Livløpsvurdering av norsk landbruk Sammenligning mellom økologisk og konvensjonelt landbruk

Transkript

1 Livløpsvurdering av norsk landbruk Sammenligning mellom økologisk og konvensjonelt landbruk Resultat fra samarbeidsprosjekt mellom Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og MiSA Johan Pettersen Seniorrådgiver og daglig leder MiSA Miljøsystemanalyse MiSA miljøsystemanalyse Etablert 2007 av en gruppe entusiastiske kollegaer ved Program for industriell økologi, en forskergruppe på NTNU. Vi så et behov for bedre informasjon til beslutningstakere i bedrifter og det offentlige, og vi ønsket å ha oppdrag mer rettet mot anvendt miljøvurdering. 2 nysgjerrighet gode kollegaer interessante arbeidsoppgaver MiSA flyttet i januar 2008 inn ved NTNUs egen innovasjonspark, Innovasjonssenter Gløshaugen, og inn i egne lokaler sommeren Vi tilbyr verktøy og studier, for bedre produkter, teknologi og virksomheter.

2 3 Oversikt Bakgrunn for prosjektet Livsløpsvurdering Metodevalg Resultater Direkteutslipp fra buskap Livsløpsregnskap for produksjon av melk fra gård Livsløpsregnskap for produksjon av hvete fra gård Betydning av nedstrømsprosesser for melk til forbruker 4 Bakgrunn for prosjektet NILF-prosjekt: Socio-economic and environmental impacts of organic farming , med støtte fra forskningsrådet Målsetninger Sammenligne økonomi, miljø og sosiale effekter for konvensjonell og økologisk produksjon Undersøke forbrukerpreferanser på nasjonalt og lokalt nivå Opprette eksempelstudier for ulike effekter, for økologisk og konvensjonell produksjon Utarbeide beslutningsgrunnlag for fremtidig utvikling av organisk produksjon i Norge MiSA sitt bidrag Livsløpsvurdering for økologisk og konvensjonell landbrukspraksis Klimagassutslipp, forsuring (og lokal overgjødsling) Melk og storfékjøtt Korn: bygg, havre, hvete Svin, potet, fjørfé Konvensjonell og økologisk Konvensjonell og økologisk Kun konvensjonell produksjon

3 5 Metode: livsløpsvurdering (LCA) Vugge-til-grav miljøregnskap for produkter Standardisert metode: ISO14000-serien 14040:2006 generell standard for LCA 14025:2006 standard for miljøvaredeklarasjoner (EPD) Modnet tilnærming, startet som «akkumulert energi» på 60-tallet Sterkt fagmiljø i Norge, NTNU Program for industriell økologi CO 2 CH 4 N 2 O Goal & scope Inventory analysis Interpretation CO 2 equiv 1,4 DCB equiv. Impact assessment Global warming Human toxic impacts 6 Metode: livsløpsvurdering (LCA) Vugge Grav Innsatsfaktorer og produkter: prosesser, energi, materialer, Reuse Raw materials Production Distribution Use Logistics Waste treatm. Recycling Systemets livsløp (forgrunnsystem) Evaluering av miljøpåvirkninger over hele livsløpet Ecotoxicity Human health (tox) Occupational health Acidification Global warming Resource consumption Overordnet miljøregnskap ulike miljøkonsekvenser ulike steder i livsløpet Eutrophication

4 Database for generelle materialer, energi, prosesser (bakgrunnsystem) Tilkobling gjennom tjenester og produkter (bruk av generelle databasetall) Energy Production Transport Materials Innsatsfaktorer og produkter: prosesser, energi, materialer, Reuse Raw materials Production Distribution Use Logistics Waste treatm. Recycling Systemets livsløp (forgrunnsystem) Evaluering av miljøpåvirkninger over hele livsløpet Ecotoxicity Human health (tox) Occupational health Eutrophication Acidification Global warming Resource consumption Overordnet miljøregnskap ulike miljøkonsekvenser ulike steder i livsløpet Metodevalg 8 Søker å dekke gjennomsnitt av norsk produksjon Søker å vise fullstendige verdikjeder, det vil si helt til forbruker («til bord») Hovedkilde er NILF sine referansebruksberegninger, med gjennomsnitt for å dekke produksjonseffektivitet og operasjonelle innsatsfaktorer Allokering (fordeling mellom produkter) basert på økonomi (enhetspris) Direkteutslipp basert på nasjonal rapportering til FN/IPCC Ingen vurdering av prosesser i jord, dvs tap av karbon over tid eller gjennom arealbruksendringer Miljøpåvirkninger som omfattes er klima, forsuring (og overgjødsling) Kraftfórsammensetning er tilpasset Norge Kunstgjødselproduksjon er databasetall med justering for elkraft Elkraft er norsk Maskinbruk og utslipp er regnet med SSBs utslippsfaktorer, med betydning for SO2

