REFERAT IU-MØTE 22. JANUAR 2016 OPPSTARTSMØTE NYTT INTERNASJONALT UTVALG FOR PERIODEN

Transkript

1 REFERAT IU-MØTE 22. JANUAR 2016 OPPSTARTSMØTE NYTT INTERNASJONALT UTVALG FOR PERIODEN Sted: Ø-201 Drotten Tid: Til stede: Iben Kardel, Marit Roland Udnæs, Lena Catherine Lossius Westby, Jens Uwe Korten, Fredrik Graver, Eva Bakøy, Thomas Rønning, Guri Mølmen, Anne-Sofie Lofthus, Gunnar Furseth Klinge Forfall: Erik Haugom, Trine Løvold Syversen, Geir Stenseth, Odd Rune Stalheim Referent: Gunnar F. Klinge Orienteringssaker: 1) Hoveddelen av oppstartsmøtet gikk med til gjennomgang av, og diskusjon rundt, Internasjonalt utvalgs arbeid i perioden der Strategi for internasjonalisering ved Høgskolen i Lillehammer , ble gjennomgått og diskutert (se vedlegg 1, s.12). Noen momenter som ble drøftet i denne sammenheng var behovet for å heve ansattes og studenters engelskspråklige kompetanse skriftlig og muntlig, bedre tilrettelegging for phd/ansattmobilitet (ut og inn), i hovedsak knyttet til finansiering og bolig og utfordringer knyttet til å øke andelen eksternfinansiering ved HiL. 2) Forskningsrådgiver Anne-Sofie Lofthus (stedfortreder for prorektor for forskning) ga en statusrapport for de 4 prosjektene som fikk støtte gjennom HiLs internt utlyste EU-prosjekt. Prosjektet sprang ut av Internasjonalt utvalgs arbeid med Strategi for internasjonalisering (se vedlegg 1, s og vedlegg 2, s.17-18). EU-prosjektet er et samarbeid mellom ledelsen, forskningsutvalget og internasjonalt kontor og har som mål å hjelpe tverrfaglige forskergrupper ved HiL til å komme i posisjon til å søke EU-midler gjennom ERASMUS+ og HORIZON 2020, i 2016/17/18. 3) IU lyser ut NOK til internasjonaliseringsprosjekter i Midlene lyses ut til fagavdelingene i begynnelsen av februar med søknadsfrist medio april. Søknadene vil bli behandlet på neste IU møte tirsdag 10. mai Vedtakssak: I forbindelse med kommende utlysning vedtok utvalget å gå bort fra dekanens rangering av søknadene. Søknadene skal fremdeles være godkjent av dekan, men dekan skal ikke rangere søknadene fra egen avdeling. Begrunnelsen for vedtaket var tilbakemeldinger fra dekaner i tidligere runder om at de ofte fant det utfordrende å rangere søknadene (da de kvalitativt kunne bli vurdert som like gode/like støtteverdige) og at utvalget i en rekke tilfeller var uenig i dekanenes prioriteringer, satt opp mot kriteriene for utlysningen og HiLs strategiske satsingsområder, og valgte å se bort ifra dem. I sum gjorde dette dekanenes rangeringer lite hensiktsmessige for IUs søknadsvurdering og tildelinger. 1

2 Vedlegg 1 Internasjonalt utvalgs arbeid i perioden en liten oversikt Mandat 1. Internasjonalt utvalg (IU) er et strategisk, rådgivende og samordnende organ for høgskolestyret i saker som vedrører internasjonalt arbeid ved høgskolen. Utvalget skal vurdere alle sider ved Høgskolen i Lillehammers (HiLs) internasjonalisering (studier, forskning, formidling, personalmobilitet), og skal samhandle med Forskningsutvalget og se virkemidlene i sammenheng. (For detaljert mandat se: Utlysning og tildeling av prosjektmidler Fra 2011 til 2015 har Internasjonalt utvalg (IU) lyst ut prosjektmidler til internasjonaliseringsarbeid ved HiL. Formålet med utlysningen til fagmiljøene har vært å stimulere til økt internasjonal virksomhet innen utdanning og forskning (FoU-arbeid). Fagmiljøene kan derfor søke om støtte til tiltak rettet mot både studier og forskning. Hvor får IU penger fra? Mobilitetsmidlene IU disponerer (ca per år) kommer fra Kunnskapsdepartementet (KD) og genereres av Høgskolens inn- og utreisende studenter. KDs finansieringsordning omfatter «alle innog utreisende utvekslingsstudenter med en utvekslingsavtale eller et utvekslingsprogram som varer tre måneder eller mer (utveksling av stipendiater eller andre doktorgradskandidater inngår ikke i beregningsgrunnlaget).» I 2015 utgjorde en tellende mobilitet NOK (finansieringskategori G). Fra to utlysninger i året til en I 2011 og 2012 ble det lyst ut internasjonaliseringsmidler både i vår- og høstsemesteret. Dette viste seg å være lite hensiktsmessig av flere grunner: Kvaliteten på søknadene i ett av de to semestrene var gjennomgående lav og ga en klar indikasjon om at HiLs fagmiljøer ikke hadde kapasitet til å realisere internasjonaliseringsprosjekter hvert semester. Prosjektmidlene ble smurt tynnere utover enn det utvalget anså som hensiktsmessig (noe som gjorde det mindre attraktivt å søke enn om midlene ble samlet i en større pott, der man potensielt kunne realisere større prosjekter). To runder med utlysning av midler medførte mye (unødig) administrasjon gitt den lave kvaliteten på søknadene i runde to. På IU-møte 2. oktober 2012, ble det derfor vedtatt en endring i fordelingen av mobilitetsmidlene som trådte i kraft fra Ny fordeling av mobilitetsmidler 10 % av mobilitetsmidlene (ca ) går til studentvelferdstiltak for alle internasjonale studenter ved HiL. Internasjonalt kontor administrerer midlene. De resterende 90 % av mobilitetsmidlene (ca ) deles 50/50 mellom fagavdelingene ved HiL og Internasjonalt utvalg. Midlene som forvaltes av internasjonalt utvalg (ca ) vil, som tidligere, lyses ut til fagmiljøene i tråd med Utvalgets satsinger ved HiL. Midlene som føres tilbake til fagmiljøene (ca ) vil fordeles på bakgrunn av engelskspråklige studietilbud ved den enkelte avdeling. Potten på NOK vil deles på det totale antall studiepoeng på engelsk ved HiL i inneværende akademiske år. Midlene som tildeles fra Internasjonalt utvalg skal disponeres av studieleder i samråd med dekan og brukes til driften av emnet. Midlene skal underbygge den faglige kvaliteten i undervisningen og gi økonomisk forutsigbarhet og spillerom innen gitte rammer. Midlene vil tildeles mot slutten av hvert semester på bakgrunn av gjennomført undervisningsaktivitet. 2

