AUKSJONER OG ANBUDSKONKURRANSER

Transkript

1 AUKSJONER OG ANBUDSKONKURRANSER Tore Nilssen Sosialøkonomisk institutt 1. Hva er auksjoner og anbudskonkurranser? 2. Viktige spørsmål: Effektivitet bydersamarbeid. 3. Ulike typer auksjon. Noen avgrensninger av tema. 4. Atferd i auksjoner og anbud. 5. Effektivitet i auksjoner og anbud. 6. Samarbeid mellom bydere i anbudskonkurranser. 1

2 AUKSJON: Eneselger vs et mindre antall potensielle kjøpere ANBUD: Enekjøper vs et mindre antall potensielle selgere Eksempel anbud: Kjøper bestemmer anbudsprosedyre, potensielle selgere byr på pris. I motsetning til monopsoni: Kjøper bestemmer pris, selgere velger sine kvanta til denne prisen. NÅR BRUKES AUKSJONER OG ANBUD? * Unikt objekt/prosjekt (Veldefinert? Ikke delbart?) * Usikkerhet om hvem objektet/kontrakten bør tildeles og * Usikkerhet om verdien (auksjon) / kostnaden (anbud) 2

3 ALTERNATIVER TIL AUKSJONER OG ANBUD: * Vanlig marked: Det kan avgjøre hvem som får objektet. Men hvordan bestemme prisen? * Forhandlinger: Det kan bestemme prisen. Men hvordan bestemme forhandlingsmotparten? * Gratis utdeling: Lobby-kostnader Anbudsgivers evne til å binde seg til reglene - institusjonelle forhold, renommé, etc. Eksempel: Norsk Standard 3

4 HVA ER MYNDIGHETENES ANLIGGENDE? (1) Konkurranse fremmer effektiv ressursbruk (2) Konkurranse om offentlige prosjekter reduserer offentlige utgifter (2) Men samarbeid mellom bydere øker utgiftene L Leder en auksjon til at objektet går til den med høyest betalingsvilje? L Leder en anbudskonkurranse til at tjenesten leveres av den med de laveste kostnadene? L Hvilken pris kan vi forvente? L Spiller det noen rolle? L Samarbeid mellom bydere i en anbudskonkurranse rammes av konkurranseloven, men ikke i en auksjon. L Gjør det noe for myndighetene at bydere samarbeider? L Kan kjøperen i en anbudskonkurranse beskytte seg mot budsamarbeid? 4

5 ULIKE AUKSJONSTYPER * Lukkede bud vs åpne bud. * Åpne bud: * Lukkede bud: * Stigende bud - engelsk auksjon - byderne veksler om å by høyere og høyere inntil kun en byder gjenstår. - kunst, antikviteter. * Fallende bud - hollandsk auksjon - selger/auksjonarius starter med en høy pris og roper ut stadig lavere pris til en byder slår til. - blomster (Nederland), fisk (Israel), tobakk (Canada). * Første pris: Byderen med det høyeste budet vinner og betaler det han byr. - eiendommer, offentlig innkjøp, konsesjoner * Andre pris: Byderen med det høyeste budet vinner og betaler like mye som det nest høyeste budet. - frimerker o.l. 5

6 VARIASJONER * Oppsplitting av objektet (statsobligasjoner, aksjer, kvoter) * Sammensatte bud (Olje: Pris på leterettighet + produksjonsavgift) (Uklare prosjekter: Pris + prosjektets innhold) * Reservasjonspris T * Deltageravgift DESSUTEN... * Anbud med incentiv-kontrakter Eksempel: Ferge Usikkerhet om kostnad per avgang. Myndighetene legger ut meny av kombinasjoner pris-rutefrekvens: Lavere pris betyr flere avganger. * Konkurranse for et marked vs. konkurranse i et marked (Sammensatt bud: pris for monopolrettighet + maksimalpris til forbruker) Eksempel: Butikklokaler Oslo Lufthavn 6

7 ET UTGANGSPUNKT: * Byderne er risiko-nøytrale * Bydernes verdsettinger er forskjellige, men uavhengige. Hver byder kjenner kun sin egen verdsetting. * Selger kjenner ikke noen byders verdsetting * Det er ingen synlige forskjeller mellom byderne HVORDAN OPPFØRER BYDERNE SEG? 1) Engelsk auksjon (åpen - stigende): * Det lønner seg å by så lenge Egen verdsetting > Stående bud. * Denne strategien er uavhengig av hva andre gjør. * Vinneren er den med høyest verdsetting º Effektivitet. * Prisen er (like over) nest høyeste verdsetting. 7

8 2) Lukket andre pris auksjon: * Byder Bs verdsetting = v Byder Bs bud = b Største bud fra andre = a * Hvis byder B har verdsetting v, hva bør være hans bud, b? To tilfeller: a > v; hva B gjør, spiller ingen rolle. a < v; B vinner hvis b > a, og tjener (v - a). * Å by b < v reduserer Bs mulighet for å vinne, men endrer ikke prisen B må betale dersom han vinner. * Hver byder byr sin verdsetting, uavhengig av hva andre byr. * Vinneren er den med høyest verdsetting. º Effektivitet * Prisen er lik nest høyeste verdsetting. * Engelsk auksjon og lukket andre pris auksjon gir alltid samme utfall, m.h.t. både vinner og (ca.) pris. * Ved anbudskonkurranse: - Vinneren er den byderen som har lavest kostnad. - Prisen er lik nest laveste kostnad. * Å regne ut bud krever kun å regne ut egne kostnader. 8

9 3) Lukket første bud auksjon: * Byderen balanserer to hensyn: Et bud b < v - reduserer hans sjanse for å vinne; ikke bra. - reduserer prisen å betale hvis han vinner; bra. * Denne avveiingen fører til at det beste budet er lavere enn v. * Byderen tar også hensyn til at alle bydere tenker slik, dvs. at alle bydere byr under egen verdsetting. Dette reduserer det beste budet ytterligere. º Byderne skygger budene sine. * Dette gjelder også for 4) hollandsk auksjon (åpen fallende). * Vinneren er den med høyest verdsetting. º Effektivitet. * Prisen er lik høyeste bud, som er lavere enn høyeste verdsetting. * Forventet pris = Forventet nest høyeste verdsetting Anbud: Forventet nest laveste kostnad * Vanskelig å regne ut riktig bud. * Eksempel: Auksjon. Alle verdsettinger mellom 0 og x like sannsynlige. Antall bydere = n. En byder med verdsetting v byr: b = v. n & 1 n 9

10 FELLES FOR ALLE FIRE AUKSJONSTYPER (I UTGANGSPUNKTET): * Effektivitet: Objektet går til den som verdsetter det høyest. Ved anbud: Oppdraget til den som leverer billigst. * Inntektsekvivalens: Alle fire auksjonsformer gir selger samme forventede inntekt. Ved anbud: samme forventede utgift for kjøper. * En økning i antall bydere fører til en økning i forventet pris. (Anbud:... fører til en reduksjon...) - Jo flere bydere, jo høyere er forventet verdi på nest høyeste verdsetting. FORSKJELL MELLOM AUKSJONSTYPENE: * Budet vanskeligere å regne ut i lukket første pris auksjon og hollandsk auksjon enn i lukket andre pris auksjon og engelsk auksjon. 10

11 SELGERENS VALG AV AUKSJONSFORM * Alle auksjonsformer gir samme forventede inntekt. Men kan selgeren oppnå noe ved bruk av en reservasjonspris? * Parallell: Monopolisten balanserer to hensyn: * Ønsket om stort salg ÿ lav pris * Ønsket om stor fortjeneste pr. enhet solgt ÿ høy pris Riktig avveiing: Pris høyere enn grensekostnad * Auksjon: Selger balanserer de samme to hensynene: * Ønsket om å få solgt objektet ÿ sett en lav reservasjonspris * Ønsket om fortjeneste dersom objektet selges ÿ sett en høy reservasjonspris v > v > r: r spiller ingen rolle; 1 2 v > r > v : r øker budet; 1 2 r > v > v : r reduserer sjansen for et salg. 1 2 * Selgerens beste auksjon: Hvilken som helst av de fire auksjonstypene, men med en reservasjonspris. * Hvis selgere setter reservasjonsprisene sine riktig, vil det av og til skje at objektet ikke blir solgt. Effektivitet? * Kjøperens beste anbudskonkurranse: Eksempelvis lukket andre pris med en forhåndserklært reservasjonspris kun bud under denne prisen vil bli akseptert. Effektivt? * Ex-ante effektivitet vs. ex-post effektivitet. 11

12 MEN HVA HVIS...? 1)... det er synlige forskjeller mellom byderne Eksempel: Norske utenlandske bedrifter. Anta at en utenlandsk bedrift i gjennomsnitt er mer kostnadseffektiv enn en norsk. * Engelsk og lukket andre pris auksjon er fremdeles effektive. * Lukket første pris anbudskonkurranse er ikke lenger effektiv: Det er mulig å vinne uten å ha lavest kostnad. * Kjøperens beste anbudsprosedyre diskriminerer mellom bydergruppene, og man er ikke sikret at prosjektet går til byderen med lavest kostnad. * I eksempelet: Optimalt å diskriminere mot bedriftene i den mest effektive gruppen, dvs. optimalt å favorisere de norske bedriftene, selv når kjøper kostnadsminimerer. Avveiing: Favoriseringen - øker sjansen for å få en ineffektiv leverandør, men - presser de effektive bedriftene til å gi lavere bud. * Hvis de norske bedriftene er de mest effektive i gjennomsnitt, er det utlendingene som skal favoriseres av en kostnadsminimerende kjøper. 12

13 2)... byderne er risikoaverse * I en lukket første pris auksjon vil bydere som er risikoaverse, by mer enn om de var risikonøytrale. En økning av budet vil: 1. øke sjansen for å vinne og dermed tjene noe. 2. redusere det man tjener dersom man vinner. Ved risikoaversjon blir 1 viktigere enn 2. * Tilsvarende i anbud: Risikoaverse bedrifter presser prisene mer ned enn risikonøytrale bedrifter. * Kjøperen tjener i forventning mer i en lukket første pris anbudskonkurranse enn i en lukket andre pris. 13

14 3)... bydernes sanne verdsettinger er korrelerte/identiske * Identisk sann verdi: Byderne kjenner ikke objektets sanne verdi, men har tilgang til forskjellig informasjon om denne verdien. Ingen byder vet hva andre bydere vet. * Mer naturlig ved auksjoner enn ved anbud? Auksjoner: - kjøp for videresalg - kjøp av rett til å produsere/selge Anbud: - pionérprosjekter med stor kostnadsusikkerhet for alle potensielle leverandører * Winner s curse : - Byderne bruker sine estimater når de legger inn bud i en lukket auksjon. Byderen med det mest optimistiske estimatet vinner. - Enhver som vinner, vil revidere sitt estimat, nettopp fordi det viser seg å være det mest optimistiske. Men dette er også innbakt i budet. º Budene er ekstra skygget for å ta hensyn til winner s curse. * I en engelsk auksjon lærer hver byder underveis av andre byderes budgiving. I denne auksjonsformen er derfor winner s curse et mindre problem for byderne enn i de andre formene. º Med korrelerte verdier er engelsk auksjon bedre for selgeren enn de andre formene. 14

15 AUKSJONER OG ANBUD SOM KONKURRANSEFORM HVORDAN OPPNÅ EFFEKTIVITET? * Hvilken auksjonsform/anbudsprosedyre? - Viktig at byderne legger inn korrekte bud i forhold til sine kostnader/verdsettinger? Bud må være lette å regne ut. L LUKKET ANDRE PRIS AUKSJON/ANBUD Men: risikoaversjon? korrelerte kostnader? * Hvilke varer selges mest effektivt i en auksjon? - unikt objekt? - usikkerhet om betalingsvilje: hvor stor? hvem har den? Eksempel. Før: Tvangsauksjoner av boliger. Nå: Tvangssalg av boliger i vanlig boligmarked. * Betyr prisen noe for effektivitet? - Kun 1 enhet, dvs. ingen kvantumseffekt av prisendring. - Pris kun et fordelingsspørsmål? - Oppsplitting av objektet (kvoter, statsobligasjoner): Kvantumseffekt av prisendring. 15

16 ... EFFEKTIVITET forts. * Hva med gjentatte anbud? - Lav-kost bydere øker sine tilbud i dag for ikke å bli utnyttet av kjøperen i fremtidige anbudskonkurranser (mothake-effekten). L Bedre med større prosjekter og lenger tid mellom hver anbudskonkurranse? L Bedre med forhandlinger med nåværende leverandør om fornyelse enn et åpent anbud? - Vinneren i dag kan få kapasitetsproblemer ved fremtidige anbudskonkurranser. L Antall bydere er avhengig av tidligere innkjøp. 16

17 SAMARBEID MELLOM BYDERE TILTAK * Lukkede bud heller enn åpne - Engelsk auksjon: enkelt for byderne å overvåke hverandre under auksjonen slik at ingen skal bryte ut av samarbeidet. * Hold hver byders identitet skjult for de andre byderne - Begrens bruken av prekvalifisering - Åpen heller enn begrenset anbudskonkurranse Eksempel: Norsk Standard * Offentliggjør ikke vinnerbudet eller noen andre bud. - Vanskeligere for kartellet å avsløre utbrudd. Eksempel: Norsk Standard * Del ikke kontrakten mellom flere i tilfelle like bud. - Trekke lodd? Bruke alfabetet? * Senk reservasjonspris - Dermed må kartellet senke tilbudet sitt. Men: En lavere reservasjonspris øker også sannsynligheten for at prosjektet ikke gjennomføres konflikt effektivitet - offentlige budsjetter. MEN: Hvordan oppdage samarbeid mellom bydere? 17

18 Litteraturliste - auksjoner og anbudskonkurranse Det finnes flere gode oversikter over auksjonsteorien. Jeg synes den beste er: R.P. McAfee og J. McMillan (1987), Auctions and Bidding, Journal of Economic Literature vol 25, s En oversikt over empiriske studier av auksjoner finnes i: K. Hendricks og H.J. Paarsch (1995), A Survey of Recent Empirical Work Concerning Auctions, Canadian Journal of Economics vol 28, s En god intuitiv beskrivelse av bydernes atferd i auksjoner og anbud finnes i: A. Dixit og B. Nalebuff (1991), Thinking Strategically: The Competitive Edge in Business, Politics, and Everyday Life, New York: Norton; kap Gode verbale diskusjoner av bydersamarbeide finnes i: K. Hendricks og R.H. Porter (1989), Collusion in Auctions, Annales d Économie et de Statistique No 15/16, s Den best dokumenterte historien om bruk av økonomisk teori i utarbeidelsen av en auksjon er amerikanske myndigheters salg av radiobølge-spektre i Se spesialnummeret av Journal of Economics and Management Strategy, vol. 6 nr 3, 1997, og dessuten: R.P. McAfee og J. McMillan (1996), Analyzing the Airwaves Auction, Journal of Economic Perspectives vol 10, nr 1, s Auksjoner med oppsplittede auksjonsobjekter, mer nøyaktig amerikanske statsobligasjoner, er temaet i: V.V. Chari og R.J. Weber (1992), How the U.S. Treasury Should Auction Its Debt, Federal Reserve Bank of Minnesota Quarterly Review Fall 1992, s