Folkehelsen i Buskerud en faktarapport

Transkript

1 -en faktarapport Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen januar 2014

2 Innhold ORDLISTE... 5 SAMMENDRAG - FOLKEHELSEN I FYLKET... 6 Levealder på linje med resten av landet... 6 Oppvekst og levekårsforhold i fylket... 6 Høyere andel ikke-smittsomme folkesykdommer... 6 INNLEDNING... 7 Organisering av arbeidet i Buskerud... 7 Om Buskerudstatistikken... 7 Folkehelse og påvirkningsfaktorer... 7 Om grunnlagsdata og indikatorer DEMOGRAFI Befolkningssammensetning og befolkningsvekst Forventet levealder Innvandrerbefolkningen OPPVEKST OG LEVEKÅRSFORHOLD Gjennomføringsgrad i videregående utdanning "Ny-GIV" - for økt gjennomføringen i videregående opplæring Utdanningsnivå i fylket Karriereveileding i Buskerud Ungdommers psykiske helse og trivsel Arbeidsliv i Buskerud Inntektsnivå og inntektsforskjeller FYSISK, BIOLOGISK, KJEMISK OG SOSIALT MILJØ SKADER OG ULYKKER Personskader etter ulykker Trafikkulykker og trafikkskadde HELSERELATERT ADFERD Røyking og tobakksbruk Overvekt og fedme Side 2 av 42

3 6. HELSETILSTAND Tannhelse i Buskerud Psykisk helse Ikke-smittsomme folkesykdommer OPPSUMMERING REFERANSELISTE VEDLEGG 1 RELEVANTE DATAKILDER OG INDIKATORER Side 3 av 42

4 Forord Folkehelseområdet er et arbeidsfelt som har hatt en rivende utvikling de siste årene. Dette dokumentet er utarbeidet i forbindelse med at Buskerudstatistikken (2013) er utvidet med et nytt emne om folkehelsestatistikk, og er ment å bidra til en utdypning av den nye årlige folkehelsestatistikken for Buskerud. Statistikk og helseoversikter har stor nytteverdi i folkehelsearbeidet, men det er også knyttet store utfordringer til bruk av statistikken og tolkningen av den. Statistikk kan ofte gi grunnlag for undring og spørsmål heller enn fasitsvar og løsninger. Dokumentet er i stor grad inspirert av kravene til de fireårige folkehelseoversikt i Forskrift om folkehelseoversikt (2012). Leseren gjøres likevel oppmerksom på at dette ikke er en utfyllende og nødvendigvis tilstrekkelig rapport; hverken med tanke på formelle krav til fireårige oversikter, dybden på analysene eller nødvendigvis den valgte vinklingen. Rapporten er først og fremst utarbeidet for å bidra med analyser som kan øke fokus på folkehelsefeltet generelt og den nye årlige folkehelsestatistikken spesielt, samt å bidra med et grunnlag for debatt rundt utforming av mål og retningen i vår region. Buskerud fylkeskommune ønsker at rapporten kan bidra til økt fokus på folkehelsen i fylket og ønsker gjerne tilbakemelding på dokumentet. Fylkeskommunen ser fram til å jobbe sammen med både kommuner, frivillige organisasjoner og næringslivet om å skape gode betingelser som utjevner sosiale forskjeller i helse, legger til rette for sunne valg og fremmer god helse og trivsel for befolkningen. Drammen, Kjersti Bærug Hulbakk Utviklingssjef Side 4 av 42

5 Ordliste Demografi: Befolkningslære, eller befolkningens sammensetning, størrelse og utvikling. Befolkningsutviklingen måles ved innvandring, fødte og døde. Folkehelse: Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen, på populasjonsnivå. Folkehelsearbeid: Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling med hensyn til faktorer som påvirker helsen. Folkehelseprofil: Folkehelseprofilene viser hvilke helseutfordringer kommuner/fylker har og gir inneholder indikatorer på for eksempel ulykker, sykdom, sosioøkonomiske faktorer etc. Folkehelseinstituttet ( har ansvaret for utarbeidelsen av profilene. Gini-koeffisient: Mål for statistisk spredning her vist gjennom beregning av inntektsforskjeller i befolkningen. Koeffisienten varierer i tallverdi mellom 0 og 1, hvor 0 betyr at alle innbyggere har akkurat like stor inntekt mens tallverdien 1 indikerer at "én person har all inntekt". Ikke-smittsomme folkesykdommer: Fellesbetegnelse for hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft. Indikator: En indikator skal kvantifisere forhold; den skal altså angis i målbare størrelser. Ved å forenkle kompliserte forhold gir en indikator tydelig signal om en tilstand eller endring i tilstand. For å gi et tydelig og pålitelig signal må en indikator være mest mulig objektiv, altså entydig og uavhengig av person. En indikator sies å ha tre hovedfunksjoner; forenkle, kvantifisere og kommunisere. Innvandrer: Med innvandrere mener vi i denne rapporten personer hvor begge foreldrene er født utenfor Norge. Førstegenerasjonsinnvandrere er innvandrere født utenfor Norge, mens andregenerasjonsinnvandrere er personer som er barn av innvandrere, og som selv er født i Norge. KMI: Kroppsmasseindeks (kg/m2), et uttrykk for vekt i forhold til høyde og benyttes for å kunne måle og sammenligne helserisikoen ved blant annet overvekt i en befolkning. Verdens helseorganisasjon (WHO) har satt grensene for KMI fra 25 til 29,9 = overvektig, over 30 = fedme. Migrasjon: Migrasjon betyr folkevandring, eller inn- og utvandring. Stort sett blir uttrykket assosiert med vandring mellom stater, men det uttrykker også flytting internt i et land. Risikofaktorer i helsearbeidet: Risikofaktorer som har stor betydning for sosial ulikhet i helse i Norge er røyking, fysisk aktivitet, kostvaner, alkoholforbruk og overvekt/fedme. Generelt er disse risikofaktorene viktigere hos ungdom og yngre voksne enn hos eldre, fordi risikofaktorene ofte vil holde seg uforandret eller tilta gjennom mange år. Sosial ulikhet i yngre aldersgrupper har derfor stor betydning. Sosial ulikhet i helse: Helseforskjeller er et produkt av forskjeller i ressurser, levekår og muligheter. Forskjellene skapes i oppvekstmiljø, arbeidsliv, fritid ol. En rekke faktorer påvirker helse (for eksempel inntekt, utdanning, arbeidsmiljø, helseatferd og helsetjenestebruk) og bidrar til den sosioøkonomiske skjevfordelingen av helse. De mest effektive tiltakene mot sosial ulikhet i befolkningen retter seg mot hele befolkningen, i form av tiltak som bidrar til sosial utjevning - kombinert med mer målrettede tiltak overfor de mest utsatte gruppene. Sosioøkonomisk gruppe (status): Med sosioøkonomiske grupper forstår vi befolkningsgrupper avgrenset ved inntektsstørrelse, utdanningslengde, yrkestilknytning eller ulike kombinasjoner av disse. Sosial gradient: Statistisk vil hvert steg opp på den sosioøkonomiske stigen bety bedre helse. Dette fenomenet kalles også gradientutfordringen Side 5 av 42

6 Sammendrag - folkehelsen i fylket Å redusere sosiale helseforskjeller er et svært viktig mål i folkehelsearbeidet. Samfunnets samlede innsats for å oppnå mange og gode leveår, gjennom for eksempel tiltak rettet mot arbeid og utdanning, bidrar til å fremme helse og jevne ut sosiale helseforskjeller i befolkningen. For å kunne måle ulikheter i helsen er det blitt utviklet en rekke statistikker og indikatorer av statlige myndigheter. Indikatorene er på populasjonsnivå, og fokuserer ikke på enkeltindivider. Statistikk må tolkes for å gi mening, noe som kan være både utfordrende og føre til flere spørsmål enn svar. Levealder på linje med resten av landet Den forventede levealderen i Buskerud er på landsgjennomsnittet, men varierer noe mellom kommunene i fylket. Størst variasjon er det for den mannlige delen av befolkningen, der forskjellen mellom kommunen med lavest forventet levealder og den med høyest forventet levealderen er på hele seks år. Tilsvarende tall for kvinner er tre år. Andelen innbyggere med innvandrerbakgrunn er også høyere enn landssnittet, der særlig Drammensregionen skiller seg ut. Det er stor variasjon mellom innvandrergrupper, noe som kan innebære svært ulikt behov for tiltak og tilrettelegging. Oppvekst og levekårsforhold i fylket Utdanning er en faktor som har betydning for folks helse gjennom hele livet. Studier viser at levevaner ofte følger av utdannings- og inntektsnivået, og innebærer at befolkningsgrupper med lengre utdanning i snitt har gunstigere levevaner og bedre helse enn grupper som har kortere utdanning og lavere inntekt. I Buskerud er andelen av befolkningen med videregående skole og/eller høyere utdanning lavere enn landsgjennomsnittet. Frafallet fra videregående utdanning i fylket er også høyere enn landsgjennomsnittet. Disse to indikatorene peker derfor på utdanning som et felt med potensiale for Buskerudsamfunnet sett i et folkehelseperspektiv. Et mer komplett bilde på problemstillingen oppnås ved å se disse to indikatorene i lys av det lokale arbeidsmarkedet. Det er nødvendigvis ikke ensbetydende at lav utdanning fører til arbeidsledighet. Høyere andel ikke-smittsomme folkesykdommer Mange kroniske sykdommer er i stor grad en følge av befolkningens levevaner over en viss tid, for eksempel kosthold, fysisk aktivitet, miljø og levekår. Forekomsten av de ikke-smittsomme folkesykdommene kan derfor gi en indikasjon på forholdene rundt befolkningens levevaner. For Buskerud viser de fleste av disse sykdomsindikatorene en høyere forekomst i fylket enn landet sett under ett. Dette gjelder psykiske symptomer og lidelse, type 2-diabetes, KOLS, krefttilfeller og hjerte- og karsykdom. For disse indikatorene finner man også stor variasjon mellom kommunene i fylket, og kombinert med lokalkunnskap og en god porsjon varsomhet er dette indikatorer som kan tyde på større risiko for et økt levekårs- og helseproblem i fylket. Side 6 av 42

7 Innledning Arbeid med folkehelseoversikter er et nytt område for kommuner og fylkeskommuner, og det er naturlig å forvente en stor utvikling på området de neste årene. Dette dokumentet er først og fremst utarbeidet som et supplement til den nye folkehelsestatistikken 1 og vil ikke kunne svare på alle krav som stilles til fireårige folkehelseoversikter. Fokus har i første omgang vært å vise at statistikk kan ha stor nytteverdi ved diskusjon rundt innsatsen i folkehelsearbeidet, samt å vise utfordringer ved bruk og tolkning av statistikk. Fylkeskommunen har, på lik linje med kommunene, fått ansvar for å utarbeide folkehelseoversikter hvert fjerde år tilpasset plan- og bygningslovens fireårige plansyklus. I tillegg stilles det krav om (løpende) årlige oversikter. Hvordan og i hvilket omfang de (årlige) løpende oversiktene skal produseres og dokumenteres er i større grad opp til hver enkelt kommune/fylke. Organisering av arbeidet i Buskerud Arbeidet med denne rapporten og den nye folkehelsestatistikken for Buskerud er utarbeidet gjennom et sektorovergripende arbeid i fylkeskommunen. Høsten 2013 ble det satt ned en intern arbeidsgruppe i fylkeskommunen med representanter for utdanningssektoren, samferdselssektoren, regional utvikling og Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF. En av hovedmålsettingene bak denne organiseringen er at arbeidet med folkehelse forankres på tvers av fag og avdelinger i organisasjonen. God folkehelse skapes i mange sektorer, der de som har virkemidler må bidra. Om Buskerudstatistikken Buskerud fylkeskommune (BFK) har valgt å svare på krav om årlige folkehelseoversikt ved å utvide Buskerudstatistikken med statistikk relatert til folkehelse hentet fra en rekke eksterne og interne kilder. Buskerudstatistikken et statistikkprodukt fra BFK som omhandler en rekke emner som grenser til folkehelse, som for eksempel nærings- og utdanningsstatistikk. Buskerudstatistikken publiseres årlig og har vært produsert i det nåværende formatet siden Folkehelse og påvirkningsfaktorer Folkehelsen påvirkes av det samfunnet vi lever i. Det er ikke slik at den samlede folkehelsesituasjonen i en kommune, fylke eller i landet bare er summen av individuelle valg og genetiske forutsetninger. Samfunnsmessige forhold er med å skape forskjeller, men kan påvirkes gjennom planlegging, forvaltning og tiltak. Det er store geografiske forskjeller i helse og betydelige sosiale helseforskjeller. Tilstrekkelig oversikt over befolkningsutvikling, helsetilstand og påvirkningsfaktorer er derfor viktig for å synliggjøre de folkehelseutfordringene man står overfor, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Kunnskap om disse samfunns- og miljømessige forholdene er en forutsetning for å ivareta og forbedre innbyggernes helse. "Helsetilstand" og "påvirkningsfaktorer" er grunnleggende begreper i lov og forskrift. Det de fleste forstår med helsetilstanden i en befolkning er forekomst av visse sykdommer, plager, skader, funksjonsnedsettelser og lignende, både kroppslige og psykiske. At oversikten skal være på befolkningsnivå (populasjonsnivå) betyr at det er den samlede innbyggermassen eller større 1 Se Buskerudstatistikken 2013 og emnet folkehelse Side 7 av 42

8 grupperinger i fylket/kommunen som det skal fremskaffes informasjon om, ikke om enkeltindivider. I folkehelsesammenheng rettes det først og fremst oppmerksomhet mot tilstander som har relativt stor utbredelse i befolkningen, og som har et vesentlig forebyggingspotensiale. For å bremse omfanget av ikke-smittsomme folkesykdommer, som for eksempel diabetes-2, er det viktig å legge til rette for sunne valg og begrense tilgjengeligheten av usunne produkter. Spesielt må det rettes et spesielt fokus på barn og unge. Helsetilstanden oppfattes imidlertid som mer enn fravær av sykdom. Positive faktorer som trivsel, overskudd, ressurser, mestring, livskvalitet osv. bør også så langt det lar seg gjøre gjenspeiles i data om helsetilstanden. Slike faktorer er i praksis vanskeligere å måle. Begreper "påvirkningsfaktorer" omfatter både helsefremmende-, forebyggende- og risikofaktorer. De fleste faktorene som omtales i Forskrift om oversikt over folkehelse (2012) er i utgangspunktet "nøytrale". For eksempel vil god tilgang til friområder i nærmiljøet være en helsefremmende faktor for helse, mens fravær av slike områder kan være en risikofaktorer. Figur 1. Påvirkningsfaktorer for helse Kilde: Dahlgren, G., Whitehead, M. (1991) Et annet viktig argument er at uheldige forhold kan hope seg opp for enkelte grupper, dvs. at det er de samme befolkningsgruppene som kan ha dårlige nærmiljøer, trang økonomi og en uheldig bosituasjon. Det er derfor viktig å danne et helhetsbilde av fordelingen av ressurser og ulemper i befolkningen både lokalt og mer regionalt. Dokumentet er inspirert av emneinndelingen i Forskrift om oversikt over folkehelsen (2012), og det er tilstrebet å gi et balansert bilde av de ulike emnene. Tilgang på relevant data er premissgiver for analysene, og er dessverre noe ulikt fordelt på emner. Side 8 av 42

9 Tabell 1: Folkehelseemner i rapporten Emne Beskrivelse / indikator 1. Demografi Befolkningssammensetning, levealder, innvandrere, alderssammensetning 2. Oppvekst og Utdanning, inntektsnivå, trivsel, mobbing, levekårsforhold 3. Fysisk, biologisk, kjemisk Trygg tilgang til rekreasjonsareal, drikkevannskvalitet og sosialt miljø 4. Skader og ulykker Personskader, trafikkulykker, arbeidsulykker 5. Helserelatert adferd Fysisk aktivitet, kosthold, miljø, sosial kontakt etc. 6. Helsetilstand Forekomsten av sykdom (f.eks. kreft, diabetes, muskel og skjelettplager) Innenfor emne 1, 2 og 4 har fylkeskommunen tilgang til mange utfyllende datakilder som kan bidra til god innsikt over folkehelsen i fylket. På den andre side har fylkeskommunen færre egne datakilder når det gjelder emnene 3, 5 og 6. Innenfor disse tre er det god grunn til å tro at hver enkelt kommune har tilgang til et bedre og større datagrunnlag enn fylkeskommunen, for eksempel innenfor sine egne helsetjenester. Dette dokumentet bærer noe preg av en viss skjevhet i forhold til dette, men en debatt rundt folkehelseinnsatsen bør ikke begrenses til bare emner det finnes tallmateriale på. Alle punktene i tabell 1 vil påvirkes av fylkets geografi det vil derfor være til dels store forskjeller mellom kommunene innenfor flere av emnene i tabellen. Om grunnlagsdata og indikatorer Folkehelseinstituttet (FHI) har av myndighetene fått ansvar for å tilrettelegge og publisere oppdaterte data, og har blant annet utviklet en egen statistikkbank og folkehelseprofiler for hver kommune/ fylkeskommune. Datakildene anvendt i dette dokumentet er i stor grad basert på Folkehelseinstituttets (FHI) statistikkbank ( Statistisk sentralbyrå ( og interne data fra blant annet Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF. All statistikk, indikatorer og tolkningene av disse er på populasjonsnivå og vil være av generell karakter. Det er derfor en viss risiko for at enkeltindivider eller til og med grupper av befolkningen ikke kjenner seg igjen i noen av tolkningene. Mange av indikatorene kan vises fordelt på kjønn og vil i flere tilfeller være svært relevant. I denne rapporten er det valgt å ikke dele i mann- og kvinne-deler, men heller vise kjønnsfordelte tall der det er mest relevant. Side 9 av 42

10 1. Demografi 1.1 Befolkningssammensetning og befolkningsvekst Befolkningsveksten i Norge har vært høy de siste årene, og er hovedsakelig drevet av høy innvandring fra østeuropeiske EU-land. I Buskerud har befolkningsveksten vært høyere enn landsgjennomsnittet de siste årene. I 2012 var det en befolkningsvekst i 16 av fylkets 21 kommuner, mye takket være arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa. Ved inngangen av 2013 var det om lag innbyggere i Buskerud. Fylket vil i følge prognosene til SSB vil passere innbyggere i 2020, der det forventes det en befolkningsvekst i 20 av 21 kommuner. Høyest vekst forventes det i de nedre delene av fylket, områder som har hatt høy vekst og fortetning over flere år allerede. Figur 2: Kommune- og regionfordelt befolkningsmengde, per Drammen Ringerike Kongsberg Lier Nedre Eiker Røyken Øvre Eiker Modum Hurum Hole Ål Gol Hol Sigdal Nes (Busk.) Flesberg Nore og Uvdal Hemsedal Krødsherad Rollag Flå Kilde: Befolkningstallene for Buskerud for 2013 viser at nærmere 60 prosent av fylkets innbyggere bor i en av kommunene som utgjør Drammensregionen. Tilsvarende tallene for kommunene i fylket viser at om lag hver fjerde innbygger i Buskerud bor i Drammen kommune. Befolkningstallet er viktig i seg selv, men med tanke på folkehelsen er det befolkningens sammensetning som har mest fokus. Det kan for eksempel dreie seg om befolkningen er ung eller gammel, kjønnsfordelingen eller grupper av befolkningen (f.eks. innvandrere) Side 10 av 42

11 Figur 3: Befolkningspyramide for Buskerud, 2012 og prognoser for 2030, kjønnsfordelt Kilde: PANDA/ I Buskerud er det få tilbud innenfor høyere utdanning, noe som er en av forklaringsfaktorene bak at figuren over blir smalere for aldersgruppene år. Dette er en periode av livet som for mange innebærer fokus på høyere utdanning og flytting ut av fylket. I aldersgruppen fra 30 til 45 år vil mange nå etablererfasen og vil ha lavere flyttemobilitet, noe som gjenspeiles at netto flytting til fylket øker fra 30-årsalderen og opp til 40-årene. Den største veksten fra 2011 til 2030 vises i figur 3 for aldersgruppen fra 55 og oppover, og illustrerer den såkalte "eldrebølgen" som vil inntreffe i løpet av de neste ti årene og berøre ikke bare i Buskerud - men hele landet. Eldrebølgen vil stille økt krav til helse- og omsorgstjenester i kommunene. 1.2 Forventet levealder Forventet levealder kan gi informasjon om helsetilstanden i befolkningen og er en stabil og pålitelig indikator som kan gi nyttig informasjon, spesielt om endringer over tid og om forskjeller mellom befolkningsgrupper. Indikatoren noe mer usikker på kommunenivå, og påvirkes i større grad av tilfeldige svingninger. Jenter født i Norge (i 2011) kan forvente å leve om lag fem år lenger enn gutter. Forskjellene i levealderen for menn og kvinner har gått ned på landsbasis, og utgjør om lag fem år. Forventet levealder for menn og kvinner i fylket er 77 år for menn og 82 år for kvinner, noe som er på linje med tallene for Norge. Tallene for kommuner i Buskerud viser en variasjon i levealderen for menn på hele seks år, mens tilsvarende variasjon for kvinner er på bare tre år. Likevel er dette betydelig under tilsvarende tall for variasjon innenfor bydelene i Oslo, som har en forskjell i levealder på om lag 9 år for menn og nesten 7 år for kvinner. Levealdersestimater for områder (kommuner) med relativt lavt folketall bli ekstra høye eller lave på grunn av tilfeldigheter, slik som uvanlig mange (eller få) dødsfall i en aldersgruppe et år. Tallene for kommuner med lave innbyggertall kan derfor være noe påvirket av "tilfeldige" utslag. Side 11 av 42

12 Figur 4: Forventet levealdrer i Buskerud, Kilde: Innvandrerbefolkningen Migrasjon er ansett å være en sammensatt og dynamisk prosess som kan påvirke helsen til migranter, både positivt og negativt, avhengig av en rekke forhold knyttet til individuelle, sosiale, miljømessige og helsemessige faktorer. Immigranters helse har derfor vært ansett som et folkehelseutfordring i flere land. En god forståelse og kunnskap om innvandreres helseproblemer og behov for helsetjenester er svært relevant for planlegging og tilrettelegging for politiske valg. Det er viktig å merke seg at det er stor variasjon mellom innvandrergrupper. Det er vanlig å skille mellom arbeidsmigranter og flyktninger. Førstnevnte har forlatt sitt hjemland frivillig for å jobbe, mens sistnevnte har vært tvunget til å flykte. Dette gjør at flyktninger er mer utsatt på grunn av traumatiske opplevelser i hjemlandet. I Folkehelseinstituttet (2007) framgår det at innvandrere kan ha økt helse-/sykdomsrisiko av to grunner; for det første antas innvandrere å være en gruppe som er spesielt utsatt for ekstrabelastninger knyttet til deres situasjon som innvandrere. Den andre grunnen er at innvandrere kan ha sosiale og økonomiske levekår som er knyttet til økt sykdomsrisiko. Tabell 2: Innvandrere, som andel av befolkingen i Buskerud, etter landbakgrunn, 2012 Totalt Europa uten Tyrkia Afrika Asia med Tyrkia Nord- Amerika Sør- og Mellom- Amerika Hele landet 13,1 6,5 1,6 4,4 0,2 0,4 Buskerud, 14,7 7,4 1,3 5,4 0,1 0,4 Kilde: Innvandrere utgjør 14,7 prosent av befolkningen i Buskerud, hvorav flest har bakgrunn fra land i Europa (eks. Tyrkia). I denne innvandringsgruppen har Buskerud en høyere andel enn Side 12 av 42

13 landsgjennomsnittet. Innvandrere fra Europa utgjør 6,5 prosent for landet sett under ett, mens gruppen utgjør 7,4 prosent i Buskerud. Den andre innvandrergruppen som skiller seg ut for Buskerud, i forhold til landsgjennomsnittet, er innvandrere med bakgrunn fra Europa og Asia. Innvandrere med bakgrunn herfra utgjør 5,4 prosent av befolkningen i fylket, mens tilsvarende tall for landet sett under ett er på 4,4 prosent. Dagens innvandrerbefolkningen i Norge utgjør i 2012 om lag 13 prosent av den generelle befolkningen, mens tilsvarende tall for Buskerud er nærmere 15 prosent. Fordelt på kommuner viser tallene stor variasjon, fra kommuner med rundt 5 prosent innvandrere til Drammen som har om lag 24 prosent innvandrerandel. Figur 5: Innvandrerandel i Buskerud, Kilde: Side 13 av 42

14 2. Oppvekst og levekårsforhold Sosioøkonomiske variabler som yrke, inntekts- og utdanningsnivå er de variablene som er vanligst å bruke ved studier av sosial ulikhet i helse. Slike studier viser at det jevnt over er færre helseproblemer og lavere dødelighet jo høyere man er plassert i utdanningshierarkiet, se Helsedirektoratet (2008). Et tilbakevendende tema i studier av helseulikheter er om helse er en følge av den sosioøkonomiske posisjonen eller forårsaker posisjonen. Med andre ord, blir helsen dårligere fordi man har lav utdanning eller ender man opp med lav utdanning fordi man har dårlig helse? 2.1 Gjennomføringsgrad i videregående utdanning Utdanningsnivå er i dag regnet som den faktoren som best forklarer sosiale forskjeller i helse. Jevnt over kommer de med høyere utdanning bedre ut i forhold til både sykdom og dødelighet. Hvor mange som faller fra i utdanningsløpet er derfor en svært relevant indikator for helsen i befolkningen. Med ansvar for videregående opplæring er dette et område hvor fylkeskommunen har mulighet til å påvirke direkte gjennom sin forvaltning og prioriteringer. Samtidig er årsakene til frafall noe som i stor grad påvirkes og håndteres i kommunene, NAV, helsevesen og andre samarbeidspartnere. Videregående opplæring er en sentral arena i folkehelsearbeidet. Det er spesielt viktig at skolen legger til rette for å skape et godt læringsmiljø med fokus på mestring, trivsel og læring. I tillegg vet vi at sunt kosthold og fysisk aktivitet gir økt utholdenhet og konsentrasjon, som videre fører til større faglig utbytte for elevene. Som det framgår av tabell 3 ligger frafallsprosenten i Buskerud over landsgjennomsnittet. Over de fem periodene hvor frafallsprosenten er beregnet viser utviklingen en negativ trend for fylket, der både fylkets frafallsandel og avstand til landsgjennomsnittet øker. Tabell 3: Frafallsprosenten videregående skole i Buskerud 2, tre års glidende snitt, standardisert Hele landet 25,0 25,4 25,8 25,8 25,4 Buskerud 25,8 26,0 27,1 27,2 27,5 Kilde: BFK Studerer man frafallsprosenten med utgangspunkt i elevenes hjemmehørende kommune viser tallene stor variasjon. Høyest frafall finner man for kommunene Nedre Eiker, Hurum og Modum, der frafallsprosenten er på over 30 prosent av de som begynner på videregående skole. I motsatt ende, med den laveste frafallsprosenten, finner man elever fra Hemsedal, Rollag og Hole. 2 I dette kapittelet brukes det to forskjellige indikatorer for frafall i videregående skole. Forskjellen på de to er i korte trekk at indikatoren fra folkehelseinstituttet ikke regner de som fortsatt er i videregående opplæring etter fem år som "frafall" (se figur 8), mens Statistisk sentralbyrås utdanningsdatabase regner denne gruppen som en del av de som ikke har gjennomført videregående skole etter fem år og dermed som en del av de som har falt i fra. I tillegg kan det være noen mindre forskjeller mellom de to indikatorene som skyldes glatting/gjennomsnittsberegninger av data. Side 14 av 42

15 Figur 6: Frafallsprosent i videregående skole, tre års gjennomsnitt, Kilde: basert på fylkeskommunenes VIGO-system, hjemmehørende kommune Frafallsprosenten er viktig, men det kan også være nyttig å se på elevantallet i hver kommune. For eksempel vil kommunenes med lave innbyggertall påvirke totalt frafall i fylket i mindre grad enn de større kommunene. I elevantall dominerer de nedre delene av fylket. Elever fra Drammen utgjør nesten 23 prosent av elevmassen innenfor videregående opplæring i fylket. Figur 7: Elever ved videregående skole, fordelt etter elevenes hjemmehørende kommune, 2012 Kilde: I SSB (2013) drøftes ulike sammenhenger rundt frafall i videregående opplæring. På nasjonalt nivå har fullføringsandelen på både studieforberedende og yrkesfag holdt seg relativt stabilt siden Ser man på utdanningsprogrammene samlet ligger Buskerud på nivå med landsgjennomsnittet på drøyt 69 prosent. For de som startet på studieforberedende utdanning og fullførte innen fem år var landsgjennomsnittet på 83 prosent, mens tilsvarende tall for Buskerud var på 85 prosent. Side 15 av 42

16 Tabell 4: Andel elever som har fullført videregående opplæring etter fem år, 2007-kullet Buskerud Hele landet Alle program 69,4 % 69,3 % Studieforberedende program 85,1 % 82,8 % Yrkesfaglig studieretning/utdanningsprogram 53,0 % 55,4 % Kilde: Nasjonal utdanningsdatabase, tabell 05139, bearbeidet av BFK For yrkesfaglig studieprogram var andelen som fullførte på landsbasis om lag 55 prosent 3, mens tilsvarende tall for fylket er 53 prosent. Det er stor variasjon i fullføringsandelen mellom de forskjellige yrkesfagene, noe som kan sees i lys av flere grunner. En forklaring kan være at elevsammensetningene er ulik, for eksempel mht. kjønn. Figur 8: Elever som startet på grunnkurs i Buskerud i 2007, etter oppnådd status/nivå i videregående opplæring etter fem år, i prosent. Kilde: Nasjonal utdanningsdatabase, tabell 05139, bearbeidet av UTV/BFK Buskeruds mål knyttet til årlig gjennomføring i 2012 er at andel elever som årlig består opplæringen skal være minst 82 prosent 4. Tilsvarende er det mål om at andel lærlinger som består fag- og svenneprøve skal være minst 93 prosent og andel lærekandidater som består kompetanseprøve skal være minst 99 prosent. 3 Tallene inkluderer fullførte med yrkeskompetanse og fullførte med studiekompetanse gjennom et ekstra påbygningsår. 4 Inkludert elever med alternativ plan, se Buskerud fylkeskommune (2013) A, Tilstandsrapport for videregående opplæring 2013 Side 16 av 42

17 Tabell 5: Andel elever som har fullført videregående opplæring, etter kjønn, 2007-kullet Buskerud Hele landet Gutter Jenter Gutter Jenter Alle program 63,5 % 75,4 % 64,2 % 74,6 % Studieforberedende program 80,5 % 88,5 % 78,0 % 86,7 % Yrkesfaglig studieretning/utdanningsprogram 50,6 % 56,4 % 53,2 % 58,5 % Kilde: Nasjonal utdanningsdatabase, tabell 05139, bearbeidet av BFK Jenter har en høyere gjennomføringsgrad enn gutter. Av de som begynte på videregående skole i Buskerud i 2007 fullførte vel 75 prosent av jentene i løpet av fem år, mens tilsvarende tall for guttene var under 64 prosent. Dette er omtrent på nivå med tallene på landsbasis. Innenfor de studieforberedende programmene ligger både jenter og gutter fra Buskerud over landsgjennomsnittet. I 2007-kullet fullførte 88,5 prosent av jentene i løpet av fem år, mens tilsvarende tall for gutter var litt under 81 prosent. Gjennomføringsgraden for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene i Buskerud ligger under landsgjennomsnittet for både gutter og jenter. For gutter som begynte på et yrkesfaglig utdanningsprogram i 2007 var det i underkant av 51 prosent som gjennomførte etter fem år, mens det var drøyt 56 prosent av jentene som fullførte. Andre faktorer som kan ha betydning for gjennomføringsgraden: Om elevene får studieplass i henhold til sine ønsker. Gjennomføringsgraden er betydelig høyere for de som får innfridd sitt første programønske ved opptak til videregående opplæring. Poeng ved inntak til videregående opplæring. Elvenes poeng ved inntak til videregående utdanning kan i stor grad påvirker elevenes muligheter for å fullføre og bestå den videregående opplæringen. Sosial bakgrunn, for eksempel foreldrenes utdanningsbakgrunn Av de elevene som startet på videregående opplæring i Buskerud i 2007 var det om lag 40 prosent som hadde foreldre med høyere utdanning, mens tilsvarende tall for landet var om lag 42 prosent. Side 17 av 42

18 Tabell 6: Foreldrenes utdanningsbakgrunn, elever som startet i 2007-kullet Høyere utdanning Videregående utdanning Grunnskole Hele landet 42,2 % 45,4 % 12,4 % Buskerud 39,9 % 46,7 % 13,5 % Kilde: Nasjonal utdanningsdatabase, tabell 05139, bearbeidet av BFK Elevenes sosiale bakgrunn (og da spesielt foreldrenes utdanningsnivå) spiller en viktig rolle. Ser man på landsbasis viser tall for 2006-kullet at 56 prosent av elevene på studieforberedende programmer hadde foreldre med høyere utdanning, mens tilsvarende for yrkesfagene var 26 prosent, se SSB (2013) for en mer grundig gjennomgang. Tabellen under viser statistikk for de elevene som gjennomførte videregående opplæring innen fem år, fordelt etter foreldrenes høyeste utdanningsnivå. Blant elevene som startet i 2007-kullet med foreldre med høyere utdanning, fullførte over 82 prosent videregående opplæring i løpet av fem år. Tilsvarende tall for elever med foreldre med videregående skole som høyeste utdanningsnivå var 65 prosent, mens elever med foreldre med grunnskole som høyeste utdanningsnivå hadde en fullføringsandelen på om lag 45 prosent. Tallene for Buskerud er på linje med tall for landet. Tabell 7: Fullført videreg. oppl. innen 5 år, etter foreldrenes utdanningsbakgrunn, 2007-kullet Høyere utdanning Videregående utdanning Grunnskole Hele landet 81,4 % 64,7 % 45,0 % Buskerud 82,4 % 65,2 % 45,2 % Kilde: Nasjonal utdanningsdatabase, tabell 05139, bearbeidet av BFK Mange studier viser at helsen er betydelig dårligere jo lenger ned på "utdanningsstigen" man befinner seg, se Folkehelseinstituttet (2007). Likevel; det at elever ikke tar høyere utdanning eller ikke fullfører videregående opplæring trenger ikke være "ensidig negativt" for helsen. Helse og indikatorer for frafall i videregående skole bør sees i lys av det lokale arbeidsmarkedet i hver kommunene, da faktorer som arbeid, inntekt og sosial tilhørighet (til f.eks. en arbeidsplass) også er svært viktige faktorer for et godt og langt liv. Side 18 av 42

19 2.2 "Ny-GIV" - for økt gjennomføringen i videregående opplæring Buskerud fylkeskommune har deltatt i prosjektet Ny-GIV (ny Gjennomføring I Videregående opplæring). Dette er et prosjekt som forutsetter at kommuner og fylkeskommuner samarbeider om å skape et bærekraftig, strukturert og målrettet system gjennom ulike tiltak for elevene. Hovedmålsettingen er å få på plass et varige samarbeid mellom ulike aktører om tiltak for å bedre elevenes forutsetninger for fullføring av videregående opplæring. Eksempler på ulike aktører er (hjelpetjenestene i) kommunene, NAV og fylkeskommunen. I Ny-GIV pekes det på noen sentrale utfordringer: Overganger, at informasjonen om elever kommer til de som skal ha den, når de skal ha den. Dette gjelder alle overganger. Tilpassetopplæring, at elevene får god tilpassetopplæring, ingen elever burde slutte. Praksisnære opplæringsmodeller prøves med eventuelt grunnkompetanse som mål. Tidlig oppfølging, skolene har gode rutiner for å samarbeide med OT om avklaringssamtaler. Tverretatlig samarbeid, gjelder for fylkeskommunen med kommunene i forhold til overgangen fra grunnskolen og videregående opplæring. Og hjelpetjenestene som kommunen har som noen elever i videregående opplæring benytter seg av og andre kan trenge. Side 19 av 42

20 2.3 Utdanningsnivå i fylket Levealderen har økt for de fleste utdanningsgruppene de siste årene, men den har økt mest i grupper med lang utdanning. Man finner helseforskjeller nesten uansett hvordan vi måler sosial posisjon (utdanning, inntekt, yrke eller ulike kombinasjoner av disse), og nesten uansett hvilke mål på helse som benyttes (total dødelighet i ulike aldersgrupper, årsakspesifikk dødelighet, ulike mål på sykelighet og egenvurdert helse). For en mer detaljert gjennomgang av sosiale helseforskjeller etter ulike målinger av helse, se Folkehelseinstituttet (2007). Det gjennomsnittlige utdanningsnivået kan derfor også anvendes til å belyse sosiale ulikheter i fylket, spesielt sammenlignet med for eksempel landsgjennomsnittet. Fra 1985 og fram til 2012 har det vært store endringer i utdanningsnivået i Norge. Størst er endringene i andelen som har grunnskole som høyeste utdanningsnivå og andelen som har høyere utdanning. Andelen med videregående utdanning som høyeste utdanningsnivå, har vært noe mer stabil. Figur 8: Andel med grunnskole som høyeste utdanningsnivå, aldersgruppen år Kilde: og Buskerud har en noe høyere andel med grunnskole som høyeste utdanningsnivå sammenlignet med resten av landet. Selv om andelen har falt de siste årene er forskjellen mellom fylket og landsgjennomsnittet like stor i 2006 og Tilsvarende tall for kommunene viser stor variasjon, og er sterkt relatert til (det historiske) kompetansebehovet i arbeids- og næringslivet i de ulike kommunene. Nærheten til utdanningstilbudet i Oslo-området, kombinert med relativt begrensende muligheter til høyere utdanning i fylket, bidrar til at mange fullfører høyere utdanning utenfor Buskerud. Når det gjelder høyere utdanning ligger Buskerud på 9. plass sammenlignet med andre fylker i landet og noe lavere enn landsgjennomsnittet. Oslo ligger på topp med høyest andelen med høyere utdanning etterfulgt av Akershus, Sør-Trøndelag og Hordaland. Tilsvarende tall for kommunene viser at Kongsberg har klart høyeste andel med høyere utdannede i Buskerud med 35,1 prosent. Dernest kommer Hole, Lier, og Røyken. I alle disse kommune har over 30 prosent av de sysselsatte innbyggerne høyere utdanning. I andre enden av kommunerangeringen finner man Sigdal, Flå og Nore og Uvdal, der under 20 prosent av innbyggerne har høyere utdanning. Side 20 av 42

21 Figur 9: Utdanningsnivå, fylker, 2012 Figur 10: Utdanningsnivå, kommuner, 2012 Kilde: tabell og 09429, innbyggere over 16 år Den største variasjon mellom kommunene finner man innenfor høyere utdanning hvor forskjellen mellom topp og bunn er på 20 prosentpoeng, dernest innenfor grunnskolenivået hvor 18 prosentpoeng utgjør avstanden mellom kommunene med høyest og lavest andel. I kategorien videregående utdanning er variasjonen mellom topp og bunn på bare 10 prosentpoeng, og innebærer at andelen med videregående som høyeste utdanningsnivå er relativt lik i kommunene i fylket. 2.4 Karriereveileding i Buskerud For at innbyggeres valgfrihet i forhold til utdanning og arbeid skal bli reell er karriereveiledning framhevet som nødvendig i et moderne samfunn. Arbeidslivsorganisasjoner har i flere år pekt på økt krav til videreutvikling av egen kompetanse, samt at arbeidslivet blir stadig mer kunnskapsintensivt. Økt utdanning og flere i arbeid er også viktige faktorer for en god folkehelse. "Riktig" utdanning og dermed rekruttering av "riktig" arbeidskraft er svært avgjørende for å sikre likeverdige levekår. Økt globalisering fører til at flere trenger veiledningshjelp både for å finne fram innen utdanning i landet de skal bo og/eller for å få en jobb. Behov for karriereveiledning er med andre ord viktig for de som allerede bor i Norge, for de som kommer til landet for å etablere seg og for de som reiser til landet for kortere eller lengre tid. Behovet for karriereveiledning er størst i overgangsfaser, for eksempel for arbeidstagere i omstilling, for de som ønsker å bytte jobb, for de under utdanning og ikke minst ungdommer ikke fullfører utdanningsløpet av ulike grunner. Side 21 av 42

22 I Buskerud er karriereveiledning satt på dagsorden gjennom et eget prosjekt som ble igangsatt høsten Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Buskerud fylkeskommune og NAV Buskerud, hvor man ser på organisering, struktur og samarbeidsarenaer for å oppnå et bedre tjenestetilbud i fylket. Det er i skrivende stund ikke helt klart hva som er utfallet av prosjektet, som har fått en foreløpig sluttdato desember Karriereveiledning kan dermed bli et svært viktig virkemiddel for å heve utdanningsnivået i fylket. 2.5 Ungdommers psykiske helse og trivsel Fokus på barn og ungdommers psykiske helse økt de siste årene. Mobbing er en vesentlig individuell risikofaktor for psykiske lidelser (Fosse 2006). Barn som mobbes har opptil sju ganger høyere risiko for psykiske plager som engstelse, depresjon, ensomhet og rastløshet, enn barn som ikke mobbes. Blant barn og unge som mobbes er også kroppslige helseplager som hodepine, ryggsmerter, "vondt i magen" og svimmelhet, dobbelt så vanlig som blant andre barn. Jo oftere et barn blir mobbet jo større er risikoen for helseplager (Nordhagen 2005). Tabell 8: Mobbing, 10. trinn, 5-års glidende snitt. 2006/ / / /12 Hele landet 8,9 8,9 Buskerud 9,3 9,5 Kilde: basert på Elevundersøkelsen (UDIR) Buskerud har en høyere andel elever i 10. klasse som på spørsmålet Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? har svart om ja 5. Dette kan tyde på at mobbing er et større problem i fylket enn i forhold til resten av landet 6. Ser man nærmere på de kommunefordelte tallene viser de relativt stor spredning. Figur 11: Andelen som opplever mobbing, 10. trinn, 5-års glidende snitt, Kilde: Basert på Elevundersøkelsen (UDIR) 5 Respondentene har svart enten omtrent 1 gang i uken, flere ganger i uken eller 2 eller 3 ganger i måneden 6 Dette er noe som må undersøkes nærmere, da indikatoren kun dekker en liten del av elevmassen i fylket (10. trinn). Indikatoren er basert på 5-års glidende gjennomsnitt, noe som innebærer en viss treghet i forhold i forhold til årlige endringer. Side 22 av 42

23 I Tilstandsrapporten for videregående opplæring (2013) finnes det svært detaljerte oversikter over læringsmiljøet i videregående opplæring i fylket. Indikatorene kan brytes ned på både utdanningsprogram og ned på aktuell skole i fylket. I denne omgang er det ikke hensiktsmessig å gå så detaljert til verks, men det bør nevnes noen hovedpoenger denne 7 : Indikator for trivsel med lærerne viser at Buskerud ligge høyere enn nasjonalt snitt, bortsett fra på Idrettsfag. Indikator for mobbing varierer mye mellom de ulike utdanningsprogrammene. Størst er problemet innenfor for bygg- og anlegg, restaurant og matfag, service og samferdsel og teknikk/industriell produksjon Indikatoren for mestring viser i hovedtrekk resultater for Buskerud som ligger over landssnittet. 2.6 Arbeidsliv i Buskerud Buskerud har et stort arbeidsmarked og lav arbeidsledighet. Ved utgangen av andre kvartal 2013 en arbeidsledigheten 8 2,5 prosent i Buskerud, noe som også tilsvarer gjennomsnittet for landet. Tabell 9: Arbeidsledighet i Buskerud, i prosent av arbeidsstyrken, 2. kvartal 2013 Norge Buskerud Totalt 2,5 2,5 Befolkningen eksklusive innvandrere 1,8 1,7 Innvandrere i alt 6,4 6,6 Kilde: Buskerud skiller seg noe ut ved at andelen arbeidsledige innvandrere er høyere enn tilsvarende tall for landet. Arbeidsledigheten blant innvandrere er høyere enn for befolkningen totalt i alle fylkets kommuner, men variasjonen mellom kommunene er ganske stor. Arbeidsledigheten blant innvandrere kan også være påvirket av at innvandrere i langt større grad er berørt av sesongbetont arbeid enn befolkningen for øvrig. 7 Indikatorer er hentet fra Elevundersøkelsen 2012 (UDIR) 8 Målt ved antall arbeidsledige som andel av arbeidsstyrken Side 23 av 42

24 Figur 12: Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken, 2. kvartal Kilde: tabell opprinnelig kilde er NAV Arbeid er en viktig faktor for god helse. Mange faller dessverre ut av arbeidslivet, enten som følge av dårlig helse eller med dårlig helse som resultat. Tall for fylket viser at andelen uføre ligger på nivå med landsgjennomsnittet. Variasjonen i mellom kommunene i fylket er ganske stor, og ligger mellom 1,2 prosent og til 3,4 prosent uføre for befolkningen totalt for 2. kvartal Figur 13: Uføretrygdede som andel av befolkningen (18-44 år), Kilde: Inntektsnivå og inntektsforskjeller En ofte brukt og svært relevant levekårsindikator er befolkningens inntekt og økonomi, som er en grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse. Husholdningenes medianinntekt 9 er en indikator som viser nettopp dette. Med inntekt menes her yrkesinntekter, kapitalinntekter, skattepliktige og skattefrie overføringer i en husholdning. Husholdningenes medianinntekten i Buskerud ligger på nivå, dog noe over, tilsvarende tall for landet sett under ett. 9 Medianinntekt brukes ofte i slike sammenhenger framfor gjennomsnittsbetraktninger, rett og slett fordi lave eller høye enkeltverdier kan" forstyrre" gjennomsnittsbetraktninger. Side 24 av 42

25 Tabell 10: Medianinntekt, husholdninger Hele landet Buskerud Kilde: og Det er noe variasjon mellom kommunene i fylket, og husholdningenes medianinntekt varierer fra mellom (Røyken) og (Flå) kroner. Husholdningers medianinntekt gjenspeiler flere faktorer, som for eksempel utdanningsnivå, arbeidsmarked og alderssammensetning. Til en viss grad vil også kommunenes næringsliv/næringssammensetning gjenspeiles i husholdningenes inntektsnivå. Figur 14: Medianinntekt, husholdninger, kommunefordelt, Kilde: og Flere forskere hevder at inntektsforskjellene i samfunnet har stor innvirkning på helsen i alle samfunnslag 10. De viser til at det i samfunn med små sosioøkonomiske forskjeller (som for eksempel de nordiske landene) finnes en høy grad av sosial samhold, deltagelse og gjensidig tillit. Det er hevdet at slike samfunn stort sett lykkes bedre med det meste, enn et samfunn med store forskjeller mellom folk. Den samme tilnærmingen viser seg å ha relevans på mikronivå ved valg av boligstrøk. En ønsker gjerne å bo i områder hvor naboene har samme verdier og preferanser som seg selv. På den måten er også sosioøkonomiske forskjeller i samfunnet selvforsterkende dvs. at familier med høye inntekter bosetter seg i områder med tilsvarende høye inntekter og motsatt. Et mål for inntektsulikeheter er den såkalte Gini-koeffisienten, som beskriver inntektsulikhet i befolkningen. Gini-koeffisienten varierer fra 0 til 1, der høy verdi betyr høy inntektsulikhet mens tall nær null betyr lav inntektsulikhet. Gini-koeffisienten for Buskerud er 0,23, mens tilsvarende tall for landet er 0,24. Forskjellene mellom landet og fylket er med andre ord små, men ser man på de kommunefordelte tallene er variasjonen større. 10 Se Richard Wilkinson og Kate Pricket: The Spirit level: Why more equal societies almost always do better, 2009 Side 25 av 42

26 Figur 15: Inntektsulikhet, Gini-koeffisient for 2010 Kilde: og For Drammen, Hole, Hemsedal og Lier er inntekstulikheten høyere enn tilsvarende for fylket, og for de to førstnevnte er ulikheten større enn koeffisienten som er beregnet for landet totalt. Derimot er det for flertallet av fylkets kommuner en lavere inntektsulikhet enn for landet totalt. 3. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Hva vi omgir oss med og hvordan vi lever livene våre påvirker helsen og levealderen. Sentralt for å beskrive utfordringer under dette emnet vil være å identifisere og analysere mer konkrete utfordringer i den aktuelle kommune eller fylke. Videre er dette ett felt hvor det finnes relativt lite data og relevante indikatorer. God miljøkvalitet, helse og trivsel i kommuner, byer eller tettsteder er blant annet avhengig av at gående og syklende kan ferdes trygt og effektivt i nærmiljøet, men også over lengre avstander. Spesielt er dette viktig for barn og unge, da muligheten til å gå eller sykle også påvirker fysisk utvikling. Jo lengre gang- og sykkelveinettet er innenfor en kommune, jo større er muligheten for at innbyggerne bruker gang- og sykkelveier aktivt i dagliglivet. Statistisk sentralbyrå (SSB) har laget en modell som viser befolkningens muligheter og (trygg) tilgang til rekreasjonsareal. Modellen har utgangspunkt i kartdata, og er først og fremst relatert til befolkning bosatt i tettsteder og byer. Tabell 11: Prosentandel med trygg tilgang til rekreasjonsareal, tettsteder, Alle aldre Under 20 år Hele landet Buskerud Kilde: Side 26 av 42

27 Tallene for Buskerud viser at andelen med trygg tilgang til rekreasjonsareal er lavere enn tilsvarende for hele landet. Dette gjenspeiler muligens at mange av innbyggerne i Buskerud bor i byer og tettsteder der det fortsatt kan være noe å gå på i forhold til tilrettelegging. Avstand til barnehage, skole og dagligvarebutikk betyr mye for dagliglivet for mange mennesker, og påvirker transportbehov, miljø og folks trivsel. Mange mener det er viktig å ikke være avhengig av bil for å nå disse stedene når man velger bosted. Spesielt er barn, funksjonshemmede, eldre og andre med begrenset aksjonsradius avhengige av at nærmiljøet og lokalsamfunnet er godt tilrettelagt, både sosialt og fysisk. Muligheten til å gå eller sykle i hverdagen kan også åpne for regelmessig fysisk aktivitet. Kommunefordelte tall for trygg tilgang til rekreasjonsareal (for innbyggere under 20 år) viser stor spredning mellom kommunene i fylket, fra Flesberg der om lag 80 prosent av innbyggerne under 20 år har en trygg tilgang til Kongsberg der tilsvarende tall viser 31 prosent. Figur 16: Andel med trygg tilgang til rekreasjonsareal, under 20 år, 2011 Kilde: Sammenhengen mellom fysiske og kjemiske miljøfaktorer og sosial ulikhet i helse er blitt viet liten oppmerksomhet. I Folkehelseinstituttet (2007) framgår det at det er grunner til å tro at helseeffekter av luftforurensning, dårlig inneklima, støy etc. er ujevnt sosialt fordelt. Upubliserte tall fra Oslo tyder på en viss sammenheng mellom bosted og eksponering for luftforurensning, og er sannsynligvis representativ for deler av Buskerud også. Side 27 av 42

28 4. Skader og ulykker 4.1 Personskader etter ulykker Befolkningens bruk av sykehustjenester kan gi en pekepinn på trekk ved både helsetjenester og helsetilstand i kommunene. Denne type statistikk og indikatorer kan således gi innsikt i problematikk som for eksempel utbredelse av sykdom og bakenforliggende risikofaktorer til sykdom. På den andre siden finnes det også store utfordringer i bruken av slike indikatorer. Ulikheter i bruken av sykehustjenester kan også gjenspeile ulik henvisningsterskel i primærhelsetjenesten, samt varierende kapasitet og praksis ved sykehusene. Tall for Buskerud viser at antall personskader per innbygger ligger noe lavere enn for landet. Indikatoren faller også mer for Buskerud enn landsgjennomsnittet for de to periodene som er vist. Tabell 12: Personskader etter alvorlige ulykker i Buskerud, per 1000 innbygger Personskader etter ulykker Personskader etter ulykker Hele landet 13,3 13,2 Buskerud 12,2 11,8 Kilde: Kommunefordelte tall viser stor variasjon i Buskerud. Hemsedal og Hol har flest personskader per innbygger, mens Røyken og Hurum har færrest. Årsaken til disse forskjellene kan være flere, for eksempel ulik grad av trafikkfarligere veier i en del av fylket. Figur 17: Personskader etter alvorlige ulykker, per innbygger, standardisert, Kilde: Selv om dødelighet av skader og ulykker har gått ned siden 1950-tallet er ulykkesskader fortsatt et stort helseproblem, spesielt blant unge og eldre. Blant de eldre er spesielt hoftebrudd alvorlig, fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp og dermed redusert livskvalitet. Blant ungdom og unge menn forårsaker trafikkulykker både redusert helse og tap av liv, og det er et betydelig potensiale for forebygging av ulykker. Side 28 av 42