Resultater fra spørreundersøkelsen Naturfag vg1 SF

Transkript

1 Resultater fra spørreundersøkelsen Naturfag vg1 SF Hvor enig er er du i at påstandene gjelder for naturfag? Vg1 SF N = 182 Elevene mangler grunnleggende kompetanse i naturfag fra ungdomsskolen Det er for liten mulighet til å gå i dybden For mange læreplanmål har samfunnsfaglig preg Omfanget av læreplanen er for stort For mange kompetansemål er for dårlig presisert Det er for liten tid til å ta i bruk andre læringsarenaer Emnene i faget henger for lite sammen Elevene gjør for liten innsats i faget Elevgruppa er for heterogen i forhold til motivasjon, innsats og evner i faget Det er for liten tid til å bruke varierte vurderingsformer Elevene er for lite motiverte Elevene har for svak matematikkbakgrunn Det er for mange kvalitative læreplanmål Det er for dårlig etter- og videreutdanningstilbud Det er for liten mulighet til praktisk arbeid Muligheten for tverrfaglig arbeid er for dårlig Vanskelighetsgraden i faget er for høy Eksamen styrer hvilke arbeidsformer som brukes i faget Tilgang til relevant utstyr og spesialrom er for dårlig Eksamen styrer hvilke vurderingsformer som brukes i faget Det er for lite lærer-samarbeid på skolen Eksamen styrer innholdet i stedet for læreplanen Min egen kompetanse er for dårlig IKT-ressursene er for dårlige Det er for liten mulighet til å variere undervisningen 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Svært enig Noe enig Verken enig eller uenig Noe uenig Svært uenig

2 Frie kommentarer Naturfag vg1 SF Faget er blitt et samfunnsfag. Den gamle fagplanen der elevene fikk grunnleggende kunnskap om begreper innen de tre fagområdene var bedre. Det er litt rart når vi vedgår at norske elever er svake i realfag - så gjør vi naturfag om til et orienteringsfag der vi ikke går i dybde, men lærer litt om "mangt" som de ikke har mulighet til å forstå. Dette gjelder spesielt for kjemi og fysikk. For myke samfunnsfag, førebur for dårleg for vg 1 og vg 2 - kurs. Innen enkelte temaer hopper læreplanen over grunnleggende byggesteiner som derfor i liten grad er inkludert i forskjellige lærebøker. I for eksempel kjemirelaterte deler av pensum (batterier m.m.) hopper man rett til redoksreaksjoner uten å bygge på (ha noen kompetansemål om) hva en reaksjon eller for den saks skyld hva et ion er. Relativt lite kjemi. Elevene trnger ny gjennomgang av grunnleggende kjemi, organisk kjemi og gjerne også syrebaseteori. Etter kunnskapsløftet er elevene blitt analfabeter i kjemi. Det er for mange kvalitative lærplanmål er et dårlig spørsmål. det må bli større forskjell fra ungdomsskolen. elevene sitter med notater fra ernæring fra uskolen som ordrett kan brukes som pensum i vgs. for mye repetisjon. synes vi kan kutte ut naturfag og heller la de som velger realfag gjøre det allerede fra 1.klasse. Innholdsrikt fag med mye som skal gjennomgås overfladisk. Mange av emnene er egentlig på et nivå som ligger over både fysikk 2 og kjemi 2. Da blir en nødt til å jobbe ganske overfladisk med stoffet. Det bærer dermed kanskje preg av å være et puggefag? Læreplanen er stor og det er liten tid til å jobbe i dybden med læreplanmålene - elevene husker lite fra ungdomsskolen og det som forutsettes kjent må repeteres nøye. Ønsker færre læreplanmål og mer arbeid med forståelse for faget. Fjern redoksreaksjoner. Dette hører hjemme i Kjemi 1 Redoksdelen er for vanskelig. Elevene har lite forkunnskaper i kjemi. Vi må bruke mye tid på grunnleggende kjemi før vi kan begynne på lærestoffet. Noe av den grunnleggende kjemien i kjemi1 burde komme i naturfag første klasse. I biologidelen mangler elevene kunnskap om celler og grunnleggende økologi. Dette må vi også bruke mye tid på å få på plass. Absorbsjon og emisjonsspekter er for vanskelig i 1 klasse. Vi bør heller bruke mer tid på Evt ny læreplan må inneholde klare tidskrav til praktisk arbeid. Faget gir svært dårlig grunnlag for videre arbeid med naturfagene. Spes for kjemi. Kompetansen elevene ha fra grunnskole er sprikende og for dårlig. Det må legges inn mål om grunnleggende kjemikunnskaper både for å gi grunnlag for å forstå det vi skal jobbe med i naturfag (erneæring og helse, batterier, stråling, radioaktivivitet i nåværende plan) og for å gi grunnlag for videre opplæring i kjemi, biologi og fysikk. Elevene har får dårlig grunnkunnskap fra grunnskolen, spesielt fysikk og kjemi. Det er også for lite fysikk i naturfag VG1, som gir dårlig grunnlag for å se forskjellen på hva som er kjemi og hva som er fysikk når de skal velge fag i VG2. For mye samfunnsfaglig preg på læreplanmålene med for mye overlapp til både læreplan i geografi (samfunnsgeografien) og samfunnsfag. Kompetansemålene er for vage spesielt kompetansemålene innen bærekraftig utvikling. Kompetansemålene fra ungdomsskolen må flyttes opp på vg1 slik at naturfag vg1 forbereder elevene på programfagene (realfag). Ingen elever husker noe av elektrisitetslære eller atommodeller/periodesystemet fra ungdomsskolen og da blir det veldig vanskelig å gjennomføre kjemi/fysikk programfag. Lag et naturfag som forereder elevene på programfagene kjemi/fysikk/biologi, da velger elevene riktige fag (fag de har forutsetninger for) og frafallet blir mindre. Det største problemet er absolutt elevenes ulike, men allikevel lave startnivå. Det brukes altfor mye tid til å repetere emner som atomets bygning, cellebiologi mm. Samtidig kommer de samme elevene med et urealistisk høyt karakternivå. Satt på spissen: Er det slik at elever som sitter stille siste halvåret i 10. klasse får 5 eller 6? Det virker slik...

