Fremme trivsel og god psykisk helse for barn og unge

Transkript

1 Satsingsområde 1. Fremme trivsel og god psykisk helse for barn og unge God psykisk helse og trivsel handler om livskvalitet, føle seg vel sammen med seg selv og sammen med andre, og mestre livets ulike utfordringer. Psykiske lidelser er økende og blant vår tids største helse- og samfunnsutfordringer Randaberg kommune har relativt mange unge år registrert med psykiske symptomer og lidelser sammenlignet med fylket og landet. Mange unge i ungdomskolen og videregående skole sliter med stress og psykiske plager. Barn og unge er framtiden. Helsefremmende og forebyggende tiltak gir størst effekt jo tidligere innsatsen settes inn, både i alder og i et utviklingsforløp. Gode mestringsbetingelser for barn og unge i barnehage og skole Økt sosial støtte og positiv relasjon mellom barn og voksen, og barn imellom Utjevning av sosiale ulikheter i psykisk helse hos barn og unge Tidlig innsats fra helsestasjon til barnehage og skole. Systematisk tverrfaglige samarbeid i alle ledd, med særlig fokus på sårbare overganger som fra barnehage til skole, fra grunnskole til videregående skole Økt gjennomføring i videregående skole Økt kunnskap om psykisk helse hos innbyggere, spesielt de unge, og ansatte Skape læringsmiljø som fremmer mestringsopplevelser hos barn Gjennomføre kompetansebyggende programmer og veiledning for ansatte som jobber med barn Styrke foreldrekompetanse ved gjennomføring av ulike programmer og veiledning Benytte kjente arenaer som helsestasjon, barnehage og skole til å etablere sosiale nettverk og sosial støtte i hverdagen Eksempel på måleindikatorer Indikatorer som er under utarbeidelse nasjonalt: Måling av objektiv og subjektiv livskvalitet Fornøyd med livet, selvbilde, trives på skolen, depressivt stemningsleie, mobbing, ensomhet. Folkehelseprofilen: Antall unge registrert med psykiske symptom og lidelser Psykiske lidelser legemiddelbrukere Frafall videregående skole

2 Satsingsområde 2: Fremme toleranse og inkludering For å skape gode fellesskap og romslighet for mangfoldet må vi fremme toleranse og inkludering hos alle. Å være en del av et fellesskap er viktig for å oppleve tilhørighet. Vi må ha spesielt fokus på utsatte grupper i lokalsamfunnet. Økt mangfold i befolkningen øker behovet for å bygge felleskap for alle og være inkluderende innbyggere. Mangfoldet kan være følgende: o Økte økonomiske forskjellene blant folk o Økt bosetting av flyktninger o Ulik funksjonsevne i befolkningen. Tilhørighet og mulighet for samfunnsdeltagelse for alle Utjevning av sosial ulikhet Kompenserende tiltak for utsatte grupper Kompetansebygging hos innbyggere og ansatte Styrket sosiale nettverk og inkluderende fellesskap i samarbeid med frivilligheten Nulltoleranse for mobbing og utestenging på alle arenaer Styrket integrering av flyktninger Respekt for ulikhet Senke terskelen for å etablere ulike sosiale nettverk sammen med frivilligheten. Utvide ordningen med landsbyfadder til flere grupper Innføre inkluderingstilskudd til lag og foreninger Tilrettelegge for åpne tilbud som har lav terskel og som når det brede lag av befolkningen Eksempel på måleindikatorer o Fornøyd med lokalmiljøet Folkehelseprofilen: o Innteksulikhet o Lavinntektshusholdn. o Antall arbeidsledige o Antall på arbeidsavklaringspenger o Antall husholdn med høg gjeld o Mobbing 10. klasse

3 Satsingsområde 3 Fremme aktiv og selvstendig alderdom En aldersvennlig samfunnsutvikling som fremmer deltakelse og innflytelse, aktivitet og selvstendighet for eldre er helt sentralt for et bærekraftig samfunn. Flere innbyggere lever lengre og andelen eldre øker Dagens omsorgstjenester må gis på andre og smartere måter for å tilpasses dagens og morgendagens eldre innbyggere Kommunene vil i framtiden hverken ha økonomi eller nok ansatte til å ivareta tjenestene til eldre på dagens nivå. Flere eldre har god helse og god økonomi potensialet må utnyttes til økt frivillighet og samfunnsdeltakelse God tilgang på kultur, sosiale møteplasser, natur og aktivitetsvennlige bo- og nærmiljøer Helsefremmende aktiviteter Økt fokus på selvhjelpskompetanse Økt frivillig innsats og deltakelse blant eldre Aldersvennlig yrkesliv eldre arbeidstakere kan stå lenger i yrkeslivet Universell utforming Utvikle en aktivitetsguideordning Bevisstgjøre eldre innbyggere om planlegging for en god alderdom. Tilrettelegge for gode boligforhold for eldre i alle aldersgrupper med kort avstand til rekreasjonsområder Øke tilgangen på velferdsteknologi for et enklere og mer selvstendig liv Rusforebyggende arbeid blant voksne Tilrettelegge sosiale- og frisklivstilbud for personer med tidlig demens frisklivstilbud for personer med tidlig demens Eksempel på måleindikatorer SSB: o Eldre som bor i egen bolig o Innb år som fortsatt er i arbeidslivet Folkehelseprofilen: o Innb med hjerte-/karsykdommer o Innb med hoftebrudd o Type 2 diabetes - legemiddelbrukere o Forventet levealder menn og kvinner

4 Satsingsområde 4 Fremme levende nærmiljø Gi muligheter for en sosial og aktiv hverdag i nærmiljøet som fremmer tilhørighet, deltakelse og trivsel. Gode nærmiljøer der folk møtes er viktige bidrag for å oppleve tilhørighet, deltagelse og trivsel som er helsefremmende faktorer. Flere åpne og enkle møteplasser Økt frivillig arbeid/innsats Økt deltakelse og samskaping -mobilisering og ivaretakelse av grasrotengasjement fra innbyggerne og næringsliv og skape tverrsektorielle samarbeidstiltak Økt deltakelse i aktivitet og kulturtilbud Variert bosetting med heterogene bomiljøer Videreutvikle sosiale møtesteder med plass til fellesskapstiltak frivillighet, næringsliv og kommune Bedre tilgangen til skolene og barnehagene i fritiden Bygge gang og sykkelveier langs alle veiene i kommunen Bygge små trimparker og fleksible lekeplasser som følger beboernes behov for møteplass Lett tilgjengelige turstier og rekreasjonsområder max 500m fra der folk bor. Åpne kommunale anlegg for egenorganiserte sosiale aktiviteter som lek og idrett Eksempel på måleindikatorer: Kulturundersøkelsen: o Antall medlemmer i foreninger og lag o Andel besøk i biblioteket o Fornøyd med lokalmiljøet o Medlemmer i fritids-org. Lokale statistikker: o Antall km gang og sykkelvei o Avstand fra bolig til nærmeste tursti/vei.

5 Satsingsområde 5 Fremme smarte og nyttige løsninger Ta i bruk teknologiske løsninger som fremmer utvikling og skaper mestring og selvstendighet hos innbyggere i alle aldre. Randaberg skal strekke seg langt for å forenkle og effektivisere tjenesteflyten for innbyggerne. Læring, mestring og selvstendighet er viktige helsefremmende faktorer der teknologi kan bidra til økt livskvalitet. Ny teknologi kan bidra til bedre individuell tilpasning, økt kommunikasjon og økt deltakelse i samfunnslivet for innbyggere som på ulike måter har funksjonsnedsettelser Økt selvstendighet fører til mindre avhengighet og dermed større frihet. Økt bruk av teknologiske løsninger til å fremme mestring, læring og selvstendighet i barnehage og skole Økt bruk av teknologi for å effektivisere tjenester til beste for innbyggeren Mer tilgjengelig og brukerrettet tjenestetilbud Fokus på etiske forhold ved bruk av teknologi Implementere strategi for velferdsteknologi i helse og omsorgstjenestene Endre læringskulturen og øke kompetansen hos ansatte i skolen Innføre selvbetjeningsløsninger (innenfor byggesak, NAV, HOPP) Videreutvikling av teknologiske hjelpemidler Styrke bestillingskompetansen ved innkjøp av teknologiske hjelpemidler Eksempel på måleindikatorer: Lokal statistikk: o Antall brukere av helse og oms.tjenester med velferdstekn.løsninger o Antall PC er pr elev i skolen

6 Satsingsområde 6 Fremme gode levevaner Det skal bli enklere for folk å velge helsevennlig for å fremme flere leveår med god livskvalitet Økende andel innbyggere i den vestlige verden får livsstilsrelaterte sykdommer som gir færre år med god livskvalitet og tidligere død. Fysisk inaktivitet, usunt kosthold, røyking, høyt alkoholforbruk og overvekt anses som de største risikofaktorene for disse sykdommene. Eksempler på strategier: Økt kompetanse hos innbyggerne om atferd som virker positivt inn på helsen. Flere innbyggere i fysisk aktivitet Færre innbyggere som røyker Bevisstgjøring av folks alkoholvaner Ivaretakelse av naturområder som rekreasjon og turområder Eksempler på tiltak: Etablere og utvikle en frisklivssentral med varierte frisklivstilbud fro innbyggere i alle aldre Styrke folkeopplysningsarbeide om helsevennlige leve-vaner Sørge for god tilgjengelig informasjon om aktivitetstilbud, lag og foreninger Motivere til økt fysisk aktivitet gjennom gå- og sykkelaksjoner til skole og jobb Mobilisere frivillige til økt fysisk aktivitet f.eks folkeaksjoner Styrke ansattes kompetanse i bofellesskap, barnehager, skoler (SFO) m.fl om sunn mat og sunne levevaner. Eksempel på måleindikatorer: o Fysisk inaktive Folkehelseprofilen: o Overvekt inkl fedme o Type 2 diabetes - legemiddelbrukere o Røyking, kvinner o Hjerte-/kar sykdommer o Lungekreft, nye tilfeller

7 Satsingsområde 7 Fremme et levelig miljø som læringsarena Det skal bli enklere for folk å velge helsevennlig for å fremme flere leveår med god livskvalitet Grunnloven 112 lyder slik: "Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten. Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd. Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger." Retten til kunnskap om et miljø som sikrer helsen blir best opparbeidet gjennom egne initiativ og handlinger. Eksempler på strategier: Gjennom deltakelse i miljørelaterte prosjekt, for eksempel gjennom innbyggernes egen miljøkartlegging i kommunen, økes kunnskapen om kommunens miljøressursser og hvordan de kan bli ivaretatt. Miljøet er vårt livsgrunnlag. Rett til det er grunnlovsfestet i 112. Parisavtalen har gjort tydelig at vi har stort behov for å ta vare på den i mye større grad enn før. Det må skje på lokal plan og kan ikke delegeres til myndigheter. Gjennom involvering og deltakelse skal innbyggerne få eierskap til eget miljø og ta ansvar selv. Eksempler på tiltak: Etablere og utvikle en frisklivssentral med varierte frisklivstilbud fro innbyggere i alle aldre Styrke folkeopplysningsarbeide om helsevennlige leve-vaner Sørge for god tilgjengelig informasjon om aktivitetstilbud, lag og foreninger Motivere til økt fysisk aktivitet gjennom gå- og sykkelaksjoner til skole og jobb Mobilisere frivillige til økt fysisk aktivitet f.eks folkeaksjoner Styrke ansattes kompetanse i bofellesskap, barnehager, skoler (SFO) m.fl om sunn mat og sunne levevaner.