Økonomiplan med budsjett for 2012

Transkript

1 1 Ein tydeleg medspelar Økonomiplan med budsjett for 2012 Fylkesrådmannen sine kommentarar SKAL BEHANDLAST I: Hovudutvala 21. november 2011 Fylkesutvalet 29. november 2011 Fylkestinget 13. desember 2011

2 2 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2011 Bjørn Nerland Saksnr Utval Møtedato Hovudutvala U-144/11 Fylkesutvalet Fylkestinget Økonomiplan med budsjett for 2012 Fylkesrådmannen legg med dette fram for hovudutvala og fylkesutvalet framlegg til økonomiplan med budsjett for 2012, jf. vedlegg. Vi viser elles til eigen kortversjon som er sendt ut. Kortversjonen gir ein presentasjon av hovudelementa i økonomiplanframlegget. Heile framlegget og kortversjonen er dessutan lagt ut på internett på Møre og Romsdal fylkeskommunes eiga webside: Forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtek fylkesrådmannens framlegg til økonomiplan for for Møre og Romsdal fylkeskommune. 2. Budsjettet for 2012 blir vedteke med sum frie disponible inntekter på 3 191,5 mill. kr, som blir disponert til følgjande formål: netto finansutgifter 132,6 mill. kr netto avsetjingar 29,5 mill. kr overført til investeringsbudsjettet 29,0 mill. kr til drifta 3 000,4 mill. kr. 3. Det blir vedteke slike fylkestingsrammer for netto driftsutgifter i kr. for åra : Netto driftsutgifter Heile kr Fellesutgifter og utgifter til fordeling Politisk verksemd Stabsfunksjonar Reservepost Vidaregåande opplæring Fagskolar Tannhelse Kultur Regional- og næringsutvikling Samferdsel Sentrale kontrollorgan Fylkestingsrammer i alt

3 3 4. Det blir vedteke å splitte fylkestingsramme Vidaregåande opplæring frå 2012 i to fylkestingsrammer: Vidaregåande opplæring og Fagskolane i Møre og Romsdal. 5. Fylkestinget pålegg kvar budsjettansvarleg instans i Møre og Romsdal fylkeskommune å leggje opp drifta i 2012 innanfor dei budsjettrammer fylkestinget har vedteke og innrette drifta etter dette frå byrjinga av året. 6. Fylkestinget vedtek slike investeringar for åra : PROSJEKT Mill. kr Sum Opprusting av bygningsmassen 15,0 15,0 15,0 15,0 60,0 IT infrastruktur og nettverk 1,1 0,5 0,5 0,5 2,6 Sum sentrale styringsorg./fellesutg. 16,1 15,5 15,5 15,5 62,6 Utstyr/universell utforming 13,0 13,0 13,0 13,0 52,0 Borgund vgs, restaurant- og matfag 33,0 33,0 Borgund vgs, utviding, byggetrinn 4 5,0 5,0 Kristiansund vgs, bygg 10 15,0 15,0 Kristiansund vgs, bygg 8, byggetrinn 1 5,0 35,0 40,0 80,0 Kristiansund vgs, bygg 04 5,0 20,0 25,0 Ålesund vgs, Volsdalsberga 1,0 2,0 3,0 25,0 31,0 Romsdal vgs, byggetrinn 2 2,0 5,0 20,0 59,0 86,0 Molde vgs, byggetrinn 2 3,0 25,0 72,0 35,0 135,0 Rauma vgs, brannsikring/opprusting 10,0 10,0 8,0 28,0 Gjermundnes vgs, ridehall 12,0 12,0 Sum UTDANNING 99,0 90,0 161,0 152,0 502,0 Tannhelse utstyr 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Nye/opprusting av klinikkar 3,0 3,0 3,0 3,0 12,0 Sum tannhelse 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 Ruteopplysning - oppgradering 0,7 0,6 1,0 0,6 2,9 Transportadministrasjon 1,5 1,5 Elektronisk billetteringssystem 1,0 1,0 1,0 3,0 Fylkesvegar 364,9 297,4 146,2 223,1 1031,6 Rassikring fylkesvegar 130,8 100,3 10,6 241,7 Sum samferdsel 497,9 399,3 158,8 224,7 1280,7 SUM INVESTERINGAR 618,0 509,8 340,3 397,2 1865,3

4 4 7. Fylkestinget vedtek å ta opp 621 mill. kr i lån i 2012 med ei avdragstid på 30 år. 8. Den totale ramma for kommunale forskotteringar av prosjekt i grusvegpakka blir sett til 8 mill. kr for kvart av åra i perioden. 9. Fylkesordføraren si godtgjersle blir fastsett til 100 prosent av fylkesrådmannen si løn for budsjettåret Fylkesrådmannen får, i valperoden , fullmakt til å gjennomføre sal av eigedomar som ikkje lenger skal brukast til fylkeskommunens formål. Dersom sal ikkje skal gjennomførast ved konkurranse i den ordinære eigedomsmarknaden, skal saka leggjast fram for fylkesutvalet. Slikt sal er grunna EU s statsstøttereglar berre aktuelt til andre offentlege organ. Andre fullmakter, gitt fylkesrådmannen i samsvar med 23, nr. 4, i kommunelova, blir vidareført i valperioden Når det av fylkeskommunens midlar eller midlar fylkeskommunen står som formidlar av, blir ytt tilskott m.v. til offentleg og privat verksemd som elles ikkje er underlagt fylkesrevisjonens kontroll, skal det, dersom ikkje anna er fastsett, overfor mottakaren takast atterhald om at den som yter tilskottet m.v. eller fylkesrevisjonen, skal ha høve til å setje i verk kontroll med at midlane blir brukt etter føresetnadene. 12. Fylkesutvalet får fullmakt til å gjere dei endringane i budsjettet som må til for å ta omsyn til lover, reglar, overordna vedtak og tariffavtalar som ein ikkje har hatt kjennskap til ved utarbeidinga og behandlinga av budsjettet. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Willy J Loftheim ass. fylkesrådmann Vedlegg 1 Økonomiplan med budsjett for Utskrift av sak KO-38/11 Økonomiplan for med budsjett for Sentrale kontrollorgan

5 INNHALD 1 INNLEIING 1.1 Utfordringar Sentrale problemstillingar 7 2 OPPSUMMERING OG TALDEL 2.1 Balansering av økonomiplanen Kort oppsummering av framlegget Hovudtal Sjølve taldelen av framlegget 14 3 INNTEKTER 3.1 Frie inntekter Finansinntekter 27 4 LØNS- OG PRISVEKST, PENSJONSUTGIFTER OG BUDSJETTRESERVAR 4.1 Løns- og prisføresetnader Pensjonspremiar Budsjettreservar 29 5 HOVUDMÅL 5.1 Fylkesplan Side 6 ØKONOMISK STRATEGI 6.1 Status ved inngangen til økonomiplanperioden Dei økonomiske utsiktene framover Profilen i framlegget Hovudoversikt Kort om driftsrammene Kort om investeringane Tiltak for å få balanse 39 7 INVESTERINGAR OG FINANSIERING 7.1 Framlegg til investeringar Dei enkelte investeringsprosjekt Kjøp av aksjar Forskottering av riksvegar Kapitalinnskott i KLP Utlån til Såkornfondet Finansiering av investeringsbudsjettet Tilbakebetaling av forskotteringar av fylkesvegar Låneopptak Kommunale forskotteringar av fylkesvegar 58 8 FINANSIERINGSUTGIFTER OG GJELD 8.1 Lånegjeld Rente- og avdragsutgifter 62 9 FOND 9.1 Generelt Avsetning og bruk Utviklinga i fondsmidlane 65

6 10 OVERFØRINGAR TIL INVESTERINGSBUDSJETTET GENERELT OM DRIFTSRAMMENE SENTRALE STYRINGSORGAN OG FELLESUTGIFTER UTDANNING TANNHELSE KULTUR REGIONAL- OG NÆRINGSUTVIKLING SAMFERDSEL SENTRALE KONTROLLORGAN 135

7 7 MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE ØKONOMIPLAN MED BUDSJETT INNLEIING 1.1 UTFORDRINGAR Møre og Romsdal er ein vekstkraftig region, og skal utviklast vidare. Vår utfordring er å sikre livsgrunnlag og trivsel. Satsingsområde for å oppnå dette er kultur, kompetanse og verdiskaping. Vårt verkemiddel er å bidra med kompetanse og ulike andre verkemiddel i partnarskap med kommunar, næringsliv og organisasjonar i fylket, og legitimitet til å tale fylkets sak overfor sentrale styresmakter. 1.2 SENTRALE PROBLEMSTILLINGAR Den økonomiske situasjonen for fylkeskommunen har følgjande sentrale problemstillingar: I løpet av økonomiplanperioden vil ein vesentleg del av driftsfonda vere oppbrukte. Framover er ei av dei sentrale utfordringane for å kunne oppretthalde gode tenester i heile den fylkeskommunale drifta, å kunne rekruttere og halde på motivert og kompetent arbeidskraft. Innrettinga i økonomiplanarbeidet må ta omsyn til dette. Frå 2003 er avdragstida på lån auka frå 11 til 30 år. Samtidig vil vi ved utgangen av 2011 ha ei lånegjeld som er ca. 2,5 gonger større enn ved utgangen av Noko av auken kan forklarast med utvida ansvar for fylkesvegar. Låneopptaka som blir gjort no, låser fylkeskommunens økonomi for 30 år framover. I dette framlegget til økonomiplan aukar lånegjelda med 53,7 % frå utgangen av 2011 til utgangen av Samtidig vil netto finansutgifter auke frå 120 mill. kr i 2011 til 208,3 mill. kr i Fylkeskommunen har rammebudsjettering. Det betyr at verksemder/sektorar får med seg innsparingar i forhold til årsbudsjett og må ta inn meirforbruk. Samtidig framstår oppsparte midlar over fleire år som ein vesentleg del av årsresultatet. Av årsresultatet er det generelt hovudsakleg meirinntekter på fellesinntektene som kan brukast til å støtte drifta seinare år.

8 8 2 OPPSUMMERING OG TALDEL 2.1 BALANSERING AV ØKONOMIPLANEN Møre og Romsdal fylkeskommune har ei rekkje år hatt positive driftsresultat og økonomiplanar i balanse. Det handlingsrommet ein har hatt dei seinare åra er i stor grad eit resultat av auka rammeoverføringar frå staten samt god økonomistyring i heile organisasjonen. Det er imidlertid òg gjort vedtak som har bidratt til at drifts- og investeringsnivået har vore halde kunstig høgt dei siste åra, og utan at dette er fundert på den årlege tilgangen på driftsinntekter. Dette er vedtak som mellom anna omfattar utviding av avdragstida på låna frå 11 år til 30 år og bruk av kapitalfondet og dei andre frie fonda i vesentleg grad. Ved behandlinga av gjeldande økonomiplan vart det gjort vedtak om å høgde drifts- og investeringsnivået, noko som auka utgiftsnivået ytterlegare. Dei auka driftsrammene som har dei største økonomiske konsekvensane, er i hovudsak knytt til vidaregåande opplæring, fagskolar og samferdselssektoren. Den økonomiske situasjonen framover vil truleg bli stram dei tre siste åra i økonomiplanperioden. Ei av årsakene til det er at det er vedtatt eit drifts- og investeringsnivå som dei forventa framtidige inntektene truleg ikkje er i stand til å bere. Ei anna årsak er ein vesentleg auke i pensjonsutgiftene. Såleis er det forventa at reguleringspremien til KLP i perioden vil liggje på 24 mill. kr pr. år over det som er budsjettert for Dessutan er det lagt til grunn at den årlege premien til Statens Pensjonskasse vil liggje 4,7 mill. kr over 2011-nivået. Ei tredje årsak er at fylkeskommunen frå 2012 får eit trekk i dei statlege overføringane på 11 mill. kr knytt til nye fylkesvegferjer i forvaltningsreforma. I framlegget til statsbudsjett for 2012 er dette grunngitt slik: Samferdselsdepartementet har vurdert fordelinga av ferjemidlar mellom fylkeskommunane mellom anna på bakgrunn av at fleire anbodskontraktar er ferdigforhandla. Det blir på denne bakgrunn føreslått at fylkeskommunane Rogaland og Sogn og Fjordane får tillegg i sine rammetilskot på høvesvis 8 mill. kroner (2011-kroner) og 15 mill. kroner (2011-kroner). Vidare blir det føreslått at Møre og Romsdal og Nordland fylkeskommunar får ein reduksjon i sine rammetilskott på 11 mill. kroner (2011-kroner) kvar i Det auka utgiftsnivået og nemnde trekk i dei statlege overføringane har ført til at vi i dette framlegget for åra har foreslått bruk av driftsfondsmidlar for å få balanse. 2.2 KORT OPPSUMMERING AV FRAMLEGGET Møre og Romsdal fylkeskommune vil i økonomiplanperioden ha satsingsområde på investeringar i vegprosjekt, opprusting og nybygg til skolesektoren, kulturtiltak og ein del andre utviklingstiltak. I framlegget er følgjande tiltak prioritert: Investeringar i fylkesvegar (inkl. rassikring som for ein stor del blir finansiert med statlege midlar) med 1 273,3 mill. kr og i skolebygg med 502 mill. kr i perioden.

9 9 Det er ført opp 40 mill. kr i 2012 i forskottering av riksveg E39 Harangen- Høgkjølen i samsvar med avtale inngått mellom Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal fylkeskommunar og Statens vegvesen Region midt. Det er i 2012 ført opp 15,8 mill. kr til kjøp av aksjar i følgjande selskap: - Tingvoll Økopark Eiendom AS 7,5 mill. kr - Norsk Tindesenter Eiendom AS 7,5 mill. kr - Runde Miljøsenter AS 0,8 mill. kr Ramma for tannhelse er frå 2012 høgda med 0,285 mill. kr til dekning av husleigeutgifter og med 0,682 mill. kr til dekning av utgifter til tannlege som følgje av at Eide tannklinikk vil stå ferdig i byrjinga av Frå 2012 er ramma for tannhelse høgda med 0,650 mill. kr som følgje av at Den norske tannlegeforening frå 2012 har innført krav for sine medlemer om obligatorisk etterutdanning. Løyvinga til God Helse partnarskapen blir trappa ytterlegare opp med 0,5 mill. kr frå 2012, slik at alle kommunar som ønskjer det kan delta i partnarskapen om folkehelse. For året 2012 er ramma for kultur høgda med 0,2 mill. kr til utarbeiding av kulturminneplan. Frå 2012 er kulturramma høgda med 0,5 mill. kr for å styrke kulturvernseksjonen. Frå 2011 vart ramma for kultursektoren høgda med 0,5 mill. kr i samband med at næmingeordninga (utdanning av restaureringshandverkarar) vart etablert som ei fast ordning. Dessutan blir 0,5 mill. kr finansiert av regionale utviklingsmidlar. Då det ikkje er høve til å bruke regionale utviklingsmidlar i meir enn tre år, er ramma høgda med ytterlegare 0,5 mill. kr frå Ramma for kultursektoren er frå 2012 auka med 0,815 mill. kr til årleg auka tilskott til Operaen i Kristiansund, Teatret Vårt og Molde International Jazz Festival. Denne auken skuldast at i framlegget til statsbudsjett for 2012 vart tilskotta til desse institusjonane auka. Dette gir automatisk konsekvens for fylkeskommunen med bakgrunn i avtale mellom dei offentlege tilskottspartane. Ramma for kultursektoren er frå 2012 høgda med 2,890 mill. kr til årleg auka tilskott til Teatret Vårt og Molde International Jazz Festival til dekning av høgare husleige i samband med nytt teater- og jazzhus i Molde. Ramma for kultursektoren er frå 2012 høgda med 4,3 mill. kr til årleg auka tilskott til Romsdalsmuseet i samband med investering i utstillings- og magasinbygg ved museet. Ramma for kultursektoren er frå 2014 førebels høgda med 1,927 mill. kr til dekning av årleg tilskott til det eigedomsselskapet som skal eige Distriktsoperaens hus i Kristiansund. Endra planar kan endre finansieringsopplegget. Frå 2014 er ramma for kultur høgda med 1 mill. kr til vidareføring av filmsamarbeid. Ramma for regional- og næringsutvikling er frå 2012 høgda med 1 mill. kr til eit 5-årig prosjekt Byen som regional utviklar. For åra er ramma for regional- og næringsutvikling høgda med 1 mill. kr for styrking av driftsstøtta til Runde Miljøsenter. For 2012 er ramma for regional- og næringsutvikling høgda med 0,1 mill. kr til prosjektet Tredrivaren i Møre og Romsdal som har fokus på å auke kompetansen om tre som byggemateriale, bidra til auka innovasjon og verdiskaping i trebasert industri. Frå 2012 er ramma for samferdselssektoren høgda med 8,479 mill. kr til dekning av auka utgifter som følgje av at ferjerute 32 Småge-Orten- Finnøy-Sandøy-Ona startar opp som anbodssamband frå Frå 2012 er det lagt inn 0,5 mill. kr til å setje i verk tiltak i vedteken regional energi- og klimaplan.