5 9 Direkteutslipp fra buskap Vi bruker som utgansgpunkt norsk rapportering til FN/IPCC (SSB/Trond Samdmo, ed.) Utslipp regnes om til Utslippsfaktorer per dyr på bås per år: enteriske, lagring og gjødsling Utslippsfaktorer per kg N i kunstgjødsel Utslippsfaktorer pr m3 husdyrgjødsel mottatt fra andre gårder Organiske og konvensjonelle kyr er antatt like Grønngjødsling regnes på forenklet måte basert på vekstskiftevurdering av Korsæth (2005): Relations between nitrogen leaching and food productivity in organic and conventional cropping systems in a long-term field study Dokumentasjon J Pettersen (2011): «Direkteutslipp fra landbruket i LCA. Beregning av de direkte utslippene fra gårdsdrift og biogassanlegg, til bruk i livsløpsvurdering (LCA) av norsk landbruk». MiSA rapport 10/2010, Trondheim, Norge 10 Direkteutslipp fra buskap Vi bruker som utgansgpunkt norsk rapportering til FN/IPCC (SSB/Trond Samdmo, ed.) Utslipp regnes som Utslipp per dyr på bås per år: enteriske, lagring og gjødsling Utslipp per kg N i kunstgjødsel Utslipp pr m3 husdyrgjødsel mottatt fra andre gårder Organiske og konvensjonelle kyr er antatt like Grønngjødsling regnes på forenklet måte Dokumentasjon J Pettersen (2010): Direkteutslipp fra landbruket i LCA. Beregning av de direkte utslippene fra gårdsdrift og biogassanlegg, til bruk i livsløpsvurdering (LCA) av norsk landbruk. MiSA rapport 10/2010, Trondheim, Norge

6 Direkteutslipp fra buskap 11 Grunnlagstall referansebruk 11 (øko) 12

7 Grunnlagstall referansebruk 11 (øko) forts. 13 Kraftfór 14

8 15 Diesel Elkraft Kraftfór Grovfór Kunstgjødsel Kalk Frø Direkteutslipp fra buskap, maskiner og gjødsling Referansebruk (driftsgranskningene) Jordbehandling, såing, gjødsling, ensilering, beitefóring Havre/bygg/hvete Grovfór Melk Storféslakt Potet Direkte (buskap) Kunstgjødsel Fór 16 Resultater for melk Resultatene for eutrofiering (overgjødsling) er svært usikre og må tolkes deretter.

9 17 Swedish milk production Utslipp fra buskap, totalt 18 Enterisk Enterisk Utslipp fra buskap, totalt

10 Direkte øko-gjødsling Resultater for korn Diesel 19 Prod. kunstgjødsel Direkte kunstgj. Diesel Direkte øko-gjødsling Diesel Verdikjedebidrag: økologisk melk % 90% 19% Forbruker Gård-transport-meieri-butikk-hjemkjøring 80% 70% Butikk Meieri Gård Melkekua og transport fra butikk er de viktigste prosessene 60% 50% 40% 81% 30% 20% 10% 0% Klimagassutslipp

11 Konklusjoner økologisk produksjon 21 Melk: ikke mye forskjell, men CO2e: øko > konvensjonell for direkteutslipp (øko-kua produserer mindre per dyr) CO2e: øko < konvensjonell for innsats av fór og gjødsel Andre påvirkninger gir andre konklusjoner (Merk: vi antar like kyr! Øko-kyr spiser gras, noe som øker enteriske utslipp.) Stemmer i hovedsak overens med litteraturen (SIK for Sverige), men med forskjeller for utslipp fra gjødslehåndtering og gjødsling på gård Korn: avhenger av konvensjonell kornproduksjon CO2e: øko > samproduksjon (korn & svin/fjørfé/potet) CO2e: øko < konvensjonell korngård (referansebruk 2) Andre påvirkninger gir andre konklusjoner Konklusjoner miljøvurdering av landbruket 22 Viktigste utslippsprosessene er Direkteutslipp fra buskap og gjødsling; dominerer klimagassregnskapet Kunstgjødselproduksjon og gjødsling; viktig for klima og forsuring (og overgjødsling) Fór er en viktig innsatsfaktor; avhenger av sesong, og evt marginalbetraktning Spennende (forvirrende) å sammenligne rene produksjonsgårder med gårder med sammensatt produksjon (= allokeringsproblematikk) Resultatene her bruker nasjonal rapportering til FN Nasjonale gjennomsnitt og modellgårder fra referansebruksberegningene Bør vise resultater gitt ulik teknologi, for eksempel for lagring og spredning av husdyrgjødsel Teknologi & utslippsfaktorer avhenger av geografi Verdikjedebidragene har en viss betydning, men kanskje mindre enn man ville forvente? Finnes en generell forventning om at øko krever masse ekstra kjøring. Dette stemmer bare delvis og vil endre seg over tid

12 23 Usikkerhetskilder i vurderingen Vi antar produksjonsdata som i referansebruksberegningene. Dette er gjennomsnitt kanskje ikke finnes i virkeligheten (men vi antar drift slik gårder faktisk drives, ikke slik gårder bør drives) Dekker mange gårder (god statistikk) Buskapsdata er telt per 1/1 nyttår Dato for beregning av driftsstøtte Vil nok overestimere dyretall Allokering på gårdsnivå, der vi vet at mye av driftsmidlene brukes kun til deler av produksjon, for eksempel svin & korn Takk for oppmerksomheten! Johan Pettersen Senior rådgiver, PhD e: johan@misa.no t: MiSA Miljøsystemanalyse