REGULERINGSPLAN TJUVHOLET STEINBRUDD, FRØSETH AS

Transkript

1 REGULERINGSPLAN TJUVHOLET STEINBRUDD, FRØSETH AS PLANBESKRIVELSE Steinkjer

2 01. INTENSJON / BAKGRUNN PLANSTATUS BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET MASSEUTTAK / DEPONI ASFALTPRODUKSJON KULTURMINNER EIENDOMSFORHOLD PLANPROSESS OG MEDVIRKNING BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET GENERELT: DRIFT FORHÅNDSANMERKNINGER FYLKESMANNEN FYLKESKOMMUNEN DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING NVE REINDRIFTSFORVALTNINGEN SAMETINGET INFRASTRUKTUR KONSEKVENSER PLANFAGLIGE VURDERINGER Naturgrunnlag Lokaliseringsfaktor JORDVERN- OG LANDBRUKSFAGLIGE VURDERINGER Drifts-/ landbruksveg Under drift Istandsetting MILJØVERNFAGLIGE VURDERINGER Landskap, vegetasjon og dyreliv/hydrogeologi Friluftsliv Støy Støv Forurensning BEREDSKAPSMESSIGE VURDERINGER ROS-ANALYSE Generelt Flomfare Skred/grunnforhold Orkan og storm KULTURLANDSKAP OG KULTURMINNER

3 09.6. VEG- OG VEGTEKNISKE FORHOLD/TRAFIKKSIKKERHET INFRASTRUKTUR ETTERBRUK / ISTANDSETTING KVALITET PÅ MASSER BEHOV FOR STEINMASSER SAMFUNNSØKONOMI

4 01. INTENSJON / BAKGRUNN Tjuvholet steinbrudd er Mosviks største steinbrudd for uttak av steinmasser, først og fremst til veibygging og entreprenørmarkedet. Frøseth AS ønsker å videreutvikle steinbruddet og utvide driften i uttaket for å møte fremtidige krav og planlegge nye massereserver for fremtiden. Sweco Norge AS ble høsten 2012 kontaktet av grunneier og tidligere driver Anton Jenssen med tanke på utarbeidelse av nødvendige planer for utvidet drift av steinbrudd. Underveis i prosessen har Frøseth AS fra Verdal overtatt ansvaret for driften av uttaket. Frøseth har i lang tid drevet med uttak og leveranser av stein- og grusmasser, blant annet fra eksisterende brudd i Hello og Høylo i Verdal kommune og Halsan i Levanger. Det aktuelle området ligger på Anton Jenssens eiendom, Vinje bruk i Mosvik, gnr/bnr 318/1. Hensikten med planen er å legge til rette for drift av steinbrudd, med tanke på leveranser av gode steinmasser. Det er også planlagt et deponi for avdekningsmasser og rene jord- og steinmasser i forbindelse med driften av uttaket. I tillegg er det planlagt mellomlager for asfalt som skal knuses og gjenbrukes. Det stilles krav om reguleringsplan og driftsplan for å tillate utvidet drift av masseuttak i området. Det er ønskelig å øke årlige uttaksmengder i forhold til det som er tatt ut så langt, bl.a. gjennom å operere i et større marked i Mosvik / Fosen. 4

5 02. PLANSTATUS Deler av området er satt av til steinbrudd i kommuneplanens arealdel i Mosvik, og dagens drift gjennomføres i samsvar med denne planen. Området omkring eksisterende uttak er i kommuneplanens arealdel satt av til LNF (areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag). Utvidelse av uttaket krever utarbeidelse av detaljreguleringsplan, jfr. bestemmelser i kommunedelplanen. Utdrag fra kommunedelplanen: 5

6 03. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Masseuttak / deponi Det regulerte området ligger i Mosvik, i Inderøy kommune. Adkomst er fra Fv 755, via lokal veg fram til uttaket. Forekomsten består i hovedsak av gneis. Massene er av meget god kvalitet og benyttes til bl.a. veibyggingsmasser og annen anleggsvirksomhet. Steinbruddet kan også i fremtiden være aktuelt for oppstilling av mobilt asfaltverk Uttaksområdet ligger langt unna bebyggelse, slik at både støy- og støvplager vil være svært begrenset. Området skal benyttes til uttak og knusing og sortering av fjellmasser, og opplasting og transport til kunder. Det totale planområdet er på 100 daa, og av dette er ca 80 daa regulert til masseuttak lager, og 16 daa til deponi. Det totale uttaksvolumet innenfor det regulerte området er ca 1,8 mill m³. Det er ikke etablert noen bebyggelse i forbindelse med driften, hverken fast eller midlertidig. Det er aktuelt å etablere bom i forbindelse med inn-/utkjøring til området. Utvidelsen omfatter også et område på sørsida av skogsvegen som går gjennom området. Dette området skal benyttes til deponi for avdekningsmasser og rene jord- og steinmasser. Før deponering skal det legges opp en kant av stein i ytterkant av området. Denne 6

