Side1. EL & IT Forbundets landsdekkende ungdomskonferanse EL & IT Ungdommens landskonferanse 31.mai-02.juni

Transkript

1 Side1

2 Side2 Innholdsliste Side 2 Side 2-5 Side 6-8 Side 9-17 Side 18 Innholdsliste Dagsorden Vedlegg 1 politisk regnskap Vedlegg 2 handlingsplan Uttalelser EL & IT Ungdommens landsdekkende ungdomskonferanse arrangeres som en kombinasjon av et kurs og en formell konferanse. Det betyr at det er innslag underveis i programmet som ikke er et punkt på dagsorden. Det blir nevnt i kronologisk rekkefølge. Fredag 31. mai Dagsordens punk 1- åpning Leder av det sentrale ungdomsutvalget, Siv-Aina Thorbjørnsen, holdt åpningstalen. Hun ønsket alle delegater, observatører og gjester velkommen. Det ble så avholdet følgende punkter i programmet: Bli kjent Taleteknikk med gjennomgang av fortetningsorden, eksempler på votering og annen praktisk informasjon i forbindelse med konferanser. Dagsordens punkt 2- konstituering Godkjenning av delegater og deres fullmakter. Det ble foretatt navnopprop i salen. Delegat nr. 29 Esben Smistad møtte ikke. Ingrid Overholdt overtar delegatens plass. Delegat nr. 40 Torjus Norschau møtte ikke. Delegat nr. 41 Robert Magnussen møtte ikke. Delegat nr. 42 Gøran Heimholdt møtte ikke. Det er 18 stemmeberettigede i salen. Vedtak: Fullmaktene godkjent. Forretningsorden Ungdomssekretær Dagfinn A. Svanøe la fram forretningsorden til godkjenning.

3 Side3 Vedtak: Forretningsorden godkjent. Valg av funksjonærer: Det ble fremmet følgende forslag på dirigenter og sekretærer: Dirigenter: Siv Aina Thorbjørnsen Dagfinn A. Svanøe Sekretærer: Rune Skavdal Henrik Blomvik Vedtak: Valgt Dagsorden: Dirigenten tok opp dagsorden til godkjenning. Vedtak: Godkjent Valgkomiteen, v/siv Aina Thorbjørnsen, orienterte om at siste frist for å levere forslag til valgkomiteen er fredag 31. mai klokken 20:00. Dagsordens punkt 3 politisk regnskap Innledning v/siv Aina Thorbjørnsen, leder av EL & IT Forbundets sentrale ungdomsutvalg. Det framlagte politiske regnskap følger som vedlegg 1. Følgende hadde ordet til saken: Delegat nummer 29 Ingrid Overholdt Delegat nummer 08 Steffan Fredrik Kylland Delegat nummer 28 Jon Erik Engvold Delegat nummer 01 Siv Aina Thorbjørnsen Delegat nummer 03 Markus Hansen Delegat nummer 28 Jon Erik Engevold(2. gang) Delegat nummer 08 Steffan Fredrik Kylland(2. gang) Delegat nummer 06 Dagfinn Andreas Svanøe Delegat nummer 09 Bjørnar Aanonsen Delegat nummer 06 Dagfinn Andreas Svanøe(2. gang) Delegat 09 Bjørnar Aanonsen ankom under debatten. Dirigenten opplyste at det var 19 stemmeberettigede i salen. Strek satt. Permisjonssøknad fra Dagfinn Andreas Svanøe Delegat nr. 6 ber om permisjon fra klokken 20:00 og ut konferansen grunnet bryllup. Vedtak: Innvilget

