MØTEINNKALLING 14/11 10/838 PROTOKOLL: ÅRSREKNESKAPEN 2010 BALESTRAND KOMMUNE

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utval: FORMANNSKAPET Møtestad: Rådhuset Møtedato: Tid: Etter valstyret Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 13/11 11/247 PROTOKOLL: ÅRSMELDING /11 10/838 PROTOKOLL: ÅRSREKNESKAPEN 2010 BALESTRAND KOMMUNE 15/11 11/406 PROTOKOLL: SAMHANDLINGSREFORMA -DELTAKING I FELLES SAMHANDLINGSPROSJEKT I SOGN OG FJORDANE 16/11 11/388 PROTOKOLL: EIGARSKAPSPOLITISK PLATTFORM FOR BALESTRAND 17/11 09/1162 PROTOKOLL: REGULERINGSPLAN FOR UTSIKTEN PÅ GAULARFJELLET - UTLEGGING TIL OFFENLEG ETTERSYN/HØYRING 18/11 11/404 PROTOKOLL: SØKNAD OM DISPENSASJON - UTBYGGING AV SKREDOVERBYGG PÅ FV 152 ULVASTAD - MENES 19/11 11/431 PROTOKOLL: AVTALE OM INTERKOMMUNALT BYGGETILSYN I SOGN BRANN OG REDNING YMSE Balestrand Einar Målsnes Ordførar

2 Sak 13/11 MØTEBOK Sak nr.: Utval Møtedato 3/11 Utval for oppvekst og omsorg /11 Utval for plan og utvikling /11 Formannskapet Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 004 Arkivsaknr.: 11/247 PROTOKOLL: ÅRSMELDING 2010 Vedlegg: Årsmelding 2010 Bakgrunn: Lovheimel: Kommunelova 48.5, forskrift om årsregnskap og årsberetning SAKSOPPLYSNINGAR Kommunelova 48 inneheld reglar om m.a. årsmelding: 48. Årsregnskapet og årsberetningen. 1. Kommuner og fylkeskommuner skal for hvert kalenderår utarbeide årsregnskap og årsberetning. 5. I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene. I forskrift om årsregnskap og årsberetning er det gjeve nærare reglar om sakshandsaming og fristar m.v.: 10. Regnskapsfrister og behandling av årsregnskap og årsberetning Årsregnskapet og årsberetningen skal vedtas av kommunestyret og fylkestinget selv senest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Årsregnskapet skal være avlagt av fagsjef for regnskap innen 15. februar i året etter regnskapsåret. Administrasjonssjefen eller kommune-/fylkesrådet utarbeider årsberetningen, og fremmer denne for det organ kommunestyret eller fylkestinget bestemmer. Årsberetningen skal avgis uten ugrunnet opphold, og senest innen 31. mars. Hvis årsberetningen ikke fremmes for kontrollutvalget, skal den oversendes til kontrollutvalget før kontrollutvalget avgir uttalelse til årsregnskapet. Årsberetningen skal foreligge til behandling i kommunestyret eller fylkestinget samtidig med at årsregnskapet skal behandles.

3 Sak 13/11 Der det er vesentlige avvik mellom utgifter i årsregnskapet og bevilgning til formålet i regulert budsjett, skal det redegjøres for avviket. Tilsvarende gjelder ved avvik mellom inntekter i årsregnskapet og regulert budsjett. Arbeidet med årsmeldinga har vore lagt opp på same måten som tidlegare år. Ein har forsøkt å få fram generelle og sentrale utviklingstrekk og viktige forhold som bør kommenterast i høve til årsrekneskapen, samstundes som ein har prøvd å utarbeide eit faktagrunnlag og ein omtale av verksemda på det einskilde tenesteområdet i året som gjekk. Alle einingsleiarar med budsjettansvar har delteke i dette arbeidet. VURDERING Rådmannen vil tilrå at årsmeldinga vert nytta som eit grunnlag for diskusjonar omkring kommunen si verksemda i 2010, for å lære, for å gje tilbakemelding til administrasjonen og som eit grunnlag for planlegging av naudsynte grep framover. Rådmannen si tilråding: Årsmeldinga for 2010 vert teken til orientering. Årsmeldinga syner fylgjande forhold som er spesielt positive: Ut frå årsmeldinga må kommunen framover ha spesielt fokus på desse områda: Handsaming: Utval for oppvekst og omsorg : Utvalet kom samla fram til følgjande tilråding Tilråding Årsmeldinga for 2010 vert teken til orientering. Årsmeldinga syner fylgjande forhold som er spesielt positive: Årsmeldingane frå dei einskilde einingane vitnar om at det er stor aktivitet, og at ressursane ein har hatt til rådvelde er nytta til det beste for brukarane. Ut frå årsmeldinga må kommunen framover ha spesielt fokus på desse områda: Kommunen bør ha fokus på tilflytting, busetjing og næringsutvikling. Samrøystes. Handsaming: Utval for plan og utvikling :

4 Sak 13/11 Utvalet kom samla fram til følgjande tilråding. Tilråding: Årsmeldinga for 2010 vert teken til orientering. Årsmeldinga syner fylgjande forhold som er spesielt positive: Mange store prosjekt plan og utvikling sitt ansvarsområde er gjennomført og avslutta på ein god måte i Arbeidet med næringsutvikling og velfungerande næringsforum Arbeidet med oppmåling med god kvalitet og stor grad av sal tenester som gjev inntekter til kommunen. Ut frå årsmeldinga må kommunen framover ha spesielt fokus på desse områda: Samla planmessig forvaltning av bygg og anlegg. Ein bør vurdere å auke dei økonomiske rammene til vedlikehald. Samrøystes (4 av 4)

5 Sak 13/11 Handsaming: Formannskapet : Innhaldet i tilrådinga vart samrøystes vedteke med slikt tillegg til kommunestyret: 1. Det er særs positivt at årsmeldingane i frå dei einskilde einingane vitnar om at der er stor aktivitet og at ressursane ein har hatt til rådvelde er nytta til det beste for brukarane. 2. Det må vera fokus på god økonomistyring framover i henhold til budsjett. 3. Vidare må fokuset rettast mot folketalsutvikling, personalpolitikk og kommunikasjon. Vedtak Formannskapet : Vedtak Årsmeldinga for 2010 vert teken til orientering. Årsmeldinga syner fylgjande forhold som er spesielt positive: Det er særs positivt at årsmeldingane i frå dei einskilde einingane vitnar om at der er stor aktivitet og at ressursane ein har hatt til rådvelde er nytta til det beste for brukarane. Ut frå årsmeldinga må kommunen framover ha spesielt fokus på desse områda: Det må vera fokus på god økonomistyring framover i henhold til budsjett. Vidare må fokuset rettast mot folketalsutvikling, personalpolitikk og kommunikasjon. Samrøystes