10 10 Frå 2012 er det lagt inn årlege løyvingar på 1,1 mill. kr til nødvendig samordning, standardisering og profesjonalisering av it-drifta i fylkeskommunen. Dessutan er det lagt inn ei eingongsløyving på 0,630 mill. kr i 2012 i samband med omlegginga. Mesteparten av kostnadene er knytt til dei vidaregåande skolane. Frå 2012 er det ført opp 1,4 mill. kr til styrking av it-seksjonen med 2 nye stillingar (for å ta seg av alle førespurnader frå dei vidaregåande skolane, tannhelsetenesta og sentraladministrasjonen og for oppretting av stilling som teknisk driftsleiar). Frå 2012 er det ført opp 0,7 mill. kr til oppretting av ei stilling som juridisk rådgjevar ved juridisk avdeling, særleg på grunn av eit markert auka behov for juridisk hjelp knytt opp mot samferdselsektoren. 80 % av beløpet er dekt ved overføring frå samferdselsramma. For 2012 er ramma for sentrale kontrollorgan høgda med 0,2 mill. kr i ekstrautgifter til opplæring av det nye kontrollutvalet, m.a. ein studietur til Brussel. ********************** Vi forventar eit mindreforbruk (driftsoverskott) på 20,4 mill. kr i I høve til nivået på dei frie inntektene i 2011 etter årsprognosen pr korrigert med 12 mill. kr i auka skatteinngang, inneber regjeringas framlegg til statsbudsjett 2012 ein realvekst for 2012 på 9,7 mill. kr eller 0,3 %. Vi rår til at midlane frå salet av Fjord1-aksjane blir sett av til kapitalfondet og forvalta i samsvar med fylkeskommunens finansreglement, jf. eiga sak som vil bli lagt fram for fylkeskommunens politiske organ samtidig med dette økonomiplanframlegget. Fylkesrådmannen vil leggje til grunn å vere restriktiv når det gjeld å bruke av midlane frå salet av Fjord1-aksjane. Dersom mesteparten av midlane skulle bli brukte i løpet av relativt få år, ville dette isolert sett ha ført til at fylkeskommunens økonomi på det tidspunkt faktisk ville ha blitt vanskelegare enn før aksjesalet ettersom ein heretter ikkje lenger har utbytte frå Fjord1 til å saldere dei årlege budsjetta med. Siktemålet med kapitalfondet er størst mogleg avkastning til bruk for tenesteproduksjon i fylkeskommunen. Implisitt i dette ligg utvikling av infrastrukturen i fylket. Etter fylkesrådmannen si meining oppnår ein dette best ved at grunnkapitalen i fondet er mest mogleg intakt i eit langsiktig perspektiv, slik at fondet kan gje fylkeskommunen ein vesentleg og relativt stabil inntektsstrøm på lang sikt. Samtidig vil fylkeskommunen då ha ein vesentleg økonomisk reserve til bruk i særlege situasjonar. Forventa meirinntekter som følgje av salet av Fjord1-aksjane er ein viktig grunn til at vi i dette framlegget til økonomiplan har kunna foreslå ymse utviklingstiltak.

11 11 I vårt framlegg er det foreslått følgjande investeringar på til saman 1 865,3 mill. kr i økonomiplanperioden (inkl. moms): PROSJEKT Mill. kr Sum Opprusting av bygningsmassen 15,0 15,0 15,0 15,0 60,0 IT infrastruktur og nettverk 1,1 0,5 0,5 0,5 2,6 Sum sentrale styringsorgan/fellesutgifter 16,1 15,5 15,5 15,5 62,6 Utstyr/universell utforming 13,0 13,0 13,0 13,0 52,0 Borgund vgs, restaurant- og matfag 33,0 33,0 Borgund vgs, utviding, byggetrinn 4 5,0 5,0 Kristiansund vgs, bygg 10 15,0 15,0 Kristiansund vgs, bygg 8, byggetrinn 1 5,0 35,0 40,0 80,0 Kristiansund vgs, bygg 04 5,0 20,0 25,0 Ålesund vgs, Volsdalsberga 1,0 2,0 3,0 25,0 31,0 Romsdal vgs, byggetrinn 2 2,0 5,0 20,0 59,0 86,0 Molde vgs, byggetrinn 2 3,0 25,0 72,0 35,0 135,0 Rauma vgs, brannsikring/opprusting 10,0 10,0 8,0 28,0 Gjermundnes vgs, ridehall 12,0 12,0 Sum UTDANNING 99,0 90,0 161,0 152,0 502,0 Tannhelse utstyr 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Nye/opprusting av klinikkar 3,0 3,0 3,0 3,0 12,0 Sum tannhelse 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 Ruteopplysning oppgradering 0,7 0,6 1,0 0,6 2,9 Transportadministrasjon 1,5 1,5 Elektronisk billetteringssystem 1,0 1,0 1,0 3,0 Fylkesvegar 364,9 297,4 146,2 223,1 1031,6 Rassikring fylkesvegar 130,8 100,3 10,6 241,7 Sum samferdsel 497,9 399,3 158,8 224,7 1280,7 SUM INVESTERINGAR 618,0 509,8 340,3 397,2 1865,3 Fylkeskommunen vil etter dette ha ei lånegjeld på heile mill. kr ved utgangen av Dette er ein auke på 1 207,2 mill. kr samanlikna med utgangen av Fylkesrådmannen er uroa over utviklinga av lånegjelda. Dagens investeringsnivå bind opp vesentlege driftsmidlar for å kunne nedbetale lånegjelda, jf. kapittel 8. Dessutan er fylkeskommunen med ei så stor lånegjeld svært utsett ved ein renteauke. Det vil såleis ikkje vere rom for ytterlegare investeringar i økonomiplanperioden. Dei inntekter, driftsrammer og investeringsrammer som er lagt til grunn i framlegget, resulterer i slik ubalanse (-= til gode/+= ubalanse):

12 12 År mill. kr , , , ,2 Sum 256,0 Dette betyr at det drifts- og investeringsnivået som vi gjer framlegg om, er for høgt i høve til forventa inntekter. Samla ubalanse for åra er på 261,9 mill. kr, dvs. på 87,3 mill. kr i gjennomsnitt pr. år. Når framlegget ikkje viser ubalanse for året 2012, er viktigaste årsak at driftsutgiftene til reasfaltering av fylkesvegane for 2012 er redusert med 40 mill. kr. Bakgrunnen for dette er at reasfaltering for 40 mill. kr som etter opprinneleg plan skulle gjennomførast i 2012, i staden er blitt utført allereie i 2011 og finansiert ved omdisponering av 40 mill. kr frå investeringsbudsjettet for fylkesvegar (fordi planlegginga av investeringane ikkje hadde kome langt nok). Samtidig er investeringsbudsjettet for fylkesvegar for 2012 auka med 40 mill. kr som ein konsekvens av dette, men dette har ikkje tilsvarande effekt på driftsbudsjettet ettersom denne auken er foreslått finansiert ved låneopptak med ei avdragstid på 30 år. Vi har fått framlegget i formell balanse ved følgjande grep: Til no har fylkeskommunens tilbakebetalingar av forskotteringane vedrørande Imarsundsambandet og Atlanterhavstunnelen (til saman 19,78 mill. kr i 2011) blitt finansiert over drifta, medan fylkeskommunens tilbakebetalingar av dei andre forskotteringane er blitt finansiert ved låneopptak. Som eit ledd i å få økonomiplanframlegget i balanse utan å måtte foreslå generelle reduksjonar i driftsrammene, rår vi til at finansieringa av dei framtidige tilbakebetalingane av forskotteringane av Imarsundsambandet og Atlanterhavstunnelen skjer ved låneopptak frå og med Dette vil for perioden bidra positivt til salderinga av økonomiplanframlegget med 70,9 mill. kr. I framlegget har vi dessutan lagt inn slik netto bruk av driftsfondsmidlar (+=tilføring/-=bruk): mill. kr Saldo pr ,5 År , , , ,3 Saldo pr ,4 Netto bruk av driftsfondsmidlar i framlegget er 185,1 mill. kr. Salderinga av økonomiplanframlegget kan oppsummerast slik: Endra finansieringsmåte for tilbakebetaling av to forskotteringar Netto bruk av driftsfondsmidlar Sum 70,9 mill. kr 185,1 mill. kr 256,0 mill. kr Sjølv om dette framlegget er i formell balanse, må vi berre konstatere at driftsog investeringsnivået i fylkeskommunen er høgare enn det dei framtidige

13 13 inntektene er i stand til å bere. Såleis inneber framlegget ein netto bruk av 185,1 mill. kr av driftsfondsmidlane for å få balanse. I 2015 vil det stå igjen berre 118,4 mill. kr i driftsfondsmidlar. Driftsfondet vart i 2011 tilført 176 mill. kr i samband med salet av Fjord1-aksjane. Framlegget inneber såleis at fylkeskommunen allereie i 2015 vil begynne å bruke av desse midlane. Konklusjon Investeringsnivå og låneopptak er større enn dei løpande inntektene kan bere. Medan inntektene og driftsutgiftene har hatt ei nokolunde normal utvikling med ein mindre auke frå eit år til neste, har dei årlege utgiftene til renter og avdrag auka kraftig år for år, og etter dette framlegget vil denne utviklinga berre akselerere i åra som kjem. Medan fylkeskommunen i 2010 brukte 4,8 % av sine frie inntekter til å dekkje renter og avdrag, vil fylkeskommunen etter dette framlegget måtte bruke nesten dobbelt så mykje (8,5 %) i Og når samla drifts- og investeringsnivå er høgare enn det inntektene er i stand til å bere, må ein bruke av fondsreservane for å få balanse. På denne måten blir det økonomiske handlingsrommet redusert år for år. Denne utviklinga er ikkje økonomisk berekraftig. Fylkesrådmannen vil rå frå at ein i åra som kjem blir tvinga til å saldere økonomiplanen med midlane frå salet av Fjord1-aksjane. Når dei investeringsprosjekta som er foreslått i dette framlegget er realisert, bør investeringsnivået for ein periode trappast ned til eit absolutt minimum, slik at ein kan unngå låneopptak. 2.3 HOVUDTAL Mill. kr Økonomiske hovudtal Framlegg 2012 Framlegg 2015 %-vekst Frie inntekter (skatt og statleg rammetilskot m.m.) 3 191, ,9 1,5 Sektoranes netto driftsutgifter 3 000, ,8 1,8 Brutto driftsresultat 191,1 186,1-2,6 Brutto rente- og avdragsutgifter 188,6 270,3 43,3 Brutto finansinntekter 56,1 62,1 10,7 Netto driftsresultat 58,6-22,1-137,7 Netto avsetningar 29,5-65,2-321,0 Brutto investeringar 618,0 397,2-35,7 Låneopptak 621,0 316,3-49,1 Anna finansiering investeringar 98,1 101,6 3,6 Budsjettframlegget for 2012 blir lagt fram med 3 191,5 mill. kr i frie inntekter med tillegg av bruk av tidlegare avsetningar på 29,5 mill. kr. Saman med brutto finansinntekter på 56,1 mill. kr går desse inntektene med til dekning av netto driftsutgifter i sektorane med 3 000,4 mill. kr, brutto rente- og avdragsutgifter med 188,6 mill. kr (som gir rom for ei brutto investering på 618 mill. kr).

14 14

15 15

16 16

17 17

18 18

19 19

20 20

21 21

22 22 3 INNTEKTER 3.1 FRIE INNTEKTER INNLEIING Frie inntekter er samansett av skatteinntekter, statleg rammetilskott, momskompensasjon frå investeringar, rentekompensasjon for investeringar i skoleanlegg, rentekompensasjon for investeringar i fylkesvegnettet og overskott av konsesjonskraftinntekter SKATTEINNTEKTER OG STATLEG RAMMETILSKOTT Fylkeskommunens skatteinntekter og det statlege rammetilskottet utgjer hovuddelen av fylkeskommunens inntekter. Staten ser på desse inntektene og andre frie inntekter samla når inntektsrammene for kommunesektoren blir fastsett. I tillegg er det ei nær kopling mellom skatteinntektsnivået og rammetilskottet ved at alle fylkeskommunane er garantert ei minsteinntekt pr. innbyggjar. I høve til nivået på dei frie inntektene i 2011 etter årsprognosen pr korrigert for auka skatteanslag med 12 mill. kr, inneber regjeringas framlegg til statsbudsjett ein realvekst for 2012 på 9,7 mill. kr eller 0,3 %. Vi har også stipulert frie inntekter for åra Vi har då lagt inn ein forventa realvekst på 0,5 % pr. år Skatteinntekter Det kan gjevast følgjande oversikt over føresette endringar i skatteinntektene: Mill. kr 2011-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr Framlegg Budsjett Skatteinntekter Vår planleggingsstrategi inneber at det blir budsjettert med ein auke i skatteinngangen i samsvar med føresetnadene i regjeringas økonomiske opplegg for kommunesektoren. Som følgje av løpande inntektsutjamning kan vi ved budsjetteringa ikkje sjå på fylkesskatten isolert, men må sjå på summen av skatt og det inntektsutjamnande tilskottet (som er ein del av rammetilskottet). Denne summen vil endre seg lite same korleis utviklinga i fylkeskommunens eigne skatteinntekter vil bli. Det er utviklinga av skatteinntektene for fylkeskommunane samla som vil vere avgjerande for kor stor summen av skatteinntekter og inntektsutjamnande tilskott for vår fylkeskommune skal bli. KS har ein prognosemodell for berekning av skatt og statleg rammetilskott for den enkelte fylkeskommune med utgangspunkt i oppdaterte kriterium i inntektssystemet, skatteinntekter i prosent av landsgjennomsnittet og dei inntektsføresetnader som ligg i regjeringas framlegg til statsbudsjett. Berekningane i KS-modellen, som vårt framlegg er basert på, viser for Møre og Romsdal fylkeskommune eit skatteanslag for 2012 på 1,175 mrd. kr.

