BIT Reiseliv - skreddersøm

Transkript

1 - skreddersøm Nye IT-verktøy skaper nye organisasjonsformer BIT Konferansen 2004 Marit Orheim Mauritzen, Hotel Mundal 1

2 BIT programmet for reiseliv startet høsten 2000 Bakgrunnen for at RBLs styre fattet et enstemmig vedtak om deltakelse, var klare føringer i Stortingsmelding nr. 15, Lønnsomme og konkurransedyktige reiselivsnæringer Her ble det i avsnitt gitt uttrykk for følgende: Nærings- og handelsdepartementet ser positivt på en BIT-satsing innen reiselivsnæringene, og vil oppfordre SND og reiselivsnæringene til å inngå en slik satsing. 2

3 forts. I BIT programmet legges det opp til en fasevis gjennomføring. Sikrer at IT-løsningene utvikles i tråd med bransjens behov, og holder tritt med den akselererende teknologiske utviklingen I har arbeidet skjedd i følgende faser: Startprosjekt 2000/2001 Forprosjekt 2002/2003 Hovedprosjekt 2004/2006 3

4 Om bransjeløsningene Det konkrete utviklingsarbeidet i skjer i fire regionale delprosjekter som også er pilotbedrifter. Bransjeløsningene skal utvikles av pilotbedriftene i nært samarbeid 30 lokale testbedrifter. De fire delprosjektene/pilotbedriftene er: Reisemål Hardanger Fjord AS Peer Gynt AS/Gudbrandsdalen Reiseliv AL Hotellgruppa i Sogn Kristiansand Dyrepark AS 4

5 Bakgrunn for bransjeløsningene I forprosjektet var målsettingen å finne gode løsninger for distribusjon av: informasjon både mellom kunder og destinasjonsselskap mellom kunder og de enkelte bedrifter/tilbydere mellom destinasjonsselskap og bedrifter (medlemmer, aksjonærer,avtalepartnere) 5

6 Bakgrunn for bransjeløsningene forts.. I løpet av forprosjektet ble det tydeliggjort at de tre reiselivsområdene i Hardanger, Gudbrandsdalen og Sogn har: ulike tilbud ulike kundesegmenter med forskjellige behov og derfor bruker ulike måter på å: strukturere informasjonen organisere arbeidet Dette gjelder også for det fjerde delprosjektet, Kristiansand Dyrepark AS som gikk direkte inn i Hovedprosjektet 6

7 Bakgrunn for bransjeløsningene forts I er det blitt tydeliggjort at det største arbeidet for å komme frem til gode IT-løsninger for reiselivet ligger i struktureringen av informasjon. Det er enorme informasjonsmengder som skal samordnes og organiseres slik at de forskjellige kundene raskt kan få individuell og mest mulig relevant informasjon. Det er uendelig mange innfallsvinkler fra tusenvis av kunder til tusenvis av leverandører i reiselivet. 7

8 Mål for IT-verktøyene som skal utvikles i bransjeløsningene 1. Destinasjonsmodellen 2. Reiselivslagsmodellen 3. Nettverksmodellen Den virtuelle destinasjonsmodellen 4. Attraksjonsmodellen Reisemål Hardanger Fjord Peer Gynt Gudbrandsdalen Reiseliv Hotellgruppa i Sogn Kristiansand Dyrepark Utvikle og prøve ut verktøy som effektiviserer samhandlingen mellom kunder, bedrifter og destinasjonsselskap. Utvikle og prøve ut verktøy som effektiviserer samhandlingen mellom kunder, medlemsbedrifter og reiselivslag der laget primært er opprettet som et arrangementskontor. Utvikle og prøve ut verktøy som kan effektivisere samhandlingen mellom kunde og reiselivsbedrift innenfor et geografisk eller tematisk område. Utvikle og prøve at et verktøy som effektiviserer samhandlingen mellom en stor trafikkskaper og mindre bedrifter i samme område. 8

9 Hovedutfordringer for delprosjektene / pilotbedriftene 1. Destinasjonsmodellen 2. Reiselivslagsmodellen 3. Nettverksmodellen Den virtuelle destinasjonsmodellen 4. Attraksjonsmodellen Reisemål Hardanger Fjord Peer Gynt/ Gudbrandsdalen Reiseliv Hotellgruppa i Sogn Kristiansand Dyrepark Profesjonalisering av destinasjonsselskapet. Bidra til at de kan unngå å være mer opptatt av å selge innover (mot eiere og avtalepartnere) for å sikre finansiering av driften, enn utover. (Et klassisk problem som nå løses). Kobling av bestillingssystem for billetter og betaling med bestilling av overnatting/ servering. Å utvikle så gode verktøy at medlemmene ser klare økonomiske fordeler i å benytte disse i stedet for å utvikle egne. Utvikle verktøy som enkelt kan brukes av ulike arrangementskontor. Utvikle løsninger som gjør det så enkelt å vedlikeholde og oppdatere informasjonen at bedriftene klarer dette selv. Kart, brukergrensesnitt, synlighet på nettet, og oppbygging av individuelle reiseopplegg er sentrale løsninger her. Her skal det utvikles løsninger som fungerer godt for alle parter, og uten å skape et totalt avhengighetsforhold for deltakende bedriftene i forhold til storaktøren. 9