TIDLIG DEBUT STUDIEN. Psykoselidelser i DSM og ICD manualene

Transkript

1 Hjernefunksjoner og subkor.kale hjernestrukturer hos ungdom med schizofrenispektrum lidelser Monica Juuhl- Langseth Psykolog, PhD Tidligere Forskningsenheten BUP, OUS Privat praksis, Nye tanker TIDLIG DEBUT STUDIEN Ini.ert av professor Bjørn Rishovd Rund i 2004 ved UiO Prosjektgruppe: Psykologene Aina Holmén, Monica Juuhl- Langseth og Rune Thormodsen Naturalis.sk longitudinelt studie: T1 (baseline), T2 (1 år), T3 (2 år) 32 pasienter på baseline, 20 ezer 2 år 86 kontroller på baseline og 41 ezer 2 år Kliniske og nevrokogni.ve mål, fmri og strukturell MR Samarbeide med NORMENT (TOP) som fortsezer med inkludering i dag Psykoselidelser i DSM og ICD manualene Schizofrenispektrum Smalt spektrum: Schizofreni, schizoaffek7v, og schizofreniform Bredt spektrum: inkluderer kortvarig psykose og uspesifisert psykose Bipolar lidelse Depresjon med psykose 1

2 Psykose Hallusinasjoner Alle sansemodaliteter; syn, hørsel, tak7l, lukt og smak Vrangfores7llinger Oppfatninger som ikke samsvarer med virkeligheten, ikke deles av andre og fastholdes Utelukke rus, nevrologiske og organiske årsaker Schizofreni A. Minst to av følgende: Vrangfores7llinger Hallusinasjoner Uorganisert tale Forstyrret eller kataton alerd Nega7ve symptomer B. Sosial eller arbeidsmessig funksjonssvikt C. Varighet i minst seks måneder Posi.ve and Nega.ve Syndrome Scale (PANSS), score 0-7 POSITIVE SYMPTOMER Vrangfores7llinger Tankemessig desorganisering Hallusinatorisk alerd Uro Storhetsidéer Mistenksomhet/Forfølgelsesidéer Fientlighet NEGATIVE SYMPTOMER Affekt- mazhet Følelsesmessig 7lbaketrekning Sparsom emosjonell kontakt med andre Passiv/apa7sk sosial 7lbaketrekning Problemer med abstrakt tenkning Mangel på spontanitet og ledighet i samtale Stereotyp tenkning 2

3 Prevalens og risikofaktorer Insidens: 15 per 100,000 Prevalens: 4.5 per 1,000 (Tandon et al, 2008) Insidens øker ved mannlig kjønn, urbanisitet og migrasjon Prevalensen øker fra 1% 7l 4% om man inkluderer det bredere spektrumet Miljømessige risikofaktorer Prenatale infeksjoner og underernæring Fødselskompliasjoner Høy alder hos far Cannabisbruk Nega7ve livshendelser og barndomstraumer Sykdomsdebut er vanligvis i 7dlig voksenalder Kunnskapsstatus Its e7ology and pathophysiology remain poorly understood Nevral utviklingsforstyrrelse Svikt i kogni7v funksjon Endringer i hjernestrukturer (Rapoport, Giedd and Gogtay, 2012) Schizophrenia is likely to be one of the most complex human disorders to be characterized in all aspects Nascimento & Mar7ns- de- Souza, npj schizophrenia,

4 EARLY ONSET SCHIZOPHRENIA Sykdomsdebut før 18 år Omkring 5% av pasienter med schizofreni Samme nevrobiologiske og kliniske avvik som voksne Tidligere konklusjoner: Verre lang7dsutsikter Mer alvorlig kogni7v svikt Mer uzalte strukturelle endringer i hjernen Høyere arvelighet Flere vansker i barneår (sosialt, motorisk og språk) Ungdoms.den og utvikling av hjernen Er en vik7g 7d for modning av kogni7ve funksjoner Sykdommen kan interagere med forventet utvikling Tap av normale opplevelser: sosial isolasjon, medisinering, sykehusinnleggelser Kogni7v svikt Strongly predicts Funksjons- ulall Jobb Relasjoner 4

5 Kogni.v svikt - A core feature Ikke ar'fakt forårsaket av Andre symptomer Behandling av lidelsen Aspekter av sykdomsforløpet (Reichenberg, 2010) Sterk sammenheng med nega've symptomer For det meste ikke relatert 7l posi've symptomer Er blandt de mest reliable trekkene ved schizofreni Er ikke et kriterie for diagnosen Definisjoner Mål på kogni'v fungering Generelle intellektuelle evner (IQ) Spesifikke funksjoner Prosesseringshas7ghet Oppmerksomhet Arbeidsminne Læring Ekseku7vfunksjoner Kogni'v svikt Reduksjon eller svikt i kogni7ve funksjoner sammenliknet med normer eller en sammenlikningsgruppe (kontrollgruppe) Klinisk signifikant kogni'v svikt MCCB Consensus Cogni.ve BaZery Gullstandard i schizofreniforskning 7 domener Designet for longitudinelle studier Forskning for å utvikle medikamenter og kogni7ve treningsprogrammer Mindre belastning for pasientene (60-90 min) 5