7 etableres for å avgrense fyllingen og for å sikre bekken nedenfor mot forurensing i form av tilsig av jordmasser. Etter avsluttet drift skal området tilbakeføres til landbruksformål Asfaltproduksjon Innenfor bruddområdet kan det etableres asfaltproduksjon. En slik produksjon vil basere seg på tilslag fra steinbruddet, og evt mellomlagret asfalt fra deponi. Asfalt fra dette anlegget vil i hovedsak benyttes i nærområdet, dvs Inderøy, Mosvik, Leksvik Kulturminner Det er ikke registrert verneinteresser i området. Arkeologer fra Fylkeskommunen har den 29. april 2014 gjennomført registreringer i området. Ved denne registreringen ble det ikke oppdaget noen nye arkeologiske kulturminner, og de har derfor ikke ytterligere merknader til saken. 7

8 04. EIENDOMSFORHOLD Det aktuelle området ligger på eiendommen til Vinje Bruk som eies av Anton Jenssen. Dette er en stor eiendom, og uttaket ligger slik til at det ikke er noen naboeiendommer i nærheten av uttaket. Kart over eiendommen 8

9 05. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Det er ved oppstart gjennomført forhåndskonferanse med Inderøy kommune. Det var ingen merknader til det planlagte arbeidet, og det ble gitt klarsignal til igangsetting av prosessen. Oppstarten er annonsert i lokalavisa , og berørte naboer og høringsinstanser er varslet i form av brev datert Området er delvis satt av til masseuttak i kommunedelplan, og planene for videre drift og utvidelse bygger videre på dette. 9

10 06. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Generelt: Planen er avgrenset mot landbruksområder (utmark) i alle retninger. Plannavnet er Reguleringsplan Tjuvholet steinbrudd. Planforslaget består av: Plankart i målestokk 1:2000 datert Reguleringsbestemmelser datert Hensikten med planen er å tilrettelegge for drift av steinbrudd og massedeponi i området. Uttaket skal drives etappevis med istandsetting etter hvert som uttak avsluttes i de enkelte etapper. Totalt uttaksvolum ut fra foreliggende plan er ca 1.8 mill m³. Årlig uttak vil være ca m³, noe som tilsvarer ca års drift. Området reguleres til følgende formål: Nr 1 - Bebyggelse og anlegg Steinbrudd og masseuttak, kode 1201 Annen særskilt angitt bebyggelse og anlegg massedeponi, kode Nr 2 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg, kode Drift Den videre driften av steinbruddet tar utgangspunkt i eksisterende brudd. Det skal drives i etapper videre nordover, vestover og østover som vist i vedlagte tegninger. For at uttaket skal være mest mulig hensiktsmessig driftsmessig, drives hver etappe i full høyde, med deletapper fra toppen og nedover. På denne måten blir det ikke behov for intern transport fra pallene, da all masse faller / skyves ned i bunnen av uttaket. Reguleringsplanen omfatter et større areal enn det som det er utarbeidet driftsplan for, dette med tanke på framtidig drift. Detaljering av driftsmetode i disse områdene vil bli vurdert senere ved rullering av driftsplanen. 10

11 Etappevis uttak Rekkefølge for sprenging av paller 11

12 07. FORHÅNDSANMERKNINGER Vi har mottatt følgende merknader i etterkant av varsling: Fylkesmannen Landbruksavdelingen har ingen merknader. Det må sjekkes om det kreves konsekvensanalyse. Det må tilrettelegges for etappevis drift og landskapstilpasning og tilbakeføring ved avslutning. Effekter med tanke på støy og støv må beskrives. Minner om naturmangfoldloven Fylkeskommunen Det bør legges vesentlig vekt på landskapsmessige forhold og innpassing, etappevis uttak samt avslutninger og reetablering underveis og etter endt uttak. Behov for befaring med tanke på kulturminner Direktoratet for Mineralforvaltning Det må søkes om driftskonsesjon. Driftsplan skal utarbeides iht. driftsplanveileder NVE Fare og aktsomhetsområder må vurderes i ROS. Ta hensyn til vassdrag i ytterkant av området Reindriftsforvaltningen I tilfellet området skal utvides, bør dette vurderes i prosessen med kommuneplanens arealdel. I områder med seint vinterbeite kan det være nødvendig å legge inn bestemmelser som ivaretar reindriftas behov. Reindriftsforvaltningen forventer at man gjennom reguleringsplanarbeidet innhenter opplysninger om reindriften i området og foretar en vurdering av hvordan tiltaket vil påvirke den Sametinget Minner om freding av samiske kulturminner eldre enn 100 år. 12

