Lag revy med valgfag Sal og scene!

Transkript

1 Lag revy med valgfag Sal og scene! Veiledningshefte utviklet av Kent Are Amundsen for HATS, 2016

2 INNLEDNING Har elevene dine lyst til å sette opp revy, men dere har lite erfaring med revyarbeid? Det er bare å hive seg i gang! Revykunsten lærer vi underveis, og her er noen nyttige tips til hvordan du som lærer kan ta fatt på oppgaven. KOMPETANSEMÅLENE I FAGET Skape Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: Utvikle og formidle ideer til en eller flere produksjoner Samarbeide om å utvikle et audiovisuelt eller scenisk uttrykk, inkludert relevante tekniske løsninger. sette opp et enkelt budsjett og markedsføringsplan. Formidle Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: Presentere en eller flere produksjoner for publikum. Samarbeide både på og bak scenen for at resultatet skal bli best mulig. Utveksle synspunkter om valg av virkemidler og utførelse. Revyen er en form som i veldig stor grad inviterer til å omsette egne idéer til sceniske uttrykk, og arbeidsformen passer derfor kompetansemålene i faget godt! FØR DU STARTER: 1. Tilpass ambisjonsnivået Det å lage revy kan innebære alt fra å presentere to nummer på juleavslutninga på skolen, til å sette opp en fullengdes revy med 20 nummer på samfunnshuset på slutten av skoleåret. Hva du bestemmer deg for sammen med elevene bør for eksempel avhenge av elevgruppas størrelse, erfaring og ressurser, din egen kompetanse og erfaring, tilgang på lokale og teknisk utstyr, osv. 2. Ha en plan Tidlig i prosessen bør det lages en produksjonsplan med tidsfrister for å sikre fremdrifta. Man vil aldri føle seg helt ferdig med et produkt, og å skyve på tidsfrister må man vurdere nøye. Mange jobber best under press, og dersom alle prosessene drar ut i tid kan det virke demotiverende. Det kan være bedre å hoppe i det, og heller dra erfaringer av det i etterkant!

3 FASENE De forskjellige fasene i produksjonen vil ofte gå gradvis over i hverandre. For eksempel kan det være lurt å starte med øvinga før all skrivinga er ferdig. Da blir prosessen både mer dynamisk og kreativ. Gjennom fasene beveger vi oss gradvis fra hovedområdene Skape til Formidle. 1. Idéfasen Det er mange veier til Rom, og det er derfor uendelig mange måter en kan få gode idéer på. Her er noen måter å komme i gang på: Ha idémyldring. Hvilke tema er det dere har lyst til å lage revynummer om? Aktuelle nyhetssaker, slanking, Facebook, hvorfor lærerne kommer så sent til timen, irriterende hunder, osv. I denne prosessen er det viktig at alle forslag blir positivt mottatt ut i fra en tåpelig idé kan det etter hvert utvikle seg noe genialt. La dere inspirere av humorprogram på TV eller på internett. En kan også se andre revynummer, for eksempel på YouTube og Humorportalen.no, og la seg inspirere. OBS! Husk at det er lov å la seg inspirere, men ikke å stjele! Dersom dere vil bruke nummer som andre har laget må dere ta kontakt med opphavsmennene for å spørre om lov, jfr. Åndsverkloven. La dere inspirere av musikk og sanger. Finnes det sanger, gamle eller nye, som hadde vært artige å ha med? Det kan være at melodien er fin, fengende eller morsom, eller at den passer godt til et av temaene dere vil lage nummer om. Kanskje finnes det sanger som har en originaltekst man kan bruke som inspirasjon? Lag lister. Lag forskjellige lister i stort format som kan henge på veggen, og som en kan plukke fra for å komme i gang eller videre på et nummer. Eksempler på lister: Allemannseie settinger (på legekontoret, bryllupstalen, på konferansetime, på date, julaften, osv.) Yrker (lærer, tannlege, frisør, psykolog, fisker, osv.) Allemannseie figurer (julenissen, Fantomet, Jesus, statsministeren, osv.) Dynamiske duoer (lærer/elev, far/datter, lege/pasient, ekspert/journalist, etc.) Adjektiv (hissig, lettrørt, positiv, naiv, etc.) Kombinér fra listene for å få idéer; hva hvis en lettrørt far skal holde bryllupstale for datteren sin, eller en negativ julenisse møter en hissig Jesus på legekontoret? Gjør improvisasjonsøvelser. Disse finnes det veldig mange av. Dersom elevene ikke er bundet av et manus, men kan løse oppgavene de får fritt, kan mange artige karakterer og situasjoner oppstå spontant. De beste øyeblikkene fra slike øvelser kan brukes som utgangspunkt for nummer. Øvelser i improvisasjon og teatersport kan man finne på nettet og i faglitteratur. Dramatiser vitser. Å gjøre om morsomme vitser til sketsjer kan i mange tilfeller fungere godt. Vær imidlertid oppmerksom på den dramaturgiske utfordringen det er å gjøre hele sketsjen

4 interessant, og ikke bare det morsomme poenget til slutt. En annen ting man må være oppmerksom på, er at vitser ofte kan være kjent for publikum sånn at publikum ikke blir overrasket. 2. Skrivefasen Når idéene skal gjøres om til tekster bør en ta hensyn til at elevene er forskjellige. Noen foretrekker å skrive alene, mens andre er avhengige av å jobbe i par eller små grupper. Dette arbeidet bør uansett være prosessorientert, med responsrunder i hele klassen eller i grupper. Etter disse kan man jobbe videre med det det blir gitt tilbakemelding på. Dersom noen har starta på et nummer, men har gått seg fast, kan det være en løsning å la noen andre overta nummeret. Som lærer bør du også være en aktiv veileder på tekst, og også ha i bakhodet hvordan teksten kan iscenesettes. Dersom elevene ikke klarer å gjøre en tekst nok spillbar selv, kan det være at du må være den som ferdigstiller teksten for dem. 3. Øvingsfasen Mange synes dette er den morsomste delen av jobben! Det kan bli mye fliring, og det kan være lurt å ta fatt i det som oppfattes som morsomt umiddelbart. Samtidig må en være kritisk og passe på at ikke humoren blir for intern, eller billig. Ha alltid publikum i tankene! Imidlertid er det også vanlig å møte på motstand under øving. Hvis et nummer ikke utvikler seg slik man så for seg, eller aktørene mister troen på nummeret, må man hele tiden aktivt vurdere hvilke grep som skal gjøres for å få ut det fulle potensialet i nummeret. Det er praktisk å sette opp en skjematisk oversikt over hvem som er med i de forskjellige numrene. På den måten kan du enkelt sette opp to nummer til øving på samme tidspunkt dersom aktørene ikke er de samme. Som lærer er det du som er den naturlige lederen/regissøren, men det er ingenting i veien for å la elevene instruere hverandre så lenge det skjer i et trygt og godt miljø. Noen aktører «kler» hverandre og kan spille hverandre gode på scenen. Dette bør du utnytte! Det er imidlertid fint for miljøet i gruppa om konstellasjonene varierer noe da kan nye magiske kombinasjoner oppstå. Det er også fint å legge inn minst ett ensemblenummer, ofte åpninga, der viktigheten av lagarbeid blir synlig. Det er også lurt å ha et konkret mål for hver øving, og det er nødvendig å stille krav til elevene og prosessen. Slike krav kan f. eks. være: - til neste uke skal du kunne denne teksten utenat. - på øvinga i dag skal vi ha fokus på å lage en koreografi til denne sangen. - til neste gang skal alle involverte ha to forslag til nytt sluttpoeng til denne sketsjen. - på denne øvinga skal dette nummeret kortes ned til fire minutter. - osv. 4. Oppkjøringsfasen Timetallet for valgfagene i ungdomsskolen er 57 årstimer. Å jobbe med revy ei økt i uka kan fungere godt inntil et visst punkt. Når man kommer til oppkjøringsfasen er det imidlertid en nødvendighet å kunne jobbe flere timer i strekk, både for å få tid til alt som

5 skal gjøres og fordi man mentalt trenger å gå inn i en mer konsentrert produksjonsmodus. Om dette skal gjøres utenfor ordinær arbeidstid må det avklares med ledelsen, elever og foreldre, og skal det gjøres i skoletida må det være i samarbeid med de andre lærerne som berøres. Hvor stor produksjonen er vil være avgjørende for hvor lang og intens oppkjøringsfase dere vil trenge. Her setter du fokus på helheten i produktet, og må bruke tid på gjennomkjøringer. Hver gjennomkjøring kan ha et eget fokus, og det er opp til deg om du vil jobbe med flere fokusområder samtidig. Eksempler på gjennomkjøringer: - «vareopptelling» (for å få oversikt over hva vi har til nå). - gjennomkjøring i rekkefølgen numrene skal ha. - gjennomkjøring for å øve på skiftene mellom numrene (kostymeskift, omrigging av scenen). - teknisk gjennomkjøring med lys, lyd, musikk og sceneskift. - stoppet gjennomkjøring (der det er lov å prøve på nytt hvis noe går galt). - gjennomkjøring uten stopp (som om det var publikum i salen). - gjennomkjøring med prøvepublikum. Det er viktig at alle er til stede for å utføre sine oppgaver under gjennomkjøringene, og at alle er innforstått med at det kan bety mye venting. Ta dere alltid tid til en runde med kommentarer etter gjennomkjøringene! 5. Presentasjonsfasen Forestilling! Sørg for at de involverte er klare, mette og ikke alt for slitne når klokka er der. Jo mer drilla og innøvd alle arbeidsoppgaver er, jo tryggere føler alle seg før forestilling. Det er imidlertid helt vanlig å være nervøs og ønske seg enda bedre tid! 6. Evalueringsfasen Finn din egen måte å evaluere prosess og produkt på. Sørg for å få bekreftelse på det som har vært bra og å finne punkter som kan gjøres bedre. Det er også viktig å skille mellom den umiddelbare tilbakemeldinga rett etter teppefall, og den man kan få og gi når det har gått noen dager. KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Fase Idéfasen Skrivefasen Øvingsfasen Kjennetegn på høy måloppnåelse Eleven kommer med egne innspill, tar imot andres forslag med entusiasme, viser evne til å tenke nytt og originalt, spinner videre på forslagene. Eleven produserer tekst ut i fra idéer, lager manus med tydelige replikker og anvisninger, skriver sanger der stavelser og rim passer med melodien, viser vilje og evne til å jobbe videre med tekster etter tilbakemeldinger. Eleven kommer forberedt, viser fremgang under øving, tar imot instruksjon, tør å eksperimentere og kommer med

6 Oppkjøringsfasen Presentasjonsfasen Evalueringsfasen egne tilbud, gir oppbyggende tilbakemelding til andre. Eleven er konsentrert, fokusert og utfører sine oppgaver som avtalt under øving, og forsøker å perfeksjonere seg frem mot forestilling. Eleven gjennomfører sine oppgaver i fellesskap med resten av gruppa, og viser spilleglede, er tydelig, sikker og overbevisende i møtet med publikum. Elevene gir konkret tilbakemelding på hva som har fungert og hva som kan forbedres både for egen del, for gruppa og for ledelsen, og klarer å skille mellom prosessen og produktet i sin tilbakemelding. TIPS TIL VIDERE LESING: Fra Norsk Revyfaglig Senter: Fra Hålogaland Amatørteaterselskap (HATS): Maler til revy og teaterproduksjon: Ansvarsområder og rolleavklaring i revy- og teaterproduksjoner: