Livsløpskomite. Utvalg: Møtested: Kommunehuset, møterom Byssa Dato: Tid: 18:00

Transkript

1 Tvedestrand kommune Møteinnkalling Livsløpskomite Utvalg: Møtested: Kommunehuset, møterom Byssa Dato: Tid: 18:00 Forfall meldes på telefon til Service- og dokumentsenteret som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. -1-

2 Saksliste Saksnr PS 23/14 PS 24/14 PS 25/14 PS 26/14 Innhold Kommunedelplan kultur Tvedestrand - forslag til planprogram Skjenkebevilling - Museumshaven AS Forslag til ny tannhelseplan Aust-Agder fylkeskommune - høring Referat- og drøftingssaker: Pasient- og brukerombudet i Aust Agder - orientering om ombudsordningen og tilbakemelding på erfaringer basert på årsmelding 2013, ca 1/2 time Eventuelt Det vil bli ettersendt en sak 27/14: Kommunal overtagelse av Tjenna legekontor -2-

3 Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2014/855-1 Arkiv: 144 Saksbeh: Kari Stoveland Sjursen Dato: Utv.saksnr Utvalg Møtedato 23/14 Livsløpskomite Kommunestyret Kommunedelplan kultur Tvedestrand forslag til planprogram Rådmannens forslag til vedtak Arbeidet med kommunedelplan kultur igangsettes. Oppstart av planarbeidet varsles og forslag til planprogram sendes på høring i tråd med plan- og bygningslovens bestemmelser. Bakgrunn for saken Kommuneplanens samfunnsdel forutsetter at det skal utarbeides en kulturplan for Tvedestrand. Gjennom vedtakelsen av budsjett for 2014 har kommunestyret besluttet at rådmannens fokusområder for kultur er utarbeidelsen av en kulturstrategi. I sitt møte i mai 2014 ba Koordineringsforum om at denne ble utformet som en kommunedelplan bl.a. fordi en ønsket bred deltakelse i planarbeidet, som anvist i Plan- og bygningsloven. På dette grunnlag er det utarbeidet et forslag til planprogram som ledd i varslingen av planoppstart. Forslag til planprogram følger saken som trykt vedlegg. Problemstilling Er det foreliggende planprogram dekkende for oppstart av arbeidet med kommunedelplan kultur? Faglige merknader/historikk Tvedestrand kommune har i dag ingen kulturplan eller kulturstrategi. I 2013 ble Enhet for kultur og næring lagt ned og tjenesten omorganisert. Flere ansvarsområdene ble overført til andre enheter og noe ble lagt til rådmannen i stab. KOSTRA nøkkeltall viser følgende for kulturen i Tvedestrand: Kultur Endelige tall Foreløpig tall for 2013 KOSTRA nøkkeltall Tvedestrand Tvede- Gj.sn. kom- Gj.sn. Gj.sn. alle -3-

4 Netto driftsutg. for kultursektoren per innbygger i kroner strand gruppe 10 A-Agder kommuner Prioritering Sammenlignet med kostra-gruppe 10 bruker Tvedestrand inntil ca. kr 1,0 mill. mindre på kultur i Sammenlignet med kommunene i Aust-Agder bruker Tvedestrand inntil ca. kr. 2,7 mill. mindre (netto driftsutgifter). I 2014 kom NOU 2013:4 Kulturutredningen. Utvalget med leder Anne Enger, fikk bl.a. i oppdrag å gjennomgå statens kulturpolitiske mål, virkemidler og tiltak i perioden etter 2005 og hvor bl.a. det frivillige kulturlivet skulle vurderes som del av kulturpolitikken. I sammendraget fra denne heter det bl.a.: Gjennomgangen av den kommunale og fylkeskommunale kulturpolitikken etter 2005 gir et tvetydig bilde av utviklingen i det lokale og regionale kulturlivet. På den ene siden ser utvalget at det lokale og regionale kulturlivet blomstrer gjennom framveksten av mer eller mindre flyktige kulturarenaer, som festivalene. Dette er en viktig og positiv utvikling, som bidrar til en desentralisering av kunst- og kulturlivet, og som styrker kulturdeltakelsen i befolkning. På den andre siden ser utvalget at det som kalles den kulturelle grunnmuren i det lokale kulturlivet, er under press. Det gjelder formidlingsarenaer som folkebibliotekene. Det gjelder også læringsarenaer som kulturskolene, fritidsklubbene og det frivillige kulturlivet. Det er et klart behov for en opprusting av den kulturelle grunnmuren. Gjeldende regelverk på området Kulturloven (Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd) har slik formålsbestemmelse: Lova har til føremål å fastleggja offentlege styremakters ansvar for å fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturutrykk. I Plan- og bygningslovens 4-1 og heter det bl.a. om hvilke kvaliteteter et planprogram skal ha: For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten..forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsel om oppstart og kunngjøring av planarbeidet og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Fristen for å gi uttalelse skal være minst seks uker. Planprogrammet fastsettes av kommunestyret. Kommunestyret kan delegere myndigheten i samsvar med kommunelovens regler. Kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging skal inneholde en særskilt vurdering og beskrivelse av planens virkninger for miljø og samfunn, jf. 4-2 andre ledd. Overordnede plandokumenter/retningslinjer I kommuneplanens samfunnsdel heter det: -4-

