Kompetanse for mangfold Stavanger

Transkript

1 Kompetanse for mangfold Stavanger Arbeid med ord- og begrepsutvikling Språkstimulerende arbeidsmåter Kirsten Palm, Høgskolen i Oslo og Akershus 1 Andrespråkslæring Språklig interaksjon har stor betydning Det muntlige språket er grunnlag for videre andrespråkslæring Den gode sirkelen i skolen: fagene læres gjennom språk og språk læres gjennom fagene Ny kunnskap må bygge på det elevene har med seg fra før Elevene må få være aktive i kommunikasjon med andre både lærer og medelever De må få mange anledninger til samhandling De må være språklig aktive i varierte situasjoner 2 1

2 Å lære ord (Wold 2008, ) 3 Ordforrådet er sentralt for alle de fire språklige områdene lytte, tale, lese, skrive Språkets base Det språket elevene har med seg ved skolestart i morsmålet Språkets utbygging Den videreutviklingen som skjer gjennom skole og utdanning Ordforråd kvantitativt sett Tospråklige barn må utvikle ordforråd på to språk Tospråkligheten kan være balansert eller ikkebalansert En skolestarter mestrer (vanligvis) morsmålets fonemer og har et ordforråd på mellom 5000 og 8000 ord Ordforrådet øker med ca 3000 ord pr år fra 7-15 år (undersøkelser av danske og engelskspråklige barn 4 2

3 Ordforråd kvalitativt sett - Hva vil det si å kunne et ord? Ordets form Kunne uttale Kunne lytte ut kjenne igjen i tale Ev skriftbilde Grammatiske forhold: bøying/plassering i setning osv Ordets innhold/det semantiske/hva ordet refererer til Ulik intensjonsdybde Overflatisk kjennskap eller sterkt nyansert og dypt Assossiasjoner knyttet til ordet Bruksområder 5 Ord eller begrep? trollet bodde i det vannet med fart i «Ordet tilhører språket- Begrepet tilhører tanken» 6 3

4 Hjemmespråk og skolespråk Dagliglivets domener Språkbruken knyttet til familie- og vennemiljø Blomstene på enga Kjøttkakene til middag Bilen på parkeringsplassen Utdanningsdomenet Den systematiske faginnlæringen Plantefamilier Proteiner i forhold til karbohydrater Ulike kommunikasjonsmidler 7 Fagspråk - Ordforråd Terminologi (det spesielle) Ord (det allmenne) Allmenne ord i fagtekster: Ofte lavfrekvente Mange abstrakte Noen ord forekommer ofte i bestemte fag Ord kan ha egen betydning innenfor bestemte fag «Arbeid», «masse», «oppløsning» Førfaglige begrep ligger til grunn for fagbegrepene «jordskorpeplate» 8 4

5 Fagspråk og språket i lærebøker Kompakt, høy informasjonstetthet Ordforrådet Terminologi Sammensatte ord Nominaliseringer Mange metaforer Ofte mye passiv 9 Sammensatte ord Gir stor informasjonstetthet Siste ledd er hovedord på norsk Kan bygges opp på svært ulike måter Barskoggrense Jordskorpeplate Ferskvann, Kystlinje 10 5

6 Taksonomier Klassifisering og systematisering av fenomen basert på over- og underordning Taksonomier er et fundamentalt prinsipp i for å forstå verden også i dagliglivet Hverdagstaksonomiene samsvarer ikke alltid med de vitenskapelige 11 Nominaliseringer Fra verb til substantiv Å lokalisere lokalisering Å løse opp oppløsning Å undersøke undersøkelse Å forenkle forenkling Fra adjektiv til substantiv skjønn skjønnhet grundig grundighet 12 6

7 Eksempler - nominaliseringer 13 Vaksinasjon, snøsmelting, fløting, vanningsanlegg, romforskning (4. kl.) Demning, tettbebyggelse, næring, kobling, stoffblandinger, vannløsning (5. kl.) Spalteåpning, omgivelse, vitenskapelig, vibrasjon, forurensing, vassdragsutbygging (7. kl.) Metaforer språklige bilder 14 Idemyldring Bryte ned maten Medaljens bakside Å treffe et ømt punkt Temperaturen kan stige Gå på lufta Tekster som vandrer Språkfamilier 7

8 I pedagogisk sammenheng Fagtermer kan være metaforiske Datavirus Lærebøker inneholder mange metaforer Biosfæren livets tumleplass Planeter, stjerner og galakser brikker i det store puslespillet Urtiden jordas lange barndom Ofte for å hjelpe elevene Men forstår alle elevene metaforene? 15 Gode (ord-)læringssituasjoner Er i tråd med elevens kompetansenivå Samhandling der den voksne er sensitiv for elevens bidrag Kommunikasjonen handler om noe som er sentralt i elevens hverdag Lærere må planlegge og tenke gjennom hvordan ordlæring kan foregå Utnytte alle situasjoner som oppstår 16 8

9 Direkte ordforrådsundervisning (Kulbrandstad 2008) Introduserer ordet i en sammenheng Gir ordet oppmerksomhet gjennom metakommentarer Konkretiserer Framhever ordet i uttale Viser skriftbildet lyderer Utforsker begrepsinnholdet Aktiviserer elevene i samtale Gjentar 17 Ukas ord i tredje klasse: Smittsom (Palm og Stokke 2015) L: Hva tenker du når du hører ordet smittsom? Alle elever i ringen får komme med et svar, og alle svar skrives opp. L: Kan du si hva det har noe med å gjøre? E: Man smitter noen andre L: Så når man blir syk så smitter man noen andre E: Mens man er syk, kan man smitte andre. E: Det er åtte bokstaver E: Det er sammensatt ord E: Er å ha noe og gi det for eksempel til andre L: Hva kan det være man har? 18 9

10 Oppgaver som kan være språk- og fagutviklende Ved reell kommunikasjon er det en informasjonskløft mellom partene (Gibbons 2009) La elever snakke i par eller grupper før de skal snakke/svare i full klasse Bruke læringspartner i ulike situasjoner Lage aktiviteter som krever samarbeid og samtale mellom elever og et mer eksplisitt språk La grupper av elever gjøre ulike oppgaver som siden presenteres for de andre 19 Bildesekvenser Bilder som forteller en enkel og forutsigbar historie Hver elev får ett bilde som de ikke skal vise til de andre Hver elev beskriver sitt bilde Elevene diskuterer rekkefølgen på bildene uten at de ser hverandres bilder Bildene legges i den rekkefølgen som elevene blir enige om Kan være en fortelling eller et faglig emne 20 10

11 Ekspertgrupper og hjemmegrupper 21 Utgangspunkt: Informasjonskløft: medlemmer av en gruppe har ulik informasjon, og den eneste måten de kan løse oppgaven på, er å dele informasjon. 1. Klassen deles i hjemmegrupper 2. En deltaker fra hver hjemmegruppe danner ekspertgrupper som jobber med hvert sitt tema. Hver ekspertgruppene fordyper seg i ett aspekt ved et tema. 3. Hver ekspert går etterpå til hjemmegruppa og underviser og presenterer sitt tema. De andre på gruppa kan gjerne notere mens eksperten forteller. Notatene danner utgangspunkt for hver enkeltes individuelle tekst eller et annet produkt Lærerens sjekkliste for øvelser i par eller grupper 22 Må elevene snakke med hverandre for å utføre oppgaven? Får elevene befestet kunnskapen om et spesifikt tema? Uttrykker elevene seg i lengre sekvenser? Krever oppgaven at elevene må tenke og resonnere? Er alle elevene på gruppa involvert? 11

12 Faktorer som fremmer andrepråkslæring i samtaler «Input» forståelig språk men som utvider innlærerspråket «Output» dvs innlærerens egen språkbruk Alle slags anledninger til å delta i utvidete samtaler ikke bare korte svar på enkle spørsmål Utprøving av hypoteser om andrespråket «Pushed language» (Swain 2005) «å strekke språket» Situasjoner der innlæreren har behov eller ønsker å si noe som egentlig er for språklig komplisert I den ytre delen av den proksimale utviklingssonen 23 Hva er intellektuelt krevende og engasjerende undervisning for flerspråklige elever med begrenset andrespråkskompetanse? Gibbons 2009 Høy utfordring Læring og engasjement Frustrasjon/ engstelse Høy støtte Lav støtte Komfortsone Kjedsomhet Lav utfordring 24 12

13 Den klassiske lærerstyrte samtalen 25 Læreren har ordet 2/3 av tida IRE struktur I = initiativ R = respons E =evaluering Mange kontrollspørsmål «overføring av kunnskap» ikke utforsking av faglige temaer Hvordan kan slike samtaler utvikles og forbedres? 26 Bruke autentiske spørsmål, opptak og høy verdsetting (Nystrand/ Dysthe 2012) Vente med å evaluere elevutsagn utsette «E» Bruke flere åpne spørsmål Fortell hva du har lært Fortell hva du har gjort Hva kom du fram til? Hva syns du var mest interessant? Gi elevene oppfølgingsspørsmål og be om begrunnelser og utdyping (Mercer og Dawes 2008/ Gibbons 2008) Kjenner du noen flere slike dyr? - Kan du forklare hva du mener med dette? 13

14 Bruk av bildebøker i andrespråksopplæring Bilder kommuniserer uavhengig av verbalspråk Bildebøker og fortellinger om fremmede verdener utfordrer leserne kognitivt på særlige måter 27 Bruk av bildebøker Vi fikk bekreftet at boka Ordfabrikken var svært engasjerende for de aktuelle elevgruppene Elevene ble utfordret kognitivt når de skulle utforske bokas innhold Vi så flere eksempler på at elevene forsøkte å sette seg inn i hovedpersonens følelser Andrespråkselevene ønsket tydelig å ytre seg i samtalene og måtte strekke seg språklig for å gjøre dette 28 14

15 TIL SLUTT Barn må både lære ord og få anledning til å bruke dem Ord må læres i en sammenheng Skolen må legge til rette for språklig aktivitet Både samarbeid mellom elever og den gode klassesamtalen er viktig for språklæringen Skape trygghet for utprøving og ulike meninger La elever få tid til å tenke sett ned tempoet i samtalene Lag gode regler for deltakelse Det krever trening å lede gode klassesamtaler 29 Litteratur Gibbons, P. (2009). English Learners Academic Literacy and Thinking. Learning in the challenging zone. Portsmouth: Heinemann Kulbrandstad, L. (2008):Å se språklæring som en aktiv prosess.en studie av systematisk ordforrådsundervisning i en flerkulturell elevgruppe. I Nordand 1/2008. Palm, K (2013): Elever på mellomtrinnet med norsk som andrespråk. I Traavik, H. og Jansson, B.(red.) Norskboka 1. Norsk for grunnskolelærerutdanning. Universitetsforlaget Palm, K. og R. S. Stokke (2015): Utforskende samtaler i flerspråklige klasserom i Christensen, H. og R.S. Stokke (red): Samtalens didaktiske muligheter. Gyldendal Akademisk Wold, A. H (2008): Utvikling av ordforråd med fokus på norsk som andrespråk i Selj.e og E. Ryen (red): Med språklige minoriteter i klassen. Språklige og faglige utfordringer. Cappelen Akademisk 30 15