Barn og Unges Samfunnslaboratorium
|
|
- Karin Løkken
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Mer om hvordan Betydningen av det brede folkehelsearbeidet. Alles ansvar men hvordan? Disposisjon: Perspektiver på folkehelse Sosiale ulikheter i helse under oppvekst Hvordan folkehelsefremme Karin Gustavsen Sosionom og sosiolog Samfunnsforsker Leder av Barn og Unges Samfunnslaboratorium karin@samfunnslab.no Der barn og unge er utforskere Der samfunnsforskere er veiledere (bla fra UIN og HIB). Pilotkommuner: Sagene, Drammen, Bodø. Samarbeid med Redd Barna og med Ungdom i Svevet. Mentor: Professor Mary Kellet ved Childrens Research Centre, England. hildrens-research-centre/ Barn og Unges Samfunnslaboratorium Karin Gustavsen 1
2 EKSPERTKOMMENTATORER Karin Gustavsen 2
3 Fremme FOLKEEKSPERTKOMMENTAT Noe er det enighet om: Eks. sammenheng mellom røyking og lungekreft Noe er det uenighet om: Eks. hva vi forbinder med det gode liv Noen vil leve til de er 120 år og navigerer etter dette Andre synes det er greit å leve mens de lever Folk er forskjellig og det er ikke bare utenpå! FOLKE - HELSE Karin Gustavsen 3
4 Folkehelse: Et skjebnefellesskap Din helse påvirker min helse Min helse påvirker din helse Dine valg påvirker min helsehverdag Mine valg påvirker din helsehverdag Folke - Helse Men hvem kan velge å fremme egen helse? Og er det like enkelt for alle å fremme egen helse? Hvorfor fremmer ikke alle egen helse når det samlet fremmer folkets helse? Folk mener ulikt om det «gode liv» Folke - Helse Karin Gustavsen 4
5 Tor Levin Hofgaard president i Norsk Psykologforening. Publisert: 15.jan :42 Hans stadig gjentatte setning minner betenkelig om den mektiges tendens til å allmenngjøre seg selv og sitt levevis; fordi Støre og hans sosiale klasse trener og spiser sunt, så må da sannelig også andre kunne klare det! Klare å gjøre det riktige! Her overser han at det vi kan definere som «helseatferd», atferd som særlig har konsekvenser for vår helsetilstand, er utviklet og blir opprettholdt i en gitt kulturell og sosial sammenheng. Det frister å minne om sosialmedisiner Per Fugellis advarsel mot gnålet om det individuelle ansvaret for livsstil. «Du blir dannet av måten du danser med flokkene dine på», sier Fugelli. Fra boken «Folkets helse, landets styrke» ( Aina Schiøtz ) Hygiene var et bredt begrep som pekte både mot individ og samfunn. På det individuelle planet handlet det om det ytre så vel som det indre, om det fysiske og det moralske og sammenhengen mellom dem. Det dreide seg ganske enkelt om dannelse, der idealene var de borgerlige normene om «korrekt» livsførsel. Det kunne gjelde manerer ved bordet, måltidets sammensetning, innredningen i hjemmet, en fysisk veltrent kropp og rene kropper i rene hus. Dermed ble hygieneprogrammet et utpreget rasjonalistisk prosjekt knyttet til rett og galt. Og det var et «imperialistisk» prosjekt, der leger ble betraktet som de fremste eksperter på hvordan folk burde og skulle innrette seg. Legene både fikk og tok en ledende stilling i utformingen av ideene og i gjennomføringen av dem, og de hadde rett til å gripe inn i alle stadier menneskenes liv. Noen karakteristiske trekk ved folkehelsearbeidet i mellomkrigstiden. Karin Gustavsen 5
6 Undersøkelsene av skolebarn kunne også gi en pekepinn om hvem som trengte opp følging hjemme. De såkalte lusesøstrene ble sendt rundt og ga foreldrene veiledning om kosthold, rengjøring, bekledning og søvnregime. Søstrene kunne dukke opp hvor som helst og når som helst, og hjemmebesøkene kunne oppleves som belastende. Det var jo åpenbart hva slags familier som hadde behov for «instrukser» Noen karakteristiske trekk ved folkehelsearbeidet i mellomkrigstiden I disse årene ble helsepersonell stadig mer opptatt av sammenhengen mellom helse og miljø, sier historiker Aina Schiøtz. Betydningen av boligforhold, ernæring, personlig hygiene, fysisk fostring, arbeidsmiljø og barnas betingelser i hjem og skole var sentrale spørsmål i tiden. Skolen ble nærmest et laboratorium for det sykdomsforebyggende arbeidet. Målsettingen var å endre barnas og gjennom dem også foreldrenes holdninger og vaner for slik å styrke den legemlige og åndelige funksjonsevnen. En annen side ved folkehelseprogram met er dets doble budskap. På en rekke livsområder handlet det både om frihet og kontroll. En mer «hygienisk» livsførsel ga frihet fra sykdom. Bruk av prevensjon tillot et friere seksualliv uten frykt for kjønnssykdommer, uønskede graviditeter og store barneflokker. Dette ga mer fritid, bedre økonomi og frigjøring av barnas vekstpotensialer. Frihetens bakside var kontrollen og disiplinen. Det gjaldt kontroll over ernæringen, barnas vekstbetingelser, foreldrenes håndtering av barna, tidsbruken, boligens utforming, rusmiddelbruken, seksualiteten og over hvem som skulle og burde produsere fram tidens borgere Årene mellom 1910 og 1940 blir gjerne omtalt som den sosialhygieniske periode i den forebyggende medisinens historie. Karin Gustavsen 6