23 Statleg rammetilskott Rammetilskottet frå staten er samansett av tre komponentar: Eit utgiftsutjamnande tilskott (innbyggjartilskott) som jamnar ut berekna forskjellar i kostnader ved tenesteproduksjonen mellom fylkeskommunane. Eit skjønstilskott som Kommunal- og regionaldepartementet gjer seg bruk av for å korrigere for utilsikta effektar av inntektssystemet, supplere utgiftsutjamninga og motverke ekstraordinær forverring i ein fylkeskommunes økonomi. Eit inntektsutjamnande tilskott som jamnar ut forskjellar i skatteinntekter pr. innbyggjar. Fylkeskommunane vil bli kompensert med 90 % av forskjellen mellom eigen skatt pr. innbyggjar og 120 % av landsgjennomsnittet. Det samla rammetilskottet til Møre og Romsdal fylkeskommune for 2012 er i regjeringas framlegg til statsbudsjett sett til 1,889 mrd. kr ekskl. det inntektsutjamnande tilskottet. Grunnen til at det inntektsutjamnande tilskottet ikkje er medteke i framlegget til statsbudsjett, er at inntektsutjamninga blir utrekna fortløpande gjennom året. Dette medfører at det ikkje er mogleg å berekne nøyaktig tilskottet til den enkelte fylkeskommune på førehand. Det faktiske tilskottet for år 2012 vil først vere klart i februar år Det inntektsutjamnande tilskottet for 2012 som KS har berekna i sin prognosemodell, er på 57 mill. kr. Når vi legg til dette beløpet, blir rammetilskottet inkl. det inntektsutjamnande tilskottet på 1,946 mrd. kr. Oppsummering Som oppsummering kan vi setje opp slikt oversyn over forventa statleg rammetilskott i 2012: Mrd. kr Rammetilskott ekskl. inntektsutjamnande tilskott slik det går fram av regjeringas budsjettframlegg for ,889 Inntektsutjamnande tilskott 57 Forventa rammetilskott ,946 Det kan gjevast følgjande oversikt over stipulert forventa statlege rammetilskott i perioden: Mill. kr 2011-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr Framlegg Budsjett Statleg rammetilskott I framlegget til statsbudsjett 2012 ligg det ein auke i løyvinga til fagskolar med 6,083 mill. kr. Av den grunn er ramma for utdanning høgda med nemnde beløp Sum skatt og statleg rammetilskott Ut frå anslaga ovanfor for skatteinntekter og rammetilskott legg fylkesrådmannen til grunn følgjande nivå på frie inntekter i : Mill. kr

24 kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr Framlegg Budsjett Skatteinntekter Rammetilskott Sum Oversendingsforslag Under behandlinga av sak T-36/11 Strategi og rammer for arbeidet med økonomiplan , i møte , fremma Kristin Sørheim (Sp) og Gunn Berit Gjerde (V) følgjande oversendingsforslag: Fylkestinget ber om at det også blir lagt fram eit alternativ for budsjett/økonomiplan med 1 % vekst i frie inntekter pr. år for åra Fylkestinget sluttar seg elles til prinsippa og tiltaka som er prioritert, men ber fylkesutvalet prøve å finne rom for Auka løyving til FoU og høgare utdanning, m.a. til Høgskolesenteret i Kristiansund Auka ramme for vedlikehald av distriktsskulane Tilskott til utarbeiding av lyntog-strategi i Møre og Romsdal Varig drift av dei tre kompetansesentra for fornybar energi Fylkestinget ber fylkesutvalet nøye vurdere om det er mogleg å redusere administrative kostnader. Oversendingsforslaget vart samrøystes vedtatt oversendt fylkesutvalet utan realitetsbehandling. I møte vedtok fylkesutvalet samrøystes å oversende forslaget til fylkesrådmannen for vidare vurdering. Alternativ med 1 % vekst i frie inntekter pr. år for åra Dersom ein legg til grunn ein vekst i dei frie inntektene på 1 % pr. år for åra i staden for ein vekst på 0,5 % som dette framlegget inneber, vil dette gi følgjande auka inntekter ut over dette framlegget: År Mill. kr Ressursbruken i sentraladministrasjonen Ei arbeidsgruppe samansett av leiarar frå både linje- og stabsavdelingane har hausten 2011 vurdert ressursbruken i sentraladministrasjonen. Arbeidsgruppa har kartlagt utvikling i oppgåver og talet på tilsette dei siste tre åra. Forvaltingsreforma gav fylkeskommunen fleire nye oppgåver, og arbeidsgruppa ønskte m.a. å finne ut kva dette har betydd for ressursbruken i vår organisasjon. Det er også sett på kva oppgåver som blir løyst, og kor mange tilsette som arbeider med kvar av desse. Arbeidet vart avgrensa til sentraladministrasjonen då det var administrative ressursar som skulle vurderast. Sentraladministrasjonen kan likevel vere eit mistydande omgrep sidan dei 228 årsverka (pr ) i sentraladministrasjonen gjer mykje anna enn administrasjon. Det blir her utført betydeleg tenesteproduksjon retta mot innbyggjarar, kommunar, næringsliv og organisasjonar. I tillegg utfører sentraladministrasjonen ein god del forvaltningsoppgåver. Meir konkret om kva tenesteproduksjon og forvaltningsoppgåver det gjeld fins på våre nettsider og i årsrapportane.

25 25 Sentraladministrasjonen har også ansvaret for den politiske verksemda i fylkeskommunen, m.a. tilrettelegging, gjennomføring og oppfølging av møta til 12 politiske utval, i tillegg til fylkestinget og fylkesutvalet. For å få eit inntrykk av nivået på ressursbruken, har arbeidsgruppa nytta KOSTRA-tal for å få fram kor Møre og Romsdal fylkeskommune ligg samanlikna med andre fylkeskommunar. KOSTRA kan seie noko om utgiftsnivået, men har ikkje informasjon om talet på tilsette innanfor ulike funksjonar. Rundt halvparten av årsverka i sentraladministrasjonen i Møre og Romsdal fylkeskommune blir utgiftsført på funksjon 420-Administrasjon i KOSTRA. Funksjon 420 inneheld: - Administrativ leiing - Støtte- og stabsfunksjonar - Fellesfunksjonar- og fellesutgifter Samanlikninga viser at det er relativt store forskjellar i fylkeskommunane sine utgifter til administrasjon pr. innbyggjar. Rapportering til KOSTRA skal i utgangspunktet vere organisasjonsnøytralt, i realiteten er det nok ikkje slik. I enkelte fylkeskommunar er ein del støtte- og stabsfunksjonar fullt ut sentralisert. Andre fylkeskommunar legg desse funksjonane meir eller mindre ut på fagavdelingane/sektorane. Dette fører til at utgiftene blir innrapportert på ulike funksjonar i KOSTRA. Det at nokon kjøper administrative tenester eksternt vil også slå ut i rapporteringa. På basis av innrapporterte tal til KOSTRA har vi samanlikna nøkkeltalet Brutto driftsutgifter funksjon 420-Administrasjon i kr pr. innbyggjar for alle fylkeskommunane i Samanlikninga viser store forskjellar, t.d. frå Rogaland på kr 268 pr. innbyggjar som lågaste verdi til Finnmark på kr 966 pr. innbyggjar som høgaste verdi. Møre og Romsdal fylkeskommune bruker kr 493 pr. innbyggjar. Snittet for alle fylkeskommunar utanom Oslo utgjer kr 465 pr. innbyggjar. Nordland, eit fylke som liknar på Møre og Romsdal med omsyn til befolkningstal, antal kommunar og utfordrande topografi, har til samanlikning kr 692 pr. innbyggjar på denne KOSTRA-funksjonen. Tilsvarande tal for Sør-Trøndelag er til informasjon kr 389. Samanlikninga tydar på at dei folkerike fylkeskommunane hentar ut ein stordriftsfordel når det gjeld ressursar brukt til administrasjon. Vi ser at mindre fylkeskommunar som Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag brukar kr 496 og kr 579 pr. innbyggjar til administrasjon. Befolkningsgrunnlaget, samt at Møre og Romsdal fylkeskommune har sentralisert ein del av dei administrative funksjonane, er med å forklare kvifor vi ligg litt over landsgjennomsnittet på denne funksjonen i KOSTRA. Det som har vore av vekst i talet på tilsette i sentraladministrasjonen dei siste åra er i hovudsak grunna i forvaltningsreforma, og dei fleste av stillingane er finansiert av staten. Fylkesrådmannen vil arbeide vidare med vurdering av ressursbruken MOMSKOMPENSASJON FRÅ INVESTERINGAR Investeringane er ført opp brutto, dvs. inkl. moms, i investeringsbudsjettet. Staten kompenserer den utgifta fylkeskommunen har til moms. Denne inntekta blir ført opp i driftsbudsjettet. Vi har ført opp følgjande beløp:

26 26 Mill. kr 2011-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr Framlegg ØP Budsjett Momskompensasjon frå investeringar Kompensasjonen blir i dette framlegget overført til investeringsbudsjettet i det omfang som budsjett- og rekneskapsforskriftene krev (jf. kapittel 10.1), og brukt til delvis finansiering av dei investeringsprosjekta som genererer kompensasjonen. Resten av kompensasjonen blir brukt som eit av tiltaka for å få balanse i driftsbudsjettet RENTEKOMPENSASJON FOR SKOLEANLEGG Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2002 ei statleg finansieringsordning der kommunar og fylkeskommunar får kompensert renteutgifter knytt til nybygg og utbetring av skoleanlegg. Total låneramme for ordninga er 15 mrd. kr. Møre og Romsdal fylkeskommunes del av dei 15 mrd. kr er 191 mill. kr. Berekningsgrunnlaget for rentekompensasjonen er dei godkjente investeringar i dei enkelte prosjekt, avgrensa oppover til investeringsramma til den enkelte kommune og fylkeskommune. Kompensasjonen utgjer renter rekna ut på grunnlag av eit serielån i Husbanken med 20 års løpetid inklusiv 5 års avdragsfri periode og med den til ei kvar tid gjeldande flytande rente. Investeringsramma for ordninga, som vart innført for , vart oppfylt og fullt fasa inn allereie i I statsbudsjettet for 2009 vedtok Stortinget ei ny, identisk ordning over 8 år frå 2009 med ei total låneramme på nye 15 mrd. kr. Det er lagt opp til at 2 mrd. kr blir fasa inn kvart av åra i denne 8-årsperioden. I dette framlegget er det ført opp forventa rentekompensasjon både etter gamal og ny ordning, og då med følgjande beløp: Mill. kr 2011-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr Framlegg ØP Budsjett Rentekompensasjon for skoleanlegg 9,0 9,9 9,5 9,2 8, RENTEKOMPENSASJON FOR INVESTERINGAR I FYLKESVEGNETTET I samband med at fylkeskommunane tok over ansvaret for nye fylkesvegar og nye fylkesvegferjer frå innførte Stortinget ei rentekompensasjonsordning for transporttiltak i fylkeskommunane. Dette må m.a. sjåast på bakgrunn av at årlege rammer gjennom rammetilskottsordninga kan bli for små i forhold til at fylkeskommunane står overfor utfordringar knytt til rasjonell framdrift for store investeringstiltak på fylkesvegnettet eller i kollektivtransporten. Denne rentekompensasjonsordninga er lagt opp tilsvarande ordninga for skoleanlegg. Det er lagt til grunn ei årleg låneramme på 2 mrd. kr for perioden Dette utgjer for Møre og Romsdal fylkeskommune ei låneramme på 1,3 mrd. kr totalt for perioden.

27 27 Fylkeskommunane kan på grunnlag av godkjent ramme for rentekompensasjon søkje om utbetaling av rentekompensasjon innanfor kvart år. Vi har ført opp ein rentekompensasjon til Møre og Romsdal fylkeskommune ut frå ei stipulert årleg investeringsramme på 131 mill. kr. Mill. kr 2011-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr Framlegg ØP Budsjett Rentekomp. for nye fylkesvegar 3,278 6,556 9,834 13,112 16,390 Det er føresett at den rentekompensasjonen som fylkeskommunen får utbetalt, blir inntektsført i driftsbudsjettet og at tilsvarande beløp blir sett av til eit fond som skal brukast til delvis finansiering av Nordøyvegen OVERSKOTT AV KONSESJONSKRAFTINNTEKTER Det er førebels noko usikkert kva overskottet av konsesjonskraftinntektene vil bli i perioden. I framlegget har vi ført opp same beløp som for 2011, dvs. følgjande beløp: Mill. kr 2011-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr Framlegg ØP Budsjett Overskott konsesjonskraftinntekter 7,058 7,058 7,058 7,058 7, FINANSINNTEKTER INNTEKTER AV LIKVIDITET OG KAPITALFOND Samla forventa renteinntekter av likviditeten, kapitalfondet og eit ansvarleg lån er ført opp med 54,6 mill. kr i 2012, 53,6 mill. kr i ,6 mill. kr i 2014 og 60,6 mill. kr i Det er stor uvisse knytt til finansavkastninga AKSJEUTBYTTE Vi har ført opp inntekt av aksjeutbytte. Samla inntekter for 2012 er ført opp med 1,45 mill. kr i aksjeutbytte frå Svorka Energi AS ANSVARLEGE LÅN Fylkeskommunen har eit ansvarleg lån til AS Svorka på 10 mill. kr. Vi har ført opp ei forventa renteinntekt på dette lånet på 0,6 mill. kr pr. år i perioden.

28 28 4 LØNS- OG PRISVEKST, PENSJONSUTGIFTER OG BUDSJETTRESERVAR 4.1 LØNS- OG PRISFØRESETNADER Budsjettrutinen for lønspostane er slik: 1. Den enkelte verksemd (skole, avdeling m. v.) får full dekning av dei faktiske meirutgiftene som følgje av lønsoppgjer. 2. Ressursar til å møte lønsoppgjer i budsjettåret med skal ikkje fordelast på den enkelte sektor eller verksemd ved utarbeidinga av budsjettet, men skal setjast av på ein sentral lønsreservepost. Seinare, når resultatet av lønsforhandlingane er kjent og dei økonomiske konsekvensane er rekna ut, skal budsjettramma til den enkelte verksemd høgdast tilsvarande ved overføring av midlar frå lønsreserveposten. 3. Fylkeskommunen sentralt har dermed risikoen for meir-/mindreutgifter i forhold til budsjett for lønspostane. 4. Verksemdene får ikkje dekning for auka lønskostnader som verksemda sjølv har skapt (lønsgliding og konsekvensane av nye stillingar som det ikkje er gjeve dekning for i budsjettet) LØNS- OG PRISVEKST Prisveksten varierer frå postgruppe til postgruppe (løn har ein annan vekst enn varekjøp som igjen har ein annan vekst enn postar som er samansett av både løn og varekjøp (t.d. kjøp av samferdselstenester)). Samtidig varierer den relative fordelinga mellom postane frå budsjettramme til budsjettramme (den relative fordelinga mellom postane er annleis for t.d. ein vidaregåande skole enn for fylkesvegane). Utrekninga av løns- og prisveksten skjer ved at den relative fordelinga mellom postane i 2011-rekneskapen er kopla opp mot vekstanslaga i framlegget til statsbudsjett I samsvar med framlegget til statsbudsjett 2012 er følgjande vekstanslag frå 2011 til 2012 lagt til grunn for rammene i driftsbudsjettet: %-vekst Vekt Løn Vareinnsats 4,0% 2,0% 0,65 0,35 Gjennomsnitt 3,25% 1, LØNER I framlegget er rammene til dei enkelte verksemder ikkje justert for lønsoppgjeret pr Det er sett av 27 mill. kr på lønsreserveposten til å dekkje heilårsverknaden av oppgjeret. Desse midlane vil bli fordelt på dei enkelte verksemder seinare. I regjeringas framlegg til statsbudsjett er årslønsveksten anslått til 4,0 %. Av dette utgjer overhenget frå 2011 i følgje KS om lag 0,7 %. Resten av årslønsveksten

29 , dvs. 3,3% - som utgjer 48 mill. kr, er sett av på lønsreserveposten til å møte lønsoppgjeret 2012 med. Samla er det på lønsreserveposten sett av 75 mill. kr til å møte lønsoppgjer med. I tillegg er det på posten sett av 45 mill. kr til reguleringspremie i KLP, jf. kapittel 4.2, slik at totalt er det på lønsreserveposten ført opp 120 mill. kr. 4.2 PENSJONSPREMIAR For 2012 gjeld følgjande satsar på arbeidsgivarpremie til dei ymse pensjonskassene (i % av grunnlaget): KLP - fellesordninga 11,04 % ekskl. arbeidstakardel og reguleringspr. Statens pensjonskasse (lærarar) 13,09 % ekskl. arbeidstakardel KLP -sats for folkevalde 25,60 % ekskl. arbeidstakardel For KLP s fellesordning kjem i tillegg reguleringspremie. Reguleringspremien er basert på den enkelte arbeidsgjevars premiereserve i KLP. I sektorrammene ligg det ikkje midlar til å dekkje reguleringspremien med, fordi storleiken på reguleringspremien ikkje blir kjent før på hausten det året premien gjeld for. For kvart av åra har vi derfor lagt inn 45 mill. kr på lønsreserveposten til å møte reguleringspremien med. Premien i Statens pensjonskasse blir høgda med 0,61 prosentpoeng frå 2011 til Dette vil auke driftsutgiftene til vidaregåande opplæring med om lag 4,7 mill. kr. Rammene til vidaregåande opplæring er derfor høgda med 4,7 mill. kr frå Reglane for rekneskapsføring av pensjon i kommunar og fylkeskommunar inneber følgjande: Pensjonskostnadene blir berekna etter gitte reglar. Innbetalt pensjonspremie blir utgiftsført, og i tillegg skal eventuelt avvik mellom premie og kostnad (premieavvik) rekneskapsførast. (Dersom premien t.d. overstig kostnaden, skal (positivt) premieavvik inntektsførast.) Etter reglane kan premieavvik dekkjast i neste års budsjett eller fordelast over 15 år. I økonomiplanen for var det føresett at premieavvik blir dekt fullt ut i neste års budsjett. Dette vedtaket er bindande også for framtidige budsjett og kan ikkje endrast. 4.3 BUDSJETTRESERVAR Det kan gjevast følgjande oversikt over framlegget til reservepostar: 1000 kr Framlegg ØP kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr Reservepost Herav: Avsetning til lønsoppgjer Avsetning til reguleringspremie KLP Fylkesutvalets disposisjonskonto Ramme reservepost