6 Sak 14/11 MØTEBOK Sak nr.: Utval Møtedato 14/11 Formannskapet Sakshandsamar: Svein Feidje Arkiv: 212 Arkivsaknr.: 10/838 PROTOKOLL: ÅRSREKNESKAPEN 2010 BALESTRAND KOMMUNE Vedlegg: Uttale frå kontrollutvalet Rekneskap 2010 med revisjonsmelding Bakgrunn: Lovheimel: Kommunelova 48 SAKSOPPLYSNINGAR Årsrekneskapen til kommunen skal handsamanst i kommunestyret innan utgangen av juni månad etter tilråding frå formannskapet og uttale frå kontrollutvalet. Vedtak i kommunestyret skal innhalde disponering av overskot eller inndekking av rekneskapsmessig underskot. For kommentarar til rekneskap/budsjett, og tenestetilbodet generelt, vert det vist til årsmelding. Årsmelding skal handsamast i same møte som årsrekneskapen. VURDERING Årsrekneskapen drift 2010 er gjort opp i balanse. Resultatet kjem fram etter å ha tilbakeføret budsjettert bruk av meirverdikompensasjon til finansiering av investeringar med kr Vesentlege forhold i 2010 i høve til å balansera drifta: Budsjettert bruk av årsoverskot 2009, kr Kommunen mottok i 2010 ekstraordinært utbytte frå Balestrand Rådhus på 1,5 mill kr. Kr er nytta i rekneskapen for 2010 i samsvar med budsjett, kr avsett til disposisjonsfond. Ikkje budsjettert ekstra skjønnstilskot frå fylkesmannen, kr tilrådt nytta i 2011, er nytta i rekneskapen Netto driftsresultat er eit uttrykk for å måla om kommunane har ei sunn drift over tid. Teknisk berekningsutval og Kommunaldepartementet har gjort berekning på at dette resultatet bør viser 3 % av driftsinntektene for å ivareta formuesbevaringsprinsippet. Det vil sei at kommunen skal vera i stand til å setja av midlar for slit og elde og eigenfinansiering av kommunale investeringar.

7 Sak 14/11 Netto driftsresultat for Balestrand kommune viser både for 2009 og ,00 % og er dermed eit uttrykk for at kommunen har svært stram økonomi utan handlefridom for uforutsette utgifter/investeringar. Førebelse tal 2010 frå SSB viser gjennomsnittleg netto driftsresultat for Sogn og Fjordane og på landsbasis på høvesvis 2,9 % og 2,1 %. Avvik mellom rekneskap og budsjett Det er i rekneskapen 2010 fleire ansvarsområde som viser store avvik mellom reknekap og budsjett. Dei største avvika finn ein innan følgjande ansvarsområde: Meirforbruk/mindreinntekt: 120 Rådmann/fellestenestene kr Pleie- og omsorg kr Barnevern kr NAV kr Teknisk drift kr Brannvern kr Momskomp. Investering kr 404 Mindreforbruk/meirinntekt: 100 Politikske organ kr Tilleggsløyvingar kr Sagatun barnehage kr Plan og utviklingskontoret kr Skatt, rammetilskot, m.m. kr Dei store avvika innan ansvarsområda gjev grunnlag for tettare oppfølgig mellom rekneskap og budsjett. For nærare forklaring til avvik på kvart ansvarsområde, vert det vist til årsmeldinga. Årsrekneskapen investering 2010 er gjort opp i balanse. Det er i året utgiftsført i investeringsrekneskapen 13,8 mill kr. Vel 5,7 mill kr er nytta til investering i varige driftsmidlar medan det er bokført utlån med 3,0 mil kr, avdrag på formidlingslån 0,4 mill kr og avsetjingar til fond med kr 4,4 mill kr. Avsetjing til fond skriv seg frå disponert overskot 2009 med vel 2,0 mill kr samt mottekne avdrag på utlån avsett til fond. Rekneskapen viser eit meirforbruk på prosjekt 214 Vassverk med og prosjekt Musikkbinge med kroner i høve til vedtekne rammer. I tillegg er det manglande finansiering på prosjekt 210 ny personalavdeling Sagatun barnehage med kr som ein følgje av stryking av finansiering tenkt frå drift (kompensasjon meirverdiavgift.). Til finansiering av meirkostander er det nytta inntekter frå sal tomter på Holmamyrane med kr og refusjon (gåve) ombygging Helsetunet. Resterande manglande finansiering er henta frå unytta budsjetterte ubundne fond med kroner i samsvar med reglane for strykning i rekneskapsføresegnene. I og med at kostnader med levering av vatn skal vera ei sjølvfinansiernde teneste, gjer ein frmlegg om at meirkostnad på bygging av nytt vassverk vert finansiert med låneopptak på kr og avsett til Kraftfond 2 til disposisjon for kommunestyret. Kommunaldepartementet har i brev til kommunane presisert reglane for budsjettering av investeringar. For å stetta desse reglane, må prosjekt som tidlegare er budsjetterte og ikkje gjennomførte oppførast på nytt i årsbudsjettet for Det vert difor gjort framlegg om at følgjande ikkje ferdigstilte prosjekt med tilhøyrande finansiering blir overført og lagt til investeringsbudsjettet for For kommentar til kvart prosjekt vert det vist til årsmeldinga for 2010 side

8 Sak 14/11 Rådmannen si tilråding: 1. Årsrekneskapen 2010 blir godkjent slik den ligg føre. 2. Det blir å ta opp lån til sluttfinansiering av nytt vassverk med kr Rådmannen får fullmakt til å underteikna nødvendige lånedokument på vegne av kommunen. 3. Følgjande tidlegare men ikkje ferdigstilte investeringsprosjekt pr blir å budsjettera oppatt i 2011: Handsaming:

9 Sak 14/11 Formannskapet : Vedtak Formannskapet : Vedtak 4. Årsrekneskapen 2010 blir godkjent slik den ligg føre. 5. Det blir å ta opp lån til sluttfinansiering av nytt vassverk med kr Rådmannen får fullmakt til å underteikna nødvendige lånedokument på vegne av kommunen. 6. Følgjande tidlegare men ikkje ferdigstilte investeringsprosjekt pr blir å budsjettera oppatt i 2011: Samrøystes