7 Det er mange ulike forklaringsmodeller Hovedskille går mellom individuelle og strukturelle forklaringer Eks. vil individuelle forklaringer som helseadferdsteorien avstedkomme tiltak knyttet til denne forståelsen av helse ( eks. holdningskampanjer, kontroller ) Ulike forklaringsmodeller Ny kunnskap, nye forklaringer: Elstad oppsummerer at samfunnsforholdene genererer typiske livsmønstre og livskarrierer med særskilte typer muligheter og handlingsalternativer som strekker seg over hele livsløpet, fra barndom til alderdom. Det finnes mange individuelle avvik og variasjoner, mange har følelsen av at de selv velger sine liv, men alt i alt er det likevel dominerende sosiale mønstre strukturelle føringer som fordeler helserelevante påkjenninger på en bestemt måte. Og hver nye studie avdekker resultatet av disse mønstrene i form av vedvarende sosioøkonomiske helseulikheter. Jon Ivar Elstaad (2005 ): Sosioøkonomiske ulikheter i helse. Teorier og forklaringer Karin Gustavsen 7
8 Vi må altså søke å kople flere perspektiver, teorier og forklaringsmodeller. Det er sentralt at vi forstår sammenhengen mellom sosiale strukturer og muligheter for helsefremmende, individuelle valg I motsatt fall står vi i fare får i påføre bestemte grupper av befolkningen skyld, skam og følelse av uverdighet. Krenkelse er sterke krefter og voldsomme påkjenninger for den som rammes. Om grupper i befolkningen ikke opplever seg som en del av fellesskapet, reduseres også fellesskapsfølelsen Samfunn med store inntektsulikheter er samfunn med dårligere folkehelse enn samfunn med høy inntektslikhet. Opplevelse av likhet og fellesskap, påvirker solidaritetsånd og tillitt ( eks. fra Wilkinsons inntektsulikhetsteori) Perspektiver, teorier og forklaringsmodeller Jeg lever i helvete, skal jeg være ærlig. Jeg er veldig glad for at jeg i det hele tatt kan sette mat på bordet for mine barn. Men ingen i familien har datamaskiner. Vi får problemer med lekser og slikt. Min sønn på 14 år går noen ganger til venner, men han synes det er litt ekkelt. Jeg kan heller ikke gå på nett ift. å følge med på nettsiden på skole og fotball. Alt går nå på nett, jeg har ikke datamaskin og må da ringe de andre som sender meg hva som skal skje på sms. Noen fortellinger fra en hverdag der helsefremmende valg ikke er så enkelt SIMBA Drammen Karin Gustavsen 8
9 Jente 9 år: Jeg merker at vi har lite penger. Jeg ønsker meg et penal, men jeg kan ikke få nytt, jeg har et gammelt penal. Jeg tenker mest på bursdagen min (6 mnd til). For man må ha bursdag! Da får man besøk, og så får man gaver. Jeg vet hva bekymre seg betyr. Jeg bekymrer meg for bursdagen min og for om vi kan feire den sånn som jeg drømmer om. (far får tårer i øynene og hvisker til oss at det bekymrer han seg for også) Fra SIMBA Drammen Vi har ikke pc, det har vi ikke råd til. Vi har ikke råd til å ha bursdag for egne barn. De får gå i andres bursdag, men da finner vi billigst mulig gave. Ingen av barna deltar i aktiviteter. Hadde vi hatt råd så hadde de fått lov til hva de måtte ønske. Eldste jenta vil gjerne gå på skøyter, men det går ikke, utstyr koster jævlig mye penger. Barna merker vi har dårlig økonomi. En far fra SIMBA Karin Gustavsen 9
10 Kick off for arbeidet med ny folkehelsestrategi i Telemark Karin Gustavsen 10
11 Kick off for arbeidet med ny folkehelsestrategi i Telemark Karin Gustavsen 11
12 Kick off for arbeidet med ny folkehelsestrategi i Telemark Karin Gustavsen 12
13 Sosial ulikhet i helse - Barn Elstad ( 2008) viser til at den sosiale gradienten i helse ikke fremstår like tydelig i barndom som vi finner hos voksne og fremholder at forskningen gir et inkonsistent inntrykk og at det ofte er små forskjeller som er funnet. Andre studier peker på tilsvarende funn (West & Sweeting 2004). Elstad ( 2008) fant imidlertid fattigdom over tid påvirket helsen negativt, primært knyttet til psykosomatiske plager og vekst ( målt ved høyde). Karin Gustavsen 13
14 Sosial ulikhet i helse - Barn Flere nordiske studier har vist at barn og unges helse er sosialt skjevt fordelt Med data fra alle de nordiske landene viste Grøholt og medarbeidere at forekomsten av flere kroniske barnesykdommer former en sosial gradient (Grøholt mfl. 2001). Sosial ulikhet i helse - Barn De fant høyere forekomst av hodepine, magesmerter og ryggsmerter hos barn i familier med lavt utdanningsnivå og lav husholdningsinntekt Man viste i denne studien en økt risiko på 40 prosent for at barna opplevde disse smertetilstandene dersom familien hadde lavt utdanningsnivå og lav husholdningsinntekt. Karin Gustavsen 14
15 Både for utdanningsnivå, inntekt og yrke fant man i denne studien høyere forekomst av astma, allergi og eksem hos barn i familier med lavest sosioøkonomisk status. Grøholt og medarbeidere har i en senere studie med data for alle de nordiske landene undersøkt ulike smertetilstander hos barn etter sosioøkonomisk status hos foreldrene (Grøholt mfl. 2003b). Sosial ulikhet i helse - Barn Sosiale forskjeller avgjør hvor mye søvn norske barn får, viser en ny undersøkelse gjennomført med 6000 barn i femte til sjuende klasse. Barn fra familier med dårlig økonomi får mindre søvn enn andre barn, i gjennomsnitt én time mindre søvn hver natt. Samtidig viser undersøkelsen en sammenheng mellom dårlig økonomi og psykiske vanker hos barn. Erfaringer fra SIMBA og muligheter for god søvn: Dårlige madrasser, trangboddhet, stuesoving, kalde rom osv.. Sosiale forskjeller og søvn Karin Gustavsen 15
