Visuell forskningskommunikasjon

Transkript

1 Visuell forskningskommunikasjon Prosjektleder: Karine Nigar Aarskog Redaktør: Randi Solhaug Arbeidsgruppe: Audun Hetland, Randi Solhaug, Lars Nordmo, Inger Elin Utsi, Tommy Hansen Hvorfor trenger vi visuell forskningskommunikasjon? For at forskningen ved UiT skal komme samfunnet til nytte, er det nødvendig å formidle den til allmenheten. Den gode historien er viktig for å sikre finansiering og rekruttering i en sektor med økt konkurranse om midlene. Vi er konkurranseutsatt og må drive med omdømmebygging, og det gjør vi best blant annet ved å formidle det gode vi gjør innen forskning på en best mulig måte. Vi vet at samfunnstrendene endrer seg, og at publikum ønsker seg en større nærhet til forskerne og å være med der det skjer. De vil ha mer personlig kommunikasjon, og mindre av brosjyrer og pressemeldinger som ser ut som de er skrevet av en kommunikasjonsrådgiver. For øvrig er vi pålagt gjennom loven å formidle forskningen vår. Mål: 1) UiT skal lage et tydeligere avtrykk enn i dag. Prosjektet skal bryte ned barrierer mellom forskningen og samfunnet ved hjelp av historiefortelling, og formidle forskning ved UiT på en visuell måte. Vi skal utvikle en plattform med et sett verktøy for å fortelle de beste, viktigste og mest relevante historiene om forskning, med de mest hensiktsmessige virkemidlene, som film, levende grafikk, tekst, lyd og bilde. 2) Prosjektet skal gjøre de som jobber innen kommunikasjon ved UiT bedre rustet til å skape god, digital historiefortelling og være nyskapende i framtida. Virkemidlene som brukes i prosjektet skal etter hvert inngå som et standard virkemiddel innen formidling ved UiT, med egne ressurser og kompetanse. Det skal bli en selvfølgelig del av forskernes hverdag å tenke innsamling av materiale også til populærvitenskapelig formidling. I løpet av tre år skal universitetet være i stand til å lage denne type produksjoner uten ekstra midler. Bakgrunn: UiT har en unik plassering og forskere som utmerker seg som aktive og dyktige forskningsformidlere. Å dele resultatene av forskningen ved UiT er et sentralt virkemiddel i arbeidet med å posisjonere UiT som et attraktivt studiested for potensielle studenter, arbeidsplass for forskere og samarbeidspartner for andre aktører. Å gjøre formidlingen vår visuell, tilgjengelig og attraktiv for deling vil gjøre oss mer synlige i kampen om oppmerksomheten, som blir stadig større. Jo mer komplekst noe er, jo større medierikhet trenger man for å skape god kommunikasjon. Vi har høy kompleksitet og trenger høy medierikhet.

2 Det pågår også en omlegging og digitalisering av eksisterende forskningskommunikasjon ved UiT. Målet er å formidle forskningshistorier som har større impact, flere lesere og lengre levetid enn dagens statiske nettsaker og trykte saker. Dette arbeidet gir et godt utgangspunkt for å initiere et arbeid med levende bilder. Det forutsetter dreining av kompetanse og omprioritering av interne ressurser. Mangfoldet av muligheter, virkemidler og kanaler er stort, og UiT har et godt utgangspunkt for å hevde seg videre i konkurransen. Men det er behov for å intensivere arbeidet med virkemidler som video og levende grafikk. De sentrale kanalene for forskningskommunikasjon vektlegger og prioriterer stadig sterkere levende bilder. Tradisjonelle medier starter TV-kanaler, Facebooks algoritmer prioriterer film, og YouTube har for lengst passert tradisjonell TV i seertall og betydning. Vårt prosjekt skal sikre UiTs posisjon som sentral formidler av viktig kunnskap, og muliggjøre forskningskommunikasjon med levende bilder. Hvem er målgruppa vår? Befolkningen fra ungdomsskolealder og oppover, med særlig fokus på den voksne, samfunnsengasjerte befolkningen mellom 18 og 70 år og potensielle studenter. Det er leseren og seeren, ikke rektor eller dekanene, som er oppdragsgiver. Vi gjør et viktig samfunnsoppdrag på vegne av de som leser historiene våre vi formidler forskning. Økonomi: Prosjektet har kroner hvert år i tre år, totalt 2,7 millioner kroner i prosjektperioden. Audun Hetland er ansatt i en 50 prosent-stilling i KSA, dedikert til å jobbe med prosjektet fra og med 14. september 2016 til og med 31. desember Prosjektperiode: 14. september september Ved prosjektets slutt skal de som jobber innen kommunikasjon ved UiT være bedre rustet til å skape god, digital historiefortelling og være nyskapende i framtida. Lanseringstidspunkt for ny nettside med tre ferdige piloter: 15. mars 2017 Kriterier for utvelgelse av historier: 1) Historiene skal hentes fra forskningsmiljøene innenfor de fem satsingsområdene våre: - Teknologi - Energi, klima, samfunn og miljø - Bærekraftig bruk av ressurser - Samfunnsutvikling og demokratisering - Helse, velferd og livskvalitet 2) Historiene skal være samfunnsrelevante og ses i en samfunnskontekst 3) Historiene skal være relevante for målgruppa 4) Historiene skal speile bredden ved forskningen som foregår på UiT 5) Det skal lages en redaksjonsplan som redaksjonen til enhver tid jobber etter Delmål: Våre historier skal oppnå anerkjennelse internt blant de som driver med forskningskommunikasjon. Vi har ambisjoner om å vinne en pris i løpet av prosjektperioden. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

