Rådgivingsmelding. Innhald. Kompetanse for framtida. Kalender. Optimalisert bruk av husdyrgjødsel
|
|
- Ansgar Bakken
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sjusetevegen 27, 5610 Øystese Tlf: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA Rådgivingsmelding Innhald Optimalisert bruk av husdyrgjødsel Vurder behovet for isåing Jordpakking og agronomi Mykje møk tek knekken på meitemakken Oppal av kopplam Ombygging av kufjøs til moderne sauefjøs Fagmøte Praktisk HMS-arbeid - kurs Betre bonde - kurs Betre botnline - kurs Mineral til storfe - kurs Optimalisert bruk av husdyrgjødsel Tekst: Torleiv Bakke Haavik, NLR Hordaland At husdyrgjødsla er «bondens gull» har etter kvart vorte eit mykje brukt omgrep, og er nærast ei sundsliten frase. Gullprisane svingar som kjent, og kor mykje av verdien i husdyrgjødsla som hamnar i lommeboka, kjem i stor grad an på korleis gjødsla vert handtert. Husdyrgjødsel hyser næringsemne av stor verdi dersom den vert nytta på ein god måte. Mykje av næringsemna i gjødsla er organisk botne. For at desse næringsemna skal verta tilgjengelege for veksande plantar, lyt det organiske materialet omdannast ved hjelp av biologiske prosessar (mineralisering), og desse prosessane krev både oksygen, ein viss temperatur og tid. Kalender 16. mars Praktisk HMS-arbeid Fjell 17. mars Våronnmøte Tysnes 18. mars Betre Bonde kurs Åsane 19. mars Fagmøte jordarbeiding Omvikedalen 20. mars Opning av sauefjøs Samnanger 21. mars Traktorkurs for kvinner Strandebarm 24. mars Betre Bonde kurs Åsane 18. mars Betre Bonde kurs Åsane 8. april Mineralmøte Voss Nummer mars 2015 Kompetanse for framtida Våren nærmar seg; les meir om optimalisert bruk av husdyrgjødsel i dette nummeret. 1
2 Starten på vekstsesongen varierer sterkt med høgde over havet, avstanden til kysten, og andre lokale tilhøve. I område med lite nedbør tidleg på våren, kan gjødsla spreiast allereie før graset tek til å grønkast. I nedbørsrike område vert mykje av næringsinnhaldet i gjødsla skyld bort, dersom graset ikkje er i vekst. Samstundes har regntunge kystområde oftast høg temperatur om våren, og mineraliseringa gjeng fort. I slike område bør grasvoksteren vera i gang før gjødselspreiinga tek til. Jordartar har ulik evne til å omdanna gjødsla til plantetilgjengelege næringsemne. Myrjord er ofte kald og oksygenfattig, og omdanninga gjeng difor sakte, jamført med til dømes ei sørlendt mineraljord. Låg ph, dårleg drenering og jordpakking reduserer òg omdanninga av husdyrgjødsel. God jordkultur er difor viktig for å få ei optimal utnytting av husdyrgjødsla. Økonomi For å setja ein verdi på husdyrgjødsla er det naturleg å ta utgangspunkt i kva det kostar å kjøpa inn tilsvarande mengd av makronæringsemna i form av mineralgjødsel. Prisane på gjødsel varierer noko mellom år, og er påverka av kampanjeprisar frå leverandør, og volum. Omtrentleg kilopris for innkjøp av ulike næringsemne er: nitrogen (N) kr, fosfor (P) kr, kalium (K) kr. For utnyttinga av nitrogenet har vasstilsetjing mykje å seie. Ved tilsetjing av vatn i forholdet 1:1 vil verdien av plantetilgjengeleg nitrogen auka med kring 20 kr, jamført med eitt tonn blautgjødsel, og ved bruk av stripespreiar vil verdiauken vera kring 25 kroner. For eit gardsbruk med 500 m 3 blautgjødsel vil verdien av å spreia m 3 gylle med stripespreiar vera i storleiksorden kr per år. Ved haustspreiing vil minst 10 % av tilført fosfor, minst 50 % av tilført kalium og minst 70 % av mineralsk nitrogen, gå tapt som avrenning i løpet av vinteren. Stripespreiing kan gje ein reduksjon av tapet på 60-70% jamført med breispreiing. Stripespreiing og DGI gir redusert tap Ved stripespreiing vert tynnflytande gjødsel lagt ut i striper langs bakken. Gjødsla kjem ikkje i kontakt med luft under spreiinga, og fordampingsflata på bakken vert redusert. Samla gjev dette ein reduksjon på %, jamført med breispreiing av blautgjødsel. DGI-metoden nyttar høgt trykk til å «skyta» gjødsla ned i jorda. Dette minkar fordampinga av ammoniakk med opptil 70 %, minskar luktdanning og minskar faren for overflateavrenning av fosfor og nitrogen. Med bruk av gylle vert det store volum med gjødsel som skal spreiast. Bruk av slepeslangar er ein effektiv måte å få ut store mengder gylle på stutt tid, samstundes som det minskar jordpakkinga. Både fanespreiar, stripespreiar og DGI er eigna for bruk saman med slepeslange. Tilskot til miljøvenleg gjødselspreiing Det er no råd å få tilskot for bruk av stripespreiiar med slepeslange. Tilskotsordninga er ein del av det regionale miljøprogrammet (RMP). Ein av føresetnadane for å kunna få tilskot, er at all husdyrgjødsla vert spreidd innan 1. august. I 2014 var tilskotssatsen: 115 kr per daa (overflatedyrka eller fulldyrka areal) Maksimalt kr per føretak Dersom fleire gjeng i lag om å kjøpa inn spreieutstyr vil tilskotet langt på veg dekka investering i nytt eller brukt utstyr i løpet av kort tid. Tilskotsordninga er ein unik moglegheit til å investera i ei framtidsretta handteringsline for husdyrgjødsel som både er effektiv og miljøvennleg. Dette er eit utdrag av ein artikkel du finn på nettsida. Les meir her! 2
3 Vurder behovet for isåing Av Lise N. Austrheim, NLR Hordaland Noen steder i fylket ligger det fortsatt mye snø, mens andre steder er det helt bart og det begynner å bli liv i graset. Skal man satse på isåing om våren, gjelder det å være tidlig ute, helst før en skal ut med møkka. Vi anbefaler de som driver på de tidligste plassene til å ta seg en tur ut og vurdere om det er behov for isåing allerede nå. Tirsdag 10. mars arrangerte vi markdag hos Erik Willgohs på Huglo. Til tross for ruskete vær med både regn og vind kom det 15 stykker. Markdag i mars Hovedtema for dagen var å vurdere behovet for isåing med flerårig raigras i eng med litt forskjellig plantebestand. I en teig som hadde blitt beitet utover høsten i fjor, var enga blitt ganske grese med åpne felt mellom grastuene. Her ble vi enige om at isåing med 2 kg/da flerårig raigras med stor sannsynlighet ville føre til ei tettere eng. Vi så også på ei 2. års eng der det hadde kommet inn litt ugras mellom grastuene. Også her vurderte vi at det var plass til nye spirer og at en isåing hadde god sjans til å bli vellykket. Når Erik skal så i grønn eng bruker han en såmaskin med roterende plate foran på traktoren og setter moseharv bak. Etterpå kjører han over og spreier gylle med stripespreier. 10 cm nede i jorda var temperaturen 6,1 grad, graset er i gang alt på Huglo. Her vurderer vi på enga til Erik Willgohs og konklusjonen er at han bør så i med 2 kg/da flerårig raigras. Tid for isåing Skal man så i om våren er det viktig å så tidlig, både fordi de nye spirene skal være i stand til å etablere seg før det overvintra graset skygger for mye, og for å hindre f.eks. vassarven og/eller tunrappen i å spire først. Det er liten fare for at for tidlig såing fører til at grasspirene fryser i hjel hvis det kommer nattefrost, det er større fare for at mye regn kan føre til at frøene drukner/råtner før de får spirt. Det er også mulig å så i med raigras rett i stubb etter slått. På Huglo spadde vi opp ei grastorve. Vi fant flere meitemakk og massevis av forgreina grasrøtter kjennetegn på god jordstruktur. 3
4 Redskaper til isåing Etter flere år med problematisk overvintring av eng har det kommet en del spesialredskap til isåing rundt om i fylket. Både direktesåmaskiner (Underhaug) og langfingerharver med luftassisterte såmaskiner, ofte kalt Einböck, har det blitt en hel del av. Begge disse redskapene får fram litt svart jord og sår i samme operasjon. Hvis en ikke skal kjøre møkk etterpå og det er tørt, bør en i hvert fall tromle etter isåing. Det er kontakten mellom frø og jord som er avgjørende for om isåinga blir vellykket eller ikke. Såfrø til isåing Vi anbefaler bare flerårig raigras når vi snakker om såfrø til isåing. Tidligere var det billigst å kjøpe raigras av en sort, f.eks. Calibra. Nå har denne varen gått opp i pris og det er i år ubetydelig prisforskjell mellom ren Calibra, og raigrasblandingen Pluss 100. Pluss 100 består av mange ulike raigrassorter som til sammen utfyller hverandre. Rettleiingsmateriell SMIL Kulturminnefondet har saman med Landbruksdirektoratet utarbeidd nytt informasjonsmateriell for dei som skal søkje om tilskot frå SMILordninga eller Kulturminnefondet. På heimesida til Kulturminnefondet er det lagt ut informasjonsmateriell om ordningane, korleis søke, og gode døme på praktisk istandsetting. Er det liv i graset? Graset begynner og livne til når temperaturen i jorda har vært 6-8 C over flere dager i strekk. Vi målte temperaturen 10 cm nede i jorda på Huglo 10. mars. Termometeret, som vi har kjøpt hos Claes Olson, viste 6,1 C, så her begynner det å nærme seg vekststart. Vi gravde også opp ei grastorve og så litt nærmere på røttene. Når røttene går fra å være brune til mer kvite på farge er det et tegn på at rota er i gang med opptak av næring. Lufting av eng I ytre strøk har det ikke vært tele eller snø av betydning, så her ser det ut til at overvintringa har gått greit. I indre strøk er vi litt mer usikre på hvordan det vil se ut når snøen forsvinner. Hvis graset ligger som et tett sammenfiltret teppe, tror vi en runde eller to med langfingerharv (Einböck) uten såfrø kan gjøre underverker ved å lufte enga, - rufse litt opp i grastorva og stimulere til vekststart og økt busking. Det er kommunane i Hordaland som forvaltar tilskotsordninga Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL). Tilskot kan løyvast til tre typer av tiltak: 1. Tilskot til planleggings- og tilrettelegging 2. Tilskot til kulturlandskapstiltak 3. Tilskot til tiltak som reduserer avrenning Det er Kulturminnefondet som forvaltar ordninga frå fondet. Resultatet av samarbeidet har blitt en rekke informasjonsark fordelt over ulike tema. Arkene kan åpnes på nett og de kan enkelt skrives ut. De vil bli jevnlig oppdatert, og flere informasjonsark vil komme til etterhvert som de produseres. Klikk deg vidare her for å komme til infoark på heimesida til Norsk Kulturminnefond Våren har kommet til Huglo med både krokus og markvandring. Landbruksrådgivinga kan bistå deg med søknaden. Ta kontakt med ein av rådgjevarane eller på hovednr
5 Jordpakking og agronomi Tekst: Kjell Børresen, Maskinteknisk rådgiver HLR Sviktende avlinger og ustabil kvalitet på fôret er et gjennomgående tema i grovfôrproduksjonen. Sjøl om plantematerialet og dyrkingskunnskapen heves, svikter ofte avling og kvalitet. Og det kan være mange årsaker til det. Været er en viktig faktor i vårt arbeid sammen med endringer i klimaet. Mange av årsakene vi leter etter kan ofte knyttes til det agronomiske, og til maskinene som brukes. Dersom vi ikke har nødvendig kunnskap om jorda vår, og hvordan vi håndterer og bruker den, har vi et dårlig utgangspunkt. Valg av traktorer, maskiner, hjul og dekk har nøye sammenheng med jord og agronomi. Kjennskapen til jorda du bruker og jordas laglighet er helt avgjørende for resultatet. Jordpakking forbindes ofte bare med tunge traktorer og tunge maskiner. Det er jo en realitet, og at hjul og dekk er en vesentlig faktor. Men når og hvor du kjører er også meget viktig, samtidig som at jorda er godt nok drenert og overflatevannet renner bort. Kjøremønster Med de senere års erfaring med større og tyngre maskiner må vi sette fokus på kjøremønster. Det meste av overflata på jordet blir overkjørt minst en gang i løpet av vekstsesongen, oftest flere ganger. Er det nødvendig å behandle plantene så dårlig? Bruk eksisterende kjøreveger, lag deg nye, eller bruk samme spor flere ganger. Og kjør helst ikke der det er vanskelige forhold. Kan du kjøre det bratteste bare utover, og kan du kjøre oppover med minst mulig lass. Samtidig er det greit å huske at lettere traktor og redskap sparer både diesel og jord. Tvillinghjul er fortsatt meget aktuelt. Et breidekk kan egentlig ikke erstatte tvillingmontering. Men kanskje er det like aktuelt med breie dekk og tvilling, traktoren og redskapen blir ofte tyngre og tyngre. Samtidig