Vaksinasjon av ansatte - folkehelseinstituttets anbefalinger
|
|
- Maren Johansen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vaksinasjon av ansatte - folkehelseinstituttets anbefalinger NFSH, Tromsø 2012 Jørgen Vildershøj Bjørnholt Overlege, Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt
2 Agenda Bakgrunn - vaksinasjonsepidemiologi Fra personlig beskyttelse til flokkbeskyttelse Fra populasjonsepidemiologi til vaksinasjon av ansatte Regulering, formål og ansvar - Yrkesvaksinasjon Norsk lov, forskrifter og veiledninger og EU direktiv Utfordringsbilde SYSVAK/MSIS Fra barnevaksinasjonsprogrammet til andre vaksiner Konklusjon Anbefalinger
3 Flokkbeskyttelse, det basale reproduksjonstall R 0 og... Disease Transmission R 0 (*) Herd immunity threshold Diphtheria Saliva % Measles Airborne % Mumps Airborne droplet % Pertussis Airborne droplet % Polio Fecal-oral route % Rubella Airborne droplet % Smallpox Social contact % Epid Rev 1993;15: , R 0 is the basic reproduction number, or the average number of secondary infectious cases that are produced by a single index case in completely susceptible population. * Avhengig av alder ved smitte og livslengde.
4 Flokkbeskyttelse, det basale reproduksjonstall R 0 og..., men Teorien forutsetter mixed populations - hvilket sjeldent forekommer, oftere et element av sosiale nettverk Vær OBS på utbrudd kan oppstå selv om herd immunity levels er tilfredstillende om det forekommer lommer i vaksinasjonsdekningen kan agens sirkulasjon opprettholdes i disse vaksinasjon kan under visse omstendigheter øke sykdomsforekomsten i befolkningen når: a) alvorligere klinisk konsekvens for voksne enn for barn og b) vaksinasjonsdekningen blir lavere enn en vis grense Eksempler: rubella, varicella, kusma, hep A (Der Zauberlehrling, Goethe 1797)
5 Fra populasjonsepidemiologi til vaksinasjon av ansatte 1. Personlig beskyttelse inngår som viktig element i barnevaksinasjonsprogrammet (ie tetanus) PEP (Hep A/B og HIV), omtales ikke i denne presentasjon 2. Beskyttelse av pasienter som gruppe Eldre og svekkede Spesielt sårbare pasientgrupper (transplanterte, premature etc) 3. Beredskap Pandemisk influensa/influensa Andre (Kopper?)
6 Regulering, formål og ansvar - Yrkesvaksinasjon Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet (1-1) Forebygge at arbeidstakerne utsettes for farer som kan oppstå ved at de eksponeres for biologiske faktorer i arbeidsmiljøet Arbeidsgiver har ansvar for gjennomføring av forskriftene, men arbeidstaker skal medvirke (1) 1. FOR nr 1322: Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) på arbeidsplassen best. nr. 550
7 Norsk lovverk Arbeidsmiljøloven: 3-1, 3-2, 3-3, 4-5 og 7. Ny arbeidsmiljølov trådte i kraft 1. januar 2006 Smittevernloven: 6-1- enhver har rett til nødvendig smittevernhjelp Smittevernloven: Veileder Forebygging av blodsmitte i helsevesenet - Del 2 Folkehelseloven og Pleie og omsorgsloven (erstatter tidl. Kommunehelsetjenesteloven) FOR nr 1315: Forskrift om arbeid ved avløpsanlegg: 25
8 Yrkesvaksinering og fare for skade/smitte omtales i følgende dokumenter fra EU EU-direktiver direktiv 89/391/EC, 2000/54/EC (1) (direktiv Forebyggelse av stikkskader Rådsdirektiv 32010L0032??) EU-anbefalinger EU rådet (om influensa vaksinasjon) å nå innen % vaksinasjonsdekning for de eldre aldersgruppene og personer med kroniske sykdommer, samt andre høyrisikogrupper inkludert helsearbeidere(2) Europaparlamentet - beskytte europeiske helsearbeidere fra blodbårne infeksjoner -2006/2015(INI) (Europa prosjekter om yrkesvaksiner - HProImmune prosjekt) 1. DIRECTIVE 2000/54/EC OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL of 18 September 2000 on the protection of workers from risks related to exposure to biological agents at work (seventh individual directive within the meaning of Article 16(1) of Directive 89/391/EEC) 2. REPORT with recommendations to the Commission on protecting European healthcare workers from blood borne infections due to needlestick injuries (2006/2015(INI)
9 FOR nr 1322: Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) på arbeidsplassen best. nr. 550 Sist endret 1. januar Veiledning til arbeidsmiljøloven. Biologiske faktorer. Arbeidstilsynet 1999, best. nr.549
10 Generell oppsummering Arbeidsgiver vurderer hvem som kommer inn under retningslinjene og tilbyr beskyttelse i form av vaksine hvis det finnes sikker og effektiv vaksine (effektiv vaksine: gir rimelig god beskyttelsesgrad, sikker vaksine: ikke medfører vesentlig helserisiko). Tilbud om vaksinasjon bør gis skriftlig og dokumenteres når slike tilbud er gitt Berørte arbeidstakere gis informasjon om fordeler og ulemper ved å la seg vaksinere Vaksinasjon er frivillig Må ikke føre til falsk trygghet - kommer i tillegg til andre tiltak Arbeidsgiver skal dekke kostnadene ved vaksinasjon
11 Generell oppsummering (fort) Arbeidstilsynet gir overordnede anbefalinger om vaksinasjon av visse yrkesgrupper (1) Er det uklart om vaksinasjon skal tilbys - arbeidsgiveren fremlegger saken for Arbeidstilsynet (2) På grunnlag av risikovurderingen skal arbeidsgiver tilby vaksinasjon 1.Veiledning til arbeidsmiljøloven. Biologiske faktorer. Arbeidstilsynet 1999, best.nr Arbeidsmiljøloven 18-5
12 Risikovurdering ( 7) Hvilke biologiske faktorer kan arbeidstakerne bli eksponert for? Hvilke smitterisikogrupper tilhører disse biologiske faktorene? Hva er sannsynligheten for at eksponering skal skje? Hvilke infeksjonssykdommer eller andre helseskader kan de biologiske faktorene gi? Finnes det effektive tiltak eller behandling for å forebygge eller helbrede sykdommen eller helseskaden? 1. Forskrift til arbeidsmiljøloven best.nr.550 fastsatt ved kgl.res , nr FOR nr 1322: Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) på arbeidsplassen best. nr. 550 kommentar til 7
