Ullensvang herad. Innkalling Plan- og ressursutval

Transkript

1 Ullensvang herad Innkalling Plan- og ressursutval Møtedato: Møtestad: Kaien på Utne NB! Merk tid og stad! Møtet fortsetter i Kinsarvik etter synfaring på Nå. Møtetid: Kl 08:50 INFORMASJON OM MØTET Oppmøte på Utne kai kl. 08:50. - Synfaring i sak 61 på Skåltveit på Nå kl Møtet fortsetter i Kinsarvik etter synfaringa. FORFALL OG ANNA INFORMASJON: Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melda frå snarast råd til tlf Varamedlem vert innkalla og møter etter nærare avtale. Sakliste Sak nr. Saktittel 51/2015 Godkjenning av innkalling og sakslista 52/2015 Godkjenning av møtebok 53/2015 Orienteringar 54/2015 Meldingar 55/2015 Fullmaktsvedtak 56/2015 Reguleringsplan for Lofthus Camping - PlanID: /2015 Søknad om dispensasjon i samband med oppføring av 5 stk. campinghytter på Lofthus Camping, gnr. 71, bnr /2015 Klage på vedtak i samband med søknad om frådeling av ein parsell frå gnr. 64, bnr /2015 Gnr. 151, bnr. 6 Lutro - søknad om å omdisponera jordbruksareal til juletreproduksjon. Søkjar: Helga Opedal. Lutro. 60/2015 Tilskot til skogkultur - endring i satsane for tilskot 61/2015 Gnr. 60, bnr. 2 - Skåltveit - Søknad om konsesjon ved overtaking av fast eigedom - Amelie Mansfeld og Stian A Stenberg 62/2015 Søknad om konsesjon for overtaking av gnr. 50, bnr. 2, 3 og 5, Indre Bleie- Ingebjørn Bleidvin

2 63/2015 Gnr. 128, bnr. 3 - Konsesjon for leigeavtale av16 dekar jord 64/2015 Søknad om konsesjon for overtaking av teigen Træet på omlag 3 dekar, frå gnr. 85, bnr. 20 Ullensvang herad 24. november 2015 Langesæter, Steinar leiar 2

3 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Plan- og ressursutval /2015 Endeleg vedtak i: Saksansv.: Østerbø, Linn Merete Arkiv: Objekt: J.post id. 15/11703 Arkivsaknr 15/57-1 Godkjenning av innkalling og sakslista Rådmannen sitt framlegg: Innkalling og saklista vart godkjent.

4 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Plan- og ressursutval /2015 Endeleg vedtak i: Saksansv.: Østerbø, Linn Merete Arkiv: Objekt: J.post id. 15/11704 Arkivsaknr 15/57-2 Godkjenning av møtebok Rådmannen sitt framlegg: Møteboka vart godkjent.

5 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Plan- og ressursutval /2015 Endeleg vedtak i: Saksansv.: Østerbø, Linn Merete Arkiv: Objekt: J.post id. 15/11705 Arkivsaknr 15/57-3 Orienteringar Rådmannen sitt framlegg: Orienteringar vert teke til vitande.

6 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Plan- og ressursutval /2015 Endeleg vedtak i: Saksansv.: Østerbø, Linn Merete Arkiv: Objekt: J.post id. 15/11706 Arkivsaknr 15/57-4 Meldingar Dokument: 010/15 - Ny landbruksvegforskrift - fastsetjingsbrev, landbruksvegforskrift og endringsforskrift 011/15 - Støtteskriv frå Ullensvang herad i samband med søknad om utbygging av Øvre Alsåker kraftverk. 012/15 - Svar på spørsmål om ny privat reguleringsplan - Kaland 013/15 - tomtefelt B I Kaland 014/15 - Uttale til høyring - forslag til endringar i plandelen av plan og bygningslova - Ullensvang herad

7 015/15 - Vedtak NPB 069/15 - Søknad om dispensasjon frå kommuneplanen "Vannareal for almenn flerbruk" til eit 1000 x 400 m stort akvakulturområde ved Kjeaskorberget, Ålvik. Rådmannen sitt framlegg: Meldingane vart teke til orientering.

8 I følge adresseliste Deres ref Vår ref Dato 14/ Fastsetting av forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier m.m. Vi viser til vårt høringsbrev av 11. april 2014 med forslag til ny forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier, samt endring i forskrift av 4. februar 2004 nr. 447 om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Landbruks- og matdepartementet har i dag fastsatt ny forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier (landbruksveiforskriften), se vedlegg. Forskriften erstatter forskrift av 20. desember 1996 nr om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål. Samtidig, fastsettes endring i forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, jf. omtalen under. Fastsetting av ny forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier Bygging av veier omfattes generelt av plan- og bygningsloven (pbl.) 20-1 første ledd bokstav l), og krever i utgangspunktet både søknad og tillatelse. Pbl gir hjemmel for i forskrift å unnta tiltak fra søknadsplikten i pbl. 20-1, og angivelse av i hvilken utstrekning øvrige bestemmelser i plan- og bygningsloven gjelder for disse tiltakene. Det følger av byggesaksforskriften av 26. mars 2010 nr første ledd bokstav e) at landbruksveier, som er godkjent etter bestemmelser gitt i eller med hjemmel i skogbrukslova eller jordlova, er unntatt behandling etter plan- og bygningsloven. Hensikten med unntakene i byggesaksforskriften 4-3 er å hindre dobbeltbehandling av saker etter byggesaksreglene og andre lovverk. Dersom landbruksvirksomhet er hovedformålet med veien, skal saken Postadresse Besøksadresse Telefon* Avdeling for skog- og Saksbehandler Postboks 8007 Dep Teatergata ressurspolitikk Arne Sandnes 0030 Oslo Org no postmottak@lmd.dep.no

9 behandles etter landbruksveiforskriften. I motsatt fall skal saken behandles etter reglene i plan- og bygningsloven. Hovedtrekkene fra 1996-forskriften er videreført i ny landbruksveiforskrift. Det innebærer blant annet at bygging og ombygging av landbruksveier nødvendige for landbruksvirksomhet, etablering av massetak i forbindelse med slik bygging, samt veitiltak som medfører mer enn ubetydelige terrenginngrep ikke kan iverksettes uten tillatelse fra kommunen. Landbruksveiforskriften er endret i tråd med regjeringens politikk der det blant annet er lagt vekt på å gjøre reglene enklere og tydeligere. Videre er forskriften oppdatert med endringer i annet regelverk som det er henvist til i forskriften. Kommunen skal som tidligere sørge for å innhente nødvendige uttalelser og sørge for at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak fattes. Dette er sentralt for å bidra til tilfredsstillende åpenhet og medvirkning i saksbehandlingen. De viktigste endringene i denne forskriften er blant annet at enklere opprusting og punktutbedringer av eksisterende skogsveier, som ikke innebærer heving til en bedre veiklasse i tråd med de til en hver tid gjeldende normaler for landbruksveier, ikke trenger tillatelse av kommunen for å gjennomføres. Det er åpnet for at massetak etter forskriften kan betjene også tilgrensende landbruksveier, ikke bare det enkelte veianlegget. Det er tydeliggjort at enkle og midlertidige driftsveier i skogbruket som medfører mer enn ubetydelige terrenginngrep, krever tillatelse før tiltaket kan iverksettes. Begrepet ubetydelige terrenginngrep er nå konkretisert med størrelseskriterier som er noe økt i omfang sammenlignet med hva som er blitt praktisert i forvaltningen etter 1996-forskriften. Ny landbruksveiforskrift stiller gjennomgående tydeligere krav til at faren for flom, erosjon og løsmasseskred ved veitiltak skal vurderes og tas hensyn til i både planleggingen og i saksbehandlingen knyttet til bygging og ombygging av landbruksveier. Dette er særlig aktuelt ved planlegging og bygging av veier i bratt terreng og under marin grense, og ellers der tiltaket kan medføre risiko for naturskade på bebyggelse og samfunnsviktig infrastruktur. Kommunen kan i slike tilfeller stille vilkår om at veiplanlegger, eller geoteknisk kompetanse brukes i planleggingen av tiltaket. Med bakgrunn i disse hensynene, skal Statens Vegvesen gis anledning til å uttale seg i saker som kan berøre henholdsvis fylkesveier/riksveier. Det samme gjelder for Jernbaneverket dersom tiltaket kan berøre jernbane. Fylkesmannen skal videre gis anledning til å uttale seg ved søknad om nybygging av bilveier og når veitiltak kan berøre områder med reindriftsinteresser. Uttalelsesfristen på minst én måned i 1996-forskriften er tatt bort og gjort mer fleksibel i ny forskrift. Når kommunen setter tidsfrist for uttalelser, skal fristen baseres på hvor omfattende tiltaket er og omfanget av berørte interessenter. Dette primært for å gi kommunen mulighet til en raskere og mer effektiv saksbehandling dersom saken tilsier dette. Det forutsettes likevel at fristen for uttalelser skal være rimelig i forhold til vedkommende sak og innen rammene for forsvarlig saksbehandling. Side 2

10 Nytt søknadsskjema for landbruksveier finnes på nettsidene til Landbruksdirektoratet. Det samme gjelder relevant informasjon om reglene, samt verktøy for blant annet beregning av nytte av veitiltaket. Departementet arbeider med et rundskriv med noe utdypende omtale til bestemmelsene i forskriften, som vil bli gjort tilgjengelig så raskt som mulig. Forskriften trer i kraft 1. juli Forskrift 20. desember 1996 nr om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål opphører fra samme dato. Søknader som kommunen har til behandling eller som kommunen mottar før 1. juli 2015 skal behandles etter forskrift av 20. desember 1996 nr om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål. Fastsetting av endring i forskrift av 4. februar 2004 nr. 447 om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket I høringsbrevet vårt av 11. april 2014 ble det foreslått å fjerne begrensningen i forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, 5 andre ledd, om at tilskudd ikke skal gis til bygging av permanente veier som fører til reduksjon av villmarkspregete områder. Dette er en oppfølging av Sundvoldenerklæringen der det står at Regjeringen vil avvikle inngrepsfrie naturområder (INON) som verktøy i arealpolitikken. Departementet legger til grunn at avveiing av nærings- og miljøhensyn skal foretas i forbindelse med godkjenningsvedtaket av alle veianlegg. Endringsforskriften følger vedlagt. Endringen i forskriften trer i kraft straks. Publisering Ny landbruksveiforskrift og endringsforskriften oversendes Lovdata for publisering sammen med dette fastsettingsbrevet. Med hilsen Frode Lyssandtræ (e.f.) avdelingsdirektør Arne Sandnes seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Vedlegg: Forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier Side 3

11 Forskrift om endring av forskrift av 4. februar 2004 nr. 447 om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket 5 Side 4

12 Forskrift om endring i forskrift av 4. februar 2004 nr. 447 om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 28. mai 2015 med hjemmel i lov av 27. mai 2005 nr. 31 om lov om skogbruk (skogbrukslova) 19, jf. 25. I forskrift av 4. februar 2004 nr. 447 om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket skal det gjøres følgende endring: 5 skal lyde: 5 Tilskudd til veibygging Det kan gis tilskudd til bygging av nye eller ombygging av eksisterende skogsveier når dette bidrar til helhetsløsninger som gir grunnlag for utnyttelse av skog- og utmarksressursene. Det skal ikke gis tilskudd til bygging av permanente veier som fører til reduksjon av «villmarkspregede områder», dvs. områder som ligger mer enn 5 km i horisontal avstand fra eksisterende tekniske inngrep. Det kan bare gis tilskudd til veier som er godkjent etter den til enhver tid gjeldende forskrift om planlegging og godkjenning av veier til landbruksformål, eller etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Det er videre et vilkår at veien blir bygd i samsvar med gjeldende normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse, fastsatt av Landbruks- og matdepartementet. Samarbeidstiltak bør prioriteres. Før anleggsarbeidet settes i gang skal det foreligge en byggeplan som kommunen har godkjent. I Det er et krav at veien blir vedlikeholdt til den standard som den opprinnelig ble bygd. Tilsatte knyttet til offentlige landbruks- og miljøvernmyndigheter har, når de er på tjenestereiser i de områder veien betjener, rett til avgiftsfri bruk av veier som har fått tilskudd. Forskriften trer i kraft straks. II

13 Forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 28. mai 2015 med hjemmel i lov av 27. mai 2005 nr. 31 om skogbruk (skogbrukslova) 7, og lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 11. Kapittel 1 Innledende bestemmelser 1-1 Formål Formålet med denne forskriften er å sikre at planlegging og bygging av landbruksveier skjer på en måte som skal gi landbruksfaglige helhetsløsninger. Det skal samtidig legges vekt på hensynet til miljøverdier som naturmangfold, landskap, kulturminner og friluftsliv, hensynet til fare for flom, erosjon og løsmasseskred, samt andre interesser som blir berørt av veiframføringen. 1-2 Definisjoner I denne forskriften forstås: a) Landbruksveier: bilveier og traktorveier som bygges i samsvar med normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse fastsatt av Landbruks- og matdepartementet, samt enklere veier som er nødvendige for landbruksvirksomhet. b) Landbruksvirksomhet: jord- og skogbruk, herunder gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag. c) Ombygging av landbruksvei: vesentlig opprusting av eksisterende vei til en bedre veiklasse i samsvar med normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse fastsatt av Landbruks- og matdepartementet. 1-3 Virkeområde Denne forskriften omfatter nybygging og ombygging av landbruksveier, hvor landbruksvirksomhet utgjør hovedformålet. Forskriften gjelder også etablering av massetak som er nødvendig i forbindelse med bygging og vedlikehold av det enkelte veianlegg og eventuelle tilgrensende landbruksveier. Forskriften gjelder ikke for opparbeidelse av oppstillingsplass for landbruksmaskiner til bruk på eiendommen og enkle avkjørsler fra godkjente landbruksveier. Det samme gjelder enkle og midlertidige driftsveier som bare medfører ubetydelige terrenginngrep. Med ubetydelige terrenginngrep menes planering med samlet omfang på inntil 150 meter eller på areal inntil 450 m 2, der fylling eller skjæring ikke fører til mer enn 1 meter avvik fra opprinnelig terrengnivå. Forskriften gjelder likevel dersom tiltaket kan ha vesentlig negativ påvirkning på de hensyn som er nevnt i 1-1. Forskriften gjelder ikke for vedlikehold, punktutbedring eller enkel opprusting av eksisterende landbruksvei som ikke medfører endring av veiklasse i samsvar med normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse. Forskriften gjelder ikke for veier som planlegges og bygges etter annet lov- og forskriftsverk. 1

14 Bestemmelsene i plan- og bygningsloven 29-5 om tekniske krav og 29-7 om krav til produkter til byggverk, med tilhørende deler av forskrift 26. mars 2010 nr. 489 om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) gjelder så langt de passer til bygging og ombygging av landbruksveier etter denne forskriften. Kapittel 2 Søknad om nybygging og ombygging av landbruksveier 2-1 Søknadsplikt Nybygging og ombygging av landbruksveier, etablering av massetak, samt tiltak som omfattes av 1-3 andre ledd, kan ikke iverksettes uten skriftlig tillatelse fra kommunen. Søknad om tillatelse skal sendes kommunen på skjema fastsatt av Landbruksdirektoratet. 2-2 Krav om konsekvensutredning og forhåndsgodkjenning Nybygging av landbruksveier med en lengde på over 5 kilometer skal vurderes konsekvensutredet før vedtak fattes, jf. forskrift 19. desember 2014 nr om konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover 3, jf. vedlegg II bokstav f. Avkjørsler fra offentlig vei og velteplasser som anlegges inn til offentlig vei, skal på forhånd være godkjent av veimyndighetene, jf. veglova 40 til Innholdet i søknaden Søkeren plikter å gi de opplysninger som framgår av søknadsskjema fastsatt av Landbruksdirektoratet. Søkeren skal på forhånd ha underrettet de som blir berørt av veitiltaket og gi opplysninger i søknaden om at dette er gjort. Til søknad om landbruksvei skal kart som viser planlagt vei, eksisterende veier i området, samt planlagt massetak i forbindelse med veibyggingen vedlegges. For planlagt skogsvei skal kartvedlegget vise dekningsområdet som veien har nytte for. Eventuelle alternative veitraseer bør også framgå. Til søknad om enkle og midlertidige driftsveier i skogbruket som omfattes av denne forskriften, skal kart som viser driftsområdet vedlegges. Vedlagte kart skal også vise beliggenheten for kjente miljøverdier, områder med kjent skredfare, eksisterende bebyggelse eller annen infrastruktur som kan bli berørt av veitiltaket. Av søknaden skal nytten av veitiltaket framgå. Det skal videre framgå av søknaden hvordan hensynet til å minimere faren for flom, erosjon, løsmasseskred og negativ påvirkning på kjente miljøverdier skal ivaretas i forbindelse med tiltaket. Kapittel 3 Saksbehandling, vedtak og vilkår mv. 3-1 Uttalelser 2

15 Før vedtak fattes, skal kommunen innhente de uttalelser som er nødvendige, jf. 1-1, og ellers sørge for at saken er så godt opplyst som mulig. Kulturminnemyndighetene skal gis anledning til å uttale seg når veitiltaket kan berøre interesser innenfor deres ansvarsområder. Statens Vegvesen og Jernbaneverket skal gis anledning til å uttale seg i saker som kan berøre infrastruktur innenfor deres ansvarsområder. Fylkesmannen skal gis anledning til å uttale seg ved søknad om nybygging av bilveier og når veitiltak kan berøre områder med reindriftsinteresser. Kommunen skal sette en frist for uttalelser basert på tiltakets omfang og karakter. Kommunen skal videre registrere søknaden og kartfeste veitiltaket og dekningsområdet i Økonomisystem for skogordningene (ØKS). 3-2 Vedtakets innhold mv. Saker som behandles etter denne forskriften skal undergis landbruksfaglige og miljøfaglige vurderinger, jf. 1-1, og hvor det blant annet skal legges vekt på: a) helhetsløsninger for landbruksvirksomhet og andre formål veien tjener, uavhengig av eiendomsgrenser, b) konsekvenser som bygging, ombygging og bruk av veien vil ha for miljøverdier, c) faren for flom, erosjon og løsmasseskred. Når saken er ferdig forberedt, skal kommunen enten fatte vedtak om å godkjenne veiutformingen, byggingen eller ombyggingen, sette vilkår for godkjenningen, jf. 3-3, eller nekte hele eller deler av veianlegget bygget eller ombygget. Vedtaket må bygge på at de landbruksressurser veien har betydning for skal kunne brukes på en rasjonell og regningssvarende måte. Det skal framgå av vedtaket at det er gjort vurderinger i samsvar med naturmangfoldloven 7. I vedtaket skal det fastsettes tidsfrist for oppstart og frist for når veitiltaket skal meldes klart for ferdiggodkjenning. Hvis fristen for oppstart oversittes faller godkjenningen bort. Kommunen kan i særlige tilfeller forlenge tidsfristene. Dersom det gjøres vedtak om veitiltak som berører utvalgte naturtyper, skal vedtaket registreres i Miljøvedtaksregisteret, jf. forskrift 14. juni 2013 nr. 643 om Miljøvedtaksregisteret. 3-3 Vilkår Ved godkjenning av nybygging eller ombygging av landbruksveier kan kommunen sette vilkår om planleggerkompetanse, linjeføring, teknisk utforming, vedlikehold og miljømessig tilpasning av veien, samt vilkår som begrenser motorisert ferdsel på veien. Ved godkjenning av enkle og midlertidige driftsveier i skogbruket kan kommunen sette vilkår til planlegging, gjennomføring og etterarbeider. Det kan for øvrig settes vilkår som er påkrevd av hensyn til de formålene denne forskriften skal tjene, jf