som marktrykket reduseres med tvilling, så øker også stabiliteten i kupert terreng. Hjul og dekk Stor bæreflate er viktig for å fordele tyngda mest mulig. Derfor er det riktig med både bredde og diameter på hjulene. En kombinasjon av god bredde, stor diameter og lavt luftrykk gir lavest marktrykk. Og dermed mindre jordpakking og kjøreskader. Det er viktig å velge gode dekk med egenskaper for å kjøre på grasmark, samtidig som det er mulig å ha lavt lufttrykk. Og så må du vurdere om dekkene skal tåle både stor tyngde og stor hastighet i kombinasjon med lavt lufttrykk. Til bedre egenskaper dekkene har, til høyere er prisen. Men du får også lengre levetid og bedre bruksegenskaper. Kommentar av Kjell Børresen Sjøl om du har tung redskap kan det gå bra med avlinger og kvalitet. Du har stor kapasitet og kan gjøre jobben når det er gunstig og riktig, men det er viktig at du da bruker agronomikunnskapene sammen med maskinressursene. Best mulig samhandling gir resultater. 5
6 Mykje møk tar knekken på meitemakken Tekst: Gunnlaug Røthe, NLR Hordaland Makken som er eit «nyttedyr» for bonden toler dårleg større mengder møk og ligg daud på jordoverflata kort tid etter møkaspreiing. Meitemakk gjer ein viktig jobb i jorda ved at han et planterestar og husdyrgjødsel og omdannar desse til nytte for plantane og legg grunnlaget for god grynstruktur i jorda. Difor må ein ta vare på meitemakken, men dette er ikkje alltid så enkelt. Etter møking til dømes er det vanleg å sjå mange daude meitemakk på jordoverflata. Kva som er årsak til det prøver Bioforsk å finna svar på ved å gjennomføra ulike undersøkingar. Det er mellom anna utført forsøk med ulike mengder blautgjødsel til eng og kva verknad dette har på meitemakken. I forsøk på Nordmøre vart det tilført ulike mengder blautgjødsel, 2 og 4 t/daa om våren. Der det vart spreidd 4 t blautgjødsel/daa, vart det observert daude meitemakk/m 2 kort tid etter spreiing. Dersom det vart spreidd halvparten, 2 t blautgjødsel/daa var talet på daud meitmakk per m Årsaka til at meitemakk daudar etter møking er at meitemakk er svak for ammonium. Blautgjødsel med 6 % tørrstoff, inneheld omkring 3 kg totalnitrogen og ca. 1,8 kg ammoniumnitrogen per tonn gjødsel. Godkjenning av beiter som spreieareal Tekst: NLR Haugalandet Mange har for lengst fått godkjent deler av beitene som spreieareal. For mange har dette vore viktig fordi garden har behov for spreieareal. Dyrka mark er automatisk godkjent og for nokon har dette vore nok til å dekka kravet. Ikkje alle har da brydd seg med å få godkjent beiter. Mange av desse kjører aldri husdyrgjødsel i beitene, mens hjå andre blir det gjort regelmessig. Fosfor i gjødsla kjem ekstra godt til nytte i beiter og på areal under dyrking. Dersom det er vanleg praksis å kjøra ut gjødsla på areal som ikkje er godkjent som spreieareal bør ein ta kontakt med kommunen. Dette er strengt tatt ikkje lov, men i dei fleste tilfelle er det ein formalitet å få desse areala godkjende. Om dei ikkje kjenner garden godt nok, må landbruksforvaltninga ut og sjå. Kjem meitemakk i nær kontakt med blautgjødsel/gylle får han hissige og raude flekker på kroppen, han sluttar å bevega seg og vert raskt deformert. Kjelde: Reidun Pommeresche, Bioforsk Ammonium-nitrogen er den delen som plantane lettast kan ta opp. Når meitemakk kjem i nær kontakt med blautgjødsel eller gylle utviklar det seg hissige raude flekker på kroppen, makken sluttar å røra på seg og vert raskt deformert. Det kan kanskje også vera andre sambindingar i møka som er uheldig for meitemakken. Ein må rekna med at ein del av meitemakken daudar etter møkaspreiing, men for å gjera skaden minst mogeleg bør ein bruka moderate mengder møk per gong. Møk er mat for meitemakken og vil dermed vera bra på lang sikt. Det er også viktig å halde ph-nivået på over 5,5. 6
7 Oppal av kopplam Tekst: Leif Trygve Berge, NLR Hordaland Det er viktig at lamma får nok råmjølk. Seinare er det minst to vegar til slaktemogne lam; sommarlam på mjølkefôr og kraftfôrbasert oppdrett kombinert med beiting. Pass på at lamma får nok råmjølk, helst frå mora dvs 1,5 til 2 dl når dei er fødde og ca 1 liter råmjølk det første døgeret. Ta bort lamma som skal bli kopplam når dei har gått med mora i ca 1 døgn. Bingane må vere tørre og utan trekk. Lamma må ha eit tett liggeunderlag som isolerer. Tørr halm eller flis er bra liggjeunderlag. Gje lamma appetittfôring på mjølkeerstatning, reint vatn, kraftfôr og litt fint grovfôr. Mus og rottemiddel Muse- og rottemidler benyttes for å unngå at skadedyrene sprer smitte til mennesker og skader materiell. Samtidig er det viktig at bruken av midlene er under god kontroll. Mange muse- og rottemidler inneholder blodfortynnende stoffer kalt antikoagulanter. Det er vanlig å dele denne gruppen stoffer inn i første- og andregenerasjons midler. For muse- og rottemidler som inneholder antikoagulanter - og som er godkjent av Miljødirektoratet - er det innført nasjonale restriksjoner. Muse- og rottemidler med antikoagulanter kan skade både mennesker og miljøet hvis de ikke brukes forsvarlig. Derfor er det innført strengere krav til disse produktene, som gjøres gjeldende for det enkelte produkt når det har fått en godkjenning av Miljødirektoratet. Sommarlam på mjølkefôr Ein kan velgja å fora fram lamma med fôrresepten over, fram til dei er slaktemogne og slakte dei som sommarlam i mai/juni. Vanleg framforingstid er 6-8 veker og lamma bør då ha ei levandevekt mellom kg. Trekkjer ein frå fôrutgifter vil ein inkl slaktetilskot (minimum O- klasse) sitja att med mellom kr pr lam levert til slakt som sommarlam i mai/juni. Kraftfôrbasert oppdrett kombinert med beiting Gje lamma appetittfôring på mjølkeerstatning, reint vatn, kraftfôr og litt fint grovfôr til dei er ca 1 månad gamle og ca 15 kg. Ha dei framleis inne eit par veker til, til dei har vent seg godt til å eta kraftfôr og grovfôr. Gradvis nedtrapping av mjølkefor over ei veka er ein fordel for tilveksten. HSlepp dei så ut på gode beite og la dei få fri tilgang til kraftfôr fram til dei er slaktemogne. Eit alternativ er å venne dei av med kraftfôr frå dei er 8-10 veker gamle og berre beite. For å lukkast med eit slikt opplegg krevst svært gode beite gjerne raigrasbeite. HDei fleste av lamma er forventa slakteklare i løpet av august. Trekkjer ein frå fôrutgifter vil ein inkl slaktetilskot kunne sitja att med mellom kr kr alt etter tilvekst og kraftfôrforbruk. Kraftfôrforbruket vil variere med beitekvaliteten. Legg arbeid i å ha friske beite (beitepussing, beiteskifte og gjødsling) så vil tiltaka redusere kraftfôrkostnaden og likevel halda oppe tilveksten. Kjelde: Nortura, Finn Avdem I påvente av en godkjenning, kan et muse- og rottemiddel være på markedet i sin opprinnelige form så lenge det var på markedet og ble søkt godkjent innen fristen. Produkter for private og profesjonelle brukere Det skilles mellom produkter for private og profesjonelle brukere. Produkter for private brukere er produkter man kan kjøpe og bruke for eksempel hjemme eller på hytta uten å ha noen utdanning eller spesielle kvalifikasjoner innen skadedyrbekjempelse. Produkter for profesjonelle brukere er produkter man kan kjøpe og bruke kun hvis man har et godkjent skadedyrsertifikat (spesialisert yrkesbruk). Les mer her 7
8 Våronnmøte Tysnes Tid: Tysdag 17. mars kl Stad: Uggdal på Tysnes Optimalisert bruk og lagring av husdyrgjødsel Mye og godt grovfôr på eng og beite Informasjon om rådgivingstilbod i Norsk Landbruksrådg. Hordaland Matøkt Arr: Tysnes Bonde- og Småbr.lag, Tysnes Bondelag og NLR Hordaland. Opning av sauefjøs Tid: 20. mars kl Stad: Langeland i Samnanger Det unge brukarparet Caroline og Jarle Sveinung Langeland iviterer til ofisiell nyopning av det gamle mjølkefjøset frå 1982 som nå er bygd om til eit moderne fjøs som kal ha plass til 125 vfs ved full drift. Forutan at me får sjå på løysingar og høyre brukarerfaringar vil representantar frå Innovajson Norge, Fjøssystemer, Nortura og NLR Hordland bidra. Andre fokusområde er minsking av lammetap, fôrkvalitet og økonomi før, under og etter utbygging. Ku til sau - Presentasjon av praktiske døme på ombygging av kufjøs til moderne sauefjøs. Gjennom prosjektet «Sau i pluss» har Norsk landbruksrådgiving i Sogn og Fjordane utarbeidd eit praktisk hefte med døme på ombygging av eldre kufjøs. Eldre bygningar kan på denne måten blir moderne sauefjøs. Gjennom prosjektet «Sau i pluss» har NLR Sogn og Fjordane utarbeidd eit praktisk hefte med døme på ombygging av eldre kufjøs. Eldre bygningar kan på denne måten blir moderne sauefjøs. Kostnadene ved nybygg er høge og tvingar ofte bonden til å utvide buskapen. Ved å nytte eksisterande kufjøs vert kostnaden lågare og det gjev ein tilfredsstillande økonomi også for mindre buskapar. Her vert husdyrrommet fornya og så nyttar ein eksisterande fôrlager, gjødsellager, tak og veggar. Kostnaden vert då kring kr 7000,- pr vinterfôra sau. Heftet omtalar også opp viktige problemstillingar som drenerande golv, grovfôrhandtering, kraftfôrautomat og ekstra lammeareal. Les heftet her Kjøp, sal og leige Fôr til salgs, Åsane Rundballer av første slått til salgs i Åsane. Ring Jordbruksservice Utleie av maskiner og utstyr, med og uten personell. Hovedsakelig arbeider vi spesialisert mot landbruk, men vi leverer også til anlegg, gartnere, offentlig sektor og private. Vi driver både med tradisjonell leiekjøring og utleie av maskiner, utstyr og verktøy. I vårt verksted utfører vi reparasjoner, vedlikehold, service og sveising både på egne maskiner, og for kunder. Kompetanse Utførende personell har lang erfaring som gårdbrukere, skogsarbeidere og landbruksmekanikere. Fordelen med å leie Maskiner og utstyr innen landbruket er kostbart og krever mye kapital. Det er også vedlikeholdskrevende maskiner, mye tid og penger går med til service og vedlikehold. Dette er inkludert i prisen til deg som leier. Kontaktinfo: Frode Bergo Larsen, Arna post@jordbrukservice.no Gratis annonseplass Småstoff som kjøp og sal av fôr, maskiner, dyr og anna er gratis å annonsere for medlemer. 8
9 Fagmøte Omvikedalen - Jordarbeiding Tid: Torsdag 19. mars kl Stad: Dalheim Ungdomshus, Dimmelsvik Program: Jordarbeidingsmetoder og utstyr Aktuelle metoder for fornying av eng Markvandring vurdering om fornying valg av tiltak Presentasjon av redskaper og utstyr Andre aktuelle våronn spørsmål Eik Senter har med seg spesialist Gunnbjørn Forbord. Lise Austrheim og Bart van Gool er med frå NLR Hordaland. Mye, godt og billig grovfôr betyr alt for økonomien. Vi satser på gode diskusjoner og erfaringsutveksling. Vel møtt til mye fagleg grasdrøs og smakfull servering. Arrangør: NLR Hordaland, Eik Senter Haugesund Praktisk HMS-arbeid Tid: Måndag 16. mars kl Stad: Skjendalen gard, Skjendalen 3, 5357 Fjell Pris: 1 900,- for medlemar av HMS, 3000 for andre. Deltakar nr. 2 frå same verksemd 1 300,- Tema: Hva er HMS, støy, ulykkesrisiko, psykisk helse, ergonomi, andre næringer, tiltak og rutiner, opplæring og beredskap, brann- og el. Sikkerhet, arbeidsgiveransvar, kjemisk og biologisk arbeidsmiljø Påmelding snarast til Hans Arne Breivik, Sotra og Øygarden Bondelag Charlotte Joys, HMS-rådgjevar NLR HMS, Traktorkurs for kvinner i landbruket Tid: Laurdag 21.mars kl Stad: Innstranda Grendahus Pris: kr 500 (medlem) / kr 750 (ikkje medlem) Innhold: Introduksjon Generelt vedlikehald HMS Reiskapar og koblingar Trygg kjøring på veg og i terrenget Traktorkøyring/praksis Påmelding med namn, tlfnummer og epost til Ivar Mundheim, innen 15.mars Epost: ivarmundheim@hotmail.com, tlf Bedre Bonde - kurs (framleis ledige plassar) Kursstad: FK, avd Åsane Kompetanse, tolking av omverdenen, risiko 10. mars (ferdig) Å lede seg selv og en bedrift 18. mars Samarbeid, nettverk og kommunikasjon 24. mars Økonomistyring og vurdering 8. april Veien videre: Mål, utvikling og veivalg 8.april Ta kontakt med Leif Trygve Berge, Dyr stresses på vei til slakteriet Dyr som blir transportert til slakteriet stresses mer enn dyr som slaktes hjemme på gården, viser forskning. Når dyr stresses, påvirker ikke bare dyrevelferden, men de kan også gå ut over kvaliteten på kjøttet. Lam slaktet på gården viste i forsøk mindre uro og hadde lavere nivå av stresshormonet kortisol i blodet. Ifølge forskerne påvirker en rekke forhold dyrenes stressnivå, blant annet avog påstigning til og fra slaktebil, kjørestilen til sjåføren og svingete veier. Andre faktorer som spiller inn, er blanding av dyr fra ulike gårder før slaktingen og om de håndteres av mennesker de kjenner. Sterke lyder, lukter eller en ekstra natt på slakteriet kan virke skremmende på dyrene og dermed føre til at de stresses mer. (NTB) Arr: Strandebarm - Tørvikbygd Bondelag / NLR Hordaland 9
10 Ynskjer du betre økonomi i drifta? NLR BBL (betre botnline) er eit tilbod om økonomisk rådgiving som skal bidra til betre produksjon og betre økonomi i drifta. Rekneskapsundersøkingar tyder på at mange bruk har eit forholdsvis stort potensiale for å auke innteninga gjennom reduserte kostnader og auka inntekter. Me forventar at NLR BBL vil gje deg betre lønsemd. Frå fyrste møte til ferdigstilling av prosessen, reknar me ei tidsramme på 1 år. Det vert utført i ein stegvis prosess, der me saman med deg: Kartlegg dei ulike ressursane som utgjer verksemda di. Formulerer visjonen for gardsbruket. Drøftar og formulerer strategiske mål for garden. Gjennomgår utanforliggande faktorar Revurderer oversikt over strategiske mål og tiltak Utarbeidar ein prioritering av dei viktigaste innsatsområda Utarbeidar handlingsplaner Kampanje i 2015; kr. 5000,- (begrensa antal, ordinær pris: 16000,-) Ta kontakt på telefon eller ester.helland@nlr.no Dagskurs: Mineral til storfe Tid: 8. april kl Stad: Sentrumsalane på Vangen (Voss sentrum) Kaffi og kake Velkomen Resultat frå blodprøvar hausten Makro- og mikromineral i grovfôr og beite. Mangelsjukdom mar, behov og tilskot til drøvtyggjarar. Innlegg frå veterinær Tore Sivertsen, Veterinærinstituttet Resultat av mineralinnhald i lokale fôrprøvar Mat Nye og gamle produkt av mineraltilskot ved 3 forhandlarar; Akselsens Agentur, Felleskjøpet og Animax Oppsummering. Spørsmål Slutt Pris: 200,- per pers. Faktura vert ettersendt Påmelding innan onsdag 1. april på e-post eller sms jorunn.ringheim.hernes@nlr.no tlf gunnlaug.rothe@nlr.no tlf Tore Sivertsen frå veterinærinstituttet kjem til Voss og vil snakke om mineral til storfe. NLR Hordaland på Rådgivarane Intensiv grovfôrdyrking: Lise Austrheim: lise.austrheim@nlr.no Jorunn R. Hernes: jorunn.ringheim.hernes@nlr.no Mari Aker: mari.aker@nlr.no Torleif Bakke Haavik tbh@nlr.no Anne Marte Vikhammer anne.marte.vikhammer@nlr.no Økologisk drift. Kulturlandskap: Gunnlaug Røthe: gunnlaug.rothe@nlr.no Leif Trygve Berge: leif.trygve.berge@nlr.no Økonomi og bygg: Bart van Gool: bart.van.gool@nlr.no Ester Helland: ester.helland@nlr.no Frukt og bær: Henrik Tellevik: henrik.tellevik@nlr.no Liv Lyngstad: liv.lyngstad@nlr.no Administrasjon: Anne Lamberg Opsahl anne.lamberg.opsahl@nlr.no Kompetanse for framtida Passord på nettsida Brukernavn: nlrhmedlem Passord:Jordbruker1 10
Optimal utnytting av husdyrgjødsel
Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med
DetaljerTiltak for å redusere tap av næringsstoff
Tiltak for å redusere tap av næringsstoff Vik 22. mars 2017 Marit Henjum Halsnes, rådgivar jordbruk NLR Vest Sunnmøre Sogn og Fjordane Hordaland 4000 medlemar 35 rådgivarar 2 Norsk Landbruksrådgiving Vest
DetaljerØkonomi i oppdrett av overskotslam
NSG - Norsk Sau og Geit Økonomi i oppdrett av overskotslam Forfatter Finn Avdem, Nortura Sammendrag Eit overskotslam eller kopplam er eit lam som ikkje har mor eller ikkje får nok mjølk frå mora til at
DetaljerFrisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst
Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon
DetaljerUtslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel
Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel -Tiltak for reduksjon i utslepp Kommunesamling i Loen 22.-23. oktober 2013 Synnøve Rivedal Bioforsk Vest Fureneset Drivhuseffekten 1 karbondioksid (CO 2 ) - ekvivalent
DetaljerAvlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag
Rapport 2015 Sluttrapport Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Torbjørn Ruud Håkon Pedersen Samarbeidspartar Prosjektet er eit samarbeid mellom Aksjon Vatsvassdrag og Haugaland
DetaljerKva er økologisk matproduksjon?
Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling
DetaljerNytt gjødselregelverk Spreieareal Fritak gjødslingsplan. Regionale samlinger april 2018 Øyvind Vatshelle
Nytt gjødselregelverk Spreieareal Fritak gjødslingsplan Regionale samlinger april 2018 Øyvind Vatshelle Nytt gjødselregelverk Forslag til nytt regelverk levert til LMD og KMD 15. mars 2018. frå Landbruksdirektoratet,
DetaljerFÅ MEIR UT AV HUSDYRGJØDSLA. Storfe 2016 Gardermoen Lars Nesheim, grovfôrkoordinator i NLR
FÅ MEIR UT AV HUSDYRGJØDSLA Storfe 2016 Gardermoen 11.11.2016 Lars Nesheim, grovfôrkoordinator i NLR Husdyrgjødsel - mengder Gjødsel frå 1 ku (GDE) med yting på 8.000 liter: 130 kg tot.-n (75 kg i urin,
DetaljerDen gode gjetaren. Lukas 15:1-7
Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er
DetaljerNæringsutvikling Tilbod frå NLR Hordaland. Ester Helland Økonomi- og Bedriftsrådgiver
Næringsutvikling Tilbod frå NLR Hordaland Ester Helland Økonomi- og Bedriftsrådgiver 1 Medlemsorganisasjon med omlag 1550 medlemmer, bønder i Hordaland Styret vert valt på årsmøtet 12 medarbeidarar i dag
DetaljerUreiningsproblem knytt til landbruk og støtteordningar til miljøvennleg jordbruksdrift
Temamøte: Vassdrag i kulturlandskap Ureiningsproblem knytt til landbruk og støtteordningar til miljøvennleg jordbruksdrift Trude Knutzen Knagenhjelm Landbruksavdelinga Nasjonalt mål God økologisk tilstand
DetaljerGjødselvatning. pr daa:
1 Gjødselvatning i økologisk eple Frukt Gjødsling Supplering i form av gjødselvatning er mogeleg å bruke i økologisk dyrking, om opphavet til gjødsla er organisk. Gjødselmidlet må være godkjent etter gjødselvareforskrifta.
DetaljerRapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa
Rapport 2013 Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Ragnvald Gramstad November 2013 Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Samandrag... 2 Mål... 2 Bakgrunn... 2 Mijøavtalar og avlingsnivå
DetaljerLystgassemisjon frå eng under ulik drift på moldrik jord på Vestlandet -Jordlyst
Sluttrapport med rekneskap for prosjektet: Lystgassemisjon frå eng under ulik drift på moldrik jord på Vestlandet -Jordlyst Prosjektet har vore eit samarbeid mellom Bioforsk Vest Fureneset, Bioforsk Økologisk
DetaljerRådgivingsmelding. Innhald. Kompetanse for framtida. Kalender. Ikkje beit for lenge. NLR Hordaland er no på Facebook
Fanav. 245, 5244 Fana Tlf: 98 24 58 30 Faks: 55 91 88 89 Bankgiro: 3411 23 62632 Org.nr.: NO 882 348 792 MVA http://hordaland.lr.no hordaland@lr.no Rådgivingsmelding Innhald Ikkje beit for lenge Lite protein
DetaljerHå kommune - Oversending av rapport etter undersøking av kommunen som miljøvernmynde etter forskrift om organisk gjødsel
Dykkar ref.: Vår dato: 21.08.2013 Vår ref.: 2013/4262 Arkivnr.: 461.4 Hå kommune Postboks 24 4368 Varhaug Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51
DetaljerMineralinnhald i blod hjå storfe på utmarksbeite sommaren 2014.
Mineralinnhald i blod hjå storfe på utmarksbeite sommaren 1. Analysar av blod viser tydeleg utslag for selen og jod med bruk av mineralkapslar til dyr på utmarksbeite. Me registrerer også høgre innhald
DetaljerForskrift om gjødslingsplanlegging
Forskrift om gjødslingsplanlegging - og litt anna gjødselaktuelt. Øyvind Vatshelle. 1 Foto: Ø. Vatshelle Tema Dispensasjon til å ikkje ha gjødslingsplan: 3 regneeksempel for å knekke koden. Årleg gjødslingsplan
DetaljerKlimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå
Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Blæstaddagen 2016, 18. august 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet www.nlrinnlandet.no 2 Klimagasser i landbruket
DetaljerHusdyrgjødsel og klimagasstap; verknad av behandlingsmåtar, lagring og spreiing
Husdyrgjødsel og klimagasstap; verknad av behandlingsmåtar, lagring og spreiing Klimasmart Landbruk Gardermoen 30. august 2017 Stavanger 31. august 2017 Stjørdal 14. september 2017 Forskar Lars Nesheim,
DetaljerØkonomi i kjeoppdrett på mjølkegeit
Økonomi i kjeoppdrett på mjølkegeit ved Jo Risløv Geitebonde og rekneskapsførar Geitedagane 2015 Kvifor fôra fram kje til slakt? For å sleppa å slå kjea i hel rett etter fødsel For at næringa skal ha eit
DetaljerRapport Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras
Rapport 2014 Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras Ragnvald Gramstad NLR Rogaland Håkon Pedersen Haugaland LR Desember 2014 Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Samandrag... 2
DetaljerLandbrukstiltak - forslag og døme Tiltak for betre vassmiljø, Bergen Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur
Landbrukstiltak - forslag og døme Tiltak for betre vassmiljø, Bergen 12.11.2013 Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur 1 Matproduksjon forurensar! Lagring og bruk av husdyrgjødsel gir avrenning
DetaljerUtnytting av husdyrgjødsla frå storfe
Utnytting av husdyrgjødsla frå storfe Foto: NLR Årsmøte i NLR Sogn og Fjordane, 14. mars 2014 Synnøve Rivedal, Bioforsk Vest Fureneset Kva skal eg snakke om? Resultat frå spørjeundersøking Resultat frå
DetaljerForsand kommune. INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET Januar 2011
1 Forsand kommune INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET Januar 2011 SØKNAD OM PRODUKSJONSTILSKOT Du gløymer vel ikkje at det er tid å søkja produksjonstilskot og avløysartilskot seinast torsdag den 20.januar?
DetaljerBrukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost
Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL
DetaljerEffektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering
Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering Et samarbeids prosjekt støttet av SLF Målet er å spre kunnskaper om bedre utnyttelse av næringsstoffene i husdyrgjødsla og miljøvennlig spredning Tine sida i
DetaljerÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014
ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.
DetaljerRapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa
Rapport 2013- Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Ragnvald Gramstad Desember Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Fylkesmannen i Rogaland og NLR Rogaland... 2 Samandrag... 2 Mål...
DetaljerGras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås
Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Halm til biobrensel Omfang og potensial (nasjonalt/regionalt) Utfordringar Kornavrens, korn med redusert
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
SURNADAL KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING LOKAL FORSKRIFT OM SPREIING AV GJØDSELVARER M.V. AV ORGANISK OPPHAV I SURNADAL Saksbehandler: Mona Rosvold Arkivsaksnr.: 05/02177 Arkiv: V33 &00 Saksnr.: Utvalg
DetaljerVelkommen til fagmøte. Vinteren 2019
Velkommen til fagmøte Vinteren 2019 2018: Foto: Randi Hodnefjell Kva lærte me i 2018? Erfaring med vatning av gras, kost/nytte? Gjødsling med N i tørken Korleis påvirker tørken fôrkvaliteten? Varme og
DetaljerKlimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling
Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland 2013 Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling 1 Utslepp av klimagassar frå jordbruk 2010 Norske utslepp totalt: 53,9 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter
DetaljerUgrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland
Kornplanter rett etter ugrasharving, Klepp 3. mai 2011 Ugrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Side 1 av 5 Innhald Innhald...
DetaljerGeit i Vekst. Prosjektet si heimeside: www.tinevest.no. Friskare geiter kurs 15. 16. nov. 2010
Geit i Vekst Prosjektet si heimeside: www.tinevest.no Friskare geiter kurs 15. 16. nov. 2010 Kva er Geit i Vekst? Treårig prosjekt retta inn mot geitehaldet i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal,
DetaljerAvlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng
Feltet i Gjesdal 26. mai 2009 Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Sluttrapport for prosjektperioden 2008-2011 av Ane Harestad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innhald Innhald... 2
DetaljerBruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura
Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr
DetaljerRapport prosjekt «høy til hest»
2009-2011 Rapport prosjekt «høy til hest» Forfattarar: Ragnvald Gramstad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, Postvegen 211, 4353 Klepp st. Tlf: 51 78 91 80 Fax: 51 78 91 81 Web: http://rogaland.lr.no/
DetaljerRMP i fjellbygdene. Bjørg Torsteinsrud, Ål kommune. Utviklingsavdelinga
RMP i fjellbygdene Bjørg Torsteinsrud, Ål kommune Kulturlandskap med stutt veg til fjells Landskap for husdyrhald RMP 2016 Hausten 2016 154 PT-søknader i Ål 118 RMP-søknader 77% av PT-søkjarane søkjer
DetaljerNaturbruk - er du ikke riktig klok? Innlegg pårådgjevarkonferanse, 17. april 2012, ved Tore Henrik Øye, Landbrukstunet Kompetanse
Naturbruk - er du ikke riktig klok? Innlegg pårådgjevarkonferanse, 17. april 2012, ved Tore Henrik Øye, Landbrukstunet Kompetanse Sjølvstendig selskap i regi av HB (oppstart 01.09.11) Rekruttering til
DetaljerHamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken
Gjødsling Hamar 20/11 2008 Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Høgare gjødselpris Fullgjødsel relativt dyrare P og K dyrare større verdi i husdyrgjødsel større verdi av kløver NS-gjødsel kjem inn NK-gjødsel
DetaljerBeitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag
Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag Samandrag og oppsummering av heile prosjektet Målet med prosjektet var å få meir kunnskap om beitepussing på setervollar. Kunne pussing av vollane hjelpe
DetaljerLandbrukstiltak langs vassdrag. Regelverk, frivillige tiltak og RMP elvemusling Øyvind Vatshelle, fylkesagronom jord- og plantekultur
Landbrukstiltak langs vassdrag Regelverk, frivillige tiltak og RMP elvemusling Øyvind Vatshelle, fylkesagronom jord- og plantekultur 1 Landbruket påverkar vassdraget og elvemuslingen Gjødsel og silopressaft
DetaljerRapport Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling
Rapport 2017 Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling Ane Harestad September 2017 Innhald Innhald... 2 Samarbeidspartar... 3 Mål... 3 Delmål... 3 Bakgrunn... 3 Gjødseldyreiningar... 3 Jordprøvepraksis...
DetaljerMEDLEMSANNONSER. Nummer 48 2. desember 2013 ÅRSMØTE GEIT
Boks 38. 5588 Ølen Tlf: 948 51 010 Bankgiro: 3330-20-32438 Org.nr.: 988 094 781 MVA Internett: http://haugaland.lr.no E-post: haugaland@lr.no Fagmelding 2013 Nummer 48 2. desember 2013 Adventstid. Foto:
DetaljerÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009
ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.
DetaljerInnhald. Værlam Gamalnorsk spælsau VILLSAU. Vaksen villsauvær for sal. Risbitvær for sal (NKS) Nummer 41 24. oktober 2011.
Fagmelding Innhald Boks 38. 5588 Ølen Tlf: 948 51 010 Bankgiro: 3330-20-32438 Org.nr.: 988 094 781 MVA Internett: http://haugaland.lr.no haugaland@lr.no Nummer 41 24. oktober 2011 Aktivitetskalender Medlemsannonser
DetaljerKva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF
Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Agenda Grovfôrgrunnlaget på Vestlandet Grovfôr ueinsarta vare Prisen på grovfôr kjøp på marknaden
DetaljerHusdyrgjødsel Mineralgjødsel. Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014
Husdyrgjødsel Mineralgjødsel Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014 Praktisk bruk av husdyrgjødsel og mineralgjødsel I dei siste 20 åra har ein bygd og utvida husdyrgjødsellager i Rogaland Formidling frå
DetaljerAvrenning av næringsstoff frå landbruket
Avrenning av næringsstoff frå landbruket Seminar: Landbruk og vasskvalitet i elvane Vik 22.03.2017 Synnøve Rivedal, NIBIO Resultat frå undersøkingar i Vik Vikja Hopra Revidering gjødselvare forskrift -kva
DetaljerMånadsbrev for GRØN mars/april 2014
Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på
DetaljerNæringsforsyning til rett tid i økologiske eple. Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang
Næringsforsyning til rett tid i økologiske eple Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang Grunnlaget for god næringsforsyning i økologisk fruktdyrking God status ved planting Ta omsyn til kva jorda
DetaljerKornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.
Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?
Detaljer3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09
3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 Då ungdomsskulebussen stoppa i Straumøykrysset kom 3. og 4. klasse veltande ut av bussen, klar til ein ny dag på Straumøy Gard. Marta, Marie og Janna var
DetaljerUnge, bygda og landbruket prosjekt (2008 2012 +)
Unge, bygda og landbruket prosjekt om rekruttering til og verdiskaping i landbruket (2008 2012 +) Prosjektleiar Eli Janette Fosso, FMLA Hordaland Steg I: Finansiering frå LMD: Tre pilotar: 1. Frølandsdalen
DetaljerNytt fra NLR Østafjells
Nytt fra NLR Østafjells Nr 1 2015 (Vi beklager et noe rotete utseende på denne utgaven, vi kommer sterkere tilbake seinere) Kontakt oss på: Telefon: 952 86 000 Mail: ostafjells@lr.no Hjemmeside:www.nlrø.no
DetaljerKven tar vare på bonden? Landbrukets HMS-tjeneste si rolle i landbruket
Kven tar vare på bonden? Landbrukets HMS-tjeneste si rolle i landbruket Fagsamling Haugesund, 14.03.2012 Kolbjørn Taklo- distriktsleiar LHMS vi gir trygghet og overskudd- Dyrevern Arealvern Kulturvern
DetaljerPlantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader
Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader Lars Nesheim Forskar Bioforsk Kvithamar/Fagkoordinator NLR Bodø 28.10.2013 Mosjøen 29.10.2013 1 Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader
DetaljerGodt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!!
Pressemelding: Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!! fører rekneskapen for i alt 1.500 gardsbruk i regionen, og i løpet av ein 30- årsperiode har ein fylgt utviklinga på
DetaljerLuserne kan gje god avling
Luserne kan gje god avling Luserne er ein plante med stort potensial for å fiksere nitrogen og for avling. Kalktilstanden og næringsinnhaldet i jorda må vera god. I tillegg er det viktig med rett rhizobiumsmitte,
DetaljerSkal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.
Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.
DetaljerLandbrukskontoret i Lillehammer-regionen. Velkomen. Fagkveld om miljøspørsmål i jordbruket. 8. November 2016
Velkomen Fagkveld om miljøspørsmål i jordbruket 8. November 2016 Program Korleis utnytte husdyrgjødsel Ny plantevernforskrift og plantevernjournalar Regelverk for lagring og bruk av husdyrgjødsel Regelverk
DetaljerKom skal vi klippe sauen
Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,
DetaljerTRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN?
TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN? Du kan no få oversyn over kva for ressursar og verdiar du har i skogen din. Okt-13 Kva er ein skogbruksplan? Ein skogbruksplan inneheld areal-, miljø- og ressursoversikt
DetaljerTiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Sunnhordland. Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur
Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Sunnhordland Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur 1 Avrenning til vann «Landbruket er en av tre hovedaktører i Norge
DetaljerNasjonale prøver 2005. Matematikk 7. trinn
Nasjonale prøver 2005 Matematikk 7. trinn Skolenr.... Elevnr.... Gut Jente Nynorsk 9. februar 2005 TIL ELEVEN Slik svarer du på matematikkoppgåvene I dette heftet finn du nokre oppgåver i matematikk. Dei
DetaljerRapport 2012. Levande jord. Ane Harestad 1
Rapport 2012 Levande jord Ane Harestad 1 November 2012 Innhald Innhald... 2 Samandrag... 3 Samarbeidspartnarar... 3 Mål... 3 Bakgrunn... 3 Metode... 4 Tre ledd på Særheim og to ledd i Randaberg... 4 Aerob
Detaljerprivat eller prosjektkunde. Våre ekspeditørar har lang erfaring i bransjen. Me har òg svært dyktige handverkarar som kan hjelpe deg.