13 Tilbudet til hver person er avhengig av: Den enkeltes vaksinasjonsstatus og helsetilstand Tjenesteoppdrag Forekomst av aktuelle smittestoff i miljøet Mulig eksponering for smittsomme agens Risikovurdering og kvaliteten på smitteforebyggende rutiner
14 Meldeplikt for alle vaksiner som gis til barn i barnevaksinasjonsprogrammet uten hensyn til samtykke Vaksinasjon mot pandemisk influensa uten hensyn til samtykke HPV så fremt den vaksinerte ikke reserverer seg mot registrering Alle øvrige vaksinasjoner så fremt den vaksinerte samtykker SYSVAK og MSIS
15 Vaksine mot Tidl. program Begynnt Sluttet Nåværende program(2010) Kommentar Kopper 1 dose mellom 6 og 18 mnd Tuberkulose 14 år For barn(nyfødte) i risikogrupper Difteri-stivkrampekikhoste(helcelle kikhoste) Difteri-stivkrampekikhoste(acellulær kikhoste) Difteri-stivkrampe (booster) Polio (inaktivert vaksine /IPV) Polio (levende oral vaksine/opv) 4 doser(3, 4, 5 og 18 mnd) Fra 1984: 3 doser (3, 5 og 11 mnd) 3, 5 og mnd, 7 år (fra årskullet født 1998) , 5 og 12 mnd, 7 år 7 år, senere 11år år (fra årskullet født 1998) Avsluttet allmen vaksinasjon i 2009 Erstattet av vaksine med acellulær komponent i 1998 Alle barn< 15 år 3 doser 1956/ Erstattet OPV , 7-8 og 10 mnd, 7 år , 5 og 12 mnd, 7 år 15 år Gjeninnført 1980 og 15 år 7, 8 og 10 mnd, 7 år, år Meslinger 12 mnd Erstattet MMR 1983 Røde hunder Erstattet MMR 1983 MMR 15 mnd og 12 år mnd og 11 år Hib 3, 5 og 10 mnd , 5 og 12 mnd Pneumokokk sykd. 3, 5 og 12 mnd , 5 og 12 mnd Hepatitt B For barn i risikogrupper 2007 For barn i risikogrupper, 3 eller 4 doser HPV Jenter 12 år 2009 Jenter 12 år, 3 doser 2. Dose flytett fra 12 til 11 mnd i Dose flyttet fra 10 til 12 mnd fra 1998 Vaksine til risikogrupper var tidl. blitt refundert av Folketrygden
16 Vaksinasjonsdekning (prosent) Vaksinasjonsdekning 2 åringer Difteri, stivkrampe, kikhoste Meslinger, Kusma, Røde hunder Poliomyelitt HIB-infeksjon Pneumokokksykdom Årstall
17 Generelt om sykdommer som inngår i barnevaksinasjonsprogrammet Høy oppslutning Vaksinasjonsdekning på 90-95% ( med unntak av HPV) Lav forekomst av mål-sykdommer (med unntak av kikhoste) Økning i systemisk pneumokokksykdom forårsaket av ikke-vaksineserotyper, men totalt sett er forekomsten redusert etter innføring av vaksinen Vær OBS på evt. lommer (små miljøer; Irish travellers m.fl.) Voksne herunder (helsearbeidere) bør være grunnvaksinert og sistnevnte kjent med egen vaksinasjons/immun-status Booster til helsepersonell vanligvis bare indisert ut fra klinisk indikasjon, obs
18 Hepatitt B og helsepersonell MSIS : 14 tilfeller hepatitt B-smitte 6 sykepleiere, 3 leger, 2 tannleger, 3 øvrige helsepersonell (typisk ikke vaksinert, ikke erkjent stikkskade umiddelbart og mangelfull PEP) Anbefaler vaksinering av Personer som utsettes for smittefare under utdanningen 1 Studenter i medisin, operasjonssykepleie, intensivsykepleie, jordmorfag, odontologi, tannpleie, bioingeniørfag (Blå resept 4 (indikasjonsgruppe E)) Personer som utsettes for smittefare under utøvelsen av sitt yrke Helsepersonell som hyppig er i kontakt med blod og blodholdige kroppsvæsker på en måte som medfører fare for smitteeksponering 2 Ansatte som over lengre tid pleier psykisk utviklingshemmede smittebærere Ansatte i familiedaghjem eller barnehageavdeling med smittebærere under tre år (Vaksinerte med anti-hbs >100 IU/l kan regnes som livsvarig beskyttet) 1) Rundskriv om endring i "blåreseptforskriften" og retningslinjer for immunisering mot hepatitt A og B som refunderes av folketrygden, Rundskriv I-27/2000, Det kongelige sosial- og helsedepartement, (2000), I-2/2011 Endrede retningslinjer for immunisering mot hepatitt A og B som refunderes av Folketrygden. 2) J Clin Virol 2003 Aug;27(3):
19 BCG og helsepersonell MSIS gir ikke fullverdige opplysninger om yrkesrelatert TB, men: «Smittet i yrke» frem til 2009 : 20 personer, 3 med aktive, resten med latent TB «Registrert på yrke» fra : 47 med yrke helsepersonell, 14 med aktiv, 33 latent TB. Av de 47 er 22 født i Norge. BCG-vaksinasjon anbefales nå for følgende grupper, forutsatt de er tuberkulinnegative og ikke har tydelig arr etter vaksinasjon, særlige aktuelle grupper er: Helsepersonell som skal ha direkte pasientkontakt eller arbeide i laboratorier som driver tuberkulosediagnostikk. Helsefagstudenter som skal ha direkte pasientkontakt eller arbeide i laboratorier som driver tuberkulosediagnostikk. Personer som skal arbeide med bistandsarbeid, i helsetjeneste, fengselsomsorg eller i andre utsatte miljøer i land med høy forekomst av tuberkulose. Andre arbeidstakere med særskilt risiko for tuberkulosesmitte. (I Norge gir vaksinen ca. 80 % beskyttelse mot tuberkulose de første 10 årene etter vaksinasjon i 14-årsalder 1 ) 1) Tverdal A, Funnemark E. Protective effect of BCG vaccination in Norway Tubercle 1988 Jun;69(2):
20 Varicella Insidens av vannkopper og herpes zoster er ukjent. Encefalitt forårsaket av varicellazoster virus har vært meldingspliktig i MSIS siden 1975, fra under «virale infeksjoner i sentralnervesystemet»; tilfeller årlig. Blant voksne har 90-95% av befolkningen gjennomgått vannkopper. Det finnes både Varicella vaksine og Herpes zoster vaksine, sistnevnte til Norge 2014? Vaksinen anbefales foreløpig ikke til vanlig bruk i Norge, men kan være indisert for personer med grunnsykdom som øker risikoen for alvorlig forløp av vannkopper og for voksne som ikke har hatt varicella. Anbefalte grupper for vaksinasjon er: seronegative voksne og barn over ni måneder med lymfatisk leukemi i stabil remisjon seronegative barn med andre grunnsykdommer (juvenil revmatoid artritt, cystisk fibrose, enkelte nyresykdommer o.a.) friske seronegative nærkontakter (f.eks. foreldre, barn og helsepersonell) over 12 måneder til de to ovennevnte risikogruppene for å få alvorlig forløp av varicella-infeksjon seronegative personer som skal gjennomgå transplantasjon. Vaksinasjon bør skje minst tre måneder før transplantasjonen tenåringer og voksne som ikke har hatt vannkopper.