5 På kulturområdet legges følgende til grunn: Gode kultur- og fritidstilbud legges til grunn som en bærebjelke i utviklingen av kommunen som en bokommune. Det skal utarbeides en egen kulturplan for kommunen. Kultur- og idretts- og friluftstilbud til barn og unge prioriteres med økonomisk støtte og praktisk bistand. Dette inkluderer satsing på utvikling av kulturskolen, fritidsklubben, biblioteket, friluftstiltak og sentrumsnære idrettsfasiliteter. Kommunen skal på grunnlag av frivillighet og lokalt engasjement utvikle og støtte kulturtilbud av høy kvalitet, som er særegne for Tvedestrand. En skal ikke satse ressurser på å bygge opp kulturelle arenaer som konkurrerer med etablerte arenaer i Østre-Agder, eksempelvis større idrettsanlegg. I forhold til større (regionale/nasjonale) kultursatsinger med relevans for Tvedestrand, skal kommunal støtte/engasjement vurderes opp i mot prioriteringer i kommende kulturplan, arrangementet betydning for kultur- og samfunnsutvikling i Tvedestrand samt føringer lagt i kommuneplanen i øvrig Kommunen vil fortsette sin støtte og samarbeid med de kulturelle fyrtårnene Næs Jernverksmuseum, Bokbyen ved Skagerak, Kystkulturuka og Skjærgårds Music&Mission. Konklusjon Rådmannen anbefaler at arbeidet med kommunedelplan starter opp og at forslag til planprogram legges ut til offentlig høring. Tvedestrand, Rådmannen Vedlegg: 1. Planprogram Kommunedelplan kultur

6 Kom Kommunedelplan kultur Tvedestrand Forslag til planprogram Dette dokumentet er et planprogram og varsler oppstarten på arbeidet med kommunedelplan kultur. Planprogrammet inviterer til innspill til arbeidet med selve planen, før planen blir skrevet

7 Innhold 1. Bakgrunn Formål med planarbeidet Nasjonale, regionale og kommunale føringer Avgrensninger Innhold i planarbeidet Organisering og medvirkning Planprosessen... 5 Kladd Side 1-7-