3 Vi skal lage minst ti gode long-reads i året som blir publisert på magasinnettsiden. Vi skal synliggjøre forskerne og forskningen ved å være med på hele prosessen, ikke bare fortelle om resultatene. Det vi lager skal være tidløst og skal kunne fortelles igjen og igjen. Ved hjelp av god og levende grafikk, skal vi knuse tall og gjøre dem lett tilgjengelige for leseren. Vi skal: være åpne, transparente, forutsigbare og kunnskapsbasert. utvikle en egen magasin-nettside for formidling av rike medier med bilder, video, grafikk, tekst og lyd. Nettsiden skal være plassert under fanen for forskning på uit.no. Lansering: 15. mars med utgangspunkt i landingssiden fortelle gode historier om forskning med ulike virkemidler i ulike lengder. bruke elementene fra landingssiden aktivt for å lage koblinger til forskere og forskningsprosjekter omtalt på uit.no. lage en pilot om antibiotikaresistens som blir utgangspunktet for hvordan vi jobber videre. Første utkast til pilot skal være ferdig 15. desember gjenbruke tidligere Labyrint-artikler med elementer av film og grafikk og publisere på nettsiden. inngå et kortvarig samarbeid med designbyrået Tank, som lager den visuelle profilen for landingssiden. styrke infrastrukturen, med eget redigeringsrom med redigeringsutstyr (A.212 i administrasjonsbygget), og studio i Teorifagbygget der det er rigget kamera, lys og lyd for opptak. bygge opp en redaksjon som kan videreføre arbeidet når prosjektet er avsluttet, gjennom å kartlegge ressurser internt og lage en oversikt over hvem som på sikt kan være faste bidragsytere. bli synlig digitalt ved å ta ut små filmsnutter eller andre selvstendige elementer fra historiene og dele på sosiale medier. leie inn ekstern kompetanse til filming, redigering, grafikk og kursing av egne ansatte. lage en rammeavtale med en fotograf, som også er god visuell historieforteller. ansette en egen fast fotograf i KSA i en 100 prosentstilling, som har kompetanse innen stills, video, redigering og historiefortelling, og som er orientert om hva som finnes av utstyr på markedet. sette opp et budsjett for grafikk som videreføres etter at prosjektperioden er over (dette er kompetanse vi trolig må kjøpe inn også i framtida). kjøpe inn det vi trenger av foto-, lys- og lydutstyr for å dekke et minimumsbehov. heve den interne kompetansen ved UiT i å lage video og tenke visuelt innen forskningsformidling gjennom internopplæring av kommunikasjonsrådgivere og forskere: o holde minimum to kurs i halvåret for kommunikasjonsrådgivere innen film o vurdere muligheten for å holde et kurs i semesteret i levende grafikk for grafikere, hvis dette er et behov o gå bredt ut i kommunikasjonsmiljøene ved UiT, informere om prosjektet, diskutere mulighetene for samarbeid og få innspill til gode saker UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