21 Influensa Nær én million mennesker i Norge har økt risiko for å få komplikasjoner etter influensasykdom og i gjennomsnitt dør anslagsvis 900 mennesker årlig som følge av influensa 1. Hvorfor anbefale vaksine til helsepersonell? Helse personell er mer utsatt for influensasmitte Helsepersonell har økt risiko for influensa gjennom sitt arbeid sammenliknet med andre arbeidstakere 2. Etter en influensasesong har flere helsearbeidere vært utsatt for influensaviruset uten at de selv kan huske å ha gjennomgått sykdommen 3. Studier viser i tillegg at helsepersonell har en tendens til å gå på jobb selv om de er syke 4, 5. Vaksinering synes å være et viktig tiltak for å forebygge influensasykdom og smitte blant helsepersonell. 1. Epidemiol Infect. 2010; 138: PLoS One. 2011; 6:e BMJ 1996; 313: JAMA 1999; 281: Lancet Infect Dis. 2002; 2:
22 Influensa (fort.) Helsepersonell som smittespredere? Helsepersonell kan smitte andre kollegaer 6 Kan smitte pasienter med økt risiko for alvorlig influensasykdom 5. (*) Gjennom vaksinasjon av helsepersonell ønsker man spesielt å beskytte pasienter som har økt risiko for alvorlig influensasykdom, inkludert de som ikke selv oppnår god beskyttelse av influensavaksinen (som for eksempel små barn, eldre og immunsupprimerte) Lancet Infect Dis. 2002; 2: JAMA. 2009; 302: (*) Lancet. 2000;355:93 7. J Infect Dis. 1997;175:1 6. J Am Geriatr Soc. 2009;57: BMJ. 2006;333: Infect Control Hosp Epidemiol. 2000;21:
23 Influensa (fort.) Opprettholde et godt helsetilbud (beredskap) Økt arbeidsbelastning i vinterhalvåret på grunn av økt sykelighet blant pasienter økt sykefravær blant kolleger. Dersom mange ansatte på en arbeidsplass blir syke samtidig, kan dette føre til problemer med å opprettholde et godt helsetjenestetilbud. Influensavaksinasjon av helsepersonell er derfor også et forebyggende tiltak for opprettholdelsen av et godt helsetjenestetilbud.
24 Figure 1. Example of badge identifiers for both vaccinated (A) and unvaccinated (B) healthcare personnel used as part of the mandatory influenza vaccination program of Hospital Corporation of America (courtesy of E. Septimus). Infect Control Hosp Epidemiol. 2010;31:
25 Uendret anbefaling om denne sesongens influensavaksine Publisert , oppdatert: , 16:55 Norske helsemyndigheter opprettholder anbefalingene om vaksinering med Fluarix mot årets sesonginfluensa. Alle personer med økt risiko for alvorlige komplikasjoner av influensa, anbefales vaksinering. Finske myndigheter anbefaler at vaksinen Fluarix ikke skal gis til personer under 65 år. Bakgrunnen for dette er en hypotese fremsatt av finske forskere om en mulig mekanisme for utvikling av narkolepsi hos personer som tidligere er vaksinert med Pandemrix. Europeiske legemiddelmyndigheter vil gå gjennom de vitenskapelige dataene som ligger bak den finske hypotesen og vil informere om konklusjonene fra denne gjennomgangen. Norske myndigheter mener resultatene er så usikre at det ikke er grunnlag for å endre anbefalingene om vaksinasjon nå. De finske resultatene vil bli nærmere vurdert på europeisk nivå i løpet av kort tid og Norge vil følge europeiske anbefalinger. Det er ikke meldt om noen tilfeller av narkolepsi etter vaksinasjon med Fluarix.
26
27
28 Smittevern 14 Vaksinasjonsboka kap Vaksinasjon av visse yrkes grupper, Tabell 5 Type arbeid Medisinske laboratorier, operasjonsstue, føde, intensiv, tannhelsepersonell, ansatte på dialyseavdeling og anestesi (inkl. rengjøringspersonell) Vurder vaksinasjon mot Hepatitt B Helsevesen, inkludert de overfor nevnte Tuberkulose 1, poliomyelitt, rubella 2, meslinger 2, vannkopper 2, influensa 3 DT, kikhoste, meningokokkinfeksjon, hepatitt A Barneomsorg, sosial, eldreomsorg Tuberkulose 1, poliomyelitt, rubella 2, meslinger 2, vannkopper 2, hepatitt B 4 1) Tuberkulosekontroll. De fleste norske arbeidstakere er vaksinert mot tuberkulose. Revaksinasjon anbefales ikke for personer med positiv tuberkulintest eller tydelig arr etter vaksinasjon. 2) Seronegative arbeidstakere, spesielt ved barneavdelinger og barnehager. 3) influensavaksine viktigst til helsepersonell som skal ta hånd om pasienter i risikogrupper. 4) Hepatitt B hvis blodkontakt med mulig smitteførende personer eller stikk av brukte sprøytespisser kan forekomme.