8 1. Bakgrunn I Kommuneplan , Samfunnsdelen vedtatt er det forutsatt at det skal utarbeides en egen kulturplan for kommunen. I budsjettet for 2014 har rådmannen valgt utarbeidelse av en kulturstrategi som sitt fokusområde innenfor kultur. Koordineringsforum ba om at denne strategien ble utviklet gjennom en kommunedelplan, primært fordi en ønsket bred deltakelse i tråd med planog bygningslovens bestemmelser. I henhold til Plan- og bygningslovens 4-1 skal det, som ledd i varsling av planoppstart for kommunedelplaner, utarbeides et planprogram som legger grunnlaget for selve planarbeidet. Hensikten, i tillegg til varslingen, er å gi en oversikt over hvilke tema som skal belyses i selve planarbeidet, samt beskrive deltakelse, organisering og fremdriftsplan. Gjennom høringen av planprogrammet ønskes kommunikasjon med lokalsamfunn, foreninger, kunstnere og kulturarbeidere, regionale og lokale myndigheter m.v. 2. Formål med planarbeidet Formålet med planen er å sikre helhetlig og langsiktig strategi for å bygge kulturell kunnskap og legge til rette for kulturell aktivitet i kommunen gi kommunestyret et styringsdokument for kommunes arbeid med kultur vise kulturens viktighet for samfunnsbyggingen, herunder dens samspill med andre samfunnssektorer bli bevisst på kultur som næring og som element i næringsutvikling i kommunen vise de kulturelle aktiviteter og arenaer som er i kommunen finne gode arenaer på samhandling i forhold til det kulturmaskineri som faktisk fins i kommunen fremme konkret handlingsprogram for kulturområdet i 2015, samt for årene Dette gjelder investering, drift, tiltak mm. Som et ledd i arbeidet vil en forsøke å identifisere styrker og utfordringer som er særegent for Tvedestrand. 3. Nasjonale, regionale og kommunale føringer Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (Kulturlova) har følgende formålsbestemmelse: o Lova har til føremål å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk. Prop. 1 S( ) Kulturløftet II og III, uttrykker at kultur er helt nødvendig for et samfunn som vektlegger demokrati, fellesskap, ytringsfrihet og utvikling. NOU 2013:4 Kulturutredningen (Enger-utvalget) peker særlig på behovet for et løft for den kulturelle grunnmuren i det lokale kulturlivet. Ekspertgruppe for kunst og kultur i opplæringen har i april 2014 bl.a. uttalt behovet for en styrking av kulturskolen og de mulighetene som gis med Den kulturelle skolesekken, og ikke minst hvordan kulturskolevirksomheten og DKS kan utvikles i et samarbeid på alle nivå. Kladd Side 2-8-

9 Norsk kulturforum uttaler bl.a. at det ligger store utfordringer i å bygge og sikre den kulturelle grunnmuren. I Regionplan Agder 2020 uttrykkes det at det i 2020 er det regionale kulturlivet preget av mangfold og skaperkraft. Det er skapt en rekke nye arbeidsplasser i kulturbasert næring. Kultursatsingen har skapt trivsel, styrket den regionale identiteten og bidratt til å gjøre landsdelen enda mer attraktiv. Regionale kulturbygg i landsdelen har gitt betydelige ringvirkninger i forhold til både utvikling og livskvalitet. Festivalmangfoldet i Agder er større enn noensinne, samtidig som de største musikkfestivalene har blitt nasjonale begivenheter med helårsdrift og god økonomi. De regionale museumssatsingene har ført til markert publikumsvekst. Kultur- og idrettsliv har gode vilkår, blant annet gjennom nye og moderne anlegg en rekke steder i regionen. Samhandling er et nøkkelbegrep for å oppfylle målene for Agderfylkenes regionplan. Aust-Agder fylkeskommune er i gang med å utarbeide en strategisk plan for kunst og kulturformidling for Regionale planer skal i henhold til plan- og bygningsloven være førende for kommunal planlegging. Kommunestyret gjorde i juni 2010 et vedtak som fortsatt er førende for kommunalt plan- og budsjettarbeid. Kommuneplanens samfunnsdel er bl.a. utarbeidet med dette vedtaket som utgangspunkt: For å få en bærekraftig utvikling for Tvedestrandssamfunnet over tid, må levekårene bedres. Kommunestyret legger på denne bakgrunn til grunn et langsiktig perspektiv (10-20 år) for bokommunen Tvedestrand, med særskilt fokus på: Godt barnehagetilbud Et godt (og bedret) grunnskoletilbud Forebygging på bred basis med vekt på tidlig innsats Likestillingsproblemstillinger som påvirker levekårene Sunn kommunal økonomi Omdømmebygging Samhandling og koordinering mellom kommunale enheter, og mellom kommunale enheter og andre relevante instanser. En bærekraftig utvikling krever også et langsiktig fokus på klimaspørsmål og glokale (globalelokale) problemstillinger i denne sammenheng, inkl. kommunal klimanøytralitet. Kommuneplanens samfunnsdel : På kulturområdet legges følgende til grunn: Gode kultur- og fritidstilbud legges til grunn som en bærebjelke i utviklingen av kommunen som en bokommune. Det skal utarbeides en egen kulturplan for kommunen. Kultur- og idretts- og friluftstilbud til barn og unge prioriteres med økonomisk støtte og praktisk bistand. Dette inkluderer satsing på utvikling av kulturskolen, fritidsklubben, biblioteket, friluftstiltak og sentrumsnære idrettsfasiliteter. Kladd Side 3-9-

10 Kommunen skal på grunnlag av frivillighet og lokalt engasjement utvikle og støtte kulturtilbud av høy kvalitet, som er særegne for Tvedestrand. En skal ikke satse ressurser på å bygge opp kulturelle arenaer som konkurrerer med etablerte arenaer i Østre-Agder, eksempelvis større idrettsanlegg. I forhold til større (regionale/nasjonale) kultursatsinger med relevans for Tvedestrand, skal kommunal støtte/engasjement vurderes opp i mot prioriteringer i kommende kulturplan, arrangementet betydning for kultur- og samfunnsutvikling i Tvedestrand samt føringer lagt i kommuneplanen i øvrig Kommunen vil fortsette sin støtte og samarbeid med de kulturelle fyrtårnene Næs Jernverksmuseum, Bokbyen ved Skagerak, Kystkulturuka og Skjærgårds Music & Mission. 4. Avgrensninger Kommunestyret vedtok den Kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Dette feltet innenfor det utvidede kulturbegrep blir derfor ikke en sentral del av nærværende plan. 5. Innhold i planarbeidet Planen skal redegjøre for aktuelle gjeldende rammer og premisser som kan være retningsgivende og som må tas i betraktning i forbindelse med kulturplanen, herunder regionale planer og Kulturutredningen Kulturområdet i dag skal beskrives. Planen skal omfatte en prioritering av overordnede satsinger/tiltak på kulturområdet i planperioden. Planen vil ha særlig fokus på barn og unge, utvikling og samhandling innenfor kulturområde, deltakelse og ikke minst synliggjøring av kunst og kultur i de ulike kommunale fagområder. 6. Organisering og medvirkning Underveis i arbeidet er det viktig og ønskelig å skape engasjement rundt arbeidet med Kommunedelplan for kultur. For å få innspill fra flere hold og for at mange skal få være med å påvirke planprosessen, vil det bli lagt til rette for både formelle og uformelle møteplasser i tillegg til de formelle høringene av planen. Livsløpskomiteen vil være styringsgruppe for arbeidet med kommunedelplan for kultur og det legges opp til jevnlig dialog. Arbeidsgruppen vil være sammensatt av representanter fra Kulturforeningen, næringsforeningen, Barn- og unge v/ungdomsklubben og kulturskolen, Biblioteket og Frivilligsentralen. Arbeidsgruppa velger selv sin leder og rådmannen sørger for sekretariat. Kulturområdet er særdeles omfattende. Det er derfor å viktig å søke råd hos flere. Dette kan gjøres på ulikt vis. Bl.a. disse vil det være naturlig å søke råd fra: Eldrerådet, Frivillige lag/organisasjoner, Ungdomsrådet, Rådet for funksjonshemmede, Idrettsrådet, Næs Jernverksmuseum, andre museale samlinger, Kystkulturuka, Skjærgårds Music & Mission, Tvedestrand Racing Klubb, Bokbyen, Byløft, Made on Sandøya, DDD dansestudio, Profesjonelle kunstnere, Den norske Kirke, kommunens enhetslederne og evt. andre. Kladd Side 4-10-

11 7. Planprosessen Handling/Tid Juni August September Oktober November Desember Januar Februar mars Planprogram Adm.arbeid K-styret planprogram i livsløp Høring planprogram Hørings- Frist Planprogrammet fastsettes planarbeid Høring kommunedelplan Medvirkningsprogram (blir til underveis i prosessen) Endelig vedtak 12. Drøftes i Stabs- og ledermøte Samlinger/- møter innhenting av synspunkter og råd i Livsløp i KS 11. Workshop Livsl. Planen forelegges k-styret Livsløp og k- styret Kladd Side 5-11-

