Bløtbunn (Sand-grus) Hardbunnn

18 Forvitringsmodell, råolje fra BALDER, 5 grader, 10 m/s

19 Forvitringsmodell for SERVER IF 180-olje. 10 grader, 15 m/s

20 Forvitringsmodell MARINE DIESEL, 10 grader, 7 m/s

21 Bunkers oljer viskos Bunkers oljer viskos sitet og temperatur

22 Plankton Organismer med liten eller ingen egenbevegelse - følger vannstrømmene Sammensetningenn av plankton kan endres ved oljeforurensning Dyreplankton er mest sårbare Kan skape ringvirk kninger i næringskjeden Normalt rask gjeno oppbygging til normale forhold

23 Liten dødelighet d på voksen fisk - unnviker oljeforurensede vannmasser Egg og larver mest sårbare Variasjon fra art til art Fisk Hydrokarboner kan tas opp i voksen fisk - fører til smak på fiskekjøttet. Helst ved kronisk forurensning.

24 Sjøfugl Liten sammenheng mellom oljemengde og akutt dødelighet Selv små utslipp har gitt stort skadeomfang når disse har skjedd i områder med store fuglebestander Avhengig av tidspunktet og årstid for utslippet Fugleartenes adferd, sesongvariasjoner, næringsvaner, bestandssituasjon og restitusjonsevne avgjør hvor stor skaden blir

25 Sjøfugl Skade på fjærdrakt - varme etap Indre skader -giftvirkningerr Tilsøling av egg - redusert klekking Avgjørende for skadeomfanget: -atferd -årstid -næringsvaner -bestandssituasjon -livsløp Kritiske områder: -hekke- og oppvekstområder -beiteplasser -fjærfellingsområder -overnattingslokaliteter

26 Marine pattedyr: Sel (havert og steinkobbe) Spekklag fungerer som varmeisolasjon Forplanter seg og e rnærer seg langs kysten - tilstede hele året Ungene utsatt Spesielt sårbare i forplantningsperiode i en Tidligere forurensningssituasjoner i Norge har ikke medført større akutt dødelighet på kystsel

27 Marin ne pattedyr: Oter Lever i strandsonen - spesielt utsatt Har ikke spekklag - skade på pels gir varmetap Opptak av olje gjennom vask, stell av pelsen og inntak av føde Høy dødelighet i tidligere forurensningssituasjoner

28 Miljømål Overvintringsområder og områder for næringssøk for sjøfugl skal søkes tilbakeført til opprinnelig tilstand så snart som mulig. Hekkeområder for fugl som er berørt av oljeforurensningen skal være tilbakeført til sin naturlige tilstand innen årets hekkesesong starter. Rekreasjonsområder som er berørt av oljeforurensningen skal tilbakeføres så nær oppr innelig tilstand som mulig slik at de snarest mulig kan benyttes i overensstemmelse med sitt tiltenkte formål. Områder for fritidsbåtutfart bør eksempelvis kunne benyttes innen sesongen for denne type rekreasjon starter, badeområder bør kunne benyttes innen badesesongen normalt starter. Naturgrunnlaget for aktu elle næringsinteresser, i som i dette området vesentlig består av oppdrettsanlegg for fisk og skalldyr, skal søkes tilbakeført til opprinnelig tilstand. Tilbake

Like dokumenter

Akutt forurensning - oljevernberedskap Hilde Dolva

Akutt forurensning - oljevernberedskap Hilde Dolva Innhold Kystverket og oppgaver Full City aksjonen Oljes egenskaper og skjebne Olje og marine organismer Miljøundersøkelser Kystverkets hovedkontor Kystdirektør