29 Takk for oppmerksomheten
30 Vaksinasjonsprogram gjennom tidene som grunnlag for å vurdere sannsynlig vaksinasjonsstatus for personer oppvokst i Norge Koppevaksinasjon (vanligvis i småbarnsalder) var påbudt fra 1810 til Eldre voksne som angir at de ble vaksinert som barn har vanligvis fått koppevaksine, og har vanligvis arr som er lette å finne. BCG i 14-årsalder ble innført i 1947 og var påbudt fram til Senere har den vært frivillig. Vaksinasjonsdekningen har vært høy, slik at over 95 % av alle født i 1933 eller senere skal ha fått BCG. Vaksinen var i begrenset bruk lenge før den ble påbudt. Eldre voksne som angir at de ble vaksinert på skolen har vanligvis fått BCG. Difteri-stivkrampe-kikhostevaksine ble innført i vaksinasjonsprogrammet på helsestasjonene fra 1952, men det tok flere år før alle kommuner i landet gjennomførte det i praksis. De tre enkeltvaksinene var tilgjengelige og ble brukt flere år tidligere, men bare i begrenset utstrekning. Difterivaksine ble brukt i betydelig utstrekning fra 1942 i forbindelse med epidemier i Norge. Tetanusvaksine har vært gitt til vernepliktige. Mange har dessuten fått tetanusvaksine i forbindelse med sårskader. Poliovaksine har inngått i vaksinasjonsprogrammet til alle årskull fra og med 1943 (de som gikk i folkeskolens 7. klasse vinteren 1956/57, da vaksinen ble tilgjengelig). Rubellavaksine ble fra 1978 tilbudt alle jenter i 15- årsalder (født ca eller senere). Det antas at ca. 90 % av dem som er født før 1965 har immunitet etter gjennomgått rubella. Meslingevaksine ble tilgjengelig og anbefalt ved 1- årsalder fra 1969, men vaksinasjonsdekningen ble ikke høy før MMR ble innført. MMR to doser (15 måneder og 13 år) har inngått i barnevaksinasjonsprogrammet fra Det innebærer at de fleste født i 1970 eller senere har fått minst 1 dose MMR. De fleste eldre er naturlig immune. Personer født i 1960-årene er dårligst beskyttet, fordi mange verken ble vaksinert eller rakk å gjennomgå sykdommene.
31 ÅR Tilfeller per innbyggere Tilfeller av difteri per innbyggere i Norge *. Kilde: Statistisk sentralbyrå ( ) og MSIS ( ) *) Difteri har vært nominativt meldingspliktig til MSIS siden 1975
32 Tilfeller per innbyggere Tilfeller av kikhoste per innbyggere i Norge etter diagnoseår. Kilde: Statistisk sentralbyrå ( ) og MSIS ( )
33 Tilfeller per innbyggere Tilfeller av akutt poliomyelitt per innbyggere i Norge i sentralbyrå ( ) og MSIS* ( ). Kilde: Statistisk *) Poliomyelitt var summarisk meldingspliktig til MSIS , og nominativt meldingspliktig til MSIS siden 1977.
34 Tilfeller per innbyggere Tilfeller av kusma per innbyggere i Norge meldt til MSIS* etter diagnoseår *) Kusma har vært nominativ meldingspliktig til MSIS fra I perioden var kun tilfeller med encefalitt meldingspliktig. Fra januar 1995 er alle tilfeller nominativt meldings pliktige.
35 Tilfeller per innbyggere Tilfeller av meslinger per innbyggere i Norge Kilde: Statistisk sentralbyrå ( ) og MSIS* ( ). 1800,0 1600,0 1400,0 1200,0 1000,0 800,0 600,0 400,0 200,0 0, *) Meslinger var summarisk meldingspliktig til MSIS frem til den ble nominativ meldingspliktig i I perioden var kun encefalitt forårsaket av meslingevirus meldingspliktig. Fra 1988 ble alle tilfeller nominativt meldingspliktige.
36 Antall tilfeller Meldte tilfeller av rubella til MSIS i perioden * *I perioden var kun encefalitt og medfødt rubellasyndrom meldingspliktig. I perioden var også alle tilfeller av rubellasykdom hos kvinner over 15 år eller eldre meldingspliktig. Fra 1995 er alle tilfeller nominativt meldingspliktige. Det var kun meldt ett tilfelle av encefalitt (1979), for de øvrige var det ikke oppgitt klinisk manifestasjon.
37 Tilfeller av tuberkulose i Norge etter fødeland. Kilde: Tuberkuloseregisteret Totalt Norskfødte Utenlandsfødte Norskfødt med innvandrerforeldre
38 Tilfeller av akutt hepatitt B per innbyggere i Norge meldt MSIS etter diagnoseår
Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper
Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Overlege, Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner formål og ansvar Beskytte arbeidstakernes
DetaljerVaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper
Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne
DetaljerTUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune
TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune Gyiiiiiii AGENDA Tuberkulose - Forekomst og kontroll VAKSINASJON - Generelt - Yrkesvaksinasjon
DetaljerAKTUELLE VAKSINER FOR HELSEARBEIDERE OG HVILKET TILBUD FINNES?
AKTUELLE VAKSINER FOR HELSEARBEIDERE OG HVILKET TILBUD FINNES? Regionmøte i smittevern Solstrand 30. mai 2018 Trude Duelien Skorge Bedriftslege Bedriftshelsetjenesten i Helse Bergen Agenda 1. Bakgrunn
DetaljerVaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor?
Vaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor? Overlege Ragnhild Raastad Avd. for smittevern, OUS Vaksiner en forbannet velsignelse Fram til 1940 var det ikke våpen, men infeksjoner som tok
DetaljerHensikten med et vaksinasjonsprogram
Hensikten med et vaksinasjonsprogram Individuell vaksinasjon versus samfunnsrettet vaksinasjonsprogram Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva skiller vaksinasjonsprogram fra annen vaksinering?
