årsrapport e-co energi

Transkript

1 årsrapport e-co energi 2010

2 INNHOLD 05 Administrerende direktør har ordet 08 Årsberetning i korte trekk 19 Om E-CO Energi 20 Resultatregnskap 21 Balanse 23 Kontantstrømanalyse 24 Regnskapsprinsipper 27 Noter til regnskapet 46 Revisjonsberetning for Erklæring iht. verdipapirhandelloven Ord og uttrykk 3

3 KOMPETENT, FLEKSIBEL OG KLIMAVENNLIG Vi i E-CO har lagt bak oss nok et begivenhetsrikt år. En av mange viktige begivenheter var åpningen av den nye Stolsvassdammen. Den dokumenterer at vi er i stand til å gjennomføre store prosjekter som står til 20 i stil og innhold. I dette prosjektet, som i alt annet vi gjør, handler det om at E-CO består av mennesker som er svært dyktige og innsatsvillige i jobben sin. Når vi utvikler nye prosjekter, bygger nytt og oppgraderer er vi helt avhengige av medarbeidere som er best i sine fag. Når vi selger kraften vår og sikrer oss mot svingninger i finansmarkedene er vi avhengig av å ha den fremste kompetansen på disse områdene. Det er summen av den kompetansen vi har, og hvordan vi i fellesskap bruker den, som avgjør om E-CO som selskap gjør det bra. Med 160 ansatte er ikke E-CO et stort selskap i andres øyne, men det betyr at hver enkelt av våre medarbeidere er desto viktigere. Samtidig er vi i en virksomhet som er avhengig av forhold vi har liten innflytelse over. Nedbørsmengder og temperaturer påvirker henholdsvis produksjon og forbruk av kraft i stor grad. De globale klimautfordringene bidrar til at rammevilkårene for kraftproduksjon endres. Europa har satt offensive mål for reduksjon i klimagassutslipp. Ren, fornybar energi spiller en viktig rolle i den europeiske klimapolitikken. Her hjemme får vi nå grønne sertifikater som vil bidra til at det bygges ut vesentlig mer fornybar energi i årene fremover. Norsk kraft kan gi svært viktige bidrag til å nå de europeiske klimamålene, men da må vi sørge for at kraften kommer frem dit den trengs. Det er derfor et tankekors at overføringskapasitet ikke er gitt samme stimulans som utbygging av kraftproduksjon. Utbygging av fleksibel kraftproduksjon som pumpe- og effektkraftverk gir heller ikke tilstrekkelig lønnsomhet, til tross for at det er dette Norge og Europa trenger forutsigbar tilgang til kraft når vinden stilner i Europa eller når temperaturen faller her hjemme. Det bør i årene fremover legges til rette for utvikling av overføringskapasitet og effektkraft har gått inn i historien som et år med ekstreme svingninger i strømprisene. I likhet med nordmenn flest synes jeg dette er uheldig. Jeg ønsker mer stabile priser enn vi har hatt i Også her er løsningen flere kabler til utlandet kombinert med økt utbygging av fleksibel kraftproduksjon. Det vil sikre at vi har tilgang til kraft når den trengs mest. E-CO er et grønt selskap i en grønn bransje. Vi bidrar til å produsere utslippsfri energi, som kan erstatte kullkraft på kontinentet og eksos i den fremtidige bilparken. Når vi bygger ut nye prosjekter gjøres det med en helt annen omtanke for dyreliv og natur enn det som var vanlig i etterkrigstiden. Likevel ser vi at naturvernere ruster til kamp mot prosjekter. Det er et mål for meg å få til fortsatt god dialog med lokalmiljøet om hvordan vi kan begrense de lokale miljøkonsekvensene av kraftutbygging. Jeg går inn i 2011 med en visshet om at E-CO har store muligheter også i årene som kommer. Med dyktige medarbeidere, kompetanseutvikling og samarbeid vil vi fortsette å levere gode løsninger og resultater til beste for miljøet og samfunnet vi er en del av. Tore Olaf Rimmereid Administrerende direktør 5

4 VISJON Ledende vannkraftprodusent - kompetent og skapende Vi skal: maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø utøve god forretningsskikk i all vår aktivitet VERDIER Engasjert, Skikkelig og Skapende Engasjert Vi skal ha et arbeidsmiljø som stimulerer aktivt engasjement, arbeidsglede og humør. Vi verdsetter samarbeid, kommunikasjon og kompetansedeling. Skikkelig Vi skal opptre med respekt og ansvarlighet i alle sammenhenger. Vi verdsetter kvalitet, ærlighet og tillit. Skapende Vi skal være opptatt av å forbedre og fornye for å opprettholde høy kompetanse, kvalitet og verdiskaping. Vi verdsetter initiativ, handlekraft og mot. 6 E-Co ÅRSRAPPORT

5 Helge skudal (styremeldem) Erik Nygaard (STYRELEDER) Johan Kleivi (styremeldem) Mar-LILL IBSEN (styremeldem) trond Vernegg (styremeldem) Kåre JAn SØRHEIM (styremeldem) TORE OLAF RIMMEID (ADMINISTRERENDE DIREKTØR) Gro BALAS (NESTLEDER) ÅRSBERETNING E-CO ENERGI KONSERN 2010 ble nok et godt år for E-CO Energi. Kulde og tørt vær har bidratt til at kraftprisene har holdt seg høye gjennom hele året og konsernet kan for første gang notere driftsinntekter over 4 mrd kroner. Gjennomsnittlig salgspris ble på drøye 45 øre/kwh, 4 prosent over område-prisen for Oslo. Justert for salgsgevinst i 2009 har E-CO konsernet sitt beste årsresultat noensinne. Styret foreslår et ordinært utbytte på 800 millioner kroner, og i tråd med uttrykt ønske fra eier foreslås et ekstraordinært utbytte på millioner kroner. VIKTIGE HENDELSER Ny strategiplan åpner for økte investeringer Byggestart Embretsfoss gir nye 50 GWh i 2013 (E-COs andel) Rekordlavt sykefravær godt miljø i E-CO ØKONOMISKE RESULTATER E-CO Energis driftsinntekter ble på hele millioner kroner i 2010, 711 millioner kroner høyere enn året før. Den kraftige økningen i driftsinntekter skyldes hovedsakelig de høye kraftprisene til tross for noe lavere produksjonsvolum. Gjennomsnittlig salgspris har vært 10,4 øre/kwh over fjorårets salgspris. Nedgangen i produksjonsvolumet i forhold til 2009 er på 568 GWh.Gjennomsnittlig salgspris for 2010 ble 45,2 øre/kwh mot 34,8 øre foregående år. Det er 4 prosent over timeveid spotpris for Oslo NO 1. ets prissikringsstrategi for kraft medfører en avdempning av inntektspåvirkningen fra de største prisvariasjonene i markedet. Driftskostnader ble 973 millioner kroner, helt på linje med 2009 hensyntatt en inntektsføring av reduserte fremtidige pensjonsforpliktelser som følge av den nye regelen om at alderspensjoner under utbetaling i offentlig tjenestepensjon skal reguleres med lønnsveksten minus 0,75 prosent. Effekten for E-CO Energi er på om lag 50 millioner kroner. Økningen i øvrige kostnader skyldes i hovedsak vår 50 prosents andel i Embretsfosskraftverkene DA som konsolideres linje for linje, i tillegg til økte vedlikeholdskostnader relatert til kraftverkene. De øvrige driftskostnadene viser mindre endringer. Driftsresultatet for 2010 ble dermed på millioner kroner, 711 millioner kroner høyere enn i ets finanskostnader har en nedgang på 50 millioner kroner som følge av redusert gjeld og lavere rentenivå på ansvarlig lån. Ordinært resultat før skatt ble millioner kroner. Korrigert for salgsgevinst fra EB Kraftproduksjon i 2009, er resultatet 661 millioner kroner høyere en fjoråret. Skatter utgjorde totalt millioner kroner. Skatteprosenten 2010 ble nok et godt år for E-CO Energi. Kulde og tørt vær har bidratt til at kraftprisene har holdt seg høye gjennom hele året. 8 E-Co ÅRSRAPPORT