30 30 Det er sett av 75 mill. kr på lønsreserveposten til å dekkje konsekvensane av lønsoppgjer med, jf. kapittel Som kommentert under kapittel er det sett av 45 mill. kr på lønsreserveposten til å dekkje forventa reguleringspremie i KLP. Fylkesutvalets disposisjonskonto er ført opp med 2,0 mill. kr kvart av åra

31 31 5 HOVUDMÅL 5.1 FYLKESPLAN Fylkesplan inneheld følgjande: VISJON: Vi vågar litt meir! Vidare inneheld den følgjande satsingsområde: KULTUR Hovudmål Møre og Romsdal er ein levande, framtidsretta og dynamisk kulturregion der tradisjon, mangfald, nyskaping og verdiskaping går hand i hand, og der kultur er tilgjengeleg for alle. Fanesak Kultur kultursekk til alle barnehagane i Møre og Romsdal KOMPETANSE Hovudmål Oppvekst- og utdanningssystemet i Møre og Romsdal skal opplevast som attraktivt og godt tilrettelagt for brukarane. Det skal vere god samanheng mellom utdanningsnivåa, og skolane skal levere kompetanse næringslivet og offentleg sektor har bruk for. Fanesak Kompetanse eit samordna etter- og vidareutdanningssystem i Møre og Romsdal VERDISKAPING Hovudmål Møre og Romsdal har eit attraktivt, internasjonalt og nyskapande næringsliv og ein utviklingsorientert offentleg sektor, som saman medverkar til berekraftig utvikling gjennom større breidde i arbeidslivet og livskraftige lokalsamfunn. Fanesak Verdiskaping Møre og Romsdal regional forsking i verdsklasse

32 32 6 ØKONOMISK STRATEGI 6.1 STATUS VED INNGANGEN TIL ØKONOMIPLANPERIODEN Møre og Romsdal fylkeskommunes økonomi har vore i balanse dei seinare åra. Dei gode rekneskapsresultata må tilskrivast auka rammeoverføringar, rammestyringssystemet og god økonomistyring i heile organisasjonen, samt gode renteinntekter på likviditet og kapitalfond. Økonomisk stabilitet og handlefridom har vore avgjerande for dei gode tenestene fylkeskommunen leverer. Mindreforbruket i drifta på rammeområda for 2010 var på 86 mill. kr. 34 mill. kr av dette skuldast forseinkingar på ymse vegformål. På kapitalfondet og andre disponible fond (ekskl. fond tilhøyrande sektorane) står det pr ,5 mill. kr i driftsfondsmidlar og 335,9 mill. kr i investeringsfondsmidlar. Av desse investeringsfondsmidlane er det føresett at 12,5 mill. kr skal utbetalast til Såkornfondet i 2011, og ytterlegare 37,5 mill. kr er reservert til Såkornfondet i dette framlegget. Ein stor del av dei resterande driftsfondsmidlane blir foreslått disponert til balansering av dette framlegget til økonomiplan. I 2011 forventar vi eit mindreforbruk (driftsoverskott) på 20,4 mill. kr. 6.2 DEI ØKONOMISKE UTSIKTENE FRAMOVER Vi legg til grunn ein auke i dei frie inntektene på 0,5 % for kvart av åra PROFILEN I FRAMLEGGET PRIORITERING Prinsipp: Investeringar kontra drift Det er ein nær samanheng mellom investeringsnivået i fylkeskommunen og dei midlar ein kan bruke til drift. For kvar ekstra krone som går til dekning av renter og avdrag, blir det ei krone mindre til drift, og omvendt. Dersom nivået på låneopptak eit år blir redusert med 100 mill. kr, betrar dette ubalansen på årsbasis med om lag 7 mill. kr. Det er vanskelegare å tilpasse drifta til investeringane enn omvendt (sjølv om investeringar i ein del samanhengar kan føre til ei meir effektiv drift) Mål nr. 1: Halde oppe driftsnivået Mål nr. 1 bør vere å halde drifta på nivået i gjeldande økonomiplan. Mål nr. 2: Ta inn etterslepet på nye fylkesvegar og auke investeringane Når mål nr. 1 er nådd, foreslår vi å prioritere å ta inn etterslepet av forfallet på dei nye fylkesvegane og å auke investeringane.

33 Forslag til saldering av økonomiplan Vi rår til at økonomiplanen kjem i balanse ved følgjande grep: Finansiering av fylkeskommunens tilbakebetalingar av forskotteringane vedrørande Imarsundsambandet og Atlanterhavstunnelen ved låneopptak i staden for ved driftsmidlar. Bruk av driftsfondmidlar. 6.4 HOVUDOVERSIKT Hovudtala for driftsdelen i framlegget til økonomiplan ser slik ut : 1000 kr ØKONOMIPLAN kr 2012-kr 2012-kr 2012-kr DRIFTSBUDSJETT Skatteinntekter Statleg rammetilskott Statleg refusjon m.v SUM FRIE INNTEKTER Sektoranes netto driftsutgifter: Sentr. styr.organ/fellesutg m.v Vidaregåande opplæring Fagskolar Tannhelse Kultur Regional- og næringsutvikling Samferdsel Sentrale kontrollorgan NETTO DRIFTSUTGIFT BRUTTO DRIFTSRES Renteinntekter og utbytte Renteutgifter Avdrag NTO RENTER/AVDRAG NTO DRIFTSRESULTAT Inndekn. tidl. underskott Netto avsetningar Overf. til investeringsbudsj SUM DISPOSISJONAR

34 KORT OM DRIFTSRAMMENE FRAMLEGG TIL NETTO DRIFTSRAMMER Framlegget inneber følgjande reelle endringar i netto driftsrammer i høve til rammene (mill kr): Fellesutgifter 2,2 1,5 1,5 1,5 Politisk verksemd 0 0,8 0,0 0,8 Stabsfunksjonar 2,9 2,6 2,6 2,6 Vidaregåande opplæring 9,3 8,8 7,6 7,6 Fagskolar 0,0 0,0 0,0 0,0 Tannhelse 0,9 0,4 1,3 1,3 Kultur 9,9 9,0 11,1 11,1 Regional- og næringsutvikling 1,7 1,6 1,6-1,9 Samferdsel 8,5 8,5 8,5 8,5 Sentrale kontrollorgan 0, Sum 35,6 33,2 34,2 31,5 I tabellen ovanfor er det ikkje tatt omsyn til følgjande forhold: Fellesutgifter og Stabsfunksjonar Vi har reindyrka ramme 01 som fellesutgifter for heile fylkeskommunen og ramme 03 som kontorutgifter. Dette fører med seg nødvendige overføringar mellom desse rammene, og då slik at det netto er flytta over 6,25 mill. kr frå ramme 01 til ramme 03. Dette er i hovudsak kontorutgifter til IT-seksjonen med fråtrekk av nokre fellesutgifter. Fellesutgifter På ramme 01 er det i 2012 ein reduksjonen på 17 mill. kr i høve til Reduksjonen er av rekneskapsteknisk art føring av premieavvik. (Premieavviket er eit estimert netto avvik mellom betalt pensjonspremie og berekna pensjonskostnader. Dersom pensjonspremien overstig årets netto pensjonskostnad, skal årets premieavvik førast til inntekt. Motsett skal årets premieavvik førast til utgift dersom pensjonskostnaden er større enn pensjonspremien. Premieavviket eit år blir utlikna året etter.) Samferdsel Frå 2012 er ramme 65 Fylkesvegferjedrifta redusert med 19,78 mill. kr. Bakgrunnen for dette er følgjande: Til no har fylkeskommunens tilbakebetaling av forskott (refusjon av innsparte ferjetilskott) vedrørande Imarsundsambandet og Atlanterhavstunnelen vore dekt over driftsbudsjettet. I 2011 har tilbakebetalingane vore på 19,78 mill. kr. Frå 2012 vil imidlertid tilbakebetalingane i staden bli finansiert ved auka låneopptak. Driftsbudsjettet kan såleis reduserast med 19,78 mill. kr. For året 2012 er ramme 70 Fylkesvegar redusert med 40 mill. kr i høve til opprinneleg budsjett Bakgrunnen for dette er at i sak T-35/11 vedtok fylkestinget å flytte over 40 mill. kr frå investeringsbudsjettet (pga forventa mindreforbruk) til driftsbudsjettet til reasfaltering av fylkesvegar i Dette inneber at reasfaltering for 40 mill. kr som etter økonomiplanen skulle gjerast i 2012, i staden blir utført i Dette gjer at behovet for reasfaltering i 2012 er redusert med 40 mill. kr. (På den andre sida har vi høgda investeringsbudsjettet for fylkesvegar for 2012 med 40 mill. kr som følgje av nemnde forhold.)

35 35 Viktigaste årsaker til endringane i driftsrammene som vist i tabellen ovanfor er: Fellesutgifter Frå 2012 har vi lagt inn 0,5 mill. kr til å setje i verk tiltak i vedteken regional energi- og klimaplan. Det er nødvendig å samordne, standardisere og profesjonalisere it-drifta i fylkeskommunen i større grad enn i dag. Mesteparten av kostnadene med dette er knytt til dei vidaregåande skolane. Dette vil medføre årlege meirutgifter på 1,1 mill. kr. Dessutan vil det medføre ein eingongskostnad på 0,630 mill. kr i 2012 i samband med omlegginga. Vi har lagt inn midlar til dette i framlegget. Frå 2009 ligg det inne 0,1 mill. kr i støtte til høgskolestudium i Handels- og serviceleiing ved Høgskolesenteret i Kristiansund. Frå 2013 er desse midlane trekte ut igjen. Politisk verksemd På grunn av auka utgifter som følgje av fylkestingets vedtak om grunngodtgjersle og auka satsar for godtgjersle til fylkestingets medlemer og medlemer av hovudutval og andre utval, endra utvalsstruktur m.v., er ramma styrka med 0,8 mill. kr. I 2013 er det ført opp 0,8 mill. kr i samband med nytt stortingsval. Desse midlane er trekte ut igjen i I 2015 er det ført opp 0,8 mill. kr i samband med nytt fylkestingsval. Stabsfunksjonar Prosjektstilling for rådgjevar i personalseksjonen er finansiert med 50 % av OUmidlar i Finansieringa av OU-midlar fell bort frå Ramme er derfor høgda med 0,3 mill. kr. Det er nødvendig å styrke it-funksjonen i fylkeskommunen. Vi har derfor ført opp 1,4 mill. kr frå 2012 for å styrke it-seksjonen med to nye stillingar for å få oppretta ei stilling for teknisk driftsleiar og for å ta seg av alle førespurnader frå dei vidaregåande skolane, tannhelsetenesta og sentraladministrasjonen. Det er eit markert auka behov for juridisk hjelp, særleg knytt opp mot samferdselssektoren. Vi har derfor høgda ramma for juridisk avdeling med 0,7 mill. kr til oppretting av ei stilling som juridisk rådgjevar frå % av beløpet er dekt ved overføring frå samferdselsramma. For å halde dei budsjettrammene som fylkestinget har vedteke for sentraladministrasjonen, vart rammene til plan- og analyseavdelinga redusert med 0,750 mill. kr for 2010 og Dette har hatt som konsekvens at stillinga som har hatt koordineringsansvaret for samhandlingsarenaen, er blitt ståande vakant og at ein del prosjektmidlar er trekte inn. Frå 2012 er ramma auka igjen med 0,750 mill. kr. Frå 2010 ligg det inne i ramma 0,4 mill. kr til universell utforming. 0,2 mill. kr av desse midlane er trekte ut igjen frå Frå 2011 ligg det inne kr til finansiering av fylkeskommunens del av utgiftene med regional plan for Ottadalen villreinområde. Desse midlane er trekte ut igjen frå Vidaregåande opplæring I høve til 2011 er rammene høgda med følgjande beløp på grunn av netto redusert inndekning av underskott ved vidaregåande skolar: ,196 mill. kr ,929 mill. kr ,519 mill. kr ,519 mill. kr Ramma er frå 2012 høgda med 6,083 mill. kr som følgje av at framlegget til statsbudsjett 2012 inneber ein auke på dette beløpet til fagskolar.

36 36 Ramma er redusert med 1,250 mill. kr frå 2013 og med ytterlegare 1,750 mill. kr frå 2014 som følgje av venta innsparing som ein konsekvens av fylkestingets vedtak i sak T-13/10 om å flytte restaurant- og matfag frå Ørskog vidaregåande skole til Borgund vidaregåande skole. Vi føresett at flyttinga skjer frå Tannhelse I 2011 ligg det inne kr til ei prosjektstilling på IT som vart oppretta i innføringsfasen for Nasjonalt helsenett. Desse midlane er trekte ut igjen frå Eide tannklinikk vil stå ferdig i starten av Frå 2012 har vi auka ramma med 0,285 mill. kr til dekning av husleige og med 0,682 mill. kr til dekning av utgifter til tannlege. Frå 2012 har vi auka ramma med 0,650 mill. kr som følgje av at Den norske tannlegeforening frå 2012 har innført krav for sine medlemer om obligatorisk etterutdanning på 150 timar fordelt på 5 år. Papirjournalar frå alle tannklinikkane blir samla inn og digitalisert og deretter fjernarkivert i eit sentralt arkiv. I 2012 ligg det inne 0,5 mill. kr til ei stilling som arbeider med dette. Då denne prosessen venteleg blir fullført i 2012, er desse midlane trekte ut igjen frå I 2013 ligg det inne eit siste trekk på 0,949 mill. kr i inndekning av underskott frå Ettersom dette trekket fell vekk frå 2014, er ramma høgda tilsvarande frå Kultur Ramma er frå 2012 høgda med 2,890 mill. kr til årleg auka tilskott til Teatret Vårt og Molde International Jazz Festival til dekning av høgare husleige i samband med nytt teater- og jazzhus i Molde. I gjeldande økonomiplan er ramma frå 2012 høgda med 2,9 mill. kr til årleg auka tilskott til Romsdalsmuseet i samband med at museet skal investere i nytt utstillings- og magasinbygg. Men dette er ikkje nok til å dekkje fylkeskommunens del. I dette framlegget har vi førebels høgda det årlege tilskottet til 4,3 mill. kr. Løyvinga til God Helse partnarskapen blir trappa ytterlegare opp med 0,5 mill. kr frå 2012, slik at alle kommunane som ønskjer det kan delta i partnarskapen om folkehelse. For året 2012 er det lagt inn 0,2 mill. kr til utarbeiding av kulturminneplan. Frå 2012 er det lagt inn 0,5 mill. kr til styrking av kulturvernseksjonen. Ramma for kultursektoren er frå 2012 auka med 0,815 mill. kr til årleg tilskott til Operaen i Kristiansund, Teatret Vårt og Molde International Jazz Festival. Denne auken skuldast at i framlegget til statsbudsjett for 2012 vart tilskotta til desse institusjonane auka. Dette gir automatisk konsekvens for fylkeskommunen med bakgrunn i avtale mellom dei offentlege tilskottspartane. Frå 2011 ligg det inne 0,5 mill. kr i samband med at næmingeordninga (utdanning av restaureringshandverkarar) er etablert som ei fast ordning. Dessutan er 0,5 mill. kr finansiert av regionale utviklingsmidlar (prosjektmidlar). Då det ikkje er høve til å bruke regionale utviklingsmidlar i meir enn tre år, er ramma høgda med ytterlegare 0,5 mill. kr frå Frå 2010 er det ført opp 1,333 mill. kr i tilskott til Skimuseum i Rindal. Desse midlane er trekte ut igjen frå Frå 2014 er det lagt inn 1 mill. kr til vidareføring av filmsamarbeid. I sak T-43/07 vedtok fylkestinget å gå inn som medfinansiør i opprusting og renovering av Festiviteten - Distriktsoperaens hus i Kristiansund. I samsvar med dette er ramma frå 2014 førebels høgda med 1,927 mill. kr til dekning av årleg tilskott til Distriktsoperaens hus. Planane er no endra slik at renovering av Festiviteten blir gjennomført utan økonomisk medverknad frå fylkeskommunen. Derfor er ikkje vedtaket i sak T- 43/07 effektuert med noko utbetaling. Dette er i forståing med Kristiansund kommune. Situasjonen er no at fylkeskommunen har motteke førebels søknad om tilskott/medfinansiering av nytt Opera- og kulturhus i Kristiansund. Det siste er at

37 37 det også blir vurdert å innlemme nybygg for Nordmøre Museum i det same prosjektet. Denne saka vil vi kome nærare attende til ved neste rullering av økonomiplanen. Regional- og næringsutvikling For åra ligg det inne ei ekstra løyving på 2,5 mill. kr til styrking av Fjord Norge AS. Denne løyvinga er trekt ut igjen frå Frå 2012 har vi lagt inn ei årleg løyving på 1 mill. kr til eit 5-årig prosjekt Byen som regional utviklar. For åra har vi lagt inn ei styrking av driftstøtta til Runde Miljøsenter på 1 mill. kr. For året 2012 er ramma høgda med 0,1 mill. kr til prosjektet Tredrivaren i Møre og Romsdal som har fokus på å auke kompetansen om tre som byggemateriale, bidra til auka innovasjon og verdiskaping i trebasert industri. Samferdsel Frå 2012 er ramma høgda med 8,479 mill. kr til dekning av auka utgifter som følgje av at ferjerute 32 Småge Orten Finnøy Sandøy Ona startar opp som anbodssamband frå Sentrale kontrollorgan For året 2012 er ramma for kontrollutvalet høgda med 0,2 mill. kr i ekstrautgifter til opplæring av det nye kontrollutvalet, m.a. ein studietur til Brussel SEKTORANES BUDSJETTDELAR Fylkesrådmannens framlegg til økonomiplan gir følgjande netto utgiftsdelar for den enkelte sektor i 2012: Netto driftsramme 2012 Mill. kr % av total Sentrale styringsorgan og fellesutgifter 1) 2) 112,2 3,9 Vidaregåande opplæring 1 398,6 48,6 Fagskolar 43,6 1,5 Tannhelse 103,7 3,6 Kultur 93,3 3,2 Regional- og næringsutvikling 56,0 1,9 Samferdsel 1 065,5 37,0 Sentrale kontrollorgan 5,6 0,2 Sum 2) 2 878,5 100,0 1) Av dette utgjer fellesutgifter som gjeld heile organisasjonen 20,1 mill. kr eller 0,7 %- poeng, politisk verksemd 23,3 mill. kr eller 0,8 %-poeng og stabsfunksjonar (inkl. plan- og analyseavdelinga) 68,8 mill. kr eller 2,4 %-poeng. 2) Reserveposten er halden utanom.

38 KORT OM INVESTERINGANE GJELDANDE ØKONOMIPLAN Møre og Romsdal fylkeskommune har samla seg opp eit udekt investeringsbehov innanfor fleire sektorar, og dette behovet er så stort at det vil vere nødvendig å bruke ein del år for å få løyst det. Behovet er særleg stort når det gjeld investeringar i nye skolebygg og fylkesvegar. Investeringane i gjeldande økonomiplan utgjer mill. kr KORT OM INVESTERINGSFRAMLEGGET Vårt framlegg inneber investeringar på 1 865,3 mill. kr i perioden , jf. kapittel 7. Når det gjeld fordelinga av investeringane på sektorar og prosjekt viser vi til tabellen under kapittel 7.1. Dette framlegget inneber ein auke i investeringsvolumet for åra på 142,1 mill. kr i høve til vedteken økonomiplan. Med det forventa inntektsnivået fylkeskommunen vil få i åra framover, kan vi ikkje tilrå større låneopptak enn det nemnde investeringar inneber. Fylkeskommunen vil etter framlegget ha ei lånegjeld på mill. kr ved utgangen av Dette er ein auke på 1 204,9 mill. kr samanlikna med utgangen av 2011.

39 39 Mesteparten av dei investeringane som er ført opp under sentrale styringsorgan og fellesutgifter gjeld opprusting av bygningsmassen (stort sett skolebygg). Mesteparten av dei foreslåtte investeringane i perioden er tenkt finansiert ved nye låneopptak og momskompensasjon. Dessutan vil fylkeskommunen få statstilskott til rassikring. Når dei investeringsprosjekta som er foreslått i dette framlegget er realisert, bør investeringsnivået for ein periode trappast ned til eit absolutt minimum, slik at ein kan unngå låneopptak. 6.7 TILTAK FOR Å FÅ BALANSE INNLEIING I gjeldande økonomiplan er drifts- og investeringsnivået for høgt i høve til dei framtidige inntektene slik dei var forventa ved behandlinga av økonomiplanen. Økonomiplanen vart derfor saldert ved bruk av mesteparten av dei resterande driftsfondsmidlane. Dei inntekter, netto driftsrammer og investeringsrammer som vi gjer framlegg om, resulterer i slik ubalanse (-= til gode/+= ubalanse): År mill. kr , , , ,2 Sum 256,0 Dette betyr at det drifts- og investeringsnivået som vi gjer framlegg om, er for høgt i høve til forventa inntekter. Samla ubalanse for åra er på 261,9 mill. kr, dvs. på 87,3 mill. kr i gjennomsnitt pr. år. Når framlegget ikkje viser ubalanse for året 2012, er viktigaste årsak at driftsutgiftene til reasfaltering av fylkesvegane for 2012 er redusert med 40 mill. kr. Bakgrunnen for dette er at reasfaltering for 40 mill. kr som etter opprinneleg plan skulle gjennomførast i 2012, i staden er blitt utført allereie i 2011 og finansiert ved omdisponering av 40 mill. kr frå investeringsbudsjettet for fylkesvegar (fordi planlegginga av investeringane ikkje hadde kome langt nok). Samtidig er investeringsbudsjettet for fylkesvegar for 2012 auka med 40 mill. kr som ein konsekvens av dette, men dette har ikkje tilsvarande effekt på driftsbudsjettet ettersom denne auken er foreslått finansiert ved låneopptak med ei avdragstid på 30 år. I det vi viser til kapittel rår vi til at økonomiplanen blir balansert ved følgjande grep: ENDRA FINANSIERINGSMÅTE FOR TILBAKEBETALING AV FORSKOTTERINGAR AV TO FYLKESVEGPROSJEKT Forvaltningsreforma medførte at ei rekkje riksvegar vart overført frå Statens vegvesen til fylkeskommunen. Fylkeskommunen overtok vegane med tilhøyrande rettar og plikter som låg føre på overtakingstidspunktet Knytt til desse vegane var det også enkelte arbeid som vart utført gjennom forskotteringsmidlar som skal betalast tilbake på eit seinare tidspunkt. Desse forskotteringane er ført opp som gjeld til dei

40 40 kommunane/selskapa som har forskottert desse prosjekta. Nokre av forskotteringane skal betalast tilbake over eitt år, andre over to-tre år og to av forskotteringane skal betalast tilbake over 15 år (frå og med 2008 og 2010). Dei to sistnemnde forskotteringane gjeld dei to bompengeprosjekta Imarsundsambandet og Atlanterhavstunnelen. Dei årlege tilbakebetalingane på desse forskotteringane kan finansierast på fleire måtar: Ved låneopptak Av fondsmidlar Over drifta Til no har fylkeskommunens tilbakebetalingar av forskotteringane vedrørande Imarsundsambandet og Atlanterhavstunnelen (til saman 19,78 mill. kr i 2011) blitt finansiert over drifta, medan fylkeskommunens tilbakebetalingar av dei andre forskotteringane er blitt finansiert ved låneopptak. Som eit ledd i å få økonomiplanframlegget i balanse utan å måtte foreslå generelle reduksjonar i driftsrammene, rår vi til at finansieringa av tilbakebetalingane av forskotteringane av Imarsundsambandet og Atlanterhavstunnelen skjer ved låneopptak frå og med Dette vil bidra positivt til salderinga av økonomiplanframlegget med 70,9 mill. kr BRUK AV DISPONIBLE DRIFTSFONDSMIDLAR Pr står det 303,5 mill. kr igjen av driftsfondsmidlane. I framlegget har vi lagt inn slik tilføring og bruk av driftsfondsmidlar (+=tilføring/-=bruk): mill. kr Saldo pr ,5 År , , , ,3 Saldo pr ,4 Netto bruk av driftsfondsmidlar i framlegget er 185,1 mill. kr OPPSUMMERING Balanseringa av økonomiplanframlegget kan oppsummerast slik: Endra finansieringsmåte for tilbakebetaling av to forskotteringar Netto bruk av driftsfondsmidlar Sum 70,9 mill. kr 185,1 mill. kr 256,0 mill. kr Sjølv om dette framlegget er i formell balanse, må vi berre konstatere at drifts- og investeringsnivået i fylkeskommunen er høgare enn det dei framtidige inntektene er i stand til å bere. Såleis inneber framlegget ein netto bruk av 185,1 mill. kr av driftsfondsmidlane for å få balanse. I 2015 vil det stå igjen berre 118,4 mill. kr i driftsfondsmidlar. Driftsfondet vart i 2011 tilført 176 mill. kr i samband med salet av Fjord1-aksjane. Framlegget inneber såleis at fylkeskommunen allereie i 2015 vil begynne å bruke av desse midlane KONKLUSJON Investeringsnivå og låneopptak er større enn dei løpande inntektene kan bere. Medan inntektene og driftsutgiftene har hatt ei nokolunde normal utvikling med ein mindre auke

41 41 frå eit år til neste, har dei årlege utgiftene til renter og avdrag auka kraftig år for år, og etter dette framlegget vil denne utviklinga berre akselerere i åra som kjem. Medan fylkeskommunen i 2010 brukte 4,8 % av sine frie inntekter til å dekkje renter og avdrag, vil fylkeskommunen etter dette framlegget måtte bruke nesten dobbelt så mykje (8,5 %) i Og når samla drifts- og investeringsnivå er høgare enn det inntektene er i stand til å bere, må ein bruke av fondsreservane for å få balanse. På denne måten blir det økonomiske handlingsrommet redusert år for år. Denne utviklinga er ikkje økonomisk berekraftig. Fylkesrådmannen vil frårå at ein i åra som kjem blir tvinga til å saldere økonomiplanen med midlane frå salet av Fjord1-aksjane. Når dei investeringsprosjekta som er foreslått i dette framlegget er realisert, bør investeringsnivået for ein periode trappast ned til eit absolutt minimum, slik at ein kan unngå låneopptak.

42 42 7 INVESTERINGAR OG FINANSIERING 7.1 FRAMLEGG TIL INVESTERINGAR Investeringane i gjeldande økonomiplan utgjer mill. kr. Framlegget til økonomiplan for inneheld investeringstiltak for til saman 1 865,3 mill. kr. Investeringsbeløpa i framlegget er inkl. 25 % moms. Dette gjeld likevel ikkje fylkesveginvesteringane som er momsfrie når det gjeld tenestedelen. For fylkesveginvesteringane er det derfor berre den delen som vareinnsatsen utgjer som er tillagt 25 % moms. I framlegget er det lagt til grunn at momsen utgjer 5 % av bruttoinvesteringane i fylkesveg. Vi rår til slike investeringar i perioden (inkl. moms): PROSJEKT Mill. kr Sum Opprusting av bygningsmassen 15,0 15,0 15,0 15,0 60,0 IT infrastruktur og nettverk 1,1 0,5 0,5 0,5 2,6 Sum sentrale styringsorg./fellesutg. 16,1 15,5 15,5 15,5 62,6 Utstyr/universell utforming 13,0 13,0 13,0 13,0 52,0 Borgund vgs, restaurant- og matfag 33,0 33,0 Borgund vgs, utviding, byggetrinn 4 5,0 5,0 Kristiansund vgs, bygg 10 15,0 15,0 Kristiansund vgs, bygg 8, byggetrinn 1 5,0 35,0 40,0 80,0 Kristiansund vgs, bygg 04 5,0 20,0 25,0 Ålesund vgs, Volsdalsberga 1,0 2,0 3,0 25,0 31,0 Romsdal vgs, byggetrinn 2 2,0 5,0 20,0 59,0 86,0 Molde vgs, byggetrinn 2 3,0 25,0 72,0 35,0 135,0 Rauma vgs, brannsikring/opprusting 10,0 10,0 8,0 28,0 Gjermundnes vgs, ridehall 12,0 12,0 Sum UTDANNING 99,0 90,0 161,0 152,0 502,0 Tannhelse utstyr 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Nye/opprusting av klinikkar 3,0 3,0 3,0 3,0 12,0 Sum tannhelse 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 Ruteopplysning - oppgradering 0,7 0,6 1,0 0,6 2,9 Transportadministrasjon 1,5 1,5 Elektronisk billetteringssystem 1,0 1,0 1,0 3,0 Fylkesvegar 364,9 297,4 146,2 223,1 1031,6 Rassikring fylkesvegar 130,8 100,3 10,6 241,7 Sum samferdsel 497,9 399,3 158,8 224,7 1280,7 SUM INVESTERINGAR 618,0 509,8 340,3 397,2 1865,3

43 43 Dei enkelte byggjeprosjekt kan ikkje realiserast før fylkestinget har godkjent kostnadsramme m.v. i samsvar med retningslinjene for fylkeskommunens byggjeprosjekt. 7.2 DEI ENKELTE INVESTERINGSPROSJEKT SENTRALE STYRINGSORGAN OG FELLESUTGIFTER Opprusting av bygningsmassen I investeringsbudsjettet for økonomiplanperioden er det årleg ført opp 15 mill. kr til opprusting av bygningsmassen, som i hovudsak består av skolebygg. Dette nivået, dvs. 15,0 mill. kr årleg, er vidareført i økonomiplanperioden It-infrastruktur og nettverk Det er for 2012 ført opp 1,1 mill. kr og for kvart av åra ,5 mill. kr til nødvendig IT-infrastruktur og nettverk VIDAREGÅANDE OPPLÆRING INNLEIING I dei ti siste økonomiplanane frå og til har Møre og Romsdal fylkeskommune satsa offensivt på nybygg og opprusting av dei vidaregåande skolane med ei gjennomsnittleg investeringsløyving på ca. 130 mill. kr (inkl. mva) pr. år. Fordeling av løyvingane har m.a. teke utgangspunkt i dei årlege rulleringar av skolebruksplanen og utviklinga av samansetjinga av elevtalet, samt ei generell vurdering av status og behov for oppgradering av eksisterande bygningsmasse ved skolane. RAMMER Ved siste rullering av investeringsplanen for utdanningssektoren i samband med økonomiplanen for (T-69/10), vedtok fylkestinget ei ramme på 405,5 mill. kr inkl. mva. for heile økonomiplanperioden. I sak T-36/11 Strategi og rammer for arbeidet med økonomiplan , var det lagt fram ei oversikt over samla investeringsprogram for perioden, som for utdanningssektoren sin del låg på 502,0 mill. kr inkl. mva., med følgjande fordeling pr.år (mill. kr): 2012: 110,0 2013: 148,0 2014: 126,0 2015: 118,0 SUM: 502,0 GRUNNLAG FOR PRIORITERINGAR Vi har i arbeidet med økonomiplan halde fast ved ei totalramme på 502,0 mill. kr, jf. sak T-36/11.

44 44 Med bakgrunn i m.a. reviderte utviklingsplanar for Kristiansund vgs (vedteke av fylkestinget i juni 2011), og for Romsdal vgs, Molde vgs og Ålesund vgs, som vil bli lagt fram for fylkestinget parallelt med denne saka i desember 2011, har det vore nødvendig å tilpasse dei årlege samla løyvingane til den framdrift som er mogleg for dei einskilde prosjekta. Vi har i tillegg sett det mogleg å leggje inn løyvingar for Gjermundnes vgs ridehall og Rauma vgs opprusting på eit tidlegare tidspunkt enn det som låg inne i økonomiplanen for Dei einskilde byggeprosjekta blir nærare omtala i samband med saker om utviklingsplan/skisseprosjekt/førebels program og forprosjekt. Som følgje av dette er byggjeprosjekta berre kort kommenterte i dette framlegget til investeringsplan. Det er til vanleg knytt stor uvisse til investeringsbehovet i eit tidleg stadium i planleggingsprosessen for kvart prosjekt. Fram til forprosjekt er ferdig, må tala difor berre sjåast på som eit grovt anslag for samla kostnader knytt til det einskilde prosjekt. STØRRE INVESTERINGAR I ØKONOMIPLANPERIODEN BORGUND VIDAREGÅANDE SKOLE Borgund vgs, BTR 4 Restaurant og matfag Prosjektet, som har ei kostnadsramme på 75 mill. kr vedtatt av fylkestinget i sak T-76/10, har hatt ei noko raskare framdrift enn det som var lagt til grunn i økonomiplan Dette er justert gjennom ei budsjettendring i 2011 (jf. sak T-57/11), og ved ei framskyving av løyvingane i dette framlegget til økonomiplan. Bygget er inklusiv utvidinga (sjå nedanfor) planlagt innflytta og klargjort til skolestart august Borgund vgs, BTR 4 tilleggsareal Forprosjektet til Borgund vgs, BTR 4 tilleggsareal, vart godkjent av fylkestinget i sak T- 17/11, med føresetnad om at kostnadsramma på 11 mill. kr skulle innarbeidast i økonomiplanen. I samsvar med framdrifta for hovudprosjektet har fylkestinget gjennom ei budsjettendring lagt inn 6 mill. kr av kostnadsramma i 2011 (jf. sak T-57/11). Resterande 5 mill. kr er ført opp i 2012 i dette framlegget til økonomiplan. I den reviderte utviklingsplanen som er vedteken for Borgund vgs var det også med eit byggjesteg 5, som m.a. inneheldt eit eige nybygg for elektrofaga ved skolen. Med dei løysingane vi no er i ferd med å etablere for elektrofaga innanfor ramma av byggjesteg 3, og med reduserte totalrammer som bakgrunn, finn vi det ikkje mogleg å setje opp nokon eiga startløyving for eit byggjesteg 5 i dette økonomiplanframlegget. KRISTIANSUND VIDEREGÅENDE SKOLE Grunnlaget for den vidare utviklinga av bygningsmassen ved Kristiansund vgs ligg no i den reviderte utviklingsplanen som vart vedteken av fylkestinget i sak T-41/11 i juni Utfordringane er framleis store når det gjeld den etappevise opprustinga som går føre seg ved skolen, særskilt når det gjeld det å minimalisere ulempene for den løpande skoledrifta. Dette er også ein av årsakene til at rekkefølgja i delprosjekt vart noko bytta om i den nyleg reviderte utviklingsplanen.

45 45 På bakgrunn av og i samsvar med den reviderte utviklingsplanen er det derfor rokkert noko på løyvingane dei einskilde åra i økonomiplanperioden. Kristiansund vgs, Bygg 10 Vi har føresett ei kostnadsramme på 15 mill. kr inkl. mva for dette prosjektet. Kristiansund vgs, Bygg 8, trinn 1 I revidert utviklingsplan er det føresett bygging av eit 1. byggjetrinn i Vi estimerer førebels ei kostnadsramme for dette prosjektet på ca. 80 mill. kr inkl. prisstigning og mva. Vi fører opp 5 mill. kr i 2012, 35,0 mill. kr i 2013 og 40,0 mill. kr i 2014 til dette prosjektet. Det er førebels lagt opp til ei behandling av forprosjekt for bygg 8, trinn 1 i fylkestinget i desember Kristiansund vgs, Bygg 4 For å tilpasse bygg 4 til Vg2 kjøretøy, må ein utføre større ombyggingar enn det som var foreslått i førre utviklingsplan. I samsvar med den reviderte utviklingsplanen er det lagt inn 5,0 mill. kr i 2014 og 20,0 mill. kr i 2015 til dette prosjektet. ÅLESUND VIDEREGÅENDE SKOLE Status for planlegginga av den vidare utviklinga av eigedoms-/bygningsmassen ved Ålesund vgs blir lagt fram i form av ein utviklingsplan for fylkestinget i desember parallelt med økonomiplansaka, og vi viser til innhaldet i den. På bakgrunn av premissane i den saka har vi lagt inn 1 mill. kr i 2012, 2,0 mill. kr i 2013, 3,0 mill. kr i 2014 og 25,0 mill. kr i Tyngda i løyvingsbehovet vil slik utviklingsplanen viser, først komme frå ROMSDAL VIDEREGÅENDE SKOLE Det blir lagt fram en revidert utviklingsplan for utviklinga av eigedoms-/bygningsmassen ved Romsdal vgs for fylkestinget i desember parallelt med økonomiplansaka, og vi viser til innhaldet i den. På bakgrunn av føresetnadene i den reviderte utviklingsplanen har vi lagt inn 2,0 mill. kr i 2012, 5,0 mill. kr i 2013, 20,0 mill. kr i 2014 og 59,0 mill. kr i Det vil ligge eit restfinansieringsbehov i høve den reviderte utviklingsplanen, frå MOLDE VIDEREGÅENDE SKOLE Det blir lagt fram ein revidert plan for utviklinga av eigedoms-/bygningsmassen ved Molde vgs for fylkestinget i desember parallelt med økonomiplansaka, og vi viser til innhaldet i den. På bakgrunn av føresetnadene i den reviderte utviklingsplanen, har vi lagt inn 3,0 mill. kr i 2012, 25,0 mill. kr i 2013, 72,0 mill. kr i 2014 og 35,0 mill. kr i Totalkostnadane som er skissert i den reviderte utviklingsplanen vil gjennom løyvingane t.o.m vere dekt inn. Endelege kostnadsrammer m.v. vil ein kome attende til gjennom behandling av forprosjekt i fylkestinget. RAUMA VIDEREGÅENDE SKOLE Det blir lagt fram ein plan for utviklinga av eigedoms-/bygningsmassen ved Rauma vgs for fylkestinget i desember parallelt med økonomiplansaka, og vi viser til innhaldet i den.

46 46 Vi har lagt inn 10,0 mill. kr i 2012, 10,0 mill. kr i 2013 og 8,0 mill. kr i Sistnemnde 8 mill. kr er i forslaget til utviklingsplan føresett investert i Arbeidet med økonomiplanframlegget var kome for langt når vi vart klar over denne endringa i forslaget til utviklingsplan. Ved neste rullering av økonomiplan vil dette bli retta opp, slik at økonomiplanforslaget kjem i samsvar med forslaget til utviklingsplan. I saka om utviklingsplan for Rauma vgs legg vi også til grunn at det blir arbeidd vidare med eit eige generelt prosjekt som omhandlar utvikling av meir fleksible fleirbruksverkstader og meir fleksible undervisningsareal for dei vidaregåande skolane utanom byane med småskalatilbod. GJERMUNDNES VIDEREGÅENDE SKOLE Gjermundnes vgs, ridehall I gjeldande økonomiplan ligg det i året 2014 ei føresett løyving på 12 mill. kr til ny ridehall ved skolen. Vi har funne det mogleg å forsere planlegginga og bygginga av denne hallen, og legg derfor inn 12 mill. kr i Vi viser til førebels program, som blir lagt fram for fylkestinget i desember. Vi legg elles opp til å få starta opp utarbeiding av ein generell utviklingsplan for skolen i løpet av VEDLIKEHALD / OPPRUSTING OG OMBYGGING Møre og Romsdal fylkeskommune har innanfor utdanningssektoren ein bygningsmasse med eit bruttoareal på om lag m 2. I tillegg kjem leigd areal. I tillegg til investeringsprosjekta med særskilte løyvingar i investeringsbudsjettet føregår det eit kontinuerlig vedlikehalds-, opprustings- og tilpassingsarbeid retta mot bygningsmassen ved dei vidaregåande skolane. Dette er dels finansiert gjennom eigne samleløyvingar i investeringsbudsjettet (opprusting av bygningsmassen og mindre ombygging pedagogiske formål/tiltak funksjonshemma/utstyr), dels gjennom sentrale og lokalt avsette midlar til vedlikehald i driftsbudsjettet. Dei mindre og mellomstore prosjekta som blir gjennomført, blir søkt samordna med dei større investeringsprosjekta. Samla er det til ei kvar tid ca prosjekt under arbeid innanfor dei ulike typar formål. Som i gjeldande økonomiplan har vi lagt inn eit nivå på 15,0 mill. kr kvart år som samleløyving til opprusting av bygningsmassen, og eit nivå på 13,0 mill. kr kvart år som samleløyving til mindre ombygging pedagogiske formål/tiltak funksjonshemma/utstyr og inventar. For dei andre vidaregåande skolane som ikkje er nemnt i framlegget under særskilt avsette løyvingar, vil vi løpande vurdere dei akutte behova for vedlikehald/opprusting/ombygging. INVESTERINGAR DET IKKJE ER FUNNE ROM FOR I DENNE ØKONOMIPLANEN Vi viser til kommentarane ovanfor når det gjeld særskilte løyvingar. I tillegg til dei skolane som er nemnde, har ei rekke vidaregåande skolar behov for opprusting/eventuelt nybygg p.g.a. anten den negative tidsmessige utviklinga av bygg og tekniske anlegg, og/eller at strukturendringane i skolen krev det.

47 47 For desse skolane er det ikkje sett av eigne særskilte løyvingar i framlegget til økonomiplan Ved hjelp av sentrale opprustingsmidlar/vedlikehaldsmidlar vil vi likevel setje i gang avgrensa opprustings-/vedlikehaldsarbeid ved dei skolane det hastar mest med, og der ulike tilsynsstyresmakter krev endringar TANNHELSE Investeringsområde Det er på to område tannhelsetenesta har behov for investeringar i økonomiplanperioden: 1. Operativt tannlegeutstyr og røntgenutstyr ved dei store klinikkane. Vi ser også at det kan bli nødvendig med ei omlegging frå sensorsystem til fosforplatesystem. 2. Nye tannklinikkar/opprusting av eksisterande klinikkar som følgje av fylkestinget sitt vedtak i 2002 om framtidig tannklinikkstruktur Tannlegeutstyr Vi foreslår vidareføring av investeringar i tannlegeutstyr på det nivået som ligg inne i vedtatt økonomiplan, med 2,0 mill. kr årleg. Dette inneber at vi i åra framover i rimeleg grad kan gjennomføre eit ønskjeleg fornyingsprogram for utstyr. Vi ser for oss OPG røntgen i første omgang i Molde, Ålesund og Kristiansund. Dette vil ha ein totalkostnad på ca. 1,2 mill. kroner fordelt på 2-3 år Nye tannklinikkar/opprusting av eksisterande klinikkar På bakgrunn av fylkestinget sitt vedtak i 2002 om klinikkstruktur i tannhelsetenesta, vil vi vidareføre planleggingsarbeid og iverksetjing når det gjeld etablering av nye klinikkar og klinikk-oppgraderingar. Vi viser her til kommentarane under pkt Vi rår til at investering i nye tannklinikkar/opprusting av eksisterande klinikkar blir ført opp med 3 mill. kr for kvart av åra i planperioden KULTUR Vi har førebels ikkje ført opp investeringsmidlar til kultursektoren. Vi viser likevel til kommentarane under kapittel SAMFERDSEL Vi rår til slike investeringar i perioden : PROSJEKT Tal oppgitt i mill kroner inklusiv mva Sum Ruteopplysning oppgradering 0,7 0,6 1,0 0,6 2,9 Ruteplanleggingsverktøy Sanntidsinformasjon

48 48 Transportadministrasjon 1, ,5 Elektronisk billetteringssystem 0 1,0 1,0 1,0 3,0 Fylkesvegar 364,9 297,4 146,2 223, ,6 Rassikring fylkesvegar 130,8 100,3 10, ,7 SUM INVESTERINGAR SAMFERDSEL 497,9 399,3 158,8 224, ,7 Investeringar i ruteopplysning, billettering m.m. Kostnader er knytt til monitorar m.m. brukt til trafikantinformasjon, og utstyret er plassert på terminalar og knutepunkt i heile fylket. I løpet av 4-årsperioden må vi m.a.: skifte ut eksisterande anlegg for om lag 1 mill. kr kjøpe ny LED tavle på Moa publikumsinformasjon på nye anlegg tiltak knytt til universell utforming anskaffe ny reiseplanleggar. Nytt ruteplanleggingsverktøy vart innkjøpt i 2011, og vi ser ikkje for oss fleire investeringar her. Derimot må vi skaffe til veie eit planleggingsverktøy som vi kan nytte til skoleskyss-administrasjon (transportadministrasjon) og vi anslår kostnaden for dette til 1,5 mill. kr. Dette må vere på plass tidlegast mogleg i Vi har eit utgreiingsarbeid på gang når det gjeld sanntidsinformasjonssystem for reisande med kollektive transportmiddel. Målet er å få fram ein kravspesifikasjon for eit slikt system til politisk behandling i Investeringskostnader ut over det som er oppgitt i budsjettet, vil først kunne synleggjerast etter den politiske behandlinga av kravspesifikasjonen. Dette blir derfor å kome tilbake til ved neste års budsjett/økonomiplan. Nytt elektronisk billetteringssystem er implementert i alle bussar og hurtigbåtar i 2011, og er finansiert. Publikum og reisande etterspør no i stadig større grad betalingsterminalar om bord i transportmidla. Vi registrerer også at interesseorganisasjonar og andre arbeider for at kontantar skal reduserast til eit minimum i transportmidla, for å gjere desse mindre attraktive for ran/tjuveri. Vi gjer derfor framlegg om å sette av midlar i økonomiplanperioden for innkjøp av slike betalingsterminalar. Ubrukte løyvingar i 2011 (ny prognose tilseier 4,8 mill. kr) vil bli foreslått nytta til investeringar i nye betalingsterminalar (elektronisk billetteringssystem) og sanntidsinformasjon neste år. Investering i fylkesvegar I budsjettframlegget er det gjort framlegg om at investeringane i fylkesvegar blir delt inn i to hovudprosjekt: Investering i fylkesvegar Investering i rassikring fylkesvegar I tabellane og forklaringane under er alle investeringsbeløp oppgitt i 2012-kr. Tal oppgitt i mill kroner Sum Investering i fylkesvegar 364,9 297,4 146,2 223,1 1031,6 Rassikring (Røyr - Hellesylt) 130,8 100,3 10, ,7 Sum investering i fylkesveger 495,7 397,7 156,8 223, ,3

49 49 Føresetnader for at eit prosjekt skal kome inn i økonomiplanen For at eit prosjekt skal kome inn i fylkeskommunens økonomiplan, må det liggje føre ferdig reguleringsplan og eit kostnadsanslag innanfor +/- 10 % sikkerheit. Grunnlag Følgjande dokument ligg til grunn for forslaget: Sak T- 36/11 Strategi og rammer for arbeidet med økonomiplanen Sak T- 19/11 Investeringsprogram fylkesvegar For året 2011 blei investeringsbudsjettet redusert med 40 mill. kr på grunn av forventa mindreforbruk (T-35/11). Ramma for 2012 er såleis tilsvarande auka med 40 mill. kr. Desse midlane må primært brukast til å sluttføre prosjekt som opprinneleg stod oppført i budsjettet for Elles er rammene stort sett i samsvar med dei rammene som ligg til grunn for fylkestinget sitt vedtak i Sak T-36/11. Etter at sak T-36/11 var behandla viser økonomirapport frå SVV at fleire investeringsprosjekt på 2011-budsjettet får ytterlegare forseinka framdrift. Fylkestinget vedtok derfor i sak T-57/11 Økonomirapportering pr. 2. tertial å redusere investeringsbudsjettet for 2011 med 50 mill. kroner mot at ramma for 2012 blir auka med same beløp, slik at prosjekta som opprinneleg stod på budsjettet i 2011, kan fullførast i Sak T- 36/11 Fylkestinget gjorde følgjande vedtak i saka: Fylkestinget ber fylkesrådmannen utarbeide eit framlegg til økonomiplan i balanse basert på drøftingar og signal gitt av fylkestinget ved behandlinga av saka om strategi og rammer for dette arbeidet. Nordøyvegen Viser til sak T-19/11 (vedtak i apriltinget). Oppstart av Nordøyvegen skal skje så snart det er praktisk/teknisk muleg. I noverande økonomiplan og handlingsplan er det avsett midlar til prosjektet i 2012 (ferje) og i Om planlegginga dreg ut så oppstarten vert skyvd ut i tid, skal midlane overførast til fondet for Nordøyvegen (der rentekompensasjonen er plassert). Fylkestinget ber om at dette vert innarbeidd i komande økonomiplan. Sak T-19/11 I sak T- 19/11 vedtok fylkestinget følgjande planramme knytt til Nordøyvegen: Mill kroner inklusiv mva. Nordøyvegen 0,0 118,0 103,0 103,0 Ferjekaier som 41,0 26,6 0,0 0,0 skal delfinansiere Nordøyvegen Sum Nordøyvegen 41,0 144,6 103,0 103,0 Dette må sjåast på som bundne investeringar i økonomiplanen uansett når Nordøyvegen blir starta opp. Statens Vegvesen har opplyst at Nordøyvegen tidlegast kan starte opp hausten Før den tid må det budsjetterte beløpet for Nordøyvegen lånefinansierast og midlane vil bli ståande som ubrukte lånemidlar øyremerka Nordøyvegen. Delar av beløpet (ca. 50 mill. kr) må nyttast i 2012 og 2013 til å prosjektere bruer, tunnelar og vegar, gjere utgravingar som følgje av dei arkeologiske undersøkingane, samt til å utarbeide anbodsdokument.