10 Sak 15/11 MØTEBOK Sak nr.: Utval Møtedato 4/11 Utval for oppvekst og omsorg /11 Formannskapet Sakshandsamar: Kjellaug Brekkhus Arkiv: 026 Arkivsaknr.: 11/406 PROTOKOLL: SAMHANDLINGSREFORMA -DELTAKING I FELLES SAMHANDLINGSPROSJEKT I SOGN OG FJORDANE Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Brev av frå KS Sogn og Fjordane Prosjektomtalar og søknader om midlar. Samhandlingsreforma SAKSOPPLYSNINGAR Bakgrunn Det er lagt opp til at kommunane i stor grad skal førebu seg til samhandlingsreforma ved gjennomføring av prosjekt og utprøving av nye tiltak. Det er m.a. sett av kr 133 mill forvalta av Helsedirektoratet til delfinansiering av dette arbeidet. Helse Vest har sett av kr 10 mill til samhandlingsprosjekt i helseregionen. Sogn og Fjordane var i 2010 det fylket som hadde klart lågast aktivitet og som fekk minst av dei prosjektmidlane som var avsett sentralt. Etter drøfting mellom KS og Helse Førde den og i koordineringsrådet den , vart det tilrådd å søke om midlar til følgjande fylkesfemnande prosjekt: - Utvikling av felles styringsinformasjon med relevans for samhandling (herunder samanstilling av data for tilvisingspraksis og forbruk av spesialisthelsetenester). - Betre praksis for utskrivingsklare pasientar fase 2 implementering av gjeldande rutinar i helseforetaket og vidareutvikling av samhandling med kommunane. - Innføring av mobilt videoutstyr i kommunehelsetenesta til behandlings- og kompetanseutviklingsføremål. - Utvikling av godt pasientforløp for ei utvald pasientgruppe. I den påfølgende dialogen mellom KS og Helse Førde er det avklara at den utvalde pasientgruppa skal vere KOLS-pasientar. Ein har vidare kome fram til at det også bør gjennomførast eit prosjekt i høve til ei gjensidig hospiteringsordning.

11 Sak 15/11 Dette har vorte fylgt opp i eit vidare samarbeid mellom KS i fylket og helseforetaket, og det er utarbeidd prosjektomtalar og søkt om midlar frå Helsedirektoratet og Helse Vest. Overfor Helsedirektoratet er det Førde kommune som står som søkjar på vegner av kommunane i fylket. Det har vore kort tid frå samhandlingsmidlane forvalta av Helsedirektoratet vart utlyste i midten av februar til søknadsfristen. Det har såleis ikkje vore mogeleg å gjennomføre ei tilfredsstillande forankring av prosjektet i kommunane før søknadene vart sendt. Ein har frå KS og Helse Førde si side søkt å informere kommunane om det ovannemnde på ulike måtar. I reglane for tildeling av tilskot frå Helsedirektoratet er det føresett at kommunane gjennom kommunestyrevedtak sluttar seg til samarbeidsprosjekta og søknadene. Informasjon om slike vedtak kan ettersendast innan Nedanfor vert dei fem prosjekta kort omtalt. Det vert elles vist til vedlagde prosjektomtalar og søknader. Prosjekt Betre felles kunnskap og styringsinformasjon i helsetenestene Prosjektet skal avklare aktuelle kjelder for informasjon som kan vere viktige i høve til ei kunnskapsbasert utvikling av helse- og omsorgstenestene. Her vil m.a. EPJ-generert informasjon i helseforetaket, KOSTRA-data, kommunehelseprofilar, brukarundersøkingar og annan statistikk vere relevant. Ein skal konsentere seg om informasjon som ein meiner vil ha ein bruksverdi. Den informasjonen som ein ser det som viktig å trekke inn skal vurderast med tanke på datakvalitet og relevans (reliabilitet og validitet), kva informasjonen seier noko om og kva faktorar som påvirker. Dette kan t.d. gjelde statistikk over tilvisingspraksis og utskrivingsklare pasientar. Desse vurderingane skal dokumenterast. Ein vesentleg del av prosjektet blir og å syte for at viktig anvendbar informasjon faktisk er tilgjengeleg for aktuelle aktørar. Det skal utarbeidast eit konkret framlegg til elektronisk løysing og korleis Helse Førde og KS sine heimesider kan nyttast til dette. I tillegg skal prosjektet vektlegge at informasjonen skal nyttast, og at den er utan verdi dersom det ikkje skjer. Det skal utarbeidast ein plan for informasjonspreiing og motivasjon, der m.a. informasjons- og motivasjonsforedrag på alle klinikkar i helseforetaket, i alle regionråd/aktuelle samarbeidsfora og i dei mest aktuelle brukarorganisasjonane inngår. Eit slikt arbeid må sjåast opp mot nasjonalt kunnskapsutviklingsarbeid, men også avklare spesielle regionale/lokale forhold. Sogn og Fjordane har eit godt utgangspunkt med kvalitativt gode og nokså fullstendige data ut frå EPJ (elektronisk pasientjournal). Tidsplan: Oppstart , varighet to år. Prosjektdeltakarar og organisering: Prosjekteigar: Prosjektgruppe: KS Sogn og Fjordane, på vegner av dei 26 kommunane, og Helse Førde. Blant kommunane står Førde kommune som koordinator og hovudansvarleg. Prosjektleiar frå kommune Prosjektdeltakar frå kommune Leiar for Senter for helseforsking

12 Sak 15/11 Referansegruppe /ressursar: Fagdirektør Helse Førde Prosjektdeltakar frå brukarutvalet ved Helse Førde IT-sjef Helse Førde Helse Vest Nasjonalt kunnskapssenter for helsetenesta Helsedirektoratet Økonomi: Utgifter: Prosjektleiar 100 % stilling i to år Frikjøp av aktuelt personell (m.a. legar) Øvrige utgifter (reiser, opplæring møte) Sum Finansiering: Eksternt tilskot Eigenfinansiering ved arbeidsinnsats, møte, reiser m.v. (i gjennomsnitt ca kr pr kommune Eigne midlar Sum Helseforetaket har på si side under planlegging eit tilgrensande prosjekt som må sjåast i samanheng med dette. Det har fått nemninga Samhandlingsatlas i Sogn og Fjordane. Dette går meir eksplisitt på å drøfte og kvalitetssikre data om tilvising av pasientar og variasjonar i forbruk av spesialisthelsetenester og samanstille /tilgjengeleggjere desse på ein god måte. Prosjektet har ei samla kostnadsramme på kr 1,9 mill over 2,5 år, og det er søkt Helse Vest om tilsvarande beløp. Dette skal m.a. dekke ei 100 % prosjektstilling over to år i tillegg til frikjøp av primærlegar. Utover dette har Helse Førde tidlegare fått midlar til å dekke ei 50 % prosjektstilling i to år. Ein tenker seg at desse ressursane vert kobla saman med ressursane det er søkt om i prosjekt Betre kunnskap og styringsinformasjon i helsetenestene, og at dette vert eit samla fellesprosjekt. Betre praksis for utskrivingsklare pasientar i somatisk spesialisthelseteneste fase 2 I ein fase 1 er det utarbeidd prosedyrar, sjekkliste og standardbrev til kommunane som skal nyttast av legar og anna helsepersonell på alle avdelingar i Helse Førde i høve til utskriving av pasientar. Dette er utvikla i eit samarbeid med kommunane. Det er krevjande å få dette implementert og syte for at systemet faktisk blir brukt i Helse Førde på alle avdelingar. Det er behov for å arbeide vidare med dette. Det er også eit stort behov for at kommunane har kjennskap til Helse Førde sine rutinar for å kunne vite kva som kan forventast og kva som er eigne oppgåver, slik at kommunikasjonen og samhandlinga fungerer. Kommunane må truleg også evaluere og utvikle eigne rutinar. Det er behov for ei vidareutvikling av kontaktlinene der det blir avklara kven partane skal ha kontakten med i samband med utskriving. Det er vidare mange meldingar om avvik og uønska hendingar knytt til pasienttransport. I tillegg er det behov for kompetanseoverføring begge vegar for å sikre at pasienten får rett omsorg og behandling etter utskriving.