6 var 4 prosentpoeng høyere enn i fjor, justert for fjorårets salgsgevinst. Årsresultatet ble millioner kroner i 2010, mot millioner kroner i Resultatet er 190 millioner kroner høyere enn i 2009 justert for gevinsten ved salg av EB Kraftproduksjon i 2009 og 85 millioner kroner høyere enn i INVESTERINGER, FINANSIERING OG KAPITALFORHOLD Investeringer i varige driftsmidler og virksomhetskjøp for konsernet ble på 568 millioner kroner. Herav utgjør kjøpet av 50 prosent eierandel i Embretsfosskraftverkene 237 millioner kroner. Embretsfosskraftverkene DA ble etablert i 2010 der E-CO Energi og EB Kraftproduksjon AS hver eier 50 prosent. Virksomheten omfatter to eksisterende kraftverk og rettigheten til å delta i utbyggingen av et nytt kraftverk, Embretsfoss 4. Det nye kraftverket, som vil øke den samlede produksjonen til ca. 330 GWh, forventes ferdigstilt i Utbyggingen har en total kostnadsramme på 720 millioner kroner. E-COs andel er 50 prosent av dette. Opplandskraft DA, der E-CO direkte og indirekte eier ca. 40 prosent, startet i 2009 bygging av et nytt kraftverk, Rendalen 2, tilknyttet eksisterende vannvei i Rendalen kraftverk. Det nåværende kraftverket er 40 år gammelt og har kun ett aggregat. Det har vist seg mer lønnsomt å bygge et nytt kraftverk, som også vil gi noe høyere produksjon, enn å gjennomføre en omfattende revisjon til høye kostnader og med et betydelig produksjonstap i revisjonsperioden. Utbyggingen er kostnadsberegnet til vel 450 millioner kroner og vil forventes å gi 70 GWh (28 GWh for E-CO) i merproduksjon. Beregnet ferdigstillelse er i Arbeidene med oppgradering av i alt fire aggregater i kraftstasjonen Hol 1 pågår og fortsetter som planlagt. Ved oppstart av det første aggregatet fikk man et høyere støynivå enn forventet fra turbinen og tiltak for å utbedre det har pågått gjennom året. Støynivået er nå på et akseptabelt nivå, men nye tiltak vil vurderes gjennomført i 2011 for å oppnå en ytterligere forbedring. Utskifting av det andre aggregatet forløp som planlagt. Arbeidet med utskifting av det tredje aggregatet starter i april Totalt er Hol 1 rehabiliteringen på omlag 260 millioner kroner og planlagt ferdigstillelse er Etter havari av transformator i Aurland 3 våren 2009, ble det besluttet å skifte turbin 1 i reparasjonsperioden. Dette arbeidet ble fullført i 2010 innenfor budsjett. Kontantstrøm fra virksomheten utgjorde millioner kroner, opp fra millioner kroner i et har nedbetalt langsiktig gjeld med 592 millioner kroner, mens det ikke er tatt opp ny langsiktig gjeld. Kortsiktig rentebærende gjeld er redusert med 500 millioner kroner. Totalt har den rentebærende gjelden blitt redusert med millioner kroner. ets likviditetsbeholdning var ved årets begynnelse millioner kroner og millioner kroner ved årets slutt. E-CO Energi har et ansvarlig lån fra Oslo kommune på i alt millioner kroner. Dette forfaller til betaling 31. desember Løpetiden for lånet har i 2010 blitt forlenget med 5 år. For å ta høyde for kortsiktige refinansieringsbehov har konsernet definert en likviditetsreserve på minimum 500 millioner kroner. Midlene plasseres kortsiktig i henhold til en konservativ investeringsstrategi. et har en betydelig kontantstrøm fra virksomheten, men relatert til ekstraordinært utbytte til Oslo kommune, vil det i 2011 bli gjennomført nye låneopptak. Inngåelse av eventuelt nye trekkfasiliteter fra banker vurderes fortløpende basert på en samlet vurdering av markedsbetingelser og totalt tilgjengelige likviditetsreserver millioner kroner av konsernets totale rentebærende gjeld på millioner kroner forfaller i ets låneportefølje har en balansert sammensetning av lån med forfallstruktur mellom 0,8 og 9 år, en gjennomsnittlig løpetid på 3,5 år og en gjennomsnittlig rentebinding inklusive rentederivater på 3,1 år. Det har vist seg mer lønnsomt å bygge et nytt kraftverk [i Rendalen], som også vil gi noe høyere produksjon et har ingen finansielle vilkår eller forutsetninger knyttet til lånene. Alle lån inneholder klausuler om negativ pantsettelse og likebehandling av kreditorer, samt at de inneholder en eierskapsklausul, som betyr at långivere kan kreve lånene innfridd hvis Oslo kommune selger seg ned under 50,1 prosent i E-CO Energi. Per 31. desember 2010 var konsernets totalkapital (17 720) millioner kroner, mens egenkapitalen var (7 261) millioner kroner etter avsetning for utbytte. Dette gir en egenkapitalandel ved årets slutt på 32 prosent mot 41 ved årets begynnelse. RESULTATDISPONERING Morselskapets årsresultat viste et overskudd på millioner kroner. Netto finansposter utgjorde millioner kroner mot 875 millioner kroner i Inntekter på investering i datterselskaper utgjorde millioner kroner, mens netto finanskostnader ble på 266 millioner kroner. Styret foreslår følgende disponering av overskuddet på millioner kroner i E-CO Energi for regnskapsåret 2010: Utbytte: Til annen egenkapital: millioner kroner 60 millioner kroner E-CO Energi har 495 millioner kroner i fri egenkapital per 31. desember 2010 etter avsatt utbytte. I samsvar med regnskapslovens krav bekrefter styret at årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. E-COs VIRKSOMHET ets kjernevirksomhet er eierskap, drift og forvaltning av vannkraftanlegg, herunder; Energidisponering - omsetning av kraft i engrosmarkedet Produksjon drift, vedlikehold og prosjektgjennomføring Forretningsutvikling innenfor energi og tilgrensende områder Hovedaktivitetene er knyttet til planlegging og gjennomføring av drift og vedlikehold av kraftverkene samt optimal utnyttelse av vannmagasinene for å oppnå høyest mulig verdi av kraftproduksjonen. ets øvrige virksomhet besto i 2010 av forretningsutvikling, ny kraftutbygging samt deleierskap i andre kraftselskaper. et har eierandeler i Oppland Energi AS (61,4 prosent), Vinstra Kraftselskap DA (66,7 prosent), Opplandskraft DA (40 prosent), Embretsfosskraftverkene DA (50 prosent) og Norsk Grønnkraft AS (21 prosent). Aksjene i Oppland Energi behandles som felleskontrollert virksomhet. ets hovedkontor ligger i Oslo, mens produksjonsanleggene er lokalisert i Hallingdal, Aurland og Askim. I tillegg har konsernet produksjon i Glomma samt i vassdragene rundt Gudbrandsdalslågen, Begna og Dokka. E-CO Energi er 100 prosent eid av Oslo kommune, og har ett 100 prosent eid datterselskap, E-CO Vannkraft, som omfatter konsernets samlede produksjonsvirksomhet, inklusive det 100 prosent eide datterselskapet Oslo Lysverker og de deleide selskapene. Kraftmarkedet I Norge var kraftåret 2010 rekordenes år. Det ble satt flere rekorder i kraftsammenheng. Det norske totalforbruket er det høyeste noensinne. Det historisk høyeste timeforbruket på nesten 24 GWh kom mellom klokken ni og ti den 6. januar. Gjennomsnittlig områdepris på kraft referert Oslo NO 1 på drøye 43 øre/kwh var tilsvarende historisk rekordhøy, hele 14 øre høyere enn snittprisen i 2009 og 4 øre over historisk rekord fra Ved utgangen av uke 52 var da også fyllingsgraden i norske magasin den laveste for denne uken for årene startet og sluttet med kalde og tørre vintermåneder over hele Norge, med høyt kraftforbruk. Det var kaldt også i de andre nordiske landene. I begge periodene var det også problemer med svensk kjernekraftproduksjon. Økonomien hadde bedret seg etter finanskrisen, og løftet kraftforbruket ytterligere. Disse faktorene, samt årsnedbør langt under normalen i det norsk-svenske kraftområdet, resulterte i rekordhøye kraftpriser. Med finanskrisen sank prisen på olje, kull og CO2-kvoter betydelig høsten 2008, før de steg utover i I 2010 har prisene variert noe over året. På slutten av året var det en stigende trend for oljeprisen og kullprisen, og prisene var på sitt høyeste ved utgangen av året. Prisen på CO2-kvoter var på sitt høyeste på våren. Terminprisene for årene holdt seg på et høyt nivå gjennom hele De fikk støtte både av de høye spotprisene og av de sterke råvareprisene. For Norge sett under ett var 2010 det kaldeste året siden 1941 og det tiende kaldeste som er registrert siden Året var 2 grader kaldere enn I det norsk-svenske kraftområdet var årsnedbøren, omregnet til energi, 20 prosent under normalen. Det norske tilsiget var 18 prosent under normalen. Snømagasinet ved utgangen av året var halvparten av normalen i det norsk-svenske kraftomradet. Det var spesielt kaldt og tørt i november og desember, med henholdsvis 3,9 og 4,7 grader under normalt for Norge som helhet. Dette er tangering av novemberrekorden fra 1919 og den fjerde kaldeste desember som er registrert. Det var også tørt, og i det norsk-svenske kraftsystemet ble det en nedbørsmanko på 23,8 TWh i forhold til normalt for de to månedene. Den samlede norske vannkraftproduksjonen var på 116,3 TWh i 2010, en nedgang på nesten 9 TWh fra året før. Med et rekordforbruk på 128,4 TWh, førte det til at Norge måtte importere kraft. Det var en netto import i 2010 på 7,6 TWh. Kun tre år tidligere har det vært høyere import. I 2009 var det til sammenlikning en netto eksport på 9,2 TWh. Termisk kraftproduksjon og vindkraftproduksjon var tilnærmet uendret fra året før, på henholdsvis 3,6 og 0,9 TWh. ets kraftproduksjon E-CO fikk, som resten av landet, en nedgang i produksjon i Produksjonen fra E-COs heleide og deleide produk- 10 E-Co ÅRSRAPPORT

7 sjonsanlegg og -andeler var på GWh. Nedgangen fra 2009 var på 568 GWh. Noe av produksjonssvikten kom på bakgrunn av lavt vintertilsig i E-COs områder. Denne var på bare 61 prosent av normalen fra januar til april. De andre månedene hadde bedre tilsig, slik at årsgjennomsnittet ble på 89 prosent av normalen. Ved utgangen av året tangerte magasinfyllingen til E-CO minimum for årene Snømagasinet var snaut halvparten av normalt nivå. I E-CO skal god eierstyring og selskapsledelse bidra til at konsernet i tråd med sin strategi skaper verdier for eier og samfunn. I mars 2009 havarerte en av to transformatorer i Aurland 3. Dette medførte full stans i aggregat 1 i ett år og det ble derfor besluttet å forsere planene om oppgradering av turbin 1. Ny turbin ble levert i mars Aggregatet ble meldt driftsklart i juni Produksjonstap dekkes i stor grad av avbruddsforsikring. I 2010 har det ikke vært nye hendelser som har medført større driftsavbrudd. For heleide produksjonsanlegg har man oppnådd en nytteverdijustert tilgjengelighet på 95,8 prosent som ligger i overkant av årets målsetning. I 2010 startet man også arbeidet med å rehabilitere administrasjonsbygget på Gol. Bygget hadde behov for en generell fornyelse samt tilpasses flere brukere. Arbeidet sluttføres i Strategi og forretningsutvikling E-CO har i 2010 utarbeidet en ny strategi for konsernet, gjeldende for perioden et vil fortsatt satse på å videreutvikle eksisterende vannkraftverk og fallrettigheter. I tillegg vurderes også muligheter for investeringer i vannkraft utenfor Norge, vindkraft og kraftutveksling med utlandet. Både i Aurland og i Hallingdal utredes mulighetene for å utnytte regulerings- og fallrettigheter ved utbygging av nye kraftverk i regulerte vassdrag. I 2010 ble det sendt søknader til NVE om klarering i Samlet plan for ny kraftutbygging både i Hols- og Aurlandsreguleringene. E-CO ønsker spesielt å vurdere mulighetene for økt effektinstallasjon i dagens kraftverk og nye pumpekraftverk som utnytter eksisterende magasiner. Aurland kommune og E-CO samarbeider om å fremme tiltak mot skred som samtidig vil gi økt kraftproduksjon i Aurlandskraftverkene. I 2009 åpnet Stortinget for konsesjonsbehandling av overføring av vann fra den vernede Gudmedøla i Flåmsvassdraget og fra området Stampa til Viddalsmagasinet. E-CO vil i samarbeid med Aurland kommune følge opp prosjektet i Direktoratet for naturforvaltning vedtok i 2010 at vannkraftprosjektet Hemsil III i Hallingdal flyttes i Samla plan, slik at konsesjonsprosess kan startes. Prosjektet tar sikte på å utnytte et allerede utbygd vassdrag bedre. E-CO vil sende melding på prosjektet i NVE ønsker at konsesjonsprosessen for Hemsil III koordineres med vilkårsrevisjonen for Hemsilreguleringen, noe E-CO er positive til. Konsesjonssøknad for oppgradering av Brekkefoss kraftverk i Hemsedal er til sluttbehandling i NVE. Oppgradering og utvidelse av kraftverket som kan gi nye 5 GWh vil iverksettes så snart konsesjon foreligger. NVE gav positiv innstilling til Olje- og energidepartementet for Mork kraftverk i Lærdal i Det antas at Olje- og energidepartementet vil fatte vedtak i saken i 2011, og at byggestart for prosjektet kan være Mork vil i så fall bidra med nye 60 GWh (E-COs andel på 67 prosent). Oppland Energi har sendt inn konsesjonssøknad for Rosten kraftverk i Sel kommune. Det forventes at NVE oversender innstilling i saken i løpet av Det er også sendt melding for to alternative kraftverksutbygginger i Nedre Otta. Opplandskrafts kraftverk i Rendalen utvides med en ny stasjon. Byggearbeidene startet opp høsten Etter planen skal den nye stasjonen idriftsettes i 2012 med en forventet årlig produksjon på vel 700 GWh, som tilsvarer en økning på omlag 70 GWh sammenlignet med eksisterende stasjon. E-CO er største eier med ca 40 prosent. I 2010 ble selskapet Embretsfosskraftverkene DA stiftet. E-COs eierandel er 50 prosent. En utvidelse av kraftverkene i Embretsfoss er påbegynt ved bygging av den nye Embretsfoss 4 som er planlagt idriftsatt våren Etter utvidelsen vil Embretsfosskraftverkene ha en samlet forventet årlig produksjon på ca 330 GWh. VIRKSOMHETSSTYRING OG LEDELSE I E-CO skal god eierstyring og selskapsledelse bidra til at konsernet i tråd med sin strategi skaper verdier for eier og samfunn. E-CO Energi jobber systematisk i forhold til en overordnet visjon om å være en ledende vannkraftprodusent - kompetent og skapende. Det er etablert et omfattende styringssystem i form av strategier, retningslinjer og detaljerte rutinebeskrivelser for å sikre ønsket kvalitet i alle ledd av organisasjonen. Eierstyring E-CO er 100 prosent eid av Oslo kommune og styres etter bestemmelser i aksjelov og selskapets vedtekter. E-CO er underlagt verdipapirlovgivning, men kun i begrenset grad børsregler knyttet til selskapets låneforpliktelser. I tillegg er selskapets styringssystem og etiske retningslinjer førende for virksomheten i selskapet. I tråd med Oslo kommunes eierstrategi har E-CO Energi følgende hovedmål for virksomheten: maksimere verdiskapningen og gi eier høy og stabil avkastning være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø utøve god forretningsskikk i all sin aktivitet et har som nevnt etablert etiske retningslinjer, inklusive retningslinjer knyttet til varsling. Til styret og konsernets ledelse rapporteres det løpende på økonomiske utvikling etter fastsatte rapporteringsplaner. Selskapet gjennomfører eiermøter. Dette er uformelle møter der selskapets styre møter kommunens eierrepresentanter ved næringsbyråden og kommunaldirektør for å drøfte saker av stor og/eller prinsipiell betydning. Generalforsamlingen er det øverste organet for aksjonærens utøvelse av myndighet i E-CO. Generalforsamlingen behandler og avgjør saker i henhold til lov, herunder godkjennelse av årsregnskap og årsberetning, utdeling av utbytte, valg av revisor og fastsettelse av revisors godtgjørelse. Styrets arbeid Styret har syv medlemmer hvorav to er valgt av de ansatte. På generalforsamlingen i 2010 ble samtlige styremedlemmer som var på valg gjenvalgt for en periode på to år. Styret har avholdt syv ordinære og ett ekstraordinært styremøte. Strategisk plan for perioden har vært behandlet på fem styremøter og det ble gjennomført èn studiereise og to seminarer i tilknytning til styrets strategiarbeid. Ett av seminarene ble holdt sammen med eier. E-CO Energis styre nedsatte i begynnelsen av 2010 et revisjonsutvalg, bestående av tre av styrets medlemmer. Utvalget ledes av Mai-Lill Ibsen. Revisjonsutvalget forbereder styrets behandling av oppgaver knyttet til finansiell rapportering og revisjon. Revisjonsutvalget har hatt 5 møter i Organisering og ledelse E-CO er organisert som et konsern med E-CO Energi som morselskap. E-COs konsernledelse ble redusert fra syv til seks personer etter en organisasjonsendring i desember. Odd Øygarden gikk ved fylte 60 år over i stilling som spesialrådgiver/ direktør og ut av konsernledelsen. Per-Arne Torbjørnsdal gikk fra stillingen som direktør for informasjon og samfunnskontakt til stillingen som direktør for forretningsutvikling 7. desember. Torill Berdal overtok fra samme tidspunkt ansvaret for informasjon i tillegg til HR. RISIKOSTYRING OG INTERNKONTROLL Virksomheten i E-CO medfører risiko knyttet til markedsoperasjoner, finansforvaltning, driftsaktiviteter og rammebetingelser. Risikostyringen følges opp gjennom prosedyrer for risikoovervåking. Risikostyringen baseres på en kombinasjon av elementer hvor fullmaktsstrukturer, markedsovervåking, prosedyrer og beredskapsplaner er sentrale. E-COs totale risiko overvåkes på konsernnivå og inngår i rapporteringen til ledelsen og styret. Det er etablert en sentral investeringskomité i E-CO for at administrasjonen på en bedre måte skal kunne følge opp og vurdere risiko og lønnsomhet i enkeltinvesteringer som foreslås gjennomført. E-COs virksomhetsstyring er hierarkisk med vedtekter, visjon og verdier samt vedtatte retningslinjer som de øverste nivåene. Basert på dette og felles styringsprinsipper for E-CO-selskapene, har direktørene ansvar for å etablere prosesser som sikrer god internkontroll for eget ansvarsområde. Internkontroll er en sentral del av risikostyringen, og det arbeides løpende med å forbedre og styrke internkontrollen i E-COs virksomhetsstyring og konsernets finansielle rapportering. Til styret og konsernets ledelse rapporteres det løpende på økonomisk utvikling etter fastsatte rapporteringsplaner. Som del av rapporteringen inngår avrapportering på utviklingen i kritiske suksessfaktorer og vesentlige risikoforhold innen konsernets virksomhet. Styrets tilsynsansvar ivaretas gjennom månedlig rapportering av konsernets økonomiske status, prognose for inneværende og påfølgende kalenderår samt sentrale verdidrivere. Som ledd i den interne kontrollen ble det i E-Co ÅRSRAPPORT