4 Side4 Det ble fremmet følgende forslag under debatten: Forslag fra delegat nr 08 Steffan Fredrik Kylland: Når det gjelder aktivitet i distriktet, om kursing, er det økonomien som gjør at ungdomsutvalget ikke kan gjennomføre flere kurs. Sekretærene sier de ikke har råd til å gi oss økonomisk støtte til flere enn 1 kurs i året. Jeg ber om ordet. Vedtak: Forslaget falt Forslag fra delegat nr 06 Dagfinn Andreas Svanøe I enkelte distrikter er det økonomiske omstendigheter som gjør at ungdomsutvalget ikke kan gjennomføre flere kurs. Vedtak: Vedtatt EL & IT Ungdommens landsdekkende ungdomskonferanse dag 1 avsluttes 19:30 Lørdag 01. juni EL & IT Ungdommens landsdekkende ungdomskonferanse dag 2 startet klokken 09:00. Det var 22 stemmeberettigede i salen. Dagen startet med to talere. Terje Olav Olsson snakket om stortingsvalget. Monica Derbakk snakket om ungdomsarbeidet i EL & IT Forbundet. Det ble avholdt tre parallelle gruppeaktiviteter. Tema i disse gruppene var: 1. Skolebesøk 2. Verving 3. Uttaleser Valgkomiteens innstilling ble framlagt før lunsj. Etter lunsj startet dagsordens punkt 4 valg. Dagsordens punk 4 - valg Valgkomiteens leder Geir Ove Kullseth la fram valgkomiteens innstilling til ungdomssekretær. Geir Ove Kullseth fortalte litt om valgkomiteens sammensetting og begrunnelsen for innstillingen. Valgkomiteen har bestått av: Geir Ove Kulseth (leder) Siv Aina Thorbjørnsen Hege Evertsen

5 Side5 Det ble fremmet følgende forslag: Forslag fra valgkomiteen: Ungdomssekretær: Dagfinn Svanøe Vedtak: Valgt Det ble videre avholdt politisk paneldebatt mellom Senterungdommen, AUF, SU og Rød Ungdom. EL & IT Ungdommens landsdekkende ungdomskonferanse dag 2 avsluttes 18:00 Søndag 02. juni Dirigenten etterlyser delegat nr. 10 Evgeny Fomin. Han møtte ikke og deltar ikke på resten av konferansen. Konferansen vedtar å sende resultatet av gruppearbeidet videre til det sentrale ungdomsutvalget for videre arbeid. Dagsordens punkt 5 - handlingsplan Handlingsplanen ble fremlagt av Geir Ove Kulseth Vedtak: Dagsordens punkt 5 ble tatt til orientering Videre utover dagen ble det gjennomført en evaluering og deltakerne skrev reiseregninger. Leder for det sentale ungdomsutvalget Siv Aina Thorbjørnsen avsluttet konferansen med å ønske alle en god reise hjem. EL & IT Ungdommens landsdekkende ungdomskonferanse ble avsluttet i sin helhet klokken 11:00

6 Side6 Vedlegg 1 Politisk regnskap fra landsmøte til dags dato. Økonomi Økonomien til det sentrale ungdomsutvalget har ikke forandret seg i inneværende landsmøte periode. Dette til tross for at utgiftene har steget. I den tidligere landsmøte perioden besto det sentrale ungdomsutvalget av 6 personer i dag er det 8 personer, 8 vara og en ungdomssekretæren. Selv om meste parten av utgiftene tilknyttet sekretæren er dekket av forbundskontoret påbeløper det seg like vel noe. Postene ungdomsutvalget disponerer er som følger: Kurs ,- Konferanser ,- Møter og reiser ,- Sum ,- Ser vi på de reelle utgiftene tilknyttet kur og konferanser ser vi at vi per nå ligger på grensen til å kunne opprettholde aktivitetene som i dag. Det sentrale ungdomsutvalget I perioden har det vært mye utskiftninger i ungdomsutvalget. Vi har blant annet byttet representant i forbundsstyret m/ personlig vara, leder av ungdomsutvalget og utvalgsmedlemmer. Dette har gitt ungdomsutvalget en noe vaklete start. Dette speiler seg også i fordeling av arbeidsmengde og utført arbeid. Det ble tatt grep om dette og et nytt utvalg med ny ledelse ble valgt i februar I valget ble det lagt vekt på fordeling mellom bransjer og kjønn. Det arrangeres også et kurs og en konferanse hvert år. Siden landsmøte blir dette to konferanser og ett kurs. Det ble også gjennomført et kurs i 2011 men dette var før landsmøte. I tillegg til ordinære bevilgninger ble også en søknad til LOfavør, om et LO favør veileder opplæringskurs innvilget. Dette kurset ble avholdt tidlig i 2012 på Olavsgård. Som beskrevet i tidligere beretninger er egenandelen fjernet disse arrangementene, og dette er positivt for deltakelse. I perioden har ungdomsutvalget m/sekretær besøkt 10 distrikter. Hvor av de fleste ble besøkt fra august 2011 til desember De tre distriktene som enda ikke er besøkt er Olso/ Akershus, Østfold og Nordland. Alle tre distriktene er kontaktet og prosessen for å få et bedre samarbeid er i gang.

