Originaltittel: Blood and starlight Laini Taylor Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Hilde Rød-Larsen

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Originaltittel: Blood and starlight Laini Taylor Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Hilde Rød-Larsen"

Bente Martinsen
7 år siden
Visninger:

2 Originaltittel: Blood and starlight Laini Taylor Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo Oversatt av Hilde Rød-Larsen Omslagsdesign: Alison Impey Tilrettelegging av design: Nic Oxby Omslagsillustrasjon: 2012 Cliff Nielsen Omslagsfoto: Marcus Luconi/Getty Images Materialet i denne utgivelsen er omfattet av åndsverkslovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Bazar Forlag AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring kun tillatt i den utstrekning det er hjemlet i loven eller gjennom avtale med Kopinor, interesseorganisasjonen for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar eller inndragning, og kan straffes med bøter og fengsel. ISBN: Produsert av Newcomlab S.L.L., Madrid

3 Til Jim, ekstremt

5 Det var en gang en engel og en djevel som holdt et ønskebein mellom seg. Dets knepp delte verden i to.

6 1. Piken på broen Praha, tidlig i mai. Himmelen hang tung og grå over eventyrtak, og hele verden fulgte med. Satellitter var til og med blitt satt til å overvåke Karlsbroen, i tilfelle gjestene vendte tilbake. Underlige ting hadde hendt i denne byen før, men ikke så underlige. I hvert fall ikke etter at man kunne dokumentere slikt med videoer. Eller melke det. «Vær så snill og si at du må tisse.» «Hva? Nei. Nei, det må jeg ikke. Ikke spør engang.» «Å, kom igjen. Jeg ville ha gjort det selv om jeg kunne, men det kan jeg ikke. Jeg er jente.» «Jeg vet det. Så urettferdig kan livet være. Uansett kommer jeg ikke til å tisse på ekskjæresten til Karou for deg.» «Hva? Jeg hadde ikke tenkt å be deg om det.» Zuzana la an sin mest fornuftige tone. «Jeg vil bare at du skal tisse i en ballong, så jeg kan slippe den ned på ham.» «Å.» Mik lot som om han vurderte det i noe sånt som ett og et halvt sekund. «Nei.» Zuzana slapp ut pusten med et tungt sukk. «Greit. Men du vet at han fortjener det.» Skyteskiven deres sto tre meter foran dem og lot seg intervjue til en internasjonal nyhetssending. Det var ikke hans første intervju. Zuzana hadde mistet tellingen. Det som gjorde dette spesielt enerverende, var at

7 han iscenesatte det på trappen foran bygården Karou bodde i, som allerede hadde fått mer enn nok oppmerksomhet fra en bråte med politiog sikkerhetsfolk uten at adressen trengte å bli smurt ut over tvskjermene til Gud og hvermann. Kaz var travelt opptatt med å skape seg et navn som ekskjæresten til «Piken på broen», som Karou ble kalt i kjølvannet av det besynderlige opptrinnet som hadde rettet verdens øyne mot Praha. «Engler,» lød det stakkåndet fra nyhetsreporteren, som var ung og pen, på sedvanlig katalogmodell-intervjuer-snikmordervis. «Hadde du noen anelse om dette?» Kaz lo. Zuzana hadde forutsett det og lo falskt med ham. «Om at de virkelig er engler, mener du, eller om at kjæresten min har havnet i dårlig selskap?» «Ekskjæreste,» hveste Zuzana. «Jeg mener vel begge deler,» lo reporteren. «Nei, ingen av delene,» innrømmet Kaz. «Men det har alltid vært noe mystisk ved Karou.» «Hvordan da?» «Altså, du vil ikke tro hvor hemmelighetsfull hun var. Jeg mener, jeg vet ikke engang hvilket land hun kommer fra, eller hva hun heter til etternavn, hvis hun i det hele tatt har noe etternavn.» «Og det plaget deg ikke?» «Nei, det var stilig. En vakker, mystisk jente? Hun hadde en kniv i støvelen, og snakket alle mulige språk, og tegnet hele tiden monstre i» Zuzana ropte: «Fortell om hvordan hun kastet deg gjennom vinduet!» Kaz prøvde å ignorere henne, men reporteren hadde hørt det. «Er det