12 Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2014/ Arkiv: U63 Saksbeh: Åse Due-Tønnesen Dato: Utv.saksnr Utvalg Møtedato 24/14 Livsløpskomite Kommunestyret Skjenkebevilling - Museumshaven Café Drift AS Rådmannens forslag til vedtak 1. I medhold av alkohollovens 1-4b, 1-7a, 1-7b, 1-7c, 4-2, 4-3 og 4-4 gis Museumshaven Café Drift AS, organisasjonsnummer , Hovedgata 76, 4900 Tvedestrand alminnelig skjenkebevilling for alkoholgruppe 1 og Bevillingen gjelder fra Skjenketiden er fra kl Bevillingen gis på vilkår nedfelt i kommunens alkoholpolitiske handlingsplan. 5. Utendørs skjenkeareal godkjennes i henhold til vedlegg. 6. Jon Åge Ruud godkjennes som styrer. 7. På grunnlag av virksomhetens størrelse stilles det ikke krav til stedfortreder, men ved større arrangementer er det en forutsetning at det er tilstrekkelig betjening til å sikre forsvarlig skjenking. 8. Skjenkebevillingen forutsetter at det føres internkontroll ved virksomheten. 9. Skjenkebevillingen forutsetter at driften ikke fører til vesentlige støyplager for omliggende bebyggelse, i henhold til gjeldende regelverkverk. Bakgrunn for saken Søknad om skjenkebevilling ble mottatt 30. juni Med hjemmel i kommunelovens 9 nr. 5 og fullmakt gitt i reglement for politiske organer, pkt vedtatt i K-sak 104/07, 100/10 og 30/11, fattet ordføreren vedtak om bevilling for perioden Problemstilling Kan søknaden om skjenkebevilling imøtekommes? Faglige merknader/historikk Jon-Åge Ruud søker om servering av alkoholgruppe 1 og 2 i Museumshaven alle dager med skjenketid fra kl til Konseptet er kafédrift med bakeriutsalg. Det selges også hjemmelaget is sommerstid, og han vil starte kateringvirksomhet. Museumshaven skal brukes til ulike kulturarrangement for skoler, barnehager og voksne hele året. -12-

13 Åpningstidene i sommer har vært fra kl til kl alle dager unntatt fredag og lørdag da stedet har stengt kl Ved tilstelninger holdes det åpent til kl For høsten, vinteren og våren vil åpningstidene foreløpig være torsdag til søndag til Det er 30 sitteplasser inne og 100 ute. Ved konserter og andre arrangement er det beregnet plass til 250 personer medberegnet sceneområdet og ståplasser. Det er innhentet opplysninger om Ruud fra politiet, NAV, skatt Sør og kemner. Det framkommer ikke noen opplysninger som tilsier at skjenkebevilling ikke skal kunne innrømmes. Tidligere vedtak Ordføreren fattet følgende vedtak på sin sommerfullmakt: 1. I medhold av Alkoholloven gis Museumshaven Cafe Drift AS orgnr skjenkebevilling for alkoholholding drikk, lavere alkoholinnhold enn 22%. 2. Skjenkebevillingen gjelder for perioden tom Skjenketiden er fra kl alle dager. 4. Skjenkebevillingen gis på vilkår nedfelt i kommunens alkoholpolitiske handlingsplan. 5. Utendørs skjenkeareal godkjennes som for tidligere drivere. 6. Jon-Åge Ruud godkjennes som styrer. 7. På grunnlag av virksomhetens størrelse stilles det ikke krav til stedfortreder, men ved større arrangementer er det en forutsetning at det er tilstrekkelig betjening til å sikre forsvarlig skjenking. 8. Skjenkebevillingen forutsetter at det føres internkontroll ved virksomheten. 9. Skjenkebevillingen forutsetter at driften ikke fører til vesentlige støyplager for omliggende bebyggelse, i henhold til gjeldende regelverk. Vedtaket vil bli forelagt kommunestyret på første møte etter sommerferien, 2. september Gjeldende regelverk på området Lov om alkoholholdig drikk LOV sier bl.a. følgende: 1-7c. Styrer og stedfortreder For hver bevilling skal det utpekes en styrer med stedfortreder som må godkjennes av bevillingsmyndigheten. Det kan gjøres unntak fra kravet om stedfortreder når det vil virke urimelig bl.a. av hensyn til salgs- eller skjenkestedets størrelse. Overordnede plandokumenter/retningslinjer Alkoholpolitisk handlingsplan for Tvedestrand kommune Alternative løsninger og konsekvenser Museumshaven har hatt alkoholservering i flere år, men det har ikke vært drevet helårsdrift. Det er positivt for byen at det skapes aktivitet også her. Sommerens erfaring har i følge driver vært en suksess og han har mange ideer til utvikling av sitt konsept. Servering av alkohol har en vesentlig betydning for den økonomiske driften. Konklusjon Søknad om skjenkebevilling innvilges. Tvedestrand, Rådmannen -13-