16 Studier tyder på at dårlige oppvekstvilkår virker inn på helsen senere i livet. Jo flere negative livserfaringer et barn eller en ungdom opplever, desto større risiko for hjertesykdom, kreft, kronisk lungesykdom, depresjon og selvmord i voksen alder. Gir vond oppvekst dårlig helse? Budskap Ole Rikard Haavet Forum for barnefattigdomsbekjempelse Redd Barna, 8 sept 2009 Jeg vil i innlegget vise hvordan fattigdom er en alvorlig trussel mot barn og unges helse på kort og lang sikt. Helsa er truet av den virkning stress knyttet til fattigdom i oppveksten har på utvikling av hjerne og immunapparat. Denne type stress er vist å resultere i svekkede kognitive funksjoner, økt risiko for infeksjoner, hjerte kar sykdommer, diabetes type II og kreft. Stress på grunn av fattigdom kan ha ulik karakter. En type er ikke å ha råd til å delta sosialt. En annen type er negative livserfaringer, hvor antallet er vist å øke med økende fattigdom. Effekten av stress er avhengig av varigheten. - I Norge har i tillegg ikke alle fattige råd til å gå til lege eller til å kjøpe medisiner og de rapporterer å bli avvist når de ber om hjelp fra det offentlige. Å utrydde barn og unges fattigdom vil løse store helseproblemer og trolig ha en netto samfunnsøkonomisk gevinst. Ole Rikard Haavet 32 Karin Gustavsen 16
17 Hva er statusen for levekårene, blant barn og unge Telemark skiller seg ikke vesentlig fra andre sammenlignbare fylker Særpreg ved Telemark Noe høy fattigdom blant par med barn Høy vedvarende fattigdom i barnefamilier Høy ungdomskriminalitet Store forskjeller innen fylke Lavinntekt/fattigdom Vedvarende lavinntekt/fattigdom Mobbing 33 Prosentandel barn (0-15 år) i husholdninger med vedvarende lavinntekt EU-60% av medianinntekten. Kilde: SSB Prossentandel barn i hush. med vedvarende lav inntekt Tinn 4 Notodden 4,4 6,2 5,7 Siljan Porsgrunn Nome 6,8 Vinje 7 7,1 7,3 Kviteseid Kragerø 7,8 7,5 Skien Bamble 11,5 9,1 8,7 8,2 Bø Seljord Drangedal 34 Sauherad Karin Gustavsen 17
18 Unge uføretrygdede 1,6 Prosentandel uføretrygdet år 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 1,0 1,4 0,9 0,7 1,2 0,9 1,2 1,3 1,3 1,3 1,1 0 Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder 35 Vest-Agder Folkehelsebarometeret for Telemark viser at fylket kommer dårlig ut på indikatorene utdanningsnivå, uføretrygde og psykiske lidelser. Et lyspunkt er at vi har god vannkvalitet som også er viktig for folks helse. Sammenlignet med landsgjennomsnittet er de mest alarmerende forholdene for Telemark: høyere andel med grunnskole som høyeste utdanning høyere andel med lav inntekt påvirkningsfaktor for barnefattigdom høyere antall arbeidsledige høyere antall unge uføretrygdede - er økende (bare 1 av 10 kommer på jobb igjen) høyere andel 5.klassinger på laveste mestringsnivå i lesing høyere andel med psykiske lidelser (angst og depresjon) høyere på pillebruk «Tempen på Telemark» - Utfordringer og utviklingstrekk Karin Gustavsen 18
19 Sammenheng lav utdanning og høy arbeidsledighet/uføre, fysisk og psykisk helse Foreldrenes utdanningsnivå og inntekt påvirker barns utdanning Påfallende mange innen rus og kriminalitet har lese- og skrivevansker Unge uføre har hatt en vanskelig oppvekst, preget av rus, vold og omsorgssvikt (Agderforskning) Overvekt og fedme øker risikoen for psykiske lidelser og dårlig selvbilde Mange som er utenfor skole og arbeidsliv sliter med psykisk helse og andre livsstilsykdommer Forskning peker i svært mange sammenhenger på oppvekst som det viktigste når det gjelder helsefremmende og forebyggende arbeid,, alle vilkår og alle aktører rundt et barns oppvekst foreldre, familie, barnehage, skole, fritid, miljø osv. Noen mulige årsakssammenhenger Nye tall fra Folkehelseinstituttet viser at det fortsatt er flere med psykiske lidelser enn i landet for øvrig. Blant annet finner vi at det i fylket var 153 personer per 1000 innbygger som kontaktet fastlege eller legevakt på grunn av psykiske symptomer eller lidelser. I landet for øvrig var tilsvarende andel 134 personer per Nye data hentet fra fastleger og legevakter underbygger dermed det samme mønsteret som andre data har vist tidligere, forteller Geir Møller, som jobber med folkehelsestatistikk fylkeskommune Telemark og psykiske lidelser Karin Gustavsen 19
20 Sosiale ulikheter i tannhelse Folkehelsearbeid i Telemark: Verdig, enkelt, morsomt Mer om hvordan Karin Gustavsen 20
21 I en tid der historier, kulturer, verdier, normer, språk og levesett skal innlemmes i Folkehelse ( folkets helse felles helse) er det sentralt med: Felles verdiforståelse Felles område- mål og oppgaveforståelse Felles forståelse Folkehelseplan folkets helseplan min helseplan ( på Altinn ) Alle elever utarbeide sin egen helseplan for seg, sin skole, sin familie, sitt nærmiljø samle inn dette identifisere hva som er essensen = Helseapp Tilsvarende på arbeidsplasser = arbeidshelseapp Folket må involveres på morsomme måter! Ut til folket: I gatene, Telemarksveven, lokalaviser: Få innspill til folkeplan av folket! Hvordan gjøre det litt gøy å fremme egen og andres helse? - rolighetsteorien - Betydningen av det brede folkehelsearbeidet: Noen tips om hvordan! Karin Gustavsen 21