7 Side7 Viktigheten av å ha en stemme inn i forbundsstyret viser seg stadig viktigere. Dette gir oss mer gjennomslagskraft og forankring. Ikke minst er dette viktig for å få aksept i saker som er av betydning for oss. Dette er også en arena vi kan bruke for å øke aktiviteten enda mer. Det ble i forkant av suppleringsvalget i 2013 fremlagt en statusrapport for ungdomsarbeidet i EL & IT Forbundet. I denne repporten kan man se hvilke distrikter som har forbedringspotensialet. Slike ting blir ofte bemerket og fører i sin tur til endring lokalt. Forbundet har i lengre tid gjennomført veileder opplæring for ungdom gjennom prosjektet ungdom og organisasjon. Prosjektet har også gjennomført opplæring i inneværende periode, denne gang med fokus på Nordland, Troms/ Svalbard og Finnmark. Deler av denne runden med prosjektet ble overlatt til ungdomssekretær Dagfinn Svanøe. Vi ser svært positiv utvikling på flere av de som var med i prosjektet. Det er også vedtatt at dette prosjektet skal videre føres i fremtiden, denne gang med Svensk Elektriker forbund og Dansk EL-Forbund. Ungdomssekretæren har i denne omgang fått ansvaret for planlegging og gjennomføring. Dette ser vi på som svært positivt. LOs sentrale ungdomsutvalg har utviklet seg til å bli en viktig arena for samarbeid mellom ungdom i de ulike forbundene. Her er det stor erfaringsutveksling og faglige diskusjoner. LOs sentrale ungdomsutvalg er også utgangspunktet for vårt samarbeid med AUF. Dette samarbeidet foregår via samarbeidsforum LO, AUF. EL & IT Forbundets ungdom er representert i dette utvalget av Dagfinn Svanøe. Utgiftene tidligere diskutert i forbindelse med denne deltakelsen er derfor blitt irrelevante. Av utvikling i LOs sentrale ungdomsutvalg er det også verd å nevne at LOs sentrale ungdomsutvalg nå har fått tale og forslagsrett i LOs sekretariat, på saker som gjelder ungdom. Detter tolker vi som en anerkjennelse på at ungdom er at satsnings området og en resurs i også LOs rekker. Det sentrale ungdomsutvalget er per i dag ikke på det politiske nivået vi ønsker å være. Vi har som mål å komme med flere uttalelser og innspill til både EL & IT Forbundet og partienes politikk. Per i dag er det formalisert samarbeid med AUF gjennom LO og direkte med SU via fagligutvalg i SU. EL & IT Ungdommen har kommet med innspill til AUFs arbeids og prinsipprogram og flere av forslagene kom med i sin helhet eller som et kompromiss. Det har enda ikke lykkes oss å få kontakt med Senter Ungdommen men det er gledelig å se at de denne gangen ønsker å delta på vår landsdekkende ungdomskonferanse.