6 Holmén A et al. Schizophr Bull 2010;36: Prosentandel med skårer 1 og 1.5 SD under gjennomsnibet for friske kontroller SD 1.5 SD 1 SD 1.5 SD 1 SD 1.5 SD 1 SD 1.5 SD 1 SD 1.5 SD 1 SD 1.5 SD Oppmerksomhet Prosesseringshas7ghet Arbeidsminne Verbal læring Visuell læring Resonnering og problemløsning 20% alvorlig kogni7v svekkelse 32% moderat kogni7v svekkelse 48% ingen kogni7v svekkelse Utvikling av kogni.ve funksjoner over to år Pa7ents Controls T1 T2 T3 T1 T2 T3 T1 T2 T3 T1 T2 T3 T1 T2 T3 T1 T2 T3 T1 T2 T3 T1 T3 T1 T2 T3 Category Symbol Trail CPT- IP (b) LeZer- Spa7al HVLT BVMT Mazes Fluency Coding Making A Number Span (a) Span (a) Juuhl- Langseth M, Holmen A, Thormodsen R, Oie M, Rund BR. Rela7ve stability of neurocogni7ve deficits in early onset schizophrenia spectrum pa7ents. Schizophr Res. May

7 Funn: Hovedsakelig stabilitet i kogni.v svikt og utvikling ikke forskjellig fra kontrollgruppen UNNTAK: Prosesseringshas.ghet Når korrigert for forsvinner mye av forskjellene i nevrokogni.v fungering mellom pasienter og kontroller Størst svikt på denne funksjonen Predikerer funksjonsueall Kjennetegn ved psykoserisiko Lovende intervensjonsmål? Psykofarmakologisk behandling Kogni.ve treningsprogrammer Hjernestrukturer Avvik i hjernestrukturer er kjent hos voksne pasienter med schizofreni (Shenton 2001/2011) Forstørrede ventrikler: 80% av studier Endringer i amygdala, hippocampus, parahippocampal gyrus, frontal temporal cortex (74%) Subkor7cale regioner: Basal gangliene (68%), corpus callosum (63%) og thalamus (42%) Cerebellum 31% Mange områder, som regel små og sub7le avvik Alle kan være involvert i brain circuits som er abnormale ved schizofreni 7

8 Funn 26 volumer undersøkt Få avvik totalt Laterale ventrikler + 45% Fjerdeventrikkel + 20% Nucleus caudatus % Første studie som finner forstørret caudatus hos 7dlig debuterende pasienter på andre generasjon an7psyko7ka An.psyko.sk medikasjon DDD (daglig definert døgndose) er assosiert med forstørrede laterale ventrikler Caudatus nucleus volum større i medisinerte pasienter (5%), men ikke sta7s7sk signifikant Lateral ventrikler 25% større i medisinerte pasienter (heller ikke signifikant) PANSS and S- GAF: Ingen korrelasjon med subkor7kale hjernestrukturvolumer Ar.kkel 3: Sammenhenger mellom subkor.kale strukturer og nevrokogni.v funsjon? 8

9 Subkor.kale strukturer og kognisjon Reprinted from Seger, C.A., How do the basal ganglia contribute to categoriza7on? Their roles in generaliza7on, response selec7on, and learning via feedback. Neurosci Biobehav Rev 32(2), ) Reprinted from Seger, C.A., How do the basal ganglia contribute to categoriza7on? Their roles in generaliza7on, response selec7on, and learning via feedback. Neurosci Biobehav Rev 32(2), ) 9

10 Konklusjoner Rela7vt få strukturelle avvik i subkor7kale strukturer Hovedsakelig stabil kogni7v funksjon over to år De fleste kogni7ve funksjoner synes urelatert 7l avvik i subkor7kale strukturer Mer op7mi7sk utgangspunkt for behandling VERRE ENN SENERE DEBUT? Rela7vt ubestridt påstand Ikke større svikt hos ungdommer enn voksne når man sammenligner med egne kontrollgrupper (kun 2 studier med egne kontrollgrupper) Australia bedre ulall ezer 7 år på func7onal outcome og symtomer (Amminger, 2010) Betydning av 7dlig oppdagelse og god behandling 10

11 FUTURE DIRECTIONS Mer forskning på underliggende nevropatologi Utprøving av medisiner for å bedre nevrokogni7v funksjon Fokus på rask og god behandling Kogni7ve treningsprogrammer og jobbtrening Redusere s7gma Mer behandlingsop7misme 11