22 Folkehelsa Telemark sier: Begynn i barnehagen - De utfordringene som framkommer i de nyeste folkehelseprofilene, bekrefter bildet om at den faktor som påvirker samfunnsutviklingen mest fortsatt er psykiske lidelser, sier Anne Karin Andersen, teamleder for folkehelse fylkeskommune. - Psykiske lidelser rammer mange, og i ung alder, er tilbakevendende og fører til langtids sykefravær og ofte arbeidsuførhet. Dette er vår største helseutfordring, sier Andersen. Psykisk lidelser øker på landsbasis og antatt total kostnad for Norge er 60 til 70 milliarder i året i tapt arbeid som følge av frafall skole, økte trygdeutgifter og behandlingskostnader. - Ofte er det mange og sammensatte påvirkningsfaktorer som fører til slike lidelser. I tråd med samhandlingsreformens intensjoner må disse identifiseres og tas tak i så tidlig som mulig. Nettopp derfor er barnehagen en viktig helsefremmende arena, forteller Anne Karin Andersen Eks. Nordland: Vårres unga vårres framti Fylkesmannen i Nordland har inviterer kommunene i Nordland til felles løft for å sette barn og unges oppvekstvilkår på den politiske dagsorden. Med utgangspunkt i FNs barnekonvensjon, skal satsingen hjelpe kommunene til bedre og mer samordnede tjenester. Satsingen Vårres unga - vårres framtid er ment som en hjelp for kommunene til å konkretisere og iverksette FNs barnekonvensjon. Med utgangspunkt i 10 sentrale artikler, ber Fylkesmannen kommuneledelsen om å iverksette en analyse/vurdering av kommunens tilbud til barn og unge. Ved å gjennomgå både omfanget av og kvaliteten på allerede eksisterende tjenester, kan kommunene finne forbedringspunkter, igangsette tiltak og kvalitetssikre tjenestene Barnekonvensjonen og arbeidsplasser: Tillegg fra 2012 Karin Gustavsen 22
23 2/barnebarometeret-kartlegger-barns-miljo-.html?id= Kanskje en idè å raffinere og utvikle denne for Telemark? Barnebarometeret Helsefremmende barnehager og skoler (S) Helsefremmende arbeidsplasser (S, G, I) Helsefremmende eldretilbud Bedring av økonomiske og materielle levekår (S) Morsomme nærområder (S) Artige parker (S) Tilgjengelige naturområder ( herunder strandområder ) (S) Utlån av sykler på arbeidsplassen ( til møter, til/fra jobb etc) (G) Senior og bruksvennlig: Mange eldre har betydelige ressurser bruk dette! Verdig barndom fremmer helse gjennom hele livsløpet Verdig alderdom er barometeret på vårt samfunnshjertet Strukturelle tiltak, gruppetiltak, individuelle tiltak - noen tips! Karin Gustavsen 23
24 Tiltaksnivå: Strukturelle tiltak: Storsamfunn, Lokalsamfunn Gruppetiltak Individuelle tiltak Ansvar: Offentlige myndigheter. Hvem og hvordan Arbeidslivet: Privat og offentlig Næringsliv Frivillig sektor Borgeransvaret Om vi skal makte å utvikle borgeransvar, må borgere oppleve seg som en del av fellesskapet, jfr innledningen av foredraget. En mulig struktur Folkehelseplanen = Kunnskaps- og erfaringsbasert og summen av strukturelle- gruppe og individuelle tiltak + fordeling av ansvar ( oppgaver, gjennomføring) + borgermedvirkning og borgeransvar. ( Møllers plan er mer enn Møllers tran ) Karin Gustavsen 24
25 Borgerkrav: Samhandling og Samordning = minimalisering av tidsbruk i offentlig tjenesteforvaltning! Dette er effektivt både for de som yter tjenester og de som mottar tjenester! Eks. fra SIMBA: Mer om hvordan Karin Gustavsen 25
26 Takk for meg VESTFOLD FYLKESKOMMUNE Kunnskapsgrunnlag sosiale helseforskjeller og levevaner Vedlegg til regional plan for folkehelse i Vestfold Mai D21804D8.ashx Karin Gustavsen 26
27 HOVEDREFERANSE I UTREDNINGEN Elstad, Jon Ivar ( 2005 ): Sosioøkonomiske ulikheter i helse. Teorier og forklaringer. Sosial og helsedirektoratet ( 2005) Andre tips: Kommunehelseprofiler Barnebarometeret LITTERATURTIPS: Dahl, Espen og Jon Ivar Elstad (2009). Kan helserelatert seleksjon forklare sosial ulikhet i helse? I Mæland, J.G., Elstad, J.I., Næss, Ø. & Westin, S. (red.): Sosial epidemiologi. Sosiale årsaker til sykdom og helsesvikt. Oslo: Gyldendal Akademisk, s Dahl, Espen, Harsløf, I og K.van der Wel (2010). Arbeid, helse og sosial ulikhet. Oslo: Helsedirektoratet Elstad, Jon Ivar (2008). Helse blant lavinntektsbarna i Sandbæk (red.) mfl. (2008): Barns levekår. Familiens inntekt og barns levekår over tid. Rapport 7/08, Oslo NOVA Fløtten, Tone (red.) (2011). Kunnskap om fattigdom i Norge en oppsummering. Fafo rapport 2011:11 Fløtten Tone, Hansen Inger Lise Skog, Grødem Anne Skevik, Grønninngsæter Arne Backer, Nielsen Roy A. (2011). Kunnskap om fattigdom i Norge. En oppsummering. Fafo rapport 2011:21 Gustavsen, Karin (2011). Sosiale ulikheter i oppvekst en humanitær utfordring. TF -rapport 283/ 11. Telemarksforsking Gustavsen, Karin og Sannes, Joar ( 2009) Kartlegging av levekår i Skien. TF-rapport 256/2009. Telemarksforsking. Gustavsen, Karin. Van-der Meij Ranveig, Braathen Heidi, Nilsen Jøndahl Heidi (2012). SIMBA - sammen i innsatsen mot barnefattigdom i Drammen kommune. Praksisutvikling i utforskende partnerskap TF rapport Markussen, Eifred, Mari Wiggum Frøseth, Berit Løddingen og Nina Sandberg (2008). Bortvalg og kompetanse. Gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring blant 9749 ungdommer som gikk ut av grunnskolen på Østlandet våren Hovedfunn, konklusjoner og implikasjoner fem år etter. Rapport 13Møller, Geir og Gustavsen, Karin ( 2010) Levekår blant barn og unges Notat: Telemarksforsking. Møller, Geir og Hvidtsand, Christine (2009) Evaluering av folkehelseprogrammet for Telemark. TF-rapport 257/2009. Telemarksforsking. Karin Gustavsen 27
28 Karin Gustavsen er utdannet sosionom og sosiolog. Gustavsen har i mange år arbeidet med fattigdomstematikk og levekår, med vekt på å synliggjøre levekårssituasjoner blant barn og unge i Norge, herunder reproduksjonsmekanismer. Gustavsen har i flere kommuneprosjekter arbeidet som aksjonsforsker der ambisjonen er å finne frem til tiltak, organisasjonsformer og praksisformer som bidrar til å øke potensialet for fattigdomsbekjempelse. Hun har også ledet evalueringsprosjekter, kartlegginger og andre forskningsprosjekter knyttet til blant annet fattigdom og levekår. For tiden leder hun også forskningsprosjekter omhandlende tidlig intervensjon rettet mot barn som bekymrer, samt utprøving av nye former for reaksjon overfor ungdom som har begått straffbare handlinger. Karin Gustavsen har i tillegg mangeårig arbeidserfaring fra ledelse, prosjektledelse og utviklingsarbeid på kommunalt, regionalt og sentralt nivå knyttet til levekår- og velferdstematikk, samt fra høyskolearbeid. Hun har blant annet vært sosialsjef i Skien kommune, prosjektleder ved Fylkesmannen i Vestfold i en satsing knytte til kompetanseheving i sosialtjenesten, prosjektleder og rådgiver i daværende Sosial- og Helsedepartementet og i Sosial- og Helsedirektoratet. Hun har også vært høyskolelektor og faglig leder av Henær-senteret ved Høyskolen i Vestfold, et forskningssenter i helsefremmende arbeid. Hun er mye benyttet som foredragsholder, veileder og seminarleder. For tiden har hun permisjon fra jobben som samfunnsforsker ved Telemarksforsking for å lede etableringen og utviklingen av Barn og Unges Samfunnslaboratorium, som er et forskningssenter for barn og unge. For mer informasjon, se bloggen: samfunnslab.com. Hun samarbeider med Telemarksforsking i flere prosjekter i permisjonstiden. Karin Gustavsen Samfunnsforsker ved Telemarksforsking Leder av Barn og Unges Samfunnslaboratorium: samfunnslab.com Mobil: Karin Gustavsen 28
Helsen henger sammen med hvordan vi innretter samfunnet
Helsen henger sammen med hvordan vi innretter samfunnet Disposisjon: Perspektiver på folkehelse Sosiale ulikheter i helse under oppvekst Helsefremmende oppvekst for alle Karin Gustavsen Sosionom og sosiolog
DetaljerLevekårsutsatte barn og unge
Levekårsutsatte barn og unge Fokus: Helse, Økonomi, Utdanning Karin Gustavsen, Sosionom og sosiolog Samfunnsforsker KoRus-Sør, Førstelektor Leder av Barn og Unges Samfunnslaboratorium Foredraget viser:
DetaljerSosiale ulikheter i oppvekt og reproduksjon av ulikheter
Sosiale ulikheter i oppvekt og reproduksjon av ulikheter Fokus: Helse, Økonomi, Utdanning Karin Gustavsen, Sosionom og sosiolog Samfunnsforsker KoRus-Sør, Førstelektor Leder av Barn og Unges Samfunnslaboratorium
DetaljerOversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker
Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker 2016 Livskvalitet og levekår (Folkehelse) I dette notatet vil vi se på ulike forhold knyttet til livskvalitet og levekår. Vi vil forsøke
DetaljerEt nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap
Et nasjonalt problem som må løses lokalt Se introduksjonsfilmen om utenforskap Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av
DetaljerHelse, Økonomi, Utdanning. Karin Gustavsen, Sosionom og sosiolog Samfunnsforsker KoRus-Sør, Førstelektor
Helse, Økonomi, Utdanning Karin Gustavsen, Sosionom og sosiolog Samfunnsforsker KoRus-Sør, Førstelektor Foredraget viser: Mønstre over tid Belastninger barn og unge fra levekårutsatte familier utsettes
DetaljerSosiale ulikheter i oppvekst en humanitær utfordring. - fokus på helse, utdanning og økonomi
Sosiale ulikheter i oppvekst en humanitær utfordring. - fokus på helse, utdanning og økonomi Karin Gustavsen Sosionom og sosiolog Samfunnsforsker og leder av Barn og Unges Samfunnslaboratorium Kortfattet
DetaljerKarin Gustavsen 19.november En god barndom varer livet ut
Folkehelseinstituttet sier: Norske barn og unge har gjennomgående god helse. Man ser likevel helseforskjeller knyttet til foreldrenes inntekt, utdanning og sivile status. I voksen alder: * er det forholdsvis
DetaljerUTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018
UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 Innhold Voksne... 2 Befolkningssammensetning... 2 Levekår... 2 Helserelatert atferd... 2 Helsetilstand... 2 Barn og unge... 3 Økende sosial ulikhet
DetaljerKarin Gustavsen lansering 27. nov 2013 Voksne For Barn - Barn i Norge
Voksne For Barn - Barn i Norge Foredraget viser: Mønstre over tid Belastninger barn og unge fra levekårutsatte familier utsettes for som påvirker deres muligheter under oppvekst og senere i livet. Voksne
DetaljerLevekår blant barn og unge i Telemark. Geir Møller og Karin Gustavsen
Levekår blant barn og unge i Telemark Geir Møller og Karin Gustavsen TF-notat nr. 22/2009 TF-notat Tittel: Levekår blant barn og unge i Telemark TF-notat nr: 22 Forfatter(e): Geir Møller og Karin Gustavsen
DetaljerHelse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling
Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell
DetaljerKILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)
KILDER TIL LIVSKVALITET Regional Folkehelseplan Nordland 2018-2025 (Kortversjon) FOLKEHELSEARBEID FOLKEHELSA I NORDLAND Det overordnede målet med vår helsepolitikk må være et sunnere, friskere folk! Folkehelsearbeid
DetaljerUtenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt
Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk
DetaljerKarin Gustavsen 20.november Robust oppvekst
Foredraget viser: Mønstre over tid Belastninger barn og unge fra levekårutsatte familier utsettes for som påvirker deres muligheter under og senere i livet. Er styrende for våre valg. Levekår sier noe
DetaljerFolkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt
DetaljerStatistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet
Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse
DetaljerRammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten
Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid
DetaljerUtviklingstrekk som er relevant for frivillighet. Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune
Utviklingstrekk som er relevant for frivillighet Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune Østfold det glemte fylket? «Tilstanden» i Østfold Inntektssystemet Østfold sett fra utsiden
DetaljerUng i Telemark. Skolehelsetjenesten. 22.10.15 Geir Møller
Ung i Telemark Skolehelsetjenesten 22.10.15 Geir Møller Formålet med skolehelsetjenesten fremme psykisk og fysisk helse fremme gode sosiale og miljømessige forhold forebygge sykdommer og skader Ungdataundersøkelsen
DetaljerNye mønstre trygg oppvekst -et tverrsektorielt utviklingsprosjekt. Kristine Løkås Vigsnes Fylkesmannens konferanse
Nye mønstre trygg oppvekst -et tverrsektorielt utviklingsprosjekt Kristine Løkås Vigsnes Fylkesmannens konferanse 05.12.17 Bakgrunn Antall barn og unge (0-17 år) som vokser opp i familier med vedvarende
DetaljerFolkehelsekonferansen 2014
Folkehelsearbeid i utvikling - hvor står vi, og hvor skal vi? Knut-Inge Klepp Folkehelsekonferansen 2014 Buskerud 11.3.2014 Disposisjon Hvor står vi? Utviklingen av folkehelsearbeidet Dagens folkehelseutfordringer
DetaljerFolkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011
Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig
DetaljerKunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025
TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET
DetaljerInformasjon om Skoleprogrammet VIP
Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På It s learning eller classfronter Mål for Skoleprogrammet VIP Hovedmål: Å gjøre
DetaljerIdédugnader om sosial ulikhet i helse samlet presentasjon Politisk rådgiver Arvid Libak, Helse- og omsorgsdepartementet
Nasjonal strategi mot sosial ulikhet i helse: Idédugnader om sosial ulikhet i helse samlet presentasjon Politisk rådgiver Arvid Libak, Helse- og omsorgsdepartementet Hva mener vi med sosial ulikhet i helse?
DetaljerÅpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Røros hotell 25.5.2016 Jan Vaage fylkeslege Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva slags samfunn vil vi ha? Trygt Helsefremmende
DetaljerHvordan kan Ungdata brukes?
2014 Hvordan kan Ungdata brukes? Utfordringer Vekst i velferdsutgiftene Utvikle effektive helsefremmende og forebyggende tilbud og tjenester Satsing på barn og unge er per definisjon forebyggende Men mangel
DetaljerFolkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov
Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Overskrift Undertittel ved behov Kortversjon av «Oversiktsarbeidet Folkehelsa i Fauske» - status 2016 Hvorfor er det viktig å
DetaljerFolkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?
Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er
DetaljerKunnskapsgrunnlaget. Anni Skipstein, Folkehelseseksjonen, Østfold fylkeskommune Galleri Oslo,
Kunnskapsgrunnlaget Anni Skipstein, Folkehelseseksjonen, Østfold fylkeskommune Galleri Oslo, 04.06.2018 Hva er folkehelse? o Def.: Samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme helsen.
DetaljerRobust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen
Robust oppvekst i helsefremmende kommuner Ole Trygve Stigen Hva er robust oppvekst? Hva gjør en helsefremmende kommune? 2 Faktorer som har betydning for oppvekst - eksempler Familiesituasjon (stabilitet,
DetaljerFolkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Fagdirektør Arne Marius Fosse Sektor perspektivet Nasjonale mål Ulykker Støy Ernæring Fysisk aktivitet Implementering Kommunen v/helsetjenesten Kommuneperspektivet
DetaljerHva er de nasjonale folkehelseutfordringene?
Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid
DetaljerUng i Vestfold Ekspertkommentar
Ung i Vestfold Ekspertkommentar Arne Holte Professor, Dr. Philos. Assistrende Direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Ung i Vestfold Vestfold Fylkeskommune Park Hotell, Sandefjord, 25. nov, 2013 Når den
DetaljerOversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune
Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand
DetaljerUtenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt
Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk
DetaljerBruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet
Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet v/ Britt Marit Haga, folkehelserådgiver i Sola kommune Sola kommune: Ansvar for hverandre Rammer Plassering i levekårsstab under kommunalsjef for
DetaljerFolkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder
Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse
DetaljerHelsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt
Helsetilstanden i Norge 2018 Else Karin Grøholt 24.9.2018 Folkehelserapporten Nettutgave med enkeltkapitler som oppdateres jevnlig Kortversjon: «Helsetilstanden i Norge 2018» lansert 15.mai Kortversjon:
DetaljerFriluftslivets plass i Folkehelsemeldingen
Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet
DetaljerMiljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen
Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging
DetaljerPå veg mot eit betre helsetilbod. -kommunalt medbehandlingsansvar-
På veg mot eit betre -kommunalt medbehandlingsansvar- Tord Dale Politisk rådgjevar HOD Loen 29.mai 2012 Velferds-Noreg i lys av Europa 2 Økt ulikhet gir dårligere helse Kilde: Wilkinson & Pickett, The
DetaljerUtenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt
Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt En medlemsdialog for å forebygge utenforskap og inkludere i fellesskapet KS hovedstyre: Overordnet tema for Kommunalpolitisk toppmøte og Landsting 2016
DetaljerFolkehelse - Folkehelsearbeid
Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets
DetaljerHvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland
Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Rune Slettebak Rogaland fylkeskommune Materialet i dette dokumentet er i stor grad basert på Oversikt over folkehelsen i Rogaland. Se siste lysark
DetaljerLevekårsutsatte barn og unge
Levekårsutsatte barn og unge Fokus: Helse, Økonomi, Utdanning Karin Gustavsen, Sosionom og sosiolog Samfunnsforsker, Førstelektor Leder av Barn og Unges Samfunnslaboratorium Der barn og unge er samfunnsutforskere
DetaljerLevekårsutsatte barn og unge
Levekårsutsatte barn og unge Fokus: Helse, Økonomi, Utdanning Karin Gustavsen, Sosionom og sosiolog Samfunnsforsker KoRus-Sør, Førstelektor Diakonhjemmets Høgskole Leder av Barn og Unges Samfunnslaboratorium
DetaljerUngdommers opplevelser
Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen
DetaljerTa vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix
Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold
DetaljerMyndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011
Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere
DetaljerInformasjon om Skoleprogrammet VIP
Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På classfronter eller It s learning For mer informasjon www.vipweb.no Skoleprogrammet
DetaljerNye mønstre trygg oppvekst
Sosial ulikhet i barn og unges psykiske helse Nye mønstre trygg oppvekst Tverrfaglig, koordinert innsats til barnefamilier med lavinntekt Et forskningsstøttet innovasjonsprosjekt Bakgrunn I perioden fra
DetaljerAlkoholloven og folkehelsearbeidet Tromsø, 21. oktober 2014
Alkoholloven og folkehelsearbeidet Tromsø, 21. oktober 2014 Anders Aasheim Seniorrådgiver Tlf 918 33389. E-post fmtraaa@fylkesmannen.no Fylkesmannens oppdrag i 2014 For å øke kunnskapen om og bruken av
DetaljerUngdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune
Ungdom, arbeid og framtidsforventninger Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdomsledighet Angitt som prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = sysselsatte og registrert
DetaljerRegionalplan for folkehelse 2013-2017
Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke
DetaljerBarn og Unges Samfunnslaboratorium
karin@samfunnslab.no 46422897 Samfunnslab.com Der barn og unge er utforskere Der samfunnsforskere er veiledere Pilotkommuner: Sagene, Drammen, Bodø fra november 2012. KoRus-Sør og Lier kommune fra april
DetaljerUng i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking
Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Ungdata i Vestfold 2013 Antall kommuner: 14 Antall ungdommer: 8706 Samlet svarprosent: 78 prosent Ungdomsskole: 84 prosent Videregående: 65 prosent
DetaljerBakgrunn for folkehelsearbeidet, hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?
Bakgrunn for folkehelsearbeidet, hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Else Karin Grøholt Kurs C: Forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. Sem i Asker, 27.4.2016 Disposisjon
DetaljerNy Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?
Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven
DetaljerSamarbeidsmøte Ordførere i Telemark og SMISO-Telemark
Samarbeidsmøte Ordførere i Telemark og SMISO-Telemark Innledning v/ Inger Lise Stølsvik, daglig leder Senter mot incest og seksuelle overgrep i Telemark Seksuelle overgrep som fenomen Omfang: hvor mange
DetaljerUtenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Helene Arholm, regiondirektør KS Vest Norge
Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Helene Arholm, regiondirektør KS Vest Norge Kort om KS 19 fylkeskommuner 428 kommuner 500 bedrifter som har 440 000 ansatte (184 mrd kroner) 11 500
DetaljerNasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016
Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes
DetaljerHelseatlas for Nord-Norge
Helseatlas for Nord-Norge Kartlegging av folkehelse og påvirkningsfaktorer Erik R. Sund, Helse Nord RHF erik.reidar.sund@skde.no Oversikt over presentasjonen a) Kort om helseatlasprosjektet b) Folkehelse
DetaljerSorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter
Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på
DetaljerKartlegging av helsetilstanden i Rogaland
Kartlegging av helsetilstanden i En orientering om kartleggingsprosjektet Ved Sven Haugberg, Asplan Viak Folkehelseloven Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid
DetaljerFolkehelsemeldingen Hva nå?
Folkehelsemeldingen Hva nå? Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet emc@helsedir.no 1 Film http://www.youtube.com/watch?v=rq-7pc29mww 2 Morgendagens eldre 11.10 Sundvollen Hva nå? Hva
DetaljerHvordan kan Ungdata brukes?
2017 Hvordan kan Ungdata brukes? Planlegging Anvendelsesområder Utviklings- og evalueringsarbeid Planlegging (formalkrav) (1) Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og
DetaljerH = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune
H = B x K x P 2 FOLKEHELSE Sammen for barn og unge i Stange Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune Norges suksess på 5 minutter http://www.youtube.com/watch?v=sdpmegy3gw8
DetaljerUng i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking
Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Vestfold var første fylke med egen Ungdata- rapport på fylkesnivå Vestfold fylkeskommune var pådriver for å gjennomføre undersøkelsen, og ansvarlig
DetaljerReferanser i saken Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester med mer. Vedtatt 24.06.2011 Lov om folkehelsearbeid. Vedtatt 24.06.
Arkivsak-dok. 12/00285-1 Saksbehandler Hilde Molberg Saksgang Kommunestyret Møtedato HANDLINGSPLAN MOT BARNEFATTIGDOM Rådmannens innstilling Kommunestyret går inn for at Handlingsplan mot barnefattigdom
DetaljerIkke så mye, selv om tallene tydelig viser at vi burde forebygge mer: Andelen tenåringsjenter med psykiske lidelser har økt 40 prosent de siste
Folkehelsearbeidet i Norge sett fra Stortinget Kan ABC bli en nasjonal satsning? Å se folkehelsearbeidet i Norge fra Stortinget kan være en vanskelig øvelse. Av de over 300 milliardene vi bruker på helse
Detaljerbipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett
Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke
DetaljerProsjektbeskrivelse: Et friskere Nordland
Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene
DetaljerHvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.
Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.no Tema idag Hvordan ser vi på og hvordan vi tenker om barn
DetaljerFolkehelse et samfunnsansvar
Folkehelse et samfunnsansvar Fylkestingsmøte, 26. februar 2013 Fylkestingsmøte i Fauske Innlegg ved statssekretær Robin Martin Kåss Folkehelseutfordringer Demografisk utvikling flere eldre. Øking i sosiale
DetaljerFørde, 9.november 2011
Samhandlingsreformen Folkehelseloven 5 Førde, 9.november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no .. den vet best hvor skoen trykker Folkehelseloven
DetaljerUnge voksne utenfor arbeidslivet i Telemark
05.09.2017 Unge voksne utenfor arbeidslivet i Telemark Unge under 30 år i Telemark (aug 17) Helt ledige: 732 Arbeidssøkere registrert hos NAV og som er aktive arbeidssøkere og kan ta arbeid på kort varsel.
DetaljerSosiale ulikheter i helse Hva vet vi?
27. OKTOBER 2016 Sosiale ulikheter i helse Hva vet vi? Wenche Bekken, forsker Institutt for sosialfag I dag Forståelse av sosiale ulikheter med vekt på sosiale betingelser Hva vi vet i dag om befolkningens
DetaljerSubjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Temaer
Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Side 89 Side 91 Temaer 1) Lykke ( Subjective Well Being ) i fokus. 2) Hvorfor studere lykke? 1 Norsk Monitor Intervju-undersøkelser med landsrepresentative
Detaljer1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid:
1 FOLKEHELSESTRATEGI STOKKE KOMMUNE 2012-2016. I tråd med mandat fra rådmannen har folkehelseutvalget, i samarbeid med alle kommunens seksjoner, utarbeidet følgende forslag til folkehelsestrategi for Stokke
DetaljerOppfølging av Folkehelsemeldingen
Oppfølging av Folkehelsemeldingen Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Folkehelsekonferansen 4. oktober2013 Helse- og omsorgsdepartementet Barn og unges folkehelse God helse blant norske barn og unge Men
DetaljerForventninger til lokalt folkehelsearbeid St.meld. nr. 20 ( )
Forventninger til lokalt folkehelsearbeid St.meld. nr. 20 (2006 2007) Tromsø, 10. april 2008 Statssekretær Arvid Libak Mål for folkehelsepolitikken Flere leveår med god helse i befolkningen som helhet
DetaljerViktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet
Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand
DetaljerRammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune
Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens
DetaljerLevekårsarbeid i Drammen. Hva gjør vi for å redusere fattigdom?
Levekårsarbeid i Drammen Hva gjør vi for å redusere fattigdom? Katrine Christiansen 21.02.2017 Status i Drammen i dag Drammen har pr. okt 2016, 68.300 innbyggere; forventer i overkant av 75.000 innbyggere
DetaljerKUNNSKAPSGRUNNLAG FOR REGIONAL PLAN FOLKEHELSE I VESTFOLD 2011-2014
KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR REGIONAL PLAN FOLKEHELSE I VESTFOLD 2011-2014 KONSEKVENSUTREDNING OG 0-ALTERNATIV KONSEKVENSUTREDNING ER EN BESKRIVELSE AV PLANENS VIRKNING FOR MILJØ OG SAMFUNN. 0-ALTERNATIV ER EN
DetaljerFylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet
Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Turnuskurs for fysioterapeuter 24.april 2013 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse Fylkeskommunen har ansvar for: Regional utvikling Videregående utdanning Fylkesveier
DetaljerFolkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.
Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.2018 Steinar Krokstad Professor i sosialmedisin Leder av HUNT
DetaljerSykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013
Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013
DetaljerHelhetlig forebygging for barn og unge
Helhetlig forebygging for barn og unge Prosjekt 2012-2015 Bente Holm Sælid Prosjektledelse Enhet helse Sarpsborg - der barn og unge lykkes! Oppdraget Østfold fylkeskommune 3-årig pilotprosjekt for alle
DetaljerKvalifiseringsprogrammet
Kvalifiseringsprogrammet Vestfold og Telemark, Skien 13. desember 2017 Elisabeth Munch-Ellingsen Arbeids og velferdsdirektoratet Endringer i regelverket Engangsretten Varighet av program og re-inntak Permisjonsreglene
DetaljerVedlegg Statistikk til Kommunedelplan Oppvekst
Vedlegg Statistikk til Kommunedelplan Oppvekst Innhold Ungdata 2018............ 2 Helse, sykdom og selvbilde......... 2 So sialt fellesskap......... 3 Skolemiljøet............ 4 Lokalmiljøet............
DetaljerInn på tunet -Sammen beriker vi Finnmark
Inn på tunet -Sammen beriker vi Finnmark Folkehelse gode arenaer for aktivitet og trivsel. Friluftsliv og aktivitet for alle! Inn på tune konferanse i Kirkenes 22.april 2015 Finnmark fylkeskommune, Juli-Anne
DetaljerFolkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet
DetaljerHva er kjennetegner ungdom med høyt fravær? Hvordan hjelpe? Hva må til? Erfaringer fra to eksperter på området
Erfaringer med 15 års arbeid med skolefravær i Nord-Trøndelag - Konsekvenser for tidlig intervensjon Jørgen Berg Kim Røsvik Geir Olsen Jo Magne Ingul Miljøterapeut Psykologspesialist Agenda Hva er kjennetegner
DetaljerSTOKKE KOMMUNE Saksfremstilling
STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Arkivsak nr 12/1697 Saksbehandler: Jan Håkon Larsen Folkehelsestrategi for Stokke kommune Saksnr Utvalg Møtedato 15/2012 Eldrerådet 24.10.2012 50/2012 Hovedutvalg for oppvekst,
DetaljerFolkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde
Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde Komité for økonomi, eiendom og regionalt samarbeid Gunn Randi Fjæstad (Ap) - leder Berit Haveråen (Ap) Svein Borkhus
DetaljerFolkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP
Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom
DetaljerGode råd til foreldre og foresatte
UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober
Detaljer