13 Sak 15/11 Del 1: Internt arbeid i Helse Førde. Utvikle system for å auke kompetansen hos helsepersonell i helseforetaket om dei fastsette rutinane og kva desse inneber i praksis. Avklare ansvar og rutinar i høve til pasienttransport. Del 2: Ein vil invitere med fire kommunar til å delta i denne delen for å vurdere korleis dei fastsette rutinane fungerer. I tillegg skal kommunane evaluere og evt. utvikle eigne rutinar for å ta imot utskrivingsklare pasientar. Prosjektet skal også gjennomføre møte med alle kommunar enkeltvis og evt. regionalt for å informere og ha dialog om arbeidet. Det vil bli etablert ein dialog med brukarutvalet i Helse Førde og ein tenkjer at det skal vere møte med råd for eldre og funkjsonshemma i fire deltakande kommunane. Målet med arbeidet er m.a. at pasientane skal bli utskrivne til rett tid, at pasientar/tilsette opplever at prosessane er gode og at pasientane får rett omsorg/behandling i kommunen etter utskriving. Helse Førde har søkt Helse Vest om såkornmidlar til prosjektet (kr ). Det er og søkt om kr i samhandlingsmidlar frå Helse Vest. Dette er tenkt å finansiere naudsynte prosjektstillingar i helseforetaket og på kommunal side. Kommunane sin medverknad vil her vere avgrensa til å dekke eigne utgifter med arbeid/møte, reiser o.l. Telemedisin Sogn og Fjordane fase 1 - mobilt videoutstyr Som ein start på eit arbeid med å utvikle aktuelle telemedisinske løysingar har det vore drøfta eit prosjekt for å avklare aktuell bruk av mobilt videoutstyr og førebu dette. Prosjektet skal identifisere aktuelle funksjonar og oppgåver som det kan leggjast til rette for ved bruk av mobilt videoutstyr. Dette kan omfatte kommunikasjon mellom samarbeidande instansar, kompetanseoverføring, konkrete diagnosesituasjonar, behandlingar og rehabiliteringstiltak lokalt som kan gjerast mogeleg gjennom videoverføring av bilete/informasjon og støtte frå spesialistehelsetenesta. Prosjektet skal støtte den enkelte kommunen i høve til naudsynt organisering og kompetanse for å kunne utvikle aktuelle telemedisinske løysingar på dette grunnlaget. Tilsvarande må det tilretteleggjast for naudsynt organisering i helseforetaket. Gjennom prosjektet skal det etablerast rutinar for bruk av videkonferanseutstyr i høve til kommunikasjon og koordinering av aktuelle instansar som har behov for dette til samhandlingsføremål. Prosjektet skal bidra til utvikling av aktuelle kompetanseutviklingstiltak som kan nyttiggjerast av helsepersonell i kommunane gjennom bruk av videokonferansar. Prosjektet skal nyttiggjere seg erfaringane frå prosjektet Fylkesdekkande IT-tenester for helse i Sogn og Fjordane og trekke vekslar på Nasjonalt senter for samhandling og tele-medisin. Vidare skal det vere ei god kobling mellom dette prosjektet og utprøving av videokonferanseutstyr i kommunane Høyanger og Askvoll. Det same gjeld eit prosjekt som omfattar bruk av videoutstyr i samband med hudrelaterte lidingar og sårbehandling i Gulen og Hyllestad.

14 Sak 15/11 Prosjektet skal utgreie kva teknisk utstyr, avtalar og driftsopplegg det er behov for for å nå måla med prosjektet. Det praktiske i høve til innhenting av tilbod og gjennomføring av innkjøp for dei deltakande kommunane skal tilretteleggjast, og kommunane skal få naudsynt støtte i denne prosessen og økonomisk bistand. Før det tekniske utstyret blir innkjøpt og implementert, skal det ligge føre ein rapport om det førebuande arbeidet og vere gjort avklaringar i høve til bruk, avtalar, organisering, kompetanse og rutinar som er omtalt ovanfor. Dette får status som eit forprosjekt. Helseforetaket vil på si side arbeide med den interne organiseringa og tilrettelegginga for at aktuelt personale nyttar videoutstyr i kommunikasjon og samhandling med kommunane. Tidsplan: Oppstart , varighet eitt år. Prosjektdeltakarar og organisering: Prosjekteigar: Prosjektgruppe: Referansegruppe /ressursar: KS Sogn og Fjordane på vegner av dei 26 kommunane. Blant kommunane står Førde kommune som koordinator og hovudansvarleg. Prosjektleiar frå kommune Prosjektdeltakar frå kommune Prosjektdeltakar(ar) frå Helse Førde Prosjektdeltakar frå brukarutvalet ved Helse Førde IT-sjef Helse Førde Fagdirektør Helse Førde Avd.leiar avd. for medisinsk-teknisk utstyr Helse Førde Prosjektansvarleg for utprøving av videoutstyr i kommunane Høyanger og Askvoll Prosjektansvarleg for utprøving av videoutstyr i kommunane Gulen og Hyllestad Norsk senter for samhandling og telemedisin Norsk helsenett IT-forum Sogn og Fjordane Økonomi: Utgifter: Prosjektleiar 100 % stilling i eitt år Kjøp av teknisk utstyr til kommunane etablering av naudsynte abonnement m.v Øvrige utgifter (reiser, opplæring møte mv.) Sum Finansiering: Eksternt tilskot Eigenfinansiering ved arbeidsinnsats, møte, reiser m.v. (i gjennomsnitt ca kr pr kommune Eigne midlar Sum