8 etablert internrevisjon. Internrevisor rapporterer til styret. Mål og strategier for styring av risiki Det er lagt klare rammer for konsernets risikostyring. Innenfor disse rammene prissikres fremtidig produksjon i de tidsperioder hvor man vurderer at man oppnår best mulig pris. Valg av sikringsstrategi resulterer imidlertid i en skatterisiko ettersom grunnrenteskatten blir beregnet ut i fra spotpris og ikke faktisk salgspris. et gjennomfører en sikringsstrategi som hensyntar skatteriskoen, slik at det ikke prissikres mer av forventet fremtidig produksjon enn at økt spotpris gir en nøytral eller positiv forventet kontantstrøm etter skatt. et har en liten tradingaktivitet i finansielle kraftderivater, og denne aktiviteten er skilt ut i en egen portefølje med separate fullmakter. Tradingen blir løpende kontrollert og rapportert etter vedtatte risikorammer. Også i 2010 har tradingaktiviteten vært begrenset som følge av et ønske om forsiktig oppbygging av aktiviteten. et er også eksponert for endringer i rentenivå på konsernets gjeld. Renterisikoen søkes redusert ved en balansert styring av fast og flytende rente. Ved utgangen av 2010 var rentedurasjonen på 3,1 år som er innenfor de fastsatte rammer. et har ingen valutarisiko på sin utenlandsgjeld, da alle lån er valutasikret til norske kroner. et har som retningslinje å ikke ta valutarisiko på prissikring av kraft, slik at inngåtte finansielle kraftkontrakter, som alle prises i euro, er valutasikret med valutaterminer eller valutaopsjoner. Gjennom sikringshandel i rente- og valutaderivater pådrar konsernet seg motpartsrisiko. Denne kredittrisikoen begrenses gjennom diversifisering og ved å definere en nedre grense for godkjente motparters kredittverdighet (representert ved offisiell kredittrating ). Det settes også øvre grenser for total kreditteksponering gjennom plasseringer og derivatposisjoner mot den enkelte motpart. E-CO Energi har inngått avtaler som tillater å motregne gevinst mot tap (ISDA avtaler), med alle motparter i finansielle derivater. All handel i kraftderivater har oppgjør gjennom NASDAQ OMX Commodities (tidligere Nord Pool). ets motparter for fysisk kraftsalg er i hovedsak Nord Pool Spot og større, solide aktører i kraftbransjen i Norge. ORGANISASJON OG ARBEIDSMILJØ Det var 159 ansatte per 31. desember 2010 hvorav 6 lærlinger. I løpet av 2010 fikk selskapet 4 nye medarbeidere i faste stillinger. 6 personer har sluttet eller gått av med pensjon. Helse, miljø og sikkerhet Målet for HMS-arbeidet er å beskytte menneskers liv og helse, arbeidsmiljø, det ytre miljø samt sikre anlegg, produksjon, kunnskap og informasjon slik at virksomheten ikke skal forårsake ulykker, skader eller tap. Ansvaret for HMS ligger hos den enkelte leder. Det legges vekt på forebyggende arbeid bl.a. gjennom internkontrollsystem, opplæring på alle plan og kontinuerlig fokus på HMS-arbeidet. Arbeidet med forebyggende HMS, rapportering av uønskede hendelser og etablering av nytt risikovurderingssystem har hatt spesiell oppmerksomhet gjennom året. Bedrifthelsetjenesten har foretatt arbeidshelseundersøkelser i deler av organisasjonen i 2010 som er fulgt opp. Tiltak og aktiviteter som videreutvikler det positive arbeidsmiljøet med høy trivsel og lavt sykefravær prioriteres. E-CO har gjennom avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA -avtale) sterk fokus på oppfølging av sykmeldte. Det er ikke avdekket fravær med direkte yrkesrelaterte årsaker. Det forebyggende helsearbeidet inkluderer helsekontroller med undersøkelser om arbeidsmiljøet på de ulike kontorene, tilbud om fysikalsk behandling og en rekke ulike trimtilbud. I 2010 ble sykefraværet 2,4 prosent, ned fra 3,4 prosent året før. Sykefraværet har vært vedvarende lavt, under 3 prosent gjennom hele året. I løpet av 2010 ble det i produksjonsdelen registrert 9 skader hvorav 1 skade med fravær på 5 dager. Det gir en skadefrekvens (H-verdi) på 36,2 og et skadefravær (F-verdi) på 20,1. Skadefrekvensen angir antall skadetilfeller per million arbeidstimer og skadefraværstallet viser antall sykedager på grunn av skader per million arbeidstimer. I forhold til 2009 er faktoren for registrerte fravær økt, mens faktoren for skadefravær er betraktelig redusert. Utstyr og maskiner som forårsaket denne ene skaden, er forbedret for å hindre tilsvarende i fremtiden. Det var ingen alvorlige personskader i konsernet i løpet av Likestilling Styret i E-CO Energi består av syv medlemmer, hvorav to er kvinner. Av de aksjonærvalgte styremedlemmene er kvinneandelen 40 prosent. Det er 20 kvinnelige ansatte i faste stillinger i konsernet. Dette gir en kvinneandel på 13 prosent. To av syv medlemmer i konsernledelsen er kvinner fra 7. des. 2 av 6. Totalt har selskapet 3 kvinnelige ledere. I deltidsstillinger er flertallet kvinner. Det har ikke vært aktuelle kandidater med minoritetsbakgrunn på utlyste stillinger. E-CO jobber langsiktig med å øke kvinneandelen med særlig innsats på ungdoms og videregåendenivå. Kvinnelige studenter søkes aktivt etter til sommerjobber, prosjektoppgaver, praksisplass etc. Det er en økende interesse for energibransjen blant kvinner både på videregående og høyskolenivå. Selskapet er opptatt av rutinene knyttet til ansettelser, forfremmelser, lønn- og kompensasjonsvilkår samt kompetansetiltak for å sikre at man ikke diskriminerer på grunnlag av kjønn, alder, etnisitet eller religion. Kompetanse, arbeidsmiljø og kultur Kompetanseutvikling og kompetansedeling er høyt prioritert, og tiltak som senior-junior opplegg har blitt styrket i Nyrekruttering, opplæring, videre- og etterutdanning og ledersamlinger er aktiviteter i kompetansearbeidet. Medarbeidersamling, introduksjon for nyansatte, studieturer, leverandøroppfølging, deltakelse i bransjenettverk og samarbeid om traineer er aktiviteter som inngår i tiltakene. En omfattende arbeidsmiljøundersøkelse blir gjennomført annethvert år og ble sist gjennomført i Det ble imidlertid gjennomført arbeidshelseundersøkelser i Oslo og Aurland hvor arbeidsmiljø inngår. Resultatene og tilbakemeldingene fra disse er overveiende positive og bekrefter et godt arbeidsmiljø, tillit til lederne og gode samarbeidsforhold. Det lave sykefraværet indikerer også dette. YTRE MILJØ All E-CO Energis kraftproduksjon i 2010 var fra fornybare kilder, som er tilnærmet fri for utslipp av klimagasser. Dersom en regner med at E-CO Energis kraftproduksjon erstatter kraft som ellers ville blitt produsert med fossile brensler fra andre aktører i det nordeuropeiske kraftmarkedet, vil E-COs samlede vannkraftproduksjon i 2010 gi et positivt CO2-bidrag på 4,8 millioner tonn CO2. Det tilsvarer de årlige utslippene til om lag to millioner biler. På den måten skaper E-CO Energi verdier lokalt, regionalt, nasjonalt og bidrar til lavere klimagassutslipp, som har en positiv effekt lokalt og globalt. E-CO har også i 2010 utarbeidet en egen miljørapport. I rapporten er det definert et sett av indikatorer for å dekke status for de viktigste miljøaspektene ved E-CO Energis aktiviteter. De senere årene har rapporteringen inkludert et klimaregnskap. I 2010 tilsvarte E-COs klimagassutslipp ca. 780 tonn CO2-ekvivalenter, mot tonn i Endringen skyldes i hovedsak mindre drivstoffutslipp og lavere utslipp av isolasjonsgassen svovelheksafluorid (SF6). Til tross for at vannkraft er fornybar, ren energi, påvirker bygging, drift og vedlikehold av vannkraftanlegg miljøet. Virkningene er i hovedsak lokale knyttet til fysiske inngrep i naturen og påvirkning av biologisk mangfold gjennom endringer i vannføring og vanntemperatur. Ved kraftutbygginger, damrevisjoner og reinvesteringer i produksjonsvirksomheten, er E-CO opptatt av at eventuelle miljøinngrep skal gjøres så skånsomt som mulig. Det ble i 2010 gjennomført flere biotopjusterende tiltak i anleggene. Siste del av arbeidet med terskelbygging og biotopjusterende tiltak for nedre del av Hemsil ble sluttført i Det er frivillig sluppet en minstevannføring fra Eikredammen som sikrer et jevnt tilsig i elva, samt at det er lagt ut en del gytegrus for å bedre gytemulighetene. I Urunda nedstrøms ny dam Stolsvatn er det i 2010 bygd flere terskler og gjort biotopjusterende tiltak. Alle tiltak er utført i tett dialog med fiskeforeninger, grunneiere og andre interessenter. All E-CO Energis kraftproduksjon i 2010 var fra fornybare kilder, som er tilnærmet fri for utslipp av klimagasser. Det er bygget en ny fisketrapp ved utløpet fra Vassbygdvatn i Aurland for å bedre opp- og nedvandring av fisk. Det er også lagt ut gytegrus i en del prøvefelt for å øke gyteaktiviteten i elva. De foreløpige resultatene av dette tiltaket virker lovende. E-CO har som mål å kultivere regulerte magasin slik at en ut fra forutsettingene kan oppnå en rimelig avkastning og sikring av fiskebestanden. et har pålagte utsettinger i 33 større og mindre magasin inkludert indirekte regulerte vann i Hallingdal og Aurland. Det ble brukt ca. 4,9 millioner kroner i 2010 til utsetting av fisk og smolt. I 2010 ble det på frivillig basis sluppet ca l/s fra Aurland 2 og Aurland 3 i tørre perioder på vinteren for å sikre vanndekt areal i Vassbygdelva. Dette utgjør ca. 6,3 millioner kwh i tapt kraftproduksjon, noe som tilsvarer tapt kraftinntekt på ca. tre millioner kroner. E-CO deltar med Aurlandsvassdraget i fiskeprosjektet Mer laks og mer kraft ved miljødesignet vassdragsdrift (Envi- DORR). Prosjektet ledes av NINA og går over en periode på seks år ( ). Gjennom prosjektet tas det sikte på å fremskaffe ny kunnskap om fiskens oppvekstvilkår, og utrede muligheter for å forbedre både kraftproduksjonen og forholdene for aure og laks i regulerte vassdrag. RAMMEVILKÅR Olje- og energidepartementet sendte i desember 2010 utkast til lov om elsertifikater på høring. Etter planen skal et felles norsk/svensk sertifikatmarked etableres fra E-CO er generelt skeptisk til å etablere støtteordninger for fornybar kraft som baserer seg på at det ikke er aktørenes 14 E-Co ÅRSRAPPORT