16 3-4 Melding om avsluttet arbeid og ferdiggodkjenning mv. Når et godkjent veitiltak er ferdig bygget eller ombygget skal det gis melding til kommunen om at veitiltaket er klart for godkjenning. ØKS. Kommunen skal gjennomføre ferdiggodkjenning av veitiltaket og registrere dette i Kapittel 4 Avsluttende bestemmelser 4-1 Klage Vedtak fattet av kommunen etter denne forskriften kan påklages til Fylkesmannen. Vedtak fattet av Fylkesmannen i første instans, kan påklages til Landbruksdirektoratet. 4-2 Tilsyn og kontroll Kommunen skal føre tilsyn med at bestemmelsene i denne forskriften og vedtak fattet med hjemmel i den følges, jf. skogbrukslova 20 og jordlova 19. Fylkesmannen kan også føre tilsyn, jf. jordlova 19. Kommunen skal utføre miljø- og resultatkontroll av veitiltak etter denne forskriften. Fylkesmannen kan gi nærmere retningslinjer for slik miljø- og resultatkontroll. 4-3 Dispensasjon Fylkesmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften i forbindelse med gjennomføring av tiltak av hensyn til skoghelse, skogproduksjon eller for å sikre tømmerverdier, jf. skogbrukslova 9 og 10, og forskrift gitt i medhold av denne. 4-4 Straff Den som forsettlig eller uaktsomt bryter eller medvirker til brudd på bestemmelsene i denne forskriften kan straffes med bøter eller fengsel i inntil ett år, jf. skogbrukslova Øvrige sanksjoner For å sikre at reglene i forskriften eller vedtak etter forskriften blir gjennomført, kan kommunen pålegge den ansvarlige tvangsmulkt etter skogbrukslova 23 eller tvangsgebyr etter jordlova Ikrafttredelse mv. Denne forskrift trer i kraft fra 1. juli Fra samme dato oppheves forskrift av 20. desember 1996 nr om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål. 4

17 ULLENSVANG HERAD OED v/siri Merethe Fagerheim Vår ref. 10/ Saksh. Solfrid Borge Arkiv Dato Jp.id. 15/9090 Tlf N Støtteskriv frå Ullensvang herad i samband med søknad om utbygging av Øvre Alsåker kraftverk. Me viser til søknad om utbygging av Øvre Alsåker kraftverk, høyringsuttalar og motsegn frå Fylkesmannen i Hordaland som ligg til handsaming i OED. I samband med motsegn frå Fylkesmannen vart det helde synfaring 20. august d.å. på Øvre Alsåker kraftverk i Ullensvang. Alle partar var kalla inn til synfaring og Ulllensvang herad var representert ved leiar i plan- og ressursutvalet Steinar Langesæter. Ei avklarande synfaring for alle partar i høve dei proplemstillingane fylkesmannen tek opp i si motsegn. Konklusjonen er at prosjektet i si heilheit er lite konfliktfylt i høve flora og fauna. Heller ikkje i konflikt med landskap og friluftsliv. Normal vasstand i Komlevatnet vil vera retningsgjevande når søknaden skal handsamast. Ut frå konklusjonane etter synfaringa, støttar Ullensvang herad fullt ut søknad om utbygging av Øvre Alsåker kraftverk. Ber om at OED handsamar klagen snarast råd slik at NVE kan gje konsesjon for utbygging av anlegget i trå med søknad. Ullensvang herad stiller gjerne på møte med OED i lag med utbyggjar om det skulle vera ynskjeleg. Lukke til! Med helsing Ullensvang herad Solfrid Borge ordførar Kopi til: Fylkesmannen i Hordaland - Postboks BERGEN Miljøvern- og klimaavdelinga Norges vassdrags- og Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO energidirektorat Småkraft AS Postboks BERGEN Kopi til arkiv og kopibok Ullensvang herad Org.nr: Telefon: Heradshuset Bankgiro Telefaks: KINSARVIK E post: postmottak@ullensvang.herad.no

18 ULLENSVANG HERAD Bruket arkitektur AS Knut Myklebust Postboks VOSS Vår ref. 13/ Saksh. Kent Geirmund Dagsland Håkull Arkiv Dato Jp.id. 15/9263 Tlf ST/PL namn - Kaland hyttefelt, N - 504, GBNR - 128/ Svar på spørsmål om ny privat reguleringsplan - Kaland Viser til tidlegare korspondanse og samtalar i saka. Eg var lenge av den oppfatning at det var ønskjeleg å venta med ein privat planprosess til at arealføremålet var avklara ved neste rullering av kommuneplanen. Dei avklaringane de no søkjer er diverre ikkje mogleg å avklara utan at de sjølv føl den planprosessen plan- og bygningslova krev. De ber om vår vurdering av nokre konkrete problemstillingar i forkant av oppstart av ein planprosess. Dette er særs vanskeleg å avklara, då det nettopp er planprosessen som skal vera verktøyet og framgangsmetoden for å føra prosjektet framover. Det er politiske vedtak, ikkje administrative uttalar, som avgjer korleis heradet skal disponera sitt areal. Slike politiske vedtak kan ikkje koma i forkant av ein planprosess, då det er planprosessen som gir grunnlaget for å gjera dei naudsynte vedtaka. Svar på spørsmåla: 1) På den eine sida er etablering av hytter og bustadar positivt og ønskjeleg, men på den andre sida er det ikkje avklara av fagkunnige (t.d. arkeolog, geolog etc.) om det er tilrådeleg å plassera hytter og hus i området. I tillegg fører tiltaket med seg negative konsekvensar for landbruksomsynet. Kommuneplanen stadfestar at heradet primært ønskjer at arealet skal vera landbruksareal. Landbruksomsynet tilseier at prosjektet ikkje bør vere så stort som vist i siste tilsendt illustrasjonen, men dette kan me ikkje kan ta konkret stilling til utan at det ligg til grunn eit planframlegg, jamfør oppstartsmøtet helde ) Dersom de går vidare med oppstart av planarbeid, vil det koma inn som eit innspel i arbeidet med revidering av kommuneplanen. Det er ikkje bestemt kva tid heradet skal revidera kommuneplanen. Ein slik prosess vil også truleg ta eitt eller to år, minst. Dersom de satsar på at ny kommuneplan opnar for utbygging, vil de likevel måtta fremja detaljert reguleringsplan, men då utan planprogram og konsekvensutgreiing. Dersom de går vidare før kommuneplanen er revidert og får vedteken ein detaljreguleringsplan med planprogram og konsekvensutgreiing kan tiltaket realiserast utan at det er del av kommuneplanen. Den vil i så tilfelle naturlegvis verta inkludert i kommuneplanen i ettertid. Ullensvang herad Org.nr: Telefon: Heradshuset Bankgiro Telefaks: KINSARVIK E post: postmottak@ullensvang.herad.no

19 3) Blanding av fritids- og heilårsbustad er ikkje uvanleg i heradet. Truleg vil ei slik blanding høva på Kaland også. Det er særleg nærleiken til veg som gjer at begge føremåla kan leggjast til rette for i dette området. Det er ikkje naudsynt med ny synfaring eller møte om planarbeidet, men me vil sjølvsagt ta imot dykk om det er ønskjeleg med eit møte. Vårt syn på saka er at de enten venter og ser om ein framtidig kommuneplan opnar for omdisponering av arealet, eller at de melder oppstart og går i gang med planarbeidet, slik avklara i oppstartsmøtet. Vonar dette var tydlege svar på spørsmåla. Ta gjerne kontakt pr. telefon om noko er uklart. Med helsing Ullensvang herad Kent Geirmund Dagsland Håkull Planleggjar Kopi til arkiv og kopibok Side 2 av 2

20

21 B R U K E T a r k i t e k t u r v K Myklebust pb Voss post@arkmyklebust.no a s Ullensvang herad v Kent G. Håkull 5780 Kinsarvik. dato Sak. Dykkar : 13 / Privat reguleringsplan For Bjørn Inge Kaland. Gnr 128 brnr 3. Me legg med dette fram eit revidert skisseforslag for tomtefelt på garden til B. I. Kaland, og viser til tidlegare forslag og møter med kommunen om saka. Feltet er no utvida til 8 relativt store tomter ( m2) i to rekkjer med veg mellom. Avstand frå løa på garden til grense for feltet er 50 m. Minste avstånd får byggegrense for hus til midte Fylkesveg er 18 m; same avstand som i hyttefeltet mot aust. Ved avkøyringa må ein fjellknaus sprengjest bort for å få tilfredstillande siktlinjer. Det er lagt vekt på hensyn til landskapsform og på å la gardstunet stå tydeleg fram med god avstand til byggefeltet. Etter vårt syn har byggefeltet ei attraktiv lokalisering med gode vegstrekningar til Kinsarvik, Lofthus, Eidfjord, Ulvik, Granvin og Voss. Det er lagt inn grøne fellesareal mot fjellknausar og mot inntak for ein mindre bekk. Sentralt i feltet på eit flatt og solrikt område ligg leikeplass på ca 450 m2. For kvar tomt er byggeområde for hus og garasje definert. Ved avkøyring frå hovedveg eige fellesområde for boshus. Her vil og renseanlegg for kloakk liggja. Ledningsføringar i veg. Det er god tilgang på vatn i området. Ytterkantane i feltet har tunt jordlag over fjell. I dag er her LNF -område. Rasfaren er utfrå kjentfolk i området, liten. Me ber kommunen, i form av administrasjonen si vurdering og om muleg med førebels politisk avklaring, om svar på fyljande punkt:

22 1 Er prosjektet ynskjeleg frå kommunen si side? Er det realistisk å få godkjenning frå landbruksavdeling, kommunestyre, Fylkeskommune og Vegvesen? 2 Dersom me går vidare med oppstart av reguleringsplan, bør feltet i så fall inn i Kommuneplanen? Om lag kor lang tid vil dette i så fall ta? 3 Bør alle tomtene regulerast som hyttetomter? Alternativt alle som bustadtomter? Kan ein tenkja seg ei blanding av fritids- og bustadtomter? (Viser her til felt på Djønnaneset). Evt berre hytter mot aust, eller ei blanding som er tilpassa etterspørselen i markedet? Me ber om kommentar til desse sidene ved prosjektet, og evt henvising til andre vesentlege moment. Dersom ynskjeleg kan me stilla i møte eller på befaring med kommunen. med helsing for B. I. Kaland og Bruket arkitektur as Knut Myklebust arkitekt

23 ULLENSVANG HERAD Dkg. Kommunal- og moderniseringsdepartement Postboks 8112 Dep OSLO Vår ref. 14/ Saksh. Kent Geirmund Dagsland Håkull Arkiv Dato Jp.id. 15/11543 Tlf N Uttale til høyring - forslag til endringar i plandelen av plan og bygningslova - Ullensvang herad Administrativ uttale frå Ullensvang herad og Granvin herad Denne uttalen er utarbeidd saman med Granvin herad. Me ønskjer å peike på at Departementet tek utgangspunkt i KOSTRA-tal for kommunar med over innbyggjarar, og føreset at det er her innsparing av tid har størst potensial. Uttalen vår tek utgangspunkt i kommunar som er langt mindre. Frå vår ståstad bør fagleg kvalitetet vera eit like sterkt omsyn for endring, som effektivisering. Me har valt å fokusera uttalen vår på fire hovudpunkt: Om moglegheit for å stoppe eit planinitiativ, formalisering av oppstartmøte og endringar i handsaming av planframlegg Føremålet med endringa er å leggja til rette for ein meir effektiv planprosess og fremja bruken av parallell byggjesakshandsaming. Ved å kunne stoppa planar ønskjer ein å spara både private og offentlege ressursar. Me trur ikkje endringa vil føre til ei slik effektivisering. Å leggja meir vekt på oppstartsmøtet kan likevel vere nyttig av andre årsaker: primært for å styrke kvaliteten i planarbeidet. I rurale kommunar er kommunaplanen (og ikkje områderegulering) eit særs viktig verktøy for planlegginga, og med meir styringsrett i oppstartsfasen kan kommuneplanen verta eit enda viktigare verktøy for å avklara kva private planframlegg som heradet skal fremja. For tiltakshavarar derimot vil endringa føre til at det må nyttast meir ressursar på eit tidlegare og meir usikkert stadie av prosessen. Dette er ikkje effektivt for arealplanegginga i rurale område, der fleirtalet av dei private planframlegge kjem frå små aktørar med avgrensa ressursar. Som det er no, ser me på oppstart av planarbeid som ein rimeleg og einskild måte å avklara kva interesser det er rundt eit planframlegg. Etter gjennomgang av merknader kan tiltakshavar stoppa arbeid med planen før det kjem større kostnader fram mot 1. gongs handsaming. Å skulle leggje frem detaljert informasjon om prosjektering av tiltak mv., før ein slik offentleg tilbakemelding er henta inn, vil føra til større utlegg på eit endå meir usikkert tidspunkt i prosessen. Dersom ei slik endring er naudsynt i større kommunar, så meiner me at lova må klare å gjere forskjell på større og mindre planframlegg. Konklusjon: Det kan vere fornuftig å styrke oppstartmøtet, men det bør inkludera avgrensingar for å ikkje stoppa mindre private planinitiativ i rurale kommunar. Om endring av gjeldande reguleringsplanar Ullensvang herad Org.nr: Telefon: Heradshuset Bankgiro Telefaks: KINSARVIK E post: postmottak@ullensvang.herad.no

24 Utgangspunktet er eit ønskje om meir aktiv bruk av gjeldande planverk. Ein ønskjer å gje kommunane moglegheit for i større grad å nytta skjønn i vurderinga av kva type reguleringsendring som skal leggjast til grunn. Me meiner dette vil bidra positivt til effektivisering av planarbeidet. Me trur også at den faglege kvaliteten på tiltaka som ligg i endringa kan bli betre. Per i dag ser me mange dispensasjonsakar som ideelt sett burde vore handsama som planendring. At slike sakar no kan handsamast etter kap. 12 gjev moglegheit for å stille krav om fagkompetanse hjå tiltakshavar. Gjeldande planverk vert også oppdatert som del av prosessen, noko som også er ein demokratisk føremon: endringa vert meir synleg og lettare tilgjengeleg enn ein dispensasjon. Om endring av grunnlaget for dispensasjonar Føremålet med endringa er å bidra til mindre ressursbruk i kommunal sakshandsaming og auka handlingsrommet politisk. Me ser på endringa som eit steg i motsett retning sett i høve til moglegheit for endring av plan, jf. merknaden over. Vårt innspel vil vera å samordna planendring og dispensasjonssøknad, til dømes ved ein formulering i 19, der ein peikar mot planendring. Etter vår erfaring er ressursbruken i dispensasjonssaker mykje knytt til utgreiing av bakgrunnsinformasjon og vurdering av konsekvensar. Dispensasjonssøknadar er ikkje i same grad som plantiltak knytt opp mot eit formelt krav om dokumentasjon og fagleg kompetanse. Om etablering av ein frivillig sentral godkjenningsordning Føremålet er å heva kvaliteten på arealplanlegging og då spara tid i handsaminga. Me er positiv til ein slik ordning og delar erfaringa som kjem fram i notatet. Dette er ein vesentleg tidstjuv i planarbeidet. Me vil peike på at krav til plankompetanse også kan utvidast til det offentlege som arbeidsgjevar, til dømes kommuneplanleggjar eller planhandsamar i ein offentleg fagetat. Eit anna viktig moment vil vere moglegheit for private til å veljeplankonsulent med dokumentert minimumskompetanse. Me trur mange private slit med å finna kvalifiserte konsulentar utanom dei større konsulentverksemda. Ofte vert resultatet ein planfagleg svak løysing. Som kommuneplanleggjarar ville med då kunna stilla krav om å nytta godkjente planleggjarar. Dette ville gjera det enklare for tiltakshavar å finna ein kompetent konsulent. Me meiner samstundes at funksjonen med moglegheit for tilbakemelding ved manglande fagleg nivå på levering kan vere ein viktig motivasjon for heving av det generelle nivået. Men her må ein samtidig unngå å over-spesialisera fagfeltet, slik at ein stenger relevant kompetanse ute. Med helsing Ullensvang herad Kent Geirmund Dagsland Håkull Planleggjar Side 2 av 3

25 Kopi til arkiv og kopibok Side 3 av 3

26 KVAM HERAD Lingalaks AS Lingaveien STRANDEBARM Vår ref. Dykkar ref. Dato: 14/ /N - 634// Vedtak NPB 069/15 - Søknad om dispensasjon frå kommuneplanen "Vannareal for almenn flerbruk" til eit 1000 x 400 m stort akvakulturområde ved Kjeaskorberget, Ålvik. Nærings-, plan- og bygningsutvalet - 069/15: Med heimel i pblova 19-2 vert søknaden om dispensasjon frå gjeldande kommuneplan HST 058/06 avslått. Vedtaket er grunngjeve med at dispensasjon set intensjonen med pbl 1-1 og prinsipp om planlegging vesentleg til sides. Utviding av akvakulturområdet ved Kjeaskorberget er så omfattande at det må avklarast gjennom planprosess, jamfør revisjon av kommuneplanen for Kvam herad og Kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger. Rådmannen meiner fordelane med utviding av akvakulturanlegg ikkje er klart større enn ulempene. Utviding av akvakulturområdet gir fordeler med auka sysselsetting, betre produksjonsvilkår for oppdrett, og endringa av plasseringa gir ingen eller små ulemper for skipstrafikk, oppankring, fiskeområde. Ulempene med dispensasjon frå kommuneplanen er store fordi det svekker kommuneplanen som styringsverktøy for arealbruken i sjøen. Kvam herad meiner vilkåra for dispensasjon i pbl 19-2 ikkje er oppfylt. Fylkesmannen frårår på det sterkast å innvilge dispensasjon, og då bør kommunen ikkje innvilge søknaden jfr. pbl Klage: Det vert gjort merksam på at fullmaktsvedtak gjort av administrasjonssjef kan klagast på til fylkesmannen, jf. 1-9 i plan- og bygningslova og 28 i forvaltningslova. Klagefrist er tre veker etter at melding om vedtak er motteke, jf. forvaltningslova 29. Klagen skal stilast til Fylkesmannen i Hordaland, men sendast til Kvam herad. Dersom tiltak vert sett i verk før klagefristen er gått ut, eller før det føreligg endeleg vedtak etter handsaming av eventuell klage, må tiltakshavar bera kostnadene med eventuell seinare retting av tiltaket. Informasjon: Dersom tiltaket ikkje er sett i gang seinast 3 år etter at løyve er gjeve, fell løyvet bort. Jf. Adresse: Kvam rådhus, Grovagjelet 16, 5600 Norheimsund Telefon: Telefaks: postmottak@kvam.kommune.no Bankgironr.: Foretaksnr.: NO MVA

27 plan- og bygningslova Det vert gjort merksam på at de med visse unntak har rett til å sjå dokumenta i saka, jf. forvaltningslova 18 og 19. Skulle de ha ynskje om innsyn kan Kvam herad kontaktast eller de kan nytta tenesta "Innsyn" på vår heimeside. Krav om gebyr for søknad om dispensasjon vert ettersendt. Jamfør Punkt 1.7.C.1.a i gebyrhefte. Utskrift av sak 069/15/NPB fylgjer vedlagt. Med helsing Ronny Andersen Byggesakshandsamar Telefon: Epost: roan@kvam.kommune.no Kopi til: Eidfjord kommune Simadalsvegen EIDFJORD Fiskeridirektoratet region Postboks 85, sentrum 5804 BERGEN Vest Fylkesmannen i Hordaland Boks BERGEN Hordaland Fylkeskommune Boks BERGEN Kystdirektoratet postboks ÅLESUND Ullensvang herad 5780 KINSARVIK Erling Granvin arbeiderpart v/midttun Øystese jeger og fiskarlag Boks ØYSTESE Kathrine Havforskningsinstituttet i Bergen v/michalsen Naturvernforbundet i kvam Porsmyrvegen ØYSTESE v/ Klaus Rasmussen Lars Terje Granvinvassdraget v/haugen Torstein Halstensen jarle.kjepso@kvamnet.no arild.alvsaaker@kvamnet.no bo.wallevik@kvamnet.no Granvin herad Postboks GRANVIN Eio Elveigarlag Jon Henneli FNF Hordaland Peter Larsen Odda jakt og fiskelag

28 Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Utval Møtedato Saknr Nærings-, plan- og bygningsutvalet /15 Avgjerd av: Arkiv: N Arkivsaknr Saksh.: Vik, Bjørn Objekt: 14/ Søknad om dispensasjon frå kommuneplanen "Vannareal for almenn flerbruk" til eit 1000 x 400 m stort akvakulturområde ved Kjeaskorberget, Ålvik. Vedlegg i saka: Nærings-, plan- og bygningsutvalet Framlegg til vedtak frå utvalsleiar: Rådmannen sitt framlegg til vedtak Røysting: Framlegg til vedtak vart samrøystes vedteke NPB- 069/15 Vedtak: Med heimel i pblova 19-2 vert søknaden om dispensasjon frå gjeldande kommuneplan HST 058/06 avslått. Vedtaket er grunngjeve med at dispensasjon set intensjonen med pbl 1-1 og prinsipp om planlegging vesentleg til sides. Utviding av akvakulturområdet ved Kjeaskorberget er så omfattande at det må avklarast gjennom planprosess, jamfør revisjon av kommuneplanen for Kvam herad og Kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger. Rådmannen meiner fordelane med utviding av akvakulturanlegg ikkje er klart større enn ulempene. Utviding av akvakulturområdet gir fordeler med auka sysselsetting, betre produksjonsvilkår for oppdrett, og endringa av plasseringa gir ingen eller små ulemper for skipstrafikk, oppankring, fiskeområde. Ulempene med dispensasjon frå kommuneplanen er store fordi det svekker kommuneplanen som styringsverktøy for arealbruken i sjøen.

29 Kvam herad meiner vilkåra for dispensasjon i pbl 19-2 ikkje er oppfylt. Fylkesmannen frårår på det sterkast å innvilge dispensasjon, og då bør kommunen ikkje innvilge søknaden jfr. pbl Klage: Det vert gjort merksam på at fullmaktsvedtak gjort av administrasjonssjef kan klagast på til fylkesmannen, jf. 1-9 i plan- og bygningslova og 28 i forvaltningslova. Klagefrist er tre veker etter at melding om vedtak er motteke, jf. forvaltningslova 29. Klagen skal stilast til Fylkesmannen i Hordaland, men sendast til Kvam herad. Dersom tiltak vert sett i verk før klagefristen er gått ut, eller før det føreligg endeleg vedtak etter handsaming av eventuell klage, må tiltakshavar bera kostnadene med eventuell seinare retting av tiltaket. Informasjon: Dersom tiltaket ikkje er sett i gang seinast 3 år etter at løyve er gjeve, fell løyvet bort. Jf. plan- og bygningslova Det vert gjort merksam på at de med visse unntak har rett til å sjå dokumenta i saka, jf. forvaltningslova 18 og 19. Skulle de ha ynskje om innsyn kan Kvam herad kontaktast eller de kan nytta tenesta "Innsyn" på vår heimeside.

30 Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saknr Nærings-, plan- og bygningsutvalet Avgjerd av: Arkiv: N Arkivsaknr Saksh.: Bjørn Vik Objekt: 14/ SØKNAD OM DISPENSASJON FRÅ KOMMUNEPLANEN "VANNAREAL FOR ALMENN FLERBRUK" TIL EIT 1000 X 400 M STORT AKVAKULTUROMRÅDE VED KJEASKORBERGET, ÅLVIK. Samandrag: Tiltaket Lingalaks AS søkjer dispensasjon frå kommuneplanen til eit ca x 400 meter stort område til akvakultur ved Kjeaskorberget. Ynskjer å styrke sin posisjon i Hardanger og slakteriet HAFI i Strandebarm. Lingalaks AS argumenterer m.a. med behov for flytte anlegget ved Tveitnes pga Kvammapakken og planlagt vegutbetring ved Bosstippen. Statens vegvesen seier oppstart ved Bosstippen må vente til kostnadene ved dei andre traseane er kjend. Dersom Lingalaks as set ut fisk våren 2016 må dei ha ei produksjonstid 1,5 år. I så fall er det ikkje like preserande å flytte oppdrettsanlegget til Kjeaskorberget no. Flytting er fortsatt aktuelt på sikt. Planstatus I kommuneplanen er omsøkt område forankra i «framtidig akvakulturområde», men ligg i hovudsak i «vannareal for allmenn flerbruk» med retningslinjer om FFNF-område. Statlege, regionale styresmakter og andre merknader. Fylkesmannen frårår dispensasjon på det sterkaste av omsyn til villfisken, berekraftig utvikling og plankrav. Kystdirektoratet krev at anlegget ligg 100 m frå kvit sektor ved Håstabbenes fyr, men har elles ingen merknader. Fiskeridirektoratet har ingen merknader. Eidfjord, Ullensvang og Granvin frårår dispensasjon av omsyn til villaks og sjøaure i vassdraga. Eidfjord, Ullensvang og Granvin frårår dispensasjon av omsyn til villaks og sjøaure i vassdraga. Havforskningsinstituttet ber om å utsette dispensasjonsbehandling til kveiteregistreringa 2015 er ferdig. FNF-Hordaland Forum for Natur og Friluftsliv går imot av omsyn til villaks og sjøaure. Naturvernforbundet, Grendalaget Ålvik-Ytre Ålvik, Hardanger villfisklag, Norheimsund og Steinsdalen Grunneigarlag, Øystese jeger og fiskarlag, Eio Elveeigarlag, Odda jakt og fiskelag, Grunneigarlaget for Granvinsvassdraget, Eidfjord sportsfiske går imot dispensasjon av omsyn til villaks og sjøaure.

31 Jarle Kjepso, Torstein Halstensen, Jon Henneli, Peter Larsen og Karin Grüner Larsen, Tom Lauritz Haaland går mot dispensasjon av omsyn til villaks og sjøaure, friluftsliv eller private interesser. Vurdering av dispensasjonsvilkåra. Rådmannen konkluderer med at intensjonen med pbl 1-1 og gjeldande kommuneplan vert vesentleg satt til sides. Fordelane er ikkje klart større enn ulempene etter ei samla vurdering. Sidan Fylkesmannen frårår dispensasjon på det sterkaste bør heller ikkje Kvam herad gje dispensasjon. Rådmannen frårår dispensasjon. Rådmannen vil arbeide for å avklare framtidige lokalitetar for akvakultur herunder Kjeaskorberget gjennom kystsoneplanen for Sunnhordland og ytre Hardanger og revidert kommuneplan for Kvam herad. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Med heimel i pblova 19-2 vert søknaden om dispensasjon frå gjeldande kommuneplan HST 058/06 avslått. Vedtaket er grunngjeve med at dispensasjon set intensjonen med pbl 1-1 og prinsipp om planlegging vesentleg til sides. Utviding av akvakulturområdet ved Kjeaskorberget er så omfattande at det må avklarast gjennom planprosess, jamfør revisjon av kommuneplanen for Kvam herad og Kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger. Rådmannen meiner fordelane med utviding av akvakulturanlegg ikkje er klart større enn ulempene. Utviding av akvakulturområdet gir fordeler med auka sysselsetting, betre produksjonsvilkår for oppdrett, og endringa av plasseringa gir ingen eller små ulemper for skipstrafikk, oppankring, fiskeområde. Ulempene med dispensasjon frå kommuneplanen er store fordi det svekker kommuneplanen som styringsverktøy for arealbruken i sjøen. Kvam herad meiner vilkåra for dispensasjon i pbl 19-2 ikkje er oppfylt. Fylkesmannen frårår på det sterkast å innvilge dispensasjon, og då bør kommunen ikkje innvilge søknaden jfr. pbl Klage: Det vert gjort merksam på at fullmaktsvedtak gjort av administrasjonssjef kan klagast på til fylkesmannen, jf. 1-9 i plan- og bygningslova og 28 i forvaltningslova. Klagefrist er tre veker etter at melding om vedtak er motteke, jf. forvaltningslova 29. Klagen skal stilast til Fylkesmannen i Hordaland, men sendast til Kvam herad. Dersom tiltak vert sett i verk før klagefristen er gått ut, eller før det føreligg endeleg vedtak etter handsaming av eventuell klage, må tiltakshavar bera kostnadene med eventuell seinare retting av tiltaket. Informasjon: Dersom tiltaket ikkje er sett i gang seinast 3 år etter at løyve er gjeve, fell løyvet bort. Jf. planog bygningslova Det vert gjort merksam på at de med visse unntak har rett til å sjå dokumenta i saka, jf. forvaltningslova 18 og 19. Skulle de ha ynskje om innsyn kan Kvam herad kontaktast eller de kan nytta tenesta "Innsyn" på vår heimeside.

32 Liste med vedlegg som det er referert til eller sitert frå i saksframstillinga: Dok.id Tittel Uttale til dispensasjonssak - utviding av akvakulturområdet i kommuneplan - Kjeaskorberget - Kvam herad (L)(574943) Uttale til dispensasjonssak - utviding av akvakulturområdet i kommuneplan - Kjeaskorberget - Kvam herad.doc.pdf (L)(574942) Tilsvar Kvam Herad Kjeaskorberget.pdf Vedlegg Masteroppgåve Bjørnar Skår.pdf Vedlegg vesentlige_vannforvaltningssporsmal_faktorer prioritert.pdf Vedlegg Notat Lingalaks resipientundersøking UniMiljø.pdf Vedlegg Rapport NOFIMA Evaluering av fakta lus villaks.pdf Vedlegg RB 1516 Lus -bestandseffekter på laks Vedlegg Mindre genetisk påvirkning, tross antatt mer rømming - Norsk Fiskeoppdrett AS - kyst Vedlegg Metalice - Final report (1) Vedlegg NINA Rapport 1104 Oppvandring og innslag oppdrettslaks VS: Dispensasjonssak Slatkjelenog Kjeaskorberget Kunngjering i avis Innhenting av uttale til dispensasjonssøknad om utvidelse av akvakulturområdet i kommuneplanen ved Kjeaskorberget, i Kvam herad Vedlegg 2 - Oversiktskart Vedlegg 3 flybilete Vedlegg 4 - kommuneplanenen Vedlegg 1. Kartskisse over anleggsplassering.tif Dispensasjon frå arealdelen til kommuneplanen Kvam Herad.doc Utale om søknad om dispensasjon frå arealdelen av kommuneplanen "Vannareal for allmenn flerbruk" Søknad om dispensasjon frå arealdelen i kommunaplanen, etablering av oppdrettsanlegg.pdf Søknad om dispensasjon frå arealdelen i kommunaplanen, etablering av oppdrettsanlegg.doc Innspel til Søknad om dispensasjon frå arealdelen i kommunaplanen, etablering av oppdrettsanlegg Uttale til dispensasjonssak - Oppføring av oppdrettsanlegg - Kjeaskorberget - Kvam herad.pdf Dokument akvakultur..rtf Lingalaks sin disp. søknad om utviding av akvakulturområdet ved Kjeaskorberget Klage angående dispensasjon for arealplanen i Kvam herad Etablering av anlegg ved Kjepso v2.doc pdf SV: Innspel til søknad om dispensasjon frå kommuneplanen sin arealdel om oppdrettsanlegg ved Kjeaskorberget Lingalaks Kjeaskorberget.pdf Uttale til dispensasjonssak - utviding av akvakulturområdet i kommuneplan - Kjeaskorberget - Kvam herad.doc.pdf (L)(574942) Uttale frå Granvin til Kvam.pdf Uttale til dispensasjonssak - utviding av akvakulturområdet i kommuneplan - Kjeaskorberget - Kvam herad (L)(574943) Kvam herad.pdf Merknad til sak NNV uttale Kjeaskorvberget..docx Kommentar til utvida oppdrettsområde i Kvam - Hardangerfjorden Uttale til dispensasjonssak - utviding av akvakulturområdet i kommuneplan - Kjeaskorberget - Kvam herad.doc.pdf Uttale - dispensasjonssøknad om utviding av akvakulturområde i kommuneplanen ved Kjeaskorberget - Kvam herad - Hordaland fylke

33 Dok.id Tittel Uttale til søknad frå Alsaker Fjordbruk AS Oppdrett påverknad Hardanger.pdf Kvam Herad Uttale Kjepso-Floten.pdf Uttale til søknad om dispensajon frå Arealdelen Kjepso/Floten Uttale vedrørande oppdrettsanlegg.docx Uttale frå Odda jakt- og fiskelag Uttale til dispensasjonssak - Oppføring av oppdrettsanlegg - Kjeaskorverget - Kvam herad Innsligelse Kjepso lakseoppdrett.docx Klage angående dispensasjon for arealplanen i Kvam herad Andre dokument i saka:

34 Saksopplysningar: Tiltaket: søkte Lingalaks AS om dispensasjon til å endre arealdelen av kommuneplanen. Ønske er eit ca x 400 meter stort område til akvakultur ved Kjeaskorberget. Kart. Kart frå søknaden. Kvam herad kunngjorde søknaden i media, og innhenta uttale frå statlege og regionale etatar Lingalaks AS kommenterte innkomne merknader 26/02/15, 20/04/15 og 26/5/15. Planstatus. Gjeldande kommuneplan vart godkjent i HST sak 058/06. Det aktuelle sjøarealet er i hovudsak avsett til akvakultur og vannareal for allmenn flerbruk med retningslinjer om FFNF-område. Arealet er forankra i framtidig akvakulturomåde. Arealdelen og retningslinjer for desse områda er som følgjande: Kart. Utsnitt av gjeldande kommuneplan.

35 Utdrag frå retningslinjene: Dispensasjonssøknaden er grunngjeve med: Styrke Lingalaks AS sin posisjon som lokal produsent i Hardanger, og sikre vidare drift av slakteriet HAFI i Strandebarm. Lingalaks AS har føreslått endringa til revisjonen av kommuneplanen, men rulleringa tar lengre tid. Lingalaks må søke dispensasjon for å sikre område til utsett våren Lingalaks AS har hatt dialog med kommuneleiinga om denne lokaliteten i 2013 og 2014, og delteke på fellesmøte med vegvesenet i 2013 og Vegvesenet kan utvide fylkesvegen utan omsyn til Lingalaks dersom oppdrettsanlegget ved Tveitnes kunne flyttast til Kjeaskorberget. Lingalaks kan fråfalle Tveitnes dersom Kjeaskorberget kan nyttast. Samanslåing av lokalitetar er i tråd med næringa og forvaltinga sine felles mål. Akvakulturnæringa har ny driftskunnskap og tekniske løysingar som gir moglegheiter for betre produksjonsmiljø for fisk. Soneinndeling er vellykka tiltak for å unngå sjukdomsutbrudd. Lingalaks as utførte målingar på lokaliteten våren 2014 (straummåling, miljøgransking). Lokaliteten er godt eigna for oppdrett. Dagens fiskeoppdrett fører til behov for å vri oppdrettsanlegga utover fjorden framfor langs med land. Oppdrett er gunstig på tvers av straumretningen og med god djupn under anlegget. Spreiearealet vert større og dermed indre press på lokalmiljøet. Nye merder krev meir plass (diameter, 30 m innbyrdes avstand, krav til fortøyning). Merdene byggjer 1-2 m over havflata pluss fuglenett. Dispensasjon berører ikkje registrerte kulturminner eller verneområder i området. Det er plass til ferdsel på sjø mellom land og oppdrettsanlegget (20 m ferdselsforbudssone rundt anlegg).

36 Status Kvammapakken. Statens vegvesen opplyser 9 september 2015 at Kvammapakken parsell Bosstippen førebels er sett på vent inntil etaten har full kontroll over økonomien i pågåande parsellar av Kvammapakken i Kvam. Vegvesenet har og sett på andre løysingar for parsell Bosstippen enn sprenging inn i fjell og tipping av stein i sjøen. Alternativ løysing kan vere støyping og utkraging av vegbanen forbi deler av strekningen. Kilde: Rolf Harkestad Lingalaks AS har vurdert desse opplysningane, og vurderer då om det er mogleg med eit nytt utsett på Tveitneslokaliteten i 2016 med 1,5 år produksjon. Kunnskapsgrunnlaget: Kvam herad mottatt høyringsforslag kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger. Kvam herad har og motteke følgjande dokumentasjon frå Lingalaks AS saman med sin søknad om dispensasjon på same lokalitet: NINA Rapport 1104 «Oppvandring og innslag av rømt oppdrettslaks i norske lakseelver; basert på videoovervåking, fangsfeller og drivtelling.» o Av 20 studerte elver (ingen i Hordaland) vart det ut frå målingar (video, drivtelling, fangst,sportsfiske) estimert at 2,3-7 % av oppvandrende laks kan karakteriserast som rømt oppdrettslaks. Lågt % kan skuldast metodene samt studier som indikerer seinare oppvandring av oppdrettsfisk enn villfisk. Rømt oppdrettslaks forlet truleg kysten (funn av norsk laks på Færøyene), og har høg dødligheit når den returnerer. Villaks førere til mindre variasjon i det naturlege genmaterialet på villaksen. METALICE. The degree of returning salmon from smolt groups treated with antiparasitic agent compared to untreated smolt groups a systematic review and metaanalysis of Norwegian data. o Studier av populasjonseffekten for villaks etter behandling av villaksesmolt med anti-parasittisk middel mot lakselus. Systematisk gjennomgang av alle studier i Norge. Ingen elver i Hordaland er med i studiene. o Behandling kan auke gjenfangst av laks. Utvetydige indikasjoner på at lakselus frå oppdrett fører til auka dødligheit på villaks. Gjennomsnittleg risk-ratio RR er 1,18, og variasjonen er får 1,0-1,7. Rådgivende Biologer AS. Rapport Lakselus på Vestlandet frå 1992 til Bestandseffekt på laks». o Studie av 35 elver derav 11 i Hordaland. Ingen av nemde vassdraga indre Hardanger er med i utvalget, men elv i Folkedal, Mundheim og Bondhus er med. o Studiene indikerer opp mot 20 % dødlegheit på villaks/-aure pga lakselus. Gytebestandene har vore tilstrekkeleg til å oppnå nær full smoltproduksjon (på berenivæet) dei fleste av åra i alle elvane Vosso. Elvane i Hardanger er stengt for fiske. Studiene viser at smolt frå Hardangerelvane må vandre opptil 110 km

37 samanhengande område med oppdrett før den når kysten. Potensiell effekt av lakselus på desse bestandane er vanskeleg å måle grunna manglande fangstdata. Gytefiskteljing indikerer færre laks enn forventa. Nofima Marin AS. Rapport 20/2011. Evaluering av faktagrunnlaget om påvirkning mellom oppdretts- og villaks.lakselus. o Gjennomgang av faktagrunnlag vedrørande interaksjoner av ville og oppdrettede populasjoner av laksefisk med lakselus. o Villaks bestanden stabil i nordlege globale område og avtakande i sør i Europa og Nord-Amerika. Aukande dokumentasjon på at livsvilkår for villaks i havet er den viktigaste årsaken til svingingane i bestandsstørrelse av villaks. Klimaendring og naturlege svingingar i sjøtemparatur påvirkar næringstilgang og marin overlevelse for laks. Lakselus virker ikkje i så stor geografisk skala at det kan vere årsak til globale svingingane. o Ingen dokumentasjon på eit årsak-virkningsforhold mellom bestandstørrelse og forekomst av lakselus. o Berekning av berekraft nivå er ikkje tilstrekkeleg kunnskapsbasert. SAMnotat Befaring i strandsonen ved oppdrettslokaliteten Djupvik, Kvam herad. o 18. august 2010, befaringstidspunkt o Befaring etter klage på tilgrising og auka eutrofiering i strandsonen frå anlegget. o Ingen funn av hurtigvoksende grønnalger i området innenfor oppdrettsanlegget. Mest grønnalger registrert nedenfor bebyggelsen i Ytre Ålvik. o Ingen funn av andre hurtigvoksende grønnalger som kan knyttes til auka eutrofiering. Vann frå fjell til fjord.1. o Hovudutfordringer i vannforvaltningsspørsmål i regi vannregionmyndighetene o Forureining; punktkilder, diffuse kilder, langtransporterte ureiningar som fører til forsuring, overgjødsling, spreiing av miljøgifter. o Fysiske endringer; regulering, vasshindre (veg, jernbane, havner) og kanalisering i jordbruket o Biologiske påvirkninger; framande arter som ørekyt, vasspest, rømt oppdrettsfisk og lakselus