DetaljerVaksinering av helsepersonell - råd og tiltak
Vaksinering av helsepersonell - råd og tiltak Ellen Furuseth, Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, FHI Fagkonferanse Smittevern Sola, oktober 2019 Yrkesvaksinasjon - generelt Vaksinasjon av arbeidstakere
DetaljerJuridiske rammer for Vaksinasjonsprogram i Norge
Juridiske rammer for Vaksinasjonsprogram i Norge Møte i Faglig referansegruppe for nasjonale vaksinasjonsprogram 21.05.2019 Ellen Furuseth, overlege ved avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, FHI
DetaljerVaksinasjon av ansatte i Oslo kommune. Tore W Steen
Vaksinasjon av ansatte i Oslo kommune Tore W Steen 29.09.2016 Oslo kommune Oslo kommune 2015: 50 061 ansatte, 37464 årsverk Nær 90 % arbeider i bydel, Utdanningsetaten eller Sykehjemsetaten Kommunen har
DetaljerFORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET
FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten
DetaljerVaksinering og vaksineskepsis i Nesodden Kommune. Liv Bertheussen Tangløkken Hagen kommuneoverlege og fastlege i Nesodden kommune
Vaksinering og vaksineskepsis i Nesodden Kommune Liv Bertheussen Tangløkken Hagen kommuneoverlege og fastlege i Nesodden kommune Barnevaksinasjonsprogrammet *Barnevaksinasjonsprogrammet startet i 1952
DetaljerHar vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet
Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Vaksiner redder liv Lørdagsseminar UiO 26. april 2014 Hva er
DetaljerInnføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram
Helse- og omsorgsdepartementet Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 17. april 2015 Innhold 1. Innledning...
DetaljerVaksineforebyggbare sykdommer Are S. Berg Overlege avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, Folkehelseinstituttet
Vaksineforebyggbare sykdommer Are S. Berg Overlege avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, Folkehelseinstituttet Fagdag smittevern og hygiene, Honne konferansesenter 13. september 2018 Disposisjon
DetaljerBarnevaksinasjonsprogrammet sett med folkehelsebriller
Barnevaksinasjonsprogrammet sett med folkehelsebriller Hanne Nøkleby, Folkehelseinstituttet 27.09.2018 Hva er forskjellen på vaksinasjonsprogram og annen vaksinasjon? All vaksinasjon tar sikte på å beskytte
DetaljerBarnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt
Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Dagsseminar om vaksinasjon av barn, Bristol 2013 Hva er forskjellen
DetaljerHva vet vi om effekt og gjennomføring av BCG-vaksinering i Norge? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet
Hva vet vi om effekt og gjennomføring av BCG-vaksinering i Norge? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 19. mars 2018 Problemstilling: Hva har skjedd etter at BCG ble tatt ut av barnevaksinasjonsprogrammet
DetaljerHvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016
Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på
DetaljerInnhold. Kikhoste 05.11.2015. Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander?
Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander? Øystein Riise, barnelege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Innhold Hvorfor har vi et barnevaksinasjonsprogram? Utviklingen av programmet
DetaljerVaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre?
Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre? Eigil Gulliksen Lege spesialist arbeidsmedisin HMS direktør Forsvaret / Lege Stamina Bryggeklinikken AS Oppdrag: Bakgrunn hvorfor? Utstyr som trengs
DetaljerInfluensavaksinering av helsepersonell
Influensavaksinering av helsepersonell Smitteverndagen 19. oktober 2016 Per Espen Akselsen Seksjon for Pasientsikkerhet / Regionalt smittevernsenter for Helse vest FoU-avd, Haukeland Universitetssykehus
DetaljerObligatorisk vaksinasjon?
Obligatorisk vaksinasjon? Didrik Vestrheim Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer 18.04.2018 Hvorfor vaksinerer vi? Beskytte den som vaksineres Vaksinasjonsprogram har også som mål å endre sykdommens
DetaljerBCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt
BCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2014 Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500
DetaljerNasjonalt Vaksinasjonsregister SYSVAK
Nasjonalt Vaksinasjonsregister SYSVAK Smittevernkonferanse 6. februar 2013 Molde Maria Hagerup-Jenssen Seniorrådgiver avdeling for vaksine, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Nasjonalt vaksinasjonsregister,
DetaljerRegionalt kompetansesenter for smittevern HSØ - Hva er det, og hva gjør vi? Overlege Ragnhild Raastad
Regionalt kompetansesenter for smittevern HSØ - Hva er det, og hva gjør vi? Overlege Ragnhild Raastad 1 Hvem er vi? Egil Lingaas Avdelingsoverlege André Ingebrigtsen Molekylærbiolog Hilde Fjeld Farmasøyt
DetaljerBCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter
BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinedagene 2014 2 Følger av at
DetaljerTil deg som har pasient som skal vaksineres etter HSCT/BMT
Kategori: Pasientbehandling somatikk Dok-ID: D50609 Organisatorisk plassering: HVRHF - Helse Bergen HF - Medisinsk Forfatter: Versjon: 1.02 avdeling Anne K. Lehmann/Aymen Bushra Ahmed Gyldig fra: 04.09.2017
DetaljerHvorfor vaksinasjon mot sesonginfluensa. Helsepersonell bør kjenne til hvorfor influensavaksinasjon anbefales.