3 Utlysningskriterier: Prosjektet utvikler internasjonalisering av studiemiljøet/forskningsmiljøet Prosjektet er forankret i avdelingens handlingsplaner (søknad skal være godkjent av dekan). Prosjektet er del av et faglig opplegg (avdelingens FoU satsinger eller utvikling og/eller oppstart av emner eller studieprogrammer det kan søkes om støtte til oppstart og første gangs gjennomkjøring, men ikke til drift over flere år) Prosjektet har et gjennomarbeidet budsjett Prosjektet er med på å realisere HiLs strategiske mål for internasjonalisering Prosjektet bidrar til å rekruttere internasjonale studenter til HiL Prosjektet er et ledd i nettverksbygging og utvikling av faglig samarbeid og i den grad det er formålstjenlig skal man legge til rette for utvekslingsmuligheter for studenter og ansatte Søknaden skal inneholde: Prosjekttittel, navn på studiemiljø, prosjektansvarlig, prosjektbeskrivelse, beskrivelse av forankring i avdelingens handlingsplan og i Strategi for internasjonalisering ved Høgskolen i Lillehammer for perioden , tidsplan, framdrift og budsjett. Gangen i søknadsprosessen (fra 2013) har vært som følger: Årlig utlysning til fagmiljøene i januar/februar med søknadsfrist medio april. Søknadene sendes til dekan på avdeling, hvorpå dekan rangerer søknadene og videresender dem til IUs sekretær. I tillegg til skriftlig søknad, presenterer søkerne sine prosjekter for IU på utvalgets møte i mai. Hvert prosjekt får 10 minutter til disposisjon, der søker presenterer prosjektet og svarer på spørsmål fra utvalget. Når presentasjonsrunden er over følger en plenumsdiskusjon som munner ut i at IU blir enig om hvilke prosjekter som finnes støtteverdige. Utvalgets sekretær skriver tildelingsreferat med begrunnelse for tildelinger og avslag, som sendes til søkerne og utvalgsmedlemmene (og varamedlemmene til orientering). Utvalgets tildeling er endelig og suveren og kan ikke påklages av søkerne. De som får støtte plikter å avlegge en kort sluttrapport når prosjektet er gjennomført. Hvilke prosjekter har fått støtte fra 2011 til 2015? Totalt har IU tildelt NOK til ulike internasjonaliseringstiltak ved HiL fra 2011 til Midlene har blitt fordelt på 54 prosjekter (av totalt 66 søknader, fikk 10 avslag, et prosjekt ble trukket og et prosjekt valgte å tilbakeføre midlene, da den reduserte tildelingen ble vurdert som utilstrekkelig for å kunne gjennomføre prosjektet). Av de 54 prosjektene som har mottatt støtte fra IU er: Antall støttede prosjekter Type Total tildeling NOK (avrundet nærmeste 1000 NOK) 36 Studierelatert Forskningsrelatert Strategiske partnere for avdelingene Sum

4 De 36 studierelaterte prosjektene fordeler seg slik: 13 - utvikling og (første/andre gangs) gjennomføring av engelskspråklig emner på BA-nivå (11) / MAnivå (2), 4 utvikling/oppbygging av praksisutveksling 13 - partnerbesøk/etablere/ styrke internasjonalt samarbeid 4 - studiereise med studenter (Balkan, Brüssel, Slovenia). IU ga tilskudd til fagpersoners reiseutgifter der partnerbesøk eller etablering av nye partnere var en integrert del av søknaden, ikke reisestøtte til hele kull av studenter. 2 Annet (Utvikling av nettsider for promosjon av årsenhet (Sports & Outdoors), Studietur for internasjonale studenter). De 14 forskningsrelaterte prosjektene fordeler seg slik: 4 - partnerbesøk 7 - internasjonal workshop/utvikling forskernettverk/forskningssamarbeid 1 - internasjonalisering av forskerutdanning 1 - språklig kvalifisering (engelskkurs) 1 - deltakelse på sommeruniversitet IUs strategiske arbeid har i hovedsak vært knyttet til to felter: 1) Den årlige utlysningen av midler til fagmiljøene og 2) Strategiske planer for internasjonalisering ved Høgskolen. På bakgrunn av Internasjonalt utvalgs workshop (i januar 2015), ble det utarbeidet en Strategi for internasjonalisering ved HiL i perioden (se s ), som er oversendt rektor for vurdering. Et viktig resultat av workshopen ble en konkret plan for hvordan Høgskolen skal kunne tilby inntil 3- årig prosjektstøtte til forskergrupper ved HiL som har som mål å nå opp i HORIZON 2020 og Erasmus+. Gjennom et samarbeid mellom Forskningsutvalget (FU) og Ledelsen ved HiL fikk IU på plass NOK ( per år over tre år), som prosjektstøtte til forskergrupper som har konkrete planer om å posisjonere seg for å søke midler i HORIZON 2020 og Erasmus+ (Strategiske partnerskap, Fellesgrader, m.m.). EU-satsningen driftes som et samarbeid mellom Forskningsadministrasjonen og Internasjonalt kontor ved HiL (se s ). IUs møtereferater i perioden : Årsraporter IU og Internasjonal strategi : og_aarsraporter_iu 4

5 OVERSIKT ALLE PROSJEKTSØKNADER TIL INTERNASJONALT UTVALG I PERIODEN 2011 TIL 2015 INTERNASJONALT UTVALG 2011 Prosjektsøknader Søknadssum Vedtak Sum tildeling 6. april 2011 Søknad 1: Nature-based travel and ecotourism v/even Tjørve, ØKORG Søknad 2: Adventure tourism course v/even Tjørve, ØKORG Søknad 3: Mulig samarbeid og avtale med Universitetet i Lubljana v/ulla Higdem, ØKORG Søknad 4: Internasjonalisering av forskerutdanningen ved BUK v/kristin Solli og Halvor Fauske, APS /70.000,- Tildeling , ,- Ikke tildeling 0,- 4500,- Tildeling 4500, ,- Tildeling ,- Sum tildeling 1. runde: ,- 7. september Søknad: Internasjonale studier og Balkan/Micheline Grung, ASV ,- Tildeling ,- (korrigert tildeling) = ,- 2. Søknad: Dekning av utgifter ved besøk ved Univ. i Lubljana, Slovenia/ Finn Olsen, ØKORG 3. Søknad: Brand Managment/ Marit Elvsås, ØKORG 4. Søknad: Disability studies in education and social work/ Rune S. Hausstätter, APS 5. Søknad: Kompetanseheving på tvers av grenser for lærere/ Branca Lie og Rolf Borgos, APS ,- Tildeling (Allerede fått 4 Erasmusstipend, Staff Exchange, fra internasjonalt kontor (tilsvarende kr) ,- (total tildeling IU + IK =) , ,- Tildeling , ,- Tildeling (korrigert tildeling) = , Tildeling ,- Søknaden ble trukket etter tildeling. Midlene ble fordelt på søknad 1 og 4 (som ikke fikk full pott i første tildelingsrunde). Sum tildeling 2. runde: ,- (ramme: ,-) Total tildeling ,- Rest (overføres til 2012): 4.500,- 5