38 Universitetet for Miljø- og biovitenskap. Institutt for naturforvaltning. Masteroppgåve Sjøauren i Granvinvassdraget; vekst i ferskvatn og sjø før og etter større miljøendringar. Bjørnar Skår. o Viser ulike sider ved sjøaurebestanden i Granvinvassdraget. Livssyklus, endringsmønstre, moglege årsakssamanhengar mellom redusert sjøaurebestand og oppdrett (lus) og røyebestanden i Granvinsvatnet. Uttale frå statlege og regionale styresmakter sende rådmannen ut uttalebrev, og med ei førebels vurdering av at dispensasjonsvilkåra var oppfylt. Rådmannen har så mottatt negative merknader frå Fylkesmannen i Hordaland. Fylkesmannen frårå dispensasjon på det sterkaste fordi: Kommuneplan er arena for endra arealbruk, og det er viktigare enn nokon gong at akvakultur vurdere gjennom kommuneplanlegging. Svekke kommuneplanen og skape presedens. Kvam herad reviderer kommuneplanen, og planprogrammet seier nye krav skal leggast til grunn for lokalisering av koodrettsanlegg. Kvam herad må samarbeide med Hordaland fylkeskommune om interkommunal plan for akvakulturanlegg i Hardanger. Manglar konkret vurdering av om tiltaket kan få vesentlege verknader for miljø og samfunn.dispensasjon utelukkar konsekvensutgreiing som for planar. Kvam herad har ikkje vurdert om tiltaket utløyser reguleringsplikt. Uenig med Kvam herad om at villfisk vs oppdrettsfisk fell utanfor dispensasjonsvurderinga. Fylkesmannen viser til pbl 1-1 bærekraftig utvikling. Utfordringane oppdrett har med lakselus og rømming er ei ulempe. Ulempene for naturmiljøet er ikkje diskutert utfyllande nok. Saknar konkret vurdering av verknadene for opplevings- og landskapsverdiane for verneområde i nærleiken av Barlindflaten og Uraneset naturreservat. Fordelene med nytt oppdrettsanlegg er ikkje klart større enn ulempene for naturmiljøet og villaksebestanden i fjorden. Fylkesmannen rår sterkt i frå at det vert gjeve dispensasjon til oppføring av oppdrettsanlegg ved Kjeaskorberget i Kvam herad. Dagens situasjon for oppdrettsfisk og villaks krav at heradet får kartlagt evt aktuelle område for akvakulturanlegg gjennom kommuneplanen med konsekvensutgreiing. Rådmannen vil elles minne om at Fylkesmannen har klaga på dispensasjon NPBsak 026/15 for utviding av lokaliteten ved Saltkjelen. Klagen NPBsak 051/15 er sendt til departementet for oppnemning av settesfylkesmann. Fylkesmannen meiner kunnskapsgrunnlaget i saka ikkje er god nok, og at klagen ikkje gir ei utfyllande nok vurdering.

39 Kystverket uttalar: Kart. Målingar rådmannen har gjort i kart frå viser at det er ca 970 m frå land til kvit sektor. Fiskeridirektoratet uttalar: Det er ingen registrerte fiskeområde og dei har derfor ingen merknader til dispensasjon. Uttale frå andre kommunar: Eidfjord kommune ved einingsleiar areal og miljø Gunnar Elnan uttalar: Eidfjord kommune har ingen oppdrett i kommuneplanen, og har samrøystes avslått dispensasjonssøknader frå oppdrettsnæringa. Vedlagt sak 036/14 den med avslag til Lingalaks AS sin søknad om å få etablere oppdrett på ein lokalitet mellom Bimnes og Erdal. Alsaker Fjordbruk AS fekk og avslag på sin søknad. Kommunen meiner nyetablering av oppdrettsanlegg i kommunen er for omfattande å avgjere som dispensasjonssøknad, og at spørsmålet høyrer heime i kommuneplanlegginga. Kommunen er skeptisk til oppdrettslokalitetar lenger inn i fjorden pga forvaltinga av lakse- og sjøaurebestanden i Hardangerfjorden. Ullensvang herad ved planleggjar Kent Geirmund Håkull uttalar: Konsekvensane av dispensasjon/oppdrett kryssa kommunegrenser Konsekvensane bør kunne belysast tilstrekkeleg Ullensvang herad bør varslast direkte som for planprosessar/kommuneplanrevisjon. Ullensvang herad sin kommuneplan frå 2011 har ingen oppdrettsanlegg for fisk i arealdelen Ullensvang herad har avvist ein dispensasjonssøknad i 2013 og to i Dispensasjon er ikkje tilrådeleg framgangsmetode i denne type saker då konsekvensane for heile fjordsystemet bør utgreiast og vurderast heilskapleg.

40 Granvin arbeiderparti ved Erling Midttun uttalar: Oppdrett er negativt for livsmiljøet for villaks og sjøaure i alle vassdrag og for laks og sjøauren i Granvinvassdraget. Partiet er negativ til dispensasjonssøknaden. Granvin herad ved landbrukssjef Thomas Sjøflot uttalar: Heradet er skeptisk til oppdrett lenger inn i fjorden på grunn av problem med lakselus og oppdrettslaks. Genetisk innblanding svekker villbestanden. Lakselus angrip sjøaure/-røye og bestandane kan bli utrydda i enkelte område. Flytting og utviding av oppdrettslokalitetar må vurderast grundig og ikkje gjennom dispensasjon. Insitusjonar uttalar: Havforsksningsinstituttet i Bergen ved Dr. Kathrine Michalsen uttalar: Instituttet skal kartlegge gyteplassar for kveite i området for dispensasjonsen, og ber heradet utset dispensasjonsavgjerda til kartlegginga er ferdig i løpet av FNF-Hordaland Forum for Natur og Friluftsliv ved fylkeskoordinator Johanna Myrseth Aarflot og fylkessekretær for Norges Jeger- og fiskeforbund Alv Arne Lyse uttalar: FNF er eit samarbeidsnettverk mellom natur- og friluftsorganisasjonar i fylket. Føremålet er å styrke organisasjonane sitt arbeid med å ivareta natur- og friluftslivinteresser. FFNF viser til Havforskningsinstituttet sin rapport «Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2013» og naturmangfldlova 10. FFNF ser det som viktig at ville lakse- og sjøaurebestandane vert tekne vare på og forsøkte gjenoppretta til tidlegare nivå. FFNF meiner konsekvensane av oppdrett som forureining, lakselus, restistens og rømming må utgreiast før ein tillet lakseoppdrett i inder Hardanger. FFNF frårår dispensasjon. Naturvernforbud (NF) ved Klaus Rasmussen uttalar: NF går sterkt imot dispensasjon fordi oppdrettsnæringa ikkje har kontroll på luse- og rømmingsproblematikken. Meir oppdrett i den indre fjorden er økonomisk og økologisk uforsvarleg. Grendalag uttalar: Ålvik Ytre Ålvik Grendautval ved Bjørn Otto Wallevik uttalar: «Me held fram med at ei slik anlegg vil være til hinder for ferdsel med båt og fritidsfiske, samt at Hardanger vert forureina, visuelt og med fare for utslepp. Kjemikaliar, rømt fisk, sjuk fisk, lus problematikk, bunnforhold etc. Området er av stor verdi for dei som driv med fritidsfiske i Ålvik. Eit anlegg på denne storleiken er ikkje bra for Hardanger». Utvalet ynskjer ikkje anlegget ved Kjeaskorberget. Elvelag, grunneigarlag uttalar: Hardanger villfisklag (HFL) uttalar: Leiar i styret Sven-Helge Pedersen skriv at HFL er ei interesse organisasjon for rettigheitshavarar til vassdrag og jeger- og fiskarlag kring Hardangerfjorden.HFL arbeider for forvalting av anadrome lakse- og sjøaurestammer. Medlemane er frå Eidfjord, Granvin, Jondal, Odda, Kvam, Kvinnherad, Ullensvang, Ulvik. HFL frårår dispensasjonssøknaden. Oppdrett på lokaliteten vil forverre situasjonen for lakseog sjøaurestamma i indre deler av Hardangerfjorden. Det er stor oppslutning rundt å halde indre Hardanger fri for oppdrettsfiskanlegg. HFL har lagt ved notat «Indre Hardangerfjorden søknad om dispensasjon frå arealplan og om tilgang til oppdrettslokalitet for laks ved Flåten i Kvam herad». Hovudpunkta er følgjande: Situasjonen for villfisk (laks, sjøaure) Utfordring for miljø og fisk pga intensjon oppdrett

41 Rapport Riksrevisjonens undersøkelse av havbruksforvaltningen frå 2012 HFL skriv m.a.: Tilstanden for og presse på villfisk laks og sjøaure er kritisk. Lakselus og rømde oppdrettsfisk er årsaken til at bestanden er liten og er under konstant press. Følgjene er m.a. fiskeforbud i mange vassdrag noko som går ut over inntektsgrunnlaget for rettigheitshavarane. Lakselus frå anlegget utgjer ein dødleg fare for sjøeure/laksesmolt. Lokaliteten ligg i utvandringsruta til laksesmolt frå Eidfjordvassdraget, Granvin, Kinso og Opo. Sjøaure har fjordområdet som beite- og oppvekstområde store deler av året. Rømd oppdrettsfisk blandar seg med villfisk, og endrar det genetsike mangfaldet. Utslepp av næringssalter og organisk materiale (møkk og fòr) aukar algevekst og fører til overgjødsling i innelukka fjordområde. Tålegrensa er mindre desse lenger inn i fjorden ein kjem. Torsk, sei, hyse som har beita på utslepp frå oppdrett vert ueigna som menneskemat. Konsekvensane av utslepp av kopar, medisin og kjemikaliar for dyre- og plantelivet på sjøbotn og krepsdyr er ikkje godt nok kartlagt. Norheimsund og Steinsdalen Grunneigarlag (NSG) ved Arild Alvsåker uttalar: NSG er ein samanslutning av samtlige fiskerettshavarar langs Steinsdalsvassdraget (elv,movatnet). NSG arbeider for å bevare restane av laks og sjøaurestamma i vassdraget. Sjøauren er noko av den største i Noreg. Lakselus truar villfisken, og det er mykje rømd oppdrettslaks i vassdraget. NSG ber Kvam herad avslå dispensasjonssøknaden. Notat frå Hardangerfjord Villfisklag er vedlagt (sjå over). Øystese jeger og fiskarlag (ØJF) ved Leiv Sandven uttalar: ØJF går sterkt imot dispensasjon frå kommuneplanen av omsyn til villfisken sine levevilkår i fjorden. ØJF minner om at Kvam herad avviste opning av indre Hardangerfjord for oppdrett. Eio Elveeigarlag ved Terje Johan Monsen uttalar: Eidfjordvassdraget har nær mista laks og sjøaure kan hende pga oppdrettanlegg i fjorden. Lusproblem frå oppdrett plagar laks og sjøaure, som må vandre forbi infiserte oppdrettsområde. I tillegg vert fjordbotnen forureina. Dispensasjon vil gjere det verre for laksestammene. Urørd natur er viktig for reiselivet. Lager frårår at det vert gitt dispensasjon. Odda jakt og fiskelag ved Oddmund Eitrheim uttalar: Oppdrettsanlegget vil ligge i vandringsruta mot lakseelva Opo i Odda, og elva har for mange oppdrettslaks. Laksefiske er positivt fritidsaktivitet for gamle og unge. Laget meiner sjøaurestamma treng området for å overleva. Laget går mot dispensasjon. Grunneigarlaget for Granvinsvassdraget (GGV) ved Lars Terje Haugen uttalar: GGV går sterkt mot dispensasjon av omsyn til laks og sjøaurestammen i vassdraget. Lakselus og rømd oppdrettsfisk gir negative følgjer for villfiskstamma, og går ut over lokal økonomi, lokalsamfunnet, bulyst m.m. Eidfjord sportsfiske (ESF) uttalar: Eidfjord kommunen oversendte ein epost frå ESF utan av Kvam herad finn eit eige brev frå organisasjonen signert formann e.l. Gunnar Elnan mottok epost frå organisasjonen, og videresendte den til Kvam herad. I følgje Elnan driv ESF med organisering av fiske i Eidfjordvassddraget. ESF støtter notat «Indre Hardangerfjorden søknad om dispensasjon frå arealplan og om talgang til oppdrettslokalitet for laks ved Flåten i Kvam herad».

42 Enkeltpersonar uttalar: Jarle Kjepso (heimelshavar til gnr 79 bnr 3) uttalar: skrives at gnr 79 bnr 3 Kjepso Floten er nytta til bustad, rekrekasjon, utleige, kursføremål, og inngår i utbyggingsprosjekt Herdabrei til rekreasjonsføremål.fortøyningssystemet vil begrense fri båtferdsel og fritidsfiske. Støy, utslepp, båttrafikk er negativt for rekreasjonsområdet. Anlegget vil skjemme naturområdet. Konsekvensane (positive og negative) for m.a. villfisk må greiast ut. Alsakser Fjordbruk as skal bruke plastringar som er gamaldags i forhold til alge, lus og utsleppproblematikk. Torstein Halstensen er utdanna akvaingeniør og uttalar; Hallstensen uttalar seg som fisker. Han er busett i Bergen, og viser til oppdrag for mattilsynet og havforskningsinstututtet. Han viser til Havforskningsinstituttet sin uttale til søknaden og dokumentar på NRK om fisket på denne plassen. Faunaen ved Floten er sårbar for kvitskate, rødlistearten blålange og gyteområde for kveite. Halstensen har ingen referanser bak desse opplysningane. Han er redd fòrspill endrer havbotnen. Han er bekymra for utslepp frå lusebehandlinga. Jon Henneli (frå Bergen) uttalar: Ber om at det ikkje vert gitt løyve til oppdrett på lokaliteten av omsyn til miljøet i Hardangerfjorden, gyteplass for kveite i området, unngå å auka mengden tungmetallar, tal rømningar og konsekvensane det har for sjøaurestamma i området. Låg forureining tjener reiselivsnæringa. Peter Larsen og Karin Grüner Larsen uttalar: Som hytteeigar gnr 79 bnr 8 går mot dispensasjonssøknaden. Det blir fullt innsyn frå hytta. Hytta er ein internasjonalt berømt arkitektonisk severdigheit tegna av Todd Saunders og Tommy Wilhelmsen. Attraksjons- og rekreasjonsverdien vil bli kraftig redusert. Oppdrettsanlegget vil påvirke faunaen, redusere tal niser og spekkhoggarar i området. Tiltaket vil hindre fri båtferdsel og fritidsfiske. Anlegget vil skape forureining og problem med auka algevekst, lakselus og rømming. Anlegget ligg nør Barlindflaten og Uraneset naturreservat. Anlegget vil få negative konsekvensar for opplevelses- og landskapsverdiene i verneområda. Kart. Gnr79 bnr8 Rådmannen illustrerer Larsen si hytte og avgrensning av naturvern/-reservatene på kommunalt kart. Tom Lauritz Haaland uttalar: Haaland har adresse i Ålvik og frårår dispensasjon fordi det vil råke friluftsinteressene til mange i Ålvik samt laks- og sjøaurestammaen i Hardangerfjorden. Området frå Ålvik til

43 Lussand er mykje brukt av båtfolk til rekreasjon og fiske.urdanes er ein ynda rasteplass ma fordi det er to strender. Store område vert sperra og tvinga småbåtar, kajakker langt ut i fjorden. Oppdrett vil føre til forureining som luktar langs strendene i området. Oppdrett forureiningar naturen, som er viktig for turistnæringa. Lingalaks AS har gitt tilsvar til alle merknadene i brev 7/4/15:

44

45

46 Naturmangfold. Søk i naturbase og artsdatabasen 7/9/15 har ingen registreringar av rødliste eller truga artar i det aktuelle området. Naturområda 1)Ålvik-Kjepso/2)Uranes.

47 Kart. Kartutsnittet viser avgrensing av naturvernområde/naturreservat.

48 Landskap. Viser til rapport «Verdivurdering av landskap i Hordaland fylke». Lokaliteten er kategorisert som landskapsregion 23 «Indre bygder på Vestlandet». Landskapsverdien er av middels verdi. Landskapstypen er karakterisert som «middels breie fjordløp» med middels verdi. Om endringsfaktorer er det gjort slik vurdering: Friluftsliv. Prosjektrapport 2008 «Område for friluftsliv. Kartlegging og verdsetting av regionalt viktige område i Hordaland». Eigenskapstabell. Likebehandlingsprinsippet. Tidlegare handsaming av dispensasjonssøknader knytt til snuing av akvakulturområde ved Saltkjelen, Djupvik og Dysvik kan ikkje samanliknast med denne søknaden. Forskjellen er at det har vore eksisterande oppdrettsanlegg ved dei andre lokalitetane, medan det for Kjeaskorberget er snakk om etablering av eit nytt oppdrettsanlegg.

49 Vurdering: Det går fram av pb-lova 19-1 at heradet kan gje dispensasjon, og vilkåra framgår av 19-2; «Dispensasjon kan ikkje gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres frå, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentleg tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering» jfr. OT.prp. nr. 32 (07-08) side 242. I forarbeidene til lova går det fram at det i dispensasjonsvurdering er eit krav om at «hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres frå ikkje blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene.» Dette betyr at «det normalt ikkje vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes om dispensasjon frå fortsatt gjør seg gjeldene med styrke» jfr Ot.prp. nr. 32 (07-08) s 242. Kommuneplanen sin arealdel har vore gjennom ein omfattande prosess og er vedteken av heradsstyret. Kommuneplanen er juridisk bindande, og det er ikkje kurant å gjere unnatak. Ut frå omsynet til offentlegheit, samråd og medverknad er det viktig at endringar ikkje skjer ved dispensasjonar, men vert handsama etter reglane om planlegging. Sivilombudsmannen har uttalt at søkjar «har krav på og må forvente en forsvarlig konkret og individuell behandling av sin søknad som er gjort med utgangspunkt i de faktiske forhold på hans eigedom» jfr. Sak Pb-lova 1-1. Bærekraftig utvikling. Fylkesmannen krev at kommunen tar stilling til om snuing av akvakulturområde er berekraftig eller ikkje. Plan- og bygningslova skal fremje berekraftig utvikling, og spørsmålet er om endring av arealdelen er berekraftig for den enkelte, samfunn og miljø. Lokaliteten er godkjent i kommuneplanen, og ein må derfor i utgangspunktet kunne legge til grunn at lokaliteten langs land alt er vurdert som berekraftig. Fylkesmannen meiner derimot at konsekvensane av å snu anlegget må konsekvensutgreiast grundig, og kjem til å klage på vedtak om å innvilge dispensasjon. Viser til klage på NPB 026/15. Berekraftig i forhold til villaks og sjøaure v.s. oppdrettsfisk, lakselus og rømming. Kunnskapsgrunnlaget viser utvetydig at lakselus og rømming frå oppdrettsanlegg påverkar bestanden av villfisk (laks, sjøaure) i Hardangerfjorden negativt. «Elveeigar-/grunneigarlaga» bekrefter dette. Nofima Marins as sin rapport 20/2011 antyder derimot at lakselus kanskje ikkje har ein stor nok geografisk spredning til å vere den einaste grunnen til tilbakegangen av villaks (globalt). Studier viser at lusesituasjonen i Kvam/ Hardangerfjorden har betra seg dei siste åra, og forsøk med «vaksinering» med antiparasitt antyder at smolten vert styrka mot lakselus. Studiane viser utvetydig at smolten er sterkt plaga av lus spesielt ytterst i fjorden. Forholda i havet kan og påverke dødlegheita på villaks. Dødlegheita på villaks og sjøaure kan vere opp imot 20 %.