13 Disse merknadene ligger vedlagt. Det tas hensyn til disse merknadene i planprosessen. Når det gjelder reindrift, så har det ikke vært rein i området de siste 25 år. Området består i tillegg til fjell av myr og granskog, og er lite egnet som beite. Det er også store områder omkring som kan benyttes som beite dersom dette skulle være ønskelig. Fylkesmannens Miljøvernavdeling har senere kommet med kart over områder med naturtyper som må hensyntas. Disse områdene ligger i god avstand fra det planlagte uttaksområdet. Kart som viser uttaket og naturtypene ligger vedlagt. 13

14 08. INFRASTRUKTUR Området har ikke vann og/eller avløp. Det er heller ikke aktuelt å tilknytte dette i framtida. Evt sanitæranlegg må baseres på tette tanker. Det er ikke strøm i området, og behov må evt. dekkes ved aggregat. 14

15 09. KONSEKVENSER Planfaglige vurderinger Naturgrunnlag Deler av området er også i dag masseuttak. I det planlagt utvidete uttaket er det berggrunn, for det meste med barskog. Tiltaket er vurdert i forhold til Naturmangfoldloven på følgende punkter: 8 Kunnskapsgrunnlaget Tiltakshaver har god kunnskap om naturen og grunnforholdene i området. Det er sjekket mot naturbase og dette viser ingen konflikter. 9 Føre-var-prinsippet Tiltakshaver er kjent med dette. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning Ikke aktuelt i planen 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver. Tiltakshaver er kjent med dette. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Det er i tiltakshavers interesse å drive uttaket og deponiet miljøforsvarlig Lokaliseringsfaktor Uttaksområdet ligger i sør-helling i tilknytning til eksisterende steinbrudd, og det er bratt og lite tilgjengelig. Uttaket er ikke synlig før man er inne i området. Det planlagte deponiet ligger på motsatt side av driftsveg / skogsveg i forhold selve steinbruddet Jordvern- og landbruksfaglige vurderinger Området for utvidelse er i kommunedelplanen satt av til LNF-formål. Området er bratt, og skogen har lav bonitet og er lite tilgjengelig, så det er lite aktuelt med tradisjonell skogsdrift i området Drifts-/ landbruksveg Det er opparbeidet driftsveg til toppen av uttaket fra østsida. Det kan bli aktuelt å etablere driftsveg også mot vest, i takt med etappevis uttak. 15

16 Under drift Planen for driften av området forutsetter en fremdrift og avslutning som ivaretar hensyn til arrondering osv, samt tilgjengelighet og bruk av arealet etter avsluttet drift. All knusing, samt lagring og opplasting av ferdig vare foregår inne i uttaksområdet Istandsetting Pallene fylles opp med jord / avdekningsmasser og iplantes trær som er naturlig tilhørende i området. Ferdig planert bunn i uttaksområdet går over til landbruksformål etter avsluttet drift. Det er sannsynligvis ikke aktuelt å opparbeide bunnen med tanke på dyrking eller planting. Deponiområdet skal istandsettes og beplantes slik at det får en karakter som omkringliggende LNF-områder etter avsluttet deponi. Jordlovens 12 skal gjelde for planområdet Miljøvernfaglige vurderinger Landskap, vegetasjon og dyreliv/hydrogeologi Det er ikke nødvendig å ta spesielle hensyn med tanke på dyreliv og planter i området. Fylkesmannens miljøvernavdeling oversendte kart med naturtyper som må hensyntas. Dette kartet viser at disse områdene ligger godt utenfor det aktuelle uttaksområdet. Kartet ligger vedlagt. Det kommer bekker ned på sidene av uttaksområdet som fortsetter ned i en dal sør for vegen og deponiområdet. Bekken ligger i god avstand fra planlagt kant uttak, både i bredde- og høyderetning, og det er ingen fare for at bekken flommer over og kommer inn i uttaket / deponiområdet. Deponi må legges ut på en slik måte og i en avstand at det ikke er fare for at dette raser ut i bekken, eller forurenser den. Paller i uttaksområdet vil stå avdekt i en begrenset periode. Så snart etappevis drift tillater det, skal pallene isåes/beplantes Friluftsliv Området benyttes ikke til friluftsliv, og det vil være uaktuelt både under drift og etter ferdig avsluttet uttak Støy Støy vil forekomme i forbindelse med sprengning, knusing, opplasting og transport. All opplasting vil foregå inne i uttaksområdet. Selve uttaksområdet ligger godt skjermet, langt unna ferdselsveg og bebyggelse. Dette medfører at støy fra uttaket vil bli ubetydelig i forhold til omkringliggende bebyggelse. 16