8 sant? Ble du skadet?» «Altså, det er ikke akkurat det beste som har skjedd meg.» På med den sjarmerende latteren. «Men jeg ble ikke skadet. Det var vel egentlig min egen skyld. Jeg skremte henne. Det var ikke meningen, men hun hadde vært i slåsskamp eller noe, og var skvetten. Hun var innsmurt med blod og sto barføtt i snøen.» «Så fryktelig! Fortalte hun deg hva som hadde skjedd?» Zuzana ropte igjen. «Nei! For hun var opptatt med å slenge ham gjennom vinduet!» «Det var faktisk en dør,» sa Kaz og kastet et blikk på Zuzana. «Den døren der.» «Den der?» Reporteren var overbegeistret. Hun strakte ut en hånd og rørte ved den som om den betydde noe som om den nye ruten i en dør som en gang var blitt knust av at en dårlig skuespiller var blitt kylt gjennom den, var et slags viktig symbol for hele verden. «Vær så snill?» sa Zuzana bedende til Mik. «Han står rett under balkongen.» Hun hadde nøklene til Karous leilighet, noe som hadde gitt henne muligheten til å trylle bort venninnens skissebøker før etterforskerne fikk lagt beslag på dem. Karou hadde villet at hun skulle bo her, men akkurat nå var det, takket være Kaz, for mye sirkus her til det. «Se.» Zuzana pekte opp. «Det vil dryppe rett ned på hodet hans. Du drakk jo så mye te» «Nei.» Reporteren bøyde seg nærmere Kaz. Konspiratorisk. «Hvor er hun nå, da?» «Herregud,» mumlet Zuzana. «Som om han skulle vite det? Som om han ikke har sagt det til de foregående tjuefem journalistene fordi han har

9 spart denne fantastisk hemmelige opplysningen bare til henne?» Kaz trakk på skuldrene, der han sto på trappen. «Vi så det, alle sammen. Hun fløy sin vei.» Han ristet på hodet som om det ikke var til å tro, og så rett inn i kameraet. Han var så mye kjekkere enn han fortjente å være. Kaz fikk Zuzana til å ønske at skjønnhet var noe som kunne inndras ved dårlig oppførsel. «Hun fløy sin vei,» gjentok han, storøyd av tilgjort undring. Han gjennomførte disse intervjuene som om de var et skuespill: den samme forestillingen om og om igjen, med bare små improvisasjoner, avhengig av spørsmålet. Det begynte å bli temmelig uttværet. «Og du har ingen anelse om hvor hun kan ha dratt?» «Nei, hun dro hele tiden av gårde, forsvant i flere dager om gangen. Hun fortalte aldri hvor hun hadde vært, men hun var alltid utslitt når hun kom tilbake.» «Tror du hun kommer tilbake denne gangen?» «Jeg håper det.» Nok et inderlig blikk inn i kameralinsen. «Jeg savner henne.» Zuzana stønnet som om hun hadde vondt. «Åååååååå, få ham til å holde muuuunn.» Men Kaz holdt ikke munn. Han snudde seg tilbake mot reporteren og sa: «Det eneste som er bra ved dette, er at jeg kan bruke det i arbeidet mitt. Lengselen, undringen. Det gir dybde til rolletolkningene mine.» Med andre ord: Nok om Karou, nå snakker vi om meg. Reporteren var med på notene. «Så du er skuespiller,» kurret hun, og Zuzana holdt ikke ut lenger. «Jeg går opp,» sa hun til Mik. «Bare hamstre blærete, du. Jeg får

10 ordne opp selv.» «Zuze, hva er det du» utbrøt Mik, men hun strente allerede av sted. Han fulgte etter. Og da en rosa ballong tre minutter senere suste ned fra oven og landet rett på Kazimirs hode, hadde han Mik å takke for at det ikke var «blærete» han ble dynket med, men flaskevis med parfyme blandet med bakepulver, som var blitt til en deilig, klissete masse. Den filtret seg inn i håret hans og sved i øynene på ham, og ansiktsuttrykket hans var kostelig. Dette visste Zuzana, for selv om intervjuet ikke ble sendt på direkten, valgte fjernsynskanalen å bruke klippet. Igjen og igjen. Det var en seier, men den var hul, for når hun ringte til Karous telefon for sikkert de gang kom hun rett til telefonsvareren, og Zuzana visste at den var død. Hennes beste venninne var forsvunnet, sannsynligvis inn i en annen verden, og selv gjentatte visninger av en gispende Kaz innhyllet i parfymemasse og rosa ballongbiter veide ikke opp for det. Men tiss hadde helt klart gjort det.

Like dokumenter

Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Kari og Kjell Risvik

Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo Oversatt av Kari og Kjell Risvik Omslagsdesign: Bazar Forlag Materialet i denne utgivelsen er omfattet av åndsverkslovens