Dagleg leiar Norge er det landet som pussar mest opp. Trendar, fargar og produkt forandrar seg frå år til år. Fargerike Malerboden er ein rein farge og interiørbutikk som ynskjer å vere best på varekunnskap,
DetaljerNye satsingar for landbruksrågivinga. Landbrukskonferanse Hordaland 15.februar 2017 Dagleg leiar Liv Lyngstad, NLR Vest
Nye satsingar for landbruksrågivinga Landbrukskonferanse Hordaland 15.februar 2017 Dagleg leiar Liv Lyngstad, NLR Vest I 2016 : Omorganisering av Norsk Landbruksrådgiving i heile landet. Frå 1.1.2017:
DetaljerINFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE
INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for
DetaljerEGENVURDERINGSSKJEMA FOR LÆREPLAN I ØKOLOGISK LANDBRUK 1 OG ØKOLOGISK LANDBRUK 2 VALFRIE PROGRAMFAG VG3.
EGENVURDERINGSSKJEMA FOR LÆREPLAN I ØKOLOGISK LANDBRUK 1 OG ØKOLOGISK LANDBRUK 2 VALFRIE PROGRAMFAG VG3. Navn:. Adresse:.... Tlf:.. Omtale av hovudområda Økologisk landbruk 1 Idégrunnlag og rammevilkår
DetaljerVurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring.
Vurdering av Hedalen mølle I Sør Aurdal Tilstand og forslag til utbedring. Rapporten er utarbeida av bygningsvernrådgjevar ved Valdresmusea Odd Arne Rudi 1 Bakgrunn Det er stiftinga Bautahaugen Samlingar
DetaljerSpørsmål frå leiar i tenesteutvalet:
Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til
DetaljerPraktisk forbetringsarbeid i det eutrofe Vatsvassdraget. Stavanger 4 mai 2017 Harald Olav Stuhaug, Rådgjevar landbruk Vindafjord Kommune
Praktisk forbetringsarbeid i det eutrofe Vatsvassdraget Stavanger 4 mai 2017 Harald Olav Stuhaug, Rådgjevar landbruk Vindafjord Kommune Landavatnet og Vatsvatnet Vatsvassdraget - bakgrunnsinformasjon Nedbørsfelt
DetaljerLotteri- og stiftingstilsynet
www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:
DetaljerMolde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike
Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue
DetaljerMedlemsskriv nr 3-2006 17.oktober 2006
Medlemsskriv nr 3-2006 17.oktober 2006 Ein god vekstsesong nærmar seg slutten. Ennå midt i oktober er det frodig gras og nyslåtte bakkar gras å sjå. Det har vore tørre, gode forhold for innhausting og
DetaljerFôr fra leiejord hva er transportkostnaden?
Fôr fra leiejord hva er transportkostnaden? Hurtigruteseminaret 2016, 24.11.2016 Per Helge Haugdal Tema: Jordleie utvikling og konsekvenser Grovfôrkostnader og transportkostnader. Utfordringer og muligheter
DetaljerHva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima
Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Åsmund Langeland Felles ledermøte Hedmark Bondelag og Oppland Bondelag 17 november 2015 Klimatiltak
DetaljerSøknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)
Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2014 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)
DetaljerMøteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU
Møteinnkalling Stølsheimen verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: Fjordsenteret, Aurland Dato: 30.09.2014 Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no.
DetaljerEvaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing
Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere
DetaljerTilstandsvurdering av «Gamle Essoen»
Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» - Og skisser til mogeleg opprusting Status Bygget er eit eldre bygg bygd midt på 1960-talet. Bygget framstår i hovudtrekk slik det var bygd. Det er gjort nokre endringar
DetaljerDen regionale styredagen i. Sogn og Fjordane
Den regionale styredagen i Sogn og Fjordane Rica Sunnfjord Hotel, Førde torsdag den 16. mars 2006 Arrangør: StyreAkademiet Sogn og Fjordane Stryn Næringshage, Tinggata 3. 6783 Stryn www.styreakademiet.no
DetaljerOBS! linking med passordinngang
Grovfôr e-post nr.19 2013 19. november 2013 Mari Hage Landsverk Rollag mob. 959 69482 mari.hage.landsverk@lr.no Hege Sundet Skien mob. 95208633 hege.sundet@lr.no Knut Volland Atrå i Tinn mob. 957 04216
DetaljerHvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen
Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig Sissel Hansen Disposisjon Nitrogen og lystgass Husdyrgjødsel, bondens gull, men mulig utslippsbombe Drenering og utslipp av klimagasser
DetaljerDelrapport 2013. Levande jord
Delrapport 2013 Levande jord Ane Harestad Desember 2013 Innhald Innhald... 2 Samandrag... 3 Samarbeidspartnarar... 3 Mål... 3 Bakgrunn... 3 Metode... 4 To behandlingar og tre gjentak... 4 Aerob kompostkultur
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose
DetaljerRådgivingsmelding. Innhald. Vår kunnskap - din styrke. Kalender. Lage økologisk produkt? Sjå nettsida http://hordaland.lr.no. Lage økologiske produkt?
Rådgivingsmelding Fanav. 245, 5244 Fana Tlf: 98 24 58 30 Faks: 55 91 88 89 Bankgiro: 3411 23 62632 Org.nr.: NO 882 348 792 MVA http://hordaland.lfr.no hordaland@lr.no Nummer 2-5. november 2010 Innhald
Detaljer«Nye spreieteknikkar av husdyrgjødsel»
«Nye spreieteknikkar av husdyrgjødsel» Deltakere i prosjektet Norsk Landbruksrådgiving Rogaland v/rådgivar Eirik Sunde Agromiljø A/S, v/kristian Spanne Bioforsk v/fagkoordinator grovfôr/forskar Lars Nesheim
DetaljerMATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland. GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim
MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim Slik går du frem: 1. Velg deg en ramme. 2. Du skal nå lage et vakkert bilde
DetaljerKva kompetanse treng bonden i 2014?
Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter
DetaljerSØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID
SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom
DetaljerTILBUDSSTRUKTUR FOR FAGSKOLANE I HORDALAND - TEKNISK FAGSKOLE 2013/14
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Drift- og utviklingsseksjonen Arkivsak 201112362-76 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Hordaland fagskulestyre Opplærings- og helseutvalet Møtedato
DetaljerTiltak i vassområdet Voss-Osterfjorden
Tiltak i vassområdet Voss-Osterfjorden Sveinung Klyve, miljøvernrådgjevar i Vaksdal Sveinung Klyve, prosjektleiar prosjektleiar Voss-Osterfjorden vassområde Vatn livet til alt Formålet med direktivet (som
DetaljerFyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.
SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad
DetaljerNæring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta
Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens
DetaljerAktive bønder fremtidens leilendinger?
Aktive bønder fremtidens leilendinger? Stjørdal, 07.06.2017 Per Helge Haugdal Tema: Jordleie utvikling og konsekvenser Grovfôrkostnader og transportkostnader. Utfordringer og muligheter Utvikling i leiejordandel
Detaljer