Helsetilstand, levekår og levevaner. - Slik er folkehelsen i Buskerud 2015

Transkript

1 Helsetilstand, levekår og levevaner - Slik er folkehelsen i Buskerud 2015 Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen desember 2015

2 Side 2 av 48

3 Innhold SAMMENDRAG HVORDAN LESE RAPPORTEN? RESSURSER I FOLKEHELSEARBEIDET DEMOGRAFI Befolkningen Yrkesaktive i Buskerud Forventet levealder Innvandrerbefolkningen Aleneboende OPPVEKST OG LEVEKÅRSFORHOLD Utdanningsnivå i fylket Arbeidsliv Inntektsnivå og forskjeller Gjennomføring i videregående opplæring Satsinger i Buskerud Psykisk helse og trivsel Lese og regneferdigheter Boliger FYSISK, BIOLOGISK, KJEMISK OG SOSIALT MILJØ SKADER OG ULYKKER Personskader etter ulykker Hoftebrudd Trafikkulykker Selvmord HELSERELATERT ADFERD Røyking og tobakksbruk Alkohol og andre rusmidler Kosthold Fysisk aktivitet Overvekt og fedme HELSETILSTAND Egenvurdert helse Tannhelse i Buskerud Psykisk helse Ikke-smittsomme folkesykdommer...44 OPPSUMMERING REFERANSELISTE ORDLISTE Side 3 av 48

4 Forord Denne rapporten er utarbeidet av Buskerud fylkeskommune og er et dokument som gir oversikt over innbyggernes helse og de påvirkningsfaktorer som spiller inn på folkehelsen. Oversiktsdokumentet blir oppdatert hver fjerde år i forbindelse med fylkets eget planstrategiarbeid, og er et av flere kunnskapsgrunnlag som skal berede grunnen for å gjøre gode valg og prioriteringer i Buskerud de neste årene. Det løpende oversiktsarbeidet finner du igjen på våre nettsider ( Sentrale brukere av dette dokumentet er fylkespolitikere, fylkesadministrasjonen, kommunepolitikere, kommuneadministrasjoner, frivillige organisasjoner og lesere som er spesielt opptatt av folkehelsearbeid i Buskerud. Folkehelseområdet er et arbeidsfelt som har hatt en stor utvikling de siste årene. Forskrift om folkehelseoversikt (2012) og veilederen «God oversikt en forutsetning for god folkehelse» fra Helsedirektoratet (2013) er lagt til grunn for arbeidet med denne rapporten. Statistikk og helseoversikter har stor nytteverdi i folkehelsearbeidet, men det er også knyttet store utfordringer til bruk av statistikken og tolkningen av den. Statistikk kan ofte gi grunnlag for undring og spørsmål heller enn fasitsvar og løsninger. Buskerud fylkeskommune ønsker at rapporten gir økt fokus på folkehelsen i fylket og vil gjerne ha tilbakemelding på dokumentet. Fylkeskommunen ser fram til å jobbe sammen med både kommuner, frivillige organisasjoner og næringslivet for å skape gode betingelser som bidrar til bedre levekår for hele befolkningen. Drammen, 15. desember 2015 Kjersti Bærug Hulbakk Utviklingssjef Side 4 av 48

5 Sammendrag Sosiale helseforskjeller Å redusere sosiale helseforskjeller er et uttalt nasjonalt mål i folkehelsearbeidet. Samfunnets samlede innsats for å oppnå mange og gode leveår, gjennom for eksempel tiltak rettet mot arbeid og utdanning, bidrar til å fremme helse og jevne ut sosiale helseforskjeller i befolkningen. For å kunne måle ulikheter i helsen har flere nye statistikker og indikatorer blitt utviklet av statlige myndigheter. Fylket sett under ett har lavere inntektsforskjeller sammenlignet med landet ellers. På den annen side viser flere tall at andelen i lavinntektsgruppen og barnefattigdom er høyere i fylket enn tilsvarende tall for landet. Videre viser trenden for de siste årene at det blir stadig flere innenfor disse gruppene. Tilsvarende indikatorer brutt ned på lavere geografisk nivå viser til dels stor variasjon mellom kommunene i fylket. Det finnes flere grunner til det; der manglende yrkesdeltagelse regnes som en av de viktigste. Levealder som resten av landet Den forventede levealderen i Buskerud er på landsgjennomsnittet med 77,6 år for menn og 82,4 år for kvinner. Variasjonen mellom kommunene i fylket er derimot høy. Størst variasjon er det for den mannlige delen av befolkningen, der forskjellen mellom kommunen med lavest forventet levealder og den med høyest forventet levealderen er på over fem år. Tilsvarende tall for kvinner er fire år. Andelen innbyggere med innvandrerbakgrunn er også høyere enn landsgjennomsnittet, der særlig Drammensregionen skiller seg ut. Det er stor variasjon mellom innvandrergrupper, noe som kan innebære svært ulikt behov for tiltak og tilrettelegging. Gjennomføringsgraden i videregående opplæring i fylket har vært lavere enn landsgjennomsnittet, men har de siste årene vist en positiv utvikling og er nå på nivå med landstallet. Gjennomføringsgraden er likevel for lav, og viser fortsatt at utdanning er et felt med potensiale for Buskerudsamfunnet sett i et folkehelseperspektiv. Gjennomføringsgraden i videregående opplæring må sees i lys av det lokale arbeidsmarkedet - det er ikke nødvendigvis ensbetydende at lav utdanning fører til arbeidsledighet. Helserelatert adferd Med helserelatert adferd menes helseatferd som har innvirkning på et helseutfall. Denne kan være for eksempel fysisk aktivitet, ernæring, og bruk av tobakk og rusmiddel. Andelen dagligrøykere i Buskerud har hatt en fallende trend de siste årene, men det er store ulikheter mellom menn og kvinner. Andelen menn som snuser har derimot holdt seg på et stabilt nivå de siste årene. Helsetilstanden Mange kroniske sykdommer er i stor grad en følge av befolkningens levevaner over en viss tid, for eksempel kosthold, fysisk aktivitet, miljø og levekår. Forekomsten av de ikke-smittsomme folkesykdommene kan derfor gi en indikasjon på forholdene rundt befolkningens levevaner. Flere av de sentrale sykdomsindikatorene på dette området viser en høyere forekomst i fylket enn landet sett under ett. Dette gjelder psykiske symptomer og lidelse, type 2-diabetes, KOLS, krefttilfeller og hjerte- og karsykdom. Også for disse indikatorene finner man stor variasjon mellom kommunene i fylket. Kombinert med lokalkunnskap og en god porsjon varsomhet, er dette indikatorer som kan tyde på større risiko for et økt levekårs- og helseproblem i fylket. Oppvekst og levekårsforhold Utdanning er en faktor som har betydning for folks helse gjennom hele livet. Studier viser at levevaner ofte følger av utdannings- og inntektsnivået, og innebærer at befolkningsgrupper med lengre utdanning i snitt har mer gunstige levevaner og bedre helse enn grupper som har kortere utdanning og lavere inntekt. I Buskerud er andelen av befolkningen med videregående skole og/eller høyere utdanning lavere enn landsgjennomsnittet.

6 1. Hvordan lese rapporten? Arbeid med folkehelseoversikter er et nytt område for kommuner og fylkeskommuner, og det er naturlig å forvente en videre utvikling på området de neste årene. Fylkeskommunen har, på lik linje med kommunene, ansvar for å utarbeide folkehelseoversikter hvert fjerde år tilpasset plan- og bygningslovens fireårige plansyklus. I tillegg stilles det krav om (løpende) årlige oversikter 1. Hvordan og i hvilket omfang de (årlige) løpende oversiktene skal produseres og dokumenteres er i større grad opp til hver enkelt kommune/fylke. Oversiktsdokumentets to deler Del 1 er et dokument som tar for seg viktige funn og faktorer som påvirker helsen i fylket, mens del 2 er et rent statistikkvedlegg med relevante tabeller og figurer. Det meste av det som omtales i del 1 er med utgangspunkt i tall fra del 2. For å gjøre del 1 mer tilgjengelig er det lite bruk av figurer og tabeller. Hvert hovedtema innledes derimot med en side «Visste du» med noen relevante tall og figurer. For ytterligere informasjon om indikatorer, figurer og tabeller henvises leseren til del 2. Tall som kommenteres i teksten kan i all hovedsak finnes igjen i statistikkvedlegget - med informasjon om indikatorgrunnlag og kildehenvisning. Organisering av arbeidet Hoveddelen av arbeidet med analysene er utført av Utviklingsavdelingen i Buskerud fylkeskommune, og rapporten har vært på en intern høringsrunde der alle sektorer i fylkeskommunen har kommet med innspill. Rapporten er derfor et resultat av et sektorovergripende arbeid. Et av hovedmålene bak organiseringen er at arbeidet med folkehelse blir forankring på tvers av fag og avdelinger i organisasjonen. God folkehelse skapes i mange sektorer, der de som har tilgang til virkemidler må bidra. Hvordan forstå begrepet «folkehelse» Helsen påvirkes av det samfunnet vi lever i. Den «samlede folkehelsen» i en kommune, fylke eller i landet er ikke bare summen av individuelle valg og genetiske forutsetninger. Samfunnsmessige forhold er med å skape forskjeller, og kan påvirkes gjennom planlegging, forvaltning og tiltak. Det er store geografiske forskjeller i helse og betydelige sosiale helseforskjeller. Kunnskap om disse samfunns- og miljømessige forholdene er en forutsetning for å ivareta og forbedre innbyggernes helse. Helsetilstand "Helsetilstand" og "påvirkningsfaktorer" er grunnleggende begreper i lov og forskrift. Det de fleste forstår med helsetilstanden i en befolkning er forekomst av visse sykdommer, plager, skader, funksjonsnedsettelser og lignende, både kroppslige og psykiske. I folkehelsesammenheng rettes det først og fremst oppmerksomhet mot tilstander som har relativt stor utbredelse i befolkningen, og som har et vesentlig forebyggingspotensiale. For å bremse omfanget av ikke-smittsomme folkesykdommer, som for eksempel diabetes-2, er det viktig å legge til rette for sunne valg og begrense tilgjengeligheten av usunne produkter. Spesielt må det rettes et spesielt fokus på barn og unge. «Helsetilstand» er mer enn fravær av sykdom Positive faktorer som trivsel, overskudd, ressurser, mestring, livskvalitet osv. bør også så langt det lar seg gjøre gjenspeiles i oversikt over helsetilstanden. Slike faktorer kan derimot være vanskeligere å tallfeste. Påvirkningsfaktorer Begrepet "påvirkningsfaktor" omfatter både helsefremmende-, forebyggende- og risikofaktorer. De fleste faktorene som omtales i «Forskrift om oversikt over folkehelse» (Helsedirektoratet 2012) er i utgangspunktet "nøytrale". For eksempel vil god tilgang til friområder i nærmiljøet være en helsefremmende faktor for helse, mens fravær av slike områder kan være en risikofaktorer. 1 Mer informasjon om den løpende oversikten: sikt-over-helsetilstanden/ Side 6 av 48

7 Figur 1. Påvirkningsfaktorer for helse Kilde: Dahlgren, G., Whitehead, M. (1991) Utfordringene kan bli mange Uheldige forhold kan hope seg opp for enkelte grupper, dvs. at det er de samme befolkningsgruppene som kan ha dårlige nærmiljøer, trang økonomi og en uheldig bosituasjon. Det er derfor viktig å danne et helhetsbilde av fordelingen av ressurser og ulemper i befolkningen både lokalt og regionalt. Emne Beskrivelse / indikator 1. Demografi Befolkningssammensetning, levealder, innvandrere, alderssammensetning 2. Oppvekst og levekårsforhold Utdanning, inntektsnivå, trivsel, mobbing, 3. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Trygg tilgang til rekreasjonsareal, drikkevannskvalitet 4. Skader og ulykker Personskader, trafikkulykker, arbeidsulykker Fysisk aktivitet, kosthold, miljø, sosial kontakt etc. 5. Helserelatert adferd 6. Helsetilstand Forekomsten av sykdom (f.eks. kreft, diabetes, muskel og skjelettplager) Tabell 1: Temaer i rapporten Oppbyggingen av rapporten Dette oversiktsdokumentet er todelt, med en analysedel og et statistikkvedlegg. Tilgang på relevant data er premissgiver for analysene, og er dessverre noe ulikt fordelt på emner. Innenfor temaene 1, 2 og 4 har fylkeskommunen tilgang til mange utfyllende datakilder som kan bidra til god innsikt over folkehelsen i fylket. Innenfor temaene 3, 5 og 6 har kommunene bedre tilgang på informasjon enn fylkeskommunen, for eksempel innenfor egne helsetjenester. En debatt rundt folkehelseinnsatsen må dreie seg om mer enn temaer det finnes tallmateriale på. Grunnlagsdata og indikatorer Folkehelseinstituttet (FHI) har av myndighetene fått ansvar for å tilrettelegge og publisere oppdaterte data, og har blant annet utviklet en egen statistikkbank og folkehelseprofiler for hver enkelt kommune og fylkeskommune. Datakildene anvendt i dette dokumentet er i stor grad basert på Folkehelseinstituttets (FHI) statistikkbank ( Statistisk sentralbyrå ( samt interne data fra blant annet Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF. All statistikk, indikatorer og tolkningene av disse er på et overordnet populasjonsnivå. Side 7 av 48

8 2. Ressurser i folkehelsearbeidet En rekke forhold i samfunnet påvirker helsen i befolkningen, slik som for eksempel bolig, utdanning, arbeid og fysiske og sosiale miljøer. Arbeid med folkehelse er sektorovergripende og omfatter derfor tiltak i mange samfunnssektorer og nivåer: Utvikling av et samfunn som legger til rette for positive helsevalg og sunn livsstil. Fremme trygghet og medvirkning for den enkelte og gode oppvekstsvilkår for barn og ungdom. Satsing på forebygging av sykdommer og skader. En svært viktig ressurs i folkehelsearbeidet er arbeidet som gjøres i kommunesektoren i fylket. Kommunene har etter folkehelseloven et selvstendig ansvar for å holde oversikt over lokale folkehelseutfordringer og ut fra dette iverksette hensiktsmessige tiltak. Fylkeskommunen har ansvar for å understøtte kommunenes folkehelsearbeid, og har jevnlig samarbeids- og nettverksmøter med kommunene i fylket. Buskerud fylkeskommune jobber på flere ulike nivåer og i nært samarbeid med mange andre parter i fylket. Våre tjenesteområder berører mange sektorer i samfunnet, og en liste over folkehelsearbeidet blir derfor både en beskrivelse av egne tjenester og områder hvor fylkeskommunen har en mer indirekte rolle. Planarbeid i fylkeskommunen Buskerud fylkeskommune er regional planmyndighet og har ansvaret for store utviklingsoppgaver i fylket. Videre skal fylkeskommunen sikre at regionale interesser blir ivaretatt i kommunal planlegging. Folkehelseperspektivet skal være innarbeidet i våre egne planer, som for eksempel gjennom Regional plan for kunnskapssamfunnet. Andre relevante planer er Strategi for idrett og friluftsliv, Regional plan for verdiskaping og Næringsutvikling og Regional plan for areal og transport som er under utarbeidelse. Samferdsel Fylkeskommunen jobber for et trygt, sikkert og effektivt transportsystem i Buskerud. Andelen som reiser med kollektivtransport og på sykkel må opp og biltrafikken må reduseres. Trafikksikkerhet I tillegg til å være en stor vegeier, har fylkeskommunen et spesielt ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket. Strategi for trafikksikkerhet danner grunnlag for handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) og trafikksikkerhetsarbeidet på fylkesvegnettet. Fylkeskommunen har en rekke tilskuddsordninger og trafikksikkerhetskampanjer (for eksempel «Verditransport»). Videregående opplæring Utdanning er en viktig (folke-) helseressurs i seg selv. Gjennom driften av de videregående skolene i fylket, bidrar fylkeskommunen på et av de viktigste områdene i samfunnet. Det jobbes for at våre skoler skal ha et tilbud av høy kvalitet, og ikke minst gjennom innsats for at andelen som gjennomfører videregående opplæring på normert tid øker. Arbeidsinstituttet Arbeidsinstituttet i Buskerud (AIB) er et styrkebasert og praksisnært læringssted for ungdommer som for en periode trenger et annet tilbud enn den ordinære videregående opplæringen. Det er kontinuerlig inntak gjennom året, og i løpet av et skoleår er ungdommer innom Arbeidsinstituttet. Skolehelsetjenesten En kartlegging i 2015 har vist at det er nødvendig med et mer systematisk og forpliktende samarbeid mellom Buskerud fylkeskommune og kommunene i forhold til skolehelsetjeneste. Det er politisk vedtatt å bidra til og styrke skolehelsetjenesten i fylket. Buskerud fylkeskommune samarbeider med de videregående skolenes vertskommuner om en skolehelsetjeneste som tar utgangspunkt i elevenes behov, og som er med på å bidra til økt gjennomføringsgrad i den videregående opplæringen. Tannhelse Tannhelsetjenesten i Buskerud tilbyr gratis tannbehandling til barn og unge fra 0 til 18 år, Side 8 av 48

9 psykisk utviklingshemmede, til eldre og langtidssyke i institusjon / hjemmesykepleie og til andre grupper vedtatt av fylkestinget. Det jobbes med forebyggende arbeid gjennom veiledning og råd. Kunnskapsmiljø i fylket Buskerud fylkeskommune samarbeider om folkehelse sammen med kommuner, spesialisthelsetjenesten, utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljøer i fylket. Partnerskap Partnerskapsavtaler tilrettelegger for samarbeidsområdene regionalutvikling, samferdsel og utdanning. Avtalene skal bidra til utvikling av hele fylket i et bærekraftig perspektiv. I fellesskap skal fylket utvikles til et velfungerende samfunn hvor det er godt å bo, leve og jobbe. Partnerskapsavtaler skal bidra til synlige resultater gjennom dialog, konstruktivt engasjement, forenkling, effektivisering og samarbeid. Målet er å aktivt gjøre nytte av hverandres kompetanse og oppnå større grad av erfaringsutveksling. Buskerud fylkeskommune har partnerskapsavtaler med en rekke institusjoner, som for eksempel Høyskolen i Buskerud og Vestfold (HBV), Vestre Viken HF, alle kommuneregioner i fylket og flere frivillige organisasjoner. Friluftsliv Buskerud fylkeskommune legger til rette for at befolkningen skal kunne ha et aktivt friluftsliv i en hektisk hverdag. Trygg tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng - der folk bor - er svært viktig. Fylkeskommunen har de siste årene jobbet for merking og skilting av turstier, og har startet på arbeidet med kartlegging og verdsetting av friluftsområder. Frivillig sektor En svært viktig sektor i folkehelsearbeidet er den frivillige sektoren. Fylkeskommunen arbeider gjennom samarbeid og tilskudd for å skape gode rammevilkår for frivillige sektoren. Idrett- og friluftslivsanlegg Spillemidler til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg skal bidra til en infrastruktur som gir befolkningen mulighet til å drive både egenorganisert aktivitet og aktivitet i regi av den frivillige medlemsbaserte idretten. Anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet i organiserte eller egenorganiserte former, prioriteres særskilt. Fylkeskommunen forvalter spillemiddelordningen og fordelte i 2015 om lag 65 millioner til anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv i kommunene. Frisklivssentraler Buskerud fylkeskommune har sammen med flere av fylkets kommuner vært i front på landsbasis i utviklingen av frisklivssentraler. Dette har Buskerud fått mye nasjonal oppmerksomhet for. 20 av kommunene i Buskerud har frisklivssentral. Frisklivssentralen (FLS) er en kommunal forebyggende helsetjeneste. Frisklivssentralen gir kunnskapsbaserte tilbud om støtte til å endre levevaner, primært når det gjelder fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Det innebærer også hjelp til å mestre livet med sykdom. I tillegg kan frisklivssentralen gi veiledning og videre henvisning ved utfordringer knyttet til søvn, risikofylt alkoholbruk og lettere psykiske plager. Målgruppe er personer som har økt risiko for, begynnende utvikling av, eller allerede etablert sykdom relatert til levevaner. Næringsutvikling Et robust og allsidig næringsliv står for en av de viktigste påvirkningsfaktorene for god folkehelse; nemlig at innbyggerne har meningsfylt og inntektsgivende arbeid. Fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør innebærer et strategisk ansvar innenfor næringsutvikling og økt innovasjon. Fylkeskommunen ivaretar dette gjennom å være tilrettelegger/pådriver og gjennom støtte til bedrifter gjennom Innovasjon Norge. Stedsutvikling God stedsutvikling skal gjøre det enklere og mer fristende å ta helsevennlige valg i hverdagen. Ved å sette menneskene i sentrum for samfunnsutviklingen, kan det skapes samfunn som er bærekraftige, helsevennlige og levende. Side 9 av 48

10 Biblioteker Fylkesbiblioteket er et kompetanse- og utviklingssenter for bibliotekene i Buskerud. Bibliotekene i fylket formidler både kunnskap og kultur, men er også en viktig møteplass for både liten og stor. Kulturtilbud Buskerud fylkeskommunes oppgave er å bidra til at flest mulig av innbyggerne har tilgang til et best mulig kulturtilbud. Fylkeskommunen stimulerer til at det produseres et bredt kulturtilbud av høy kunstnerisk kvalitet, samtidig som det gjøres mulig å opprettholde et mangfold av amatørvirksomheter. I arbeidet overfor kulturfeltet tar fylkeskommunen i bruk to ulike, men komplementære roller; rollen som bevilgende myndighet og rollen som utviklingsaktør. Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal ordning som skal legge til rette for at elever i skolen lettere skal få tilgang til, gjøre seg kjent med og utvikle forståelse for kunst- og kulturuttrykk av alle slag. Fylkeskommunen har et særskilt ansvar i forvaltningen av DKS, og kvalitetssikre produksjon, distribusjon og mottakelse av det regionale tilbudet. Den kulturelle spaserstokken er en ordning som skal sikre et profesjonelt kulturtilbud for de eldre i fylket. Den kulturelle spaserstokken finansieres av Helse- og omsorgsdepartementet og Kulturdepartementet i fellesskap, men fylkeskommunen har ansvar for fordelingen av midler til kommunene. Side 10 av 48

11 Side 11 av 48

12 Side 12 av 48

13 3. Demografi 3.1 Befolkningen Befolkningsveksten i Norge har vært høy de siste årene, og er hovedsakelig drevet av høy innvandring fra østeuropeiske EU-land. I Buskerud har befolkningsveksten vært høyere enn landsgjennomsnittet de siste årene. I 2014 var det befolkningsvekst i 16 av fylkets 21 kommuner, mens tallene for 2015 kan tyde på at veksten er i ferd med å avta noe. Som i mange andre av landets kommuner, har veksten i folketallet vært påvirket av en høy arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa. Ved inngangen av 2015 var det i underkant av innbyggere i Buskerud. Fylket vil ifølge prognosene til SSB passere innbyggere i 2023, og det forventes en befolkningsvekst i 18 av 21 kommuner. Fortsatt vekst i nedre deler av fylket Høyest vekst forventes i de nedre delene av fylket, områder som har hatt høy vekst og fortetning over flere år allerede. Folketallene for Buskerud for 2015 viser at nærmere 60 prosent av fylkets innbyggere bor i de nedre delene av fylket i regionene Vestviken og Drammensregionen. Sentraliseringstrenden i Norge er sterk, noe som også vises i folketallsutviklingen i fylket. De syv største kommunene, som alle er større tettsteder/byområder, har nærmere 80 prosent av fylkets befolkning. Økt andel eldre Andelen eldre i Buskerud er noe høyere enn tilsvarende tall for landet i Prognosene fram mot 2020 viser at andelen eldre i fylket stiger noe mer enn tilsvarende tall for landet. I 2020 vil om lag 18,2 prosent av fylkets innbyggere være over 65 år, mens tilsvarende tall for landet er 17,2 prosent. Særlig i aldersgruppen år vil Buskerud i 2020 skille seg fra tilsvarende andel for landet. Det er stor variasjon i befolkningens alderssammensetning blant kommunene i fylket. Kommunene i Hallingdal får i 2020 en andel eldre over 65 år på mellom 22 og 26 prosent, med unntak av Hemsedal som i 2020 får en andel eldre over 65 år på 14 prosent. Hemsedal er med det den kommunen i Buskerud som får lavest andel eldre i I kommunene i Midt-fylket vil andelen eldre øke mye, mens det blir en betydelig lavere andel i de nedre delene av Buskerud. Som følge av store barnekull etter 2. verdenskrig vil andelen eldre i befolkningen øke enda mer fram mot Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 9 av 21 kommuner i fylket vil ha over hver fjerde innbyggere i aldersgruppen 65 år og opp. Denne økningen illustrerer den såkalte "eldrebølgen" som vil komme i løpet av de neste ti årene. Eldrebølgen vil stille økt krav til helse- og omsorgstjenester i alle landets kommuner. Flere menn enn kvinner Fylket har de siste årene hatt en stigende andel menn, noe som i stor grad henger sammen med at arbeidsinnvandringen til Norge har hatt et høyere innslag av menn. I 2008 var det 102 kvinner per 100 menn, mens det i 2014 var 99 kvinner per 100 menn. Blant kommunene i fylket er det stor variasjon, fra 92 (Nore og Uvdal) til 102 kvinner per 100 menn (Drammen, Krødsherad og Gol) Fødselsoverskudd Folketallet i fylket øker ikke bare på grunn av flere innflyttere, men også som følge av flere fødte enn døde. De siste fire årene har fylkets fødselsoverskudd vært mellom 500 og 600 innbyggere. De største byområdene i fylket bidrar positivt til fødselsoverskuddet, mens de øvre delene av fylket har hatt et negativt fødselsoverskudd. Sagt på en annen måte er disse kommunene avhengig av innflytting og innvandring for å kunne opprettholde folketallet. Innenlands flytting (eksklusiv innvandring) Siden 2006 har nettoflyttingen (innflytting fra andre fylker minus utflytting til andre fylker) til Buskerud svingt mellom 100 og opp til nærmere innbyggere. Flyttetrenden for de siste årene har vært noe avtagende. Aldersfordelt flytting Buskerud har et noe begrenset tilbud innenfor høyere utdanning og samtidig geografisk nærhet til utdanningsinstitusjoner i Oslo-området, noe som kan være er en av forklaringsfaktorene bak at mange i aldersgruppen år flytter ut av fylket. Dette er en periode av livet som for mange innebærer høyere utdanning og mange valgmuligheter.

14 I aldersgruppen fra 30 til 39 år er mange i etablererfasen. Denne aldersgruppen er størst i forhold til nye innflyttere, og siden 2008 har det i snitt vært en årlig nettoinnflytting til fylket på 350 nye innbyggere i denne gruppen. I aldersgruppen 40 år og eldre er det en betydelig lavere flyttemobilitet. 3.2 Yrkesaktive i Buskerud En aldrende befolkning innebærer at det de neste årene vil bli stadig færre i yrkesaktiv alder. I Buskerud er 68,3 prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder i Framskrivninger av folketallet viser at andelen yrkesaktive vil falle mye fremover, og det er verdt å merke seg den store variasjonen mellom kommunene i fylket. Prognosene for 2030 viser at lavest andel i yrkesaktiv alder har Rollag med 57,4 prosent, mens Røyken og Drammen har høyest andel med henholdsvis 66,8 og 66,9 prosent. Disse prognosene forutsetter dagens aldersgrenser/ pensjonsstruktur. 3.3 Forventet levealder Forventet levealder kan gi informasjon om helsetilstanden i befolkningen og er en stabil og pålitelig indikator som kan gi nyttig informasjon, spesielt om endringer over tid og om forskjeller mellom befolkningsgrupper. Indikatoren er noe mer usikker på kommunenivå, og påvirkes i større grad av tilfeldige svingninger. Jenter født i Norge (i 2011) kan forvente å leve nesten fem år lenger enn gutter. Forskjellene i levealderen for menn og kvinner har gått ned på både fylkes- og landsbasis, og skyldes først og fremst at levealderen for menn har steget mye de siste årene. Forventet levealder for menn og kvinner i fylket er 77,6 år for menn og 82,4 år for kvinner, noe som er på linje med tallene for Norge. Tallene for kommuner i Buskerud viser en variasjon i levealderen for menn på litt over fem år, mens tilsvarende variasjon for kvinner er på fire år. Likevel er dette betydelig under tilsvarende tall for variasjon innenfor bydelene i Oslo, som har en forskjell i levealder på litt under 9 år for menn og 6 år for kvinner. lave på grunn av tilfeldigheter, slik som uvanlig mange (eller få) dødsfall i en aldersgruppe et år. Levealdersestimater for kommuner med lave innbyggertall kan derfor være noe påvirket av "tilfeldige" utslag. 3.4 Innvandrerbefolkningen Migrasjon er en sammensatt og dynamisk prosess som kan påvirke helsen til migranter, både positivt og negativt, avhengig av en rekke forhold knyttet til individuelle, sosiale, miljømessige og helsemessige faktorer. Immigranters helse er derfor ansett som et folkehelseutfordring i flere land. En god forståelse og kunnskap om innvandreres helseproblemer og behov for helsetjenester er svært relevant for planlegging og tilrettelegging for politiske valg. En sammensatt gruppe Det er viktig å merke seg at det er stor variasjon mellom innvandrergrupper. Det er vanlig å skille mellom arbeidsmigranter og flyktninger. Førstnevnte har forlatt sitt hjemland frivillig for å jobbe, mens sistnevnte har vært tvunget til å flykte av ulike årsaker, for eksempel krigshandlinger. Dette gjør at flyktninger er mer utsatt på grunn av traumatiske opplevelser i hjemlandet. Flyktningsituasjonen i Europa Det er en viss «treghet» i tallmaterialet som denne rapporten baserer seg på, se del 2 for mer informasjon. Det betyr at de siste månedenes flyktningestrøm fra Syria og andre områder ikke er med i vårt tallmateriale. Men det er sannsynlig at det vil komme flere flykninger til kommunene i Buskerud framover. I Folkehelseinstituttet (2007) framgår det at innvandrere kan ha økt helse-/sykdomsrisiko av to grunner; for det første antas innvandrere å være en gruppe som er spesielt utsatt for ekstrabelastninger knyttet til deres situasjon. Den andre grunnen er at innvandrere kan ha sosiale og økonomiske levekår som er knyttet til økt sykdomsrisiko. Levealdersestimater for områder (kommuner) med relativt lavt folketall kan bli ekstra høye eller Side 14 av 48

15 Hele Buskerud landet Totalt 14,9 16,8 Europa uten 7,5 8,8 Tyrkia Afrika 1,9 1,6 Asia med Tyrkia 4,8 5,8 Nord-Amerika 0,2 0,2 Sør- og Mellom- Amerika 0,4 0,4 Oseania 0,0 0,0 Tabell 2: Innvandrere, som andel av befolkingen i Buskerud, etter landbakgrunn, Kilde: Andelen innvandrere i fylket Innvandrere utgjør 16,8 prosent av befolkningen i Buskerud, hvorav flest har bakgrunn fra land i Europa (eks. Tyrkia). I denne innvandringsgruppen har Buskerud en høyere andel enn landsgjennomsnittet. Innvandrere fra Europa utgjør 7,5 prosent for landet sett under ett, mens gruppen utgjør 8,8 prosent i Buskerud. Den andre innvandrergruppen som skiller seg ut for Buskerud, i forhold til landsgjennomsnittet, er innvandrere med bakgrunn fra Europa og Asia. Innvandrere med bakgrunn herfra utgjør 5,8 prosent av befolkningen i fylket, mens tilsvarende tall for landet sett under ett er på 4,8 prosent. Innvandrerbefolkningen i Norge utgjør om lag 15 prosent av befolkningen i 2014, mens tilsvarende tall for Buskerud er nærmere 17 prosent. Fordelt på kommuner viser tallene stor variasjon, fra kommuner med rundt 6 prosent innvandrere til Drammen som har drøyt 26 prosent innvandrerandel. 3.5 Aleneboende Personer som bor alene er en gruppe i befolkningen som er mer utsatt. Dette henger sammen med færre økonomiske ressurser, mindre sosial kontakt med andre og økt risiko for psykiske helseproblemer. Andelen aleneboende har holdt seg på et stabilt nivå de siste seks årene om man ser på fylket under ett. Totalt for alle aldersgrupper er andelen for Buskerud på 39 prosent, noe som er litt under landsgjennomsnittet på 41 prosent. Aleneboende over 45 år Omtrent hver fjerde innbygger over 45 år i Buskerud bor alene, noe som er omtrent på nivå med landstallene. Mellom kommunene i fylket er det derimot til dels store forskjeller, og andelen svinger mellom 20 prosent (Røyken) og 34 prosent (Flå). Side 15 av 48

16 Side 16 av 48

17 4. Oppvekst og levekårsforhold Sosioøkonomiske variabler som yrke, inntekts- og utdanningsnivå er de variablene som er vanligst å bruke ved studier av sosial ulikhet i helse. Slike studier viser at det jevnt over er færre helseproblemer og lavere dødelighet jo høyere man er plassert i utdanningshierarkiet, se Helsedirektoratet (2008). Et tilbakevendende tema i studier av helseulikheter er om helse er en følge av den sosioøkonomiske posisjonen eller forårsaker posisjonen. Med andre ord, blir helsen dårligere fordi man har lav utdanning eller ender man opp med lav utdanning fordi man har dårlig helse? 4.1 Utdanningsnivå i fylket Levealderen har økt for de fleste utdanningsgruppene de siste årene, men den har økt mest i grupper med lang utdanning. Man finner helseforskjeller nesten uansett hvordan vi måler sosial posisjon (utdanning, inntekt, yrke eller ulike kombinasjoner av disse), og nesten uansett hvilke mål på helse som benyttes (total dødelighet i ulike aldersgrupper, årsakspesifikk dødelighet, ulike mål på sykelighet og egenvurdert helse). For en mer detaljert gjennomgang av sosiale helseforskjeller etter ulike målinger av helse, se Folkehelseinstituttet (2007). Utdanningsnivå Det gjennomsnittlige utdanningsnivået kan derfor også anvendes til å belyse sosiale ulikheter i fylket, spesielt sammenlignet med for eksempel landsgjennomsnittet. Fra 1985 og fram til 2012 har det vært store endringer i utdanningsnivået i Norge. Størst er endringen i andelen som har grunnskole som høyeste utdanningsnivå og for andelen som har høyere utdanning. Andelen av befolkningen med videregående utdanning som høyeste utdanningsnivå har vært noe mer stabil. Mange med grunnskole som høyeste utdanning I Buskerud har en noe høyere andel av befolkningen grunnskole som høyeste utdanningsnivå sammenlignet med resten av landet. Selv om grunnskoleandelen har gått ned, er forskjellen mellom fylket og landsgjennomsnittet like stor i 2006 og Tilsvarende tall for kommunene viser stor variasjon, og er sterkt relatert til (det historiske) kompetansebehovet i arbeids- og næringslivet i de ulike kommunene Høyere utdanning i fylket Innenfor høyere utdanning ligger Buskerud på 9. plass sammenlignet med andre fylker i landet og noe lavere enn landsgjennomsnittet. Oslo ligger på topp med høyest andelen med høyere utdanning etterfulgt av Akershus, Sør-Trøndelag og Hordaland. Tilsvarende tall for kommunene viser at Kongsberg har klart høyeste andel med høyere utdannede i Buskerud med 37 prosent. Dernest kommer Hole, Lier, Drammen og Røyken. I alle disse kommune har over 30 prosent av de sysselsatte innbyggerne høyere utdanning. I andre enden av kommunerangeringen finner man Sigdal, Flå og Nore og Uvdal, der under 20 prosent av innbyggerne har høyere utdanning. Varierende utdanningsnivå i kommunene Den største variasjon mellom kommunene finner man innenfor høyere utdanning hvor forskjellen mellom topp og bunn er på 21 prosentpoeng, dernest innenfor grunnskolenivået hvor 16 prosentpoeng utgjør avstanden mellom kommunene med høyest og lavest andel. I kategorien videregående utdanning er variasjonen mellom topp og bunn på bare 9 prosentpoeng, og innebærer at andelen med videregående som høyeste utdanningsnivå er relativt lik i kommunene i fylket. Side 17 av 48

18 4.2 Arbeidsliv Arbeid er en viktig faktor for god helse. Mange faller dessverre ut av arbeidslivet, enten som følge av dårlig helse eller med dårlig helse som resultat. Arbeid er en viktig grunn til sosiale forskjeller i helse. Å ha en jobb gir, i tillegg til inntekt, et sosialt felleskap, struktur i hverdagen og for de fleste; dager fylt med meningsfull aktivitet. I noen tilfeller kan arbeidsmiljøet og forhold på arbeidsplassen påvirke helsen både bra og dårlig, men i sum er det bra for helsen å være i arbeid. Sysselsetting og arbeidsledighet Buskerud har et stort arbeidsmarked og lav arbeidsledighet. Ved utgangen av første kvartal 2015 en arbeidsledigheten 2 3,0 prosent i Buskerud, noe som også tilsvarer gjennomsnittet for landet. Norge Buskerud Totalt 3,0 3,0 Befolkningen eksklusive 2,2 2,0 innvandrere Innvandrere i alt 7,6 7,7 Tabell 3: Arbeidsledighet i Buskerud, i prosent av arbeidsstyrken, 1. kvartal Kilde: Buskerud skiller seg noe ut ved at andelen arbeidsledige innvandrere er noe høyere enn tilsvarende tall for landet. Arbeidsledigheten blant innvandrere er høyere enn for befolkningen totalt i alle fylkets kommuner, men variasjonen mellom kommunene er ganske stor. Arbeidsledigheten blant innvandrere kan også være påvirket av at innvandrere i større grad er berørt av sesongbetont arbeid enn befolkningen for øvrig. Andelen arbeidsledige i Buskerud er gått noe opp i 2015, men ligger noe under landssnittet. Tall fra NAV Buskerud for desember 2015 viser at ledigheten var på 2,7 prosent i fylket, mens ledigheten for landet var på 3,0. I 2014 var ledighetstallene for kvinner noe høyere enn landet, og var på henholdsvis 2,8 prosent for Buskerud og 2,6 prosent for landet totalt. Ledighetstallene er sterkt påvirket av konjunkturer og bransjesammensetningen i næringslivet. Eksempelvis vil omstillingene i oljesektoren påvirke ledighetstallene framover i Buskerud, men i langt mindre grad enn som for eksempel i Rogaland. Uføretrygd Uføre er en utsatt gruppe helsemessig, både fysisk, psykisk og materielt. I følge Folkehelseinstituttet har utviklingen de siste ti årene vist at andelen uføretrygdede er høyere i Norge enn andre OECD-land. Helseproblemer i befolkningen kan ikke forklare dette alene. Årsaken til flere på uførepensjon og økt sykefravær er vanskelig å fastslå, og er påvirket av forhold som er sammensatte. Eksempler på slike er arbeidssituasjon, nedbemanninger og livsstilsfaktorer. Tall for fylket viser at andelen uføre er på nivå med landsgjennomsnittet de siste ti årene. Variasjonen i mellom kommunene i fylket er derimot ganske stor, og ligger mellom 1,5 prosent og til 3,6 prosent uføre som andel av befolkningen totalt. Sykefravær Gradering av sykemeldinger anses som hensiktsmessig for å opprettholde kontakten med arbeidsplassen for igjen å hindre at man faller utenfor arbeidslivet. For den enkeltes helse antas det å være ugunstig med langvarige passive trygdeytelser. I behandling av for eksempel hjerneslag, hjertelidelser og muskel- og skjelettlidelser, legges det nå større vekt på aktivitet og tidlig opptrening enn tidligere. Samtidig kan det ikke sees bort i fra at det å komme for tidlig tilbake i jobb også kan utgjøre en helserisiko på sikt. Bruk av graderte sykemeldinger kan også føre til en såkalt «innlåsningseffekt» som innebærer at innsatsen for å komme tilbake i full jobb reduseres og at terskelen for å få sykemelding senkes. Bruk av gradert sykemelding er høyest blant kvinner, eldre, ansatte innenfor ledelse, ansatte med lav fysisk belastning i arbeidet og høy grad av kontroll i arbeidssituasjonen (Folkehelseinstituttet). 2 Målt ved antall arbeidsledige som andel av arbeidsstyrken Side 18 av 48

19 Bruken av graderte sykemeldinger har vært på linje med landstallene, men det er stor variasjon mellom kommunene i Buskerud. De siste oppdaterte tallene viser at 6 av 21 kommuner i fylket var bedre enn landstallet. Norge har en høyere andel av befolkningen i arbeid enn gjennomsnittet for OECD-landene, men har samtidig det høyeste sykefraværet blant medlemslandene. Sykefraværet i fylket har vist en fallende trend de siste årene, men har vært noe over nivået for landet totalt. I 4. kvartal 2014 hadde fylket et legemeldt sykefravær på 5,7 prosent, mens tilsvarende tall for landet totalt var på 5,4 prosent. Sammenlignet med de andre fylkene i landet ligger Buskerud «midt på treet». Sammenligner man 4. kvartal 2014 med tilsvarende tall for 2008 viser tallene en nedgang i 16 av 21 kommuner i fylket. I noen få av de mindre kommuner i fylket viser sykefraværstallene derimot en stigende trend. Det er også klare kjønnsforskjeller i sykemeldingstallene. For menn var sykefraværstallene for 4. kvartal 2014 på 4,2 prosent, mens tilsvarende tall for kvinner var 7,5 prosent. Tall for begge kjønn viser for de siste årene en fallende trend, men forskjellen mellom kjønnene har holdt seg konstant de siste årene. En reduksjon i sykefraværet krever systematisk arbeid for å hindre utstøting og frafall. Arbeidet må bygge på et tett samarbeid mellom myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere. Sosialhjelp De som mottar sosialhjelp er en utsatt gruppe psykososialt og materielt. De har ofte en noe mer marginal tilknytning til arbeidsmarkedet, kortere utdanning og lavere bostandard enn befolkningen ellers. Det er også vist at det er langt større innslag av helseproblemer blant sosialhjelpsmottakere enn i befolkningen ellers, og særlig er det en stor andel med psykiske plager og lidelser. Andelen i aldersgruppen 25 til 66 år som mottar sosialhjelp i Buskerud var i på 3,3 prosent, noe som er tilnærmet samme nivå som landet sett under ett. Derimot har fylket en høyere andel unge sosialhjelpsmottakere enn landsgjennomsnittet. Hele 6,4 prosent av de mellom 18 og 24 år mottok sosialhjelp i Buskerud i perioden 2010 til 2012, mens tilsvarende tall for landet var 5,8 prosent. Ni kommuner i fylket hadde en høyere andel sosialhjelpsmottakere enn landsgjennomsnittet. Øvre Eiker og Nore og Uvdal hadde høyest andel, begge med 7,7 prosent. I andre enden, med lavest andel unge sosialhjelpsmottakere finner man Hol og Hole med henholdsvis 2,5 og 3,6 prosent. Lang tids avhengighet av sosialhjelp kan bl.a. gjenspeile et lokalt vanskelig arbeidsmarked, men også at sosialtjenesten legger ulik vekt på aktivisering av den enkelte og på tverrfaglig samarbeid. 4.3 Inntektsnivå og forskjeller Forhold rundt inntekt og inntektsnivå er knyttet sterkt opp til sosial ulikhet i helse, og vies derfor stor oppmerksomhet når befolkningens helse og da spesielt ulike påvirkningsfaktorer skal beskrives. De siste årene har inntektsnivået i forhold til andre i befolkningen (relativ inntekt) blitt viet mye oppmerksomhet, og mange forskere mener at når de viktigste behovene (som mat og tak over hodet) er dekket, så vil egenverd, helseadferd, stress og konflikt være påvirket av hvordan vi har det i forhold til andre i omgivelsene (f.eks. naboen). Internasjonale sammenligninger av samfunn med relativt lik inntektsfordeling viser at disse «likhetslandene» har større grad av tillitt, lavere kriminalitet og bedre fysisk og psykisk helse. Norge og de andre landene i Skandinavia er land med lav inntektsulikhet, mens ytterpunktet i andre enden er f.eks. USA eller Brasil. Bruttoinntekt Den gjennomsnittlige bruttoinntekten for personer 17 år eller eldre i Buskerud var på kroner i 2013, og plasserer fylket på en 6. plass blant landets 19 fylker. Både på landsbasis og for fylket har denne bruttoinntekten økt med nærmere 17 prosent siden Inntektsforskjeller - menn og kvinner Forskjellen mellom menn og kvinners inntekt er store og henger sammen med flere ting, som for eksempel deltidsandeler. Tallene for 2013 viser at menn har kroner høyere gjennomsnittlig bruttoinntekt enn kvinner i Buskerud. Kvinners andel av menns inntekt er en Side 19 av 48

20 annen måte å vise forskjellene mellom kjønnene på, og forteller oss at kvinners inntekt utgjorde nærmere 67 prosent av menns inntekt. Dette er på samme nivå som landsgjennomsnittet. Tilsvarende tall for kommunene i fylket viser ganske stor variasjon, fra 61 prosent (Kongsberg) til 75,5 prosent (Nore og Uvdal). Det kan være en utfordring for folkehelsen at kvinner har mye lavere inntekt enn menn. Gjennomsnittlig bruttoinntekt er et mål som kan være forstyrret av noen få har svært høy inntekt. Det er derfor nyttig å se nærmere på andre inntektsmål, som for eksempel medianinntekt. Medianinntekt Husholdningenes medianinntekt 3 er en indikator som nyanserer bruttoinntektsmålet, og er et ofte brukt gjennomsnittsmål i inntektssammenhenger. Medianinntekten er det inntektsnivået der det er like mange som har høyere inntekt som det er personer med lavere inntekt. Med inntekt menes her yrkesinntekter, kapitalinntekter, skattepliktige og skattefrie overføringer i en husholdning. Husholdningenes medianinntekten i Buskerud er på nivå med tilsvarende tall for landet sett under ett. De kommunefordelte tallene fra SSB viser stor variasjon, og spenner fra under i Krødsherad og Nes, til over i Kongsberg og Røyken. Fire kommuner i fylket hadde høyere medianinntekt enn tilsvarende tall for Norge i Husholdningers medianinntekt gjenspeiler flere faktorer, som for eksempel utdanningsnivå, arbeidsmarked og alderssammensetning. Kommunenes næringsliv og næringssammensetning vil også kunne gjenspeiles i husholdningenes inntektsnivå. Inntektsforskjeller Flere forskere hevder at inntektsforskjellene i samfunnet har stor innvirkning på helsen i alle samfunnslag 4. De viser til at det i samfunn med små sosioøkonomiske forskjeller (som for eksempel de nordiske landene) finnes en høy grad av sosialt samhold, deltagelse og gjensidig tillit. Det er hevdet at slike samfunn stort sett lykkes bedre med det meste, enn et samfunn med store forskjeller mellom folk. Den samme tilnærmingen viser seg å ha relevans på mikronivå ved valg av boligstrøk. En ønsker gjerne å bo i områder hvor naboene har samme verdier og preferanser som seg selv. På den måten er også sosioøkonomiske forskjeller i samfunnet selvforsterkende dvs. at familier med høye inntekter bosetter seg i områder med tilsvarende høye inntekter og motsatt. Et mål for inntektsulikheter er den såkalte Ginikoeffisienten, som beskriver inntektsulikhet i befolkningen. Gini-koeffisienten varierer fra 0 til 1, der høy verdi betyr høy inntektsulikhet mens tall nær null betyr lav inntektsulikhet. Ginikoeffisienten i 2013 for Buskerud er 0,23, mens tilsvarende tall for landet er 0,24. Forskjellene mellom landet og fylket er med andre ord små, men ser man på de kommunefordelte tallene er variasjonen større. For Drammen, Hole, Lier og Hol er inntekstulikheten høyere enn tilsvarende tall for fylket, og for de tre førstnevnte er ulikheten større enn koeffisienten som er beregnet for landet totalt. Derimot er det for flertallet av fylkets kommuner en lavere inntektsulikhet enn for landet totalt. Samlivsbrudd Studier gjort av Folkehelseinstituttet viser at det er en sterk sammenheng mellom samlivsbrudd og symptomer på angst og depresjoner hos barn, og gjelder både for kvinner og menn. Studien viser også at både egen skilsmisse og foreldres skilsmisse er relatert til symptomer på angst og depresjon senere i voksenlivet. Hendelser tidlig i livet har også mye å si for opplevelsen av ensomhet senere, og dårlig økonomi og mobbing er særlige risikofaktorer. I Buskerud ble det i 2014 inngått om lag ekteskap og nærmere skilsmisser/separasjoner. Både antall inngåtte ekteskap og skilsmisser/separasjoner har falt de siste årene. 3 Medianinntekt brukes ofte i slike sammenhenger framfor gjennomsnittsbetraktninger, rett og slett fordi lave eller høye enkeltverdier kan" forstyrre" gjennomsnittsbetraktninger. 4 Se Richard Wilkinson og Kate Pricket: The Spirit level: Why more equal societies almost always do better, 2009 Side 20 av 48

21 Eneforsørgere Andelen eneforsørgere har holdt seg på et stabilt nivå de siste årene. Eneforsørgere er en svært sammensatt gruppe, men for mange kan det å være eneforsørger utgjøre en stor økonomisk belastning. Andelen eneforsørgere over 45 år i Buskerud er på 18 prosent i , noe som er på samme nivå som for landet totalt. Variasjonen mellom kommunene i fylket er likevel stort, og spenner fra 12 prosent i Rollag til 25 prosent eneforsørgere i Nes. Lavinntekt og barnefattigdom Definisjonen på lavinntekt er at man (over tre år) må ha hatt en gjennomsnittlig nettoinntekt på under 60 prosent av områdets tilsvarende medianinntekt. Både på landsbasis og i Buskerud har andelen barn som lever i lavinntektshusholdninger økt de siste tre årene. I 2012 var Buskerud ett av åtte fylker med høyere andel barn i lavinntektshusholdninger enn landssnittet. I 2012 var andelen barn i lavinntektsfamilier i Buskerud på 11,2 prosent, mens tilsvarende tall for 2009 var 9,9 prosent. Kommunefordelte tall viser stor variasjon i Buskerud. Røyken og Rollag kommune har de laveste andelene på henholdsvis 5,8 og 5,4 prosent barn i lavinntektsfamilier. I andre enden finner man Drammen og Nore og Uvdal, hvor andelen er på hhv. 16,8 og 15,4 prosent. Årsaken til lavinntektsvariasjonene i fylket er mange og sammensatt, men en av de viktigste grunnene er manglende yrkesdeltaking og derav lav inntekt. 4.4 Gjennomføring i videregående opplæring Utdanningsnivå er i dag regnet som den faktoren som best forklarer sosiale forskjeller i helse. Jevnt over kommer de med høyere utdanning bedre ut i forhold til både sykdom og dødelighet. Hvor mange som faller fra i utdanningsløpet er derfor en svært relevant i folkehelsesammenheng. Med ansvar for videregående opplæring er dette et område hvor fylkeskommunen har mulighet til å påvirke direkte gjennom sin forvaltning og prioriteringer. Samtidig er årsakene til frafall noe som i stor grad påvirkes og håndteres i kommunene, NAV, helsevesen og andre samarbeidspartnere. Skole er en viktig folkehelsearena Videregående opplæring er en sentral arena i folkehelsearbeidet. Det er spesielt viktig at skolen legger til rette for å skape et godt læringsmiljø med fokus på mestring, trivsel og læring. I tillegg vet vi at sunt kosthold og fysisk aktivitet gir økt utholdenhet, konsentrasjon og trivsel, som videre fører til større faglig utbytte for elevene. Buskerud har en positiv utvikling i andel ungdommer som fullfører og består videregående opplæring 5. I tillegg viser andelen som slutter i videregående opplæring en fallende trend. Det er også flere som fullfører det videregående opplæringsløpet, men som ikke består Fullført og bestått vgo etter 5 år Buskerud 67,7 68,9 71,2 70,7 Nasjonalt 69,7 69,3 70,6 70,8 Fullført - ikke bestått vgo Buskerud 7,9 7,9 6,9 8,7 Sluttet Nasjonalt 7,2 7,4 7,3 7,6 Buskerud 19,5 18,9 17,2 15,7 Nasjonalt 17,7 17,4 16,4 16,0 Tabell 4: Andel fullført og bestått, fullført men ikke bestått og sluttet i videregående opplæring i skole og bedrift. Kilde: En annen indikator er Folkehelseinstituttets tall for frafall fra videregående opplæring 6. For å 5 Omtales også som økt gjennomføring, og berører opplæring i både skole og bedrift, med andre ord både elever og lærlinger. 6 I dette kapittelet brukes det to forskjellige indikatorer for frafall i videregående skole. Forskjellen på de to er i korte trekk at indikatoren fra folkehelseinstituttet ikke regner de som fortsatt er i videregående opplæring etter fem år som «frafall», mens Statistisk sentralbyrås utdanningsdatabase regner denne gruppen som en del av de som ikke har gjennomført videregående skole etter fem år og dermed som en del av de som har falt i fra. I tillegg kan det være noen mindre forskjeller mellom de to Side 21 av 48