9 oppfatninger av de grunnleggende langsiktige markedsforhold som skal utløse investeringer i ny kraftproduksjon. Støtteordningen skal stimulere til utbygging av 26,4 TWh ny fornybar kraftproduksjon innen utgangen av Ettersom prognosene for forbruksutsvikling i samme periode er lavere, vil dette kunne få negative konsekvenser for verdien av E-COs og andre vannkraftprodusenters anlegg. Samtidig er miljø- og klimagevinsten usikker ettersom det synes å være et begrenset potensial i Norden de nærmeste ni årene for konvertering fra fossil til fornybar energi. Det må derfor utvikles virkemidler for å ta den nye kraften i bruk slik at klimagassutslippene faktisk reduseres. Sertifikatordningen er videre designet for å stimulere til økt energiproduksjon, mens utbyggingen av vindkraft i Nord Europa snarere vil øke behovet for mer effekt i årene fremover. Elsertifikatordningen krever en omfattende utbygging av lokal-, regional- og sentralnett i Norge, overføringsnett i Norden og forbindelser til utlandet. NVE og Olje- og energidepartementet må også bygge opp økt saksbehandlingskapasitet for perioden fram til 2020 for å løpende kunne håndtere konsesjonssøknader og anker. Regjeringen vil legge til rette for at saken kan legges frem i statsbudsjettet for E-CO mener det er positivt med en bred gjennomgang før man vurderer å eventuelt endre regelverket. En endring i maksimumsverdien av eiendomsskatten vil etter E-COs syn være uheldig i en periode hvor Norge har påtatt seg betydelige forpliktelser knyttet til økt produksjon av fornybar energi. Vannkraften står i en særstilling når fremtidige behov for mer ren, lønnsom og regulerbar kraft skal dekkes. I dette perspektivet er det viktig at norske myndigheter er varsomme med å legge begrensninger på eksisterende kraftproduksjon. Regjeringens adgang til å revidere konsesjonsvilkår, kan resultere i varig tap av produksjonsevne i flere av E-COs anlegg. et er enig i at det i enkelte vassdrag er behov for endrede vilkår av hensyn til naturen. Imidlertid er det hverken miljøriktig eller kostnadseffektivt å gi slipp på kraftproduksjon i ett vassdrag hvis den må erstattes med utbygginger i andre vassdrag eller utbygging av andre kraftkilder. usikkerhetsmoment for framtiden vil være hvor stor andel av framtidig kraftproduksjon, i Norden og på kontinentet, som vil komme fra fornybar energi og kjernekraft. Jo større denne andelen vil bli, jo mindre vil prisen bli påvirket av termiske kostnader. I etterkant av fjorårets svært kalde vintermåneder, lavt tilsig, høye kraftforbruk og kjernekraftproblemer er kraftmagasinene i både Norge og Sverige kommet ned på et historisk lavt nivå. Mye av den normale reservekapasiteten er dermed tatt i bruk, og risikoen for kraftmangel ved fortsatt kald og tørr værtype med sen vårsmelt er langt høyere enn normalt. Statnett beregner situasjonen p.t (uke 7) til å være i deres fagterminologi stram. Ved økende sannsynlighet for kraftmangel anvendes begrepene: Anstrengt, svært anstrengt og rasjonering. Det er p.t fortsatt lite snø i høyfjellet, og terminprisen ut året 2011 ligger p.t (uke 7) i området 44.0 øre/kwh. Gjennomsnittsprisen på Nord Pool Spot referert Oslo ble til sammenligning 43.5 øre/kwh i E-CO har også lavere magasinfylling og lavere snømagasin enn det normale, slik at det er stor sannsynlighet for et betydelig lavere produksjonsvolum i 2011 enn det normale. Til dette bildet hører markedets forventninger om relativt høye priser, men samlet sett forventes dermed et lavere økonomisk resultat enn rekordresultatene de siste årene. Styret er godt fornøyd med virksomheten og resultatet og retter en takk til alle ansatte for innsatsen i FREMTIDSUTSIKTER et følger en strategi med fokus på organisk vekst - kombinert med en ambisjon om å være nav i en restrukturering av kraftbransjen i Norge. I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2011 vedtok Stortinget at elsertifikatinntekter som tilfaller vannkraftprosjekter, skal inngå i grunnrenteinntekten og beskattes etter ordinære regler for grunnrenteskatt. E-CO registrerer at dette innebærer indirekte et brudd med prinsippet om at elsertifikatordningen skal være teknologinøytral. Lov om elsertifikater har som formål å bidra til økt produksjon av elektrisitet fra fornybare kilder. Det er ønskelig at den fornybare produksjonen bygges ut på en samfunnsmessig rasjonell og effektiv måte, det vil si at de prosjektene med lavest kostnad realiseres først (ref energilovens formålsparagraf). Et avgjørende suksesskriterium for ordningen er derfor etter E-COs syn at de ulike fornybare teknologiene ikke bare likebehandles i prinsippet, men også i realiteten i forhold til beskatning og konsesjonsbehandling. Finansdepartementet varslet i statsbudsjettet at det vil bli gjennomført en høringsprosess vedrørende spørsmålet om å endre regelverket for minimums- og maksimumsverdi ved fastsettelse av takstene for eiendomsskatt. Det søkes å skape økte verdier gjennom optimalisering av drift og styring av kraftverkene samt best mulig utnyttelse av de disponible vannressursene. et følger en strategi med fokus på organisk vekst kombinert med en ambisjon om å være nav i en restrukturering av kraftbransjen i Norge. E-CO Energi prefererer eierskap til fysisk kraftproduksjon fremfor finansielle eierposisjoner. I tråd med denne strategien, gjennomførte konsernet i januar 2010 en investering i Embretsfosskraftverkene DA der konsernet eier 50 prosent og Energiselskapet Buskerud Kraftproduksjon AS eier de øvrige 50 prosent. Selskapet skal bygge ut eksisterende Embretsfoss kraftstasjon og får med dette en økt produksjon på 120 GWh. Investeringen er på totalt 730 millioner kroner. E-CO Energis andel av total produksjon etter utvidelsen vil være på 165 GWh. Strategisk plan for E-CO Energi omfatter verdiskaping fra egen fysisk kraftproduksjon samt investering i ytterligere vannkraftproduksjon i den grad lønnsomme investeringsalternativer foreligger. et arbeider med flere mulige alternativer. et besitter betydelig kompetanse innen effektiv planlegging, styring og drift av vannkraftproduksjon. E-CO Energis finansielle kapasitet er meget tilfredsstillende. Til tross for den store kraftutvekslingskapasiteten det norsk-svenske kraftområdet har med andre land, forventes det fortsatt at variasjoner i vanntilsiget i årene framover vil kunne gi store variasjoner i kraftprisen. Kostnadene i termisk kraftproduksjon vil fortsatt påvirke kraftprisen i Norge. Påvirkningen vil variere med den gjeldende hydrologiske situasjonen i det norsk-svenske kraftområdet. Prisen på kull, olje, gass og CO2-utslipp vil også være viktig. Et Oslo, 7. mars 2011 S styret i E-CO Energi as E erik Nygaard gro Balas S styreleder nestleder T trond Vernegg Mai-Lill Ibsen Helge Skudal Johan Kleivi Kåre Jan Sørheim tore Olaf Rimmereid administrerende direktør 16 E-Co ÅRSRAPPORT

10 E-CO ENERGI 2010 I KORTE TREKK OSLO KOMMUNE 100% E-CO VANNKRAFT E-CO ENERGI 100% KONSERNETS HOVEDVIRKSOMHET INVESTERINGER OSLO LYSVERKER Eierskap, utbygging, drift og forvaltning av vannkraftanlegg Omsetning av kraft i engrosmarkedet Forretningsutvikling innenfor energi og tilgrensende områder ets hovedaktivitet er drift og vedlikehold av kraftverk, herunder optimal utnyttelse av vannmagasinene for å oppnå høyest mulig verdi av kraftproduksjonen. ets øvrige virksomhet besto i 2010 av forretningsutvikling, ny kraftutbygging samt deleierskap i andre kraftselskaper. et har eierandeler i Oppland Energi AS (61,4 prosent), Vinstra Kraftselskap DA (66,7 prosent), Opplandskraft DA (25 prosent), Embretsfosskraftverkene DA (50 prosent) og Norsk Grønnkraft AS (21 prosent). et kjøpte i januar en 50 prosent eierandel i Embretsfosskraftverkene for 237 millioner kroner. Foruten to eksisterende kraftverk omfattet kjøpet rettigheten til å delta i utbyggingen av et nytt kraftverk, Embretsfoss 4, som ble påbegynt i Det nye kraftverket vil øke den samlede produksjonen i Evmbretsfossverkene til ca. 330 GWh og forventes ferdigstilt i E-CO 100% EMBRETSFOSSKRAFTVERKENE E-CO 50% VINSTRA KRAFTSELSKAP OPPLAND ENERGI E-CO 66,7% E-CO 61,4% OPPLANDSKRAFT NORSK GRØNNKRAFT OSLO LYSVERKER 25% OPPLAND ENERGI 25% E-CO 21% ØVRE OTTA OPPLANDSKRAFT 79% Andre større prosjekter under bygging i 2010 var Rendalen 2 kraftstasjon og oppgradering av aggregater i Hol 1. Nye Rendalen kraftverk blir et av østlandets største vannkraftverk med en årlig produksjon på ca 750 GWh. Den nye kraftstasjonen vil være i drift fra høsten NØKKELTALL RESULTAT 2010 ble nok et godt år for E-CO Energi. Kulde og tørt vær har bidratt til at kraftprisene har holdt seg høye gjennom hele året og konsernet kan for første gang notere driftsinntekter over 4 mrd kroner. Resultatet før skatt for 2010 ble millioner kroner mot millioner kroner i Årsresultatet etter skatt ble millioner kroner mot millioner kroner i foregående år. Korrigert for gevinsten ved salg av vår 30 prosentsandel i EB Kraftproduksjon AS i 2009, økte resultatet før skatt med 661 millioner kroner og etter skatt med 190 millioner kroner. Driftsinntektene ble millioner kroner i 2010, mens totale driftskostnader ble 973 millioner kroner. Dette resulterte i et driftsresultat på millioner kroner, en økning på 711 millioner kroner i forhold til fjoråret. Oslo kommune som eier 100% av E-CO, har besluttet å ta ut ekstraordinært utbytte på millioner kroner. I tillegg foreslår styret et ordinært utbytte på 800 millioner kroner. PRIS Gjennomsnittlig elspotpris for Oslo (NO1) i 2010 ble på 43,5 øre/kwh, som var 14,0 øre høyere enn i E-CO oppnådde en gjennomsnittlig salgspris i 2010 på 45,2 øre/kwh som utgjør 104 prosent av områdeprisen. (beløp i millioner kroner) Resultat Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatter Årsresultat Kapitalforhold Totalkapital Ansv. lån Oslo kommune Egenkapital Likvider Egenkapitalandel Netto rentebærende gjeld (eks ansv. lån) Utbytte Egenkapitalrentabilitet 1 Totalkapitalrentabilitet 2 Kontantstrøm Kontantstrøm fra virksomheten EBITDA EBITDA-margin 3 Annet Antall ansatte K raftproduksjon (GWh) 4 1) 18 E-Co ÅRSRAPPORT % % % % 18 % % 19 % % 17 % % % % Ordinært resultat før skatter + finanskostnader / gjennomsnittlig totalkapital 3) 4) ets årsproduksjon i 2010 ble på GWh som er 568 GWh lavere enn Årsresultat / gjennomsnittlig egenkapital 2) PRODUKSJON Driftsresultat + avskrivninger / driftsinntekter Produksjon eks. andel produksjon tilknyttede selskaper E-CO HOVEDKONTOR E-CO eies 100% av Oslo kommune. Selskapet drifter og eier, helt eller delvis mer enn 60 kraftverk i Sør-Norge, i hovedsak lokalisert i indre Sogn, Hallingdal, Oppland og indre Østfold. E-CO E-CO Energi eier 100% i E-CO Vannkraft som eier 100% i Oslo Lysverker. Oppland Energi, Opplandskraft, Vinstra kraftselskap Eidsiva Vannkraft drifter og vedlikeholder anleggene til Oppland Energi (E-CO 61,4%), Vinstra Kraftselskap (E-CO 66,7%) og Opplandskraft (E-CO 40%). Norsk Grønnkraft E-CO eier 21% Uvdal I og II E-CO eier 10% Embretsfosskraftverkene DA E-CO eier 50% 19

11 RESULTATREGNSKAP 1. JANUAR DESEMBER BALANSE 31. DESEMBer Morselskap (Beløp i millioner kroner) Note Driftsinntekter Energikjøp, overføring (144) ( 131) ( 158) ( 3) (4) 3 Lønn og andre personalkostnader (99) ( 144) (139) Eiendomsskatt og konsesjonsavgift (216) ( 210) ( 205) Avskrivninger (281) ( 272) ( 271) (5) ( 3) 5 Andre driftskostnader (233) ( 216) ( 186) (8) (7) Driftskostnader (973) ( 973) ( 959) ( 5) (4) Driftsresultat Gevinst ved salg av tilknyttet selskap Inntekt på investering i datterselskaper Inntekt på investering i tilknyttede selskaper ( 2) Finansinntekter ( 421) (386) 7 Finanskostnader (338) ( 388) ( 658) Netto finansposter (292) 517 ( 485) Ordinært resultat før skatter ( 16) ( 470) 8 Skatter på ordinært resultat (1 611) (1 147) (1 189) Årsresultat Morselskap (Beløp i millioner kroner) Note EIENDELER Vannfallrettigheter Utsatt skattefordel Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Investeringer i datterselskaper Utlån til datterselskaper Investeringer i tilknyttede selskaper Utlån til tilknyttede selskaper Investeringer i aksjer og andeler Andre langsiktige fordringer og investeringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer Kortsiktige plasseringer Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler Sum eiendeler overføringer og disponeringer overført til annen egenkapital Utbytte Sum disponert 29 Resultat per aksje (kr) E-Co ÅRSRAPPORT

12 BALANSE 31. DESEMBER KONTANTSTRØMANALYSE 1. JANUAR DESEMBER Morselskap (Beløp i millioner kroner) Note EGENKAPITAL OG GJELD aksjekapital overkursfond Innskutt egenkapital annen egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Pensjonsforpliktelser Utsatt skatt Andre avsetninger for forpliktelser Sum avsetning for forpliktelser Ansvarlig lån Annen langsiktig gjeld Sum langsiktig gjeld Kortsiktig rentebærende gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt skyldig offentlige avgifter Utbytte Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Pantstillelser eller garantiansvar Morselskap (Beløp i millioner kroner) Kontantstrøm fra virksomheten tilført fra virksomheten* endring i inntektsførte konsernbidrag 350 (2 450) og utbytte fra konsernselskaper (123) 460 Endring i betalbar skatt endringer i andre fordringer, kreditorer (105) (43) og tidsavgrensninger 52 (117) A Kontantstrøm fra virksomheten Kontantstrøm fra investeringer 1 0 Investeringer i varige driftsmidler (331) (145) (99) 0 0 Kjøp av virksomheter (237) salg av virksomheter og varige driftsmidler Endring i andre investeringer (19) B Kontantstrøm fra investeringer (587) (60) Kontantstrøm fra finansiering 0 0 opptak av langsiktig gjeld (265) (592) Nedbetaling av langsiktig gjeld (592) (265) (858) (111) Endring i kortsiktig gjeld (500) 100 (450) (900) (800) Utbetalt utbytte (800) (900) (650) 817 (1 503) C Kontantstrøm fra finansiering (1 892) (1 065) (1 958) (404) A+B+C Kontantstrøm i året (281) (59) Likviditetsbeholdning 1. januar = Likviditetsbeholdning 31. desember ** *Tallet fremkommer slik: O oslo, 7. mars 2011 S styret i E-CO Energi as E erik Nygaard gro Balas S styreleder nestleder årsresultat Avskrivninger Nedskrivning av finansielle anleggsmidler Resultatandel tilknyttet selskap 2 (31) (113) Gevinst ved salg av tilknyttet selskap 0 (759) Gevinst ved salg av driftsmidler 0 0 (2) 9 3 +/- Endring utsatt skatt/skattefordel (78) = Tilført fra virksomheten T trond Vernegg Mai-Lill Ibsen Helge Skudal ** Likviditetsbeholdningen består av bankinnskudd og morselskapets kortsiktige plasseringer i pengemarkedsfond. Johan Kleivi Kåre Jan Sørheim tore Olaf Rimmereid administrerende direktør 22 E-Co ÅRSRAPPORT

13 REGNSKAPSPRINSIPPER selskaper, men er integrerte deler av et av eierselskapenes produksjonssystemer. Dette selskapet står for den løpende driften av anlegget, og får refundert andel av driftsutgiftene fra de øvrige deltakerne. Deltakerne har hver skutt inn sin andel av anleggskapitalen i form av direkte investeringer. Langsiktig gjeld er tatt opp direkte av eierselskapene og inngår for E-CO Energi konsernets vedkommende i samlet langsiktig gjeld. note 12 gir en oversikt over andeler i disse anleggene. Inntektsføring av konsernbidrag og utbytte bidrag inntektsføres i morselskapet i samme regnskapsår som konsernbidraget avgis. Den delen av konsernbidraget som representerer opptjent kapital i eierperioden, inntektsføres som inntekt på investeringer i datterselskaper. bidrag som ikke representerer opptjent kapital i eierperioden regnskapsføres som tilbakebetaling av investeringen og føres som en reduksjon i verdien av aksjer i datterselskaper. Konsolidering generell INFORMASJON e-co Energis konsernregnskap for regnskapsåret 2010 ble vedtatt i styremøte den 7. mars e-co Energi as er et aksjeselskap med begrenset ansvar og har sitt hovedkontor i Oslo. samtlige aksjer eies av Oslo Kommune. REGNSKAPSPRINSIPPER regnskapet for 2010 er avlagt i samsvar med norsk regnskapslov og god regnskapsskikk. DATTERSELSKAPER regnskapet viser det samlede økonomiske resultatet og finansiell stilling for morselskapet E-CO Energi as og dets datterselskaper som en enhet. i konsernet medtas selskapene hvor E-CO Energi as eller dets datterselskaper eier mer enn 50 prosent av aksjene og har bestemmende innflytelse. Utenlandsk valuta Utbytte som avsettes i datterselskapene inntektsføres samme år som utbyttet avsettes. Utbytte fra andre selskaper inntektsføres i det år utbyttet mottas. Utbytte som ikke representerer opptjent kapital i eierperioden regnskapsføres som tilbakebetaling av investeringen. Salg av strøm og finansiell handel med kraftderivater foregår i hovedsak i Euro. spotsalg av strøm regnskapsføres til kurs på faktureringstidspunktet. Oppgjør for finansiell handel regnskapsføres til gjennomsnittskurs for måneden. Ved valutasikring av strømsalg regnskapsføres det realiserte resultatet av sikringsinstrumentene sammen med salgsinntektene. Andre transaksjoner i utenlandsk valuta regnskapsføres til transaksjonskurs. pengeposter i utenlandsk valuta vurderes til kurs på balansedagen. Valutalån som er sikret til norske kroner ved inngåelse av rente- og valutabytteavtaler føres opp til terminkursen på valutasikringen. Valutatap eller valutagevinst ved omregning til kurs på balansedagen resultatføres som valutagevinst eller valutatap. alle vesentlige transaksjoner og mellomværende mellom selskapene i konsernet er eliminert. Kostprisen på aksjer i datterselskaper er eliminert mot egenkapitalen i datterselskapet på oppkjøpstidspunktet. Mer- eller mindreverdier henføres til de balanseposter de knytter seg til. tilknyttede SELSKAPER selskaper der morselskap eller datterselskap har betydelig innflytelse, normalt mer enn 20 prosent av aksjekapitalen, er i konsernregnskapet regnskapsført ved at andelen av det tilknyttede selskapets resultat etter skatt er tatt inn på egen linje blant finanspostene i resultatregnskapet og tillagt kostprisen i balansen. Mottatt utbytte føres til fradrag i balanseverdien. felleskontrollert VIRKSOMHET e-co Energi konsernet samarbeider med andre selskaper om utbygging og drift av kraftverk. samarbeidet foregår i to former: felleskontrollerte selskaper og felleskontrollerte anlegg. Virksomheten er regnskapsmessig behandlet etter bruttometoden i henhold til foreløpig norsk regnskapsstandard om deltakelse i felleskontrollert virksomhet. Felleskontrollerte selskaper omfatter selskaper med en deleieform og aksjeselskaper hvor det foreligger en avtale som tilsier felles kontroll. Deleide selskaper omfatter i hovedsak Vinstra Kraftselskap DA, Opplandskraft DA og embretsfosskraftverkene DA. Eierselskapene disponerer sine forholdsmessige andeler av kraftproduksjonen etter fratrekk av forpliktelser til å levere konsesjonskraft og lignende. i regnskapet er de forholdsmessige andeler av hovedpostene i resultatet tatt inn i de tilsvarende poster i konsernets regnskap. Andel omløpsmidler, kortsiktig og langsiktig gjeld er ført opp etter konsernets andel og vist i note 12. Felleskontrollerte aksjeselskaper omfatter Oppland energi AS, hvor eierposten ble ervervet i Felleskontrollerte anlegg omfatter anlegg som ikke er etablert som egne, selvstendige Kontraktsforpliktelser elektrisitet Inntektsføring Skatter E-CO Energi foretar sikringsforretninger for å sikre prisnivået på fremtidig kraftproduksjon. Det brukes i hovedsak finansielle kontrakter for prissikring av en andel av kraftproduksjonen. forutsetning for sikringsvurderinger er at sikringsvolumet ligger innenfor egen produksjonsevne. et har som policy at fremtidig kraftsalg som er prissikret i Euro, sikres også i hovedsak i kroner mot endring i valutakurs ved anvendelse av valutaderivater. Urealiserte gevinster/tap på kraft- eller valutaderivater som benyttes i sikringsøyemed balanseføres ikke. resultatføring av gevinster og tap knyttet til sikring skjer ved leveranse av sikringsobjektet. ets driftsinntekter består i hovedsak av salg av kraft i engrosmarkedet. Inntektsføring foretas når kraften er levert og risikoen har gått over til kjøper. Inntekter fra utleie av sentralnettskomponenter inntektsføres i henhold til vedtatt inntektsramme fra NVE. Andre salg av varer eller tjenester inntektsføres når varen eller tjenesten er levert og risikoen har gått over til kjøper. Renteinntekter regnskapsføres når de er opptjent. Utsatt skatt beregnes etter gjeldsmetoden på midlertidige forskjeller mellom skattemessig og regnskapsmessig verdi av driftsmidler og gjeld, samt fremførbare underskudd. grunnrenteskatt knytter seg til det enkelte kraftverk. Skattereglene for behandling av negativ grunnrenteinntekt ble endret i Etter de nye reglene kan fremførbar negativ grunnrenteinntekt oppstått før 2007 ikke utlignes mot betalbar grunnrenteskatt i andre kraftverk. Negativ grunnrenteinntekt oppstått i 2007 og senere kan utlignes mot positiv grunnrenteinntekt i andre kraftverk. Se note 8 for en nærmere beskrivelse. naturressursskatten kan kreves til reduksjon i fellesskatt, og naturressursskatt som overstiger årets fellesskatt, er behandlet som skatteforskudd. Utsatte skattefordeler som ikke kan utlignes mot utsatt skatt, herunder fordeler knyttet til fremførbare underskudd og negativ grunnrenteinntekt, balanseføres hvis det er overveiende sannsynlig at de vil bli realisert. Ved beregning av utsatt skatt benyttes nominelle skattesatser for inntektsskatt og grunnrenteskatt. 24 E-Co ÅRSRAPPORT

