MØTEINNKALLING Kommunestyret

Transkript

1 Ås kommune MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtetid: kl. 18:30 Møtested: Store sal, Ås kulturhus Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes iht. lovverk. Møtedokumenter ligger til gjennomsyn på servicetorget og Saksliste Side Orientering Interpellasjon Referatsaker Saker til behandling 28/16 Kommunereform - Avtale om felles plattform for ny kommune i Follo 3 29/16 Årsmelding med årsberetning /16 Ås kommunes årsregnskap /16 R-282 Områderegulering for Solberg øst 13 32/16 R Planforslag for utvidelse av Vinterbro næringspark 17 33/16 Rustad skole - Godkjenning av forprosjekt 32 34/16 Solberg skole - tilstandsanalyse eksisterende skole 40 35/16 Priser for SFO skoleåret 2016/17 og forslag om inntektsredusert betaling 44 36/16 Kontrollutvalgets årsrapport /16 Kunstinnkjøp til kommunen 51 16/00321

2 38/16 Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapport om NAV Ås 53 39/16 Søknad om permisjon fra kommunale verv - Kristine Lien Skog (SV) - midlertidig nyvalg 55 Ås, Ola Nordal Ordfører Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes på tlf eller e-post politisk.sekretariat@as.kommune.no v/ Rita Stensrud. Vi sender personlig svar på forfall mottatt i e-post. Hvis du ikke får svar innen rimelig tid, må forfall meldes på telefon til sekretariatet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Orientering Statens vegvesen orienterer om innkomne merknader til reguleringsplan for E18, og hvordan vegvesenet foreløpig har vurdert disse merknadene. Interpellasjon Referatsaker Årsmelding 2015 Krise- og incestsenteret i Follo IKS Deles ut i møtet Saksutskrift - Søknad om permisjon fra kommunale verv - Marte Haugen Moen (Rødt) Kontrollutvalget Sakspapirer Årsmelding Kommunalt råd for funksjonshemmede - Melding om vedtak fra møte Kommunestyret Side 2 av 59

3 Saker til behandling K-28/16 Kommunereform - Avtale om felles plattform for ny kommune i Follo Til sakslista Saksbehandler: Trine Christensen Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Formannskap 29/ Kommunestyret 28/ Formannskapets innstilling : Felles plattform for ny kommune i Follo tas til orientering, og legges til grunn for rådgivende folkeavstemning og videre arbeid med kommunereformen. Formannskapets behandling : Forhandlingsutvalgets forslag «Felles plattform for ny kommune i Follo» datert ble publisert og sendt Formannskapet Ola Nordal (Ap) foreslo følgende formulering: Tilsvarer Formannskapets vedtak. Votering: Ap s forslag ble enstemmig tiltrådt. Saksfremlegg Rådmannens innstilling: Ås kommune slutter seg til forslaget til en felles plattform for en ny kommune i Follo og at den utgjør grunnlaget for en folkeavstemming. Ås, Trine Christensen Rådmann Kommunestyret Side 3 av 59

4 Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Formannskap Kommunestyre Vedlegg: Forhandlingsutvalgets forslag «Felles plattform for ny kommune i Follo», datert SAKSUTREDNING: Sammendrag: Ås kommune deltar i forhandlinger om felles plattform for en ny kommune i Follo sammen med kommunene Enebakk, Frogn, Oppegård og Ski. Dersom kommunene kommer til enighet om en felles plattform, vil dette danne grunnlaget for å høre innbyggernes mening gjennom en folkeavstemning. Fakta i saken: Kommunestyret vedtok i sitt møte 20. april 2016 (K-sak 15/16) å takke ja til invitasjon til oppstart av forhandlinger om intensjonsavtale for å avklare mulighetene for å etablere en ny kommune i Follo. Ås kommune deltar i forhandlingene sammen med kommunene Enebakk, Frogn, Oppegård og Ski. Fra Ås kommune deltar ordfører Ola Nordal, gruppelederne Hilde Kristin Marås og Marianne Røed. Første fase av forhandlingene fant sted på Son spa hotell og andre fase skjer Arbeidet med det som gjennom forhandlingenes første fase ble kalt «felles plattform for ny kommune i Follo» har pr skjedd gjennom en åpen prosess. Pressen, tillitsvalgte og andre interesserte har vært til stede under forhandlingene. Informasjon om forhandlingene har vært fortløpende presentert på en felles nettside, for de deltakende kommunene og på kommunenes egne nettsider. Kommunereformutvalget behandlet utkastet til felles plattform i møte onsdag og drøftet videre innspill som forhandlingsutvalget tar med til neste omgang. Det ble avholdt ekstraordinært administrasjonsutvalg i Ås kommune torsdag der foreløpig utkast til felles plattform ble drøftet. Det planlegges å informere ansatte om felles plattform når plattformen er signert. Hensikten med felles plattform er å avklare hva de deltakende kommunene vil oppnå ved å bygge en ny kommune. Plattformen skal uttrykke hva partene har til hensikt å gjennomføre i utviklingen av en felles ny kommune. Den skal være tydelig nok som grunnlag for å høre innbyggernes mening og for kommunestyrets endelige Kommunestyret Side 4 av 59

5 behandling, men må ikke være for omfattende slik at den binder opp unødig for videre arbeid med å bygge den nye kommunen. Plattformen er et utgangspunkt for vedtak om fremtidig kommunestruktur i de respektive kommunene i juni Plattformen er frem til vedtak i kommunestyrene kun et forslag. Inndelingsloven regulerer gjennomføring av kommunesammenslutninger. Disse reglene kommer først til anvendelse etter at Stortinget har truffet sine vedtak om fremtidig kommunestruktur våren Fylkesmannen i Oslo og Akershus anbefaler likevel kommunene å gå inn i de konkrete problemstillingene rundt å bygge en ny kommune. Dersom kommunene kommer til enighet om en felles plattform, må det vurderes om plattformen gir et tilstrekkelig grunnlag for videre prosess. Forslag til felles plattform fremmes av ordfører. Dersom kommunestyret mener felles plattform for en ny kommune i Follo gir et tilstrekkelig grunnlag for videre prosess, legges den ut for å høre innbyggernes mening gjennom folkeavstemning. Folkeavstemning er planlagt avholdt 12. juni, med mulighet for forhåndstemning. Det vil bli gjennomført en rekke informasjonstiltak for at innbyggerne skal bli gjort kjent med innholdet i plattformen i tiden før folkeavstemningen. Blant tiltakene er informasjon på kommunens nettside, mulig kinoreklame, annen annonsering og politiske debatter. Endelig behandling i kommunestyret av felles plattform vil skje 20. juni Kommunestyrets vedtak oversendes Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Regjeringen legger frem forslag til ny kommunestruktur for Stortinget våren Konklusjon med begrunnelse: Rådmannen har ingen merknader til felles plattform som er framforhandlet. Kan vedtaket påklages? Nei. Kommunestyret Side 5 av 59

6 K-29/16 Årsmelding med årsberetning 2015 Til sakslista Saksbehandler: Paul Roar Ågedal Saksnr.: 16/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Kommunalt råd for funksjonshemmede 5/ Kommunestyret 29/ Eldrerådet 5/ Ungdomsrådet 11/ Hovedutvalg for oppvekst og kultur 24/ Hovedutvalg for helse og sosial 14/ Hovedutvalg for teknikk og miljø 20/ Arbeidsmiljøutvalget 8 Administrasjonsutvalget 5/ Formannskap 31/ Formannskapets innstilling : Årsmelding med årsberetning 2015 tas til orientering. Det fremmes egen oppfølgingssak i forkant av 2. tertialrapportering for status på de saker som ikke er innfridd. Formannskapets behandling : Hilde Kristin Marås (H) fremmet følgende forslag: Det fremmes egen oppfølgingssak i forkant av 2. tertialrapportering for status på de saker som ikke er innfridd. Votering: Rådmannens innstilling med Høyres tillegg ble enstemmig tiltrådt. Hovedutvalg for teknikk og miljøs innstilling , Hovedutvalg for oppvekst og kulturs innstilling , Administrasjonsutvalgets innstilling og Ungdomsrådet : Tilsvarer rådmannens innstilling. Kommunestyret Side 6 av 59

7 Hovedutvalg for helse og sosials behandling : Steinar Antonsen (MDG) fremmet følgende forslag: «Vi ber om at midler til universell utforming blir brukt og at påpekte forhold i befaringsrapport av Ås Kulturhus, jf. FH-sak 7/15 av blir fulgt opp, jf. også årsmelding 2015 fra Rådet for funksjonshemmede.» Utvalget diskuterte seg fram til følgende fellesforslag: HHS synes Rådmannen har lagt fram en informativ og god årsmelding. HHS ber om at Rådmannen redegjør for midler til universell utforming fra 2014, jf. FH-sak 7/15 av Votering: Fellesforslaget ble enstemmig vedtatt. Det ble ikke votert over MDGs forslag. Hovedutvalg for helse og sosials innstilling : HHS synes Rådmannen har lagt fram en informativ og god årsmelding. HHS ber om at Rådmannen redegjør for midler til universell utforming fra 2014, jf. FH-sak 7/15 av Kommunalt råd for funksjonshemmedes behandling : Årsmeldingen med årsberetning 2015 tas til orientering med merknader jf. rådets vedtak. Votering: Enstemmig. Kommunalt råd for funksjonshemmedes uttalelse : Årsmeldingen med årsberetning 2015 tas til orientering med følgende merknader: s /Universell utforming Rådet er ikke tilfreds med at det kun er benyttet kr av et budsjett på kr til universell utforming. Ubrukte midler avsatt til universell utforming må benyttes til tilrettelegging for syns-, hørsels- og bevegelseshemmede i Ås. s. 41 Ahus rettes til Akershus Universitetssykehus HF s. 41 Radiumhospitatet rettes til Oslo Universitetssykehus HF Radiumhospitalet. Fylkesmannen, rettes til. Fylkesmannen i Oslo / Akershus Eldrerådets behandling : Eldrerådet drøftet seg frem til følgende uttalelse: Se Eldrerådets uttalelse. Votering: Fellesforslaget ble enstemmig tiltrådt. Kommunestyret Side 7 av 59

8 Eldrerådets uttalelse : Årsmelding med årsberetning 2015 tas til orientering med følgende merknader: Ås eldreråd merker seg at Etablering av seniorkontakt i Ås kommune ennå ikke er etablert, jf. K-sak 16/11, Eldrerådet ber om at midler til seniorkontakt avsettes i Handlingsprogram med økonomiplan Pkt side 40 Tilstrekkelig tjenestetilbud med riktig kvalitet: Institusjonsplasser i forhold til aldersgruppe 80 år +: Godt nok på 16,5 % er ikke tilfredsstillende. Eldrerådet stiller seg spørrende til hva målsettingen er for de fire neste år. Saksfremlegg Rådmannens innstilling: Årsmelding med årsberetning 2015 tas til orientering. Ås, Trine Christensen Rådmann Emil Schmidt Økonomisjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Kommunalt råd for funksjonshemmede Eldrerådet Ungdomsrådet Hovedutvalg for oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse og sosial Hovedutvalg for teknikk og miljø Arbeidsmiljøutvalget Administrasjonsutvalget Formannskap Kommunestyret Vedlegg: Årsmelding med årsberetning 2015 Kommunestyret Side 8 av 59

9 SAKSUTREDNING: Fakta i saken: Årsmeldingen er en tilbakemelding på målsettinger i vedtatt handlingsprogram og økonomiplan Årsmeldingens kapittel 2 utgjør «Årsberetningen». Årsberetningen er den lovpålagte delen av rapporteringen, jf. Forskrift om årsregnskap og årsberetning. Resterende del av dokumentet utgjør kommunens årsmelding. Denne er ikke en lovpålagt rapportering, men en viktig del av kommunens mål- og resultatstyring. Vurdering: Regnskapsåret 2015 viser et driftsresultat på 47 mill.kr. Resultatet er samlet sett noe bedre enn budsjettet, men skyldes lavere pensjonspremie. Etatene hadde samlet sett et merforbruk, mens merinntekter på skatt og lavere pensjonspremie bidro til et godt økonomisk driftsresultat. Konklusjon med begrunnelse: Årsmelding med årsberetning 2015 tas til orientering. Kommunestyret Side 9 av 59

10 K-30/16 Ås kommunes årsregnskap 2015 Til sakslista Saksbehandler: Gjertrud Mathisen Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Formannskap 32/ Kommunestyret 30/ Formannskapets innstilling : 1. Årsregnskapet til Ås kommune 2015 godkjennes 2. Enhetene får overført inntil 1% av netto mer-/mindreforbruk innenfor en ramme på kr for hele kommunen ,9 mill. kr av årets samlede mindreforbruk på kr 16,4 mil.kr overføres generelt disposisjonsfond Formannskapets behandling : Kontrollutvalget uttalelse vedrørende kommunens årsregnskap og årsmelding for 2015 ble sendt på epost til Formannskapet og publisert. Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig tiltrådt. Saksfremlegg Rådmannens innstilling: 1. Årsregnskapet til Ås kommune 2015 godkjennes 2. Enhetene får overført inntil 1% av netto mer-/mindreforbruk innenfor en ramme på kr for hele kommunen ,9 mill. kr av årets samlede mindreforbruk på kr 16,4 mil.kr overføres generelt disposisjonsfond. Ås, Trine Christensen Rådmann Emil Schmidt Økonomisjef Kommunestyret Side 10 av 59