6 ØKONOMI, INTERNASJONALT UTVALG 2012 Prosjektsøknader Søknadssum Vedtak Sum tildeling Møte 8. februar Søknad 1: Språklig kvalifisering og ,- Tildeling ,- internasjonal kontaktetablering innen veiledningsfaget (Aubert, APS) Søknad 2: Etablere, utvikle og styrke ,- Tildeling ,- eksisterende partnerskap med idrettstudiene ved Högsklan i Dalarna og Inholland universitet (NL) (Udnæs, ASV) Søknad 3: Søknad om midler til ,- Tildeling ,- etablering av felles europeisk forskningsnettverk (Moseng, Engelstad, ASV) Søknad 4: Etablering av nettverk innen forskning og undervisning om organisasjoner i internasjonal politikk (Tønneson, Stuvøy, ASV) ,- Tildeling ,- Søknad 5: Psycho-physiological control of breathing psychological benefits of tactical breathing in sports a control study (Lugo, ASV) Søknad 6: Samarbeid med britisk tv- og filmutdanning (Dahl, TVF) Søknad 7: Fra lilliwood til hollylodz - Polsk Norsk samarbeid, masterklasser innen dokumentarfilm (Devold, TVF) Søknad 8: Nye medier, TVF i Europa (Michelsen, TVF) Søknad 9: Filmmusikk komposisjon (Krogh, TVF) ,- Ikke tildeling O, ,- Tildeling , Tildeling , Ikke O,- tildeling , ,- Sum tildeling 1. utlysning: Møte 6. september 1. Søknad: Gjennomføring av kurset snowbusiness (ØK.ORG, Krogh) 2. Sports and outdoors - utvikling av 60 stp studium på engelsk (Tjørve, ØK.ORG) 3. Søknad: Studie- og nettverkstur for internasjonale studenter (ØK.ORG, Krogh) 4. Søknad: Besøk på samarbeidsinstitusjoner (ØK.ORG, Krogh) 5. Søknad: Støtte til international workshop at lillehammer university college june 2013 (Rystedt, ASV) Tildeling , ,- Tildeling , / Tildeling ,- Ikke tildeling Inntil ,- 0, ,- Tildeling ,- Sum tildeling 2. utlysning: ,- (Sum tildeling:) ( ,- rest: ,-) Møte 30. november Søknadssum Vedtak Sum tildeling 6

7 1. APS: Etablere strategiske hovedsamarbeidspartnere 2. ASV: Etablere strategiske hovedsamarbeidspartnere 3. ØKORG: Etablere strategiske hovedsamarbeidspartnere 4. TVF: Etablere strategiske hovedsamarbeidspartnere Tildeling Tildeling på bakgrunn av gitte kriterier (1) Tildeling på bakgrunn av gitte kriterier Tildeling på bakgrunn av gitte kriterier Sum tildeling 3. utlysning: Total tildeling (ramme: ,-) Rest (overføres til 2013): ØKONOMI, INTERNASJONALT UTVALG vår 2013 Prosjektsøknader Søknadssum Vedtak Sum tildeling Møte 12. april 1. Utvikling av dobbeltgrad med Tildeling university of lodz Christian Krogh, ØKORG 2. Utvikling av hjemmeside for Tildeling den nye årsenheten sports and outdoors (60 ects) Christian Krogh, ØKORG 3. Konferansen nordisk nettverk i kritisk realisme Trond Jakobsen, ASV Ikke tildeling 4. Opprettelse av engelskspråklige emner i idrettspsykologi og forbrukerpsykologi (30 ects) Ric Lugo, ASV 5. Utenlandspraksis for studenter fra barnevern, vernepleie og sosialt arbeid Liv Roland, Erni Gustavsson, Bjarne Dybvik, APS 6. Støtte til samarbeid med catholic university of applied Tildeling (senere tilbakeført til IU av dekan ASV, da beløpet var for lite til å iverksette prosjektet) Tildeling Tildeling

8 sciences berlin Florian Kiuppis, APS 7. Internasjonalt phd-kurs innen barn og unges deltagelse og kompetanseutvikling Harald Thuen, APS 8. Internasjonalt nettverk og innreisende praksisplass ved sykehus innlandet - habilitering Bjarne Dybvik, Anne Line Kihle, Kjetil Vikan, APS 9. Deltakelse på anse sommeruniversitet 2013 Mårten Kae Paulsen, Anne-Marie Aubert. APS 10. Studiereise til entertainment technology center ved carnegie-mellon university, pittsburgh, usa Fredrik Graver, Filmskolen 11. Filmmusikk-komposisjon Ikke tildeling Tildeling Tildeling Tildeling Tildeling (30 ects). Haldor Krogh, TVF Total søknadssum Total tildeling Utvalgets ramme Rest 2. søknadsrunde = Søknadsrunde høst 2013, med tildeling Prosjektsøknader Søknadssum Vedtak Sum tildeling 1. Pedagogikk - utvikling av Tildeling hybridemner, Ingrid Tvete APS, 2. Samarbeid mellom Ikke tildeling 0 socialpædagogisk seminarium, Ilulissat, Grønland og APS, HiL, Kerstin Söderström og Hans- Jørgen Wallin-Weihe 3. Deltakelse på «ecvision conference brussel», Mårten K. Paulsen og Anne M. Aubert, APS, Ikke tildeling 0 4. Fra indisk selvhjelp til norsk samfunnsarbeid. Et forsøk på å bringe sosialt arbeid tilbake til røttene. (2 prosjekter), Bjarne Øverlid, APS 1) ) = Tildeling (prosjekt 1) 5. BUK Marokko (tiltak 2 Oversettelse av strategiske dokumenter prioriteres før tiltak 3 Internasjonale forskningsmøter), Pär Nygren, APS Ikke tildeling ) Utvikling av emnet: Lokalt utviklingsarbeid i en globalisert verden: Et mangfold av praksiser og 2) Øko-landsbyer i Europa, Anne Bregnballe, APS 1) ) / (6150) = Tildeling (prosjekt 1)

9 7. Veiledning Derby, Paulsen og Haug APS 9. Etablere, utvikle og styrke eksisterende partnerskap med idrettsseksjonen ved Ålborg Universet og Maastricht Universitet, Marit Roland Udnæs, ASV, 10. Utvikling oppstart Consumer Psychology & Sport Psychology, Ric Lugo og Inge Brechan, ASV, 11. Etablering samarbeid Joint Master in Sports Psychology, Ric Lugo, ASV, 12. Nordisk samarbeid studentprosjekt og lærerutveksling, Hege Michelsen, TVF, Total søknadssum prosjekter Total søknadssum Tildeling = Tildeling Tildeling (Sport Psy) Tildeling Tildeling Total tildeling runde TOTAL TILDELING Midler utlyst REST OVERFØRT

10 ØKONOMI, INTERNASJONALT UTVALG 2014 Prosjektsøknader Søknadssum Vedtak Sum tildelt 1. SiT - videreutvikling av samarbeid mellom HiL og Fudan universitetet i Shanghai, Rolf Rønning, ØKORG/APS, Tildeling ØKT ANTALL STUDENTER PÅ SNOW BUSINESS Terje Onshus, ØKORG / / eller Tildeling INTERNASJONALISERINGS- ARBEID VED OLA-STUDIENE 2014 Torgeir Skyttermoen Tildeling FILMMUSIKK-KOMPOSISJON Haldor Krogh 5. UTENLANDSPRAKSIS FOR STUDENTENE VED BA-UTD. BARNEVERN, SOSIALT ARBEID OG VERNEPLEIE, Liv Roland 6. STUDIETUR TIL RUSKIN MILL COLLEGE/UNIVERSITY OF THE WEST ENGLAND, Jenny Steinnes 7. International Conference Nordic Ergonomic Society (NES) i samarbete med Norges nätverk för miljöpsykologi, Leif Rystedt TOTAL SØKNADSSUM PROSJEKTER Tildeling Tildeling Tildeling Ikke tildeling / TOTAL SUM UTLYST TOTAL SUM TILDELT Rest overført til

11 ØKONOMI, INTERNASJONALT UTVALG 2015 Prosjektsøknader Søknadssum Vedtak Sum tildelt 1. Oppstart/1.gangs gj.føring Tildeling av MA i Special Education, Jenny Steinnes 2. Effekter av praksis i Tildeling Palestina Barnevern, Erni Gustaffson 3. Forskningsopphold ved Søknad ble 0 Katholische Hochschule für Sosialwesen i tilknytting til mosaikk-prosjektet, Astrid Halsa, Kerstin Søderstrøm trukket av søker før IU-møte 4. TRAINSOME - SEKSJON Tildeling FOR IDRETTSVITENSKAP, Stian Ellefsen 5. Heart rate variability - psykologi, Steafan Sütterlin Tor Strand Tildeling Popular inquiry - filosofi Stefan Snaevarr 7. INTEGRATING TEACHER, STUDENT - SEKSJON FOR PSYKOLOGI Ric Lugo, Stefan Sütterlin 8. MENNESKERETTIGHETER - SEKSJON FOR RETTSVITENSKAP Lorenz Stavrum 9. ARBEIDS/STUDIETUR TIL SLOVENIA, Hans Holmengen og Thor Flogenfelt 10. UNGDOMS OL 2016 INTERNASJONALISERING OG NETTVERKSBYGGING FOR SPORT MANAGEMENT STUDIET Trine L. Syversen og Anders Lindstad Ikke tildeling 0 IU avventer ny prosjektbeskrivelse (frist ). Søker valgte å avstå fra å levere ny prosjektbeskrivelse Tildeling Tildeling Tildeling Tildeling TOTAL TILDELING TOTAL SUM UTLYST IU-midler overført fra SUM 0 11

12 Strategi for internasjonalisering ved Høgskolen i Lillehammer Internasjonalisering av høyere utdanning har de siste 20 årene gått fra å være i randsonen av UHsektorens interessefelt til å bli en av hovedsatsingene i det strategiske arbeidet. Denne utviklingen er tydelig nedfelt i KDs virksomhetsmål for UH-sektoren, der mål 1, 2 og 3 har vært førende for Strategisk plan for Høgskolen i Lillehammer , i Høgskolens Internasjonale strategi for og i HiLs Innspill til arbeidet med framtidig struktur i universitets- og høgskolesektoren fra Denne strategien skal legge føringer for hvordan arbeidet med internasjonalisering skal videreføres og videreutvikles i tråd med høgskolens overordnede strategiske mål for utdanning, forskning, formidling og innovasjon. Strategien er jobbet frem av Internasjonalt Utvalg og bygget opp over tre områder: 1. Internasjonalisering som virkemiddel for å heve kvaliteten innen utdanning 2. Internasjonalisering som virkemiddel for å heve kvaliteten innen FoU og kunstnerisk utviklingsarbeid (KU) 3. Internasjonalisering som virkemiddel for å øke andelen eksternfinansiering fra NFR, EU og andre finansiører i samhandling med offentlig og privat næringsliv Hvert av områdene er koblet til to realistiske virksomhetsmål for internasjonalisering: 1. Utdanning I. MÅL for mobilitet: Minst 20 % av HiLs heltidsstudenter skal ha et studie- eller praksisopphold i utlandet i løpet av studiet innen HiL skal rekruttere minst 125 utvekslingsstudenter per år innen HiL skal ha 80 aktive utvekslingsavtaler på studentnivå til enhver tid innen II. MÅL for I@H (internasjonalisering hjemme) 1 : Alle studieprogrammene ved HiL skal inkludere internasjonaliseringsperspektiver i sine læringsutbyttebeskrivelser for å heve kvaliteten på gradsstudiene og øke læringsutbytte for studentene innen Forskning og utviklingsarbeid (FoU) og Kunstnerisk utviklingsarbied (KU) I. MÅL for økt ansattmobilitet: Minst 20 % av HiLs ansatte skal ha et faglig relevant utenlandsopphold per år innen II. MÅL for internasjonal nettverksbygging: Alle fagmiljøer tilknyttet HiLs satsingsområder skal være deltagende i og formelt tilknyttet minst 2 aktive internasjonale forskernettverk eller tilsvarende for KU innen Øke andelen eksternfinansiering I. MÅL: HiL skal tilby profesjonell administrativ støtte til de fagmiljøene som ønsker å søke eksternfinansiering til FoU/KU-prosjekter innen II. MÅL: HiL skal ha en sendt inn minst 9 HORIZON 2020/ERASMUS+-søknader innen 2018, og ha fått tilslag på minst Mobilitet og Internasjonalisering hjemme (IaH) 1 Færre enn 2 av 10 HiL-studenter velger et studieopphold i utlandet som en del av gradsløpet ved Høgskolen. Internasjonalisering hjemme og et internasjonalt perspektiv på hele utdanningen blir dermed vel så viktig som å legge til rette for at studenter kan ta deler av utdanningen sin i utlandet. For studieprogrammene ved HiL betyr det i praksis at vi har som mål at: Studentene undervises av faglærere som integrerer internasjonale perspektiver i undervisningen som er basert på funn fra den internasjonale forskningsfronten; Utdanningene har et relevant og oppdatert internasjonalt pensum; Internasjonale impulser og kunnskap er del av læringsprosessen; Studentene har mulighet til å ta et faglig relevant utenlandsopphold i gradsløpet. Studiet er åpent for utenlandske studenter (noen emner undervises på engelsk); Det flerkulturelle perspektivet er en naturlig del av undervisningen og fagets selvforståelse; Studiet gir kompetanse til å arbeide i internasjonale miljøer og med mennesker med ulik kulturell og sosial bakgrunn: Studiet forbedrer studentens evne til å mestre mangfold lokalt og internasjonalt og gir trening i tverrkulturell kommunikasjon og tverrkulturelt samarbeid. 12

13 1.1 Utreisende studenter MÅL: 20 % av HiLs heltidsstudenter skal ha et studie- eller praksisopphold i utlandet i løpet av studiet i 2020 Tiltak Innen 2015 Utarbeide en brosjyre om delstudier i utlandet som deles ut under/etter studienes informasjonsmøter (ansvar: internasjonalt kontor) Internasjonalisering som tema for studiekvalitetsdagene (ansvar: prorektor) Internasjonalt kontor skal kunne tilby egen stand under karrieredagene for de studiene som ønsker informasjon om delstudier i utlandet (informasjonsstand) (ansvar: studieledere i samarbeid med internasjonalt kontor) Informere studiemiljøer om stipendprogrammer for praksis (e.g. Erasmus+) (ansvar: internasjonalt kontor) Involvere tillitsvalgte studenter og studieledere i informasjonsdeling og markedsføring av delstudier i utlandet. (ansvar: internasjonalt kontor, studieledere, tillitsvalgte studenter) Innen 2016 Kartlegge HiLs internasjonale samarbeid med utenlandske læresteder. Se på rekruteringspotensial og faglig relevante utvekslingstilbud for høgskolens studenter. Initiere utvekslingsavtaler med de mest relevante partnerne Jevnlig oppfølging og evalueringer av tiltak gjennom tilbakemeldinger fra studenter, tillitsvalgte studenter og studieledere. Indikator for å måle tiltakenes virkning Totalt antall utreisende studenter per år (også de som er ikke blir rapportert i DBH) Innreisende studenter Mål: HiL skal rekruttere minst 150 utvekslingsstudenter per år innen Mål: HiL skal ha et tilstrekkelig antall aktive utvekslingsavtaler per studieprogram. Mål: Alle bachelorutdanninger ved HiL skal utvikle 30 studiepoeng på engelsk som en obligatorisk del av gradsløpet der det er faglig hensiktsmessig innen Konkrete tiltak Innen 2015 Innen Støtte studiemiljøer som ønsker å utvikle engelskspråklige emner på bachelor- og masternivå som integrert del av gradsløpet og som et ledd i Internasjonalisering hjemme (se pkt 2) (ansvar: Det enkelte fagmiljø og internasjonalt kontor) Kartlegge internasjonale samarbeid med utenlandske læresteder med mål om å inngå samarbeidsavtaler på utvekslingsnivå. (Ansvar: Avdelingslederne i samarbeid med internasjonalt kontor) Inngå utvekslingsavtaler på utvekslingsnivå med et tilstrekkelig antall nye 13

14 partnerinstitusjoner for å få en solid rekrutteringsbase for HiLs engelskspråklige studietilbud. (ansvar: internasjonalt kontor i samarbeid med fagmiljøene). 2 Indikatorer for å måle tiltakenes virkning: Antall innreisende studenter rapportert til DBH (i 2015 har HiL 100 innreisende studenter). 1.3 I@H (internasjonalisering hjemme) Mål: Å bruke internasjonalisering som verktøy for å heve kvaliteten på gradsstudiene og øke læringsutbyttet for studentene 3 Konkrete tiltak Innen 2015 Innen 2016 Organisere studiekvalitetsdagene med fokus på internasjonalisering (ansvar: Prorektor, studiedirektør, internasjonalt kontor). Kursing av ansatte på internasjonalt kontor for å opparbeide kompetanse på internasjonalisering av studieprogram («internationalisation of curriculum», «curriculum» i utvidet betydning oversettes med studieprogram). (Ansvar: Leder av internasjonalt kontor) Sette mål for hva internasjonalisering betyr for det enkelte studie og hvilket potensial de har for internasjonalisering hjemme ved å gjennomføre kartleggingsintervjuer med studieledere/ fagpersoner. (Ansvar: studieledere og tillitsvalgte, med innspill, støtte og oppfølging fra internasjonalt kontor). Lage nettsider for Internasjonalisering hjemme (IaH) rettet mot fagmiljøene med beskrivelser av internasjonale læringsutbytter (e.g. språk, kulturforståelse, kunnskap, forskjellige perspektiver) og relevante måleverktøy/metoder (Ansvar: Internasjonalt kontor) Innen 2018 Innen 2020 Evaluere arbeidet med internasjonalisering hjemme i perioden Skrive rapport med best practice eksempler. (Ansvar: Internasjonalt kontor) Ha tilbudt rådgivertjenester og drevet prosesser knyttet til internasjonalisering av alle studieprogram som ønsker det i samarbeid med fagmiljøene. (Ansvar: Internasjonalt kontor) Indikatorer for å måle tiltakenes virkning - Defineres av studieprogramansvarlige i samråd med internasjonalt kontor. 2. Forskning og utviklingsarbeid MÅL: Alle avdelinger skal øke andelen fagansatte som har faglig relevante utenlandsopphold innen Fokus på land: Hvert av det følgende land hadde mer en 150 utvekslingsstudenter i Norge i 2013 (Tyskland, Frankrike Spania, Nederland, Italia, Russland, Tsjekkia, Danmark, USA, Polen, Østerrike, England). 3 Se: I-SAK rapport. 14

15 MÅL: Alle fagmiljøer tilknyttet HiLs satsingsområder skal være deltagende i formaliserte, aktive internasjonale forskernettverk eller tilsvarende for KU innen Konkrete tiltak Innen 2015 Innen 2016 Innen 2020 Lage god informasjon i Medarbeiderportalen om støtteordninger til ansattutveksling og forskningsopphold i utlandet. (ansvar: Internasjonalt kontor i samarbeid med forskningsadministrasjonen) Informere høgskolens ansatte om mulighetene for økonomisk støtte til kortere og lengre utvekslingsopphold gjennom nyhetsbrev på e-post, nyhetsartikler på nett, studielederforum og fagmøter. Gjentas hvert kvartal. (ansvar: Internasjonalt kontor i samarbeid med dekaner og studieledere ) Tilby rådgivning og veiledning til ansatte som ønsker å søke midler til utenlandsopphold (ansvar: Internasjonalt kontor i samarbeid med forskningsadministrasjonen) Kartlegge eksisterende internasjonale forskningssamarbeid med mål om å inngå samarbeidsavtaler om ansattutveksling med utenlandske læresteder. (Ansvar: Avdelingslederne i samarbeid med Internasjonalt kontor) Kartlegge grad av internasjonalt nettverksamarbeid i alle fagmiljøer, med spesielt fokus på fagmiljøer nært tilknyttet høgskolens fire satsingsområder, Innovasjon, Film og fjernsyn, Oppvekst og Idrett. (Ansvar: Dekaner i samarbeid med Internasjonalt kontor) Inngå samarbeidsavtaler om ansattutveksling med et tilstrekkelig antall nye partnerinstitusjoner, for å få en solid og attraktiv base våre ansatte kan reise til og en tilsvarende solid base å rekruttere gjesteforelesere og internasjonale fagpersoner fra. (ansvar: Internasjonalt kontor i samarbeid med fagmiljøene). Indikatorer for å måle tiltakenes virkning: - Antall ansatte som har hatt et utenlandsopphold i inneværende år. - Antall internasjonale gjesteforelesere ved HiL i inneværende år. - Antall aktive samarbeidsavtaler som inkluderer ansattutveksling og antall aktive nettverksamarbeid. 3. Øke andelen eksternfinansiering MÅL: HiL skal tilby profesjonell administrativ støtte til de fagmiljøene som ønsker å søke eksternfinansiering til FoU/KU-prosjekter innen MÅL: HiL skal ha en sendt inn minst 9 HORIZON 2020/ERASMUS+-søknader og ha fått tilslag på minst 3 innen Konkrete tiltak Innen 2015 Få på plass finansiering til 3-årig utviklingsstøtte av søknader til HORIZON 2020 og ERAMUS+. (ansvar: EU-gruppa fra internasjonalt utvalg) (se vedlegg 1: Brev til direktør og rektorat) Skrive en plan for hvordan HiL kan tilby tre av høgskolens sterkeste fagmiljøer (gjerne 15

16 Innen 2020 tverrfaglige forskergrupper) økonomisk og administrativ støtte for at de skal kunne komme i posisjon til å søke på utlysningene som kommer i (andre programperiode under HORIZON 2020). (Ansvar: EU-gruppa fra internasjonalt utvalg). Følge opp planen for akkvisisjon av HORIZON 2020 og ERAMUS+ midler gjennom løpende prosjektstøtte og workshops med de fagmiljøene som har fått innvilget prosjektstøtte (se vedlegg 2: Plan for 3-årig prosjektstøtte til (tverrfaglige) forskergrupper med utspring i ph.d.- miljøene ved HiL for å nå opp i HORIZON 2020). (Ansvar: Forskningsutvalget, Forskningsadministrasjonen og Internasjonalt kontor) Se fagmiljøenes internasjonale nettverk og forskningsområder i sammenheng med løpende utlysninger innen Horizon 2020 og Erasmus+ og støtte opp under søknadsarbeid (Ansvar: Forskningsadministrasjonen og Internasjonalt kontor). Få på plass interne incentivordninger som fremmer internasjonal ansattutveksling, nettverksbygging/konsolidering og akkvisisjon av eksternfinansiering. (Ansvar: Forskningsutvalget, Forskningsadministrasjonen og Internasjonalt kontor) Systematisere erfaringer fra 1) søknadsprosesser til HORIZON 2020 og ERAMUS+ i perioden , 2) drift av vellykkede prosjekter i perioden og 3) lage en plan for HiLs akkvisisjon fra EUs niende rammeprogram ( ). (Ansvar: Forskningsadministrasjonen og Internasjonalt kontor). Indikatorer for å måle tiltakenes virkning: - Antall aktive nettverksamarbeid - Antall ERASMUS+-søknader/tilslagsprosent - Antall HORIZON 2020-søknader/tilslagsprosent 16

17 VEDLEGG 2: Direktør Geir Bergkastet, 28. januar 2015 Rektor Bente Ohnstad, Prorektor Jens Uwe Korten Søknad om strategiske midler for å nå opp i kampen om EUmidlene (HORIZON 2020 og ERASMUS+) «Det er et prioritert mål å øke andelen eksternfinansierte forskningsprosjekter fra NFR, EU og andre», står det i strategisk plan for Høgskolen i Lillehammer I EU-sammenheng har ikke HiL nådd sine mål. En av grunnene til det er at vi ikke har vært avhengige av eksternfinansiering for klare oss. Det har gått rundt med basisfinansiering og høy studiepoengproduksjon per årsverk. Men med regjeringens nye vekting av finansieringsmodellen er dette i endring. I fremtiden vil vi, som alle andre i sektoren, bli nødt til å nå opp i konkurransen om eksternfinansiering nasjonalt og internasjonalt, hvis vi skal kunne fortsette å eksistere på samme nivå som i dag. Hvorfor har ikke HiL blitt en aktiv søker av EU-midler? Høgskolen har manglet en tydelig og langsiktig strategisk satsing på akkvisisjon av EU-midler gjennom konkrete tiltak og incentiver. Som en konsekvens har våre faglige ansatte IKKE hatt: tydelige føringer fra toppledelsen og fra sine nærmeste ledere om å prioritere å søke EUmidler (f.eks. foran undervisning og annen forskning) faglige/økonomiske incentiver for å søke (som sammenhengende tid til idéutvikling, nettverksbygging, søknadsskriving) sammenhengende forskningstid og normal undervisningsbelastning: I følge AFI-rapporten fra 2014, jobber ansatte i undervisnings- og forskerstillinger ved HiL 45,7 timer pr. uke og hver tredje ansatt jobber over 50 timer pr. uke. Gjennomsnittlig for alle fagstillinger utnyttes 22 % av denne tiden til FoU. Kort sagt: Våre faglige ansatte har ikke hatt god nok grunn til å søke EU-midler. Hva er nøkkelen til å lykkes? januar 2015 hadde Internasjonalt utvalg en workshop. EU-arbeidsgruppen hadde i oppgave å se på Internasjonalisering som virkemiddel for å øke andelen av eksternfinansierte forskningsprosjekter fra NFR og EU i samhandling med offentlig og privat næringsliv (lokalt/regionalt/nasjonalt). Resultatet av workshopen, og et påfølgende møte i arbeidsgruppa, ble en plan for hvordan HiL skal kunne tilby inntil 3-årig prosjektstøtte til (tverrfaglige) forskergrupper med utspring i Ph.d.-miljøene og relaterte prosjekter med forankring i HiLs satsingsområder som har som mål å nå opp i HORIZON 2020 og Erasmus+ (se vedlegg 2). Grunnideen er enkel: Vi ønsker å tilby tre av våre sterkeste fagmiljøer (gjerne tverrfaglige forskergrupper) økonomisk og administrativ støtte for at de skal kunne komme i posisjon til å søke på utlysningene som kommer i (andre programperiode under HORIZON 2020). Planen understreker behovet for en koordinert, langsiktig innsats der toppledelsen, forskningsutvalget, internasjonalt utvalg, forskningsadministrasjonen og internasjonalt kontor trekker i samme retning. Målet er å få på plass finansiering til frikjøp m.m. og å tilby våre beste forskergrupper profesjonell forskningsadministrativ støtte og veiledning til prosjektutvikling og til selve søknadsprosessen. Internasjonalt utvalg stiller med kr. per år i inntil 3 år. Forskningsutvalget har allerede høsten 2014 satt av midler pålydende kr. per år, som en strategisk satsing for å øke andelen EU-søknader fra HiL. EU-gruppa hekter seg på dette gode initiativet, og videreutvikler det ved å lansere en mer overordnet plan der Forskningsutvalgets satsning 17