3 Faget gir ikke grunnlag for videre realfagsutdanning på studiespesialiserende. Det bygger alt for mye på pensum i grunnskole 10 klasse. Det gir ingen klare fordypningsmuligheter der det springer fra tema til tema med tydeligge samfunnsmessige perspektiv. La fagfolk lage planen uten føringer fra velmenende politikere Læreplanen i naturfag kommer oppleves temaene som store blokker, og elevene synes det er vanskelig å se noen rød tråd mellom temaene. Syntes radioaktivtet, ozonlaget og verdensrommet bør vurderes. Det virker for meg som dagens ungdom har lite innsikt i dagsaktuelle teamer (leser for lite aviser osv), slik at de mangler hverdagslig kunnskaper. Mener derfor at ernæring må knyttes til dagens kosthold, energi til bærekraftig utvikling (foruresning gir konsekvens som drivhus) og etikk rundt bioteknologi. Her bør det vurderes hvor mye teori de skal kunne, men etikk bør være basis. Brenselceller og prinsippet i batterier er viktig, men "bruksområdet til noen ulike batterier" har de ingen forutsetning for å forstå (alkaliske batterier kontra litium-ion-batterier osv). Forskerspiren er et viktig hovedområde, men blir sjelden tid til prosjekter som oppfyller alle målene her helt. Kompetansemålet om em-stråling fra verdensrommet må avgrenses veldig, og blir veldig overfladisk og forenklet. Veldig sprikende fag, usammenhengende tema. Litt hummer og kanari, virker tilfeldig plukket. Kompetansemålene er alt for springende, lite enhetlig. Bør være mer fokus på naturfaglig metode og tenkning med mulighet til flere større (elevstyrte) "forskningsprosjekt" Savner at elevene får grunnopplæring i kjemi. De har ofte manglende kunnskaper i kjemi. Elevene har for dårlig grunnlag i kjemi for redoksdelen, en for stor del av læreplanmåla er samfunnsfag, det er for lite fysikk til at elevene får kjennskap til faget, generelt får elevene liten kunnskap om de ulike realfagene og velger fag videre på dårlig grunnlag Sluttvurdering foregår mot slutten, men det elevene har prestert tidligere vil bli sett på til det beste for elevene. Derfor er punktet over veldig missvisende i forhold til hva som egentlig gjennomføres. Det er viktig å vise sammenhengen mellom naturvitenskap, teknologi og samfunn, men i naturfaget fremheves det så mye at det ikke er stort naturfag igjen. Læreplanen (eller i alle fall ikke de aller flestes tolkning av den) fører til at elevene ikke lærer at matematikken er en viktig del av naturfagene. Derfor blir det ikke noe "ordentlig" fysikk her, slik at elevene som begynner på fysikk ikke har noen anelse av hva de har valgt. Svarene gjelder for 2 timers + 3 timers kurset, Naturbruk. Det bør bli mer konkrete mål, og det bør bli plass til mer grunnleggende kjemikunnskaper. Naturfagteamet på skulen reagerar på kompetansemåla i "Energi for framtida" der elektrokjemi (korleis batteriet verkar) bevegar seg mot kompetansemål i Kjemi2. Det er tydeleg at mange elevar opplever desse kompetansemåla som mykje vansklegare enn resten av pensum, noko som kan tyde på at det er for stort hopp frå vgs, eller for avansert i høve til evna dei har til analyse og diskusjon. Samtidig er det veldig relevant i høve til fylket som i stor grad nyttar seg av elektrolyse, så om det hadde vore vinkla meir den vegen hadde det kanskje vore enklare, eller iallefall ein betre knagg å henge det på. Elles finfint fag :) Variasjon: Jegerregisteret - populason, valgfritt dyr, hele verden -pp, varmepumpe-øvelse og plakat, drivhuseffekt - øvelse og photostory, UV- pp, sang, photostory, sang, tegneserie((valgfri presentasjon), Det er helt greit at naturfag er samfunnsfaglig, men da må det legges mindre vekt på naturfaglig kompetanse, naturfag slik det er nå, er et fag som skal være både og, og det går helst dårlig. Faget bygger på at elevene har bakgrunnskunnskaper i faget, hvilket de i mangt tilfeller ikke har. Alternativt kunne man dele naturfag i to ulike fag, et for realister og et for andre. Faget er for springende når det kommer til utvalget av tema. Faget burde ha vært mer forkningsbasert, der elevene kan fordype seg i naturfvitenskapelig metode og forståelse av forskningsprosessen. Tema stråling fra verdensrommet er vanskelig for meg som lærer og elevene og forstå. Kanskje det burde flyttes til fysikk, men gjerne mer om sorte hull og andre fenomener fra verdensrommet.

4 Mindre samfunnsfag og bærekraftig utvikling og mer naturfag med 6 timer undervisning i uka har en bedre tid til å legge inn praktisk arbeid, og variere arbeidsformene/vurderingsformene. Elevene har liten kunnskap fra grunnskolen i spesielt fysikk og kjemi. Dagens naturfag gir elevene dårlig grunnlag for å velge programfag i vg2. Det er altfor mye samfunnsfag i faget. Faget må bli mer konkret i forhold til kjernefagene biologi, fysikk og kjemi. Og mindre omfattende slik at man kan gå mer i dybden. Læreplanen må bli mer konkret. Hva vil det f.eks si at man skal kjenne til hvordan ei varmepumpe fungerer når trykk etc. ikke er nevnt i læreplanen? Balansen av obligatoriske forsøk er meget skjev innen de ulike hovedområdene. Jeg kan ikke se hvorfor det er mer nyttig at elevene lager et kosmetisk produkt, enn feks et forsøk innen bioteknologi. Synes kompetansemålene er relevante, men jeg får aldri nok tid til å komme gjennom alle kompetansemålene, som regel lider bærekraftig utvikling. Jeg følger framdriftsplanen til Achehoug, og da får jeg alltid for dårlig tid, selv om jeg har bra framdrift. Så føler jeg at vi går videre uten at vi har fått arbeidet nok med kapiltet/kompetansemålene for å holde progresjoen i faget. Ustrukturert læreplan Trengs mer tid til praktisk arbeid i mindre grupper. Bærekraftig utvikling er et stort hovedområde som det er vanskelig å gripe tak i, også når det gjelder praktisk arbdet blir for liten tid til å være forskerspire. Det bør utarbeides felles delmål under flere av kompetansemåla som er mest omfattende. Nå sitter mange lærere rundt i landet og lager sine egne forestillinger om hva som er viktig og hva som ikke er viktig- hva bør inngå i kompetansemål bør være likt fra skole til skole og bør beskrives mer konkret. Kompetanseheving. Færre elever i gruppa. Påbyggingskurset har vanskeleg situasjon i faget. Elevbakgrunn og -forventningar kombinert med emne og timetal heng ikkje saman. Slik faget fremstår i K-06 er faget lite motiverende å arbeide med. Faget er i for liten grad forberedende til programfagene. Helhetens av faget er at det nå er et generelt samfunnsfag, og ikke det som særpreger naturfag. Faget er derfor næmest kjedelig både for elever og lærere. På lik linje med andre realfag burde faget omdefineres til et skriftelig fag, og med sentralgitt eksamen. Et slik press vill sannsligvis økt seriøsiteten i faget Det er et fag som er spennende å undervise, og med store muligheter for å variere tilnærmingen til lærestoffet. Jeg oppfatter at elevene synes naturfag på vgs er vesentlig vanskeligere enn naturfag på ungdomsskolen, men jeg vet ikke hvorfor. Jeg tror det hadde vært fint å kunne fordype seg mer i noen emner i stedet for å lære "litt om alt". Mer sammenhengen mellom kompetansemålene og lærestoffet. Jeg synes dagens pensum er meget bra - når vi kommer til slutten av året og oppsumerer pensum ser elevene at det er stor sammenheng i hele læreplanen. Det eneste som er vanskelig å forklare godt nok i kompetansemålene er at elevene skal kunne: forklare hvordan elektromagnetisk stråling fra verdensrommet kan tolkes og gi informasjon om verdensrommet. Her er det i svært liten grad forklart/vanskelig å finne ut hvordan man i praksis gjør dette. F.eks: Hvordan kan man bruke absorpsjos- og emmisjonsspekter for å finne ut hva slags grunnstoff noe i verdensrommet består av. Dersom vi ser hvordan dette brukes på jorden er det ok å forstå, men hvordan man gjør dette i verdensrommet er vanskelig. Vurdere rapporter og det munnlege i timane, men ikkje med tallkarakter. Noterer + og - og tar det med i vurderingen til slutt. Svra ovanfor kan då bli litt misvisande. Foor teller med, men gir ikkje karakter på kva rapport... Kompetansemålene som går på galvaniske celler og batterier henger ikke sammen. Dersom man ikke skjønner hva som skjer i en galvanisk celle er det vanskelig å forklare virkemåten til batterier. Mange av kompetansemålene krever at elevene har kompetanse innen kjemi, fysikk og biologi som de ikke har forutsetninger for fra ungdomsskolen.