11 Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Formannskapet Kommunestyret Vedlegg: Årsregnskap Ås kommune 2015 Årsberetning Ås kommune 2015 v1.0.pdf Revisors beretning 2015 Ås kommune Kontrollutvalgets uttalelse vedrørende kommunens årsregnskap og årsmelding for 2015 SAKSUTREDNING: Fakta i saken: Ås kommunes regnskap for 2015 viser et netto driftsresultat på 46,8 mill.kr og et regnskapsmessig mindreforbruk på 16,4 mill.kr. Det gode resultatet i 2015 skyldes i hovedsak 13 mill.kr mer i skatteinntekter og statlige tilskudd, og 19 mill.kr lavere pensjonskostnader enn forutsatt. I tillegg har enhetene styrt sine budsjetter godt, og kostnadsveksten har dermed vært lavere enn inntektsveksten i Pensjon. Hovedårsaken til lavere pensjonskostnader enn budsjettert skyldes opprydning i medlemsregisteret som ga lavere premieinnbetaling enn budsjettert. I tillegg har lavere lønnsoppgjør gitt lavere reguleringspremie. I 2015 ble det vedtatt nytt prinsipp for bokføring av premieavvik. Årets premieavvik inntektsføres i 2015 og amortiseres (utgiftsføres) i Årets samlede premieavvik fra KLP og SPK var 2,4 mill.kr Minimumsavdrag. I 2015 ble det vedtatt å endre metode for beregning av minimumsavdrag. Kommunene betaler med ny modell 48 mil.kr. i avdrag på lån i Dette medfører økte avdragsutgifter på 10 mill.kr i forhold til tidligere modell. Dette svekker kommunens resultat i år, men innebærer en raskere nedbetalingstid av kommunens lån. Det er positivt at driftsresultatet forbedres samtidig som nedbetaling av lån øker. Kjente, men ikke korrigerte feil i regnskapet for Følgende er blitt avdekket etter at regnskapet for 2015 ble avlagt : Kommunestyret Side 11 av 59

12 For lite utbetalt overtid i 2015, p.g.a feil i årstimetall i systemet Faktura fra Frogn kommune på gjestebarn mottatt mars 2016 For lite utgiftsført i regnskapet for 2015 kr 0,5 mill.kr kr 0,3 mill.kr kr 0,8 mill.kr Dette blir utgiftsført i regnskapet for 2016, og Rådmannen kommer tilbake til dette i budsjettreguleringer for 1. tertial Vurdering: Avsetning av regnskapsmessig mindreforbrk Årsregnskapet viser et regnskapsmessig mindreforbruk på 16,4 mill. kr. Rådmannen foreslår at kr av dette avsettes til overføring av enhetenes mer/mindreforbrk 2015, begrenset oppad til 1 % av enhetenes rammer. Resterende av årets mindreforbruk, 15,9 mill. kr overføres generelt disposisjonsfond. Disposisjonsfondet er til kommunestyrets disposisjon. Eventuell disponering av fondet bør foretas i forbindelse med Handlingsprogram Kommunestyret kan f. eks vedta å disponere dette til ekstraordinært vedlikehold eller egenkapital til investeringer. Midlene bør ikke disponeres til ordinære driftsoppgaver. Rådmannen vil understreke at disposisjonsfondet er en viktig reserve for å møte fremtidige økonomiske utfordringer. Konklusjon med begrunnelse: Rådmannen anbefaler at årsregnskapet til Ås kommune 2015 godkjennes. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart Kommunestyret Side 12 av 59

13 K-31/16 R-282 Områderegulering for Solberg øst Til sakslista Saksbehandler: Magnus Ohren Saksnr.: 13/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø 23/ Kommunestyret 31/ Hovedutvalg for teknikk og miljøs innstilling : Områdereguleringsplan for Solberg øst, som vist på kart datert med reguleringsbestemmelser datert , vedtas i henhold til plan- og bygningslovens 12-12, med følgende endring: BYA for B4 økes fra 32 til 35 prosent og B2 økes fra 25 til 26 prosent. Hovedutvalg for teknikk og miljøs behandling : Rådmannen informerte om følgende: Administrasjonen og forslagsstiller har brukt forskjellige utregningsmetoder i kompensering av grøntarealene jf. HTMs vedtak i sak 15/16. Dersom arealregnskapet legges til grunn bør BYA for B4 økes fra 32 til 35 prosent og B2 økes fra 25 til 26 prosent. Live Holck Johannessen (Ap) fremmet følgende forslag: BYA for B4 økes fra 32 til 35 prosent og B2 økes fra 25 til 26 prosent. Votering: Rådmannens innstilling med Arbeiderpartiets endringsforslag ble enstemmig tiltrådt. Kommunestyret Side 13 av 59

14 Saksfremlegg Rådmannens innstilling: Områdereguleringsplan for Solberg øst, som vist på kart datert med reguleringsbestemmelser datert , vedtas i henhold til plan- og bygningslovens Ås, Trine Christensen Rådmann Ellen Grepperud Plan- og utviklingssjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalg for teknikk og miljø, første gang Offentlig ettersyn Hovedutvalg for teknikk og miljø, annen gang Hovedutvalg for teknikk og miljø, tredje gang Kommunestyret Vedlegg: 1. Planbeskrivelse for Solberg øst, datert Reguleringskart for Solberg øst, datert Reguleringsbestemmelser for Solberg øst, datert Støyutredning, datert , 5. Snitt A1 - M1000, 6. Illustrasjonsplan B1 og B2, datert Trafikknotat, datert ROS-analyse, datert Tidligere behandling - Saksutskrift HTM-sak 116/ Tidligere behandling - Saksutskrift HTM-sak 15/ Vedtak i saken sendes til: Adressater i følge egen liste. Kommunestyret Side 14 av 59

15 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Tiltakshaver er Thorvald Sverdrup som ønsker å tilrettelegge eiendommene 102/10 og 102/118 til boligformål og offentlig- eller private tjenstyting, i tråd med kommuneplan for Ås , som var gjeldende da reguleringsarbeidet startet, og kommuneplan for som er uendret for forhold som berører planarbeidet. Planområdet ligger om lag to kilometer fra Ski stasjon, og det er om lag 300 meter til nærmeste bussholdeplass i Nordbyveien. Planområdet utgjør om lag 115 dekar, og består i dag av dyrket mark og skog. Et planforslag er utarbeidet av Rambøll AS på vegne av tiltakshaver. Planforslaget redegjør for 8 utbyggingsområder til boligformål, samt areal avsatt til offentlig eller privat tjenesteyting, grønnstruktur og teknisk infrastruktur. De 8 foreslåtte utbyggingsområdene gir rom for inntil 800 nye boenheter i området, som vil kunne utvikles trinnvis over tid. Solberg skole ligger om lag 800 meter fra planområdet sentrum. Hovedvei gjennom Solberg, Nordbyveien, opparbeides til miljøgate i henhold til reguleringsplan R-271 for Nordbyveien, med mål om bedre tilrettelegging for fotgjengere, syklister og kollektivreisende samt reduksjon av gjennomfartstrafikk i området. Fakta i saken: Planforslaget ble behandlet første gang , og var til offentlig ettersyn i perioden Et bearbeidet planforslag med redegjørelse for merknader ble annengangsbehandlet i hovedutvalg for teknikk- og miljø , sak 15/16 (vedlegg 10). I annengangsbehandlingen ble det vedtatt følgende endringer: Det avsettes grønnstruktur mot planområdets østre avgrensning, henhold til Alternativ 1 i saksutredningen. Endringene skal innarbeides i plankartet. Bestemmelsesområder for frigitte kulturminner med id , og skal markeres i plankart. Effektive turveistrukturer i- og gjennom feltet i retning overgangsbru over Søndre tverrvei må sikres. Sørøst i B2 legges hensynssone for høyspenningsanlegg (og videre sørvestover tilsvarende) ut som turvei. Fra østre ende av o_v1 etableres tilkobling til gang- og sykkelvei via o_v2 ved at område o_t2 gis bredde og reguleringsformål for bygging og drift av gangog sykkelvei og at reguleringsbestemmelsen for o_fri1 åpner for anlegg av slik vei. Den foreslåtte bygningsmassen anses å være på et ønskelig nivå. De arealbruksendringer som må til for å tilfredsstille kulepunkt 1, 3 og 4 ovenfor, vil i lite grad være i reell konflikt med utbyggingen for øvrig. For å opprettholde byggevolumene bør det gjøres proporsjonale endringer av grad av utnytting. I 2 legges det til «lekekorridorer», slik: «Detaljregulering skal vise lekeplasser, lekekorridorer, felles avkjørsler, frisiktsoner etc.» Kommunestyret Side 15 av 59