8 Side8 Ungdomsutvalget i distriktene I distriktenes ungdomsutvalg er det svært variert aktivitet. I noen distrikt arrangerer ungdommen opp til to kurs i året. Andre steder er det ikke nevneverdig aktivitet. Mye av grunne til dette er den store gjennomtrekken av ungdom i vervene. Ofte har ungdomsutvalgene kun en eller to personer som driver aktiviteten, faller disse ut faller også aktiviteten. I enkelte distrikter er det økonomiske omstendigheter som gjør at ungdomsutvalget ikke kan gjennomføre flere kurs. Det er også med vekslende hell at LOs fellestiltak blir gjennomført. Ofte er det kun sommerpatruljen som prioriteres. Vi ser at det den siste tiden er en økning i ungdomsutvalg som gjennomfører skolebesøk. Det ser vi på som veldig positivt. Vi merker også at den økte fokuseringen på ungdomsarbeid fører til at flere ungdomsutvalg fungere bedre. Internasjonalt samarbeid EL & IT Ungdommen har god kontakt med våre søster forbund i Sverige og Danmark. Det blir også stadig bedre kontakt med Island. Mye av kontakten vår går gjennom NBTF og UNI. Her er det også viktig å nevne prosjekt ungdom og organisasjon som et viktig binneledd. Gjennom dette prosjektet ble det også opprettet kontakt med et av våre søster forbund i Russland. Ser vi på de globale utfordringene arbeidsmarkede står ovenfor blir internasjonalt arbeid kun viktigere. Utviklingen flere steder i verden viser at en Norske modellen er en fornuftig måte å organisere samfunnet på og at vår måte å drive fagforening på fungere. Dette ser også våre kamerater i verdens fagbevegelse. Vi blir derfor rådspurt på flere emner innen dette. På grunn av dette og mer, bistår vi gjerne våre kamerater internasjonalt. Kjære Ungdomskonferanse Denne oppsummeringen er en generell oppsummering av perioden fra sist landsmøte og frem til nå. Det er mange saker som kan studeres nærmere, men dette er en kortfattet beretning. Flere detaljer om ungdomsarbeidet kan finnes i ungdommens årsmelding. Med dette har jeg lagt frem det sentrale ungdomsutvalgets politiske regnskap for halve landsmøte perioden.

9 Side9 Vedlegg 2 Handlingsplan HANDLINGSPLAN FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT FORBUNDET INNHOLD Innledning... Hovedmålsetting. Satsingsområder. Målsetting for den organisatoriske delen Skolering Informasjon. Verving. Målsettinger for den politiske delen. Arbeid til alle som kommer under forbundets virkeområde Barn og unges oppvekstvilkår.. Målsetting for den faglige delen. Unges arbeidsmiljø Lønns-, tilsettings- og arbeidsvilkår..

10 Side10 Innledning Det er behov for unge menneskers engasjement i EL & IT Forbundet. Ungdom må sikres et trygt og velfungerende arbeidsliv, og ungdom utgjør en stor andel av forbundets medlemsmasse. Ungdom er en uerfaren gruppe i arbeidslivet, og krever derfor ekstra oppmerksomhet fra alle ledd i forbundet. Derfor er EL & IT Forbundet viktig for ungdom og ungdom viktig for EL & IT Forbundet. Avdelingene og distriktsstyrene i EL & IT Forbundet må legge forholdene til rette for aktiv deltakelse fra unge medlemmer gjennom varierte aktiviteter, og bevisst satsing på rekruttering av unge medlemmer til tillitsverv. Rekrutteringsarbeidet må prioriteres. I særlig grad gjelder det å komme i kontakt med nye arbeidstakere og de som er uorganiserte innenfor vårt område. Det er også viktig å gjøre en innsats for å knytte til oss ungdom som utdanner seg til jobber innenfor forbundets organisasjonsområde. Handlingsplanen for ungdomsarbeidet peker på hvilke områder og tiltak som vil være viktigst å jobbe med innenfor ungdomsarbeidet i landsmøteperioden. Det er ungdom selv som har foreslått prioriteringer i denne handlingsplanen, Det betyr at de sakene ungdom er opptatt av, er plukket ut som satsingsområder. Handlingsplanen består av tre deler, med satsingsområder innenfor de enkelte delene. Det er: organisatorisk del med følgende satsingsområder: skolering, informasjon og verving. Her vil vi særlig satse på å rekruttere og aktivisere elever i den videregående skole med hovedvekt på elektrofagene, og bidra til å skape aktivitet blant unge medlemmer, herunder ungdomsutvalgene. politisk del med følgende satsingsområder: Arbeid, utdanning (herunder lærlingeplasser) til alle, barn og unges oppvekstvilkår og miljø. Et samfunn fritt for diskriminering og rasistiske handlinger hvor alle har like muligheter skal prege det politiske arbeidet. faglig del med følgende satsingsområder: unges arbeidsmiljø, kompetansegivende fagopplæring og lønns-, tilsettings- og arbeidsvilkår.