14 Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2014/876-2 Arkiv: G40 Saksbeh: Kari Stoveland Sjursen Dato: Utv.saksnr Utvalg Møtedato 25/14 Livsløpskomite Kommunestyret Forslag til ny tannhelseplan Aust-Agder fylkeskommune - høring Rådmannens forslag til vedtak Forslaget til ny tannhelseplan for innbyggerne i Aust-Agder, oppfattes som god og gjennomtenkt. Forslaget om færre lokasjoner for den offentlige tannhelsen i fylket bør utsettes og eventuelt vurderes i forbindelse med ny kommunestruktur på Agder. Kommunens samarbeid med fylkets tannhelse er god. Videre samarbeid innenfor aktuelle områder bes nedfelt i en avtale mellom kommune og fylkeskommune. Bakgrunn for saken Tvedestrand kommune har i brev av mottatt Aust-Agder fylkeskommunes tannhelseplan for til høring. Fylkeskommunens tannhelseplan berører ulike brukergrupper i Tvedestrand. Høringsfrist er 19. september Forslag til Tannhelseplanen følger saken som trykt vedlegg. Problemstilling Ønsker kommunestyret å avgi uttalelse til planforslaget? Faglige merknader/historikk Arbeidsgruppen som er satt til å utarbeide ny tannhelseplan, er bl.a. gitt slikt mandat: Arbeidsgruppen skal videre beskrive hvilke hovedutfordringer tannhelsetjenesten står overfor og komme med forslag til å møte disse utfordringer. Det forutsettes at det legges vekt på følgende: Alternative modeller for framtidig klinikkstruktur Framtidig behandlingstilbud til betalende klientell Organisasjons-/fullmaktstruktur -14-