15 Sak 15/11 Heilskaplege og koordinerte tenester i forventa pasientforløp for KOLS-pasientar og utvikling av arbeidsmetodikk for pasientforløp Prosjektet skal utgreie, utvikle og prøve ut kva behandlingsforløp som kan forventast for pasientar med KOLS (kronisk obstruktiv lungesjukdom). Forløp er den kronologiske kjeden av hendingar som utgjer pasientens møte med ulike deler av helse- og omsorgstenestene. Gode forløp er kjenneteikna ved at disse hendingane er sett saman på en rasjonell og koordinert måte for å møte pasientens ulike behov 1. Dette arbeidet må avklare kva oppgåver som ligg til dei ulike delane av helsetenestene, tidslina i dette (flytskjema) og korleis samarbeidet skal foregå. Prosjektet skal bygge på at pasientane er dei fremste ekspertane på sin situasjon og trekke desse aktivt med. Det skal og legge vekt på pasientane sjølve og deira eigenmeistring som ein viktig del av forløpet. Forløpet skal vidare vere forankra i fagleg evidens og kopla til effektiv ressursutnytting. Samstundes skal erfaringane frå dette arbeidet vere med og danne grunnlag for ein framtidig arbeidsmetodikk når slike heilskaplege pasientforløp skal utviklast. Det vil difor vere sentralt i prosjektet å omtale og evaluere arbeidsmetoden og lage eit framlegg til metodikk. Det vil i denne samanhengen vere viktig å trekke ut erfaringar med tilsvarande arbeid også i andre prosjekt. Dette gjeld m.a. Helse- og omsorgsdepartementet sitt forløpsprosjekt frå 2009, eit eige forskingsprosjekt i Helse Førde: Patient handover - Quality and Safety within Elderly Health and Care Services og eit prosjekt relatert til KOLS i Årdal kommune. Prosjektgruppa må vidare forhalde seg til Helse Vest sitt program for metode for pasientforløp. Det vil vere viktig å bygge på anerkjente arbeidsmetodar frå forbetringsarbeid, som t.d. forbetringsprogrammet i Helse Førde. Prosjektet vil søke å tilrettelegge for ein god løpande informasjonsutveksling i høve til aktuelle tilsetteorganisasjonar. Prosjektet vil invitere tre kommunar i fylket i eit pilotprosjekt for å finne fram til eit godt pasientforløp med ei rett oppgåvefordeling og gode vekslingar mellom spesialist- og kommunehelsetenesta. Etter ei utvikling og utprøving i eit samarbeid mellom Helse Førde og dei tre kommunane, vil ein utarbeide framlegg til avtale og prosedyre som går til handsaming i fagrådet og koordineringsrådet for denne konkrete pasientgruppa. Det vil deretter bli gitt eit innspel til pasientforløpsprosjektet i Helse Vest og arbeidd vidare med ein metode for utvikling av pasientforløp med grunnlag i dette arbeidet. Tidsplan: Oppstart , varighet to år. Prosjektdeltakarar og organisering m.v.: Prosjekteigar: Blant Prosjektgruppe: Førde KS Sogn og Fjordane på vegner av alle dei 26 kommunane i fylket. kommunane står Førde kommune som koordinator og hovudansvarleg. Prosjektmedarbeidar frå kommune Prosjektmedarbeider frå Helse Førde Prosjektdeltakarar frå tre kommunar og prosjektdeltakar(ar) frå Helse som saman utgjer ei aktuell tverrfagleg gruppe 1 St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen s 15

16 Sak 15/11 Prosjektdeltakar frå brukarutvalet ved Helse Førde Referansegruppe /ressursar: Referansar: Brukarutvalet ved Helse Førde LHL Lærings- og meistringssenteret i Helse Førde Ressursgruppa for lungerehabilitering i Sogn og Fjordane Senter for helseforsking i Sogn og Fjordane Praksiskonsulentane Allmenlegeforum i Sogn og Fjordane Fagdirektør Helse Førde Prosjekt pasientforløp i Helse Vest (ansvarleg: Helse Bergen) Helse- og omsorgsdepartementet (2009): Forløpsprosjektet våren 2009 Samhandlingsreformen. KOLS-prosjektet Årdal kommune Prosjektet Patient handover - Quality and Safety within Elderly Health and Care Services (stipendiat Kristin Laugaland, professor Karina Aase) Økonomi: Utgifter: Prosjektleiar 50 % stilling i to år Øvrige utgifter (reiser, møte, frikjøp av fagpersonale) Sum Finansiering: Eksternt tilskot Eigenfinansiering ved arbeidsinnsats, møte, reiser m.v. (i gjennomsnitt ca kr pr kommune og HF) Eigne midlar Sum Helse Førde har søkt Helse Vest om samhandlingsmidlar til dekning av ei 50 % prosjektstilling i same periode og sitt arbeid med prosjektet. Kompetanseutvikling gjennom gjensidig hospiteringsordning Ei tilrettelegging som gjer det mogeleg at helsepersonell i kommunane hospiterer i spesialisthelsetenesta og omvendt har vore mykje etterspurt. Innan Helse Vest har dei andre helseforetaka i stor grad utvikla slike ordningar, medan dette ikkje har vore sett i system på same måten i Sogn og Fjordane. Prosjektet skal gi ei nærare avklaring av: Behovet for gjensidig hospitering Kva verksemder og kva grupper av tilsette som skal vere omfatta Omfang og økonomiske rammer Kva som er naudsynt praktisk tilrettelegging for å få til ordninga Avklaring av formelle forhold i samband med hospitering (arbeidsgjevaransvar, tariffmessige rettar, ansvar for skade, teieplikt m.m.)

17 Sak 15/11 Prinsipp og plan for hospiteringsopplegg (stillingsstorleikar, varighet, tal personar, årsplan m.v.) Grunnlag for ein gjensidig forpliktande avtale mellom Helse Førde og kommunane om hospiteringsordninga til handsaming i fagrådet, koordineringsrådet og hos partane Vidare skal prosjektet tilrettelegge ei utprøving av hospiteringsordninga i eitt år, og deretter utarbeide eit evalueringsopplegg og sluttrapport som grunnlag for avgjerd om vidareføring. Prosjektet er såleis delt inn i desse fasane: 1. Utgreiing, utvikling av hospiteringsopplegget 2. Prosess i høve til handsaming av gjensidig forpliktande avtale 3. Utprøving og evaluering Tidsplan: Utvikling av hospiteringsopplegget og gjensidig forpliktande avtalar Utprøving av hospiteringsordninga, evaluering og sluttrapport Hospiteringsordninga er i utgangspunktet primært tenkt å gjelde for sjukepleiarar og helsefagarbeidarar og tilsvarande fagpersonale. Prosjektdeltakarar og organisering: Prosjekteigar: Prosjektgruppe: Referansegruppe /ressursar: KS Sogn og Fjordane på vegner av alle dei 26 kommunane i fylket og Helse Førde. Blant kommunane står Førde kommune som koordinator og hovudansvarleg. Prosjektleiar frå kommune Prosjektdeltakarar frå tre utvalde kommunar og prosjektdeltakar(ar) frå Helse Førde som saman utgjer ei aktuell tverrfagleg gruppe Prosjektdeltakar frå brukarutvalet ved Helse Førde Representant frå aktuell arbeidstakarorganisasjon Arbeidstakarorganisasjonane Praksiskonsulentane Brukarutvalet ved Helse Førde Nettverk for ressurs-sjukepleiarar i kreftomsorga Økonomi: Utgifter: Prosjektleiar 50 % stilling i 18 mndr Øvrige utgifter (reiser, opplæring møte, løn/stillingsressursar i utviklingsog utprøvingsperioden) Sum Finansiering: Eksternt tilskot Eigenfinansiering ved arbeidsinnsats, møte, reiser m.v., løn/stillingsressursar