Hvorfor vaksinasjon mot sesonginfluensa Helsepersonell bør kjenne til hvorfor influensavaksinasjon anbefales. I vinterhalvåret sirkulerer influensavirus i befolkningen. Det samme gjør også myter og misforståelser
DetaljerVaksinering av immunsupprimerte. Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt
Vaksinering av immunsupprimerte Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Tre spørsmål før vaksinering av immunsupprimerte pasienter: Kan det være farlig å vaksinere? Har vaksinen effekt? Er det behov
DetaljerMMR på reise. Øystein Riise. Vaksinedagene Avd. for vaksineforebyggbare sykdommer
MMR på reise Øystein Riise Avd. for vaksineforebyggbare sykdommer Vaksinedagene 2017 MMR-vaksine Levende-svekket vaksine mot: Meslinger, kusma og røde hunder For kontraindikasjoner: Felleskatalogen, SPC,
DetaljerPlan for å eliminere meslinger og rubella i Norge
Plan for å eliminere meslinger og rubella i Norge Vaksinedagene 2012 Avdelingsdirektør Karin Rønning, Folkehelseinstituttet avdeling for infeksjonsovervåking Hvorfor overvåke? Hvorfor lage plan for eliminasjon
DetaljerFår vi et vaksinasjonsprogram for voksne? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet
Får vi et vaksinasjonsprogram for voksne? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet: Utrede opprettelsen av et vaksinasjonsprogram for voksne tilsvarende barnevaksinasjonsprogrammet
DetaljerNytt om hepatitt B og vaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet
Nytt om hepatitt B og vaksine Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksine mot hepatitt B i barnevaksinasjonsprogrammet Hepatitt B-undersøkelse i svangerskapet Antistoffmåling etter vaksinering anbefalinger
DetaljerVaksinasjonsprogram gjennom livet Dagens vaksinasjonsprogram og mulige endringer
Vaksinasjonsprogram gjennom livet Dagens vaksinasjonsprogram og mulige endringer John- Arne Rø9ngen DM Arena 10.09.2015 Vaksinasjonsprogram gjennom livet Hvorfor vaksinasjonsprogram? BeskyHe enkelindividet
DetaljerVelkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2019
Velkommen til pressefrokost om influensa Folkehelseinstituttet 2019 Influensa virus Influensa A Influensa B er mer enn ett virus Flere influensavirus kan sirkulere på samme tid A/H3N2 A/H1N1 B/ Yamagata
DetaljerRotavirusvaksine,vannkoppevaksine og meningokokkvaksine: aktuelle barnevaksiner som ikke tilbys i program
Rotavirusvaksine,vannkoppevaksine og meningokokkvaksine: aktuelle barnevaksiner som ikke tilbys i program Venelina Kostova M.D. Overlege, Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt
DetaljerVaksinasjon for samfunnsmedisinere
Vaksinasjon for samfunnsmedisinere Kurs i miljørettet helsevern, smittevern, beredskap og planarbeid 07.05.2019 Ellen Furuseth, overlege ved avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, FHI Et utvalg av
DetaljerVelkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2018
Velkommen til pressefrokost om influensa Folkehelseinstituttet 2018 Influensa Influensa A Influensa B er mer enn ett virus A/H3N2 A/H1N1 B/ Yamagata B/ Victoria Flere influensavirus kan sirkulere samtidig
DetaljerDato: 18.05.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/25 Inger Lise Myklebust 212.0
Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 18.05.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/25 Inger Lise Myklebust 212.0 Saksgang Utvalg Møtedato Rådet for funksjonshemmede 02.06.2015 Barne- og
DetaljerDET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT
DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT Ragnhild 0. Kasbo Ledende helsesøster Skiptvet kommune Postboks 115 1806 SKIPTVET Deres ref Vår ref Dato 15/729-8.10.2015 Samtykke fra foreldre ved vaksinasjon
DetaljerEidsvoll kommune, dekning statistikk, kildevg.no
Notat vedrørende vaksinasjonsdekning, Eidsvoll kommune, april 2019. Det ble lansert dekningsstatistikk for barnevaksinasjonsprogrammet, 11.april for årene 2017 og 2018. VG har lagt ut denne dekning statistikken
Detaljerrapport 2012:1 Barnevaksinasjonsprogrammet www.fhi.no Rapport for perioden 2001-2010
rapport 212:1 Barnevaksinasjonsprogrammet Rapport for perioden 21-21 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Postboks 444 Nydalen 43 Oslo Tel: +47-21 7 7 E-mail: folkehelseinstituttet@fhi.no www.fhi.no
DetaljerHepatitt B-vaksinasjon
Hepatitt B-vaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2007 Hepatitis B-virus infeksjon HBV infeksjon Asymptomatisk infeksjon
DetaljerHepatitt B-vaksine til alle barn - og andre nyheter
Hepatitt B-vaksine til alle barn - og andre nyheter Margrethe Greve-Isdahl Overlege Avdeling for Vaksineforebyggbare sykdommer Område Smittevern, Miljø og Helse Forekomst av hepatitt B i verden < 1 % =
DetaljerVAKSINASJON I KOMMUNEHELSETJENESTEN UTFORDRINGER OG MULIGHETER
VAKSINASJON I KOMMUNEHELSETJENESTEN UTFORDRINGER OG MULIGHETER BJØRG T. DYSTHE SMITTEVERNOVERLEGE, BÆRUM KOMMUNE DM ARENA 10 SEPT. 2015 1 SMITTEVERNLEGENE Nettverk for smittevernansvarlige kommuneleger
DetaljerInfluensavaksinasjonsprogrammet Vaksinasjonsdekning, utfordringer og muligheter
Influensavaksinasjonsprogrammet Vaksinasjonsdekning, utfordringer og muligheter Dagens Medisin Arena, 15. november 2018 Siri Helene Hauge, Influensaavdelingen, Folkehelseinstituttet Interessekonflikter:
DetaljerGrunnkurs C. Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune
Grunnkurs C Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune 1 Hvorfor vaksinere? Muligheten til å forebygge alvorlig sykdom med stor utbredelse har vært forutsetningen
DetaljerVaksiner ved immunsuppresjon
Vaksiner ved immunsuppresjon Margrethe Greve-Isdahl Barnelege Avdeling for vaksineforebyggbare infeksjoner Område for Smittevern og miljømedisin Folkehelseinstituttet Vaksinasjon har to mål Flokkimmunitet:
DetaljerKap 2 Vaksinasjon og graviditet
Kap 2 Vaksinasjon og graviditet Babill Stray-Pedersen (Babill.Stray- Pedersen@medisin.uio.no) Vasilis Sitras Peter Jourdan Definisjoner Ved vaksinasjon av gravide bør nødvendighet og risiko vurderes i
DetaljerInfluensavaksinasjon av helsepersonell for pasientenes skyld
Influensavaksinasjon av helsepersonell for pasientenes skyld Smittevernkurs Sandefjord 05.11.13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest
Detaljerfolkehelselnstituttet Y Kvinnherad kommune
O folkehelselnstituttet Y Kvinnherad kommune Uli APR. 2017 KVINNHERAD kommune v/ Kommuneoverlege/ smittevernlege Saksnr.:[;. ; / UD : Rosendal Helsesenter sak; enf/v *x i-gpl; 5470 ROSENDAL ;L l* B il
DetaljerVaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper Utredning - oppdrag fra HOD
Vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper Utredning - oppdrag fra HOD Ingeborg S. Aaberge Smittevern, miljø og helse, Folkehelseinstituttet DM Arena 15.11.2018 Ingen interessekonflikter Konkretisering
DetaljerPnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet
Pnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Marianne A. Riise Bergsaker, overlege Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2006 Pressemelding Nr.: 5
DetaljerSmittevern og infeksjonskontroll
Smittevern og infeksjonskontroll Eidsvoll kommune Godkjent av: Kommuneoverlege Farhat Anjum, 27.02.2019 Her legges versjonskontroll etter kvalitetskontroll inn: Innhold Om infeksjonskontrollprogrammet...