50 Laks som returnerer til elvene har konkurranse med rømt oppdrettslaks. Studier i Norge men og utland indikerer 2-7 % oppdrettslaks. Sportsfiskarar antyder høgare prosent og opptil 17 % er nemnt. Genetisk innblanding truar lokale variasjonar. Lokalkunnskapen om tilstanden for villfiskbestandene i dei anadrome vassdraga i Eidfjord, Granvin, Jondal, Odda, Kvam, Kvinnherad, Ullensvang, Ulvik er begrensa. Rapport 1516 frå Rådgivende Biologer as er einaste studiene som nemner lokale vassdrag, og desse studiene antyder at gytebestanden har vore tilstrekkeleg til å oppnå nær full smoltproduksjon i Mundheim, Bondhus, Folkedal. Det vanskeleg å ta stilling til om utviding av akvakulturområdet ved Kjeaskorberget er berekraftig for villaks og sjøaure utan meir kunnskap om konsekvensane. Berekraftig i forhold til andre arealbruksinteresser Ut frå kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger skal ein og ta omsyn til andre arealbruksinteresser som kysttrafikk, friluftsliv, næringsfiske m.m. for å vurdere om akvakultur er berekraftig. Ut frå opplysningane i saka vil snuing av anlegget kome i konflikt med kvit sektor frå fyrlykt på Håstabbeneset. Tar ein omsyn til dette vil snuing av anlegget ikkje kome i vesentleg konflikt med hovud/biled, ankringsområde, fiskeområde, regionale friluftsområde, landskapsområde. Opplysningar frå fiskar Hallstensen om kvitskate, rødlistearten blålange og gyteområde for kveite manglar referansar til offisielle forskningsdokument, og det er vanskeleg å legge vekt på desse. Rådmannen har vanskar med å sjå at snuing av akvakulturområdet kan påverka verneverdiane i naturområda på land Uranes/Ålvik-Kjepso. Endring av akvakulturområde vil legge beslag på sjøareal til almenne føremål, men rådmannen kan vanskeleg sjå at det er ein stor konflikt. Dersom Lingalaks sitt område på Tveitnes vert frigitt vil det kunne vege opp for endringa. Sameksistens mellom akvakultur og bu- og næringsinteressene på Floten gnr 79 bnr 3 er bestemt i gjennom kommuneplan og reguleringsplan. Hytte på gnr 79 bnr 8 er etablert gjennom dispensasjon frå kommuneplanen, og må forholde seg til kommuneplanens akvakulturområde. Snuing av akvakulturområdet vil sjølvsagt endre lægje til oppdrettsanlegget i noko grad, og slik sett bidra til å noko endring av innsyn, støy, lukt, lys m.m. Truleg er snuing berekraftig for desse arealbruksinteressene. Plankrav. Plan- og bygningslova legg opp til at planlegging skal gje grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressursane. Fylkesmannen frårår dispensasjon m.a. fordi endring av akvakulturområde må avklarast gjennom plan (kommuneplan). Fylkesmannen etterlyser og rådmannen si vurdering av om endringa utløyser reguleringsplankrav etter pbl kap. 12. Rådmannen er samd med Fylkesmannen i at utviding av akvakulturområdet må avklarast gjennom overordna planlegging jfr. kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger og

51 revidert kommuneplan for Kvam herad. Krav om regulering må avgjerast gjennom overordna planar. Dispensasjon vil sette intensjonen med plankravet vesentleg til sides. Kommuneplanen vannareal for allmenn flerbruk. FFNF-område. Rådmannen vurderer at endringane av akvakulturområdet er så stort at det set intensjonene med arealdelen vesentleg til sides. Sjølv om endringane ikkje er i strid med skipstrafikk (hovudled/biled), oppankringsområde, fiskeområde (næringsfiske, låsettingsplassar) og området kan etablerast utan å kome i strid med kvit sektor for fyrlykt Håstabbeneset bør ei slik endring gjerast gjennom revisjon av kommuneplanen for å avklare konsekvensane for dei almenne interessene. Om Kvam herad hadde bestemt å følgje Lingalaks AS sitt forslag om å sanere akvakulturlokaliteten ved Tveitnes ville det frigjort areal for ålmenta til fiske, friluftsliv, natur og ferdsel. Snuing av akvakulturområdet vil uannsett frigjere areal langs land til FFNF-føremål. Oppsummering Dispensasjon vil sette intensjonen med pbl 1-1 plankrav vesentleg til sides. Planlegging vil bidra til auka kunnskap og betre avgjerd om snuing av akvakulturområdet ved Kjeaskorberget er forsvarleg. Vilkår for å få dispensasjon etter pbl 19-2 er og at fordelane skal vere klart større enn ulempene etter ei samla vurdering: Fordelar: Lokaliteten langs land er klarert tidlegare gjennom rullering av kommuneplanen og endring opnar for å snu anlegget og søke konsesjon etter akvakulturlova. God lokalitet, høgare ferskvatn % i sjøvatn, mindre lus- og sjukdomsproblem i indr Hardangerfjord. Fleksibelt og stort område på tvers av straumretningen og på djupare sjø Betre vilkår for produksjon og miljøtiltak Frigjer areal langs land og eventuelt lokaliteten ved Tveitnes til FFNF-føremål Nye arbeidsplassar Ulemper Svekker kommuneplanen som styringsverktøy for arealbruken i sjøen Lakslus og rømming påverka bestandsstorleiken på villaks og sjøaure Utslepp av fòr, fekalier, kjemiske stoff. Støy, lys, båttrafikk til og frå anlegget. Opptar sjøareal for fritidsfiske Meir synleg enn anlegg langs land

52 Rådmannen kjem fram til at fordelene ikkje er klart større enn ulempene etter ei samla vurdering. Dersom Lingalaks AS set ut fisk på lokaliteten Tveitnes våren 2016 er produksjonstida 1,5 år. Dersom dei får denne tida er det ikkje lenger nødvendig å vurdere Kjeaskorberget som alternativ lokalitet no. Flytting er likevel aktuelt på sikt. Konklusjonen: Vilkåra for dispensasjon er ikkje oppfylt. Fylkesmannen frårår dispensasjon. Kvam herad bør dermed ikkje gje dispensasjon. Kvam herad vil avklare framtidige lokalitetar for akvakultur herunder Kjeaskorberget i kystsoneplanen for Sunnhordland og ytre Hardanger og revidert kommuneplan.

53 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Plan- og ressursutval /2015 Endeleg vedtak i: Plan- og r.utv Saksansv.: Østerbø, Linn Merete Arkiv: Objekt: J.post id. 15/11707 Arkivsaknr 15/57-5 Fullmaktsvedtak Ikkje offentlege dokument: 056/15 - Produksjonstilskot i jordbruket Søknadsomgangen /15 - Gnr. 84, bnr Fullmaktsvedtak for søknad om tilskot til drenering av jordbruksjord 078/15 - Produksjonstilskot i jordbruket Søknadsomgangen /15 - Produksjonstilskot i jordbruket Søknadsomgangen /15 - Produksjonstilskot i jordbruket Søknadsomgangen /15 - Produksjonstilskot i jordbruket Søknadsomgangen /15 - Produksjonstilskot i jordbruket Søknadsomgangen /15 - Produksjonstilskot i jordbruket Søknadsomgangen /15 - Produksjonstilskot i jordbruket Søknadsomgangen /15 - Produksjonstilskot i jordbruket Søknadsomgangen /15 - Produksjonstilskot i jordbruket Søknadsomgangen /15 - Produksjonstilskot i jordbruket Søknadsomgangen /15 - Produksjonstilskot i jordbruket Søknadsomgangen /15 - Produksjonstilskot i jordbruket Søknadsomgangen

54 Dokument: 165/15 - Godkjendt bruksendring av bygningar på gnr. 132, bnr. 2 - Ringøy. Søkjar: Toralv Mikkelsen Fullmaktsvedtak: Med heimel i plan- og bygningslova 20-1d) vert det gjeve løyve til bruksendring av bygningar på Ringøy, gnr. 132, bnr. 2 som fylgjer: Bygning som tidlegare var handelshuset på kaia skal endrast til uthus/lager Bygning som tidlegare var krambu skal endrast til uthus/garasje Bygning som ein gong i tida var bustad/fritidsbustad skal endrast til uthus/lager Bygning som tidlegare var bustad skal endrast til anneks 176/15 - Godkjenning av endring av gjeve løyve. Endring av ansvarsrettar for våtromsarbeid på gnr. 64, bnr. 20 Fullmaktsvedtak: Med heimel i plan- og bygningslova 23-5, 23-6 og 23-7 vert ansvarsrettar godkjent i samsvar med søknad. 172/15 - Landingsløyve med helikopter på Håsete FULLMAKTSVEDTAK: Løyve for: Bjarte Huus Transportør: Airlift AS Tidsrom: Landingsstad: Håsete Tal Inntil 2 landingar landingar: Føremål: Transport av ved og proviant til eige hytta. Heimel: 6 Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag i Naturmangfaldlova. 180/15 - Løyve til landing med helikopter i Kvanndal FULLMAKTSVEDTAK: Løyve for: Irene Instanes Transportør: Airlift AS Tidsrom: i åra Landingsstad: Kvanndal Tal Naudsynt tal landingar landingar: Føremål: Transport av materialar og utstyr for oppføring av erstatningshytta i Kvanndal Heimel: 6 Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag i Naturmangfaldlova.

55 161/15 - Løyve til landing med helikopter på Samladal FULLMAKTSVEDTAK: Løyve for: Frode Velure Transportør: Airlift AS Tidsrom: Landingsstad: Stølen Samladal Tal turar: Inntil 1 landing Føremål: Transport av takstmann for taksering av skade på hytte. Heimel: 6 Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag i Naturmangfaldlova. 175/15 - Løyve til landing med helikopter ved Yskjevatnet. FULLMAKTSVEDTAK: Løyve for: Raghnild Bjørge Transportør: Airlift AS Tidsrom: Landingsstad: Yskjevatnet Tal Inntil 2 landingar landingar: Føremål: Synfaring av hytte som har skade på tak. Heimel: 6 Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag i Naturmangfaldlova. 164/15 - Løyve til landing ved Tyssevatnet for uttransport av felt villrein. FULLMAKTSVEDTAK: Løyve for: Geir H. Sekse Transportør: Airlift AS Tidsrom: Landingsstad: På sørsida av stora Tyssevatnet Tal 1 landingar: Føremål: Uttransport av felt villrein Heimel: 6 Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag i Naturmangfaldlova. 177/15 - Løyve til muring og utgraving av molo på gnr. 64, bnr Sjøtun, Aga. Tiltakshavar: Jarle Kråkevik. Fullmaktsvedtak: Med heimel i plan- og bygningslova 20-1b) vert det gjeve løyve til etablering av molo/kai på gnr. 64, bnr. 27 Sjøtun på Aga i samsvar med søknad, men på fylgjande vilkår: det skal ikkje fyllast ut i sjø utover det som er naudsynt for å sikra at eksisterande mur ikkje rasar ut i sjøen Telenor skal varslast om tiltaket

56 det skal søkjast om ansvarsrett for gjennomføring før arbeidet vert sett i gang. 157/15 - Løyve til oppføring av hagestove på gnr. 147, bnr. 6 - Instanes. Tiltakshavar: Steinar Ystanes Fullmaktsvedtak: Med heimel i plan- og bygningslova 20-2a) vert det gjeve løyve til oppføring av hagestove på gnr. 147, bnr. 6 i samsvar med søknad, men under følgjande føresetnader: Vilkår sett av Statens vegvesen i skriv av skal stettast Reint trevirke kan kappast opp og nyttast som ved. Alt anna bygningsavfall skal leverast til godkjent mottak. Kvittering for leveranse skal leggjast fram ved førespurnad. 151/15 - Løyve til riving av delar av løe og vedskjul på Meland Nordre, gnr. 104, bnr. 6. Tiltakshavar: Åshild Alvsåker Fullmaktsvedtak: Med heimel i plan- og bygningslova 20-1e) vert det gjeve løyve til riving av bygningar i samsvar med søknad, men under følgjande føresetnader: reint trevirke kan kappast opp og nyttast som ved. Alt anna bygningsavfall skal leverast til godkjent mottak. Kvittering for leveranse skal leggjast fram ved førespurnad. Med heimel i plan- og bygningslova 23-4, og 23-6 vert ansvarsrettar godkjent i samsvar med søknad. 162/15 - Svar på søknad om bygging av landbruksveg/skogsveg på gnr. 150 bnr. 1 og gnr. 151 bnr. 3 Tveit i Ullensvang herad. FULLMAKTSVEDTAK: Ullensvang herad gjev eigarane av gnr. 150, bnr. 1. og gnr. 151, bnr. 3 løyve til å byggja 2 nye vegar på til saman 890 m på eigedomane slik som vist på kart og på fylgjande vilkår: Vegen skal byggjast i samsvar med byggjeskildring for vegklasse «Enkel veg» i Normaler for landbruksveger med byggebeskrivelse, Landbruksdepartementet Tiltakshavar skal ta omsyn til eventuelle kulturminne. Steingarden mellom eigedomane skal søkjast haldast intakt så langt råd er. Dersom det vert gjort nye funn under anleggsarbeidet skal det straks melda frå til Hordaland fylkeskommune v/kulturavdelinga. Ev. stiar og vegar i området skal i størst mogeleg grad takast vare på og koplast på den nye vegen på ein tenleg måte. Ullensvang herad skal ha melding straks arbeidet tek til, og melding om utført vegbygging straks anlegget er ferdig. Byggjeløyvet gjeld til 1. november Vedtaket er gjort med heimel i «Forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruskformål». fastsett av Landbruksdepartementet 20. des med heimel i skoglova og jordlova, og delegasjonsreglementet i Ullensvang herad.

57 skrive inn tekst. 170/15 - Søknad om forlenging av ferdigstilling i samband med oppføring av stølshus for gnr.138, bnr. 1 - Gryting Fullmaktsvedtak: Med heimel i plan- og bygningslova 20-1a) vert det gjeve løyve til forlenging av ferdigstillingsfristen for oppføring av stølshus på Gryting for gnr. 138, bnr. 1som omsøkt. Ny tidsfrist for ferdigstilling er Øvrige vilkår sett i løyvet av står fortfarande ved lag. 163/15 - Søknad om løyve til å dela i frå eit areal frå gnr. 64, bnr.13. Søkjar: Stig Anders Sneeggen Fullmaktsvedtak: Med heimel i kommuneplanen og kystsoneplan for Ullensvang herad, plan- og bygningslova 1-8, vert det ikkje gjeve løyve til frådeling av ein parsell frå gnr. 64, bnr. 13. Grunngjevinga for vedtaket går fram av saksutgreiinga. Rådmannen sitt framlegg: Fullmaktsvedtak vart teke til orientering.

58 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Plan- og ressursutval /2015 Endeleg vedtak i: Plan- og ressursutvalet Saksansv.: Håkull, Kent Geirmund Dagsland Arkiv: ST/PL namn - Lofthus camping, N Objekt: J.post id. 15/11495 Arkivsaknr 14/ Reguleringsplan for Lofthus Camping - PlanID: gongs handsaming Vedlegg: Dato Tittel Dok.nr Omega Areal - Planskildring - v Reguleringsplan Omega Areal - ROS analyse - v Omega Areal - Naturmangfaldlova v Kulturminnefagleg innspel etter arkeologisk registrering-lofthus camping - Varsel om oppstart av reguleringsplan - Ullensvang herad.pdf Innkomne merknader samla Naboliste Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: Plan- og bygningslova og Kommuneplan for Ullensvang herad Saksutgreiing: Det vert fremja privat detaljreguleringsplan for Lofthus Camping, gnr. 71 bnr. 71. Tiltakshavar er Lofthus camping v/ Dag Helleland. Planen er utarbeidd av Omega Areal AS. Planområdet er om lag 14 daa. Føremålet med planarbeidet er å leggja til rette for vidare drift og utvikling av campingplassen med opning for å kunna byggja nye og større utleigehytter. Tilkomst til området skal vera frå eksisterande, sørlege avkjørsle i fylkesveg 102.

59 Krav til reguleringsplan kjem fram av kommuneplanen: Kommuneplan for Ullensvang herad (2011), føresegn for fritids- og turistføremål: FT1 - Helleland, Lofthus camping. Området kan nyttast slik det vert nytta i dag. Viss det skal gjerast endringar som er søknadspliktige etter plan- og bygningslova 20-1 må det utarbeidast reguleringsplan, jf Eit første framlegg til privat detaljreguleringsplan vart fremja i Dette arbeidet med detaljreguleringsplan vart avslutta i 2010, då tiltakshavar ikkje ønskja å etterfølgje krav frå fylkeskommunen om å gjennomføra kulturminneundersøking. I 2014 vart det ytra ønskje om å etablera 5 hytter på området vist i plankartet som BFT3. Det vart halde førehandskonferanse i august Krav om reguleringsplan vart stadfesta. Det vart halde oppstartsmøte i oktober Då reguleringsføresegna til kommuneplanen opnar for fritids- og turistføremål innafor heile planområdet vurderer heradet at planen ikkje skal konsekvensutgreiast. Ny oppstart av privat detaljreguleringsplan for campingplassen vart meld i november Hordaland fylkeskommune gjennomførte kulturminneundersøking og Det vart påvist funn av kulturminner: ei mogleg flatmarksgrav, to kolgroper og ein eldstad. Rapport føreligg ikkje enda, men det føreligg eit kulturminnefagleg innspel etter registreringa.

60 I området sett av til nye utleigehytter (BFT3) vart det ikkje gjort funn av kulturminne. Kokegropene og den moglege flatmarksgrava ligg i området med gamle søtkirsebærtre. (Vist i plankartet som BC1, med omsynssone H730 og H570.) Dette området er automatisk freda etter kulturminnelova. For området H730 meiner Hordaland fylkeskommune at det ikkje skal kunne drivast campingplass vidare, då det ikkje skal tillastast campingvogner, bubilar eller telt i dette området. Eldstaden er plassert i den sørlige delen av campingplassen (BC3). Fylkeskommunen vil ved offentleg høyring vurdera å tillate at reguleringsplan for Lofthus Camping kan vedtakast utan vilkår om arekologisk gransking av eldstaden. Fylkeskommunen ytrar ikkje ønskje om å nytte omsynssone for dette området. Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune og nabo Olav og Helga Helleland, gnr. 71 bnr. 2, kom med uttale til oppstartsmeldinga som gjeld trafikktryggleik. Statens vegvesen meiner at tilkomsten frå fv. 102 til campingplassen bør samlast i ei avkøyrsle, og avkøyrsla lengst nord bør stengjast. Vegvesenet har vidare understreka dette synet som del av nabovarslinga til parallell dispensasjonssøknad: «Ved eventuell oppføring av 5 nye hytter, må avkøyrsler frå fv. 102 vera i samsvar med krav i vegnormalane. Begge avkøyrslene har per i dag for dårleg sikt.» Hordaland fylkeskommune uttalte også til oppstartsmeldinga at arkitektur, estetikk og landskap var viktige omsyn. «Planområdet ligg i eit landskap av høg verdi, og vi føreset at omfang, plassering og utforming av nye hyttebygg ikkje fører til ei forringing av landskapet.» I tillegg er det krav om arkeologisk registrering. Til sist støttar fylkeskommunen innspelet frå Statens vegvesen om å redusera tal avkøyrslar til fv Økonomiske konsekvensar: Planarbeidet er avgjerande for vidare utvikling av campingplassen, som no ønskjer å utvide og oppgradere fasilitetane. Dette er positivt for næringsutviklinga i heradet. For sakshandsaming av private planframlegg gjeld heradet sitt gebyrregulativ, punkt 3.2. Administrative konsekvensar: Ingen særskilde. Miljømessige konsekvensar: Tomtearealet er innafor areal sett av til fritids- og turistføremål, og arealbruken vert soleis ikkje særs endra. Det vert ei høgare utnytting av areal som allereie er i bruk til føremålet. Dette vil føre til større hytter, noko auka trafikk til området og fleire oppstilte bilar på området, køyretøy og camping plassert over automatisk freda kulturminner og noko meir støy frå besøkjande. Vurdering: Planframlegget datert framstår i all hovudsak som grundig vurdert og tilpassa føremålet. Planomtalen sitt kapittel 4.3 Statlige planretningslinjer/ rammer/ føringar bør oppdaterast. Planframlegget skildrar fleire viktige grep for å auka utnyttinga av området. Nokre tema bør vurderast nærare og det vil vera naudsynt å gjere enkelte endringar som følgje av høyringa. Tiltakshavar fremjar i påfølgjande sak til planframlegget eigen søknad om dispensasjon frå kommuneplanen for å kunna starta arbeidet med å etablera nye utleigehytter på området BCT3. Heradet har lagt til grunn at overordna planløysingar må først visast i eit framlegg til reguleringsplan, slik at det er tydleg kva vilkår som må stettast for å kunna forsvarleg tilrå dispensasjon. Planframlegget er delvis drøfta med plankonsulent, men ikkje tilstrekkeleg til at

61 vurderingane under er innarbeidd, på grunn av tidspress for handsaming av dispensasjonssøknaden. Føringane ytra i denne saka må dermed sjåast i samanheng med vilkåra stilt i dispensasjonssaken, og omvendt. Trafikksikring Det er avgjerande for trafikksikringa at nordre avkøyring vert stengd. Planframlegget syner dette ved at det skal etablerast grønstruktur, med type hekk eller liknande. Planomtalen nemner likevel at det vil vere høve for å mellombels opne innkøyringa ved slammtømming og avfallshenting av større lastebilar. Det vil vere vanskeleg å kombinere stenging med mellombes opning, særleg med tanke på avfallshenting som kan vera nokså regelmessig. Den nordre avkøyringa er ikkje vist i plankartet som godkjend avkøyring, og verken bom eller port, som kunne vore eit alternativ, fremstår som tilstrekkeleg trafikksikrande for den type aktivitet som det er på ein campingplass. Dei interne vegane er dimensjonert for større køyretøy, så dette bør kunne ordnast ved enten å nytte dei interne vegane. I tillegg vil det vere føremålsteneleg å flytta området for avfall nærare hovudtilkomsten. Kulturminne Me er einig med vurderinga i planframlegget om at vidare drift av campingen med telt og bilkøyring, slik som det har vore gjort i om lag 50 år, bør kunna halda fram. Me er såleis einig med dei føresegna som gjeld omsynssonene for kulturminne er tilstrekkelege for å nytta arealet utan å gjera skade. Landskapsomsyn Landskapsomsynet er ikkje tatt tilstrekkeleg i vare. Møneretning ved nybygg for BFT2 og BFT3 må vera langs med fjorden, slik kommuneplanen tilseier. På lik linje med at utleigehyttene ikkje skal tekkjast med reflekterande materiale, skal også store vindaugsflater skjermast med takoverbygg og delast opp i mindre flater for å ikkje dominera landskapet. Vidare er det viktig at støttemurar og terrengendring, særleg for områda BFT2 og BFT3, mest mogleg passar inn med terrenget og ikkje vert dominerande i landskapsbilete Dette kan gjerast ved å enten nytta naturstein eller bruk av lokal vegetasjon som del av tilplantinga nedanfor og rundt hyttene. Hyttene bør også trekkjast noko attende frå fyllingskanten mot fjorden. Universell utfomring Me har forståing for at eksisterande infrastruktur er vanskeleg å gjere noko med for å oppnå universell utforming, og at det såleis ikkje er ønskjeleg å etablera nye internvegar. Nye campinghytter skal likevel ha universell utforming. Leikeplass Leikeplassen grensar til køyreveg på tre av fire sider. Det kjem ikkje fram om dette er ein allereie etablert og velfungerande leikeplass. Dersom det er ein ny leikeplass som skal etablerast eller utbetrast, så anbefaler me at den vert plassert i eit noko meir skjerma område av campingplassen. Interne vegar Det er ikkje vist snuhammar for dei interne vegane. Å visa snuhammar i enden av kvar interne veg vil sikra ein betre trafikkflyt. Dette må inkluderast. Konklusjon Med føresetnad om at heradet sine vurderingar vert innarbeidd i planframlegget datert , tilrår me at privat framlegg til detaljreguleringsplan for Lofthus Camping vert sendt på høyring og lagt ut til offentleg ettersyn. Rådmannen sitt framlegg:

62 Plan- og resurssutvalet vedtar at framlegg til privat detaljreguleringsplan for Lofthus Camping vert sendt på høyring og lagt ut til offentleg ettersyn, etter at vurderingane drøfta i saksframlegget er innarbeidd i plandokumenta, med heimel i plan- og bygningslova

63 Planskildring Detaljreguleringsplan for Lofthus Camping Ullensvang herad 09. november 2015

64 Tittel: Detaljreguleringsplan for Lofthus Camping Ullensvang herad Dato: Prosjektnummer: B54599 Utarbeidet av: Omega Areal AS v/eps Versjon Dato Skildring Utarbeidd av Kontrollert av Innsending av planforslag til Ullensvang herad EPS ES/GH - 2 -

65 Tittel: Detaljreguleringsplan for Lofthus Camping Ullensvang herad Dato: Prosjektnummer: B54599 Utarbeidet av: Omega Areal AS v/eps Innhald Innhald Samandrag Bakgrunn Hensikt med planen Forslagstillar, plankonsulent, eigartilhøve Tidlegare vedtak i saka Krav om konsekvensutgreiing? Planprosessen Medverkande prosessar, varsel om oppstart, evt. planprogram Planstatus og rammevilkår Overordna planar Gjeldande reguleringsplanar Statlege planretningsliner/ rammer/ føringar Skildring av planområdet, eksisterande tilhøve Plassering av område Arealbruk i dag og tilgrensande arealbruk Stadkarakter Landskap Kulturminner og kulturmiljø Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk, uteområde og naturverdiar Landbruk Trafikktilhøve Born og unge sine interesser, sosial infrastruktur og universell tilgjenge Teknisk infrastruktur Grunntilhøve Støytilhøve Luftureining Næring Skildring av planforslaget Planlagt arealbruk og reguleringsføremål Plassering av busetnad og utforming Bustadmiljø/ bukvalitet Trafikkløysing Planlagde offentlege anlegg Miljøoppfølging

66 Tittel: Detaljreguleringsplan for Lofthus Camping Ullensvang herad Dato: Prosjektnummer: B54599 Utarbeidet av: Omega Areal AS v/eps 6.7 Landbruksfaglege vurderingar Kollektivtilbod Kulturminner Born og unge sine interesser og sosial infrastruktur Plan for vass- og avlaup samt tilknyting til offentleg nett Plan for avfallshandtering Konsekvensutgreiing Grunngjeving til kvifor planen ikkje skal konsekvensutgreiast ROS analyse Verknadar/ konsekvensar av planforslaget Innkomne merknadar Statens vegvesen, Hordaland Fylkeskommune, Hordaland Fylkeskommune, kultur- og idrettsavdelinga Noregs vassdrags- og energidirektorat, NVE, Fylkesmannen i Hordaland, Olav H. Helleland, Olav og Helga Helleland, Avsluttande kommentar

67 Tittel: Detaljreguleringsplan for Lofthus Camping Ullensvang herad Dato: Prosjektnummer: B54599 Utarbeidet av: Omega Areal AS v/eps 1 Samandrag Lofthus Camping ligg svært idyllisk til i Hardanger med utsyn over fjell, fjord og fonn. Reguleringsplanen omfattar ei utviding av eksisterande campingplass med utleigehytter mot sørvest, samtidig som planen opnar opp for at eksisterande utleigehytter kan rivast og byggjast opp att med større volum. Dagens funksjonar skal i hovudsak takast vare på. Det er lagt vekt på at campingplassen skal tilpassast kulturlandskapet omkring. Oversiktskart. Kjelde:

68 Tittel: Detaljreguleringsplan for Lofthus Camping Ullensvang herad Dato: Prosjektnummer: B54599 Utarbeidet av: Omega Areal AS v/eps 2 Bakgrunn 2.1 Hensikt med planen Føremålet med planarbeidet er å leggje til rette for vidare drift og utvikling av campingplassen med opning for å kunne byggje nye utleigehytter. Tilkomst til området vil skje frå eksisterande avkøyrsle frå fv Forslagstillar, plankonsulent, eigartilhøve Omega Areal AS er engasjert av tiltakshavar og heimelshavar på gnr. 71, bnr. 71 Lofthus Camping v/ Dag Helleland. Planområdet består i hovudsak av eigedom 71/71. Plangrensa går inn mot vegkant fv. 102 og inkluderer frisiktsoner som går over grensa mot veg med Statens vegvesen som eigar. På eit lite område lengst nordvest går to utleigehytter delvis over eigedom 71/3. Plangrensa er trekt for å omfatte desse. Planområdet grensar til eigedomane under, med følgjande heimelshavarar: 71/2 Olav Helleland 71/3 Dag Helleland 71/7 Jon H Helleland 2.3 Tidlegare vedtak i saka Dag Helleland utarbeidde i 2005 framlegg til privat detaljreguleringsplan. Planarbeidet vart avslutta i 2010 då tiltakshavar ikkje ynskja å etterfølgja krav frå Hordaland fylkeskommune om å gjennomføra kulturminneundersøking. Det vart halde førehandsmøte mellom tiltakshavar, representant for ansvarleg søkjar og kommunen På møtet vart det oppsummert at den vidare saksgangen står i stor grad på Hordaland fylkeskommune sitt syn på saka. Ein reguleringsplan er naudsynt for resten av campingplassen om det er ynskjeleg å gjere fleire endringar i bygningsmassen. Dette ynskjet vart ytra på møtet. 2.4 Krav om konsekvensutgreiing? Ullensvang herad har vurdert og konkludert med at tiltaket ikkje skal konsekvensutgreiast, då føresegnene til kommuneplanen opnar for fritids- og turistføremål innafor heile planområdet

69 Tittel: Detaljreguleringsplan for Lofthus Camping Ullensvang herad Dato: Prosjektnummer: B54599 Utarbeidet av: Omega Areal AS v/eps 3 Planprosessen 3.1 Medverkande prosessar, varsel om oppstart, evt. planprogram Førehandsmøte med kommunen vart heldt , og Omega Areal AS vart engasjert etter møte med representant for ansvarleg søkjar Berge Sag v/ Nils Skålnes Planarbeidet er varsla i tråd med PBL Oppstartmøte med kommunen vart heldt med konsulent til stades, og vart etter oppstartmøtet fylgt opp med brev til naboar, grunneigarar, offentlege organ, organisasjonar og andre interesserte Oppstart av planarbeidet vart også annonsert i Hardanger Folkeblad, samt lagt ut på kommunen og Omega Areal AS sine heimesider. Frist for tilbakemelding vart sett til Innspel er kommentert under punkt 10, og ligg som vedlegg. Kunngjering om oppstart, annonsert i Hardanger Folkeblad

70 Tittel: Detaljreguleringsplan for Lofthus Camping Ullensvang herad Dato: Prosjektnummer: B54599 Utarbeidet av: Omega Areal AS v/eps 4 Planstatus og rammevilkår 4.1 Overordna planar Heradsstyret vedtok i møte kommuneplan for Ullensvang herad , datert , rev Planområdet er i kommuneplanen avsett til LNF- område, der FT1 Helleland, Lofthus Camping har knytt føresegner til seg som opnar for fritids- og turistføremål. Det er krav til reguleringsplan dersom det skal gjerast endringar som er søknadspliktige etter PBL. 4.0 Føresegner for bygg og anlegg, nr Fritidsbustad Føremålet gjeld byggjeområde fritidsbustad med tilhøyrande teknisk anlegg, garasje, uthus, vegar, parkering og anna fellesareal ( nr. 1)F_1 Vikane og F_2 Djønnoneset Det er sett krav til reguleringsplan til alle nye byggeområde for fritidsbustader. Reguleringsplanen skal visa eventuelle interne køyrevegar og parkeringsplassar. Byggjegrense mot sjø skal avklarast i reguleringsplan. Utnyttingsgrad i regulerte område bør ikkje overstiga 15 % BYA eller 90 m2 BYA. Møneretning skal vera langs med terrenget, og reguleringsplanen skal ta omsyn til lokal byggeskikk. ( nr. 5) På eigedom med eksisterande fritidshus kan det gjevast løyve til mindre tiltak, jf Slike eigedomar kan ha utnyttingsgrad 70 m2 BYA. Vilkår er god tilpassing til terreng og landskapsbilete. Dersom det er samla fleire fritidsbustader innan eit mindre område, må det gjerast ei samla vurdering av kva området kan tola av utvidingar. ( nr. 5) 4.4 Fritids- og turistformål Føremålet gjeld fritids- og turistføremål, med tilhøyrande funksjonar. Føremålet kan omfatta camping, utleigehytter og resepsjon FT1 - Helleland, Lofthus camping. Området kan nyttast slik det vert nytta i dag. Viss det skal gjerast endringar som er søknadspliktige etter plan- og bygningslova 20-1 må det utarbeidast reguleringsplan, jf Ringøy Camping og Eikhamrane Camping er vist kystsoneplanen, og har krav om reguleringsplan ved søknadspliktige tiltak, jf Temakarta utarbeidd av kommunen syner at campingplassen ikkje ligg under kjerneområde landbruk eller aktsemdområde for ras. Mindre delar av planområdet langs fv. 102 er utsett for støy

71 Tittel: Detaljreguleringsplan for Lofthus Camping Ullensvang herad Dato: Prosjektnummer: B54599 Utarbeidet av: Omega Areal AS v/eps Utsnitt av kommuneplanen for Ullensvang Herad Kjelde: Gjeldande reguleringsplanar Det er ingen gjeldande reguleringsplanar for Lofthus Camping. Det er heller ingen tilgrensande planar

72 Tittel: Detaljreguleringsplan for Lofthus Camping Ullensvang herad Dato: Prosjektnummer: B54599 Utarbeidet av: Omega Areal AS v/eps 4.3 Statlege planretningsliner/ rammer/ føringar Det er lagt til grunn at kommuneplanen for Ullensvang Herad er utarbeidd i samsvar med retningsliner og rammer frå statlege og fylkeskommunale styresmakter. Overordna rammer og føringar Plan- og bygningslova St.meld. 21 (05 06) Hjarte for heile landet om distrikts- og regionalpolitikken St.meld. 16. (04 05) Leve med kulturminne St.meld 29 (96-97) om regional planlegging og arealpolitikk St.meld 26 (06-07) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand Føringar for miljøhensyn og bærekraftig forvaltning av arealressursane i planlegginga. St.meld 16 (02 03) Folkeehelsemeldinga St.meld. 34 (06 07) Norsk klimapolitikk St.meld 39 (00 01) friluftsliv Ein veg til høgare standard Rundskriv T-5/93 om rikspolitiske retningsliner for samordna areal- og transportplanlegging Rundskriv T-4/98 om rikspolitiske retningsliner for barn og planlegging Rundskriv T-1078 og T-1082 om rikspolitiske retningsliner for verna vassdrag (94) Forskrift om konsekvensutredning, Veileder T-1450 om planlegging av fritidsbebyggelse Veileder T-1443 om plan- og bygningsloven og Landbruk Pluss Ny plan- og bygningslov ( ) Nasjonale føringar Rikspolitiske retningsliner (RPR) og rundskriv. T - 2/ (08) Om barn og planlegging T - 2/ (98) Fylkes- og kommuneplanlegginga T (96) Semtrumsutvikling i små tettsteder Vernede vassdrag (RPR 1994) Nasjonal transportplan Regionalt Fylkesplan for Hordaland Fylkesdelplan for kystsona Fylkesdelplan for kulturminne Fylkesdelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Fylkesdelplan for energi Fylkesdelplan - deltaking for alle - universell utforming Fylkesdelplan for Hardangervidda under utarbeiding Fylkesdelplan for småkraftverk under utarbeiding Fylkesdelplan for Klima under utarbeiding Regionalt Utviklingsprogram for Hordaland 2006 Bærekraftig arealforvaltning av landbruksareala i Hordaland (1998) Landbruksplan for Hordaland

73 Tittel: Detaljreguleringsplan for Lofthus Camping Ullensvang herad Dato: Prosjektnummer: B54599 Utarbeidet av: Omega Areal AS v/eps Lokalt Kommuneplan for Ullensvang herad Kystsona 2008 Kommunedelplan for trafikksikring under arbeid Strategisk næringsplan 2007 Kommunedelplan for idrett og friluftsliv rullerast 2008 Landbruksplan for Hardanger arbeid med rullering Kartlegging av biologisk mangfald Viltkartlegging - under arbeid Støysonekart for området. Kjelde: vegvesen.no

74 Tittel: Detaljreguleringsplan for Lofthus Camping Ullensvang herad Dato: Prosjektnummer: B54599 Utarbeidet av: Omega Areal AS v/eps 5 Skildring av planområdet, eksisterande tilhøve 5.1 Plassering av område Lofthus Camping ligg ca. 1km nord for Ullensvang Hotell, og ca. 8km sør for Kinsarvik. For å kome til campingen må ein ta av frå rv. 13 og inn på fv. 102 frå Lofthus sentrum. Fylkesvegen går parallellt med riksvegen over ein strekning på ca. 3 km. Planområdet er avgrensa av eigedomsgrensene til gnr. 71, bnr. 71, forutan eit lite område lengst nordvest som går over gnr. 71, bnr. 3 for å omfatte alle eksisterande utleigehytter. Arealet av planområdet er ca. 14 daa. 5.2 Arealbruk i dag og tilgrensande arealbruk Området vert i dag nytta til campingplass med 25 utleigehytter og omlag 80 oppstillingsplassar for vogn, bubil og telt. Campingplassen er tilknytt resepsjon og fasilitetar med dusj, vaskemaskin, WC, tømmestasjon for kjemisk WC og leikeplass. Campingplassen er tilknytt småbåthamn med båtutleige og slipp. Med reguleringsplanen er det ynskjeleg å utvide campingplassen mot sørvest med 5 nye utleigehytter. Dette arealet ligg i dag relativt ope med nokre spreidde tre. I nordvest er det fleire utleigehytter som er av lågare standard enn hyttene elles. Det er difor ynskjeleg å opne opp for riving av desse og bygging av nye hytter for utleige. Campingplassen er viktig som arbeidsplass for området. Campingvogner og bubilar på Lofthus camping. Kjelde: Stadkarakter Lofthus Camping ligg idyllisk til i Sørfjorden, med aktivitetar for store og små i nærområdet og ved Lofthus sentrum, 1 km lenger sør langs fv Bustadane i nærområdet ligg opp til vegane og med store frukthagar. Det er ein einebustad like vest for planområdet som nyttar same tilkomstveg som campingplassen. Bustadane i området har for det meste mørke fargar og er bygd med for det meste saltak med varierande takvinkel

75 Tittel: Detaljreguleringsplan for Lofthus Camping Ullensvang herad Dato: Prosjektnummer: B54599 Utarbeidet av: Omega Areal AS v/eps Foto innover i Sørfjorden. Kjelde: Ortofoto med planområdet ringa inn. Kjelde:

76 Tittel: Detaljreguleringsplan for Lofthus Camping Ullensvang herad Dato: Prosjektnummer: B54599 Utarbeidet av: Omega Areal AS v/eps 5.4 Landskap Planområdet er vendt mot vest med gode soltilhøve. Området ligg omkransa av frukthagar forutan mot vest, og er vendt mot den relativt smale Sørfjorden med høge fjell på kvar side. Vest for campingplassen ligg eit inneklemt skogsområde ned mot sjø. Planområdet ligg på ca. kote +55 til kote +65, og ligg tett opp til dei kjende munketrappene opp til Nosi. Hardangervidda nasjonalpark ligg aust for Lofthus. Hardangerområdet har høg estetisk og kulturell verdi, og det er viktig at omfang, plassering og utforming av nye bygningar på campingplassen ikkje fører til forringing av kulturlandskapet. Ei meir detaljert framstilling av kulturlandskapet innafor og utanfor planområdet er skildra i ROS- analysen til planen. 5.5 Kulturminner og kulturmiljø Hordaland Fylkeskommune har i brev datert vurdert området til å ha potensiale for kulturminne utan overflatemarkering, ut frå tidlegare førhistoriske funn. Det er 3 område som skal vurderast innafor området; ved morellhagen, i område for kortidscamping og i område for etablering av nye utleigehytter. Registreringar er nå utført i to etappar, og det er gjort funn av automatisk freda kulturminner i området som i dag vert nytta som oppstillingsplass for vogner, bubilar og telt. Fylkeskommunen økskjer difor å båndlegge ein større del av campingplassen. Det er ikkje SEFRAK- registrerte bygningar i området. 5.6 Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk, uteområde og naturverdiar Rekreasjonsverdiane i området er mange. Den smale Sørfjorden, med høge fjell på kvar si side og med frukthagar så langt ein kan sjå, gir Lofthus ein stor rekreasjonsverdi. Det er godt merka turstiar i området som bl.a. går mot Nosi, Trolltunga, Dronningstien, Stavali, Kjeåsen, Husedalen og Frøyneslia. Ein kan også gå Hardanger fruktsti og fossasti, samt turar på Hardangervidda Natursenter. I nærleiken ligg Vøringsfossen, Låtefossen, Nykjessøyfossen og Skrikjo. Andre aktivitetar kan ein finne ved Mikkelparken og gokartbanen i Kinsarvik, og det kan vere utgongspunkt for turar over/på Hardangervidda. 5.7 Landbruk Hardanger er dominert av tradisjonell frukt- og bærdyrking med tilhøyrande gardar. Heile planområdet er registrert med markslaget dyrka jord, noko som ikkje samsvarer med dei reelle tilhøvet på planområdet, då det her er campingplass og stadvise frukt- og bærtre. 5.8 Trafikktilhøve Tilkomst til planområdet skjer via rv. 13 og mot fv I dag er det to avkøyrslar inn til campingplassen. Vegen er relativt rett og har 13 avkøyringar. Statens vegvesen har i sin merknad til oppstart av planarbeidet opplyst at vegen har haldningsklasse 4, jf. vegvesenet sin rammeplan for avkøyrslar og byggjegrenser for riks- og fylkesvegar i region vest Eksisterande avkjørsle i nord vert nytta av mellom anna renovasjonsbilar. ÅDT og ulykkesstatistikk er nærare skildra i ROS- analysen til planen

77 Tittel: Detaljreguleringsplan for Lofthus Camping Ullensvang herad Dato: Prosjektnummer: B54599 Utarbeidet av: Omega Areal AS v/eps Det er ingen busshaldeplass på fv Næraste busshaldeplass ligg like ved krysset mellom fv. 102 mot Kinsarvik og ved Ullensvang Hotell. Det er ikkje gang- og sykkelveg på fv. 102, eller på store delar av rv. 13, forutan i sentrum av Lofthus og Kinsarvik. 5.9 Born og unge sine interesser, sosial infrastruktur og universell tilgjenge Då det her er snakk om ein campingplass, vil den sosiale infrastrukturen med skule- og barnehagekapasitet og anna gå ut. Likevel kan ein nemne Opedal skule som ligg ca. 750 meter sør for planområdet. Her er det bl.a. ballbinge og leikeapparat. Born og unge har interesser i ein campingplass då miljø, leikeplass og aktivitetstilbod har mykje å seie for opphaldet. Som tidlegare skildra har både campingplassen og områda rundt mange og forskjellige tilbod som har interesse for born og unge. Det ligg ein leikeplass innafor planområdet. Tilkomstvegen har i dag ein stigning på 1:20 ned til krysset til WC/dusj/kiosk, og har deretter ei stigning på 1:8. Vegen inn mot WC/dusj/kiosk og utleigehytter i nord har stigning 1:14 og 1:10. Hovudtilkomsten er asfaltert ned til utleigehyttene i sør og veg mot WC/dusj/kiosk er asfaltert tom. hit. For øvrig er vegane grusa og med maks. stigning mellom 1:16.7 og 1:14. Campingplassen er gamal, og det var ikkje tenkt særskild på universell tilgjenge den gong campingplassen var opparbeidd. Terrenget gjer det vanskeleg å tilrettelegge på annan måte enn at det er kjøyrbar tilkomst til nye einingar. WC/dusj Leikeplass Hovudtilkomst Resepsjon Ortofoto over området. Kjelde:

78 Tittel: Detaljreguleringsplan for Lofthus Camping Ullensvang herad Dato: Prosjektnummer: B54599 Utarbeidet av: Omega Areal AS v/eps Ullensvang har dei siste åra fått fleire festivalar og turisme er ei viktig næring i tillegg til jordbruk og fruktdyrking. Bl.a. føregår Hardanger musikkfest i pinsehelga med konsertar, vandringar og seminar med Lofthus som hovudsete. Morellfestivalen er skipa på Lofthus, med revy, musikk og salsboder. I Kinsarvik føregår Blømingsfestivalen, der Vestlandsmeisterskapen i gamaldansmusikk held stad Teknisk infrastruktur Det er privat vass- og kloakkanlegg på planområdet, og det er tømmestasjon for kjemisk toalett Grunntilhøve Det er i ROS- analysen vurdert stabilitet og fare for stein-, jord- og snøskred. Skredtilhøva i området er kartlagt på oppdrag frå kommunen, og faren for utrasing eller skred er vurdert til å ikkje vere til stades. Temakartet til kommunen for skred syner det same Støytilhøve I følgje temakarta til kommunen og kartdatabasen til vegvesenet, ligg mindre delar av området mot fylkesvegen under gul støysone. Dette er eit område heilt opp mot vegen der det er sett byggjeforbod i planen. Det er truleg lite støy frå trafikk med ÅDT på berre 300. Støysonene vist på støysonekart ligg berre heilt opp mot sjølve vegen der det er sett byggjegrense i plankartet. Sjølve campingområdet fører i dag til lite støy ut til omgjevnadene. Tilfredsstillande støytilhøve for bygningar med støyfølsam bruk er sikra gjennom planen Luftureining Det er ikkje kjend med luftureining eller industri-/ næringsområde som kan tilseie slik ureining Næring Næringane i området er for det meste sal av frukt og bær, samt drift av campingplassen. Ved Lofthus og Kinsarvik sentrum er det ein større konsentrasjon av næringar knytt til butikk og tenesteyting

79 Tittel: Detaljreguleringsplan for Lofthus Camping Ullensvang herad Dato: Prosjektnummer: B54599 Utarbeidet av: Omega Areal AS v/eps 6 Skildring av planforslaget 6.1 Planlagt arealbruk og reguleringsføremål Det er føreslått ein arealbruk som vidarefører eksisterande bruk av campingplassen. Det er sett føresegner der området kan utbyggjast med utleigehytter på maks 80m 2 BYA, jf. pkt om fritidsbustader i arealdelen til kommuneplanen for Ullensvang herad som opnar for 90 m 2 BYA. Det er vidare sikra areal for veg, parkering, grøntstruktur, leik og tenestebygningar. Det er lagt vekt på at kulturlandskapet skal framstå som i dag og ikkje verta påverka av planforslaget utan at naudsynte tilpassingar er sett i verk. Bygningar og anlegg (Pbl 12-5 nr. 1) Sum (m 2 ) Utleigehytter, BFT Område for bygging av utleigehytter Campingplass, BC Område for langtids- og korttidsutleige av campingplass Leikeplass, BLK Felles område for leik. 174 Reiselivsanlegg komb. med tenesteyting, BAA Område for tenestebygningar/ fasilitetar. 457 Samferdsle og teknisk infrastruktur (Pbl 12-5 nr. 2) Sum (m 2 ) Veg, SV Felles vegar innafor området Grøntstruktur (Pbl 12-5 nr. 3) Sum (m 2 ) Grøntstruktur, G Område for beplanting av tre for skjerming av parkeringsplass og areal for opphald Total sum Omsynssoner (PBL 12-6) Sum (m 2 ) Frisikt, H140 Område for fri sikt over 0.5 m over vegbanen. 178 Båndleggingssone H730 Område med automatisk freda kulturminne 952 Omsynssone H570 Omsynssone rundt automatisk freda kulturminne

80 Tittel: Detaljreguleringsplan for Lofthus Camping Ullensvang herad Dato: Prosjektnummer: B54599 Utarbeidet av: Omega Areal AS v/eps 6.2 Plassering av busetnad og utforming Utleigehytter Storleik på føremåla og storleiken på utleigehyttene er avgjerande for antal utleigehytter som planen opnar opp for. Det skal leggjast vekt på natur- og kulturmiljøet i området, samt mogelegheit for utsikt ut fjorden. Utleigehyttene skal difor mellom anna ikkje byggjast saman i rekkje. Campingplassen har i dag hytter av varierande storleik, med rom for 6, 4 og 2 personar. Dei enkle eittromshyttene for 2 personar er av låg standard, og reguleringsplanen legg opp til at desse kan byggjast større. Campingplassen ligg relativt flatt, men går over til eit brattare parti i vest. Terrenget er frå tidlegare noko oppbygd med murar. Nye utleigehytter innafor BFT3 må også byggjast på murar som byggjer opp terrenget, slik det også er gjort for nokre eksisterande utleigehytter. Det er føresegner om takform, takvinkel og -tekking, og at farge- og materialval skal vere tilpassa natur- og kulturmiljøet på staden. Det er eit mål at kulturlandskapet og naturen elles skal framstå som i dag. Menneskeleg inngripen i naturen i området er stort, med rekker av bær- og frukttre heilt opp til planområdet. Eksisterande utleigehytter ligg med takvinkel på tvers av terrenget, og dette er ikkje skjemmande i området. Dette er stort sett gjennomført for heile området, og det er vidareført i planen ei opning for dette. Det er sett krav til maks mønehøgder for dei ulike områda for utleigehytter målt frå gjennomsnittleg ferdig opparbeidd terrengnivå. At campingplassen frå før har heldt på fleire av bær- og frukttre er viktig for å bevare det kulturhistoriske landskapet på Lofthus. Føresegnene til planen opprettheld difor desse trea, samt behovet for å avskjerme campingsplassen med grøntstruktur og føresegner om beplanting. Det nye området for utleigehytter skal samanfalle med det omkringliggjande kulturlandskap, t.d. ved å tresetje delar av området. Utbyggingsområde Maksimal byggjehøgd Antal eks. bygningar Utnytting av området BFT1 Gh=3.2 m Mh=4.0 m 7 Storleiken på området er langt og smalt slik at føresegnene legg opp til at eksisterande hytter kan rivast, og det kan byggjast opp nye hytter med maks storleik 20 m 2 BYA BFT2 Gh = 3.2m Mh = 4.5 BFT3 Gh = 3.5m Mh = Området består i dag av 2-sengs hytter med lågare standard enn på campingplassen elles. Det er difor lagt opp til at desse kan rivast, og det kan byggjast opp nye hytter med maks storleik 40 m 2 BYA 0 I området er det lagt opp til ei utviding av campingplassen. Arealet ligg i grensa mellom det elles flate partiet i aust, og over mot det brattare partiet lengst vest. Området er utvida frå og med ei naturleg fjellskjering/ knaus langs med BC4 og mot vest. Hyttene må plasserast slik at hyttene innafor

81 Tittel: Detaljreguleringsplan for Lofthus Camping Ullensvang herad Dato: Prosjektnummer: B54599 Utarbeidet av: Omega Areal AS v/eps BFT5 får utsikt, noko som fører til at tilkomstvegen vert bratt, opp til 12.5%. Ved å plassere hyttene lågt vil ein få lågare mur, som maksimalt er estimert 4 meter høg. Det kan byggjast opp nye hytter med maks storleik 80 m 2 BYA BFT4 Gh = 3.5m Mh = Hyttene står i dag i to rekker med avstand mellom rekkene og hytteveggane. Bakanforliggjande område, BC3 ligg høgare i terrenget og ser over desse hyttene. Føresegnene opnar for at hyttene kan utvidast inntil 50 m 2. Campingplass Campingområde BC1 Utnytting av området Det er planta morelltre på store delar av planområdet. Utnyttinga av området vert difor mindre. Trea har likevel stor tyding og er ein del av kulturområdet i nærområdet og bør behaldast. Campingvogner og bubilar må parkere imellom trea slik som dei gjer i dag. Området framstår elles som flatt. Faste konstruksjonar er ikkje tillate. BC2 BC3 BC4 Området er delvis kupert, avgrensa i storleik og er best eigna for overnatting med telt, ev. vogn. Faste konstruksjonar er ikkje tillate. Området ligg på eit flatare parti, slik som BC1. På delar av området er det planta frukt- og bærtre, og eigedomsgrensa mot veg er beplanta. Det er sett føresegner om at desse må oppretthaldast. Faste konstruksjonar er ikkje tillate. Området er delvis kupert og avgrensa i storleik og er best eigna for overnatting med telt. Faste konstruksjonar er ikkje tillate. Det er totalt plass til omlag 80 vogner/ telt. Antal plasser er uforandra i høve til eksisterande tilhøve. 6.3 Bustadmiljø/ bukvalitet Folkehelse Føremålet med folkehelselova er å bidra til ei utviklnig som fremjar folkehelse og utjamnar sosiale helseskilnader. Folkehelsearbeidet skal fremja helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å førebygge psykisk og somatisk sjukdom, skade eller liding

82 Tittel: Detaljreguleringsplan for Lofthus Camping Ullensvang herad Dato: Prosjektnummer: B54599 Utarbeidet av: Omega Areal AS v/eps Plan og bygningslova har som hovudføremål å fremje berekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjonar. Planleggnig skal difor fremje befolkninga si helse, utjamne sosiale helseskilnader og førebyggje kriminalitet. Omsynet til folkehelsa skal vere synleg i alle planar. Bustadmiljø Eit bustadmiljø består av den utforminga og dei aktivitetane eit område innehar. Bustadmiljøet vil i dette tilfelle bestå av fleire mindre bygningskroppar som inneheld rom for korttidsopphald, samt campingplass med fleire mindre einingar. Områda for camping er fordelt på fire områder med interne vegar som skil dei og skaper struktur. Frukt- og bærtre er med på å skjule/ skjerme delar av campingområda slik at friluftsliv og natur får ein større innverknad på besøkjande. Utsikt over fjord og fjell samt høve til båtleige og turmogelegheiter i nærmiljøet gir stor rekreasjonsverdi- og bruk for besøkjande og skaper eit heilheitleg og positivt bustadmiljø. Bukvalitet Bukvaliteten er tett knytt opp til mennesker si oppleving av området. Regionalplan for folkehelse skildrar fem temaområde som omhandlar viktige arena for folk sine kvardagsliv. Dette er fem viktige temaområde for å nå visjonen om fleire gode leveår for alle. Heilskapleg folkehelsearbeid og universell utforming Lokalsamfunn, nærmiljø og bustad Oppvekst og læring Arbeid og arbeidsplassen Aktivitet og sosial deltaking Planretningslina pkt «Alle kommunale og regionale planar etter plan- og bygningslova skal inkludere vurdering av omsyn til folkehelse der det er relevant. Kommuneplanen er særleg relevant, både samfunnsdel og arealdel.». Det er ikkje snakk om bustadområde i dette tilfelle, men ein rekreasjonsstad med relativt midlertidig opphald for bebuarane. Lokalsamfunn, nærmiljø og bustad, pkt i planretningslina tek føre seg lokalisering, støy, variasjon, ute- og leikeareal, tryggleik og grønstruktur som skal vurderast og sikrast innafor ein plan. Vurderingar knytt til støy, tilgjenge, uteareal, grøntområde, turstiar og leikeplassar vert i dette tilfellet sentrale moment for vurdering av bukvaliteta. I skildringa av dei eksisterande tilhøva kom det fram at nærområdet har svært mange faktorar som skaper god bukvalitet. Det vart mellom anna nemnt turistnæringa i Hardanger, med turstiar, sightseeing og båtutleige i nærområda til planområdet. Omliggjande natur- og kulturlandskap er også med på å skape god bukvalitet for besøkjande på campingplassen. Innafor planområdet er det lagt opp til grøntområde som skal sikre at kulturlandskapet ikkje vert brutt opp av parkerte bilar og vogner. Føresegnene til planen seier at beplanting skal oppretthaldast mot veg og langs naboeigedomar i sør og nord. Eksisterande leikeplass er avgrensa med veg på tre sider, og fjellskjering i bakkant mot BC2. Heile framsida og delar av kortsidene er dekka av siktsoner. Fysisk skjerming med t.d. gjerde opp til 0.5 meter kan etablerast dersom det syner seg naudsynt. Vegane er relativt smale i høve til campingvognene, og antal interne

83 Tittel: Detaljreguleringsplan for Lofthus Camping Ullensvang herad Dato: Prosjektnummer: B54599 Utarbeidet av: Omega Areal AS v/eps avkøyrslar tilseier at det vert nytta svært låg fart. Det er mange gåande mennesker som det skal tas omsyn til på eit campingområde, og det er ei generell forståing og aksept for at svært låg fart skal nyttast. Leikeplassen er omtrent 175 m 2 og det er krav til opparbeiding av minimum 2 leikeapparater, sandkasse, bord og benker. Eksisterande tilhøve er regulert inn og det er derfor vanskeleg å regulere inn universell tilgjenge utan å måtte gjere større inngrep i eksisterande terreng. Endringane i planen går i hovudsak ut på utviding av campingplassen med utleigehytter i sørvest og endring i utforming av utleigehyttene i nordvest. Ny veg, f_sv3 fører ned til det nye hytteområdet, som har plass til 5 utleigehytter. Vegen her er bratt då den er tilpassa terrenget. Vegen tilfredsstiller dermed ikkje universell tilgjenge med maks. stigning 5%. Store delar av planområdet elles er ganske flatt. Campingplassen kan føre til støy frå mennesker. Ulike terrengnivå og hindringar gjer at denne støyen er ulik for ulike delar av plassen. Retningsliner for campingplassen består av bl.a. tider for ro på kveldane i vekedagar og helger. 6.4 Trafikkløysing Eksisterande avkøyrsle mot fv. 102 er regulert inn med radiusar på 9.0 meter, i samsvar med handbok N100. Det er lagt inn frisiktsoner på 6 x 45 meter. Ein liten del av eksisterande resepsjon vil liggje i føremålet for veg og frisiktsoner. Det er sett rekkjefølgjekrav som krev at resepsjonen vert flytta ut av frisiktsona og i samsvar med føremålet i plankartet før nye utleigehytter kan takast i bruk. Eksisterande tilhøve på interne vegar, samt ny veg mot BFT3 er lagt inn med eitt felt og breidd på 3.0 meter. Siktsoner innad på planområdet er regulert med 3 x 20 meter. Sidearealet til vegane som er nytta til campingområde vert også kjørbart, slik at deler av dette kan nyttast til manøvrering av bilar og vogner. Det er lagt opp til at eksisterande avkjøring i nord skal stengjast, men etter avtale med Statens vegvesen vil det vere høve for å mellombels opne innkjøringa ved slamtømming og avfallshenting av større lastebilar. 6.5 Planlagde offentlege anlegg Det er ikkje planlagt offentlege anlegg i området. 6.6 Miljøoppfølging Det er ikkje noko som tilseier at det er ureining i området, og vidare miljøoppfølgingar er ikkje naudsynt. 6.7 Landbruksfaglege vurderingar Den mindre utvidinga av Lofthus Camping vil ikkje ha innverknad på jordbruk eller fruktdyrking i nærområda. 6.8 Kollektivtilbod Det er ikkje eige felt for mjuke trafikantar eller busshaldeplassar langs fv Selskapet Skyss har bussrute frå Odda, Eidsfjord, Geilo, Voss, der bussen stoppar ved daglegvarebutikken på Lofthus, ca. 1 km sør for

