NSH Årskonferanse Psykologspesialist Trine Solbakk Alta
|
|
- Elisabeth Thorstensen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš - psykalaš dearvvasvuoñasuddjen, SÁNAG. Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern, SANKS. NSH Årskonferanse Psykologspesialist Trine Solbakk Alta
2 Kultursensitivitet i møte med samiske brukere/pasienter Bakgrunn Norsk samehelsepolitikk Samer som brukere av helsetjenester Hjelpernes vegring mot å yte hjelp Kulturkunnskap/flerkulturell forståelse 2
3 Bakgrunn Flerkulturell historie i nord Fornorskningspolitikk årene Det samiske = mindreverdig Krig, tvangsevakuering og gjenreisning Mulighet for å velge ny (norsk) identitet Ny minoritetspolitikk, etablering av samiske interesseorganisasjoner 3
4 Den samiske bruker/pasient Samer ikke homogen gruppe Mange oppfatter seg som flerkulturelle Tradisjonell samisk bosetting til Hedmark i sør, i tillegg utflytting til andre deler av landet, større byer Kun en liten andel samer lever av primærnæring 4
5 Helsepolitisk Canada og Alaska: urfolk selv utformer og bestemmer helsevesenet Norge: utgangspunkt i norsk helsevesen, og det samiske perspektivet skal integreres i de ordinære tilbud 5
6 Hovedmålet i Sametingets Melding om samiske helse- og sosialtjenester: "Et helhetlig og likeverdig helse- og sosialtilbud for det samiske folk, på lik linje med den øvrige befolkningen". "I et samisk perspektiv må sykdom og helse forstås og behandles ut fra en helhetstenkning der kropp, ånd og sosialt fellesskap inngår" 6
7 Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern (SANKS) SANKS samtidig DPS Midt-Finnmark, med psykisk helsevern for voksne i Lakselv og for barn/unge i Karasjok. I tillegg utekontorer i Oslo, Snåsa og Tysfjord Opprettet for å bidra til utvikling av et likeverdig tilbud innen psykisk helsevern for den samiske befolkning i hele landet. 7
8 Tolkning: likeverdig er like nyttige, like god effekt. Ikke nødvendigvis like tjenester, eller oversatte tjenester. 8
9 Kultur er de kunnskaper, verdier og handlingsmønstre mennesker tilegner seg som medlem av et samfunn gir handlingsskjema for hvordan vi skal oppføre oss, og blir en naturlig/riktig måte å leve og gjør ting på er fellesskap på gruppenivå og del av en subjektiv sosial identitet (Magelssen 2008, ref i Dagsvold, 2010) 9
10 Samer som brukere av helsetjenester Dokumentert underforbruk av helsetjenester og større andel ubehandlede sykdommer (NOU 1995:6; Hedlund & Moe, 2000; Åhrén 2009) Ikke fornøyd med tilbudet i helsevesenet (Kuperus, 2001; Olsen & Eide, 1999) 10
11 Vanskeligere å oppsøke tilbud i psykisk helsevern enn i somatikken (Kuperus, 2001) 11
12 Hva hindrer samer i å søke hjelp? Erfaringer fra SANKS-reiser i sørsamisk område (Dunfjeld & Møllersen, 2010): - vant til å løse problemer selv/leve med - tvil om hjelpeapp. evne til å forstå - engstelse for å møte ydmykende holdninger, bli avvist eller overhørt 12
13 I møter med helsevesenet skjuler folk sin identitet og livsverden. Helsevesenet nyttig ifht enkle, ukompliserte forespørsler, vanskelig å snakke om psykiske plager når man tier om hvem man er. 13
14 Samiske pasienters tilfredshet og utbytte av behandling Pasienter i psykiatrisk avd UNN: samiske rapporterer dårligere behandlingsallianse og mindre tilfredshet med behandlinga enn norske (Sørlie & Nergård, 2005) Polikliniske pasienter i Finnmark: pasientene opplevde at utbyttet av behandlinga oftest var bedre når terapeuten hadde samme etniske tilhørighet som de selv (Møllersen m.fl. 2008) Terapeutene registerte ikke forskjeller! 14
15 Helse Nord rapport (2011): den samiske befolkningens behov for og bruk av spesialisthelsetjenester Rapporten inkl. sengeposter på sykehus, DPS er ikke undersøkt 8 kommuner i det samiske språkforvaltningsområdet sammenlignet med 11 kystkommuner Funn: ikke forskjell i innleggelsesfrekvens eller tvang, noe kortere liggetid blant samiske menn 15
16 Konklusjon: All grunn til å anta at samer har likeverdig tilbud Kommentarer: Begrenset materiale; forsiktig med hva som kan konkluderes Kystkommunene har sjøsamisk befolkning (SANKS blir kontaktet av folk som ikke har tillit til lokalt hjelpeapparat) 16
17 Rapporten befatter seg ikke med hvordan samiske pasienter opplever hjelpetilbudet (f.eks. ikke nevnt Sørlie & Nergård studien fra UNN i 2005) 17
