Hva vet vi om kjønnsinkongruens/kjønnsdysfori? Asle Offerdal Psykologspesialist

Transkript

1 Hva vet vi om kjønnsinkongruens/kjønnsdysfori? Asle Offerdal Psykologspesialist

2

3 Ulike betegnelser «Født i feil kropp» Transseksuelle Transkjønnede Transpersoner Trans, trans-kvinne trans-mann FtM og MtF Kjønns-operert kvinne/kjønns-operert mann Kjønnsinkongruens Kjønnsdysfori Gutt/mann, jente/kvinne

4 Prevalens Umulig å anslå nøyaktige tall, men ser en sterk økning i antall som søker behandling, særlig de siste 3-5 årene. Henvisninger til NBTS. Totalt Under 18 år: 2013: : : Nederland: 1: MtF og 1: FtM Belgia: 0,7 % av kroppslig fødte menn og 0,6 % av kroppslig fødte kvinner opplever kjønnsinkongruens.

5 Diagnoser DSM-4: Gender Identity Disorder DSM-5: Kjønnsdysfori. ICD-10 F Transseksualisme. F Kjønnsidentitetsforstyrrelse i barndom F Andre spesifiserte kjønnsidentitetsforstyrrelser F Uspesifisert kjønnsidentitetsforstyrrelse ICD-11: Samlebetegnelse: kjønnsinkongruens. Diagnosen tas bort fra F: Mentale lidelser, og plasseres under «Conditions related to Sexual Health».

6 NBTS 3.linjetjeneste Henvisning må komme fra 2. linjetjenesten (psykolog/psykiater) Utrednings-teamet nå er en del av Psykosomatisk avdeling, Nevroklinikken. En rekke skjema/tester som et ledd i utredningen.

7 Ca. 1 års utredning før diagnose settes. Diagnosen må settes av minimum 3 behandlere. F henvises til endokrinolog. Utløser rettigheter: -For MtF: Laser/elektrolyse, brystprotese, parykk. logoped. -For FtM: Penisprotese. Kompresjonsvest/binder Senere Plastisk-kirurgisk avdeling. -Masterektomi, mikro/fallo-plastikk penis -Vaginaoperasjon, evt brystimplantat, nese? Adamseple?

8 Lover og rettigheter i Norge Helsesdirektoratet nedsatte Ekspertgruppe i 2013 Utarbeidet rapporten «Rett til rett kjønn helse til alle kjønn Innført muligheten for å selv endre juridisk kjønn, fra 16 år. Fra 1 juli Kan søke navneendring fra 16 år. Foreslått mer regional oppfølging, og oppfølging for de uten F Antidiskriminerings-lov. LDO

9 Standard of Care - 7 Standard of Care for the Health of Transexual, Transgender, and Gender Nonconforming People, version 7) 2011 Utviklet av WPATH Fokus på: -primæromsorg -gynokologisk og urologisk behandling -reproduktive muligheter -stemmetrening -psykologisk hjelp (veiledning, utredning, terapi) -hormonbehandling -kirurgisk behandling

10 Ulike tester for kroppsbilde/opplevelse Body Image Scale (BIS) (Lindgren & Pauley, 1975). Body Uneasiness test (BUT). (Cuzzolaro et al., 2006) Body-Cathexis Scale. (Secord & Jourard, 1953) Body Checking Questionnaire. (Reas et al., 2002)

11 Body Image Measure (Fbek) (Strauss & Richter-Appelt, 1996) Objectified Body Consiousness Scale (OBC)(McKinley & Hyde, 1996) Drive for Masculinity Scale (McCreary & Sasse, 2000) Body Image Questionnaire (BIQ) (Clement & Löwe, 1996) Hamburg Body Drawning Scale (Appelt & Strauss, 1988) Transgender Congruence Scale (Kozee et al., 2012)

12 Kjønnsdysfori og forhold til kropp Et (sterkt) ubehag med hvordan kroppen er før behandling. MtF: Stemme, hår/skjeggvekst, genitaliene, adamseple, brede skuldre, høyde, smale hofter. FtM: Bryster, hoftepartiet, lav høyde, liten muskelmasse, stemme. En høy andel av kvinnene er tynne. «Thin is beautiful». Øker risiko for spiseforstyrrelse.

13 18 studier mht kjønnsdysfori og kroppsbilde. Dårligere kroppsbilde blant «skjulte» MtF problem med hele kroppen sin, og sterkere kropps-ubehag. Mer ukomfortable med sine genitalia, og kroppshår. FtM særlig problemer med brystområdet. Etter kirurgisk behandling: Mer positivt bilde av kroppen Å bedre kroppsbilde deres føre til en mer positiv holdning til hele kroppen. Pubertets-blokkere Ulike funn mht om hormonbehandling eller kirurgisk behandling har størst effekt mht å bedre kroppsbilde.

14 27 undersøkelser viser: Psykiatrisk co-morbiditet og psykopatologi er høy i gruppen før behandling. SCID I-II SCL-90. Akse 1 diagnoser: Høyere grad av depresjon og angstlidelser. Ikke høyere skåre mht schizofreni eller bipolare lidelser. Akse 2 diagnoser: Co-morbiditet Ingen forskjell mht personlighetsforstyrrelse i gruppen. Liten forskjell i psykiske lidelser når man sammenlignet MtF og FtM.

15 MtF før oppstart av behandling hadde samme skåre mht affektive lidelser som kvinner generelt. Samme celebral cortex tykkelse som kvinner generelt(zubiaurre-elorza et al., 2012). En undersøkelse viste at MtF var mer sensitive for avvisning. Man så at de som var etablert i et forhold skåret bedre mht psykisk helse. Kjønnsdysfori og autisme-spekter forstyrrelser. -Oftere blitt et tema i ungdomsalderen -Krever en mer omfattende utredningsprosess Svensk undersøkelse: Høyere lidelsestrykk før og under behandling økt risiko for suicidalitet. Etter behandling skårer lik generell populasjon. Så ingen forskjell mht risiko for suicid.

16 Generelle funn Klar bedring etter hormon- og kirurgisk behandling. Ikke lenger forskjell i psykopatologi blant dem som hadde fått behandling og generell populasjonen. Pga. langt høyere grad av samsvar mellom kropp og opplevd kjønnsidentitet. Trenger flere longitudinelle studier

17 Risikofaktorer for å utvikle psykiske lidelser ved kjønnsdysfori Sosial stigma Diskriminering Andre psykiske belastninger Vansker med tilgang til konsultasjon/behandling for kjønnsdysfori Lav grad av støtte i familien/blant venner

18 Problemstillinger vedrørende undersøkelsene: Noen av de er fra tallet. Undersøkt de som søker profesjonell hjelp. Kanskje vil de som ikke er i behandling skåre annerledes? Små utvalg, og begrenset mht kontrollgrupper. Ulike definisjoner av hvem som er i gruppen(e). Ikke omfattende nok tester som er brukt. F.eks. SCL-90.

19 Implikasjoner for fremtidig forskning Få et mer representativt utvalg. Inkludert de som ikke er i behandling. Mer detaljerte og kontrollerte longitudinelle undersøkelser. Rekruttere større utvalg i undersøkelsene. Se mer på variasjoner ut fra hvilke behandling som eksisterer i de enkelt land, holdninger i samfunnet til kjønnsdysfori.

20 Jo høyere grad av konflikter med kroppen ved kjønnsdysfori, jo mer psykisk stress opplever personen.

21 Sentrale temaer ved kjønnsdysfori Å være anderledes Avvisning Isolasjon og mangel på tilhørighet Mangel på speiling og bekreftelse Taps opplevelser Skam

22 Kontaktinformasjon: Asle Offerdal Mob: , e-post Takk for meg!

23 Referanser Aitken M., Steensma, T.D., Blanchard, R., VanderLaan, D.P., Wood, H., Fuentes, A., Zucker, K.J. (2015). Evidence for an altered sex ratio in clinic-reffered adolescent with gender dysphoria. Journal of Sexual Medicine, 12, Beek, T.F., Cohen-Kettenis, P.T., Kreukels, B.P.C. (2016). Gender Incongruence/Gender Dysphoria and its Classification History. International Review of Psychiatry, Vol 28, nr Dhejne C., Van Vlerken R., Heylens G., Arcelus J. Mental Health and Gender dysphoria: A review of the literature. International Review of Psychiatry, Vol 28, nr Jones B.A., Haycraft E., Murjan S., Arcelus J. Body Dissatisfaction and disordered eating in trans people: A systematic review of the literature. International Review of Psychiatry, Vol 28, nr