DetaljerInfluensavaksine i kommunehelsetjenesten
Influensavaksine i kommunehelsetjenesten - hvorfor? Horst Bentele i samarbeid med Avdeling for influensa 2018 Influensasykdom Symptomer Akutt luftveisinfeksjon blir gjerne brått syk Vanlig med hoste, feber,
DetaljerProgram for et likeverdig tilbud i skolehelsetjenesten i grunnskolen
Dato: 27. januar 2009 Byrådssak 74/09 Byrådet Program for et likeverdig tilbud i skolehelsetjenesten i grunnskolen MATO HVE-4114-200802270-26 Hva saken gjelder: I Melding om skolehelsetjenesten (Bystyresak
DetaljerNytt om barnevaksinasjonsprogrammet Vaksinevegring Vaksinering av helsepersonell og andre voksne
Nytt om barnevaksinasjonsprogrammet Vaksinevegring Vaksinering av helsepersonell og andre voksne Hanne Nøkleby, Folkehelseinstituttet 24.10.2018 Litt om HPV-vaksine HPV-vaksiner i vaksinasjonsprogrammet
DetaljerHØRINGSNOTAT. Innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag om endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram
Helse- og omsorgsdepartementet HØRINGSNOTAT Innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag om endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 20.06.2014 1 Innhold
DetaljerVaksiner en liten historikk. Hanne Nøkleby
Vaksiner en liten historikk Hanne Nøkleby Det begynte i Asia: Kina 3000 år f.kr: inhalasjon av pulver fra koppeskorper! Variolisiering: inokuloasjon av pustelmateriale fra lett tilfelle av kopper Kanskje
DetaljerVaksinasjon for samfunnsmedisinere
Vaksinasjon for samfunnsmedisinere Kurs i Miljørettet helsevern, smittevern, beredskap og planarbeid 03.05.2018 Ellen Furuseth, overlege ved avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, FHI Samfunnsmedisinerens
DetaljerPoliovaksinering. Utvidet anbefaling 2014. Margrethe Greve-Isdahl, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt
Poliovaksinering Utvidet anbefaling 2014 Margrethe Greve-Isdahl, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1939 1941 1943 1945 1947 1949 1951 1953 1955 1957 1959 1961
DetaljerAn#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015
An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015 Mulig vaksineeffekt mot an#bio#karesistens Redusere mengden infeksjoner som krever an#bio#kabehandling Redusere
DetaljerYrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere
Kurs i smittevern for teknisk personell 27. november 2017 Yrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere Egil Lingaas Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus Infeksjoner hos helsepersonell Norske
DetaljerForekomst og forebygging av kikhoste hos barn under 1 år
Forekomst og forebygging av kikhoste hos barn under 1 år Margrethe Greve-Isdahl Overlege, Avdeling for Vaksine Divisjon for Smittevern Nasjonalt Folkehelseinstitutt Bakgrunn Flere industrialiserte land
DetaljerInnvandrere på besøk i sine hjemland - hva må de tenke på før reisen? Ragnhild Raastad Lege Reiseklinikken
Innvandrere på besøk i sine hjemland - hva må de tenke på før reisen? Ragnhild Raastad Lege Reiseklinikken Innvandrere på besøk i tidligere hjemland Står for en uforholdsmessig stor del av reiserelaterte
DetaljerVaksinering av personer med nedsatt immunforsvar
Vaksinering av personer med nedsatt immunforsvar FIRM konferanse Bodø 25.08.13 Eigil Gulliksen Forsvaret Stamina Bryggeklinikken Disposisjon Kort om immunsvikt Immunsvikt og vaksinering generelt Immunsvikt
DetaljerInnføring av vaksine mot rotavirus i barnevaksinasjonsprogrammet. Elmira Flem Avdeling for vaksine Folkehelseinstituttet
Innføring av vaksine mot rotavirus i barnevaksinasjonsprogrammet Elmira Flem Avdeling for vaksine Folkehelseinstituttet Smitteverndagene 20-21. mars 2014 Rotavirus Viruset ble identifisert i 1973 RNA-virus,
DetaljerAntibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016
Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016 Hvordan kan vaksiner motvirke antibiotikaresistens? Redusere mengden infeksjoner som krever antibiotikabehandling
DetaljerHepatitt B - alltid like vanskelig?
Hepatitt B - alltid like vanskelig? Ibtisaam 4 år fra Somalia Ibtisaam har nylig ankommet Norge sammen med familien. Foreldrene sier hun har fått alle vaksiner hun skulle. Du sjekker WHO-oversikten, og
DetaljerLokale smittevernutfordringar siste år ein epidemiologisk oversikt
Lokale smittevernutfordringar siste år ein epidemiologisk oversikt Aktuelle smitteproblem i Sogn og Fjordane Reidar Hjetland Mikrobiologisk avdeling Helse Førde Fylkesmannens smittevernkonferanse i Førde
DetaljerSpørsmål og svar fra telefontiden Generelle spørsmål om vaksinasjon
Spørsmål og svar fra telefontiden Generelle spørsmål om vaksinasjon Kine Willbergh og Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Case: Innhenting av vaksinasjon Case 1: Innhenting
DetaljerHøringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften
Høringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette forslag til endringer i Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv.