16 Det kreves ikke detaljregulering for områdene B1 og B2. Området for «offentlig og privat tjenesteyting» og «området for barnehage» slås sammen under benevnelsen «Område for offentlig og privat tjenesteyting». Sammenslått område o_op utvides til 10 mål. Tidligere behandlinger av saken, med detaljert beskrivelse av planforslaget og planområdet, merknader og kommentarer, er vedlagt som vedlegg 9 og 10. Vurdering: De vedtatte endringene er innarbeidet i planforslaget. Endringene er redegjort for punktvis nedenfor. Det er avsatt friområdene o_fri3 og o_fri4 i planområdets østre avgrensning i tråd med vedtaket. Bestemmelsesområder for frigitte kulturminner er markert i plankartet. Sikring av ferdsel for gående og syklende i retning Ski og mot gangbru i sydøst er løst gjennom turvei o_t3, o_t4 og o_t5. Ettersom mobilitetsstrukturen i planforslaget er basert på et nettverk av fortau og turveier, uten regulerte gang- sykkelveier, er den avsatte tilknytningen mot øst beholdt med samme reguleringsformål som øvrige forbindelser for myke trafikanter innenfor planområdet. Turveiene kan tilrettelegges med passende dekke, deriblant asfalt, som beskrevet i reguleringsbestemmelsene. Tilsvarende er det gitt tillatelse for opparbeidelse av gang- sykkelvei gjennom friområdet o_fri1. Justeringer i utnyttelsesgrad for feltene for å sikre tilsvarende antall boenheter i området er løst ved at reduksjon i byggevolumer i felt BK2, B5 og BK3, er samlet til økt utnyttelse for felt B4 fra 30 til 32 %. Bestemmelsen som omfatter krav til detaljregulering er oppdatert og inkluderer lekekorridorer. Det stilles ikke krav om detaljregulering for feltene B1 og B2. Arealet avsatt til offentlig- eller privat tjenesteutnytting er økt til 10 dekar, og er slått sammen til ett felt. Vei o_ve1 er flyttet noe mot øst for å imøtekomme dette. De innarbeidede endringene vurderes som godt løst i revidert planforslag. Konklusjon med begrunnelse: Planforslaget vurderes samlet sett som grundig utarbeidet. Rådmannen anbefaler at planforslaget med de innarbeidede endringene fra annengangsbehandlingen vedtas. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart Kommunestyret Side 16 av 59

17 K-32/16 R Planforslag for utvidelse av Vinterbro næringspark Til sakslista Saksbehandler: James Michael Greatorex Saksnr.: 13/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø 24/ Kommunestyret 32/ Hovedutvalg for teknikk og miljøs innstilling : R Reguleringsplan for utvidelse av Vinterbro næringspark (kart og bestemmelser) datert , sist revidert , vedtas i medhold av planog bygningslovens 12-12, med følgende tillegg: I pkt. 2.4 Masser, legges det til: «etter plan godkjent av kommunen». Hovedutvalg for teknikk og miljøs behandling : Håvard Steinsholt (SV) fremmet følgende forslag: Byggegrense N1 trekkes 20 meter mot sør. Høyde N1#4 settes til maks kote 130. En sone i nordøst fra Myråsveien opp mot Furutoppen avsettes som friområde. Odd Rønningen (Sp) fremmet følgende tilleggsforslag: I pkt. 2.4 Masser, legges det til: «etter plan godkjent av kommunen». Votering: Senterpartiets forslag ble enstemmig tiltrådt. SVs forslag i tre punkter ble nedstemt 7-2 (SV, V). Rådmannens innstilling for øvrig ble enstemmig tiltrådt. Kommunestyret Side 17 av 59

18 Saksfremlegg Rådmannens innstilling: R Reguleringsplan for utvidelse av Vinterbro næringspark (kart og bestemmelser) datert , sist revidert , vedtas i medhold av planog bygningslovens Ås, Trine Christensen Rådmann Ellen Grepperud leder for plan og utvikling Tidligere politisk behandling: Hovedutvalg for teknikk og miljø, 1. gangs behandling (saksnr. 19/15) Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Forhåndsvarsling, Hovedutvalg for teknikk og miljø, 1. gang, Offentlig ettersyn, Offentlig ettersyn av revidert planforslag, Hovedutvalg for teknikk og miljø, 2. gang, Kommunestyret Vedlegg: 1. Forslag til plankart for vertikalnivå 1, revidert Forslag til plankart for vertikalnivå 2, revidert Forslag til reguleringsbestemmelser, Forslagstillerens saksutredning, Norconsult Høringsuttalelser i sin helhet, 1. runde Tilleggsutredning Naturmiljø, friluftsliv, landbruk og naturressurser 7. Tilleggsutredning Fjernvirkningsanalyse, Illustrasjoner 9. Høringsuttalelser i sin helhet, 2. runde Høringsuttalelser til kommuneplan Kommunestyremøtet Vedlagt kartskisse for N1 12. Temautredning Lokaliseringsalternativer, Temautredning kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap 14. Trafikknotat 15. Støy og luft 16. Planbeskrivelse med konsekvensutredning, ROS-analyse, Vedtak i saken sendes til: Østplan AS ved Terje Rønning. Adressater i følge liste. Kommunestyret Side 18 av 59

19 SAKSUTREDNING: Bakgrunn for saken Tiltakshaver for reguleringsplanen er NHP Eiendom AS, på vegne av Login Vinterbro AS. Planforslaget er utarbeidet av Norconsult AS med veiledning fra Ås kommune. Tiltakshaveren ønsker å utvide virksomheten ved eksisterende distribusjonslager ved Vinterbro (figur 1). I korte trekk består forslaget av en omfattende utvidelse av næringsarealet på Vinterbro, som i dag er brukt som regionslager for Rema Totalt er planområdet på ca. 278,8 daa og berører eiendommene 104/1, 104/16, 104/25, 104/26, 104/27, 104/33, 104/45 og 115/1. Planforslaget omfatter vesentlige inngrep i et område ved Kirkerudåsen. I den forrige kommuneplanen, vedtatt , var største delen av planområdet disponert til LNF. Det ble innvilget dispensasjon fra kommuneplanen i formannskapsmøte Videreutvikling av allerede eksisterende næringsområder tilknyttet hovedveinettet er i tråd med overordnede politiske føringer og gjeldende kommuneplan. Planprogram, som ble lagt ut på høring sammen med varsel om oppstart den , ble fastsatt av Hovedutvalg for teknikk og miljø i møte , sak 98/13. I møtet ble det vedtatt følgende tillegg til saken: Til videre vurderinger er det behov for 3D-illustrasjoner av området sett fra Gamle kongevei, Solbergskogen, Solbergvegen, Nordby skole og Vardåsen Planprogrammet skal også omfatte alternativer hvor man reduserer arealet i sør-vest I tråd med hovedutvalgets vedtak ble det utarbeidet fjernvirkningsanalyser og plangrensen ble endret. Et forslag til reguleringsplan (figur 2) med konsekvensutredning ble utarbeidet av PLAN arkitekter AS (se opprinnelige planbeskrivelsen, vedlegg 16) og lagt fram for førstegangsbehandling. Kommunestyret Side 19 av 59

20 Fig 1. Oversiktskart Vinterbro næringspark Fig 2. Planforslag til 1. gangs behandling Førstegangsbehandling og offentlig ettersyn (1. runde) I medhold av plan- og bygningslovens vedtok hovedutvalg for teknikk og miljø at forslag til reguleringsplan for utvidelse av Vinterbro næringspark ble lagt ut til offentlig ettersyn. Det kom inn 11 uttalelser før høringsfristen gikk ut og 2 uttalelser etter fristen. Etter drøfting med forslagstilleren, ble det likevel enighet om at innspill mottatt etter høringsfristen skulle legges til saken for videre politisk behandling. Følgende kom med uttalelser i første høringsrunde: 1. Jernbaneverket 2. Gardermoen Park 3. Statnett 4. Vinterbro Senter ved Laila Sønstervold 5. Statens vegvesen 6. Akershus Fylkeskommune 7. Jo Aalerud 8. Mette Ryen 9. Askehaug/Bølstad Vel 10. Hafslund Nett 11. Fylkesmannen i Oslo og Akershus 12. FAU Nordby skole m.fl. Kommunestyret Side 20 av 59

21 13. Innspill til elevrådet ved Nordby skole og underskriftskampanje «Redd skogen!!» En oppsummering av de innkomne høringsuttalelsene med forslagsstillers kommentarer er å finne i vedlegg 4, kap. 2.1 Merknader til planforslaget etter offentlig ettersyn i Kort oppsummert er ikke statlige myndigheter negativt innstilt til planforslag men en del forhold er påpekt. Dette er tatt hensyn til i revidering av planbestemmelsene. Statens vegvesen og Akershus fylkeskommune vurderer at planen er i tråd med ABC-prinsippet og overordnete føringer for lokalisering av denne typen virksomhet. Flere berørte naboer samt brukere av friluftsområdet ved Kirkerudåsen, bl.a. barn og elever ved Nordbyskole, er negative til planforslaget, særlig av friluftslivshensyn. Det er forsøkt å imøtekomme friluftslivsinteresser i området blant annet ved å trekke byggegrensen vekk fra Kirkerudåsen og sikre vegetasjon i en buffersone mellom bygg og friluftsområdet. Høringsuttalelsene til dette første planforslaget er å finne i vedlegg 5. Prosess etter offentlig ettersyn (1. runde) I ettertid av høringen har det vært en politisk prosess, med utgangspunkt i merknader fra personer og foreninger i nærmiljøet. Disse ønsker at prosjektet blir justert, slik at negative konsekvenser for naturmiljø og friluftsliv i skogsområdet rundt Kirkerudhøgda i størst mulig grad blir redusert. Flere av de involverte har også gitt uttrykk for at planforslaget uansett ikke bør vedtas. Utvidelsen av Vinterbro næringspark ble også en større sak ved rulleringen av kommuneplanens arealdel. Denne planprosessen har gått parallelt med reguleringsplanen. Reguleringsplanprosessen er gjennomført på bakgrunn av dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, men planforslaget vær også et innspill til kommuneplanens rullering. Ved sluttbehandlingen av kommuneplanens arealdel ble det reist forslag om å endre/redusere næringsområdet i Vinterbro næringspark, ved at foreslått utbyggingsområde i planen ble redusert til fordel for friluftsinteressene. Bakgrunnen for at dette kom opp var aksjoner fra naboer og FAU ved barneskolen, som mente de ikke har blitt tilstrekkelig hørt i saken. Kommunestyret gjorde i møte følgende vedtak knyttet til planområdet N1 Vinterbro næringspark: «Arealbruken innenfor N1 avklares gjennom pågående reguleringsarbeid. Når reguleringsplanen er vedtatt oppdateres kommuneplanen i samsvar med denne.» Ap og SV fremmet begge forslag til uttalelser i saken, og det ble vedtatt at disse skulle følge reguleringssaken: Uttalelse fra Ap i K-sak 2/16 N1 Vinterbro næringspark: Ap foreslår at det i arealplanen vedtas de vedlagte kartskissene for N1, hvor det utvidede næringsområdet utgjør 105,5 dekar, og at resterende planområde på 108,2 dekar avsettes til friområde. I forslaget ligger det en mulighet for hvorvidt det området som avsettes til friområde skal ha denne statusen i reguleringsplanen eller om det fortsatt skal ha status som LNF område. Dette må avklares gjennom justeringer som må gjøres i behandlingen av reguleringsplanen. Ap ønsker at utbygger skal opparbeide en turvei gjennom planområdet, langs byggets langside mot vest, som er Kommunestyret Side 21 av 59