18 Sak 15/11 for hospitantar i utprøvingsperioden Sum Det er ikkje lagt opp til overføring av midlar frå kommunane til hospiteringsprosjektet, men det er føresett at kommunane forpliktar seg til å dekke utgiftene relatert til deltaking i prosjektet for eigne tilsette. Dette gjeld og utgifter knytt til hospitantar i det siste året av prosjektperioden. Korleis det konkrete hospiteringsopplegget skal vere og kva omfang det kan bli på hospitering for den enkelte kommunen vil ein måtte avklare i den fyrste fasen av prosjektet. Det er difor ikkje grunnlag for å seie noko meir konkret om det no. Samla sett er utgiftene som kommunane skal dekke førebels stipulert til kr over dei 18 månadene, som det går fram ovanfor. Dette vil det vere mogeleg å planlegge nærare i høve til budsjett for 2012 m.v.. I tillegg til ressursinnsatsen omtalt i denne saka, har Helse Førde søkt om samhandlingsmidlar frå Helse Vest til dekning av ei 50 % prosjektmedarbeidarstilling i helseforetaket i same perioden. Får ein imøtekome begge søknadene, vil det såleis vere ei 50 % prosjektstilling både på kommunesida og i helseforetaket. Vidare har Helse Førde søkt Helse Vest om midlar til dekning av helseforetaket sine utgifter knytt til hospitering i prøveperioden. Samla framstilling av økonomiske forhold I tabellen nedanfor er prosjektutgiftene og planlagd finansiering samanstilt for dei prosjekta som det er søkt Helsedirektoratet om samhandlingsmidlar til. Styringsinformasjo n Telemedisin Pasientforløp Hospiterin Sum g Sum finansiert av kommunane Arbeid, reise, møte m.v Eksterne tilskot Sum Dersom prosjekta vert realiserte og ein får tilskot som omsøkt, alle kommunane deltek og ein fordeler eigendelen med halvparten likt og halvparten etter folketal pr , får ein følgjande stipulerte andel for dei enkelte kommunane. Deltakar Innb.tal Fordelt likt Etter folketal Sum 2011 Flora kommune Gulen kommune Solund kommune Hyllestad kommune Høyanger kommune Vik kommune Balestrand kommune Leikanger kommune Sogndal kommune Aurland kommune Lærdal kommune Årdal kommune Luster kommune Askvoll kommune

19 Sak 15/11 Fjaler kommune Gaular kommune Jølster kommune Førde kommune Naustdal kommune Bremanger kommune Vågsøy kommune Selje kommune Eid kommune Hornindal kommune Gloppen kommune Stryn kommune Sum finansiert av kommunane Arbeid, reise, møte m.v Øvrige 0 Eksterne tilskot Sum Det er viktig å sjå på dette som eit førebels overslag som kan gje ein indikasjon på storleiken på utgiftene for den enkelte kommunen. Ein vil måtte kome tilbake til dette meir konkret når det er avklart kva prosjekt som får tilskot og som vert igangsette og dei nærare føresetnadene. Kommunane er bedt om å ta førebels stilling til tilslutning på dette grunnlaget, og så vil saka kome att til kommunane når det ovannemnde er avklara. VURDERING Målet i samhandlingsreforma er at spesialist- og kommunehelsetenesta skal samarbeide som likeverdige partar og utvikle tenestene basert på kunnskap. Det er då naudsynt at dette i større grad enn i dag er tilgjengeleg og felles kunnskap. Det inneber at det bør samarbeidast om å identifisere den kunnskapen som er relevant og viktig, korleis den kan tolkast og korleis den skal samanstillast og tilgjengeleggjerast. I dag skjer for mykje utvikling utan eit medvite forhold til å nyttiggjere seg den beste kunnskapen, og ofte er det ulike oppfatningar av fakta, ikkje minst mellom spesialist- og kommunehelsetenesta. Det prosjektet som her er omtalt som betre felles kunnskap og styringsinformasjon i helsetenestene er unikt i landssamanheng og rådmannen ser det som viktig for å kome videre med ei god tilrettelegging i høve til samhandling. Å utvikle og implementere gode rutinar for utskrivingspraksis er kritisk viktig for god pasientflyt og realisering av samhandlingsreforma. Å arbeide vidare med dette i eit samarbeid mellom helseforetaket og kommunane som likeverdige partar, er noko som mange er opptekne av. Det er også eit uttalt mål i samband med samhandlingsreforma at helse- og omsorgssektoren skal ta i bruk teknologi for å fremje nye samarbeidsmåtar og nye måtar å levere helse- og omsorgstenester på. Telemedisinske løysingar kan legge til rette for at helse- og omsorgstenester i større grad kan ytast lokalt, nærare der folk bur. Det kan og bidra til at det er praktisk mogeleg å gjennomføre kompetanseoverføring og kompetanseheving for aktuelle personellgrupper. Dette vil i sin tur bidra til kvalitet i tenestene og grunnlag for nye tilbod. Etter rådmannen si vurdering er det no ikkje eit spørsmål om kommunane skal ta i bruk slikt utstyr, men når. Dette er ei løysing for framtida, og det kan vere gunstig å nytte høvet til å