18 Hjelpernes forståelse og kunnskap SANKS erfaringer fra sørsamisk område (32 møter i 15 kommuner i Nordland, Nord- og Sør-Trøndelag): finnes ikke lokal samisk befolkning (tiltross for lokalhistorie og mantallsførte samer) for få til at tjenesten kan ta særskilt hensyn samer kommer ikke for å få hjelp med psykiske plager 18
19 samer er som norske, ikke forskjellige behov når samer fremmet andre behov ble det definert som krav om særbehandling samer burde ta mer ansvar selv for å få et godt samarbeid med hjelpeapparatet Samtidig ofte påpekt at hjelpetjenestene ikke opptrådte diskriminerende overfor noen brukergrupper, heller ikke samer. 19
20 På de fleste møtene; enkeltpersoner som tilkjennega interesse og forståelse for temaet Møtene med spesialisthelsetjenesten og helse- og sosialtjenesten viste at det var begrenset kunnskap om samisk befolkning (Dunfjeld & Møllersen, 2010) 20
21 Samer lever helt eller delvis innenfor det norske samfunnssystemet, og har tilegnet seg kunnskap om norsk kultur og normer for opptreden og samhandling. Hjelpepersonellets oppfatning at samer er akkurat som oss, kan være uttrykk for at den flerkulturelle kompetansen den samiske befolkningen tar i bruk i møtet med storsamfunnet, blir tolket som at de har forlatt sin samiske kultur og blitt norske. (Dunfjeld & Møllersen, 2010) 21
22 Barrierer for å yte hjelp Hjelpeapparatets vegring mot å utforske hvorfor man ikke leverer tjenester til grupper med registrert underforbruk er lite problematisert ifht kulturelle barrierer Det krysskulturelle møtet; hjelper har også med seg sett med kulturelle standarder som kompliserer kommunikasjon og samhandling 22
23 Begrepet kultursensitiv følsomhet for kulturelle preferanser, både egne og andres. inviterer til økt fokus på kultur for større bevissthet, kunnskaper om og forståelse for arbeid med mennesker generelt og etniske minoriteter spesielt. 23
24 Utøve kultursensitivitet Å vise forståelse og respekt for andres verdier og unikhet og å ivareta disse På holdningsplan krever det å anerkjenne den andre som likeverdig. Kultursensitivitet er derfor også å bli bevisst egen livshistorie, egne holdninger og normer, og kunnskap om bakgrunnen til den en møter (Qureshi 2009: 209, ref. i Dagsvold, 2010 s.36) 24
25 Noen generelle tema det er viktig å ha kunnskap om Språk, behov for tolk Retten til å bruke samisk språk overfor offentlige institusjoner i forvaltningsområdet er lovfestet (Sameloven 3-5). Ved behov for tolk; er det brukeren/ pasienten eller fagpersonen som har behov 25
26 Familie/nettverksstruktur Samfunnet opprinnelig bygd opp med slektskap som organiserende prinsipp. Støtte og hjelp fra slekt/storfamilie MEN ikke alle som opplever støtte når oppstår problemer; dette rapporterer voksne barn vokst opp i rusmisbrukende hjem (Kemi, 2000). 26
27 Barneoppdragelse Samiske foreldre mer ettergivende; barna mer frihet, få regler og begrensninger Indirekte kontrollmetoder Mål: selvstendighet/hardførhet. Ettergivenhet som uttrykk for respekt for og oppmuntring til autonomi og selvbestemmelse (Jávo, 2010) 27
28 Kommunikasjonsmåter/stil Eks. håndtrykk, blikkontakt Indirekte, metaforisk tilnærming til problem, men kan også være direkte Folketro/åndelighet Mye bruk av tradisjonelle/alternative hjelpere sammenlignet med nordmenn, og i større grad opptatt av tilværelsens åndelige dimensjon (Sexton &Sørlie, 2008) 28
29 Vanlig i noen områder med åpenlyse forestillinger om spøkelser, forvarsler, healing og synskhet (-> relevant å kjenne til for å vurdere evt psykotiske symptomer) Tro om å bli satt ondt på er forholdsvis vanlig, men noe vanskeligere å snakke høyt om 29
30 En kultursensitiv hjelper har lokalsamfunnet kunnskap om: kulturelle trekk på gruppenivå i lokalsamfunnet (men vet at individuelle forskjeller) sitt fagområde, men evner å relativisere denne i møte med brukerens/ pasientens tradisjonskunnskap og forklaringsmodeller 30
31 Hvordan egen kulturell bakgrunn innvirker på forståelsen av helseproblemet og relasjonen til brukeren/pasienten (Dagsvold, 2010) 31
32 Litteratur Dagsvold, I. (2010). Det kultursensitive helsemøtet. Kunnskapsmessige utfordringer. I Silviken, A. & Stordahl, V. (red). Samisk psykisk helsevern. Nye landskap, kjente steder og skjulte utfordringer. Karasjok: CállidLágadus. Dunfjeld G. & Møllersen, S. (2010). Utvikling av et likeverdig psykisk helsevern til den samiske befolkninga i sørsamisk område. Erfaringer fra reiser i sørsamisk område. I Silviken, A. & Stordahl, V. (red). Samisk psykisk helsevern. Nye landskap, kjente steder og skjulte utfordringer. Karasjok: CállidLágadus. Hedlund, M. & Moe, A. (2000). De forstår ikke hva som er viktig for oss. Helsetjenester og sørsamer. Steinkjer: Nord- Trøndelagsforskning. 32
33 Helse Nord (2011): Gis den samiske befolkningen likeverdige spesialisthelsetjenester? En sammenligning av kommunene i virkeområdet for samisk språklov og en kontrollgruppe. Bodø. Helse Nord rapport Jávo, C. (2010). Kulturens betydning for oppdragelse og atferdsproblemer. Transkulturell forståelse, veiledning og behandling. Oslo: Universitetsforlaget. Kemi, R. (2000). Barndom, nåtid og fremtid: voksne samer forteller oms in oppvekst i en rusmisbrukerfamilie. Hovedoppgave i sosialt arbeid. Trondheim: Norges teknisknaturvitenskapelige universitet. 33
34 Kuperus, K. (2001). Kartlegging av behovet for tilrettelagte helse- og sosialtjenester for det samiske folk på Helgeland. Sijti Jarnge. Møllersen, S. (2008). Mental health services and treatment in Sami an non Sami populations. A comparative study in a multiethnic rural area of North Norway. Doktoravhandling. Universitetet i Tromsø. NOU 1995: 6. Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge. Oslo: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon statens trykning. Olsen, T. & Eide, A.K. (1999). Med en klype salt. Håndtering av helse og identitet i en flerkulturell sammenheng. Bodø: Nordlandsforskning rapport nr.9/99. 34
35 Sexton, R. & Sørlie T. (2008). Use of traditional healing among Sámi psychiatric patients in the north of Norway. International Journal of Circumpolar Health, 67(1): Sørlie, T. & Nergård, J.I. (2005). Treatment Satisfaction and Recovery in Sapmi and Norwegian Patients Following Psychiatric Hospital Treatment: A Comparative Study. Transcultural Psychiatry, vol 42(2): Åhrén, I.M.E. (2009). Rapport fra 3-årig prosjekt Samisk rådgivningstjeneste i helse- og sosialspørsmål i sørsamisk område. Rapport. Snåsa kommune. 35
Krysskulturell kommunikasjon i klinikken med fokus på samhandling med den samiske pasienten
Krysskulturell kommunikasjon i klinikken med fokus på samhandling med den samiske pasienten Saemien nasjovnalen maethoejarnge Sáme nasjåvnålasj máhtudakguovdásj Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš Samisk Nasjonalt
DetaljerSámi našuvnnalaš gealboguovddáš - psykalaš dearvvasvuođasuddjen, SÁNAG. Samisk Nasjonalt Kompetansesenter - psykisk helsevern og rus, SANKS.
Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš - psykalaš dearvvasvuođasuddjen, SÁNAG. Samisk Nasjonalt Kompetansesenter - psykisk helsevern og rus, SANKS. Gunn Heatta og Anne Silviken Tromsø 3. juni 2015 Samisk nasjonal
DetaljerSamisk Nasjonalt Kompetansesenter Program for folkehelsearbeid Alta Reidun Boine seniorrådgiver ved FoU
Samisk Nasjonalt Kompetansesenter Program for folkehelsearbeid Alta 21.06.18 Reidun Boine seniorrådgiver ved FoU SANKS er: Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern og rus Nasjonalt ansvar for
DetaljerUlike samhandlingsmåter i møte med samiske pasienter (med rusproblemer) Narvik Ellen Ingrid Eira og Reidun Boine
Ulike samhandlingsmåter i møte med samiske pasienter (med rusproblemer) Narvik 17.10.19 Ellen Ingrid Eira og Reidun Boine SANKS og Døgnenhet psykisk helse og avhengighet SANKS er Samisk Nasjonal kompetansetjeneste
DetaljerSykdomsforståelse -et antropologisk perspektiv. Renathe Aspeli Simonsen, FoU-rådgiver 6. september 2018
Sykdomsforståelse -et antropologisk perspektiv Renathe Aspeli Simonsen, FoU-rådgiver 6. september 2018 SANKS Samisk nasjonal kompetansetjeneste psykisk helsevern og rus Vi er organisert under Finnmarkssykehuset
DetaljerSTRATEGIPLAN 2010-2015
STRATEGIPLAN 2010-2015 Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš - psykalaš dearvvasvuođasuddjen, SÁNAG Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern, SANKS Forord Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk
DetaljerEtnisk diskriminering av og helse blant den samiske befolkningen i nord
Etnisk diskriminering av og helse blant den samiske befolkningen i nord Ketil Lenert Hansen, PhD,Cand.polit. Senter for samisk helseforskning Fotomontasje: Ketil Lenert Hansen 2 3 4 En populasjonsbasert
DetaljerHelse Finnmark der sola aldri går ned...
Helse Finnmark der sola aldri går ned... Klinikk psykisk helsevern og rus DPS-konferanse i Tromsø 28. og 29. oktober 2009 Utviklingsperspektiv til DPSene i eget foretak v/klinikksjef Inger Lise Balandin
DetaljerGelboguovddáš/ Regionalt Samisk (RESAG/RESAK) tlf: +4746615610
Regionála Sámi Gelboguovddáš/ Regionalt Samisk Kompetansesenter (RESAG/RESAK) karasjok.familievern@bufetat.no tlf: +4746615610 Familievernkontor og FoU-avdeling Enhet E h t i Bufetat t region nord som
DetaljerEthnic discrimination and bullying in relation to selfreported physical and mental health in Sami settlement areas in Norway
Ethnic discrimination and bullying in relation to selfreported physical and mental health in Sami settlement areas in Norway Ketil Lenert Hansen Cand.polit. 2 Disposisjon for forelesningen Innledning om
DetaljerPraktisk arbeid med samiske klienter/familier
Landskonferanse for psykiatriske sykepleiere 10.06.09. Praktisk arbeid med samiske klienter/familier Reidun Boine SANKS Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern, Karasjok 1 Dagsorden: Måten
DetaljerKap. 1 Barnehagens verdigrunnlag
Sámi allaskuvla - Samisk høgskole, avdeling for Duoji ja oahpaheaddjeoahpuid goahti/department of Duodji and Teacher Education, presenterer i dette dokumentet synspunkter og forslag til endring i forslaget
DetaljerForekomst av selvmordsatferd blant samisk ungdom
Forekomst av selvmordsatferd blant samisk ungdom Trenger vi kultursensitive selvmordsforebyggende tiltak i samiske områder? Anne Silviken Psykolog/forsker Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern
DetaljerBarrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester
Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester Migrasjonshelse 27.Januar 2016 Warsame Ali, Forsker III, NAKMI warsame.ali@nakmi.no Helseforskjeller Ulikheter i helse relatert til migrasjon Innvandrere
DetaljerSak 01/2012 Godkjenning av innkalling og dagsorden
Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš - psykalaš dearvvašvuođasuddjen Samisk Nasjonalt Kompetansesenter (SANKS) - psykisk helsevern: PROTOKOLL FRA MØTE I
DetaljerNotáhta Notat. Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11. Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning.
Notáhta Notat Geasa/Til: «TilSbr_Navn» Min čuj./vår ref: 10/5340-7 Beaivi/Dato: 13.05.2011 Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11 Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning.
DetaljerFylkesmannen i Oslo og Akershus BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN
BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN HVA SIER BARNEHAGELOVEN, 2 FJERDE LEDD Bestemmelsen understreker særskilt plikten til å ta hensyn tilsamiske barns språk og kultur. Med samiske barn menes barn av foreldre eller
DetaljerFinnmarkssykehuset helsetilbudet til den samiske befolkningen. Harald G. Sunde Medisinsk fagsjef
Finnmarkssykehuset helsetilbudet til den samiske befolkningen Harald G. Sunde Medisinsk fagsjef Sist oppdatert: 10. september 2019 Oppdrag: 1. Er det samarbeid mellom FIN og UNN i dag om samiske pasienter?
DetaljerHvordan ønsker vi åmøte pasienter med innvandrerbakgrunn? Oslo universitetssykehus utdanner egne kulturveiledere
Hvordan ønsker vi åmøte pasienter med innvandrerbakgrunn? Oslo universitetssykehus utdanner egne kulturveiledere Hege.Linnestad@uus.no NSH 6. Mai 2010 Minoritetshelse lik rett til god helse og likeverdige
DetaljerBehandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv
Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger
DetaljerFamilieterapi i det fri
Familieterapi i det fri Når familieterapien flyttes ut i naturen, åpnes nye muligheter. Ingen vegger setter grenser for tanken, ingen avtalebok stopper gode samtaler. Praten går om stort og smått mens
DetaljerSamer snakker ikke om helse og sykdom»
Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom.. En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. Berit Andersdatter Bongo Forskning på området Samisk,
DetaljerLiv Østmo Sámi allaskuvla
Samisk kultur- og tradisjonsforståelse sett i sammenheng med veiledning. Hvorfor bør lærere, veiledere og tjenestefolk ha kjennskap til dette i deres møte med samisk befolkning? Liv Østmo Sámi allaskuvla
DetaljerSelvmordsa,erd blant unge i ark4ske strøk
! O#6-.8$'.E8-#+&-.8$(5,246.+%#6 Selvmordsa,erd blant unge i ark4ske strøk Anne Silviken Ph.d., cand. Psychol Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern (SANKS, Helse-Finnmark) Senter for samisk
DetaljerUrfolkshelse i et globalt perspektiv. Global helse i nord. Senter for samisk helseforskning. Det helsevitenskapelige. Postdoktor
Urfolkshelse i et globalt perspektiv Global helse i nord Seminar, november 2016 Senter for4.samisk helseforskning Det helsevitenskapelige fakultet Bent-Martin Eliassen Postdoktor Senter for samisk helseforskning
DetaljerSametingets høringsuttalese på Helse nord RH F regionaleutviklingsplan 2035
Tjála N otat Gesi /Til : Mijá siev. /Vår ref: 1 8/3696-2 Bve. /Dato: 1 5.1 0.201 8 Sametingets høringsuttalese på Helse nord RH F regionaleutviklingsplan 2035 Sametingets høringsuttalelse på Helse Nord
DetaljerPrinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund
1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og
DetaljerUtviklingsprosjekt: Omorganisering av ambulant akutteam i Samisk nasjonalt kompetansesenter - SANKS. Nasjonalt topplederprogram Kull 14
Utviklingsprosjekt: Omorganisering av ambulant akutteam i Samisk nasjonalt kompetansesenter - SANKS Nasjonalt topplederprogram Kull 14 Ruth Persen Helse Finnmark HF Lakselv, april 2013 Bakgrunn og organisatorisk
DetaljerLitt statistikk.
08.11.2016 Litt statistikk. % befolkningen Innvandrere i Norge (jan 2016) Det bor ca 5,214 millioner mennesker i Norge Ca 848.000 personer bosatt i Norge som enten har innvandret selv (698.550) eller er
Detaljera) Klagebehandling etter siste tildeling - muntlig orientering
Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš - psykalaš dearvvašvuođasuddjen Samisk Nasjonalt Kompetansesenter (SANKS) - psykisk helsevern PROTOKOLL FRA MØTE I
DetaljerHELSE OG VELFERDSPOLITISK PROGRAM FOR NORSKE SAMERS RIKSFORBUND Vedtatt på NSRs 41. landsmøte 3. 5. september 2010 i Narvik
HELSE OG VELFERDSPOLITISK PROGRAM FOR NORSKE SAMERS RIKSFORBUND Vedtatt på NSRs 41. landsmøte 3. 5. september 2010 i Narvik Relevante dokumenter NSR: Valgprogram 2009 2013 Forslag til tiltredelseserklæring
DetaljerBehandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv
Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger
DetaljerSamiske helsetjenester Føringer og strategier, regionalt og nasjonalt. Tone Amundsen Rádevadde-Rådgiver 21. august 2019
Samiske helsetjenester Føringer og strategier, regionalt og nasjonalt Tone Amundsen Rádevadde-Rådgiver 21. august 2019 Vi vet at samiske pasienter kan møte utfordringer i spesialisthelsetjenesten på grunn
DetaljerHvordan sikre likeverdige helsetjenester?
Hvordan sikre likeverdige helsetjenester? Økonomistyring, prioriteringer, omorganiseringer og nedskjæringer. Vil dette gjøre at likeverdige helsetjenester blir vanskeligere å oppnå? TEKST Christopher Le
DetaljerEtterlatte ved brå død i Nord-Norge
Sorg Sorg er er tungt. tungt. Det Det er er ikke ikke bare å glemme Rapport fra forskningsprosjektet Etterlatte ved brå død i Nord-Norge 2 Forord Forskningsprosjektet Etterlatte ved brå og uventet død
DetaljerPÅRØRENDETILBUD I TROMSØ
Selvhjelpsstiftelsen Tlf: 92455912 PÅRØRENDETILBUD I TROMSØ Alle tllbud er gratis BAR Tlf: 953 60 219 NKS Veiledningsentret Avd. Alta 957 23 262 Avd. Bodø 468 55 262 Blåkors kompasset Tlf: 458 71 425 AL-Anon
DetaljerFinnmárkkuklinihkka- Finnmarksklinikken TSB tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Karen Inga U. Gaup & Tone Merethe Haugli
Finnmárkkuklinihkka- Finnmarksklinikken TSB tverrfaglig spesialisert rusbehandling Karen Inga U. Gaup & Tone Merethe Haugli Dagens tema Kort presentasjon av Finnmarkkuklinihkka Den samiske familiens betydning
DetaljerYrkesetiske retningslinjer for deg som jobber med. barn og unge
Yrkesetiske retningslinjer for deg som jobber med barn og unge Yrkesorganisasjonen Delta Oppvekst organiserer; barnepleiere på sykehusenes barneavdelinger og fødeavdelinger, alle barnehageansatte, ansatte
DetaljerNasjonal oppvekstkonferanse 2014
Barn- og unges i arktiske strøks psykiske helse - hvordan står det til her? Nasjonal oppvekstkonferanse 2014 Siv Kvernmo Det helsevitenskapelige fakultet Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet
DetaljerPsykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA
Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER
DetaljerÅ forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014
Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim 21.-22. okt. 2014 Kort presentasjon: avhandling Dr.gradsprosjekt SVT/NTNU Toril Anne Elstad, førsteamanuensis, ASP/HiST Participation
DetaljerForespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet «Reindriftas hverdag»
Norgga Boazosápmelaččid Riikasearvi Norske Reindri samers Landsforbund Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš psykalaš dearvvasvuođasuddjen Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern Boazodoalu árgabeaivi
DetaljerLikeverdig opplæring. - et bidrag til å forstå sentrale begreper. Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning
Likeverdig opplæring - et bidrag til å forstå sentrale begreper Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning Utdanningsdirektoratet Utdanningsdirektoratet har ansvaret for utviklingen
DetaljerMBA HHB BODØ BE323E Psykisk helsevern til den samiske befolkningen kulturelle utfordringer
MBA HHB BODØ BE323E Psykisk helsevern til den samiske befolkningen kulturelle utfordringer Tone Kristin Amundsen Forord Å skrive denne masteroppgaven har vært lærerik og spennende, men til tider også en
DetaljerBrukeren skal være viktigste aktør. Kr.sand 4. desember Siri Bjaarstad Faglige rådgiver
Brukeren skal være viktigste aktør Kr.sand 4. desember Siri Bjaarstad Faglige rådgiver «Sammen om mestring» Veileder i lokalt psykisk helse- og rusarbeid for voksne Verktøy for kommuner og spesialisthelsetjeneste
DetaljerNorges satsningar innom äldreomsorgen till personer med samisk bakgrund
Norges satsningar innom äldreomsorgen till personer med samisk bakgrund Anna Kuoljok prosjektleder Sametingets temakonferens i Östersund 19. mai 2011 1 Helsedirektoratets plass i forvaltningen Sametingets
DetaljerDEN NORSKE VERSJONEN AV CFI
NASJONAL FAGKONFERANSE OM HELSETJENESTER TIL ASYLSØKERE DEN NORSKE VERSJONEN AV CFI 16. desember 2015 Oslo Emine Kale, rådgiver/psykologspesialist NAKMI emine.kale@nakmi.no 1 Kultur, kontekst og psykopatologi
DetaljerHØRING: Ny del II til Læreplanverket for Kunnskapsløftet - utkast til Prinsipper for opplæringen
Ávjovárgeaidnu 50 N-9730 KARASJOK Det kongelige kunnskapsdepartement Telefåvnnå +47 78 47 40 00 Postboks 8119 Dep Telefáksa +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no 0032 OSLO www.samediggi.no NO 974 760
DetaljerÅpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis
Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis 2 Holdning eller metode Ikke bare en teknikk eller metode, men en holdning til seg selv og andre mennesker, som fysisk og verbalt reflekterer en måte
DetaljerLikeverdige helse- og omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere
Likeverdige helse- og omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Seniorrådgiver Gro Saltnes Lopez, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rett til helse- og omsorgstjenester
DetaljerSamisk Nasjonalt Kompetansesenter - psykisk helsevern (SANKS) PROTOKOLL FRA MØTE I FoU-STYRET I SANKS 3. mai 2011 kl. 08:30 15:30 SANKS, Lakselv
Samisk Nasjonalt Kompetansesenter - psykisk helsevern (SANKS) PROTOKOLL FRA MØTE I FoU-STYRET I SANKS 3. mai 2011 kl. 08:30 15:30 SANKS, Lakselv Til stede: Tore Sørlie Svanhild Andersen Else Målfrid Boine
DetaljerFagdag med etisk perspektiv Quality Hotel Strand, Gjøvik
Fagdag med etisk perspektiv 29.11. 2016 Quality Hotel Strand, Gjøvik 10.30-11.15 og 11.15-12.15 Hovedmålgruppe: Ansatte i helse- og omsorg Helsetjenester til alvorlig syke og døende med minoritetsbakgrunn
DetaljerOppsummeringsskjema for realkompetansevurdering
Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven
Detaljer- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer
-Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved
DetaljerAnne Cecilie Javo SANKS. Siv Kvernmo UiT. Siv Kvernmo UiT Vigdis Stordahl SANKS. Siv Kvernmo UiT
Tildeling av midler til prosjekter, 2005-2018 Prosjekt tittel Prosjektleder Tildelt beløp Institusjon/ Insitutt 2018 Psychological distress and associated risk- and ethnocultural factors among Sámi adults
DetaljerSpesialisthelsetjenestetilbud til den samiske befolkning
Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hammerfest, 19.4.2017 Saksnummer 38/2017 Saksansvarlig: Kvalitets- og utviklingssjef Anne Grethe Olsen Møtedato: 26. april 2017 Spesialisthelsetjenestetilbud
DetaljerHelsepedagogogikk. Recovery og roller i endring. Cathrine V. Storesund
Helsepedagogogikk Recovery og roller i endring Brukermedvirkning Pasient- og brukerrettighetsloven 3 1. «pasienten/brukeren har rett til å medvirke i valg, utforming og anvendelse av tilbud, både ved planlegging
DetaljerNår spor etter krenkelser går i arv
Når spor etter krenkelser går i arv Elisabeth Gerhardsen Psykologspesialist Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš - psykalaš dearvvasvuođasuddjen ja gárrendilli, SÁNAG. Samisk Nasjonalt Kompetansesenter - psykisk
DetaljerPorsanger kommune. Kommunestyret. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Epostmøte, Rådhuset i Porsanger Dato: 25.10.2013 Tid: 12:00
Porsanger kommune Møteinnkalling Kommunestyret Utvalg: Møtested: Epostmøte, Rådhuset i Porsanger Dato: 25.10.2013 Tid: 12:00 Forfall meldes til offentlig servicekontor på telefon 78 46 00 00, eller per
DetaljerRegionalisering av medisinstudiet til Finnmark
Regionalisering av medisinstudiet til Finnmark Studentseminaret 13.11.2014 Marianne Vanem Prosjektkoordinator, UiT Fra 2009 desentralisert legeutdanning i Nordland to siste studieår Fra før: 12 5.-årsstudenter
DetaljerOversikt over formidlingsarbeid og produksjon from til
Oversikt over formidlingsarbeid og produksjon from til 30.06.2016 Vedlegg 2 POPULÆRVITENSKAPELIG FORMIDLING Formidling til reindriftsmiljøer Mars 2012 Rovviltseminar. Arr: Sametinget, Tromsø. April 2012
Detaljerv/fagutviklingssykepleier Ragnhild L. Nystad
v/fagutviklingssykepleier Ragnhild L. Nystad Morgendagens helsearbeidere i Sapmi fleksibelt studiebehov 1. INNLEDNING Nasjonalt Utviklingssenter for sykehjemstjenester til samisk befolkning godkjent i
DetaljerSamiske ungdommers psykiske helse i Norge
Samiske ungdommers psykiske helse i Norge Margrethe Bals Anne Lene Turi Tromsø 06.11.13 Phd og psykologspesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi SÁNAG/SANKS, kommunpsykologer i Guovdageaidnu Teoretiske
DetaljerDe viktigste resultatene for voksne
De viktigste resultatene for voksne Professor Odd E. Havik Medlem, Styringsgruppen for evaluering av Opptrappingsplanen for psykisk helse 17.06.09 1 Opptrappingsplanens mål: Psykiske helsetjenester for
DetaljerRecovery hos personer med langvarige psykiske helseproblemer
Recovery hos personer med langvarige psykiske helseproblemer musikk og teaterverksted som arena for recoveryprosesser Kristin Berre Ørjasæter Ph.d student i helsevitenskap, Fakultet for medisin og helsevitenskap,
DetaljerS T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5
S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 F R A S T A B S A M H A N D L I N G O G I N T E R N A S J O N A L T S A M A R B E I D 1 1. INNLEDNING
DetaljerFra brudd til sammenheng Individuell Plan
Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig
DetaljerIdentitetsbasert mobbing og ikke-diskriminering - krav i barnekonvensjonen og oppll. kap. 9a. Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet
Identitetsbasert mobbing og ikke-diskriminering - krav i barnekonvensjonen og oppll. kap. 9a Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet Begrepsavklaring Identitetsbasert mobbing Identitetsbasert mobbing
DetaljerBrukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan?
1 Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan? 27. oktober 2016 Marit By Rise Professor, Institutt for anvendt sosialvitenskap, NTNU 2 Hvorfor drive med brukermedvirkning? Hva er brukermedvirkning?
DetaljerHva er ACT og FACT?
Hva er ACT og FACT? anne.landheim@sykehuset-innlandet.no Dagsorden Hva er ACT og FACT? Hva viser den norske forskningen om ACT Potensialet for ACT- og FACT-modellene i Norge? Hva er ACT og FACT? ACT ble
DetaljerPakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten
Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten Snakker vi myke eller harde pakker her? Hvem er avsender? Sommer 2017 sendte Helsedirektoratet ut høring for ;
DetaljerFornorskning og helse. Fortellinger om tap, smerte, håp og forsoning
Velkommen til seminar om Fornorskning og helse. Fortellinger om tap, smerte, håp og forsoning Arrangører: Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern og rus (SANKS) og Árran Julevsáme guovdasj
DetaljerHelse- og omsorgstjenestenes ansvar for god kommunikasjon og tolkebruk. Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rådgiver Gro Saltnes Lopez
Helse- og omsorgstjenestenes ansvar for god kommunikasjon og tolkebruk Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rådgiver Gro Saltnes Lopez Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017 Likeverdige
DetaljerSAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN
SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med
DetaljerTorsdag 6. juni 14:00-14:30 6: workshop. Pets and Drugs
Torsdag 6. juni 14:00-14:30 6: workshop Pets and Drugs Jørgen G. Bramness, MD, PhD Nasjonalt kompetansesenter for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse, Sykehuset Innlandet, Hamar, Norge UiT Norges arktiske
DetaljerÅpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Røros hotell 25.5.2016 Jan Vaage fylkeslege Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva slags samfunn vil vi ha? Trygt Helsefremmende
DetaljerEmpowerment og Brukermedvirkning
1 Empowerment og Brukermedvirkning Helsepedagogikk-kurs LMS-SiV 12. oktober 2016 2 Et pasient-sukk «Det er så vanskelig å være pasient på en annens arbeidsplass!» Pasient Hva ligger det bak dette sukket,
DetaljerSamenes rettslige stilling etter konvensjoner og norsk lov
Samenes rettslige stilling etter konvensjoner og norsk lov Tromsø 9. juni 2018 Kirsti Strøm Bull Reindriftens rettsgrunnlag Reindriftsloven 4. Det samiske reinbeiteområdet Den samiske befolkningen har
DetaljerSamfunnsmedisinske utfordringer i forhold til minoritetsgrupper
Samfunnsmedisinske utfordringer i forhold til minoritetsgrupper Kurs i ledelsesutfordringer, Losby 22. august 2009 Ole Mathis Hetta Seniorrådgiver samisk samfunnsmedisin THANK YOU, DOC 1 1 THANK YOU, DOC
DetaljerHva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio)
Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio) RIO er en landsdekkende, politisk og religiøst uavhengig organisasjon bestående av tidligere rusmisbrukere. Stiftet i 1996 Det eneste absolutte kravet
DetaljerLæreplan i samisk historie og samfunn - programfag
Læreplan i samisk historie og samfunn - programfag Fastsatt som forskrift av Sametinget 18.10.2007 med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)
DetaljerKompetanse alene er ikke nok
Kompetanse alene er ikke nok Noen refleksjoner rundt lederutvikling og rekruttering, basert på studier av klinikeres motivasjon for og opplevelse av å bli ledere i spesialisthelsetjenesten Ivan Spehar
DetaljerHVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal
HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal Hvem er så ROP PASIENTEN? Dette vil jeg svare ut gjennom: Pasienthistorie Hva sier «Nasjonal
DetaljerUnjárgga gielda/ Nesseby kommune Hjelpetjenesten
1av 1 Delrapport: Gjennomgang av psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) 1. Vi er glad for at man i psykiatritilbudet til barn og unge vil øke andelen fagfolk med psykologisk- og psykiatrisk kompetanse
DetaljerTi tips til hvordan helsepersonell kan redusere barrierer for samhandling i demensomsorg
Ti tips til hvordan helsepersonell kan redusere barrierer for samhandling i demensomsorg Samhandling mellom pårørende og helsepersonell i hjemmetjenester i rurale, nordnorske kommuner med fleretnisk befolkning
DetaljerHåndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune
Håndbok I møte med de som skal hjelpe Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Hvis jeg var din beste venn. Si aldri at «sånn har vi det alle sammen»,
DetaljerStavanger kommune Stavanger DPS. Læringsnettverk psykisk helse
Stavanger kommune Stavanger DPS Læringsnettverk psykisk helse Prosjekt Lassa Arbeide annerledes enn vi gjør i dag tråkke i hverandre bed - for å lage et felles blomsterbed Ta et felles ansvar for innbyggere
DetaljerMyndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.
Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering
DetaljerVedlegg 4. Reindriftas hverdag, - smakebiter fra resultatene av et partnerskap mellom reindrift og forskning.
Vedlegg 4 Reindriftas hverdag, - smakebiter fra resultatene av et partnerskap mellom reindrift og forskning. Samiske reineiere har i lang tid tatt til orde mot opphopninger av krav om tilpasninger som
DetaljerROM MED BARNET I FOKUS
ROM MED BARNET I FOKUS BARNET OG RUSEN 25.09.2019 HELSESYKEPLEIER HELGA MELKERAAEN KLINIKK FOR RUS OG AVHENGIGHETSMEDISIN ST- OLAVS HOSPITAL, TRONDHEIM PÅRØRENDEMAMMA ANN LENA LITT OM OSS ANN LENA HELGA
DetaljerSamisk identitet, helse og alderdom i politiske styringsdokumenter og livshistorier
Samisk identitet, helse og alderdom i politiske styringsdokumenter og livshistorier Bodil Hansen Blix Senter for omsorgsforskning Nord 22. oktober 2014 Agenda Bakgrunn Noen resultater Faculty of health
DetaljerMigrasjon og helse. Landskonferanse for sosialt arbeid i somatiske sykehus 19.09.13. Ida Marie Bregård, sykepleier, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.
Migrasjon og helse Landskonferanse for sosialt arbeid i somatiske sykehus 19.09.13 Ida Marie Bregård, sykepleier, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.no 1 NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse er et
DetaljerKriminalomsorgsdirektoratet. Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte
Kriminalomsorgsdirektoratet Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte 1. Innledning Staten Norge er opprinnelig etablert på territoriet til
DetaljerMenneskers erfaringer med tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon fra tre perspektiver en kvalitativ studie.
Menneskers erfaringer med tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon fra tre perspektiver en kvalitativ studie. Bjørn Stensrud, stipendiat SIHF Noen kjennetegn ved pasientgruppen på tvunget
DetaljerÅrsmøte samisk legeforening. Eva Håheim Pedersen Administrerende direktør Finnmarkssykehuset HF 24. februar 2017
Årsmøte samisk legeforening Eva Håheim Pedersen Administrerende direktør Finnmarkssykehuset HF 24. februar 2017 Tema Overordnende føringer Ansvarsfordeling mellom Helse Nord RHF og Finnmarkssykehuset Hvordan
DetaljerPsykisk helsevern og TSB i Helse Nord Status og utfordringer. Geir Tollåli fagdirektør Helse Nord RHF
Psykisk helsevern og TSB i Helse Nord Status og utfordringer Geir Tollåli fagdirektør Helse Nord RHF Geografi 470 000 innbyggere = Ahus 87 kommuner 2 Helse Nord Nøkkeltall for psykisk helsevern og TSB
DetaljerKLIENTEN SOM EKSPERT PÅ SEG SELV I ET MEDISINSK SYSTEM. Hvordan møte den rusavhengige? Bernadette Christensen Atferdsenteret
KLIENTEN SOM EKSPERT PÅ SEG SELV I ET MEDISINSK SYSTEM Hvordan møte den rusavhengige? Bernadette Christensen Atferdsenteret Hva vil det si at klienten er ekspert på seg selv? Hva er terapeuten ekspert
DetaljerBrukermedvirkning -hvorfor og hvordan? V/ Dagfinn Bjørgen, KBT-Midt-Norge og Gretha Evensen, NAPHA
Brukermedvirkning -hvorfor og hvordan? V/ Dagfinn Bjørgen, KBT-Midt-Norge og Gretha Evensen, NAPHA Tid til, og arenaer å øve på «Vi må selv finne ut hva som kan hjelpe oss» «Dere må gi oss tid til å øve»
Detaljer-den beste starten i livet-
Verdiplakaten Jesus Kristus til nye generasjoner -den beste starten i livet- Barnehagefellesskap www.barnehagefellesskap.no 1 av 8 Den beste starten i livet Innhold Innledning Visjonen Loven, rammeplanen
DetaljerRehabilitering i Nord-Norge
Rehabilitering i Nord-Norge Laila Skogstad Prosjektleder/Regional rådgiver Regional kompetanse seksjon (RKS), Rehabiliteringsavdelingen Universitetssykehuset i Nord Norge laila.skogstad@unn.no Bakgrunn
Detaljer