22 lagt til rette for sykkel, med forbindelse til gangsti ved Nessetveien. Turveien skal om ønskelig lyssettes. Det ble ikke votert over uttalelsen, men uttalelsen og kartet følger reguleringssaken. Uttalelse fra SV i K-sak 2/16 N1 Vinterbro næringspark: Utbygger bes gjennomføre en aktiv dialog med involverte parter, og i større grad ta hensyn til stedegne behov, herunder landskapshensyn, turområder og sykkelveier. Endelig avgrensning av næringsarealet skal fastsettes som en del av reguleringen. Det ble ikke votert over uttalelsen, men den følger reguleringssaken. Kartet som det henvises til i uttalelsen fra Ap finnes i vedlegg 11. Forslagstilleren har kommentert uttalelsene i vedlegg 4, kap. 1.3 og 1.4. I lys av kommunestyrets vedtak er det, i dialog med berørte parter, gjort nødvendig justeringer av planforslaget frem til 2. gangs behandling. Formålsgrensen for næringsområdet er flyttet, slik at næringsområdet reduseres vesentlig til fordel for friluftslivet. Bevaring av den tette skogen mellom næringsområdet og den mest attraktive og brukte delen av Kirkerudhøgda er sikret gjennom planen ved at ca. 100 dekar av reguleringsområdet reguleres til friområde. Den reviderte planen inneholder forslag som sikrer et nett av stiforbindelser i skogsområdet i vest. Øst for hovedlageret vil det bli etablert en forbindelse med gang-/sykkelvei i eksisterende trasé gjennom planområdet. Denne løsningen ivaretar best ulike hensyn, herunder turmuligheter på naturstier og sykkelmuligheter på opparbeidet sykkelvei. Dersom den gjennomgående gang- og sykkelveien flyttes vest for næringsområdet, vil inngrepene i friområdet bli større og skogen mellom friområdet og næringsområdet vil ikke fungere like skjermende. Den regulerte internveien vil gi adkomst til alle eiendommer innenfor planområdet, samt gi muligheter for biltrafikk til høydebassenget i Vardåsen. Justeringene som innebærer endringer i plassering og størrelse gjør det nødvendig å bygge hovedlageret høyere enn i det opprinnelige planforslaget. Det gjør at takhøyden (bebyggelsens maksimale gesimshøyde) må heves, fra kote 139 i opprinnelig forslag, til kote 143 for ca. 70 % av bygningen og kote 146 for ca. 30 % av bygningen. Det ble fra tiltakshavers side tatt direkte kontakt med de naboer og foreninger som har hatt merknader og vært aktive i denne saken, og det ble avholdt et eget møte med befaring til planområdet for denne gruppa. Offentlig ettersyn av revidert planforslag og tilleggsutredninger (2. runde) Det er redegjort for konsekvensene av endringene i planforslaget gjennom to tilleggsutredninger for følgende tema: Kommunestyret Side 22 av 59

23 Naturmiljø, friluftsliv, landbruk og naturressurser (vedlegg 6) Fjernvirkninger (vedlegg 7) Tilleggsutredningene ble sendt ut på høring, sammen med revidert planforslag og en saksutredning i perioden Samtidig ble det invitert til et åpent møte i høringsperioden. Dette ble avholdt 4. april Følgende kom med uttalelser i den andre høringsrunden: 1. Akershus fylkeskommune ( ) 2. Anne Poverud ( ) 3. Follo Brannvesen IKS ( ) 4. Tor Christian Guttormsen ( ) 5. Anne Poverud og på vegne av Nordbyjoggen ( og ) 6. Jernbaneverket ( ) 7. Christina Østreng ( ) 8. Kirkerud Velforening ( ) 9. Hafslund Nett AS ( ) 10. Ås Turlag ( ) 11. Aksjon Redd Skogen ved Johanne Emilie Nord ( ) 12. Reidar Gran ( ) 13. Kjeld Gustavsen ( ) 14. Annette Sølvsten ( ) 15. Nordby og Solberg FAU ( ) 16. Christina Sogge ( ) 17. Eva S. Skar, medlem av Nordbyjoggen ( ) 18. Jo Aalerud ( ) 19. Mette Ryen ( ) 20. Fylkesmannen i Oslo og Akershus ( ) 21. Gardermoen Park ( ) Det kom inn 21 merknader innen høringsfristen (vedlegg 9). Disse merknadene er sammenstilt og kommentert av forslagstilleren i vedlegg 4, kap. 2.2 Merknader til revidert planforslag og tilleggsutredninger. Et stort flertall av de innkomne merknadene er fra naboer, foreninger og brukere av friluftsområdet. Utgangspunktet for de fleste av disse merknadene er at utvidelsen ikke er ønskelig på grunn av størrelse på bygningen med påfølgende ødeleggelse av naturen og mulighet for rekreasjon og friluftsliv. Det påpekes at utbyggingen vil medføre økt forurensning, høyt støynivå, økt belastning på vei, veikryss og rundkjøringer. Hvis utvidelsen fortsatt er ønskelig mener flere at bygget bør plasseres lenger sørøst, i samme plan og parallelt med REMA 1000 sitt nåværende lager. Denne plasseringen begrunnes med at den vil være den beste løsning til rasjonell lagerdrift, samt vern av Nordbymarka nå og i framtiden. Forslagsstilleren på sin side viser til at konsekvensene for naturmiljø, friluftsliv og nærmiljø er grundig utredet og friluftsinteressene er forsøkt ivaretatt på best mulig måte. Utbyggingsområdet er blant annet redusert vesentlig, og i overkant av 100 dekar foreslås regulert til friluftsområde. Planforslaget medfører at to stier i den nordøstlige delen av planområdet utgår, men de mest brukte stiene i området Kommunestyret Side 23 av 59

24 ivaretas. For å kompensere inngrepene i stinettet, ønsker utbygger å anlegge en ny sti som går fra eksisterende stinett ved Kirkerudhøgda, rundt næringsområdet og frem til utkikkspunkt på Furukollen. I henhold til tidligere utredningene vil utbyggingen medføre begrensede konsekvenser for luft og støy. I tillegg vil all trafikk til og fra lageret skje på lagerets nord- og østside. Dette bidrar til at friluftsområdet skjermes for støy fra næringsområdet. Infrastruktur- og transportutredningen understreker at trafikk som følge av utbyggingen ikke vil påvirke det omkringliggende veinettet i vesentlig grad. Beregninger viser at rundkjøringen i sør ved E18 har god kapasitet, og at utbyggingen ikke vil medføre kapasitetsproblemer. Det samme gjelder forholdene i nord, der det er planlagt en stor ombygging i forbindelse med ny E18 som skal ta hensyn til en stor generell trafikkvekst. Når det gjelder alternativ plassering av bygget lenger sørøst, viser forslagsstilleren til at det er utført en grundig totalvurdering av byggets plassering, og den foreslåtte plasseringen anses som den eneste mulige. Hovedlagerets varehåndteringssystemet stiller krav til størrelse, utforming, avstand til nabobebyggelse m.m. Kravene er viktig for å ivareta hensyn til fremtidige logistikkløsninger. Dersom bygget flyttes sørover, vil i tillegg flere etablerte stier i området bli nedbygget og det gir heller ingen fordeler med tanke på fjernvirkning. Den alternative plasseringen av bygget medfører flytting av hovedforbindelsen mellom Myråsdalen og Vardåsen vest for bygget, som blant annet innebærer større inngrep i friområdet. Fylkesmannen påpeker at det reviderte planforslaget medfører inngrep i dyrkbar jord på 30 daa og at dyrkbar jord fremdeles ikke er vurdert i ny konsekvensutredning. I samtale med landbrukssjefen i Follo kom det fram at potensiell dyrkbar mark innenfor arealformålet næringsbebyggelse har dårlig arrondering. I tillegg ligger ikke den potensielle dyrkbare marken i tilknytning til eksisterende dyrket mark. Det samme området ble i forbindelse med rullering av kommuneplanen 2016 vurdert som lite viktig, ut i fra landbruksmessige hensyn. Gardermoen Park AS, som er hjemmelshaver for eiendommene 104/27 og 104/33 varsler at reguleringsplanen vil bli påklaget hvis den blir til hinder for deres planer basert på dagens reguleringsplan (planid. 160). Til dette viser forslagsstilleren til at planforslag ikke er til hinder for utvikling av tomtene til Gardermoen Park AS og utviklingsmulighetene for de angitte tomter vil bli ivaretatt. Planforslaget gir mulighet for høyere utnyttelse og byggehøyder enn hva gjeldene regulering gir. Høringsuttalelser til kommuneplan Under åpent møte bad ordføreren om at høringsuttalelser til kommuneplan som omhandler utvidelsen av Vinterbro Næringspark, skulle tas med i saksfremlegget. Det kom inn to høringsuttalelser (se vedlegg 10): 1. Nordby skole FAU ( ) 2. Mette Ryen ( ) Nordby skole FAU mener utbygging av Kirkerudhøgda vil redusere opplevelsen av naturen for barna i området. FAU viser til vegetasjonsskjerm på 30 meter, og mener Kommunestyret Side 24 av 59

25 dette ikke er nok til å sikre skolens friluftsområder. Ønsker at utvidelsen av Vinterbro næringspark skal tas ut av planen. Mette Ryen mener utvidelsen ligger på et viktig frilufts- og rekreasjonsområde og berører stikryssene mellom boligområdene. Påpeker at dette er friluftsområder som brukes flittig av innbyggerne, skole- og barnehagebarn på Nordby. På grunn av utvidelsen vil et sammenhengende skogsområde deles i to. Uten vegetasjon vil også Vardåsen tape rekreasjonsverdi ved at næringsparken vil ligge i utkikksretningen bare 500 meter unna med lagerbygg, containere og tungtrafikk. Ber derfor om at forslaget om utvidelse av Vinterbro Næringspark fjernes. Det understrekkes at høringsuttalelsene henviser til tidligere utgave av planforslaget og ikke det reviderte forslaget som er lagt fram for behandling her. Rådmannen merker seg de bekymringene angående barns friluftsinteresser. Norconsult har på vegne av forslagsstiller Login Vinterbro AS gjennomført en konsekvensutredning (KU) for nærmiljø og friluftsliv. KU slår fast at Kirkerudhøgda er et mye benyttet område. Skoler og barnehager i området trekker frem enkel atkomst, passe distanse og gode naturgitte forhold for lek og aktivitet som viktige faktorer for Kirkerudhøgdas popularitet. Revidert planforslag En beskrivelse av det reviderte planforslaget finnes i forslagstillerens saksutredning (vedlegg 4). I tillegg er det utarbeidet et sett av illustrasjoner som viser detaljene i hvordan bebyggelsen og infrastrukturen vil bli samt fjernvirkning (se henholdsvis vedlegg 8 og 7). Hovedlageret blir over 360 m langt og over 164 m bredt. Høyden vil variere, der den høyeste delen har en maksimal tillatt gesimshøyde på kote 146 m og den laveste har en maksimal tillatt gesimshøyde på kote 135 m. For å redusere fjernvirkningen og få hovedlageret best mulig innpasset i terrenget, vil det bli sprengt ut store steinmengder for å senke anlegget. Masseberegninger viser et overskudd på omkring m 3 steinmasse. I den reviderte planen er gang- og sykkelveien gjennom området lagt i kulvert under adkomstveien til hovedlageret. Plankartet er dermed delt i to med ett kart som viser kulverten i vertikalnivå 1 (vedlegg 1) og ett kart som viser det øvrige planområdet i vertikalnivå 2 (vedlegg 2). Forslag til reguleringsbestemmelser finnes i vedlegg 3. De største endringene i plankartet er: Selve utbyggingsområdet er vesentlig redusert, ved at arealer i vest og sørvest er endret fra formål næringsbebyggelse til formål grønnstruktur/friområde. Maksimal tillatt gesimshøyde er hevet, fra kote 139 m til henholdsvis kote 143 m (for ca. 70 % av hovedlageret) og kote 146 m (for ca. 30 % av hovedlageret). Det er lagt inn nye byggegrenser (for hovedlageret) i planen. LNF-området i vest er endret til grønnstruktur/friområde. Planen inneholder også en regulert gang- og sykkelvei gjennom planområdet, som knytter seg til regulert kjørevei gjennom området. Det er regulert felles adkomstvei fra Kveldroveien til eiendommene innenfor planområdet, og denne gir en videre Kommunestyret Side 25 av 59

26 forbindelse til Vardåsen og høydebassenget. Dette er nytt i forhold til opprinnelig planforslag, hvor de gjennomgående forbindelser bare ble vist i illustrasjonsplanen. For å gi den gjennomgående gang- og sykkelveien gjennom området en god standard, er denne regulert med en kulvert under adkomstveien til hovedlageret. Med denne løsningen skilles gående/syklende fra biltrafikken. Når deler av næringsarealer endres til friområder, blir det mulig å bevare mesteparten av det eksisterende stisystemet rundt anlegget. Det forutsettes også opparbeidet nye stiforbindelser i området, for å legge bedre til rette for friluftsformål. Når en del av arealet er endret fra LNF til friområde, er hensikten å sikre bedre at skogsområdets kvaliteter for friluftsformål ivaretas. Planen inneholder bestemmelser som sikrer at man unngår hogst i viktige deler av skogen som i dag har en skjermende effekt. Drift og vedlikehold av friområdet er utbyggers ansvar. Reviderte planbestemmelser Endringene i plankartet medfører at deler av bestemmelsene må justeres tilsvarende. Dette gjelder spesielt reguleringsformålene i planen. Området for bebyggelse og anlegg inndeles i tre delområder: BN1, BN2 og BN3. Formålet blir næringsbebyggelse, som i tidligere planforslag. Delområdene gis nye bestemmelser for maksimal gesimshøyde. Område BN1 deles inn i tre ulike bestemmelsesområder, hvor maksimal gesimshøyde angis. Grønnstruktur i revidert plan: Friområde (3040). LNF-området i tidligere planforslag endres også til friområde. Adkomstveien inn til hovedlageret (fra Kveldroveien) reguleres helt frem til terminalen. Kjørevei gjennom området reguleres (legges i samme trasé som for tidligere veiregulering). Sammenhengende gang-/sykkelvei gjennom planområdet reguleres. Legges i kulvert under adkomstveien. Rekkefølgebestemmelser Planforslaget inneholder et sett av rekkefølgebestemmelser som tas inn i ny plan. Bestemmelser for etablering av nytt stisystem tas inn i tillegg, jf. kommunestyrets vedtak til kommuneplanen. Eksisterende reguleringsplaner Innenfor planområdet er det to delområder (BN2 og BN3) som inngår i en eldre reguleringsplan: Reguleringsplan for Vinterbro næringspark N3, inkludert ny samlevei til nytt Nygårdskryss (planid. 160). Vedtatt: , revidert , revidert Vedtatt i kommunestyret: Kommunestyret Side 26 av 59