15 Prioritert klientell Plan for spesialisttjenesten Tiltak for å sikre stabilitet i bemanningen Helsefremmende og forebyggende tiltak. Det skal legges vekt på å beskrive og vurdere tiltak som kan sikre videreføring av tannhelsetjenesten som en effektiv tjeneste med riktig kvalitet på tilbudet til de prioriterte målgruppene. Planen beskriver i kap. 5 dagens situasjon og tjenestetilbud i alle fylkets kommuner. Det pekes på stor variasjon på behandlingskontorenes standard både på bygning og utstyr. Det er en utfordring å beholde kvalifiserte tannleger. Tannhelsen i fylket er i positiv utvikling. Dette synliggjøres bl.a. ved nedenstående nøkkeltall: 81,6 % av 5-åringene har feilfrie tenner 55 % av 12-åringene har feilfrie tenner 18 % av 18-åringene er uten fyllinger eller karies I 2014 er det kontraktsfestet samarbeid i alle kommuner i fylket med pleie- og omsorgstjenesten, helsestasjons- og skolehelsetjenesten, barnevernstjenesten og rusomsorgen. Tannlege eller tannpleier foretar jevnlig tilsynsbesøk ved alle pleie- og omsorgsinstitusjoner, det samarbeides med helsestasjonene om tannhelse og forebyggende arbeid, med barnevernstjenesten om forebyggende arbeid omkring omsorgssvikt og med den kommunale rusomsorgen for å registrere og gi tannhelsetilbud til rusmiddelavhengige. Planen vier mye av oppmerksomheten til hvorvidt en bør opprettholde dagens klinikkstruktur med lokasjoner i alle fylkets kommuner. Det vises her særlig til planens kap : Det har over en periode vært en nasjonal utfordring å skaffe ønsket personell til små desentraliserte klinikker. Det er også en erfaring at de minste klinikkene kan ha vansker med å opprettholde god stabilitet i tjenestetilbudet for pasientene, samtidig som de kan ha utfordringer med å opprettholde gode arbeidsmiljøer med rom for faglig utvikling for de ansatte. Det er dessuten ofte slik at de minste klinikkene kommer noe nedover på prioriteringslisten når det skal investeres i nytt og moderne utstyr. De senere årene har en også sett at en sentralisering av tannhelsetilbudet har vært en nasjonal tendens. Resultatet er at tjenestetilbudet ved de små klinikkene kvalitativt kan bli noe svakere enn tjenestetilbudet ved de større klinikkene. Dette er ikke en ønsket utvikling. Overordnet er det derfor to alternative retninger å gå: 1) prioritere økte bevilgninger til de minste klinikkene, eller 2) slå sammen noen av de mindre klinikkene. Gjeldende regelverk på området I Tannhelsetjenesteloven heter det bl.a. 1-1.(Fylkeskommunens ansvar for tannhelsetjeneste) Fylkeskommunen skal sørge for at tannhelsetjenester, herunder spesialisttjenester, i rimelig grad er tilgjengelige for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i fylket. Fylkeskommunen har ansvar for Den offentlige tannhelsetjenesten. Den offentlige tannhelsetjenesten omfatter tannhelsetjeneste som utføres på gruppene som er nevnt i 1-3 enten av fylkeskommunens ansatte eller av privatpraktiserende tannlege som har inngått avtale med fylkeskommunen etter (Tannhelsetjenestens formål) Fylkeskommunen skal fremme tannhelsen i befolkningen og ved sin tannhelsetjeneste sørge for nødvendig forebyggelse og behandling. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og allmennheten kan gjøre for å fremme tannhelsen. 1-3.(Omfanget av Den offentlige tannhelsetjenesten) -15-

16 Den offentlige tannhelsetjenesten skal organisere forebyggende tiltak for hele befolkningen. Den skal gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til: a. Barn og ungdom fra fødsel til og med det året de fyller 18 år. b. Psykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon. c. Grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie. d. Ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret. e. Andre grupper som fylkeskommunen har vedtatt å prioritere. I tillegg til de prioriterte oppgaver kan Den offentlige tannhelsetjenesten yte tjenester til voksent betalende klientell etter fylkeskommunens bestemmelser. Gruppene (a-e) er listet opp i prioritert rekkefølge. Hvis ressursene ikke er tilstrekkelige for tilbud til alle gruppene skal denne prioritering følges. Forebyggende tiltak prioriteres foran behandling. Overordnede plandokumenter/retningslinjer Regionplan Agder 2020 er styrende også for gjeldende tannhelseplan, med bl.a. følgende: Helsefremmende og forebyggende folkehelsetiltak er en viktig del av arbeidet for å redusere levekårsproblemer og sosiale skiller. Folkehelsemeldingen (st.meld ) uttaler bl.a. Det regelmessige og oppsøkende tannhelsetilbudet ved den fylkeskommunale tannhelsetjenesten har et forebyggende formål. Gjennom den regelmessige tannhelseundersøkelsen kan sykdomsutvikling avdekkes i en tidlig fase. Alternative løsninger og konsekvenser Det er ikke mulig å kommentere de ulike tiltak som handlingsplanen omfatter, og det vises til selve planen. Slik rådmannen ser det, er de foreslåtte tiltak i tråd med de behov som en ser kommunens innbyggere har. Rådmannen har i dialog med enhetsleder Omsorg og rehabilitering, Oppfølgingsenheten og Familiehuset fått tilbakemeldt at samarbeidet med tannhelsetjenesten fungerer bra. Det er inngått avtaler i forhold til områdene, eldre, uføre, helsestasjon, barnevern, psykisk utviklingshemmede og rus. Avtalene er utarbeidet av Tannhelsetjenesten på ulikt nivå. Når fylkeskommunen drøfter muligheten for å redusere antall lokasjoner fra dagens 16 har rådmannen forståelse for at større og færre enheter vil kunne bidra til økt stabilitet på tannlegesiden og dermed høyere kvalitet på tjenestene. Færre lokasjoner antas også å kunne bety mulighet for bedret utstyrspark ved de klinikker som blir igjen. Færre lokasjoner vil gi brukerne økt reiseavstand. Økt reiseavstand vil bety økte kostnader for fylkeskommunen, som ikke dekker slike kostnader i dag. Det kan også bety færre betalende pasienter og derved redusert inntekt. Dersom det også blir færre prioriterte pasienter som benytter seg av den offentlige tannhelsetjeneste kan det også skje at tannhelsen i fylket blir dårligere. Det er ikke automatikk i at større og færre lokasjoner er medisin alene for gjøre tannhelsetjenesten mer stabil. Det private tannlegemarkedet har bl.a. et annet og langt høyere lønnsnivå enn i den offentlige tannhelsetjenesten. Som det fremgår av tannhelsetjenestelovens 1-1 ovenfor, blir det en vurdering av begrepet i rimelig grad er tilgjengelig for alle som avgjør. -16-