17 Krav til maks støynivå som er satt i Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) skal tilfredsstilles. Eventuelle skjermingstiltak gjøres ved støykilden Støv Både i forbindelse med uttak, sortering, eventuelt knusing og transport vil det bli noe støv. Vegen fram til området går gjennom øde landskap, slik at det ikke er støvproblemer i forbindelse med transport på veg Forurensning Det er ingen avrenning av vann fra uttaksområdet til de omkringliggende områder. Deponi må utføres på en måte som forhindrer jordmasser fra å sige ut i bekken. Når det gjelder faren for forurensning med utslipp av oljeprodukter, så kan dette skje bare som en følge av kjøring med maskiner inne i uttaket, og da i meget begrenset omfang. Det er ingen grunn til å etablere spesielle tiltak med tanke på beredskap, men evt forurensede masser må fjernes, på samme måte som hvor som helst ellers Beredskapsmessige vurderinger ROS-analyse Generelt Planen er vurdert opp mot DSBs Samfunnssikkerhet i planlegging for vurdering av sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn. Nedenfor er det punkter med vurderinger av ulike farekategorier Flomfare Øst og vest for området renner bekker som fortsetter langs uttaket i dalen sør for uttaket. Det er god avstand til bekkene, og det er ikke fare for at disse bekkene flommer over inn i uttaket. Dette er beskrevet i pkt Skred/grunnforhold NGU s løsmassekart viser at området består av fjell og morene. Eksisterende uttak foregår i område med fjell i dagen, og uttaksområdet ligger i sin helhet i fjell og medfører ikke risiko for skred hverken for selve uttaket eller områder omkring. 17

18 Orkan og storm Uttaket har ingen påvirkning på risiko pga. uvær Kulturlandskap og kulturminner Det er ikke registrert fornminner innenfor planområdet. Feltarkeolog ved Nord-Trøndelag fylkeskommune gjennomførte befaring i området 29. april Ved befaringen kom det ikke frem noen konflikt med automatisk fredete kulturminner. Dersom det avdekkes nye funn i forbindelse med arbeidene i området, skal fornminnemyndighet varsles Veg- og vegtekniske forhold/trafikksikkerhet Transporten mellom uttaket og Fv 755 går langs privat driftsveg / skogsveg. Det er også i dag transport i forbindelse med uttaket, og utvidelsen vil ikke medføre vesentlige endringer i trafikkmønsteret Infrastruktur Det er ingen infrastruktur i området. 18

19 10. ETTERBRUK / ISTANDSETTING Etter avsluttet drift tilbakeføres området etappevis til landbruksformål. I samråd med Inderøy kommune skal det settes av tonnøre pr tonn utkjørt masse på sperret konto, som skal brukes til ferdigstilling etter hvert som deler av uttaket avsluttes. Flate områder i bunnen av uttaket skal benyttes som landbruksareal eller annen aktuell virksomhet, mens det i pallene skal plantes trær som er naturlig tilhørende i området. Deponi planeres og beplantes etter hvert som man oppnår ønsket nivå på fylling Kvalitet på masser Steinmassene som finnes i forekomsten er av svært god kvalitet, og er godt egnet som vegbyggingsmateriale. Asfaltproduksjon kan også bli aktuelt i fremtiden Behov for steinmasser Inderøy kommune har mange virksomheter innen bygg- og anleggsbransjen, noe som fører til at behovet for disse råvarene er betydelig Samfunnsøkonomi Det er viktig å utnytte tilgangen på råvarer som ligger i grus- og steinforekomstene i kommunen. Også for å begrense ulempene med lange transportstrekninger for grus- og steinmasser, både miljømessig og økonomisk, er det viktig å utnytte disse lokale ressursene. Vi mener at ressursene kan og bør utnyttes på en tilfredsstillende måte, både for de som direkte omfattes av næringen og som drar nytte av ressursene, men også for omgivelsene for øvrig. 19