18 kan inngå i en større satsing for Høgskolen som helhet. Forskningsutvalget stiller derfor med kr. per år i inntil 3 år. VI SØKER HIL OM KR. I STRATEGISKE MIDLER PER ÅR I 3 ÅR I sum gir dette kr. som vi ønsker å bruke til å støtte opp under de 3 beste prosjektideene fra tre forskergrupper, med opptil kr. per år i inntil 3 år (se vedlegg 2). I tillegg til denne interne støtten er det en forutsetning at de som får tildelt støtte forplikter seg til å søke midler fra andre relevante nasjonale og regionale støtteordninger. Vi mener en slik langsiktig, strategisk satsing vil komme hele Høgskolen til gode. For i tillegg til å posisjonere tre av våre sterkeste forskergrupper for HORIZON 2020 og ERASMUS +, vil planen også bidra til å utvikle Høgskolen som organisasjon, på følgende områder: Profesjonell faglige og administrativ forskningsstøtte: Økonomiplanlegging, budsjettering, prosjektdesign, prosjektdrift, formidling, forankring Økt søknadskompetanse hos faglige/administrativt ansatte Bredere internasjonal kontaktflate/større faglig nettverk. Sterkere fagmiljøer bedre forskning: Høyere internasjonalt nivå, høyere andel nivå II publikasjoner Internasjonalt omdømme basert på faglig kvalitet: Internasjonal profilering, attraktiv samarbeidspartner i kommende EU-prosjekter m.m. Lavere terskel for å søke nye EU-prosjekter og annen eksternfinansiering Flere ph.d.- og post.doc.-stillinger En ser ofte at gode eksterne prosjekter avler nye gode eksterne prosjekter ved at man har etablert en faglig (og administrativ) kompetanse lokalt, at man blant finansiører (NFR, EU, m.fl.) blir forbundet med god forskning og at man har etablert et nettverk av internasjonale samarbeidspartnere som kan benyttes igjen. Videre vil eksternt finansierte prosjekter ofte stille konkrete krav knyttet til internasjonal deltakelse, samarbeid og faglige leveranse som miljøet ellers ikke ville ha forpliktet seg til. På denne måten vil eksternt finansierte prosjekter ved HiL kunne innebære mer midler til bedre forskning. Som svar på det innledende spørsmålet: Hva er nøkkelen til å lykkes? tar vi derfor til ordet for en koordinert, langsiktig innsats på alle nivåer der toppledelsens deltakelse er avgjørende for å lykkes! Vi håper derfor på en rask og positiv tilbakemelding. Med vennlig hilsen, Yvonne Fritze, Viserektor for forskning, Kjell-Ivar Iversen, Dekan APS, Rolf Rønning, Professor SiT, APS, Anne Sofie Lofthus, Forskningsrådgiver Gunnar Furseth Klinge, Seniorrådgiver, Leder av internasjonalt kontor Vedlegg: 1. Program for workshop: Ny internasjonal handlingsplan for Plan for 3-årig prosjektstøtte til (tverrfaglige) forskergrupper med utspring i PhD-miljøene ved HiL for å nå opp i HORIZON 2020 og ERASMUS+ VEDLEGG 2: Plan for 3-årig prosjektstøtte til (tverrfaglige) forskergrupper med utspring i PhD-miljøene ved HiL for å nå opp i HORIZON

19 1. Få på plass finansiering Fra Internasjonalt utvalg, fra Forskningsutvalget og fra HiLs strategiske pott (samordning mellom IU, FU og Direktør/rektor/styre). Internasjonalt utvalg: kr. i 3 år Forskningsutvalget kr. i 3 år. Strategiske midler fra HiL kr. i 3 år Sum: kr. per år i inntil 3 år 2. Få opp de beste ideene - Finne de beste prosjektene Invitasjon om deltakelse på idédugnad Invitasjon sendes til doktorgradsmiljøene og til dekaner med oppfordring om å invitere andre miljøer der de ser et klart potensial for fremtidige EU-søknader (eks.: Idrett, Psykologi, flere?). Målet er å samle de beste forskningsmiljøene ved HiL til en tverrfaglig idédugnad om fremtidige Horizon 2020 prosjekter. Representanter fra HiLs fire satsingsområder (tjenesteinnovasjon, oppvekst, audiovisuelle medier og idrett) skal inviteres og oppfordres eksplisitt til å delta. Ansvar: Yvonne Fritze sender ut invitasjon til deltakere innen utgangen av uke 5 (før 30. januar), med lenke til EU-nettsider på HiL web og sammendrag av scoping paper. A. Idédugnad avholdes fredag 20. mars 2015, fra (inkludert lunsj) Del 1 av idédugnad ( ) : Y. Fritze ønsker velkommen og skisserer bakgrunnen for idédugnad: Hvorfor er dette viktig for HiL som institusjon? Nasjonale føringer, ny finansieringsmodell, HiLs strategiske målsetninger (vi har ikke lenger råd til å la være!) Hvorfor bør forskerne ved HiL søke EU? Positiv utfordring for fagmiljøene fordi EU-prosjekter setter konkrete krav knyttet til internasjonal deltakelse, samarbeid og faglige leveranse som miljøet ellers ikke ville ha forpliktet seg til. Hva kan HiL tilby de tre miljøene som blir valgt ut? Opptil kr. i inntil 3 år (som skal brukes til Frikjøp for å gi sammenhengende tid til søknadsarbeidet, søknadsskriving, konferansedeltakelse, partnerbesøk, nettverksbygning, samlinger m.m.) Administrativ støtte til utforming av søknadstekst fra eksterne spesialister på EU-søknader, samt fra forskningsrådgiver, leder av internasjonalt kontor og økonomiavdelingen : Y. Fritze går raskt gjennom søknadskriterier og søknadsprosess (se pkt. B under) : Anne Sofie Lofthus (maks 20 minutter husk at de som kommer skal ha forberedt seg!) gir en kort og spisset innføring i de mest relevante temaområdene for samfunnsvitenskapelig forskning innen Horizon 2020 i form av en konkretisering av hva som er mest relevant for forskerne ved HiL med utgangspunkt i pilaren Societal Challenges som reflekterer de politiske føringer i EUs Europe 2020-strategi og skal bidra til å løse store samfunnsutfordringer i Europa og resten av verden. Disse er tematisk inndelt i: 19

20 Health, demographic change and wellbeing Food security, sustainable agriculture and forestry, marine and maritime and inland water research, and the Bioeconomy Secure, clean and efficient energy Smart, green and integrated transport Climate action, environment, resource efficiency and raw materials Europe in a changing world - inclusive, innovative and reflective societies Secure societies - protecting freedom and security of Europe and its Citizens Av de 7 områdene over er det de tre siste som har den klareste samfunnsvitenskapelige/ humanistiske orienteringen. Et annet alternative er å tenke det samfunnsvitenskapelige/humanistiske bidraget som en del av et større prosjekt. Les mer på Kommisjonens nettside om Horisont Mulig avslutning: minne om scoping paper og at nye calls for perioden kommer i juli september 2015, og da bør man alt være godt i gang! : Del 2 av idédugnad (etterfulgt av lunsj: ) Presentasjon av ideer til mulige EU-prosjekter Her må Lofthus og Fritze, så raskt som mulig, snakke med folk på HiL de vet har noe på gang, eller som har mulighet til å komme opp med noe til seminaret. Forslag tidsbruk: 10 minutter per idépresentasjoner med påfølgende idémyldring/diskusjon i plenum (avhengig av hvor mange som melder seg/vi greier å spa opp) Mål: få folk til å tenke høyt sammen på tvers av faggrenser og etablerte grupper/nettverk. Etterfulgt av prosjektsøknader om midler til 3-årig finansiering for å nå opp i Horizon 2020, til Forskningsutvalget(?). B. (Forslag til) søknadskriterier og søknadsprosess KRITERIER Inntil 3 miljøer velges ut til å motta støtte av per år i inntil tre år, hvis søknadene blir vurdert som gode nok i forhold til følgende kriterier: Prosjektet må være av høy faglig kvalitet Prosjektet bør tenkes i sammenheng med minst ett (eller flere) av HiL s 4 satsingsområder: tjenesteinnovasjon, oppvekst, audiovisuelle medier og idrett, Prosjektet bør være tverrfaglig, Søknaden bør kunne svare kort på følgende: 1. Hvem er aktuelle som partnere og hvorfor (hvordan utfyller de oss)? 2. Hvordan kan forskningen kobles til offentlig og/eller privat næringsliv? 3. Hvorfor er potensielle resultater fra prosjektet viktige for Europa (EUROPEAN ADDED VALUE, IMPACT)? 20

21 Søknaden skal være en skisse i tråd med kriteriene over og bør ikke overstige 2 A4-sider i lengde. PROSESS 1. Idédugnad Midlene lyses ut på idédugnaden (folk får kopi av kriterier og prosess på papir i hånden og tilsendt på e-post etter idédugnad). 2. Vurdering av søknader Nasjonal EU-ekspert fra NFR vurderer søknadene på vegne av HiL og rangerer dem etter hvilke tre som har størst potensiale. ANSVARLIG: A. S. Lofthus skaffer dyktig NCP innen 30. februar 2015, som er villig til å vurdere søknadene. 3. Frist for innsending av søknad Søknad sendes til A. S. Lofthus som vedlegg til e-post med kopi til Yvonne Fritze og Gunnar Furseth Klinge, innen 29. mai Søkerne bør få beskjed om resultatet så raskt som mulig. 4. Prosjektenes fremdrift De som får tildeling skal (etter søkerseminar i september se pkt. C under) lever en prosjektplan til Forskningsutvalget innen utgangen av oktober, som beskriver gruppas arbeidsplan for høst 2015/vår Fremdriftsrapport på prosjekt for høst 2015/vår 2016 leveres til Forskningsutvalget innen utgangen av mai 2016 til EUsøknad er sendt inn. C. Internt søkerseminar på HiL i september 2015 Hands on, med ekstern EU-ekspert på søknadsskriving. Avholdes for de 4 gruppene som fikk tildeling. (Ansvar for arrangement: A. S. Lofthus og G. F. Klinge) Målet for søkerseminaret er at alle tre gruppene skal ha fått de verktøyene de trenger til å utarbeide konkrete prosjektplaner med milepæler for høst Foreløpig utgangspunkt Anne-Sofies oversendte liste over ti steg frem mot søknad, disse knas i forkant av A. S. Lofthus og G. F. Klinge og brukes til å legge et formålstjenlig løp som kan hjelpe de tre prosjektgruppene videre (samtlige grupper bør være på steg 3 eller lenger innen juni). SE VEDLEGG 2 D. Internt oppfølgingsseminar i oktober for forskergruppene som ikke fikk støtte i 2015, men som har potensiale for å jobbe frem støtteverdige søknader i løpet av våren 2016 Samtlige nye calls for perioden skal nå være utlyst (innen september 2015), oppdatere/informere gruppene om relevante calls innen deres områder i plenum, eller i møte med hver gruppe (10-12, 12-14, 14-16). 21

22 Ansvar: A. S. Lofthus og G. F. Klinge planlegger og gjennomfører møtene. Se også Anne-Sofies SKISSE TIL FRAMDRIFTSPLAN og LISTE OVER TI STEG FREM MOT SØKNAD: 22

23 SKISSE TIL FRAMDRIFTSPLAN April-Juni 2015: Identifisere og velge ut tema (scope) fra H2020-programområde Societal Challenges. Sette seg inn muligheter for sosioøkonomiske/humanistiske forskning som tverrgående tema 4. Juli-September 2015: Utkast til til H2020 Work Programmes 2016/17 offentliggjøres fra kommisjonen. Utvelgelse av tema og potensielle calls Høsten 2015: Skisse utformes (one-pager) for å konkretisere forskningsidè og potensielle partnere. Delta på relevante konferanser brokerage events o.l. Knytte kontakter og konsolidere de man har fra før (fra minst 2 andre land). Knytte kontakter med og avtale involvering for sluttbruker, dvs. hvem forskningen skal dreie seg om og hvem som har nytte av resultatene (stakeholders); næringliv, offentlig sektor, interessegrupper, brukergrupper o.a. Desember 2015/Januar 2016: Call publication: Offentliggjøring av Work Programmes Revidere prosjektskissen (one-pager) Oppstartsseminar ledet av innleid engelskspråkelig ekstern EU-konsulent der nøkkelpartnere (konsortiemedlemmene) også deltar. Skrive framdriftsplan med klar ansvarsdeling og tidsfrister. Januar 2016 Deadline vår/sommer/høst 2016: Skrive søknad (ca sider) med tydelig involvering fra konsortiet og hjelp fra EU-konsulent og HiLs administrasjon. Klargjøre budsjettet og diverse støttedokumenter. 4 The Regulation for Horizon 2020 foresees that socio-economic sciences and humanities (SSH) will be an integral part of Horizon 2020 and a cross-cutting issue throughout the whole programme. SSH are to be embedded in all pillars of Horizon They are an essential element of the activities needed to tackle each of the societal challenges and will contribute to enhancing the impact of research results. Specific support to SSH will be provided by the Societal Challenge 6 Europe in a changing world: Inclusive, innovative and reflective societies. Opportunities for Researchers from the Socioeconomic Sciences and Humanities (SSH) 23

24 LISTE OVER TI STEG FREM MOT SØKNAD FOLLOW THE STEPS Step 1 Fully understand the scientific and political background to Horizon programme Step 2 Fully understand the purpose of the various programmes and where your research fit Step 3 Developing your ideas and assess your readiness level To obtain funding you need a project with significant impact and profitability, and with significant scientific and/or technological barriers to overcome. You need to address a tangible European problem with a sound concept to develop world class science/ technology. Your concepts need to be achievable by your consortia within your declared resources. Checklist readiness Preparedness Which researchers are keen AND able? Academic profiles and short CVs up to date and formally recorded on a database. Are department web sites up to date? Do you have a schedule of events leading up to submission? Has top level in administration bought in. Network Do you have good national/regional academic networks? Do you have good international networks? Do you have good commercial networks? Are these current and active? Do you have relationship and insight to stakeholders? Capabilities Do you have any unique facilities to offer? Do you have any unique expertise to offer? Are you able to coordinate? Will you need to invest in equipment? Do you have access to any proposal writing expertise? Concepts Do you have any potentially suitable concepts for EU research? Have you properly analyzed them? How innovative are they? Do they require an international approach? Are they needed by the market / end-users? Readiness for EU research Preparedness Don t know, don t care Not at all prepared Some progress being made Working hard on it Doing all we can Capabilities Why bother Location Supporting role Best in Europe World class partner Network Concepts Requires assistance No research potential Communication issues Good national programme Solid national partner Needs work for EU level Good EU partner Good EU potential Excellent networker World beater Step 4 Fully understand the time frame for the proposal development for your specific call. 24