27 Adkomstveien omfatter en liten eiendom som inngår i reguleringsplan for deler av Vinterbro næringspark utvidelse av næringstomt (Planid. 243), vedtatt Lokal og regional utvikling Rema 1000 har i dag sine distribusjonslagre lokalisert på to steder, henholdsvis Regnbuen Næringspark i Ski kommune og Vinterbro Næringspark i Ås kommune. Influensområde som disse to lagrene skal betjene omfatter fylkene Oslo, Akershus, Vestfold, Buskerud, Oppland og Østfold. For å kunne møte befolkningsveksten og krav til nye logistikkløsninger, er det behov for å etablere en moderne og fremtidsrettet lagerfunksjon. I Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, arealstrategi A6, er det utpekt næringsarealer utenfor knutepunkt. I Sørkorridoren er det hovedsakelig tre områder som er definert som regionale næringsområder: Langhus/regnbuen i Ski, Vinterbro næringspark i Ås og terminalområde Deli skog i Vestby. Alle disse lokalitetene samsvarer med målsetting om rett virksomhet på rett sted, også kjent som ABC-prinsippet. Utvidelse av eksisterende næringsområder er anbefalt fremfor spredning. Vinterbro næringspark ligger svært godt plassert i forhold til overordnet veinett. E6, E18 og Oslofjordforbindelsen møtes i Vinterbrokrysset og sikrer god adkomst. Utvidelse av eksisterende lagerfunksjoner for Rema 1000 i Vinterbro Næringspark vil derfor være i tråd med overordnede planer og føringer samt kommuneplanen for Ås hvor arealkrevede næringer skal søkes lokalisert i tilknytning til hovedveinettet. Østplan AS har utredet lokaliseringsalternativer for et nytt hovedlager for REMA 1000 på Østlandet (vedlegg 12) og konkluderer slik: Ut i fra en totalvurdering hvor både klima, transportkostnader, ansattes bosted, nærhet til overordnet veinett og det faktum at Rema 1000 er etablert i Vinterbro Næringspark, er det å anbefale at det arbeides videre med en mulig utvidelse her. Konsekvensutredning Forslagsstilleren har gjennomført følgende konsekvensutredninger: Tilleggsutredning fagtema Naturmiljø, friluftsliv, landbruk og naturressurser, (vedlegg 6) Norconsult AS gjennomførte i 2014 en konsekvensutredning av planlagt utvidelse av Vinterbro næringspark på oppdrag for Login Vinterbro AS. I utredningen ble det gjort rede for konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv, naturmiljø, landbruk og naturressurser. Konsekvensene for landbruk og naturmiljø ble beskrevet som moderate, mens det særlig for nærmiljø og friluftsliv ble pekt på mer alvorlige konsekvenser, da utbyggingen vil skje i et mye brukt friluftsområde med nærhet til skoler, barnehage og befolkningssentra. Hovedgrepet i det reviderte planforslaget har vært å innsnevre utbyggingsarealet, sikre all resterende skog i planområdet for fremtidig hogst ved å erverve området og regulere det til friområde, innarbeide en gjennomgående gang- og sykkelvei og konkretisere planer for ivaretagelse av stisystemet i området. Norconsult har Kommunestyret Side 27 av 59

28 gjennomført en tilleggsutredning hvor effektene av planjusteringene vurderes for de opprinnelige utredningstemaer. For naturmiljø medfører det endrete planforslaget at en vesentlig større del av den verdifulle skogen og stiene i området blir bevart. Da området gjennom regulering til friområde også sikres mot hogst, vil den nye planen innebære at de negative konsekvensene for naturmiljøet blir mindre. For friluftslivet vil justert planløsning medføre at avstanden mellom bygningen/hovedlageret og Kirkerudhøgda øker med ca. 20 meter i nord hvor vegetasjonsbremmen mellom bygg og friluftsområde var minst. Slik planen foreligger vil det nå være en vegetasjonsbrem på minimum meter her. At bygget blir en del høyere vurderes til å ha mindre betydning for nærområdet, da relativt tett skog i området hindrer det meste av innsyn. Fra influenssonen vil økt gesimshøyde derimot kunne få negative konsekvenser i form av økte fjernvirkningseffekter. Den kraftige innsnevringen av utbyggingsarealet i sør vil medføre at bygget fra denne siden kommer langt unna Kirkerudhøgda. Justeringen gjør også at den viktigste inngangsporten til området fra øst, stien inn fra Bråten, kan bestå. Utbygger har planlagt en erstatningssti for de to stiene mot øst, som også med justert planforslag vil gå tapt. Denne stien er foreslått ført frem til et utkikkspunkt oppe på Furukollen. Det viktigste grepet i den justerte planen er trolig likevel at den gjennomgående turveien mellom Vinterbro og Nordby opprettholdes og reguleres inn i planen. I sum vurderes justeringene å ha en positiv effekt for nærmiljø og friluftsliv. For landbruks og naturressursers del vil planjusteringen medføre noen vesentlig endring. De arealene med produktiv skog som blir spart av det innsnevrede utbyggingsarealet blir nå regulert til friområde med forbud mot hogst. Mineralressurser blir ikke berørt. Underveis i planarbeidet er grensene justert slik at ikke dyrket mark blir berørt. Deler av planområdet er av NIBIO vurdert til å være potensiell dyrkbar mark. Av de 70 dekarene med slik mark vil ca. 33 dekar nå ligge innenfor byggegrensene, mens ca. 40 dekar blir liggende som sikret innenfor det regulerte friområdet. Tilleggsutredning fjernvirkningsanalyse, (vedlegg 7) Samlet sett vil konsekvensene for fjernvirkningen av en høyere gesimshøyde på hovedlageret ikke utgjøre en betydelig forskjell fra det tidligere planforslaget. Tiltaket vil bli synlig fra området rundt Vinterbro senter og fra Solbergskogen og utgjøre en liten negativ konsekvens. Fra Vinterbro senter og Solbergskogen vil bygget bryte med silhuetten, men vurderingen av de landskapsmessige konsekvenser er at dette ikke vil utgjøre noen vesentlig forskjell fra det tidligere planforslaget. Fra Nordby skole og Nordby kirke vil tiltaket ikke være synlig. Det forutsettes at vegetasjonen bevares. Tiltaket vil derfor ikke ha noen landskapsmessig konsekvens. Her ligger Vardåsen mellom næringsparken og kirken. På Vardåsen vil tiltaket kun bli synlig fra utsiktsplasser og lysninger, forutsatt at vegetasjonen bevares. Bygget vil bryte noe med horisontlinjen og utgjør derfor en Kommunestyret Side 28 av 59