5 Faget burde vært mer myntet på forberedelse til å lese mer realfag. Elevene har for dårlig grunnlag til å forstå elektrolyse og galvanisk element på et ok nivå. Faget burde vært mer grunnleggende. Vi ser at elevene ikke kan nok om kjemiske stoffer, lysbryting, mekanikk når de kommer fra ungdsommskolen. Faget burde vurderes nivådelt i grupper som skal studere realfag videre og de som ikke skal det. Her forsvinner visst ting etter hvert som man skriver. Jeg prøver igjen, men veldig kort. Naturfaget har blitt for mye helsefag og samfunnsfag. Det fungerer for dårlig som "reklame" for videre satsing på realfag. På skolen vår er det spesielt dette med manglende kjemikunnskap fra ungdomskolen vi snakker om. Hvor er kapittelet om Universet? Jeg syns at i kjemi delen går man for langt når man forlanger at elever skal gjøre forsøk med elektrolyse, galvanisk element og forbrenning. Det er for teoritungt for elever som ikke skal ta realfag. Jeg vil svært gjerne ha tilbake grunnleggende kjemi i faget! Mener at mange av elevene har for dårlig basiskunnskap i naturfag. De mangler det elementære og får da vanskelig får å gå videre på et høyere nivå. Begynner oftest hvert nytt tema med å repetere fra u.skolen, men det blir for lite for mange av elevene. Ønsker at vi kan gå tilbake å lære elevene god basiskunnskap innenfor biologi,kjemi,fysikk. Og knagger til å henge videre kunnskap på. Disse knaggene er nå ikke tilstede fra u.skolen det fører til av vi prater over hodet på de fleste elevene med bruksområder for temaer, når de ikke kan grunnkunnskapen. Faget er altfor samfunnsfaglig, og alfor prosessorientert. Elevene har jo eget et samfunnsfag, og man trenger ikke gjøre naturfag til et ekstra samfunnsfag. Denne undersøkelsen tyder på at fokus fortsatt blir på prosess og ikke innhold. Nå må det bli slutt på dette. Elevene blir umotiverte av manglende utfordringer. Og det er for mye vekt på kvalitative forhold framfor kvantitative forhold. Alt for mange ulike tema som ikke henger godt sammen. Læreplanen går for lite i dybden. Skulle vært færre tema og større dybde. Noen av kompetansemålene er veldig vanskelige for elevene. F.eks. redoksreaksjoner burde ligge i programfaget Kjemi. Elevene husker for lite om atomer fra usk. Det burde vært med en gang til. Detaljert kunnskap om varmepumpe, solcelle og solfanger virker også unødvendig og er vanskelig. Ta vekk samfunnsfaglige kompetansemål, og få inn mål som gir elevene en bedre pekepinn på hva som venter dem i programfagene på VG2. Særlig fysikk kommer dårlig ut, da det er ingen/lite beregninger i fysikkdelen av naturfag. Kjemien derimot, er kanskje litt for vanskelig, med all elektrokjemien. Mye om atommodellen og periodesystemet forutsettes kjent fra ungdomsskolen, som de ikke kan. Trenger for mye repetisjon før selve elektrokjemien kan begynne. Noen av læreplanmålene synes jeg mildest talt er merkelig. Bla. a. at en av få "tvungne" elevøvelser er å lage et kosmetisk produkt. Og jeg kan ikke fatte hvorfor læreplanen insisterer på at læreplanen slår fast at elevene skal fokusere på konsekvenser av drivhuseffekten utelukkende i arktiske og lavtliggende strøk. Her BURDE jo læreplanen faktisk vært mer åpen. Og hvorfor elevene skal fokusere på en energibærer istedenfor energikilde er også ufattbart for meg. For store grupper. For lite plass, lite utstyrt rom og utdatert utstyr. Ikke nok til å la elevene gjennomføre selv. Ikke økonomi til å reise på ekskursjoner til nærmeste universitet 1,5 t unna. For lite ressurser til ekskursjoner osv. Ikke delingstimer som det var tidligere. Dette SAVNES. Elevene har for dårlige og for varierende basiskunnskaper i naturfagene. Det er altfor lite konkrete mål i læreplanen, og vanskelig å vite hvilket nivå man er ment å skulle legge undervisningen på. Variasjonene mellom skolene/enkeltlærere kommer tydelig frem i forbindelse med muntlig eksamen. Elever som har studiespesialiserende bør jobbe med grunnleggende emner innen realfagen, ikke med samfunnsfag i naturfagtimene. Det er særdeles variabelt hva elevene har med seg av kunnskaper fra ungdomsskolen, her er det en tydelig svikt i forhold til kompetansemålene for 10.kl. Læreplanenes omfang og uklarhet gjør det umulig å både gå i dypden og samtidig dekke alle emnene. Det er en del overlapp med andre fag i samfunnsfagsdelen av naturfag. Jeg ville ønkse å naturfag = Science og ikke = Samfunnsfag. Redoksreaksjoner er altfor vanskelig for middels og svake elever pga.