DetaljerGravid kvinne fra Tyrkia. 29 år gammel født i 1985 Førstegangsgravid, nå i uke 13
Gravid kvinne fra Tyrkia 29 år gammel født i 1985 Førstegangsgravid, nå i uke 13 1 Hennes bakgrunn Ingen vaksinasjoner etter ankomst til Norge Ingen sårskade eller annen indikasjon for akutt tetanusvaksinasjon
DetaljerImmunitet mot rubella. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015
Immunitet mot rubella Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015 Utgangspunktet: Forespørsel fra en mikrobiologisk avdeling: Hvordan skal vi tolke prøvesvar der vi finner antistoff mot rubella,
DetaljerHepatitt B Forebygging av perinatal smitte
Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Perinatalkurs Bodø, April 2014 Claus Klingenberg Barneavdelingen UNN Hepatitt B Ledende årsak til kronisk hepatitt, cirrhose, leversvikt og kreft i leveren i
DetaljerVaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram. Bokmål
Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder Nasjonalt vaksinasjonsprogram Bokmål Hvorfor er det viktig å vaksinere? Kombinasjonsvaksiner Immunitet (motstandskraft mot smitte) er en viktig del av kroppens forsvar
DetaljerStikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014
F o r e t a k s n i v å Retningslinje Dokument ID: Side 1 av 5 Gyldig til: 14.08.2016 1. Hensikt Forebygge smitte via blod og kroppsvæsker. 2. Omfang Gjelder personer som blir utsatt for stikkskade blodsøl/sprut
DetaljerInfluensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt
Influensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Sesongvaksinen Ny sammensetning hvert år Trivalent vaksine som inneholder tre inaktiverte
DetaljerVaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram. Bokmål
Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder Nasjonalt vaksinasjonsprogram Bokmål Hvorfor er det viktig å vaksinere? Immunitet (motstandskraft mot smitte) er en viktig del av kroppens forsvar mot infeksjonssykdommer.
DetaljerPandemiberedskap. Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern
Pandemiberedskap Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smittevernkonferanse, Buskerud 2015 Innhold Tidligere pandemier Potensielle
DetaljerInfluensavaksinering av brukere og personal i kommunehelsetjenesten
Influensavaksinering av brukere og personal i kommunehelsetjenesten Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksinasjon og immunologi Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Smittevernseminar,
DetaljerHva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter
Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans
DetaljerStikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune
Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune (Utarbeidet av kommuneoverlegen/smittevernlegen. Pr. 14. mai 2013) Innholdfortegnelse: Prosedyrebeskrivelse... 2 Tiltak... 3 Anbefalinger for bruk av
DetaljerGravide og influensavaksinasjon
Gravide og influensavaksinasjon Vaksinedagene 2014 Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Divisjon smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 2014 Innhold Spørsmål til salen Folkehelseinstituttets anbefaling
DetaljerTuberkulose og BCG-vaksinasjon
BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500 400 300 200 100 0 Totalt Norskfødte Utenlandsfødte Fra sommeren 2009 ble BCG-vaksine
DetaljerBCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker
BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500 400 300 200 100 0 Totalt Norskfødte Utenlandsfødte Fra sommeren 2009 ble BCG-vaksine
DetaljerStikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune
Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune (Utarbeidet av kommuneoverlegen/smittevernlegen. Pr. 10. februar 2009) Innholdfortegnelse: Prosedyrebeskrivelse...2 Tiltak...3 Anbefalinger for bruk
DetaljerUtbrudd av influensa på sykehjem. Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstitutt
Utbrudd av influensa på sykehjem Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstitutt Disposisjon Sesonginfluensa epidemiologi Utbrudd i sykehjem Varsling av utbrudd på sykehjem Anbefalinger Sesonginfluensa
DetaljerAsylsøkere, smitte og risikovurdering
Asylsøkere, smitte og risikovurdering Smitteverndag på Agder, 27.9.2016 Preben Aavitsland Preben Aavitsland 1 Utbredelse blant asylsøkere Avhenger av utbredelse i hjemlandet, smitte under flukten og eventuelt
DetaljerKap. 05 Yrkesbetinget smitte hos helsepersonell 1
Kap. 05 Yrkesbetinget smitte hos helsepersonell 1 Blodsmitte Formål Hindre overføring av blodbårne smittestoffer til beboere og personale. Omfang Hepatitt B. er en virusinfeksjon. Voksne som smittes utvikler
DetaljerMeslingesituasjonen i Norge og Europa
Meslingesituasjonen i Norge og Europa Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Vaksinedagene, 25.09.2008 Meslinger globalt - 2006 242 000 døde av meslinger (beregnet 68% reduksjon fra 2001 Flest
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg
SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Arkivsaksnr: 2014/4222 Klassering: 231/G16 Saksbehandler: Marianne Vollen KOSTNADSDEKNING VED VAKSINERINGSTJENESTER Rådmannens
DetaljerFramtidig BCG-vaksinasjon i Norge Anbefalinger fra en arbeidsgruppe
Framtidig BCG-vaksinasjon i Norge Anbefalinger fra en arbeidsgruppe Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinedagene 2008 1 Mortality from TB
DetaljerVaksinasjons-status Søndre Land kommune uke 46. - i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1)
Vaksinasjons-status Søndre Land kommune uke 46. - i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1) Kommunen har pr 15.11.09 bare fått tildelt 1000 vaksinedoser. Her følger en
DetaljerAnbefalinger om bruk av HPV vaksine. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt
Anbefalinger om bruk av HPV vaksine Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt FHI anbefaler at HPV-vaksinen innføres i vaksinasjonsprogrammet Anbefalingen fra FHI bygger på flere
DetaljerEN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge.
Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes MSIS, Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes kommunelegen der pasienten bor Fastsatt
DetaljerVaksinasjon av utsatte grupper: - Flyktninger og asylsøkere - Personer med (medfødt) immunsvikt. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet
Vaksinasjon av utsatte grupper: - Flyktninger og asylsøkere - Personer med (medfødt) immunsvikt Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Hensikt med å vaksinere flyktninger og asylsøkere Hindre utbrudd i mottak
DetaljerVaksinasjon i barne- og ungdomsalder
Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder Bokmål Om vaksiner Hvorfor er det viktig å vaksinere? Immunitet (motstandskraft mot smitte) er en viktig del av kroppens forsvar mot infeksjonssykdommer. Når man har
DetaljerRabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011
Rabiesvaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2011 Menneske smittes oftest av hund Rabies er en encefalitt Inkubasjonstid
DetaljerNasjonalt folkehelseinstitutt. Postboks 4404 Nydalen 0403 OSLO. Samtykke fra foreldre ved vaksinasjon av barn
v4-29.07.2015 Nasjonalt folkehelseinstitutt Postboks 4404 Nydalen 0403 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 15/4984-7 Saksbehandler: Karin Stubberud Stey Dato: 02.11.2015 Samtykke fra foreldre ved vaksinasjon av
Detaljer