50 50 I tillegg må restarbeid på fleire prosjekt gjennomførast av ulike grunnar (ferjeanbod, tidlegare vedtak, teknisk stand mv). Samla er må-investeringane så store at dei ikkje får rom innanfor budsjettramma dei to første åra i økonomiplanperioden. For å oppnå balanse, gjer vi framlegg om å flytte ein del av grusvegpakka ut i tid. Forslag til økonomiplan og budsjett Vi foreslår såleis følgjande økonomiplan med budsjett 2012: Investeringsbudsjett i 1000 kr ( 2012-prisar inklusiv mva) Budsjett Økonomiplan Ramme 96 fylkesvegar (eksklusiv rassikring) Fv 661 Straumsbrua, byggetrinn 2 og Fv 659 Nordøyvegen Sum investering i store prosjekt Mindre utbetringar inkl. ferjekaier Gang- og sykkelvegar Trafikktryggleikstiltak Miljø- og servicetiltak Kollektivtiltak Planlegging Grunnerverv (utanom til definerte prosjekt) Sum investering i programområda Tilbakeføring av midlar til prosjekt med forseinka framdrift, jf. redusert budsjett og låneopptak i 2011 (Sak T-57/11) Sum investering i fylkesvegar (eksklusiv rassikring) Ramme 96 investering i rassikring Fv 60 Røyr-Hellesylt byggesteg I og II Sum investering i rassikring TOTALT INVESTERING FYLKESVEGAR Store prosjekt Forslaget er i samsvar med vedteke investeringsprogram/planramme for fylkesvegar , men det ser ut til at kostnaden med restarbeidet på Straumsbruprosjektet på fv 661, byggetrinn 2 og 3, kjem på nesten 65 mill. kr mot 50 mill. kr i investeringsprogrammet. Det er sett av 11,2 mill. kr til planlegging av Nordøyvegen i budsjettet for I tillegg er det sett av 42,2 mill. kr til oppgradering av kaiene knytt til Nordøyvegen under programområdet for mindre utbetringar. Programområda Mindre utbetringar - ferjekaier I perioden fram til 2015 er det berre nødvendige tiltak på kaiene som blir prioriterte, og alle tiltak på landsida blir derfor utsett til etter For 2012 blir det gjort framlegg om at midlane blir brukt slik:

51 51 Tal i mill kr Prioritet Fv Prosjekt Budsjett Kvanne ferjekai, restarbeid 8,0 655 Sæbø ferjekai, restarbeid 10,3 669 Edøya ferjekai, restfinansiering 3,1 1 Div. Ferjekaier i rute 32 19,7 Ny 680 Seivika, liggekai 3, Koparnes ferjekai, ny bru og lengre tilleggskai 10,6 4,5,6 659 Ferjekaier i rute 21 (Nordøyvegen) 42,2 Sum Ferjekaier 97,0 Dei fire første prosjekta på lista gjeld restarbeid/restfinansiering av arbeid som er starta opp i 2011, men som har forseinka framdrift og som har vorte dyrare og/eller fått inntrekt midlar i 2011 i samband med omdisponering av 40 mill. kr frå investering til drift (asfalt). Det er gjort framlegg om å sette av midlar til kjøp av liggekai på Seivika i Fjord1 MRF planlegg å byggje ei liggekai her seint i 2011/tidleg i 2012, og det er ein føresetnad at fylkeskommunen får høve til å kjøpe liggekaia så snart ho er ferdigbygd. Dette av omsyn til konkurransesituasjonen ved seinare anbod. Prosjektet ligg ikkje inne i investeringsprogrammet, men ei liggekai på Seivika vil gje stor effektiviseringsgevinst både for operatør og oppdragsgjevar, lågare prisar ved kjøp av ekstra avgangar, samt vesentleg kortare responstid ved bruk av B-ferja som reserveferje. Utbetring av Koparnes ferjekai må starte opp i 2012, slik at det kan leggjast til rette for større ferje ved neste anbodsutlysing. I tillegg er det, som nemnt under store prosjekt, sett av 42,2 mill. kr til kaiene i rute 21, prioritet 4,5 og 6, som vert nedlagde når Nordøyvegen kjem. Desse midlane vert å sjå som tilskott til Nordøyvegen. I 2013 blir prioritet 2 fullført og prioritet 3 og 7 blir starta opp og fullført, i tillegg til at 27,4 mill. kr vert sett av til kaiene i rute 21. I 2014 og 2015 er det ikkje avsett midlar til ferjekaier. Mindre utbetringar andre tiltak For 2012 blir det gjort framlegg om at midlane blir brukt slik: Tal i mill kr Prioritet Fv Prosjekt Budsjett Fursetbrua, restfinansiering 1, Drivabrua, startløyving 10,3 2 Div. Grusvegpakka 33,8 Ny 63 Trollstigplatået 12,4 Div. Forsterkingar/utbetringar (50/50-post) 2,6 Sum Andre tiltak 60,9 Arbeidet med Drivabrua er venta å starte opp i I 2013 og 2014 må nødvendige restmidlar løyvast til Drivabrua, no rekna til 37 mill. kr. Det er ein føresetnad at kommunen deltek med 5 mill. kr i eit spleiselag for å finansiere ekstrakostnaden med buebru, slik at fylkeskommunen sin del av kostnaden vert 47 mill. kr totalt. (Totalkostnaden for riving av eksisterande bru og bygging av heilt ny buebru er rekna til 52 mill. kr) På grunn av rammene er det naudsynt å flytte ein del av grusvegpakka ut i tid. Dvs. at restfinansieringa vert spreidd over heile planperioden, med ferdigstilling først i Med

52 52 ei løyving på 33,8 mill. kr i 2012 vil ein få fullført prosjekt på prioriteringslista til og med prioritet 24 i Sunndal kommune og starta opp prioritet 25 i Gjemnes kommune i Fylkestinget behandla spørsmålet om tilskott til Trollstigen og Eldhusøya i sak T-45/11 om riksvegbudsjettet for 2012 i møtet sitt 7. juni Av vedtaket går det fram at fylkeskommunen løyver totalt 12,4 mill. kr. til fullføring av reiselivsikonet Trollstigen i 2012 og 11 mill. kr. til oppgradering av Eldhusøya seinast i 2013/2014, slik at framdrifta i desse prosjekta blir haldne. Samtidig viser fylkestinget til prosessen rundt kommuneøkonomiproposisjonen for 2010 om fylkesfordelinga av investeringsmidlar, der statsråden 26. mai 2009 stadfesta at midlar til programmet Nasjonale turistvegar framleis vil bli løyvd over Samferdselsdepartementet sitt budsjett. Ut frå dette såg fylkestinget det som nødvendig med ei avklaring i spørsmålet om staten sitt totale ansvar for Nasjonale turistvegar. I påvente av ei slik avklaring var fylkestinget innstilt på ei forskottering med fylkesmidlar. Av St.meld. nr 16 ( ) Nasjonal transportplan går det fram at Det forutsettes økonomisk innsats fra andre statlige organer, fylkeskommuner, kommuner, reiselivet og private aktører for å skape et helhetlig turistprodukt, der det også inngår service, opplevelser og attraksjoner. I St.prp. nr. 1 ( ) for budsjettåret 2009 er det føresett at Gjennomføringen av tiltakene (ikonpunktene) forutsetter imidlertid økonomisk medvirkning fra andre berørte statlige sektorer, fylkesinstanser, kommuner og privat næringsliv. Dette prinsippet blir stadfesta på nytt i St.prp.nr. 1 ( ), som er utarbeidd etter at forvaltningsreforma trådde i kraft, der det går fram at satsinga på Nasjonale turistvegar også omfattar oppgraderinga av særskilte attraksjonar og at Turistvegsatsingen forutsetter økonomisk medvirkning fra andre offentlige instanser og privat næringsliv. I handlingsprogrammet for Nasjonale turistvegar er det føresett turistveginvesteringar frå andre offentlege aktørar på totalt 1/6 av satsinga i heile prosjektperioden. For dei ti store attraksjonane er det føresett at bidraget utgjer 1/3. Unntaket er Gudbrandsjuvet, Steilneset (Varanger) og Trollstigen der ein har akseptert eit lågare bidrag ettersom desse tre tiltaka er sett på som pilotprosjekt. Samferdselsdepartementet har slutta seg til desse finansieringsprinsippa, og det vert difor gjort framlegg om å løyve midlane til Trollstigen i 2012 under programområdet for mindre utbetringar. Tilsvarande er midlar til Eldhusøya føreslått under miljø- og servicetiltak i 2012, 2013 og Fylkestinget vedtok i sak T-69/10 å oppretthalde posten forsterkingar/utbetringar (50/50- post) også for åra I 2015 er det ikkje sett av midlar til dette. I 2013 og 2014 er det ikkje rom for andre tiltak enn 2,6 mill. kr til forsterkingar/ utbetringar og restfinansiering av Drivabrua og Grusvegpakka. I 2015 er det sett av midlar til variable trafikkreguleringsskilt i Trollstigen, til oppstart av oppgradering av Fannefjordtunnelen, samt til restfinansiering av Grusvegpakka. For å betre forholda for bussar på fv 63 i Trollstigen bør det investerast om lag 14 mill. kr til tiltak i sju svingar (slyngar), i møteplassar og til oppsetting av rekkverk, men dette er det ikkje funne rom for i investeringsbudsjettet. Gang- og sykkelvegar For 2012 blir det gjort framlegg om at midlane blir brukt slik:

53 53 TAL I MILL KR Prioritet Fv. Prosjekt Budsjett Mek Kringstad, restarbeid 15,5 655 Mo i Ørsta, begge parseller 5,0 64 Torvika, restarbeid 1,0 664 Bud, startløyving 4, Larsnes Breikvikneset, restarbeid 11, Dalevegen, refusjon 2,0 Sum Gang- og sykkelvegar 38,8 Dei fire første prosjekta har opprinneleg løyving frå 2011, som ein reknar med vert overført, i tillegg til at det trengs løyving i 2012 pga. auka kostnader og/ eller inntrekte midlar i 2011 i samband med omdisponering av 40 mill. kr frå investering til drift (asfalt). Prosjekta i Ørsta, Torvika og Bud vert starta opp i 2012, medan Mek Kringstad kjem i gang i I 2012 er det i tillegg rekna med løyving til prioritet 1, som også hadde løyving i 2011, men der det ikkje er anleggsstart før Det er dessutan framlegg om å løyve midlar til refusjon til Ørsta kommune knytt til prioritet 5. Pga. dei økonomiske rammene er det ikkje sett av midlar til oppstart av nye gang- og sykkelvegprosjekt før i 2015 (prioritet 2 og 3). Trafikktryggleikstiltak For 2012 blir det gjort framlegg om at midlane blir brukt slik: Tal i mill kr Prioritet Fv Prosjekt Budsjett 2012 Ny 107 Ellingsøya, pilotprosjekt 1,5 Div. Div. mindre tiltak (TS-insp, veglys m.m.) 1,0 Sum Trafikktryggleikstiltak 2,5 Samferdselsutvalet vedtok i sak Sa-43/11 å løyve midlar til pilotprosjekt med m.a. trafikantaktiverte variable skilt på Ellingsøya i Pga. at arbeidet med iverksetting av pilotprosjektet tek tid, m.a. pga. brukarundersøkingar, fartsmålingar, bestilling og kjøp av utstyr, er det lite truleg at det vil kome kostnader før Det er derfor framlegg om å innarbeide kostnadane med prosjektet på budsjettet i Det er ikkje rom for oppstart av andre større tiltak, men det bør løyvast eit minimumsbeløp til naudsynte mindre tiltak. I 2013 og 2014 er det berre sett av eit minimumsbeløp på 1 mill. kr pr. år til mindre trafikktryggingstiltak, og først i 2015 er det sett av midlar til oppstart av prioritet 1 og 2. Miljø- og servicetiltak For 2012 blir det gjort framlegg om at midlane blir brukt slik: Tal i mill kr Prioritet Fv Prosjekt Budsjett 2012 Div. Handikaptiltak 0, Ulsteinvik sentrum, MPG 4, Eldhusøya, Atlanterhavsvegen 2,6 Ny 669 Hottranklakken, Veiholmen 2,9 Div. Støytiltak 0,5 Sum Miljø- og servicetiltak 11,3

54 54 I 2012 er det sett av 0,5 mill. kr til handikaptiltak, slik praksis har vore på tidlegare gamle fylkesvegar. Det er vidare sett av 4,8 mill. kr i 2012 og 7,3 mill. kr i 2013 for å finansiere vedtaket om fylkeskommunalt bidrag på totalt 15 mill. kr til MPG i Ulsteinvik. Med bakgrunn i det som står om medfinansiering av Nasjonale turistvegar under Mindre utbetringar andre tiltak, er det sett av 2,6 mill. kr i 2012, 4,6 mill. kr i 2013 og 4,1 mill. kr i 2014 til oppgradering av rasteplassen på Eldhusøya. Samferdselsutvalet vedtok i sak Sa-45/11 å løyve midlar til delfinansiering av prosjektet trafikknutepunkt Hottranklakken. Dette er også innarbeidd i budsjettet for I tillegg er det sett av ca. 0,5 mill. kr kvart år i økonomiplanperioden til støytiltak. Kollektivtiltak og universell utforming For 2012 blir det gjort framlegg om at midlane blir brukt slik: Tal i mill kr Prioritet Fv Prosjekt Budsjett Garnes, kollektivknutepunkt og rundkjøring 10,3 Sum Kollektivtiltak 10,3 Planlegging For 2012 blir det gjort framlegg om at midlane blir brukt slik: Tal i mill kroner Prioritet Fv Prosjekt Budsjett Nordøyvegen 11,2 Div. Diverse fv-prosjekt 15,5 Sum Planlegging 26,7 Totale planleggingskostnader for Nordøyvegen er no rekna til totalt 44,8 mill. kr. Med ei løyving på 11,2 mill. kr i 2012, er planprosjektet fullfinansiert. Til planlegging på fv-prosjekt elles er det sett av ei ramme på 15,5 mill. kr i 2012 og 2013, medan det i 2014 og 2015 berre er rom for 10 mill. kr kvart år. Investeringar i rassikring Byggesteg I i rassikringsprosjektet Røyr Hellesylt vart opna i juni i Dei planlagde investeringane i denne økonomiplanperioden er knytt til byggesteg II. Dette byggesteget er finansiert av staten gjennom statstilskott, men tilskotta er ikkje gitt rettidig til å sikre kontinuerlig drift. Fylkeskommunen må forskottere delar av midlane dersom kontinuerlig drift skal sikrast. Byggesteg III er førebels ikkje finansiert og det er heller ikkje behandla i framlegget til økonomiplan for 2012 til Det må her arbeidast for at dei statlege midlane til fv 60 Røyr-Hellesylt kjem tidlegare enn vist i handlingsprogrammet for dei statlege rassikringsmidlane, og særleg vil det vere viktig for fylkeskommunen at dei 129 mill. kr som er sett av i kjem alt i KJØP AV AKSJAR I dette framlegget er det i 2012 foreslått kjøp av aksjar i følgjande selskap:

55 55 Tingvoll Økopark Eiendom AS Norsk Tindesenter Eiendom AS Runde Miljøsenter AS Sum 7,5 mill. kr 7,5 mill. kr 0,8 mill. kr 15,8 mill. kr Tingvoll Økopark Eiendom AS Stiftinga Norsk Senter for Økologisk Landbruk og forskingstasjonen Bioforsk Økologisk står bak planane om etablering av Tingvoll Økopark. Det skal bli eit opplevings- og kunnskapssenter innanfor dyrevelferd, økologisk landbruk, mat, helse, hagebruk, fornybar energi og villmarksliv. Visjonen er "frå undring til begeistring". Senteret har mål om å nå besøkande i løpet av fem år, og med barn, unge og familiar som viktige målgrupper. Tingvoll Økopark Eiendom AS skal byggje ut låven på Tingvoll gard til eit moderne opplevingssenter, og dette skal knytast saman med hage, fjøs og forskingsaktivitetane på Tingvoll. Prosjektet har ei kostnadsramme på 39 mill. kr, der Møre og Romsdal fylkeskommune er bedt om å gå inn med 7,5 mill. kr i aksjekapital. Landbruksdepartementet er bedt om å bidra, saman med Tingvoll kommune, Tingvoll Næringsforum og andre investorar. Vi rår til at Møre og Romsdal fylkeskommunen går inn med 7,5 mill. kr i aksjekapital finansiert av investeringsfond til etablering av opplevings- og kunnskapssenteret Tingvoll Økopark. Prosjektet har ei kostnadsramme på 39 mill. kr og løyvinga frå Møre og Romsdal fylkeskommune blir gjort på vilkår av fullfinansiering. Dersom problem med finansieringa gjer at prosjektet skulle bli vesentlig endra, vil saka måtte vurderast på nytt. Norsk Tindesenter Eiendom AS Hausten 2008 vedtok fylkestinget i sak T-78/08 å gå inn med kr i aksjekapital til Norsk Tindesenter AS. Det er no kome spørsmål om utbetaling, men pr. dato er midlane ikkje utbetalt. Dette selskapet har no endra namn til Norsk Tindesenter Eiendom AS. Etter at fylkestinget gjorde sitt vedtak i sak T-78/08, har planane for senteret vorte utvida, og har fått eit større og meir mangfaldig innhald. Samtidig er det oppretta eit driftsselskap med namnet Norsk Tindesenter AS. Norsk Tindesenter AS har følgjande forretningsidé: Norsk Tindesenter skal bli det ledende fagmiljøet og opplevelsessenteret i Norge, med fokus på bratt friluftsliv og Norsk Tindehistorie fra 1800-tallet og fram til i dag. Med utgangspunkt i lokal kompetanse og et aktivt miljø skal vi tilby kunnskap, opplevelser, aktiviteter og et samlingspunkt for besøkende, nasjonale friluftsorganisasjoner og fastboende i regionen. Oppføring av bygget skal skje i regi av Norsk Tindesenter Eiendom AS. Realisering av bygg inklusive tomt, utstilling m.m. er kostnadsrekna til 41 mill. kr. Bygget er tenkt finansiert med midlar frå Rauma kommune, lokalt og regionalt næringsliv, Norsk Tindemuseum, private fond, tippemidlar, lån og Møre og Romsdal fylkeskommune. Vi rår til at Møre og Romsdal fylkeskommune går inn med ytterlegare 7,5 mill. kr i aksjekapital i Norsk Tindesenter Eiendom AS, og då finansiert av investeringsfondsmidlar. Dersom prosjektet/økonomien blir vesentleg endra, vil saka måtte vurderast på nytt. Runde Miljøsenter AS Runde Miljøsenter er ein internasjonal miljøforskingsstasjon, eit formidlingssenter og ein møteplass for kurs, seminar og konferansar. Den offisielle opninga var i oktober 2009.

56 56 Den grunnleggande tanken med forskingssenteret på Runde er etableringa av infrastruktur for overvaking og forsking på miljøet, og å promotere berekraftig teknologi innanfor fiske, fangst og energiproduksjon. Samarbeid med lokalt næringsliv om utvikling av miljøvennleg teknologi er eit satsingsområde. Senteret blir også brukt av forskarar både frå Noreg og utlandet. Det er eit mål å oppnå auka fokus på dei viktige havområda utanfor Møre, som er eitt av dei viktigaste gytefelta i norske farvatn. Runde Miljøsenter AS ber fylkeskommunen om å engasjere seg økonomisk i verksemda. Møre og Romsdal fylkeskommune er alt inne med kr i aksjekapital i Runde Miljøbygg AS, som eig bygningane som driftselskapet Runde Miljøsenter AS opererer i. Fylkeskommunen blir bedt om å gå inn med kr i aksjekapital, til minst 300% av pålydande (dette betyr at vi betalar overkurs). Vi blir og bedt om å gje senteret ei løyving på 3 mill. kr årleg i 3 år. Fylkeskommunen støttar forsking og utviklingsarbeid i fleire institusjonar vi er medeigar av. I høve til det etablerte nivået på fylkeskommunal støtte er 3 mill. kr i årleg støtte til Runde Miljøsenter AS eit for stort beløp. Vi finn det rimeleg rå til å gå inn med kr i aksjekapital til 300% av pålydande (fylkeskommunen bør ikkje ha aksjemajoritet), og då finansiert av investeringsfond. Vi finn òg å kunne rå til å støtte senteret med 1 mill. kr årleg i 3 år. ******************* For nærare orientering om desse prosjekta viser vi elles til eigne saker som blir lagt fram for fylkeskommunens politiske organ samtidig med dette økonomiplanframlegget. 7.4 FORSKOTTERING AV RIKSVEGAR I samsvar med fylkestingets vedtak i sak T-15/10 er det inngått avtale mellom Sør- Trøndelag og Møre og Romsdal fylkeskommunar og Statens vegvesen Region midt om forskottering av delar av dei statlege løyvingane i alt 100 mill. kr til bygging av E39 Harangen-Høgkjølen. Det er lagt til grunn at Sør-Trøndelag fylkeskommune skal forskottere 20 mill. kr i 2011 og 40 mill. kr i 2012, og at Møre og Romsdal fylkeskommune skal forskottere 40 mill. kr i Vi legg til grunn at staten skal refundere Møre og Romsdal fylkeskommunes forskottering i KAPITALINNSKOTT I KLP Som eit ledd i styrking av KLP sin soliditet har fylkeskommunen i 2011 betalt inn til selskapet om lag 2,1 mill. kr i eigenkapitaltilskott. Vi går ut frå at det vil bli kravd inn eigenkapitalinnskott av tilsvarande storleik også i åra som kjem. Det er ført opp 2,2 mill. kr kvart år i eigenkapitalinnskott i KLP. 7.6 UTLÅN TIL SÅKORNFONDET Fylkestinget vedtok i sak T-16/06 at fylkeskommunen skal delta med eit utlån til Møre og Romsdal Såkornfond AS med totalt 75 mill. kr. Dei første 25 mill. kr vart utbetalt til fondet i Det vart ikkje aktuelt med utbetalingar til fondet i Derimot vil det bli utbetalt 12,5 mill. kr i I framlegget er det ført opp 12,5 mill. kr i 2012, mens dei siste 25 mill. kr er ført opp i 2013.

57 FINANSIERING AV INVESTERINGSBUDSJETTET Investeringar, aksjekjøp, forskottering av riksvegar, kapitalinnskott i KLP og utlån til Såkornfondet, jf. kap. 7.1 og , er i framlegget føresett å ha slik finansiering: mill. kr Sum Investeringar 618,0 509,8 340,3 397,2 1865,3 Norsk Tindesenter AS - aksjekjøp 7,5 7,5 Runde Miljøsenter AS - aksjekjøp 0,8 0,8 Tingvoll Økopark AS - aksjekjøp 7,5 7,5 Forskottering av riksvegar: E39 Harangen-Høgkjølen 40,0-40,0 0,0 Kapitalinnskott KLP 2,2 2,2 2,2 2,2 8,8 Utlån til Såkornfondet 12,5 25,0 37,5 Finansieringsbehov 688,5 537,0 342,5 359,4 1927,4 Finansiering: Overføring frå driftsbudsjettet 1) 29,0 33,0 42,0 43,0 147,0 Investeringsfondsmidlar 2) 28,3 25,0 53,3 Statstilskott til rassikring av fylkesvegar 3) 69,0 60,0 20,8 20,8 170,6 Spelemidlar 4) 2,3 2,3 Bruk av lånemidlar 559,9 419,0 279,7 295,6 1554,2 Sum finansiering 688,5 537,0 342,5 359,4 1927,4 1) Gjeld momskompensasjon frå investeringar 2) Beløpet for 2012 skal finansiere kjøp av aksjar i Norske Tindesenter AS, Runde Miljøsenter AS og Tingvoll Økopark AS og utlån til Såkornfondet. Beløpet for 2013 gjeld finansiering av utlån til Såkornfondet. 3) Gjeld Fv 60 Hellesylt-Røyr, byggjesteg I og II 4) Gjeld spelemidlar til Borgundhallen. Spelemidlane blir utbetalt etter at prosjektet er realisert og fullfinansiert ved låneopptak. Mesteparten av dei investeringane som er ført opp under sentrale styringsorgan og fellesutgifter gjeld opprusting av bygningsmassen (stort sett skolar). Mesteparten av dei foreslåtte investeringane i perioden er tenkt finansiert ved nye låneopptak og momskompensasjon. Dessutan vil fylkeskommunen få statstilskott til rassikring.

58 TILBAKEBETALING AV FORSKOTTERINGAR AV FYLKESVEGAR Kommunar og andre kan etter avtale forskottere utbygging av fylkesvegar. Tiltaket blir budsjettert og finansiert med forskotteringa det året investeringa skjer, og forskotteringa blir ført som rente- og avdragfri langsiktig gjeld. Når forskotteringa er tilbakebetalt, blir gjelda erstatta av eit ordinært banklån med renter og avdrag. I framlegget har vi ført opp følgjande tilbakebetalingar av forskotteringar av fylkesvegar: mill. kr Sum Imarsundsambandet 1) 16,9 17,0 17,1 17,2 68,2 Atlanterhavstunnelen 1) 3,1 3,3 3,4 3,5 13,3 Fv 662 Haukabøen 29,9 29,9 Fv 661 Skodje sentrum 11,2 11,2 Fv 663 Elnesvågen 12,0 12,0 Sum 61,1 20,3 32,5 20,7 134,6 1) Til no har fylkeskommunens tilbakebetaling av forskott (refusjon av innsparte ferjetilskott) vedrørande Imarsundsambandet og Atlanterhavstunnelen vore dekt over driftsbudsjettet. Vi gjer imidlertid framlegg om at tilbakebetalingane frå 2012 i staden blir finansiert ved auka låneopptak. 7.9 LÅNEOPPTAK Det er behov for å ta opp nye lån til finansiering av Framlegget til investeringsbudsjett, jf. kapittel 7.7. Tilbakebetalingar av forskotteringar av fylkesvegar, jf. kapittel 7.8. Framlegget medfører følgjande lånebehov i perioden: mill. kr Sum Saldering investeringsbudsjett 559, ,7 295,6 1554,2 Tilbakebetaling forskotteringar 61,1 20,3 32,5 20,7 134,6 Behov for låneopptak 621,0 439,3 312,2 316,3 1688, KOMMUNALE FORSKOTTERINGAR AV FYLKESVEGAR Fylkestinget vedtok i sak T-36/06 å delegere til samferdselsutvalet å gjere endeleg vedtak om kommunale forskotteringar av prosjekt i grusvegpakka. Desse forskotteringane vil kome i tillegg til dei ordinære fylkesveginvesteringane. For at vedtaket ikkje skal kome i strid med lov og forskrift, om at det er fylkestinget som skal vedta det totale omfanget både når det gjeld inntekter og utgifter, vil det vere nødvendig at fylkestinget i økonomiplanen vedtek ei årleg totalramme for slike forskotteringar som samferdselsutvalet må halde seg innanfor.

59 59 I samsvar med vedteken økonomiplan rår vi til at den totale ramme for kommunale forskotteringar blir sett til 8 mill. kr pr. år kvart av åra Etter framlegget skal grusvegpakka vere gjennomført i løpet av Til orientering kan vi opplyse at ingen kommune har den seinare tid vist interesse for forskottering av dekkelegging av grusvegar.

60 60 8 FINANSUTGIFTER OG GJELD 8.1 LÅNEGJELD Ved utgangen av 2011 vil fylkeskommunens lånegjeld vere på 2 247,8 mill. kr. I framlegget til økonomiplan er det føresett slik utvikling av lånegjelda (pr ): Mill. kr År Nye låneopptak Betalte avdrag Lånegjeld ,9 81, , ,0 95, , ,3 115, , ,2 130, , ,3 140, ,0 Figuren under viser utviklinga av lånegjelda i perioden etter dette framlegget (mill. kr) Ovanståande figur viser at fylkeskommunens lånegjeld er sterkt stigande i heile perioden Ettersom fylkeskommunen tok over dei nye fylkesvegane frå , kan imidlertid ikkje låneutviklinga samanliknast direkte før og etter 2010.

61 61 Av den grunn vil det vere meir relevant å sjå på utviklinga i lånegjelda i høve til fylkeskommunens inntekter. Gjeldsgrad i figuren under er her definert som lånegjeld målt mot fylkeskommunens frie driftsinntekter. Gjeldsgraden gir utrykk for lånegjeldas belastning på fylkeskommunens drift. Gjeldsgraden har i dei seinare åra vore stigande, vesentleg på grunn av auka investeringar til skolebygg og fylkesvegar. Figuren viser at ved uendra rentesats og avdragstid vil ein stadig større del av fylkeskommunens inntekter måtte brukast til å dekkje utgiftene til renter og avdrag i økonomiplanperioden. Dessutan er det grunn til rekne med at rentenivået vil stige i åra framover.

62 RENTE- OG AVDRAGSUTGIFTER Med bakgrunn i den alltid usikre renteutviklinga har fylkeskommunen valt å spreie risikoen gjennom ulik bindingstid på ein del av låneporteføljen. Framlegget inneber slike rente- og avdragsutgifter i perioden: Mill. kr RENTEUTGIFTER Budsjett Framlegg Renter lån tatt opp før ,1 87,2 75,5 71,8 75,9 Renter nye lån ,4 23,4 37,8 53,8 Sum renteutgifter 82,1 93,6 98,9 109,6 129,7 Mill. kr AVDRAG Budsjett Framlegg Avdrag lån tatt opp før ,9 81,9 95,0 94,9 95,0 Avdrag nye lån ,7 35,3 45,7 Sum avdragsutgifter 81,9 95,0 115,7 130,2 140,7 Det er føresett at låneopptaka blir gjort pr i investeringsåret og at låna vedrørande dei foreslåtte investeringane i det enkelte år har ei avdragstid på 30 år. I framlegget er det lagt til grunn slike satsar på lånerenta (på nye låneopptak samt dei låna som ikkje har fast rente): År ,1 % p.a ,1 % p.a ,6 % p.a ,1 % p.a. Økonomiplanframlegget gir slike samla utgifter til renter og avdrag i perioden: Mill. kr Renter og avdrag Lån før Lån ÅR Sum ,0 164, ,1 6,4 175, ,5 44,1 214, ,7 73,1 239, ,9 99,5 270,4

63 63 Den heiltrekte linja i ovanståande figur viser summen av renter og avdrag i framlegget, mens den stipla linja viser kor stor summen av renter og avdrag vil bli dersom lånerenta skulle vise seg å bli liggjande eitt prosentpoeng over det som er lagt til grunn i framlegget. I så fall vil renteutgiftene vedrørande låna overstige utgiftene i framlegget med følgjande beløp: År mill. kr , , , ,9 Sum 103,0