17 Allerede nå er det flere kommuner som uttrykker stor skepsis til fylkeskommunens forslag om reduksjon i antall tannklinikker. Gjennom tannhelselovens 1-1er fylkeskommunen gitt mulighet til å inngå avtaler med privatpraktiserende tannlege i kommunene. Det fremkommer ikke av handlingsplanen om arbeidsgruppa har vurdert dette i forbindelse med vurderingen av antall lokasjoner. Slike avtaler kan bidra til å opprettholde den offentlige tannhelsetjenesten i kommuner hvor fylkeskommunen finner det hensiktsmessig ikke å ha egen tannklinikk. Tvedestrand er foreslått opprettholdt som klinikksted i alle de 3 alternative modeller for klinikkstruktur i fylket. Flertallet i plangruppen mener det er hensiktsmessig å jobbe for klinikker ved følgende lokasjoner: Arendal (2), Grimstad, Lillesand, Risør, Tvedestrand og Evje. Samtidig som man på grunn av geografi ser det som nødvendig å opprettholde en lokasjon i Valle. Alternativet vil øke reiseavstanden for brukerne til gjennomsnittlig 8,6 km mot dagens 5,5 km. Konklusjon Forslaget til ny tannhelseplan for innbyggerne i Aust-Agder, oppfattes som god og gjennomtenkt. Kommunens samarbeid med fylkets tannhelse er god. Rådmannen vil tilrå at det inngås en samlet avtale mellom fylkeskommunen og kommunen som beskriver samarbeidet på de aktuelle sektorene i kommunen. Færre lokasjoner for den offentlige tannhelsen i fylket bør utsettes og eventuelt vurderes når ny kommunestruktur på Agder er fastsatt. Tvedestrand, Rådmannen Vedlegg 1 Tannhelseplanen -17-

18 -18-

19 -19-

20 -20-

21 -21-

22 -22-

23 -23-

24 -24-

25 -25-

26 -26-

27 -27-

28 -28-

29 -29-

30 -30-

31 -31-

32 -32-

33 -33-

34 -34-

35 -35-

36 -36-

37 -37-

38 -38-

39 -39-

40 -40-

41 -41-

42 -42-

43 -43-

44 -44-

45 -45-

46 -46-

47 -47-

48 -48-

49 -49-

50 -50-

51 -51-

52 -52-

53 -53-

54 -54-

55 -55-

56 -56-

57 -57-

58 -58-

59 -59-

60 PS26/14Referat-ogdrøftingssaker:Pasient-ogbrukerombudetiAustAgderorienteringomombudsordningenogtilbakemeldingpåerfaringerbasertpå årsmelding2013,ca1/2time,eventuelt -60-