84 Tittel: Detaljreguleringsplan for Lofthus Camping Ullensvang herad Dato: Prosjektnummer: B54599 Utarbeidet av: Omega Areal AS v/eps planområdet. I sommarsesongen går det hurtigbåt frå Norheimssund med busskorrespondanse til/ frå Bergen. Denne stoppar også ved daglegvarebutikken. 6.9 Kulturminner Det er føretatt arkeologiske regustreringar i planområdet og I området for etablering av nye utleigehytter er det ikkje gjort funn. Det er derimot gjort funn av automatisk freda kulturminner i større område som i dag er i bruk til campingplass. Det er registrert ei mogleg flatmarksgrav, to kolgroper og ein eldstad. I den sørlege delen av campingplassen var det påvist ein eldstad. Dette kulturminnet vil Hordaland fylkeskommune ved offentleg høyring vurdera om kan vedtakast til campingplass utan restriksjonar utan vidare arkeologisk gransking. Når det gjeld kulturminna i nordaust, så vurderar fylkeskommunen at at område må bandleggast og at eit område må avsettjast med omsynssone. I båndleggingssona seier dei at det ikkje skal kunne drivast campingplass vidare, dei vil ikkje at det skal tillatast campingvogner, bubilar eller telt i dette området. Planforslaget følgjer ikkje desse vurderingane frå fylkeskommunen, då føresegnene tillet fortsatt drift også i desse områda. Føresegnene set krav til tiltak i bakken, men tillet vogner og telt oppå bakken. Campingplassen har vore driven på plassen i omlag 50 år, og om drifta ikkje har skada kulturminna som ligg under bakkenivå tidlegare, så er det lite truleg at dei vil gjere det nå også. Området omfatta av båndleggingssonen dekkjer eit større område av campingplassen, og mykje av grunnlaget for å drive campingplassen vert dermed tatt vekk om dette området ikkje lenger kan nyttast til vogner og telt. Det er ikkje tillete med faste konstruksjonar eller terrenginngrep innafor området Born og unge sine interesser og sosial infrastruktur Som tidlegare skildra er det i dette tilfelle ikkje snakk om bustadområde, men ein campingplass med besøjande i helger og feriar. Born og unge kan ha interesser i Opedal skule, ca. 750 meter sør for planområdet og i naturog friluftslivet i nærområda. Turisme er ei viktig næring i Hardanger, og Lofthus Camping ligg sentralt til mellom Lofthus sentrum og Kinsarvik. I tillegg til avstand til skule er det stor mogelegheit for å få kontakt med andre mennesker og få samhøyrsle i staden Plan for vass- og avlaup samt tilknyting til offentleg nett Alle utleigehyttene og tenestebygningen er i dag tilknytt offentleg elektrisk nett, og det er straumuttak på campingplassen. Dei nye utleigehyttene skal tilknytast det elektriske anlegget. Dei fleste utleigehyttene er kopla til vass- og avlaupsanlegget på staden. Dei nye hyttene skal også koplast på dette anlegget Plan for avfallshandtering Avfall vert kasta i eigne dunkar ved tenestebygningen på området og henta av lokale renovasjonsbilar

85 Tittel: Detaljreguleringsplan for Lofthus Camping Ullensvang herad Dato: Prosjektnummer: B54599 Utarbeidet av: Omega Areal AS v/eps 7 Konsekvensutgreiing 7.1 Grunngjeving til kvifor planen ikkje skal konsekvensutgreiast Ullensvang herad har vurdert og konkludert med at tiltaket ikkje skal konsekvensutgreiast, då reguleringsføresegnene til kommuneplanen opnar for fritids- og turistføremål innafor heile planområdet. Planforslaget fell difor ikkje inn under 3 i konsekvensutgreiingsforskrifta. 8 ROS analyse I plankartet vil område med potensiale for risiko synast med omsynssone. ROS-analysen er utført i samsvar med «Veileder for kommunal risiko- og sårbarhetsanalyser» utgitt av Direktoratet for sivilt beredskap (2010), Norsk Standard 5814:2008, «Veiledning om tekniske krav til byggverk» utgitt av Direktoratet for byggkvalitet (2010), og akseptkriterium vedteken av Ullensvang herad Det er laga ei sjekkliste ut i frå farekategoriane skildra i Ullensvang herad kommuneplan og andre farar. Dei ulike kategoriane er skildra/ sjekka ut og vurdert i høve til sannsyn og konsekvens. ROS- analysen konkluderer med ulike tiltak/ kommentarar som det må takast omsyn til og som bør innarbeidast i reguleringsplanen, eventuelt med tilhøyrande føresegner. 9 Verknadar/ konsekvensar av planforslaget Planforslaget fører ikkje til avvik i høve til kommuneplanen. Føresegnene legg opp til ei utnytting for utleigehyttene på inntil 80 m 2 BYA som er noko lågare enn punkt i føresegnene til kommuneplanen. Verknader av planforslaget kan vere: Hindring av utsikt ved oppføring av nye/ større hytter innafor planområdet Ein liten auke i trafikk i forhold til tidlegare innafor planområdet Kulturminner innafor område for camingplass kan i periodar av året bli tildekka ved at det står vogner, bubilar eller telt over området med funn av automatisk freda kulturminner Noko meir støy frå besøkjande Fleire oppstilte bilar på i området Punkta over er alle vurdert i planomtalen, og det er innført tiltak i plan og føresegner som skal hindre/ redusere dei mogelege verknadene. Plassering og nærare vurdering av dei ulike delområda fører til konklusjonen om at planforslaget kan gjennomførast som føreslått utan unødig ulempe for campingplassen, natur- og kulturlandskapet eller nærmiljøet elles

86 Tittel: Detaljreguleringsplan for Lofthus Camping Ullensvang herad Dato: Prosjektnummer: B54599 Utarbeidet av: Omega Areal AS v/eps 10 Innkomne merknadar Statens vegvesen, Ut frå omsyn til trafikktryggleika bør tilkomst frå fv. 102 samlast i èi avkøyrsle, der avkøyrsla lengst nord bør stengast. Tekniske krav skal vere oppfølgd, og det må sikrast god sikt. Fv. 102 er plassert i haldningsklasse 4. Vår kommentar Avkøyrslane er i reguleringsplanen samla til èi avkøyrsle, der den nordlegaste avkøyrsla er stengt av som tilrådd. Det er lagt inn ei byggegrense på 10 m noko som er 5 meter mindre en haldningsklasse 4 skulle tilseie. Det er frå før fleire bygningar nære vegen, og planen vidarefører berre bruken slik den er i området i dag. Resepsjonsbygning som står der i dag ligg i frisiktsone og må difor flyttast. Fv.102 er vurdert som samleveg Sa2. Avkjøringa og siktsoner er regulert som avkjørsle jf. håndbok N100. Hordaland Fylkeskommune, Planområdet ligg i eit landskap av høg verdi, og fylkeskommunen føreset at omfang, plassering og utforming av nye bygningar ikkje fører til forringing av landskapet. Fylkeskommunen støtter innspelet frå vegvesenet, som rår til å redusere avkøyrslane til fv. 102 frå to til ein. Det er ingen kjende automatisk freda kulturminne innafor området. Det er tidlegare gjort funn av økser frå steinalder og yngre jernalder på oppsida av fv. 102, og fylkeskommunen vurderer difor planområdet med potensiale for funn. Det har tidlegare vore korrespondanse mellom Hordaland Fylkeskommune og Ullensvang herad i denne saka, der fylkeskommunen i brev seinast datert held ved lag deira krav om arkeologisk registrering i område omtalt som «område 3». Hordaland Fylkeskommune, kultur- og idrettsavdelinga Omtalar funn som vart gjort under registreringane den og og potensiale for kulturminner innafor området. Sjå elles pkt. 6.9 ovanfor Vår kommentar Det er sett ein del krav i føresegnene for å behalde landskapet i området. Talet på avkjørsler er redusert til ein. Når det gjeld kulturminner syner vi til pkt. 6.9 ovanfor. Noregs vassdrags- og energidirektorat, NVE, NVE har ingen innspel til planarbeidet

87 Tittel: Detaljreguleringsplan for Lofthus Camping Ullensvang herad Dato: Prosjektnummer: B54599 Utarbeidet av: Omega Areal AS v/eps Fylkesmannen i Hordaland, Fylkesmannen legg til grunn at planarbeidet er i samsvar med overordna plan, og er ikkje i strid med nasjonale føringar for arealpolitikken. Fylkesmannen informerer vidare om at tilstrekkeleg areal til grøntstruktur vert verdifullt for turistar, ålmenta og det biologiske mangfaldet, og at reguleringsplanar skal inkludere ei vurdering av folkehelseperspektivet. Eit sentralt element i folkehelsesatsinga er å sikre born og unge sine oppvekstvilkår. ROS- analysen må nytte akseptkriterium i samsvar med TEK10, og sjå på risiko både utanfor og innafor planområdet. Ullensvang herad sine temakart syner gul sone for støy innafor planområdet der bygningar med støyfølsam bruksføremål kan førast opp dersom avbøytande tiltak gjev tilfredsstillande støytilhøve. Vår kommentar Det er i reguleringsplanforslaget gjort vurderingar i høve til folkehelseperspektivet og born og unge i planomtalen, samtidig som det er lagt opp til leikeplass med tilhøyrande føresegner. Det er nytta aktseptkriterium vedteken av Ullensvang herad. TEK10 har større nominell årleg sannsyn for snø og skred enn dei vedtekne akseptkriteriuma til kommunen. Vanlegvis ville krava i TEK10 verta innarbeidd i ROS- analysen der desse ikkje er i samsvar. Då det her ikkje er snakk om slike hendingar er krava i TEK10 ikkje innarbeidd i risikomatrisa. Risiko er vurdert både innafor og utanfor planområdet. Det er stilt krav i føresegnene til tilfredsstillande støytilhøve i bygningar med støyfølsam bruksføremål jf. T Olav H. Helleland, Skriv i sin merknad at kartet har feil avgrensing mot nord ved fv Ber om å få tilsendt nytt kart med riktig grense. Olav og Helga Helleland, Skriv at dei framleis ønskjer eit skriftleg svar på kvifor det er varsla oppstart av reguleringsplanen inn på deira eigedom. Opprettheld ellers tidlegare innsendt merknad(til planen som tidlegare blei avslutta), og har lagt ved denne. Tidlegare merknad peiker på at det mellom anna kan vere konfliktar knytta til intensiv fruktproduksjon og turisme, så dette er det viktig å tenkje på i planarbeidet. Ønskjer punkt om hensyn til fruktproduksjon inn i føresegnene. Nemner ellers noko om bustad som nå ikkje inngår i planen. Meiner at skog og fjell er noko som høyrer jordbruket til. Kommentar Avgrensinga mot nord i oppstartvarselet vart lagt inn som del av frisiktsone dersom eksisterande avkøyrsle i nord skulle regulerast inn. Dette er forsøkt forklart både per telefon og i epost. Bruk av avkjørsla lengst sør har ført til at avgrensinga mot nord nå er lagt i eigedomsgrensa til 71/71. Kart med endeleg avgrensing vert sendt ved offentleg ettersyn. Det er forsøkt å ta hensyn til fruktproduktsjonen på naboeigedomane ved at det er regulert grøntområde mot desse. Skog og fjell er også for ålmenta, og dette er regulert i friluftsloven som allemannsretten

88 Tittel: Detaljreguleringsplan for Lofthus Camping Ullensvang herad Dato: Prosjektnummer: B54599 Utarbeidet av: Omega Areal AS v/eps 11 Avsluttande kommentar Det er lagt til grunn at planområdet og verknadane av forslaget er tilstrekkeleg vurdert, og på ein slik måte at tiltaka planen omfattar ikkje vil vere til umiskjennelig bry eller fare for nærliggjande busetnad, landbruks- og friluftsinteresser eller naturmangfald. Campingplassen skal stort sett bestå som tidlegare, men planen opnar for at det kan byggjast nokre nye utleigehytter, og at nokre av dei eldre utleigehyttene kan byttast ut med nyare hytter

89 Kartgrunnlag: Infoland Dato for kartuttak: Datum: Euref89 UTM32, NN54 Ekvidistanse: 1m Målestokk: 1:1000 Utskriftsformat: A3 Dato: Rev: Dato: Sign.:

90 ROS- analyse Reguleringsplan for Lofthus Camping Ullensvang herad 09. november 2015

91 Tittel: Reguleringsplan for Lofthus Camping Dato: Prosjektnummer: B54599 Utarbeidet av: Omega Areal AS v/eps, kontroll: ES Innhald Innhald Føremål og omgrep Føremål Omgrep Vurdering av mogelege uønska hendingar Planføresetnadar Planområdet Farekategoriar for vurdering av mogelege uønska hendingar Naturgitte tilhøve Ras/ skred og geoteknikk Ekstrem nedbør og vind Skog- og grasbrannar Plante, dyreliv og natur Natur- og kulturlandskap Infrastruktur Veg og trafikkstøy Trafikkulukke Ureining Brann og beredskap Stråling Prosjektgitte tilhøve Terrengformasjon Analyse og konklusjon Kriteria for rangering av sannsyn Kriteria for rangering av konsekvens Risikomatrise Akseptkriterium Uønska hendingar med mogelege førebyggjande tiltak Konklusjon

92 Tittel: Reguleringsplan for Lofthus Camping Dato: Prosjektnummer: B54599 Utarbeidet av: Omega Areal AS v/eps, kontroll: ES 1.Føremål og omgrep 1.1 Føremål Føremålet med risiko- og sårbarhetsanalysar er å utarbeida eit grunnlag for planleggingsarbeidet slik at beredskapsmessige omsyn kan integrerast i den ordinære planlegginga, og at det kan gi betre grunnlag for beredskaps- og kriseplanlegging i samfunnet. 1.2 Omgrep Risiko uttrykker den faren som uønska hendingar representerer for menneske, miljø, økonomiske verdiar og samfunnsviktige funksjonar. Risiko er eit resultat av sannsynet for (frekvensen) og konsekvensane av uønska hendingar (DSB) Sårbarhet er eit uttrykk for eit system si evne til å fungera og oppnå måla sine når det blir utsett for påkjenningar (DSB) Sannsyn er eit uttrykk for kor hyppig ei hending kan ventast å inntreffa. Vurderinga må byggja på kjennskap til lokale tilhøve, røynsler, statistikk og anna relevant informasjon. Konsekvens er mogeleg verknad av ei hending. 2.Vurdering av mogelege uønska hendingar 2.0 Planføresetnadar Planområdet Reguleringsplanen omfattar ei utviding av eksisterande campingplass med utleigehytter mot sørvest, samtidig som planen opnar opp for at eksisterande utleigehytter kan rivast og byggjast opp att med større volum. Dagens funksjonar skal i hovudsak takast vare på. Det er lagt vekt på at campingplassen skal tilpassast kulturlandskapet omkring. Føremålet med planarbeidet er å leggje til rette for vidare drift og utvikling av campingplassen med opning for å kunne byggje nye utleigehytter. Tilkomst til området vil skje frå eksisterande avkøyrsle frå fv Ullensvang herad har vurdert og konkludert med at tiltaket ikkje skal konsekvensutgreiast, då reguleringsføresegnene til kommuneplanen opnar for fritids- og turistføremål innafor heile planområdet

93 Tittel: Reguleringsplan for Lofthus Camping Dato: Prosjektnummer: B54599 Utarbeidet av: Omega Areal AS v/eps, kontroll: ES 2.1 Farekategoriar for vurdering av mogelege uønska hendingar I plankartet vil område med potensiale for risiko synast med omsynssone. ROS-analysen er utført i samsvar med «Veileder for kommunal risiko- og sårbarhetsanalyser» utgitt av Direktoratet for sivilt beredskap (2010), Norsk Standard 5814:2008, «Veiledning om tekniske krav til byggverk» utgitt av Direktoratet for byggkvalitet (2010), og akseptkriterium vedteken av Ullensvang herad Det er laga ei sjekkliste ut i frå farekategoriane skildra i Ullensvang herad kommuneplan og andre farar. Det er vurdert om desse er aktuelle å kartleggja for planområdet eller ikkje. Hending/ situasjon Aktuelt? Naturgitte tilhøve Ja Nei Er området utsett for eller kan planen medføre risiko for: Ras/ skred og geoteknikk (steinsprang, snø, sørpe og lausmasseskred, stabilitet) x Flaum (elv, bekk) x Ekstrem nedbør og vind x Skog- og grasbrannar x Plante, dyreliv og natur x Menneskeskapte tilhøve Ja Nei Kan planen få konsekvensar for eller kan planområdet verta påverka av: Veg og trafikkstøy x Trafikkulukke x Skipstrafikk x Industri og næringsliv i nærområdet x Ureining (akutt og anna, forureining av grunn, deponi etc.) x Transport av/ulukke med farleg gods x Brann og beredskap x Dambrot x Støy til omgjevnadene x Stråling (høgspent linje, radon) x Terrengformasjon (naturlege terrengformasjonar som utgjer spesiell fare) x - 4 -

94 Tittel: Reguleringsplan for Lofthus Camping Dato: Prosjektnummer: B54599 Utarbeidet av: Omega Areal AS v/eps, kontroll: ES 2.2 Naturgitte tilhøve Ras/ skred og geoteknikk Steinsprang, snø, sørpe og lausmasseskred frå naturleg terreng, stabilitet Planområdet ligg på eit flatare område mellom to relativt bratte områder. Berggrunnen i området er metaryolytt, stadvis med lag av metabasalt. Metaryolitt er ein omdanna vulkansk bergart, gjerna bånda og med fin til middels kornstorleik. Det er ikkje registrert eller kjend med stabilitetsfare og utrasing på planområdet. Det er heller ikkje noko som tilseier dette. Planområdet ligg under marin grense med i hovudsak lausmassar av tynn morene < 0.5 meter. Eksisterande utleigehytter lengst nordvest ligg delvis i tjukk morene, men overgang frå morenetjukknadane og terrengtilhøva i området tilseier at tjukknaden ikkje kan vere særleg større. Det er difor også lite sannsynleg for at kvikkleire kan oppstå i området. Det er ikkje registrert tidlegare skredhendingar i området. Nordaust på området er det registrert lausmassar av skredmateriale. Dette er avsetningar danna ved steinsprang, fjellskred, snøskred eller lausmasseskred frå bratte dalsider. Stein-, snø- og jordskred er allereie utelukka av NGI. Aktsemdkarta til NGI er utarbeidd etter nærare synfaring, og erfaring tilseier at storleiken på eit fareområde med nominell årleg sannsyn vil verta mindre ved nærare undersøkingar. Planområdet ligg i aktsemdområde for snøskred jf. NVE Atlas, som er eit kart generert ut i frå topologi frå kartgrunnlag, og er mindre detaljert. Aktsemdkarta til NGI syner at planområdet ikkje vert råka av snø- eller steinskred med nominell sannsyn 1/1000. På Lofthus elles er det delvis fare for jordskred, men desse ligg utanom planområdet. Temakartet til kommunen for skred syner det same. Det er ikkje opne vassdrag på planområdet eller i nærområdet som kan verte påverka av tiltak innafor plangrensene. Utsnitt av NGI sitt aktsemdkart for snø- og steinskred (mørk brun), og potensielt jord- og flomskredfare (brun stipla). Planområdet er ringa inn. Kjelde: