Sak IKL Forslag til endringer - Bachelorprogram i dokumentasjonsvitenskap

Transkript

1 FAKULTET FOR HUMANIORA, SAMFUNNSVITENSKAP OG LÆRERUTDANNING INSTITUTT FOR KULTUR OG LITTERATUR Sak IKL Til: IKL-styret Møtedato: 22. mai 2012 Arkivref.: 2011/4585 LMY000/333 Forslag til endringer - Bachelorprogram i dokumentasjonsvitenskap Bakgrunn I styremøtet (Sak FS-59/2011) gikk fakultetsstyret inn for at det opprettes et bachelorgradsprogram i medievitenskap fra høsten 2013 og at opprettinga i all hovedsak må bygge på fagmiljøet i dokumentasjonsvitenskap ved Institutt for kultur og litteratur. IKL fikk tildelt midler til ei professor II-stilling for en periode på tre år. I forbindelse med opprettelsen av programmet fikk IKL også tilsagn om midler fra omstillingsfondet ved HSL for tilsetting av prosjektleder som skulle bistå faggruppen i arbeidet med studieplan, endringer av emneplaner og organisere kontakt med mulige praksispartnere. Holger Pötzsch ble ansatt i 100 % stilling fra til Prosjektleder har for øvrig også vært aktiv i opprettelsen av ei flerfaglig forskningsgruppe i medieog dokumentasjonsvitenskap Domino ( Universitetets og fakultetets strategier/handlingsplaner Programmet knyttes til og er utviklet i samsvar med Universitetets handlingsplan Det vises spesielt til kap. 4, mål 1: UiT skal utdanne kandidater som er attraktive på arbeidsmarkedet nasjonalt og internasjonalt. Videre heter det i pkt : fagmiljøene må ha fokus på studienes relevans og kandidatenes sluttkompetanse i det systematiske kvalitetsarbeidet. I fakultetets årsplan for 2012 er en av målsettingene å utvikle et nytt medievitenskapelig studietilbud, samt å øke studentrekrutteringen. Dokumentasjonsvitenskap har allerede fra oppstarten i 1996 hatt et medieperspektiv både i sin forskning og undervisning. Faktisk ble faget opprettet med bakgrunn i pliktavleveringsloven fra 1989 som påla nasjonalbiblioteket å ta imot alt publisert materiale uavhengig av lagringsmediet. Siden pliktavleveringsloven ble innført, har biblioteker av alle slag utviklet seg mer og mer i retning av mediateker. Det har derfor vært naturlig for dokumentasjonsvitenskap å ha et bredt mediefokus. De endringene i studieprogrammet som foretas her, skal tydeliggjøre og forbedre medieperspektivet innenfor dokumentasjonsvitenskap. Studiet blir dermed både mer relevant samt tilpasset behovet og etterspørselen for ei utdanning med vekt på medievitenskap innenfor den nordlige landsdelen. Se også eget avsnitt om rekruttering til studiet. NO-9037 Tromsø postmottak@uit.no Sentralbord: Faks:

2 Studieadministrative endringer Ifølge Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Tromsø, del 5 kapittel 3: Kvalitetssikring av studieprogram og emner (s. 6), foreslår IKL (Institutt for kultur og litteratur) endringer i Bachelorgradsprogram i dokumentasjonsvitenskap. Endringene innebærer følgende: oppretting av to studieretninger: 1) studieretning i medieog dokumentasjonsvitenskap 2) studieretning i medieog dokumentforvaltning endring av navn på programmet fra Bachelorgradsprogram i dokumentasjonsvitenskap til Bachelorgradsprogram i medieog dokumentasjonsvitenskap oppretting av nye emner (mens de tidligere emnene skal legges ned suksessivt) Endringene kan medføre behov for tildeling av ekstra ressurser (se eget vedlegg), og endringene er av et slikt omfang (endring av navn, oppretting av studieretninger) at studieprogrammet delvis fremstår som et annet enn det opprinnelig godkjente programmet. Innholdsmessige endringer I motsetning til det nåværende studiet i dokumentasjonsvitenskap gir BA-programmet i medieog dokumentasjonsvitenskap en bredere innføring som kvalifiserer til videre MA-studium i medievitenskap ved andre norske eller utenlandske universiteter. Det bredere fokuset omfatter en innføring i mediesosiologi og mediehistorie. Videre rettes det økt oppmerksomhet mot mediepåvirkning og hvilke mulige effekter nye medieog kommunikasjonsteknologier kan ha på politikk og samfunn. Også praksisfeltet vitner om en større bredde og rettes i det nye studiet mot klassiske mediebedrifter og - institusjoner. Utover ABM-sektoren (arkiv, bibliotek, museum) får studentene anledning til å velge praksisplasser ved mediebedrifter som f.eks. Nordlys, NRK, TIL, Hålogaland Teater og flere andre. Alle emnene på 1000-nivå (innføringsemnet MDV-1000 pluss emnene i 2. og 3. semester) er reviderte med tanke på at de skal kunne tas av studentene på begge studieretningene. Det legges ved eksisterende emnebeskrivelser og forslag til de nye. De fire emnene på fordypningsnivå DOK-2201, DOK-2202, DOK og DOK-2204 (til sammen 60 stp), som i den nye planen er innenfor studieretningen medieog dokumentforvaltning, har ikke endret innhold eller tittel. Når det gjelder 4. og 5. semester på studieretningen medieog dokumentasjonsvitenskap har prosjektleder i tillegg utarbeidet et produksjonsretta emne og et internship-emne, begge på 20 stp. (se vedlegg). Utdanningen ville fått en bedre medievitenskapelig profil hvis vi hadde hatt et mer produksjonsretta emne som dette og enda større muligheter til praksis enn det som er lagt inn i bachelorgradsoppgaven (emne i 6. semester). Dette ville imidlertid kreve en utstyrspark og faglig kompetanse som faggruppen IKL ikke har i dag. Man kunne tenke seg bruk av utstyrsparken til visuelle kulturstudier, men emnet ville også kreve en utvidelse av den faglige staben. Et forslag om å leie utstyr og faglig støtte fra Tvibit legges ved. Med tanke på at studentene i større grad etterspør både praksis og tettere kontakt med yrkesfeltet, bør man kunne gå ut fra at studiet ville kunne rekruttere bedre med et slikt emneutvalg enn uten. Kvaliteten på studiet ville også blitt bedre. Men med det antall stillinger og de ressursene vi har til rådighet i dag, vil det ikke være mulig å tilby dette emnet. Bidrag fra andre fagmiljø ved HSL/ UiT Aktuelle interne fagmiljø er visuelle kulturstudier, sosiologi, historie, pedagogikk, litteratur, filosofi og kunstvitenskap. Slik studieplanen gjør rede for skal studentene på begge studieretninger ta de samme emnene i semester 1,2,3 og 6. Dette er viktig for å skape kullfølelse og hindre fragmentering av studiet. I fjerde og femte semester på studieretningen medieog dokumentasjonsvitenskap åpner imidlertid studieplanen opp for at andre fagmiljø kan bidra med emner som studentene kan velge. Man kunne tenke seg at kunstvitenskap, allmenn litteratur og andre fagmiljø oppretta emner på 2000-nivå, eventuelt melder inn eksisterende emner som passer og som skal kunne inngå både i deres egne bachelorgradsprogram og i Bachelorgrad i medieog dokumentasjonsvitenskap. Disse emnene burde listes opp i studieplanen som 2

3 valgfrie mulige emner. Med oppstart høsten 2013 bør vi ha disse emnene på plass slik at de kan gå vårsemesteret Når det gjelder bidrag fra andre fagmiljø tenker vi også framover på et eventuelt mastergradstudium. Her vil det være nye muligheter for samarbeid og ytterligere bidrag fra andre fagmiljø. Avtaler med eksterne samarbeidspartnere angående praksisplasser Det er inngått intensjonsavtaler med en rekke institusjoner og mediebedrifter angående praksisplasser (Hålogaland Teater, NRK Troms og Finnmark, Nordlys, m.fl.). Disse bør imidlertid følges opp og flere institusjoner bør kontaktes, blant annet biblioteker utenfor Tromsø kommune. Eksempel på avtale legges ved. Ressurssituasjonen Faggruppen for dokumentasjonsvitenskap består av seks ansatte: 2 professorer 2 førsteamanuenser 1 førstelektor 1 professor/ førsteamanuensisstilling med planlagt tilsetting fra , stillinga dekkes av universitetslektor i vikariat tom professor II med planlagt tilsetting fra (i en periode på tre år) I og med at 1., 3. og 6. semester er samkjørt på begge studieretningene på bachelorgradsnivå og under forutsetning av at studentene på studieretning medieog dokumentasjonsvitenskap skal velge emner tilsvarende 60 stp ut fra emnekatalogen UiT, anses ressurssituasjonen overkommelig. Hvis studieretninga dokumentteori på masternivå legges ned, vil det i praksis bety en reduksjon på ca. ett 3000-emne pr. semester i tillegg til masteroppgaven (DOK-3024, HIF-3203, HIF-3203, DOK-3040 Masteroppgave i dokumentteori). Ett litt mer åpent spørsmål ressursmessig er imidlertid praksisdelen i 6. semester (bachelorgradsoppgaven). For det første vil den kreve høyere andel reisemidler til studenter med praksisplass utenfor Tromsø, for det andre vil koordineringa med mentorer på praksisplasser, møtevirksomhet og praksisplassbesøk være vanskelig å fastslå eksakt. Som vedlagt ressursbudsjett viser, vil instituttet etter all sannsynlighet måtte bruke ekstra midler på eksterne faglærere (se vedlegg). Forskningsmiljø Faggruppens forskning har for tiden tre hovedtema: 1) dokumentinstitusjoners samfunnsmessige rolle PLACE. Folkebibliotekets rolle som møtested i et multikulturelt samfunn samiske kultursentre folkebiblioteksektorens utvikling i Japan 2) kunstnerisk dokumentasjon med vekt på multimedialitet litteratur film musikkdramatikk/opera 3) digitale dokumenter World opera Telemedisin 3

4 Forøvrig utgjør faggruppa i dokumentasjonsvitenskap kjernen i den tverrfaglige forskningsgruppa Medieog dokumentasjonsvitenskap (DOMINO) som bringer sammen forskere fra forskjellige fagmiljø ved HSLfakultetet (IKL, ILP, VKS, IS). Gruppa arrangerer jevnlige forskningsseminarer hvor medlemmene kan diskutere sentrale grunnlagstekster eller legge frem forskningsarbeider som er under utvikling. Utover forskningsseminaret organiserer gruppa symposier og workshops om medieog dokumentasjonsvitenskap og jobber for øyeblikket med et temanummer om emnet som skal publiseres i tidsskriftet Nordlit i løpet av vinteren Her er to av de tre redaktørene tilknyttet faggruppa i dokumentasjonsvitenskap. DOMINO samler ikke bare enkeltforskere men fungerer også som en paraply for medieorienterte forskningsprosjekter som f.eks. 'World Opera Project' eller 'Film og Historie' m.fl. Alle fire forskningsprosjekter innenfor DOMINO sin portefølje blir i dag koordinert av medlemmer i Faggruppe for dokumentasjonsvitenskap. For mer informasjon om DOMINO sine aktiviteter, se nettside: Det framtidige studietilbudet på dokumentasjonsvitenskap masternivå I dag har dokumentasjonsvitenskap to studieretninger på masternivå: dokumentforvaltning og dokumentteori. I styresak 59/2011 ber fakultetsstyret om at studieretning i dokumentteori på mastergradsnivå legges ned. Studieretninga dokumentforvaltning rekrutterte godt høsten 2011, derfor ønsket dekanen å se an utviklinga før ei eventuell beslutning om ytterligere nedleggelse skulle tas. Oversikt over søkertall høsten 2012 viser foreløpig at 17 søkere har dokumentforvaltning som førstevalg, én søker har dokumentteori. Høsten 2011 hadde 15 søkere dokumentasjonsvitenskap, derav én søker med dokumentteori som førstevalg. Av disse tok 12 i mot tilbudet i dokumentforvaltning og er registrert som aktive studenter i FS. Én student er registrert på dokumentteori. Tatt i betraktning søkertallene regner instituttet med at master i dokumentforvaltning lyses ut også høsten Når det gjelder studieretningen i dokumentteori har instituttet følgende saksopplysninger: Selv om vi per i dag ikke vet hvordan rekrutteringen til bachelorgradsprogrammet blir, har fagmiljøet startet prosessen med å planlegge ei omlegging av studieretningen i dokumentteori til ei studieretning i medieog dokumentasjonsvitenskap. Dette gjøres både på bakgrunn av UiTs strategi om helhetlige studieløp og med tanke på rekruttering: det kan være lettere å motivere BA-studenter på medieog dokumentasjonsvitenskap til å fortsette ved lærestedet og planlegge et masterstudium her, hvis instituttet og fagmiljøet allerede er kommet i gang med planleggingen og har ideer til hvordan man kan forme et slikt studium. Spørsmålet om man nå skal legge ned studieretningen i dokumentteori for så å opprette ei ny hvis BA-studiet rekrutterer tilfredsstillende, eller om man skal beholde studieretningen for så å gjøre den om, får fakultetet ta stilling til. Ressursmessig utgjør de få studentene som er tatt opp på dokumentteori i dag ikke noen stor utfordring, fordi undervisningen foregår på veiledningsbasis. Men samtidig må man ta høyde for at flere studenter kan søke og bli tatt opp i framtiden. Rekruttering til studiet Ved henvendelser fra publikum/aktuelle søkere har rekrutteringsansvarlige og fagmiljø ofte fått spørsmål og ønsker om et studium med muligheter for å ta mediefaglige emner. Søkertallene til høgskoler og universitet nasjonalt viser at det er rundt dobbelt så mange søkere som antall studieplasser. I den videregående skolen i de tre nordligste fylkene er det i alt 739 elevplasser, fordelt på tre årstrinn. Flere skoler har ventelister. 4

5 Bibliotekressurser Universitetsbiblioteket ved fagansvarlig for dokumentasjonsvitenskap, Bente Storvestre, har blitt holdt løpende orientert om planene for revisjon av studieprogrammet i dokumentasjonsvitenskap. UB har allerede kjøpt inn en del litteratur om både film og medievitenskap og er innstilt på å følge opp bokinnkjøp (og eventuelle andre ressurser) med tanke på større faglig bredde og mer spissing. Infrastruktur Undervisningen krever standard undervisningsrom. Fakultetet har godt utbygde tilbud for studentene når det gjelder bibliotektjenester og IKT. Når det gjelder den utstyrsmessige delen, vil et mer produksjonsretta emne være avhengig av teknisk utstyr som instituttet ikke har tilgang på i dag. Fakultetet må kartlegge hvilke muligheter det finnes for å bruke den utstyrsparken som befinner seg på fakultetet, eventuelt må instituttet låne utstyr eksternt, som for eksempel på Tvibit. Dette vil medføre merkostnader. Internasjonalisering/ utvekslingsavtaler Dokumentasjonsvitenskap er med i et faglig nettverk for bibliotekutdanninger innenfor NORDPLUS. I tillegg kommer muligheter for utveksling innenfor NORDPLUS Nordlys, som er et nettverk av alle universiteter i Norden. (se UiTs utvekslingsportefølje, Det arbeides imidlertid for å få på plass Eramsus-avtaler med CAU Kiel (Institut für neuere deutsche Literatur und Medienwissenschaft) og London South Bank University (Centre for Media and Cultural Research). Ellers har faggruppen gode forbindelser til University of Western Sydney (School of Humanities and Communication Arts), University of Western Ontario (Department of Media and Information Studies), Media Studies på Georgia Tech, McGill University, CIM, Center for Intelligent Machines (nye medier) og Music School. Nye avtaler vil være på plass i god tid før oppstart av studiet. Kvalitetssikring av studiet Programmet er utviklet i henhold til gjeldende kvalitetssystem og skal følge instituttets og fakultetets prosedyrer for kvalitetsvurdering. Forslag til Vedtak: Styret ved Institutt for kultur og litteratur anbefaler at forslag til revidert studieplan og emnerevisjoner av Bachelorprogram i medieog dokumentasjonsvitenskap blir godkjent. Tromsø, Cathrine Theodorsen instituttleder 5

6 Vedlegg: 1. Ressursoversikt, faggruppe for dokumentasjonsvitenskap 2. Gjeldende studieplan - Bachelorprogram i dokumentasjonsvitenskap 3. Forslag til ny studieplan - Bachelorprogram i medieog dokumentasjonsvitenskap 4. Reviderte emner ny studieplan; MDV-1xxx Medier, kommunikasjon og samfunn; MDV-1xxx Multimediale dokumenter: historie, teori og analyse; MDV-1xxx Databaser, søkemotorer og datamodellering; MDV-1xxx Digitale medier; MDV-1000 Nettbasert innføringsemne i medieog dokumentasjonsvitenskap; MDV-2xxx Bacheloroppgave i medieog dokumentasjonsvitenskap 5. Emnebeskrivelse Praktisk filmproduksjon 6. Budsjett Praktisk filmproduksjon 7. Eksempel på praksisavtale Endelig vedtak: Styret ved Institutt for kultur og litteratur anbefaler at forslag til revidert studieplan og emnerevisjoner av Bachelorprogram i medieog dokumentasjonsvitenskap blir godkjent, med de endringer det var enighet om i møtet. Endringene er lagt inn i saksframlegget. 6