14 Eiendomsskatt Periodisk vedlikehold Konsesjonskraft eiendomsskatt klassifiseres som en driftskostnad og regnskapsføres i samme år som skatten betales. Se note 4 for opplysninger om eiendomsskatt. Det utføres planlagt, periodisk vedlikehold med varierende og gjennomgående relativt langvarige intervaller på produksjonsanlegg basert på forutgående tilstandskontroll. Kostnadsføring skjer i det året vedlikeholdet har funnet sted. et er forpliktet til å levere konsesjonskraft til regulerte priser som vanligvis er lavere enn markedspriser. Leveranse av konsesjonskraft til faktiske priser bokføres fortløpende som driftsinntekter. NOTER TIL REGNSKAPET Erstatninger Vannfallrettigheter Varige driftsmidler og avskrivninger Langsiktige investeringer Kortsiktige plasseringer og fordringer Pensjonsforpliktelser årlige erstatninger til grunneiere i tilknytning til vassdragsutbygging kostnadsføres fortløpende. erstatningsbeløpene er faste og uavhengig av driften av kraftanleggene, og følger av konsernets konsesjonsbetingelser. Vannfallrettigheter er ikke tidsbegrensede og avskrives ikke. Nedskrivning foretas ved verdifall som forventes ikke å være forbigående. Nedskrivningen reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er tilstede. Balanseføring av varige driftsmidler foretas til kostpris. Kostpris omfatter innkjøpte varer og tjenester samt kostnaden for egne ansatte som har medvirket i tilvirkningen av driftsmidlet. Utskiftinger og påkostninger i eksiterende driftsmidler balanseføres i den grad de gir fremtidige økonomiske fordeler. Under tilvirkningsperioden balanseføres driftsmidlet som anlegg under utførelse. Avskrivninger er foretatt lineært over forventet økonomisk levetid. avskrivningstider er oppført i note 11. Starttidspunktet for avskrivninger er ved tidspunktet for ferdigstillelse. Nedskrivning foretas ved verdifall som forventes ikke å være forbigående. nedskrivningen reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er tilstede. Langsiktige investeringer i aksjer hvor konsernet eier mindre enn 20 prosent, langsiktige fordringer m.v. som klassifiseres som anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Ved en eventuell varig verdinedgang foretas nedskrivning. Tidligere nedskrivninger reverseres i den grad grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede. Kortsiktige plasseringer og fordringer som klassifiseres som omløpsmidler vurderes til laveste av kostpris og virkelig verdi. For finansielle instrumenter som omsettes på et marked benyttes markedsverdien på balansedagen som virkelig verdi. Ved regnskapsføring av pensjon er lineær opptjeningsprofil og forventet sluttlønn lagt til grunn som opptjeningsgrunnlag. Estimatavvik og planendringer amortiseres over forventet gjenværende opptjeningstid i den grad de overstiger 10 prosent av den største av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene (korridor). Tallene er inklusive arbeidsgiveravgift. Note 1 Note 2 Driftsinntekter Morselskap (beløp i millioner kroner) Strøminntekter 3 931, , ,3 0 0 Konsesjonskraft 73,4 76,8 64,7 0 0 Overføringsinntekter 35,3 31,5 31,4 0 0 Salgsgevinster 0 0 1,6 2,7 2,8 Andre driftsinntekter 35,8 23,7 40,7 2,7 2,8 Sum 4 076, , ,7 Strømproduksjonen selges i hovedsak på Nord Pool Spot eller i bilaterale avtaler til spotpris. Salg til spotpris utgjorde millioner kroner (2009: millioner kroner, 2008: millioner kroner). En betydelig del av spotsalget har vært prissikret med finansielle prissikringsavtaler inngått på ulike tidspunkter, jfr. note 32. Konsesjonskraft inntektsføres til faktiske priser. overføringsinntekter består hovedsakelig av sentralnettinntekter fra Statnett. Andre driftsinntekter består bl.a. leieinntekter, RECS (grønne sertifikater), salg av tjenester, m.v. Energikjøp, overføring (beløp i millioner kroner) Faste kontrakter* 44,2 43,4 36,2 Overføringskostnader 100,1 87,7 121,4 Sum 144,3 131,1 157,6 *Faste kontrakter er nærmere omtalt i note 32. Lån Andre forpliktelser og gjeld Kontantstrømoppstilling og likvider gjeld i utenlandsk valuta føres opp til kurs ved tidspunktet for regnskapsavslutning. Valutalån som er sikret til norske kroner ved inngåelse av rente- og valutabytteavtaler føres opp til terminkursen på valutasikringen. Ved rentesikring periodiseres renteinstrumentene tilsvarende renten på de underliggende lån. Urealisert tap eller gevinst balanseføres ikke. Ved eventuelt opphør av sikringsforholdet før forfall periodiseres gevinst eller tap over resterende sikringsperiode. Andre forpliktelser og gjeld er i balansen oppført til virkelig verdi. et benytter den indirekte metode ved utarbeidelse av kontantstrømoppsstillingen. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter i 2010 kontanter, bankinnskudd. og morselskapets plasseringer i pengemarkedsfond. 26 E-Co ÅRSRAPPORT Note 3 Lønn, godtgjørelser og pensjonskostnader Morselskap (beløp i millioner kroner) ,2 2,9 Lønn, honorarer m.v. 108,8 102,0 98,5 0,5 0,5 Arbeidsgiveravgift 12,4 11,8 11,0 0,7 0,8 Pensjonskostnader* (22,6) 30,3 28,4 0 0 Andre ytelser 0,0 0,0 1,0 3,4 4,2 Sum 98,6 144,1 138,9 *Se nærmere note 24 om pensjonskostnader 1 antall årsverk antall årsverk gjennomsnittlig antall årsverk 150

15 Godtgjørelse til ledende personer (beløp i tusen kroner) Styret periode Honorarer Erik Nygaard (leder)* Gro Balas (nestleder) Trond Vernegg Mai-Lill Ibsen* Helge Skudal* Johan Kleivi Kåre Jan Sørheim Sum 939 *Medlem i revisjonsutvalget annen pensjon Pensjon ledelsen Lønn godtgjørelse Bonus ytelsesplaner tilskuddsplaner Tore Olaf Rimmereid Odd Øygarden Tore Kolstad Per-Arne Torbjørnsdal Torill Berdal Alf Inge Berget Stine Rolstad Brenna Beløpene viser bonus for 2009, utbetalt i Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid har en bonusavtale med en øvre ramme for bonus på 15 prosent av grunnlønnen. Kriterier for bonustildeling er dels basert på de samme kriterier som i bonusordningen for alle ansatte (se avsnitt under), dels knyttet til bidrag til fastsettelse og oppnåelse av strategiske mål samt styrets kvalitative vurdering av administrerende direktørs innsats på definerte områder. De to hovedelementene vektes som hovedprinsipp likt. tore Kolstad mottar bonus i henhold til en ordning som omfatter alle ansatte i E-CO Vannkraft og som baserer seg på oppfyllelse av definerte, kvantitative mål relatert til selskapets totale verdiskapning samt til viktige parametre vedrørende kostnadseffektivitet, kraftverkenes tilgjengelighet samt oppnådd salgspris. Kriteriene er utformet slik at det tas sikte på at de er rettet mot forhold som selskapet kan påvirke. Det er en maksimumsgrense for årlig bonus. Note 4 Note 5 Note 6 Eiendomsskatt og konsesjonsavgift (beløp i millioner kroner) Eiendomsskatt 146,7 139,8 143,9 Konsesjonsavgift 69,6 69,9 60,9 Sum 216,3 209,7 204,8 Eiendomsskatt beregnes ut fra takstverdi. Skattesatsen er normalt 0,7 prosent. nye takseringsprinsipper i tråd med eiendomsskattelovens 8 ble vedtatt innført fra I den forbindelse ble det innført en minstetakst på kr 1,10 per kwh, utregnet på grunnlaget for naturressursskatt for å sikre et provenynivå. Minstetaksten ble i 2003 redusert til 0,95 kr per kwh for eiendomsskatt i Det ble i tillegg vedtatt en maksimalsats på kr 2,35 per kwh. Eiendomsskatten regnskapsføres i det år den betales. Andre driftskostnader Morselskap (beløp i millioner kroner) Deleide selskaper 52,0 41,7 39,3 0 0 Erstatninger og div. avgifter 32,9 26,4 32,3 0 0 Forsikringer 6,9 6,3 6,2 0 0 Egne investeringsarbeider (18,3) (13,2) (6,6) 5,2 3,4 Øvrige administrasjons- og driftskostnader 159,1 154,7 114,9 5,2 3,4 Sum 232,6 215,9 186,1 Finansinntekter Morselskap (beløp i millioner kroner) ,3 31,6 Renteinntekter bankinnskudd og verdipapirer 33,1 38,7 48,9 97,2 81,4 Renteinntekter fra konsernselskaper ,5 4,5 Kursgevinster på fondsandeler 7,5 21, Valutagevinster 0 52,5 0 0,3 2,0 Andre finansinntekter 7,0 2,0 11,7 146,3 119,5 Sum 47,6 114,8 60,6 Øvrige medlemmer av konsernledelsen ansatt i E-CO Vannkraft har individuelle bonusavtaler fastsatt etter bestemte kriterier med en øvre ramme på 15 prosent av grunnlønnen. Ordningene baserer seg på oppfyllelse av definerte, kvantitative mål relatert til selskapets totale verdiskapning, kostnadseffektivitet og individuelle mål knyttet til en enkelte leders ansvarsområde. alle bonuser for 2010 utbetales i administrerende direktør har ved oppsigelse rett til etterlønn tilsvarende 12 måneders fastlønn. Ved tiltredelse av ny stilling eller mottak av andre godtgjørelser i 12-måneders periode, reduseres etterlønnen krone for krone med inntektene i ny stilling. Honorar til revisor: Morselskap (beløp i tusen kroner, ekskl. MVA) Lovpålagt revisjon Annen finansiell revisjon Attestasjonstjenester Skattemessig bistand og andre tjenester Sum E-Co ÅRSRAPPORT Note 7 Finanskostnader Morselskap (beløp i millioner kroner) ,9 133,9 Rentekostnader ansvarlig lån 133,9 148,9 149,3 224,8 184,6 Rentekostnader andre lån 184,6 224,8 308,3 0 0 Kurstap på verdipapirer ,5 0 0 Nedskrivning av anleggsaksjer og investeringer 2,7 0 36,6 Rentekostnader til konsernselskaper 46,1 66,8 vedr. konsernkonto Valutatap 11, ,5 1,1 0,3 Andre finanskostnader* 6,1 14,7 10,0 420,9 385,6 Sum 338,4 388,4 658,2 *Andre finanskostnader omfatter kostnader knyttet til låneopptak, gebyrer, rentekostnad restskatt m.v.