6 dårlig grunnlag fra grunnskolen. Økologidelen er positiv for elevene, da vi kan ta dem med ut i naturen. Her kan man med fordel ta med flere mål, slik at man kan gå mer i dypden og se sammenhenger. Redoks er vanskelig for mange. Grunnleggende kjemi hadde vært mer på sin plass. Bærekraftig utvikling kan tas i samfunnsfagstimene i stedet. Kosmetisk produkt som eget mål er meningsløst, det samme gjør elektromagnetisk stråling fra verdensrommet. Elevene bør heller lære det grunnleggend om elektromagnetisk stråling, og kanskje konsentrere seg om stråling på landjorda. Sett under ett virker hele læreplanen i VG1 tilfeldig og overfladisk, og uten vekt på grunnleggende fysikk-, kjemi- og biologikunnskaper. Jeg merker at mine kolleger er lite opptatt av læreplanen når de legger opp undervisningen og neglisjerer bærekraftlig utvikling som tema. Siden det er lokalgitt eksamen kan de være sikre på at det temaet ikke dukker opp på eksamen og risikerer dermed ikke noe ved å utelate det i undervisningen. Jeg synes det er veldig dumt at det ikke blir lagt mer vekt på en dypere forståelse hos elevene og evnen til å anvende kunnskapen. Selv er jeg opptatt av å innkorperere forskerspiren mest mulig og at elevene skal skjønne vitenskapelig metode mens de jobber med andre hovedområder. Konsekvensen er at mine elever blir misfornøyde fordi det er vanskeligere å få høy karakter hos meg enn i de andre klassene der det bare er avkrysningsprøver som vurderingsform. Jeg kunne tenkt meg en sentralgitt eksamen som hadde vært lik for alle elever i hele Norge! Savner en "skolelab" i Stavangerområdet som kan tilby kurs i likhet med det som tilbys ved universiteter i Oslo, Bergen og Trondheim Jeg synes det er viktig å bruke ulike vurderingsformer, slik at elevene trenes på ulike vurderingssituasjoner og dette med tilpasset opplærng. Naturfag er ødelagt etter Kunnskapsløftet. Sentrale emner i fysikk, kjemi og biologi er borte. Det er alt for mye samfunnsfaglig. Tullete ting som å lage hudkrem. Savner basale kunnskaper, så kan den gode læreren spe på med konkrete, dagligdagse og interessante temaer/demonstrasjoner/forsøk. Gi oss R94naturfag tilbake Det trengs mer grunnleggende kjemi. Dette kan elevene alt for lite av fra ungdomsskolen. Elevene kommer med svært ulik kompetanse fra u-skolen, noe som vanskeliggjør undervisningen. Vi kan ikke bygge videre på det de skulle kunne fra u-skolen, for det er alt for ofte totalt ukjent. Derimot er andre tema godt behandlet, og da kjeder elevene seg, mens de i klassen som ikke har hatt dette før strever med å lære. Læreplenen gjør det vanskelig med logisk oppbygging, spesielt innen redokskjemien. Dette blir hengende, og det er svært få elever som begriper noe, og de som velger kjemi programfag har lite/tilnærmet ingen glede av dette når de kommer til redoks i kjemi For vidt, og for grunt, ikke et fag som forbereder til senere programfag. Naturfag 1 gir veldig lite forberedelse eller bygging mot fysikk 1. Den er alt for sammfunnsfaglig. Hvor er utvikling i elektrisitet? - grunnliggende kunnskap i verden i dag. Det er mye bedre for elev med gode kompetanse fra ungdomskole å ta Biologi 1 i VG1 og ta Nat1 som prioritist. Den er kast bort tid for de som har faktisk vært involvert med gode undervisning i ungdomstrinnet. For omfattende pensum Faget bærer preg av at det skal favne bredt, men det er feil emner som er valgt inn i læreplanen. Tanken bak naturfaget er tydelig: Lære elevene om hvor viktig det er å ta vare på naturen. Dette er vel og bra det, men selve bunnen i det hele bør vel være at de skal ha best mulig utgangspunkt for videre valg av realfag. Naturfag er et vidt fagfelt, og den største utfordringen jeg ser er at elevene som gruppe husker lite av undervisbingen de har vært igjennom. Når kun en eller tre husker atommodellen, må dette gåes igjennom svært nøyaktig, på bekostning av de som kunne dette fra før. Lærebøkene i ungdomsskolen ser veldig avanserte ut, noe jeg tror gjør at noen gir opp, mer viktig at lærebøkene har det alle burde kunne, og at en kan bygge videre ut fra lærebøkene, med tilrettelagt kompetansen og ferdighetene elevene har. F.eks står navn på dendritter, aksoner, og cellekropp på en nervecelle i ungdommskolenes naturfagsbøker, de burde heller få muklighet til å lære dette med tiilpasse undervisningsopplegg.

7 Detaljerte resultater Naturfag vg1 SF Antall naturfag (studiespesialisering) - grupper på skolen din % % % % Mer enn % Antall lærere som underviser i naturfag (studiespesialisering) på skolen din i tillegg til deg Ingen % % % % 4 eller flere % Biologi [Hvordan vil du beskrive kompetansen din i de ulike fagområdene i naturfag?] Svak 11 6 % Middels % God % Svært god % Bioteknologi [Hvordan vil du beskrive kompetansen din i de ulike fagområdene i naturfag?] Svak % Middels % God % Svært god % Fysikk [Hvordan vil du beskrive kompetansen din i de ulike fagområdene i naturfag?] Svak % Middels % God % Svært god % Kjemi [Hvordan vil du beskrive kompetansen din i de ulike fagområdene i naturfag?]

8 Svak % Middels % God % Svært god % Antall elever i gruppa Under % [10, 15> % [15, 20> % [20,25> % [25, 30> % Over % Omfanget av læreplanen er for stort [Hvor enig er du i at påstandene under gjelder for naturfag Svært uening % Noe uenig % Verken enig eller uening % Noe enig % Svært enig % Vanskelighetsgraden i faget er for høy [Hvor enig er du i at påstandene under gjelder for naturfag Svært uening % Noe uenig % Verken enig eller uening % Noe enig % Svært enig % Emnene i faget henger for lite sammen [Hvor enig er du i at påstandene under gjelder for naturfag Svært uening % Noe uenig % Verken enig eller uening % Noe enig % Svært enig %

9 Det er for liten mulighet til å gå i dybden [Hvor enig er du i at påstandene under gjelder for naturfag Svært uening % Noe uenig % Verken enig eller uening % Noe enig % Svært enig % Elevene har for svak matematikkbakgrunn [Hvor enig er du i at påstandene under gjelder for naturfag Svært uening % Noe uenig % Verken enig eller uening % Noe enig % Svært enig % Elevene mangler grunnleggende kompetanse i naturfag fra ungdomsskolen [Hvor enig er du i at påstandene under gjelder for naturfag Svært uening % Noe uenig % Verken enig eller uening % Noe enig % Svært enig % Elevene er for lite motiverte [Hvor enig er du i at påstandene under gjelder for naturfag Svært uening % Noe uenig % Verken enig eller uening % Noe enig % Svært enig % Elevene gjør for liten innsats i faget [Hvor enig er du i at påstandene under gjelder for naturfag Svært uening % Noe uenig % Verken enig eller uening %