20 Sak 15/11 skaffe seg ressursar til i fellesskap å få etablert dette innen relativt kort tid når det no er lyst ut betydelege samhandlingsmidlar. Det vil vere behov for ein del støtte til den enkelte kommunen i samband med avklaring av kva funksjonar ein kan løyse ved videoutstyr, avtalar om kommunikasjon (i utgangspunktet Norsk helsenett), organisering og rutinar. I tillegg kjem det å få sjølve utstyret på plass, som kanskje ikkje er den vanskelegaste delen i dette. KOLS-pasientar er ei pasientgruppe der det med relativt enkle tiltak vil vere mogeleg å oppnå eit betre pasientforløp enn det som ofte er tilfellet i dag. Prosjektet i seg sjølv vil i første omgang bidra til eit betre samla tilbod for denne gruppa pasientar i vår kommune og i neste omgang i heile fylket. I neste omgang vil ein få ein mal for arbeid med pasientforløp som kan nyttast i høve til andre grupper. Dette er svært sentralt i høve til å oppnå intensjonane i samhandlingsreforma. Å få til god samhandling og god kvalitet i ei samhengande behandlingskjede føreset aktørar i helsevesenet som kjenner til kvarandre. Leiarar og fagfolk i spesialisthelsetenesta og kommunehelsetenesta må vite om kvarandre sine oppgåver og rutinar for å forstå heilskapen og derigjennom bli i stand til å samhandle og utvikle kvaliteten. Rådmannen ser behovet for å etablere ei systematisk gjensidig ordning for hospitering for sjukepleiarar og helsefagarbeidarar og tilsvarande fagpersonale. I tillegg til at dette kan gje verdifull fagleg innsikt og kompetanseutvikling, kan det ha ein positiv kulturskapande effekt. Det er ein relativt ambisiøs plan som no er lagt for felles, fylkesfemnande samhandlingsprosjekt. Det står att å sjå kva prosjekt som får tilskot og som vert igangsette i første omgang. Men etter rådmannen si vurdering er dette gode og viktige prosjekt som vil innebere ei naudsynt og god førebuing til samhandlingsreforma i Sogn og Fjordane. Sjølv om ein får midlar, kan det innvendast at det vil vere problematisk å organisere og bemanne prosjekt i dette omfanget, i tillegg til dei regionvise prosjekta som er under planlegging. Men samstundes er det ei kjensgjerning at kommunane uansett treng å finansiere felles stillingsressursar for å arbeide fram nye løysingar og møte helseforetaket, og då vil det å etablere prosjekt vere den mest realistiske måten å klare det på. Ut frå det ovannemnde, vil rådmannen tilrå at kommune gir si tilslutning til og deltek i dei fem samhandlingsprosjekta. Rådmannen si tilråding: 1. Balestrand kommune ønskjer å delta i følgjande fellesprosjekt saman med dei øvrige kommunane i Sogn og Fjordane og Helse Førde: - Betre felles kunnskap og styringsinformasjon i helsetenestene - Betre praksis for utskrivingsklare pasientar i somatisk spesialisthelseteneste fase 2 - Telemedisin Sogn og Fjordane fase 1 - mobilt videoutstyr - Heilskaplege og koordinerte tenester i forventa pasientforløp for KOLSpasientar og utvikling av arbeidsmetodikk for pasientforløp - Kompetanseutvikling gjennom gjensidig hospiteringsordning

21 Sak 15/11 2. Balestrand kommune sluttar seg til og vil ta sin andel av finansieringa som er skissert i saksutgreiinga og i søknadene til Helsedirektoratet. Handsaming: Utval for oppvekst og omsorg : Utvalet kom samla fram til følgjande tilråding Vedtak Utval for oppvekst og omsorg : Tilråding 1. Balestrand kommune ønskjer å delta i følgjande fellesprosjekt saman med dei øvrige kommunane i Sogn og Fjordane og Helse Førde: - Betre felles kunnskap og styringsinformasjon i helsetenestene - Betre praksis for utskrivingsklare pasientar i somatisk spesialisthelseteneste fase 2 - Telemedisin Sogn og Fjordane fase 1 - mobilt videoutstyr - Heilskaplege og koordinerte tenester i forventa pasientforløp for KOLSpasientar og utvikling av arbeidsmetodikk for pasientforløp - Kompetanseutvikling gjennom gjensidig hospiteringsordning 2. Balestrand kommune sluttar seg til og vil ta sin andel av finansieringa som er skissert i saksutgreiinga og i søknadene til Helsedirektoratet. Føresetnaden for vedtaket er at ein får tilskot som omsøkt og at alle kommunane. 3. Balestrand kommune meiner at kostnadsfordelinga i framtida må vere etter folketal. Samrøystes. Handsaming: Formannskapet : Vedtaket er gjort i henhold til 13 i kommunelova og vert gjeve som melding til kommunestyret. Vedtak Formannskapet : Vedtak 1. Balestrand kommune ønskjer å delta i følgjande fellesprosjekt saman med dei øvrige kommunane i Sogn og Fjordane og Helse Førde: - Betre felles kunnskap og styringsinformasjon i helsetenestene

22 Sak 15/11 - Betre praksis for utskrivingsklare pasientar i somatisk spesialisthelseteneste fase 2 - Telemedisin Sogn og Fjordane fase 1 - mobilt videoutstyr - Heilskaplege og koordinerte tenester i forventa pasientforløp for KOLSpasientar og utvikling av arbeidsmetodikk for pasientforløp - Kompetanseutvikling gjennom gjensidig hospiteringsordning 2. Balestrand kommune sluttar seg til og vil ta sin andel av finansieringa som er skissert i saksutgreiinga og i søknadene til Helsedirektoratet. Føresetnaden for vedtaket er at ein får tilskot som omsøkt og at alle kommunane. 3. Balestrand kommune meiner at kostnadsfordelinga i framtida må vere etter folketal. Samrøystes.

23 Sak 16/11 MØTEBOK Sak nr.: Utval Møtedato 16/11 Formannskapet Sakshandsamar: Kjellaug Brekkhus Arkiv: 020 Arkivsaknr.: 11/388 PROTOKOLL: EIGARSKAPSPOLITISK PLATTFORM FOR BALESTRAND Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Kommunestyresak 49/10. Rådmannen vert beden om å utarbeide ei eigarskapsmelding for drøfting i kommunestyret. SAKSOPPLYSNINGAR Offentleg eigarskap handlar om store verdiar,og ei forsvarleg forvaltning krev ein gjennomtenkt strategi. Selskapa har også behov for tydlege signal om formål og forventningar. Det vert gjort greie for korleis ein har tenkt å byggje opp ei slik eigarskapsmelding. Administrasjonen legg her fram ei eigarskapspolitisk plattform til drøfting, og vedtak som kan danna grunnlag for det vidare arbeidet. VURDERING Motiv og mål med offentleg eigarskap Ein eller fleire av dei fem kategoriane nedanfor skal leggjast til grunn for utforming av mål og motiv for selskapa som kommunen er medeigar i: Politisk motivert Finansielt motivert Effektivisering av tenesteproduksjon Regionalpolitisk posisjonering Samfunnsøkonomisk motivert Grunnlag for godt offentleg eigarskap Følgjande prinsipp skal leggjast til grunn for Balestrand kommune si eigarskapspolitiske plattform:

24 Sak 16/11 Krav mot eigar 1. Det skal vere opne forhold rundt kommunen sitt eigarskap ved at: Meiroffentlegheit bør vere eit prinsipp Det bør vere opne forhold rundt val av styremedlemar Det bør vere opne forhold rundt godtgjersle til styret 2. Før eit selskap vert danna,bør det analyserast kva eigar ynskjer å oppnå ved å oppretta eit selskap framfor ei meir tradisjonell etatsorganisering.tilsvarande analyse bør gjerast ved vurdering av eigardel i alle typar selskap og når eigarstrategien skal utarbeidast. 3. Eigar bør fremja interessene sine gjennom generalforsamling og representantskap. Politisk vedtatt eigarstrategi bind deltakarane i generalforsamling og representantskap. Det bør utarbeidast ein eigaravtale som syner tilhøve mellom eigarane,informasjon til eigarane utanom generalforsamling/representantskap,selskapet si verksemd og val av styre. 4. Eigar gir klare mål for selskapet. Styret er ansvarleg for å realisera måla. 5. Eigarskapet bør vere forutsigbart og langsiktig(ut over 4år) 6. Eigarane skal sikra god leiing av selskapet i samspel med styret og leiinga. Aktiv eigarstyring krev tverrpolitisk forståing av kvifor kommunen er engasjert i selskapa. Eigar bør utforma styreinstruks der samansetjing av styret,styremøta,forretningsorden og saker som skal handsamast i styret er avklara. Den bør også innehalda sakshandsamingsreglar(lovgrunnlag) og informasjon utanom styremøte. Det bør vera klårt skilje mellom eigar og brukar for å unngå mistanke om at kommunale selskap vert forfordelte i tilhøve til andre selskap,eller at det vert stilt for låge krav frå eigar eller at selskapet på andre måtar er tildelt ressursar som gir eit ekstra konkurransefortrinn. Ved leveranse av tenester frå selskapet til eigarkommunane bør det stillast krav om tenesteavtalar. Det er naturleg at eigar målar resultat ved avkastning på den kapitalen selskapet forvaltar,kor tilfredse kundane er og HMS tilhøve,samt krav til likestilling i høve til styrande organ. Det bør utarbeidast ein klar utbytepolitikk.i selskap med næringsdrift,bør ein offentleg eigar stilla dei same krava til avkastning på investert kapital som det ein privat eigar vil gjera. 7. Det skal utarbeidast eigarmelding om kommunen sin samla eigarskap. 2.2 Krav retta mot selskap Selskapa skal vere bevisst samfunnsansvaret sitt. Selskapa bør rapportera etter prinsippa om berekraftig utvikling,det vil seie å integrera økonomisk,miljømessig og sosial rapportering. Eigarane skal handsamast likt.

25 Sak 16/11 Selskapa skal gje dekkjande informasjon i god tid om saker som er til handsaming. Saksdokumenta bør vere utførlege nok til at eigarane kan ta stilling til alle saker som skal handsamast. I aksjeselskap bør innkalling og saksdokument til generalforsamling sendast ut minst fire veker før generalforsamlinga. For interkommunale selskap skal innkalling og saksdokument til representantskapsmøtet sendast minst fire veker før møtet. 8. Opningsbalansen skal vere tilpassa føremålet med eigarskaps og selskapet sin situasjon. Finansieringa av selskapet må tilpassast type verksemd. Selskapet bør ha ein strategi på kapitalbinding stor kapital er vanlegvis ikkje ynskjeleg for kommunen. Løns og insentivordningar bør utformast slik at dei fremjar verdiskapninga,og skal vere rimelege.hovudprinsippet bør vere at selskap med kommunar som eigar,følgjer kommunale lønsvilkår. 9. Styret skal ha naudsynt kompetanse,kapasitet og mangfald. Samansetjinga av styret må ein sjå ihøve til formål. Det er viktig at styret vert vald ut frå selskapet sitt behov,vedkomandes kompetanse og styret si totale samansetjing. I selskap med betydeleg sektorpolitiske mål bør det vurderast konkret om medlemar i styret bør vere nært knytta til kommunen si politiske og administrative leiing. Same person skal ikkje sitja i både generalforsamling og styre i eit selskap. 10. Styret skal på uavhengig grunnlag ha ei aktiv rolle overfor dagleg leiar når det gjeld: service, kontroll, strategi og ressurssituasjon. Styret bør: Leggja til rette for god dialog på generalforsamlinga mellom eigarar,styret og leiinga. Fastsetja ein årleg plan for arbeidet sitt med særleg vekt på mål,strategi og gjennomføring. Utarbeida plan for eige arbeid og eigen kompetanseutvikling samt evaluera verksemda si Nye styremedlemmar må lærast opp til kva ansvar og rolle dei har. I tillegg til prinsippa ovanfor om godt eigarskap,gjeld dette: I alle selskap vert det stilt krav om at sakliste og saksdokument til generalforsamling,representantskap eller andre eigarorgan i selskapa skal sendast ut minimum 30 dagar før møtet.dokumenta skal sendast til ordførar,valde representantar og rådmann. Når fleire kommunar i fellesskap eig eit selskap,bør eit særskilt ansvar for oppfølging av selskapet fordelast mellom rådmennene.den som har dette kordineringsansvaret for eit selskap,har som oppgåve å følgja med i selskapet sin aktivitet gjennom året,og ta initiativ til felles drøfting av sakene før eigarmøta.føremålet med ei slik arbeidsfordeling er også at rådmennene i større grad skal kunna hjelpa ordførar og valde representantar i forkant av eigarmøta. 3. Arbeidsformene for politisk og administrativ utøving av eigarrolla: Følgjande reglar og arbeidsformer skal nyttast i eigarstyring. 3.1 Rolla til dei valde representantane

26 Sak 16/ Dei valde representantane skal ivareta kommunen sine interesser gjennom å delta aktivt i selskapet sine eigarorgan. --- oppgåver i styret vert løyste til beste for selskapet si utvikling og i samsvar med styreinstruks og eigarkrav. --- I einskilde saker av prinsippiell og stor betydning kan formannskapet instruera representantane. 3.2 Politiske avklaringar i forkant av møte i selskapa Før eit møte i eit selskap skal dei valde representantane frå Balestrand kommune kunne få politiske Avklaringar. Dette gjeld generelt og i saker av uvanleg art eller av stor betydning spesielt. Dette vil føregå på følgjande måte: --- Dersom ein representant melder inn sak eller emne før møte i formannskapet,vurderer ordføraren dette og hentar eventuelt inn råd frå gruppeleiarane og/eller rådmann.det vert teke opp sak i formannsskapet anten i ope eller lukka møte,og representanten får svar om kommunen sitt syn/råd. Ei slik sak bør meldast til ordførar minst ei veke før møte i formannskapet. --- Om ein representant melder inn spørsmål til oppklaring,er det tilstrekkeleg at rådmannen vurderer dette og gir svar til representanten om kommunen sitt syn/råd. 3.3 Rapportering om utvikling av eigarstrategi for Balestrand kommune. Kvart år bør det leggjast fram ei sak på eit kommunestyremøte etter sommaren med rapportar frå alle selskapa som Balestrand har eigar interesser i. --- Kommunen sin samla eigarstrategi vert utforma og følgd opp av kommunestyret --- Årsrapport og Årsrekneskap frå selskapa vert lagde fram for kommunestyret --- Viktige spørsmål å drøfte i høve selskapa er: Har kommunen ein tydeleg eigar strategi? Er eigarstrategien tilpassa noverande føremål? Er kommunen sitt engasjement framleis gyldig? Er drifta i selskapet i samsvar med selskapa sine føremål? Korleis er selskapa si økonomiske stilling med omsyn til: Utviklinga i selskapa generelt og i høve til nøkkeltal, risiko, sjukefråvær,framtidsmoglegheiter, behov/ynskjer om moglege endringar og tiltak mm. Rådmannen si tilråding: Saksframlegget vert drøfta og eventuelle endringar vert tilført og lagt til grunn for det vidare arbeidet med eigarskapsmelding for Balestrand kommune.