16 Note 8 Note 9 Skatter Morselskap (beløp i millioner kroner) ,4 466,8 Betalbar inntektsskatt 730,1 563,8 672,8 0 0 Betalbar grunnrenteskatt 756,1 473,0 595,4 0 0 Naturressursskatt 120,9 117,4 117,8 0 0 Naturressursskatt utliknet mot fellesskatt (120,9) (117,4) (117,8) 9,0 2,8 Endring utsatt skatt 124,4 131,0 (48,1) 0,3 0 For lite (meget) avsatt skatt i tidligere år 0 (4,1) (1,0) 0 0 Inntektsføring på fordring vedr. korreksjonsskatt 0 (16,5) (30,0) 15,7 469,6 Årets skattekostnad 1 610, , ,1 naturressursskatten beregnes som et gjennomsnitt av de seneste syv års produksjon ganget med skattesatsen som for 2010 var 1,3 øre kwh. Naturressursskatten kan kreves fratrukket i utlignet inntektsskatt til staten. Dersom naturressursskatten for året overstiger utlignet skatt, kan det overskytende fremføres med rente til bruk i senere inntektsår. Fremførbar naturressursskatt er oppført under kortsiktige fordringer i balansen, se note 20. grunnrenteskatten beregnes med utgangspunkt i årets produksjon i forhold til tilsvarende spotpriser gjennom året. Beregningen utføres for hver time for hvert enkelt kraftverk. Til fradrag kommer driftskostnader, inklusiv avskrivninger. Det gis dessuten fradrag for en friinntekt, som beregnes ut fra gjennomsnittlig skattemessig verdi av driftsmidlene. Ved beregning av friinntekt benyttes en rentesats tilsvarende gjennomsnittlig rente i inntektsåret på 12 måneders statssertifikat. for 2010 var friinntektsrenten 2,3 %. Grunnrenteskatten beregnes for hvert kraftverk separat og kan etter fradragene bli negativ for det enkelt kraftverk. I 2007 ble skattereglene for behandling av negativ grunnrenteinntekt endret. Etter de nye reglene innføres det et skille mellom fremførbar negativ grunnrenteinntekt oppstått før 2007 (skatteposisjon 1) og negativ grunnrenteinntekt som oppstår i 2007 og senere (skatteposisjon 2). Skatteposisjon 1 kan ikke overføres til andre kraftverk, og reduseres med eventuell positiv grunnrenteinntekt for kraftverket. Resterende negativ grunnrenteinntekt fremføres med et rentetillegg tilsvarende friinntektsrenten pluss 2 prosentpoeng, redusert med skattesatsen for alminnelig inntekt. Skatteposisjon 2 kan utlignes mot positiv grunnrenteinntekt i andre kraftverk, inklusiv eventuell overskytende positiv grunnrenteinntekt fra kraftverk som var i skatteposisjon 1 ved årets inngang. Eventuell resterende negativ grunnrenteinntekt fremføres med et rentetillegg tilsvarende friinntektsrenten uten noe påslag, redusert med skattesatsen for alminnelig inntekt. grunnrenteskattesatsen er 30 prosent. Avstemming av selskapets skatteprosent Morselskap (beløp i millioner kroner) 243,5 932,1 28 % av resultat før skatt (227,8) (462,6) 28 % av permanente forskjeller 15,7 469,6 Årets skattekostnad Utsatt skatt (skattefordel) Morselskap (beløp i millioner kroner) Ordinær inntektsskatt Omløpsmidler 0 0 (22,4) (0,6) (0,6) Anleggsmidler 465,9 354,6 339,9 (38,3) (28,8) Kortsiktig gjeld (20,7) (39,7) (128,1) 0 0 Avsetning for forpliktelser (17,5) (21,3) (21,3) (9,1) (8,6) Pensjoner 312,2 229,6 208,0 (48,0) (38,0) Sum 739,9 523,2 376,1 28% 28% Anvendt skattesats * 28%/22% 28%/22% 28%/22% (13,5) (10,6) Sum utsatt skatt (skattefordel) 176,6 117,1 74,5 Grunnrenteskatt Anleggsmidler (28,7) (142,4) (165,6) Andre midlertidige forskjeller 264,3 192,6 172,6 Negativ grunnrenteinntekt inkl. rente (1 969,0) (2 218,2) (2 304,8) Sum (1 733,4) (2 168,0) (2 298,0) Anvendt skattesats 30 % 30 % 30 % Sum utsatt skatt (skattefordel) (520,0) (650,4) (689,4) Sum ordinær skatt (skattefordel) og grunnrenteskatt (343,4) (533,3) (614,9) Utsatt skatt (skattefordel) i balansen: 0 0 Utsatt skatt 403,4 296,6 261,0 (13,5) (10,6) Balanseført utsatt skattefordel (379,8) (405,6) (501,1) 0 0 Utsatt skattefordel som ikke er balanseført (367,0) (424,3) (374,8) *Anvendt skattesats for konsernet avviker fra 28 prosent. Dette skyldes utsatt skatt på merverdier knyttet til oppkjøpet i Oppland Energi. Brutto merverdi 499 millioner kroner (2009: 501; 2008: 503), utsatt skatt 109 millioner kroner (2009: 110; 2008: 110). i tilknytning til grunnrentebeskatning har konsernet midlertidige forskjeller og fremførbar negativ grunnrenteinntekt knyttet til det enkelte kraftverk. Beregnet skattefordel av fremførbar negativ grunnrenteinntekt knytter seg til de kraftverk som i en 5-årsperiode forventes å kunne benytte seg av skatteposisjonene. 30 E-Co ÅRSRAPPORT Note 10 Note 11 Immaterielle eiendeler anskaffelses- Bokført kost Tilgang verdi (beløp i millioner kroner) Vannfallrettigheter kraftstasjoner/reguleringsanlegg 5 621,0 0, ,0 Vannfallrettigheter felleskontrollerte selskaper 2 098,8 208, ,9 Sum immaterielle eiendeler 7 719,8 208, ,9 Vannfallrettighetene er i hovedsak ervervet ved virksomhetskjøp. Evigvarende vannfallrettigheter avskrives ikke. ets vannfallrettigheter er i dag uten tidsbegrensning. Varige driftsmidler akk. anskaffelses- avskriv- avskriv- Bokført kost Tilgang Avgang ninger ninger verdi (Beløp i millioner kroner) Vassdragsreg., vannkraftanlegg og kraftsentraler 6 292,0 123,6 0 (189,7) (2 576,0) 3 839,6 Andel felleskontr. selskaper 3 698,8 85,8 0 (78,8) (1 460,8) 2 323,8 Overføringsanlegg 169,4 0 0 (8,3) (116,1) 53,3 Bygninger 102,1 0 0 (2,1) (30,8) 71,3 Teleanlegg 33,3 0 0 (0,5) (6,1) 27,2 Transportm. og annet utstyr 38,8 3,1 (1,6) (1,7) (19,0) 21,3 Anlegg under utførelse 34,5 165,0 (7,5) ,0 Sum ,9 377,5 (9,1) (281,1) (4 208,2) 6 529,1 Avskrivningstider år Reguleringer og bygningsteknisk 50 Mekanisk utstyr 25 Elektrisk utstyr Bygninger 50 Teleanlegg 4-15 Transportmidler og annet utstyr 5-15

17 Note 12 Andeler i felleskontrollert virksomhet Felleskontrollert aksjeselskap - Oppland Energi AS Balanseført ek på eier- oppkjøps- Resultat Resultat Resultat EK EK EK (beløp i millioner kroner) andel tidspunktet Oppland Energi AS 61,35% Oppland Energi er inkludert i konsernregnskapet med følgende tallstørrelser: (beløp i millioner kroner) Verdi i balansen Kapitalnedsettelse (920) 0 (705) Mottatt utbytte 0 0 (126) Resultatandel Verdi i balansen Utån til oppland Energi: Utlån til selskapet Tilgang i året Avdrag i året (284) (307) (23) Utlån til selskapet Spesifikasjon av merverdi: Merverdi Avskrevet på merverdier i året (2) (2) (2) Merverdi 31.12* Utsatt skatt på merverdi - (109) (110) (110) Merverdi etter skatt * Merverdi er knyttet til: Vannfallrettigheter Langsiktig kraftkontrakt oppland Energi AS har forretningskontor i Lillehammer. stemmeandel til E-CO Vannkraft er den samme som eierandelen, dvs. 61,35 prosent. Eidsiva Energi ved Eidsiva Vannkraft AS eier de resterende 38,65 prosent. Det foreligger imidlertid en aksjonæravtale mellom eierne som regulerer utøvelsen av eierskapet og hvor større vedtak ifølge aksjonæravtalen krever enighet mellom eierne, og på det grunnlag har eierne klassifisert Oppland Energi som felleskontrollert virksomhet. i mars 2008 ble det etablert lån fra selskapets aksjonærer på totalt Mkr. Disse lånene var ved utgangen av 2010 i sin helhet innfridd etter at det i 2010 ble foretatt avdragsnedbetaling på 462,5 Mkr fordelt med 283,7 Mkr til E-CO Vannkraft as og 178,8 Mkr til Eidsiva Vannkraft AS. i siste del av 2010 ble et ekstraordinært utbytte og en nedsettelse av egenkapitalen konvertert til lån fra selskapets aksjonærer på totalt Mkr, fordelt proposjonalt etter eierandel med 920,3 Mkr fra e-co Vannkraft as og 579,7 Mkr fra Eidsiva Vannkraft AS. Nye lån fra aksjonærene løper med 20 års avdragstid, og første ordinære avdrag Lånene renteberegnes med 3 måneders Nibor + 85 basispoeng p.a. Merverdier gjelder vannfallrettigheter og en kontrakt. Merverdier på vannfallrettigheter avskrives ikke. Merverdi på kontrakten avskrives over 20 år fra oppkjøpstidspunktet. ets andel av Oppland Energi per hovedgruppe i regnskapet utgjør: (beløp i millioner kroner) Driftsinntekter Driftskostnader (143) (133) (142) Driftsresultat Netto finanskostnader (8) (9) (28) Resultat før skatt Skattekostnad (144) (139) (116) Årsresultat Utsatt skattefordel Vannfallrettigheter Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Fordringer Andre finansielle instrumenter Bankinnskudd Sum eiendeler Avsetning for forpliktelser Kortsiktig gjeld Sum gjeld Deleide selskaper (beløp i millioner kroner) ets andeler er i henhold til eierandel innarbeidet i balansen som følger: Vinstra embretskraftselskap Opplands- fosskraft- Uvdal Selskap DA verkene DA verkene DA I og II* Sum Eierandel 66,7 % 25,0 % 50,0 % 10,0 % Omløpsmidler ,4 15,0 36,4-60, ,3 13,0 0-23, ,6 16,0 0-25,5 Anleggsmidler , ,1 311,0 70, , , ,6 0,0 68, , , ,7 0,0 70, ,1 Kortsiktig gjeld ,2 9,8 5,0-20, ,8 10,8 0,0-19, ,3 14,2 0,0-24,5 Avsetning for ,6 9,9 0-17,5 forpliktelser ,2 11,9 0-21, ,7 11,8 0-20,5 * Andel omløpsmidler og gjeld er uvesentlig og er derfor ikke tatt inn i regnskapet. Vinstra Kraftselskap DA og Opplandskraft DA har forretningskontor på Lillehammer. embretsforsskraftverkene DA har forretningskontor i Drammen. eierandelen i Embretsfosskraftverkene ble ervervet fra EB Kraftproduksjon i januar Gjennom året har E-CO Energi mottatt sin andel av resultatet for kraftverkene og betalt sin andel av byggekostnadene for det nye kraftverket Embretsfoss 4. Selskapet Embretsfosskraftverkene DA ble etablert i desember 2010, etter at konsesjonsfritak ble meddelt. Avtalen var at dersom fritak ikke ble gitt, skulle innbetalt kapital tilbakebetales fra EB Kraftproduksjon. I tråd med dette ble investeringen i E-CO Energis delårsregnskaper i 2010 behandlet som et utlån, og de mottatte resultatandeler som renter på utlån. I årsregnskapet er investeringen omarbeidet ved at kjøpesummen er fordelt på de ulike like linjer i balansen etter bruttometoden. De mottatte resultatandeler er tilsvarende fordelt på de ulike linjer i resultatoppstillingen. 32 E-Co ÅRSRAPPORT

18 Felleskontrollerte anlegg Kjøpesummen for andelen i Embretsfosskraftverkene i januar 2010 er fordelt som følger: (beløp i millioner kroner) Vannfallrettigheter 208 Varige driftsmidler 37 Utsatt skatt (8) Kjøpesum 237 eier- anleggsmidler andre Anlegg andel deltagere Mørkfoss-Solbergfoss anlegget* 66,7% 710,6 722,7 739,0 Statkraft SF Aurlandsanleggene*/** 93,0% 4 231, , ,0 Statkraft SF Usta kraftverk*/*** 57,1% 886,6 895,6 904,6 Vardar, Akershus Energi Nes kraftverk*/*** 57,1% 1 081, , ,1 Vardar, Akershus Energi Sum 6 910, , ,7 Note 13 *Anlegg hvor selskapet har driftsansvaret og innkaller andel av driftsomkostninger. ** Selskapet kan innløse 7 % eierandel til Statkraft i 2029, forutsatt at varsel er gitt 10 år i forveien. innløsningsbeløpet fastsettes ved enighet mellom partene, eventuelt ved takst. ***Andelen på 57,1% refererer seg til fallrettighetene. felleskontrollerte anlegg er ført opp som direkte investeringer i konsernets balanse. Aksjer i datterselskaper selskapets Antall Eier- og Påaksje- aksjer stemme- lydende Bokført - Utbytte Sum (beløp i millioner kroner) kapital totalt andel verdi verdi bidrag inntekter E-CO Vannkraft as 3 000, ,0 % 3 000, , , , ,0 Oslo Energi Holding AS 0, ,0% 0,1 0, Sum morselskapet , , , ,0 Eiet av datterselskaper: Oslo Lysverker AS 200, ,0% 200, ,4 200, ,0 Sum eiet av datterselskaper 1 887,4 200, ,0 Alle datterselskaper har forretningskontor i Oslo. Note 14 Tilknyttede selskaper Bokført eier- og Kost- Bokført Inves- ek på an- Bokført Andel stemme- pris verdi tering Avgang skaffelses- verdi resultat (beløp i millioner kroner) andel tidspunktet Norsk Grønnkraft AS* 21,0 % 50,0 47, ,0 45,6 (1,9) Sum 50,0 47, ,0 45,6 (1,9 Tilknyttede aksjeselskaper er regnskapsmessig behandlet etter egenkapitalmetoden. Norsk Grønnkraft eies av E-CO Vannkraft. Selskapet har forretningskontor i Oslo. Note 15 Utlån til tilknyttede selskaper Utlån til tilknyttede selskaper består per av et ordinært lån på 10 millioner kroner til norsk Grønnkraft AS. Lånet skal nedbetales lineært over 20 år fra og med Låntaker kan forsere nedbetalingen. Note 16 Note 17 Note 18 Note 19 Note 20 Langsiktige plasseringer i aksjer eier- Bokført (beløp i millioner kroner) andel verdi Hallingfisk AS 26,0% 0,7 Small Turbine Partner AS 15,3% 2,1 Sum per ,8 Andre langsiktige fordringer og investeringer Morselskap (beløp i millioner kroner) Langsiktige fordringer felleskontrollert virksomhet 2,5 3,2 3,7 0 0 Betalt korreksjonsskatt ,0 0 0 Pensjonsmidler* 348,2 268,9 250,8 50,0 50,0 Ansvarlig kapital til E-CO Energi Pensjonskasse 50,0 50,0 50,0 50,0 50,0 Sum 400,7 322,1 381,5 *Se nærmere note 24 om pensjonsmidler. Fordringer som forfaller senere enn 1 år Morselskap (beløp i millioner kroner) , ,6 Lån til datterselskap Lån til tilknyttet selskap 10,0 10,0 256,4 0 0 Betalt korreksjonsskatt , , ,6 Sum 10,0 10,0 333,4 Kundefordringer (beløp i millioner kroner) Kundefordringer 83,6 102,2 166,6 Avsetning til tap på krav Sum 83,6 102,2 166,6 Hoveddelen av kundefordringene er knyttet til salg av kraft på spot- og terminmarkedet. Variasjonene har bl.a. sammenheng med spotpris. Det var ingen konstaterte tap på krav i Andre kortsiktige fordringer Morselskap (beløp i millioner kroner) ,6 37,2 Andre tidsavgrensningsposter 118,8 82,4 63,5 0 0 Andel omløpsmidler deleide selskaper 60,8 23,4 25,5 0 0 Naturressursskatt til fremføring Utlån til tilknyttet selskap Andre utlån 2,2 2,6 1,8 350, ,0 bidrag , ,0 Inntektsførte utbytter ,5 86,5 Andre konsernmellomværende , ,7 Sum 181,8 108,4 90,8 34 E-Co ÅRSRAPPORT

19 Note 21 Kortsiktige investeringer (beløp i millioner kroner) Kost verdi Markedsverdi Bokført verdi Investeringer i felleskontrollert virksomhet 94,1 94,1 94,1 Pengemarkedsfond 704,7 704,7 704,7 Sum per ,8 798,8 798,8 Kortsiktige investeringer er vurdert til laveste verdi av kostverdi og markedsverdi på balansedagen. porteføljen har en durasjon på 0,2 år. investeringer i felleskontrollert virksomhet gjelder andel av Oppland Energis plasseringer av egen likviditet. Porteføljen består av fondsandeler og utkontrahert aktiv forvaltning som investerer i rentebærende papirer utstedt av stat, kommune og finansinstitusjoner. Note 24 antall Aksje- Overkurs- Annen Sum (beløp i millioner kroner) aksjer kapital fond egenkapital egenkapital Egenkapital , , , ,7 Årets resultat 1 115, ,0 Avsatt til utbytte (900,0) (900,0) Sum egenkapital , , , ,7 Årets resultat 1 761, ,7 Avsatt til utbytte (800,0) (800,0) Sum egenkapital , , , ,4 Årets resultat 1 200, ,0 Avsatt til utbytte (2 800,0) (2 800,0) Sum egenkapital , , , ,4 Pensjonskostnad og pensjonsforpliktelser Note 22 Note 23 Bankinnskudd, kontanter o.l. E-CO Energi konsernet har en konsernkonto hvor datterselskapene deltar. E-CO Energi as er kontoinnehaver og datterselskapene er solidarisk ansvarlig for trekk på konsernkontoen. Samlet innestående på konsernkontoen er oppført i morselskapets balanse. Datterselskapenes innskudd eller trekk er i morselskapets regnskap oppført som gjeld til eller fordring på selskaper i samme konsern. Andre bundne midler består av innskudd på bundne konti som sikkerhetsstillelse for krafthandelen. Bundne bankinnskudd Morselskap (beløp i millioner kroner) ,2 1,3 Skattetrekk 9,3 9,1 8,9 0 0 Andre bundne midler 66,7 27,9 45,5 1,2 1,3 Sum 76,0 37,0 54,5 Egenkapital Morselskap antall Aksje- Overkurs- Annen Sum (beløp i millioner kroner) aksjer kapital fond egenkapital egenkapital Egenkapital , ,4 308, ,2 Årets resultat 984,5 984,5 Avsatt til utbytte (900,0) (900,0) Egenkapital , ,4 392, ,7 Årets resultat 853,8 853,8 Avsatt til utbytte (800,0) (800,0) Egenkapital , ,4 446, ,5 Årets resultat 2 859, ,5 Avsatt til utbytte (2 800,0) (2 800,0) Egenkapital , ,4 506, ,0 Aksjenes pålydende er kr 1.000,-. Oslo kommune eier samtlige aksjer. et har en kollektiv ytelsesbasert pensjonsordning som dekker personer som er ansatt før Ordningen er sikret i E-CO Energi Pensjonskasse. Pensjonsordningen omfatter per E-CO Energi as og E-CO Vannkraft as. Vedrørende den regnskapsmessige behandlingen av pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser, vises det til nærmere omtale under regnskapsprinsipper. For medarbeidere som er ansatt etter er det etablert en innskuddsbasert ordning. Innskuddene for alderspensjon følger lovens maksimalsatser og det gis tilnærmet samme rettigheter til uføre- og etterlattepensjon som i den ytelsesbaserte ordningen. ets pensjonsordninger oppfyller kravene i lov om tjenestepensjon. Den ytelsesbaserte ordningen gir ansatte rett til en pensjon fra fylte 67 år på 66 prosent av lønn inntil 12 ganger grunnbeløpet i folketrygden ved full opptjening av pensjonsrettigheter. For personer ansatt før gis det rett til 70 prosent av lønn. Pensjonsytelsene samordnes med ytelsene fra folketrygden. Tjenestetiden for full opptjening er minimum 30 år. Foruten alderspensjon gis det rett til uføre- og etterlattepensjon. I tillegg til den sikrede ordningen har selskapet usikrede ordninger, i hovedsak AFP (avtalefestet førtidspensjon) samt andre førtidspensjoner. Det gis tilleggspensjon gjennom en innskuddsbasert ordning for de med lønn utover 12 G. Antall ansatte som per er dekket av ytelsesordningen er 132 i konsernet, samt 567 pensjonister og fratrådte, herunder 14 pensjonister under AFP-ordningen, samt 2 personer med avtale om andre førtidspensjoner. Innskuddsordningen omfatter 17 personer. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser er beregnet av aktuar. Pensjonsforpliktelser og verdi av pensjonsmidler per er estimert ut fra faktiske verdier ved årets inngang. Etter at pensjonskassens regnskap for 2010 er avsluttet, vil faktisk netto pensjonsforpliktelse per bli beregnet. Avvik mellom faktisk netto pensjonsforpliktelse og estimert netto pensjonsforpliktelse vil bli betraktet som et estimatavvik som vil bli regnskapsført etter korridormetoden (se nærmere omtale under regnskapsprinsipper). Avkastningen på pensjonsmidlene for 2010 var 10,3 prosent. Fra er det innført en ny regel for justering av alderspensjoner under utbetaling i offentlige ordninger. Etter den nye regelen justeres de årlige utbetalingene med lønnsveksten minus 0,75 prosent, mot tidligere med lønnsveksten. Effekten på 49 millioner kroner er inntektsført som planendring i E-Co ÅRSRAPPORT

20 Morselskap Pensjonskostnad sikrede ordninger Usikrede ordninger Alle ordninger (beløp i millioner kroner) Nåverdi av årets pensjonsopptjening 0 0, ,1 Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen 0,1 0,1 0,3 0,4 0,4 0,5 Forventet avkastning på pensjonsmidlene (0,1) (0,1) 0 0 (0,1) (0,1) Arbeidsgiveravgift 0 0 0,1 0,1 0,1 0,1 Amortisering ved planendring Amortisering av estimeringstap/-gevinst Netto pensjonskostnad ytelsesplaner 0 0,1 0,4 0,5 0,4 0,6 Netto pensjonskostnad tilskuddsplaner 0,4 0,1 Netto pensjonskostnad 0 0,1 0,4 0,5 0,8 0,7 Pensjonsforpliktelser sikrede ordninger Usikrede ordninger Alle ordninger (beløp i millioner kroner) Estimerte pensjonsforpliktelser 2,7 2,8 7,7 8,3 10,5 11,2 Estimert verdi av pensjonsmidlene (2,4) (2,3) 0 0 (2,4) (2,3) Ikke resultatført estimeringstap/-gevinst (0,1) (0,3) 0,7 0,6 0,5 0,2 Balanseførte pensjonsforpliktelser (pensjonsmidler) 0,2 0,2 8,4 8,9 8,6 9,1 Pensjonskostnad sikrede ordninger Usikrede ordninger Alle ordninger (beløp i millioner kroner) Nåverdi av årets pensjonsopptjening 9,8 9,0 8,7 1,2 1,2 1,0 11,0 10,2 9,7 Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen 33,2 34,2 30,4 2,4 2,7 2,5 35,6 36,9 32,9 Forventet avkastning på pensjonsmidlene (45,5) (41,2) (39,4) (45,5) (41,2) (39,4) Arbeidsgiveravgift 5,4 4,1 2,0 1,5 1,5 4,4 6,9 5,6 6,4 Amortisering ved planendring (49,4) ,9 (49,4) 0 8,9 Amortisering av estimeringstap/-gevinst 17,0 17,5 9, ,0 17,5 9,0 Netto pensjonskostnad ytelsesplaner (29,5) 23,6 10,7 5,1 5,4 16,8 (24,4) 28,9 27,5 Netto pensjonskostnad tilskuddsplaner 1,8 1,3 0,9 Netto pensjonskostnad (29,5) 23,6 10,7 5,1 5,4 16,8 (22,6) 30,3 28,4 Pensjonsforpliktelse Sikrede ordninger Usikrede ordninger Alle ordninger (beløp i millioner kroner) Estimerte pensjonsforpliktelser 708,5 682,0 604,7 43,3 53,2 56,7 751,8 735,2 661,4 Estimert verdi av pensjonsmidlene (758,9) (693,6) (622,4) (758,9) (693,6) (622,4) Ikke resultatført estimeringstap/-gevinst (297,8) (257,3) (233,1) (7,6) (14,1) (14,2) (305,4) (271,4) (247,3) Balanseførte pensjonsforpliktelser (pensjonsmidler) (348,2) (268,9) (250,8) 35,7 39,1 42,5 (312,5) (229,8) (208,3) Beregningen av pensjonsforpliktelsene er basert på følgende forutsetninger: Note 25 Andre avsetninger for forpliktelser Bokført Avsetning Anvendt Rever- Bokført verdi oppgjør sering verdi (beløp i millioner kroner) Langsiktige kraftkontrakter* 15,5 0 (2,6) 2,0 14,9 Forpliktelse vedr. tjenestekjøpsavtale** 46,5 0 0 (7,9) 38,6 Utsatt inntektsføring*** 2, ,4 Sum 64,4 0 (2,6) (5,9) 55,9 *Forpliktelsen knytter seg til en langsiktig kraftavtale i Oppland Energi. Ved inngåelsen mottok selskapet et forskudd som er oppført som en forpliktelse i regnskapet. Forpliktelsen motregnes i takt med uttak av kraft etter avtalen. I forbindelse med konsernets oppkjøp i Oppland Energi ble kontrakten tillagt en merverdi som er nettoført mot forpliktelsen. Merverdien reverseres/avskrives over en 20 års periode. **Ved overføringen av virksomhet og ansatte i Oppland Energi og i Vannkraft Øst til Eidsiva Vannkraft AS er det avtalefestet at Oppland Energi AS, Opplandskraft DA og Vinstra Kraftselskap DA er forpliktet til å dekke de ansattes pensjonsrettigheter. Kostnaden for dette vil bli fakturert gjennom tjenestekjøpsavtalen med Eidsiva Vannkraft. overdragelsen er avtalt å skulle betraktes som en virksomhetsavtale etter arbeidsmiljøloven. Ved uttreden av avtalen er selskapene forpliktet til å overta ansvaret for de personer som er knyttet til selskapenes virksomhet ved overdragelsen, samt for pensjonister med tidligere ansettelsesforhold i Oppland Energi og Opplandskraft. Avsetningen gjelder pensjonsforpliktelser knyttet til disse forhold, hvor da belastningen enten vil skje løpende gjennom tjenestekjøpsavtalen eller som overtas direkte ved en eventuell uttreden av avtalen. Forpliktelsen er beregnet som avvik mellom pensjonsmidler og pensjonsforpliktelse tillagt arbeidsgiveravgift på balansedagen i Eidsiva Vannkraft. ***Ved overdragelsen av kraftverk fra E-CO Vannkraft as til Norsk Grønnkraft AS ved etablering av selskapet oppsto det en regnskapsmessig gevinst i E-CO Vannkraft as. Det er foretatt en utsatt inntektsføring av gevinsten i forhold til E-CO Vannkrafts eierandel. forpliktelsen på 418 millioner kroner i morselskapets balanse gjelder utsatt inntektsføring av gevinst ved salg av aksjer i Oslo Lysverker til E-CO Vannkraft Diskonteringsrente 4,6 % 5,4 % 5,8% Forventet avkastning 5,7 % 6,3 % 6,5% Lønnsøkning 4,0 % 4,3 % 4,0 % Regulering av alderspensjon under utbetaling 3,0 % 4,0 % 3,8 % Øvrig regulering pensjoner 3,8 % 4,0 % 3,8 % Uttakstilbøyelighet AFP 30% 30% 30% De aktuarmessige forutsetningene for øvrig er basert på vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring når det gjelder demografiske faktorer og avgang. 38 E-Co ÅRSRAPPORT