10 Noe enig % Svært enig % Tilgang til relevant utstyr og spesialrom er for dårlig [Hvor enig er du i at påstandene under gjelder for naturfag Svært uening % Noe uenig % Verken enig eller uening % Noe enig % Svært enig % IKT-ressursene er for dårlige [Hvor enig er du i at påstandene under gjelder for naturfag Svært uening % Noe uenig % Verken enig eller uening % Noe enig % Svært enig % Det er for liten mulighet til å variere undervinsingen [Hvor enig er du i at påstandene under gjelder for naturfag Svært uening % Noe uenig % Verken enig eller uening % Noe enig % Svært enig % Det er for lite lærer-samarbeid på skolen [Hvor enig er du i at påstandene under gjelder for naturfag Svært uening % Noe uenig % Verken enig eller uening % Noe enig % Svært enig % Muligheten for tverrfaglig arbeid er for dårlig [Hvor enig er du i at påstandene under gjelder for naturfag

11 Svært uening % Noe uenig % Verken enig eller uening % Noe enig % Svært enig % Min egen kompetanse er for dårlig [Hvor enig er du i at påstandene under gjelder for naturfag Svært uening % Noe uenig % Verken enig eller uening % Noe enig % Svært enig % Det er for dårlig etter- og videreutdanningstilbud [Hvor enig er du i at påstandene under gjelder for naturfag Svært uening % Noe uenig % Verken enig eller uening % Noe enig % Svært enig 11 6 % Det er for liten mulighet til praktisk arbeid [Hvor enig er du i at påstandene under gjelder for naturfag Svært uening % Noe uenig % Verken enig eller uening % Noe enig % Svært enig % Det er for liten tid til å ta i bruk andre læringsarenaer [Hvor enig er du i at påstandene under gjelder for naturfag Svært uening % Noe uenig % Verken enig eller uening % Noe enig % Svært enig %

12 Det er for liten tid til å bruke varierte vurderingsformer [Hvor enig er du i at påstandene under gjelder for naturfag Svært uening % Noe uenig % Verken enig eller uening % Noe enig % Svært enig % For mange kompetansemål er for dårlig presisert [Hvor enig er du i at påstandene under gjelder for naturfag Svært uening % Noe uenig % Verken enig eller uening % Noe enig % Svært enig % For mange læreplanmål har samfunnsfaglig preg [Hvor enig er du i at påstandene under gjelder for naturfag Svært uening % Noe uenig % Verken enig eller uening % Noe enig % Svært enig % Det er for mange kvalitative lærplanmål [Hvor enig er du i at påstandene under gjelder for naturfag Svært uening % Noe uenig % Verken enig eller uening % Noe enig % Svært enig % Eksamen styrer innholdet i stedet for læreplanen [Hvor enig er du i at påstandene under gjelder for naturfag Svært uening % Noe uenig % Verken enig eller uening %

13 Noe enig % Svært enig % Eksamen styrer hvilke arbeidsformer som brukes i faget [Hvor enig er du i at påstandene under gjelder for naturfag Svært uening % Noe uenig % Verken enig eller uening % Noe enig % Svært enig % Eksamen styrer hvilke vurderingsformer som brukes i faget [Hvor enig er du i at påstandene under gjelder for naturfag Svært uening % Noe uenig % Verken enig eller uening % Noe enig % Svært enig % Elevgruppa er for heterogen i forhold til motivasjon, innsats og evner i faget [Hvor enig er du i at påstandene under gjelder for naturfag Svært uening % Noe uenig % Verken enig eller uening % Noe enig % Svært enig % Elevgruppa er for stor til å kunne gi variert og tilpasset undervisning [Hvor enig er du i at påstandene under gjelder for naturfag Svært uening % Noe uenig % Verken enig eller uening % Noe enig % Svært enig % Er det kompetansemål dere brukte ingen eller svært lite tid på? Hva var i såfall årsaken til det?

14 Nei, vi brukte rimelig tid på alle kompetansemålene % Ja, pga.tidsnød % Ja, fordi noen kompetansemål er lite relevante i forhold til det sentrale i naturfag % Ja, fordi noen kompetansemål er lite relevant i forhold til eksamen % Ja, fordi det er uklart hva som ligger i kompetansemålet % Ja, fordi noen kompetansemål er for vanskelige ut fra elevgruppa jeg har % Ja, fordi jeg har for liten kompetanse i dette kompetansemålet % Andre % Har du gjennomført differensieringstiltak med tanke på høytpresterende elevene? Nei, det har ikke vært behov % Nei, det har ikke vært praktisk mulig % Nei, jeg har ikke hatt tilstrekkelig kompetanse % Ja. Det jeg har gjort er skrevet under "Andre" % Andre % Bærekraftig utvikling [Hvor mange klokketimer bruket dere på praktisk arbeid innenfor hvert hovedområde?] Ingen % <0,2] % <2, 5] % <5, 8] % <8, 12] % Over % Ernæring og helse [Hvor mange klokketimer bruket dere på praktisk arbeid innenfor hvert hovedområde?] Ingen % <0,2] % <2, 5] % <5, 8] % <8, 12] % Over % Stråling og radioaktivitet [Hvor mange klokketimer bruket dere på praktisk arbeid innenfor hvert hovedområde?] Ingen %

15 <0,2] % <2, 5] % <5, 8] % <8, 12] % Over % Energi for framtida [Hvor mange klokketimer bruket dere på praktisk arbeid innenfor hvert hovedområde?] Ingen % <0,2] % <2, 5] % <5, 8] % <8, 12] % Over % Bioteknologi [Hvor mange klokketimer bruket dere på praktisk arbeid innenfor hvert hovedområde?] Ingen 11 6 % <0,2] % <2, 5] % <5, 8] % <8, 12] % Over % Oppgaver med detaljerte instruksjon [Hvilke typer praktisk arbeid har elevene gjort?] I liten eller ingen grad % I noe grad % I stor grad % Modelleringsoppgaver [Hvilke typer praktisk arbeid har elevene gjort?] I liten eller ingen grad % I noe grad % I stor grad % Oppgaver uten gitt framgangsmåte (åpne oppgaver) [Hvilke typer praktisk arbeid har elevene gjort?] I liten eller ingen grad % I noe grad %

16 I stor grad 11 6 % Prosjektoppgave med gitt tema [Hvilke typer praktisk arbeid har elevene gjort?] I liten eller ingen grad % I noe grad % I stor grad % Prosjektoppgave med elevvalgt tema [Hvilke typer praktisk arbeid har elevene gjort?] I liten eller ingen grad % I noe grad % I stor grad % Tverrfaglig oppgave [Hvilke typer praktisk arbeid har elevene gjort?] I liten eller ingen grad % I noe grad % I stor grad % Har dere delingstimer for praktisk arbeid i naturfag? Ja, hvis det er flere enn 15 elever i klassen % Ja, hvis det er flere enn 20 elever i klassen % Ja, hvis det er flere enn 25 elever i klassen % Ja, hvis det er flere enn 30 elever i klassen % Nei, ressursen er den samme uansett % Nei, men vi har andre tilretteleggingsordninger. Disse er beskrevet under "Andre" % Andre % Hvilke læringsarenaer utenfor skolen har dere brukt? Ingen % Bedrift i nærmiljøet % Uteområdet ved skole % Museum/vitensenter % Universitet/høgskole i Norge % Ekskursjon i skog/fjell/fjære % Ekskursjon til utlandet % Annet %

17 Skriftlige prøver [Hva lå til grunn for sluttvurderingen i faget?] Ikke brukt 0 0 % En emkelt gang som vippefaktor % Flere ganger som vippefaktor 0 0 % En gang med karakter 0 0 % Flere ganger med karakter % Muntlige prøver [Hva lå til grunn for sluttvurderingen i faget?] Ikke brukt % En emkelt gang som vippefaktor % Flere ganger som vippefaktor % En gang med karakter % Flere ganger med karakter % Praktiske prøver [Hva lå til grunn for sluttvurderingen i faget?] Ikke brukt % En emkelt gang som vippefaktor % Flere ganger som vippefaktor % En gang med karakter % Flere ganger med karakter % Skriftlige innleveringer (oppgaver/rapporter e.l.) [Hva lå til grunn for sluttvurderingen i faget?] Ikke brukt % En emkelt gang som vippefaktor % Flere ganger som vippefaktor % En gang med karakter % Flere ganger med karakter % Muntlig kompetanse i timene [Hva lå til grunn for sluttvurderingen i faget?] Ikke brukt % En emkelt gang som vippefaktor % Flere ganger som vippefaktor % En gang med karakter % Flere ganger med karakter %

18 Muntlig framføring [Hva lå til grunn for sluttvurderingen i faget?] Ikke brukt % En emkelt gang som vippefaktor % Flere ganger som vippefaktor % En gang med karakter % Flere ganger med karakter % Praktiske ferdigheter [Hva lå til grunn for sluttvurderingen i faget?] Ikke brukt % En emkelt gang som vippefaktor % Flere ganger som vippefaktor % En gang med karakter % Flere ganger med karakter % Produkt fra prosjektarbeid [Hva lå til grunn for sluttvurderingen i faget?] Ikke brukt % En emkelt gang som vippefaktor % Flere ganger som vippefaktor % En gang med karakter % Flere ganger med karakter % Annet [Hva lå til grunn for sluttvurderingen i faget?] Ikke brukt % En emkelt gang som vippefaktor % Flere ganger som vippefaktor % En gang med karakter % Flere ganger med karakter %