4 o bevisstgjøre forskerne om hvor viktig det er å dokumentere det som skjer underveis i forskningen og holde egne kurs for dem, minimum to i halvåret o sende med forskere en grab-bag når de skal ut i felt, med gopro og lagringskapasitet, stativ og et lite kamera, eller smarttelefon o foreslå et samarbeid med meritterte forskere-prosjektet og med diverse PhD-kurs som holdes på UiT bygge opp et solid fotoarkiv med både stills og levende bilder, som vi også kan tilby media. gjøre brukerundersøkelser av nettsida i samarbeid med Bjørn Håkon Solberg etter lansering. Stikkord om innhold: Vi skal ikke være et fagtidsskrift, men formidle populærvitenskap som hvem som helst skal forstå. Vi gjør vanskelig forskning lett tilgjengelig. Vi skal drive med journalistisk arbeid og lage gode saker. Vi skal fortelle den beste fortellingen om forskning, og det som er bak resultatene, med de beste verktøyene som finnes. Det vi lager skal være brukervennlig, av god kvalitet og tydelig skille seg fra vanlige nyhetssaker. Vi skal utvikle bruken av lyd i artiklene og lenke til produksjonen av podcast (primært med lyd) fra forsida: Vi skal ta leserne med der det skjer ut i felt enten ved å være med selv eller ved å kurse og sende med forskerne utstyr så de kan filme selv. Vi skal vise det minste mulige bildet som gjør deg interessert og som forteller den store historien. Noe som er overraskende, artig og tett på. Vi skal finne grepene som skaper et engasjement, ved å spørre forskeren: Hvordan begynte det for deg? Vi må lete etter og finne motivasjonen bak forskningen; engasjement, følelser, kunnskap. Arbeidsspråket er foreløpig norsk, men vi er åpne for å lage noen av historiene i engelske versjoner. Slik foregår en produksjon: 1) Utvikling av idé i arbeidsgruppa, basert på egne ideer eller innspill fra kommunikasjonsrådgiverne ved fakultetene. 2) Beslutninger tas tidlig i prosessen: hvilke virkemidler skal brukes i denne artikkelen? 3) Kartlegging av hvilke ressurspersoner vi har internt og hva som må skaffes eksternt til akkurat denne produksjonen. 4) Produksjonstid: tre uker per long-read. Forutsetninger: Forutsetningene våre er gode. Vi driver forskning i noen av de mest spektakulære omgivelsene man kan forestille seg, har stor bredde i aktiviteten og et vell av fortellinger som egner seg for film. I tillegg har vi kompakte og teknologisk moderne studiesteder som ligger til rette for levende bilder. Hvilke kanaler brukes i dag? UiTs forskningskommunikasjon er primært åpne forelesninger, utstillinger og konserter, statiske nyhetssaker på egne nettsider og eksterne nettmedier (forskning.no) og redaksjonelt stoff i generelle nyhetsmedier. Fra 2007 og fram til i dag har en av de tyngste UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4

5 formidlingskanalene vært det trykte kunnskapsmagasinet Labyrint, som har vært distribuert tre ganger i året til abonnenter (samla opplag ). I juni 2016 ble det bestemt at Labyrint legges ned, for å erstattes av kanaler som tilfredsstiller mediebruksforventninger i dag: Deling/spredning, interaktivitet (engasjement) og søkbarhet (gjenbruk) er blant de viktigste som papirformatet ikke tilfredsstiller. Ressurser: En tyngre, koordinert satsing på levende bilder vil kunne forene gode krefter og initiativ. Det finnes flere parallelle initiativ som kan forenes i en større satsing: Digitalisering av undervisning med opptak av forelesninger. Engasjerte studentdrevne filmmiljø. Medialab på HSL (kontaktperson: Andreas Buch) Result, som har kompetanse på filmproduksjon og et studio med firekameraproduksjon og grønnvegg. Det kan være aktuelt med kursing av egne grafikere og personer med bakgrunn fra web-design på UiT: Lars Nordmo, Espen Dalmo, Tommy Hansen, Tove Midtun. Økt produksjon av film i promoterings- og markedsføringssammenheng (typisk med ekstern bistand). Det pågående digitaliseringsarbeidet og nyrekruttert filmfaglig kompetanse. Oppbyggingsfase i 2-3 år med ekstern kompetanse innen film og grafikk. Potensial for samarbeid med andre institusjoner, som Fram-senteret og NORUT. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5