11 Side11 Innenfor det enkelte satsingsområdet er det satt opp tiltak som skal gjennomføres på de ulike nivåene i forbundet i løpet av perioden. Det er derfor viktig at de som arbeider med ungdomsarbeid i EL & IT Forbundet, bruker handlingsplanen når det lages aktivitetsplaner sentralt, i distriktene, fagforeninger og klubber. Det er en forutsetning for å få til et aktivt ungdomsarbeid at det opprettes ungdomsutvalg i hvert distrikt. Det sentrale ungdomsutvalget og ungdomsutvalgene i distriktene utarbeider hvert år en handlingsplan som viser planlagte og ønskede aktiviteter. Hovedmålsetting Den overordnede målsettingen for ungdomsarbeidet i EL & IT Forbundet er å: rekruttere skolere informere engasjere og bevisstgjøre ungdom innen forbundets organisasjonsområde. Ungdomsarbeidet - både faglig, politisk og organisatorisk - skal bidra til et sosialt fellesskap, der ungdom har mulighet til å påvirke og forme sin egen og forbundets arbeid og fremtid. Vår målgruppe er unge yrkesaktive, lærlinger og elever/studenter, fra 10. klasse og opptil ca 30 år. Satsingsområder For å forsøke å samordne og få til et mest mulig helhetlig ungdomsarbeid gjennom hele organisasjonen, er det i handlingsplanen plukket ut satsingsområder. Satsingsområdene er de områdene vi vil forsøke å bygge ut, rundt ungdoms-arbeidet i landsmøteperioden. Handlingsplanen er delt inn i tre deler; en organisatorisk, en politisk og en faglig del, med flere satsingsområder innenfor hver del. Organisatorisk: Skolering Informasjon Verving

12 Side12 Politisk: Arbeid til alle som kommer under forbundets virkeområde Barn og unges oppvekstvilkår og miljø Kampen mot rasisme og nynazisme Utdanning Verne om statusen til våre fag Faglig: Unges arbeidsmiljø Lønns-, tilsettings- og arbeidsvilkår Fagopplæring Utdanning og etter/videreutdanning Målsettinger for den organisatoriske delen Skolering Vår organisasjonsrettede opplæring har som målsetting å gjøre medlemmer og tillitsvalgte bedre i stand til å møte utfordringer og problemer på arbeidsplassen og i samfunnet. Nye medlemmer har et særlig behov for opplæring. For ungdomsarbeidet vil det være spesielt viktig å gi ungdomstillitsvalgte et godt opplæringstilbud. Forbundsskolen og ungdomskurs er viktig for både nye medlemmer og unge tillitsvalgte. En satsing på disse områdene må prioriteres. Ungdom snakker best med ungdom, derfor må forbundet satse på utdanning av unge kursveiledere. Mange av de som deltar på våre ungdomskurs/introduksjonskurs, er på kurs for første gang, og har ofte liten kunnskap om forbundet og vårt arbeid. Det vil derfor være viktig å tilpasse både form og innhold til denne gruppen. Det er viktig at kursene virker motiverende og inspirerer deltakerne til å engasjere seg videre. Det skal arbeides for at følgende tiltak gjennomføres: Det sentrale ungdomsutvalget: Arrangere årlige kurs/konferanser for ungdomsutvalgene i distriktene. Arrangere årlig konferanse for unge aktive medlemmer. Være representert i forbundsstyret. Det sentrale ungdomsutvalget deltar på LOs ungdomsutvalg sin landskonferanse. Samarbeide med studieutvalgene sentralt og lokalt ved utarbeidelse av kurs for nye medlemmer.

13 Side13 Jobbe for å skape en organisasjon som er akseptert blant ungdom, og en organisasjonskultur som gir ungdom reelle muligheter til deltakelse, innflytelse og medbestemmelse. Samarbeide med andre forbund i LO. Delta i og legge til rette for utdanning av unge kursveiledere. Samarbeide med aktuelle partnere i Norden og Europa. Ungdomsutvalget i Distriktet: Gi informasjon om elev- og studentmedlemskapet. Skolebesøk, gjerne i samarbeid med Los ungdomssekretær. Delta i LOs ungdomsutvalg arbeid i fylket. Være representert i styret i distriktet. Gi utradisjonelle kurs og aktivitetstilbud. samarbeide med distriktets studieutvalg ved kursplanlegging og gjennomføring. Jobbe for at alle nye medlemmer gjennomfører EL & IT Forbundets introduksjonskurs. Samarbeide med andre forbund og distrikt. Informasjon Ungdom mottar daglig en strøm av informasjon gjennom mange ulike kanaler. For å kunne nå fram gjennom denne mengden av informasjon, er det nødvendig at vi utvikler informasjonsmateriell som er utradisjonelt og spenstig. Det må lages informasjon til ungdomstillitsvalgte og til bruk internt i organisasjonen. I tillegg må det lages informasjon rettet mot ungdom generelt, både i arbeid og under utdanning. Det er særlig viktig at vi klarer å nå fram til elever i videregående skole. Det skal arbeides for at følgende tiltak gjennomføres: Det sentrale ungdomsutvalget: Arrangere sentrale kurs/konferanser for ungdomstillitsvalgte i distriktene Lage brosjyrer og forelesningsmateriell, særlig med tanke på satsing innen elektrofagene i videregående skole og unge medlemmer. Profilere EL & IT Forbundet under Eliaden og andre aktuelle messer osv. Ungdomsutvalget skal profilere seg gjennom aktiv bruk av fagbladet og web sidene til forbundet. Gi opplæring i informasjonsarbeid til ungdomstillitsvalgte i ungdomsutvalgene i distriktene.

14 Side14 Ungdomsutvalgene i distriktene: Delta på ungdomsmesser. Gjennomføre skolebesøk og annet arbeid overfor elever i videregående skole, med hovedvekt på elektrofagene. Profilere seg på en måte som gir EL & IT Forbundet som organisasjon et positivt ansikt både utad og innad. Delta på Los sommerpatrulje. Verving Rekrutteringsarbeidet i EL & IT Forbundet må prioriteres. Særlig gjelder det å komme i kontakt med nye arbeidstakere og de som er uorganiserte. Likeledes er det svært viktig å fange opp så mange som mulig allerede mens de er under utdanning. Mange av våre potensielle nye medlemmer er ungdom. Dermed vil vervearbeidet bli et viktig arbeidsområde også for de ungdomstillitsvalgte. I denne sammenheng er det viktig å peke på målsettingen om at ungdomsarbeidet også skal bidra til et sosialt fellesskap. Det skal arbeides for at følgende tiltak gjennomføres: Det sentrale ungdomsutvalget: Lage vervemateriell rettet mot ulike grupper. Lage ny vervebrosjyre Skolere personer som kan drive med skoleinformasjon. Markedsføre EL & IT Forbundet ovenfor elever i den videregående skole og studenter. Markedsføre forsikringsordningene. Ungdomsutvalgene i distriktene: Aktivt delta i verving av nye medlemmer. Markedsføre EL & IT Forbundet ovenfor elever i den videregående skole og studenter. Markedsføre EL & IT Forbundet ovenfor lærlinger og unge medlemmer. Målsettinger for den politiske delen Arbeid til alle som kommer under forbundets virkeområde Retten til arbeid er grunnleggende for ethvert menneskes selvrespekt og

15 Side15 identitet. Arbeidsledighet er en trussel mot demokratiet og skaper sosiale forskjeller. Vi trenger en sterk felles innsats for å skaffe arbeid til alle. Ungdom under 25 år skal ha rett til jobb eller utdanning. Alle skal ha rett til å jobbe heltid, dette er spesielt viktig for ungdom i etableringsfasen. Dagens informasjonssamfunn gir mange positive muligheter, men faren for å få et samfunn hvor man blir overvåket uten grunn og til ulempe er tilstede, vi vil derfor være på vakt mot tiltak som gjør at folks frihet begrenses unødig. Det skal arbeides for at følgende tiltak gjennomføres: Det sentrale ungdomsutvalget: Jobbe for at det opprettes nok lærlingeplasser. Jobbe for "ungdomsgarantien". Motarbeide "svart arbeid". Motarbeide sosial dumping. Forsterke det fagligpolitiske samarbeid med DNA. Samarbeide med andre partier som støtter vår politikk. Sette fokus på kampen mot arbeidsledighet. Jobbe for at elektrobransjen skal kunne tilby ungdom arbeid etter endt utdanning, faste stillinger etter endt læretid, og gode og trygge arbeidsforhold. Jobbe for at flere jenter velger våre bransjer. Jobbe for at fagbrev gir generell studiekompetanse. Jobbe for at grunnskole og videregående utdanning blir gratis. Kjempe mot datalagringsdirektivet og andre lignende tiltak. Være aktive i aktuelle politiske saker. Ungdomsutvalgene i distriktene: Motarbeide "svart arbeid". Motarbeide sosial dumping. Jobbe for at bedrifter tar inn lærlinger. Bidra til at elektrobransjen skal kunne tilby ungdom arbeid etter endt utdanning, faste stillinger etter endt læretid, og gode og trygge arbeidsforhold. Være aktive i aktuelle lokale politiske saker. Barn og unges oppvekstvilkår Barn og unge er fremtidens viktigste ressurs. Derfor må de sikres gode oppvekstvilkår slik at de kan utvikle sin egenart, sine evner og sin fantasi. Foreldrene er de viktigste personene i et barns liv. Samtidig spiller

16 Side16 nærmiljøet og fellesskapsordningene en stor rolle i barn og unges liv. Spørsmål om foreldrenes arbeidstid, familiepolitikk for øvrig, boligpolitikk, skolepolitikk og nærmiljø, er derfor av stor betydning for oppvekstvilkårene. Barn i barnehager har på mange måter store fordeler fremfor de barn som ikke får et slikt tilbud. Barnehagene innebærer også at foreldrene kan føle tryggheten for barna når de selv er på jobb. Full barnehagedekning må derfor være et høyt prioritert mål. EL & IT forbundet ønsker at kvinner skal velge våre bransjer, vi vil derfor kjempe for gode ordninger som sikrer et godt familieliv også i forbindelse med svangerskap. Ordninger som gjør at fedre kan ta større del av ansvaret i hjemmet og kvinners rettigheter til å kombinere karierre/jobb i forbindelse med svangerskap må styrkes. Målsettinger for den faglige delen Unges arbeidsmiljø Arbeidsmiljøloven (AML) er det viktigste hjelpemiddelet vi har for å skape et trygt og godt arbeidsmiljø. Det er derfor viktig at vi arbeider for at loven ikke svekkes. Ved hjelp av arbeidsmiljøloven og internkontrollarbeidet har vi gode muligheter til å framstå som pådrivere i arbeidsmiljøet. EL & IT Forbundet må alltid være en pådriver slik at vi får et trygt, fullt forsvarlig arbeids-miljø både psykisk, fysisk og organisatorisk. De senere års levekårsundersøkelser, tyder på at ungdom er mer utsatt for belastninger/uheldige forhold enn de andre aldersgruppene i arbeidslivet. Dårlig arbeidsmiljø er ofte årsak til sykefravær og mistrivsel på arbeidsplassen. Mobbing og seksuell trakassering er kanskje de alvorligste av disse problemene. Dette må møtes med økt informasjon, skolering, bedre tilrettelegging av arbeidet og økt innflytelse på egen arbeidssituasjon. Vi ønsker å sette fokus på unges arbeidsmiljø, og tilrettelegging for ansettelse av jenter innen våre bransjer. Det skal arbeides for at følgende tiltak gjennonføres: Skolere ungdom om arbeidsmiljø. Informere om spesielle forhold ved unges arbeidsmiljø. Jobbe mot diskriminering og rasisme. Jobbe for at jenter skal trives i våre bransjer.

17 Side17 Lønns, tilsettings- og arbeidsvilkår Kampen for faglige rettigheter er en hovedoppgave for EL & IT Forbundet. Denne kampen er ikke vunnet en gang for alle, men må vinnes på ny og på ny. Trygghet for inntekt, gode lønns- og arbeidsvilkår. Arbeidstakernes rett til å få fastsatt sine lønns- og arbeidsvilkår gjennom kollektive tariffavtaler er en del av et utviklet demokrati, kjempet fram av fagbevegelsen. Lønns- og arbeidsvilkår skal ikke være styrt av kjønn eller alder. Bruk av ufaglært arbeidskraft er en trussel mot fagene våre, og spesielt unge faglærte. Det må kjempes for en styrking av fagene, og satsing på etter/videreutdanning for å unngå at dagens ungdommer i fremtiden sitter igjen med en utdanning uten verdi. Det skal arbeides for at følgende tiltak gjennomføres:

18 Side18 Vedlegg 3 Uttalelser Krever mer i skolen Ungdommen i EL & IT mener at dagens unge må lære mer i samfunnsfag om hva det vil si å være organisert. I dagens lærebok er det lite som omhandler dette, vi mener det bør være mer når det er snakk om over 100 års historie. Det bør også tilrettelegges for at EL & IT Forbundet og LO kan komme seg lettere på skolebesøk og informere, slik at ungdommen er bedre forberedt på å møte arbeidslivet. Mange unge vet ikke hva de kan oppnå med å være organisert når de kommer ut i arbeidslivet. Som ung i dag, vet en ikke hva slags utfordringer en kan møte i arbeidslivet, eller hvilke rettigheter en har. El & IT Ungdommen mener at det må være mer fokus på fagbevegelsen i samfunnsfaget på VGS. Regjeringen må stoppe sin overdrevne bruk av tvungen lønnsnemnd! Nok en gang griper regjeringen inn i en streik, denne gangen på IT-bedriften Atea. Her streiket de for den grunnlegende retten til å få tariffavtale. Vi så det samme skje i fjor, med vekterstreiken og streiken ved de kommersielle sykehjemmene. Regjeringen må forstå at de ikke kan gripe inn i enhver streik, dette svekker bare tilliten til de rød-grønne. Norge ut av EØS Vi krever at Norge selv skal kunne bestemme hva slags arbeidsliv vi vil ha her til lands. Vi vil ikke ha en overstyring fra Brussel når det kommer til om det er EUregler eller Norges lover som skal være gjeldende. Handlingsrommet i EØSavtalen skulle gi oss en mulighet til å takke nei til direktiver dette har vist seg problematisk. Når ikke handlingsrommet fungerer slik som det var ment ser vi ingen grunn til å fortsatt ha et EØS medlemskap. Vi i El & It Ungdommen krever derfor en handelsavtale i stedet for EØS.

19 Side19

20 Side20 Husk vår hjemmeside