Kommunens nivå for hvert prinsipp vurderes som:

Transkript

1 Selvevalueringsskjema For arbeidet med Europarådets strategi for godt styresett Hvordan bruke selvevalueringsskjemaet: 1. For hvert av de 12 prinsippene som er beskrevet i Europarådets strategi, blir følgende informasjon gitt i dette skjemaet: a. En beskrivelse av prinsippet og tiltak som vil være formålstjenelige for å tilnærme seg det aktuelle prinsippet; b. En selvevalueringsdel hvor kommunen skal identifisere sitt nivå på hvert prinsipp. Kommunens nivå for hvert prinsipp vurderes som: Ikke gjeldende Svært dårlig Ganske dårlig Ganske godt Svært godt Ikke gjeldende, vet ikke, ingen mening. Vi er klar over disse problemstillingene, men vi har ikke utviklet noen tiltak, eller vi har utviklet svært få tiltak eller aktiviteter på området Vi anerkjenner området som viktig, og vi utvikler tilnærminger som skal løse utfordringer på området. Det har likevel vært en begrenset praktisk implementering så langt. Vi har gode planer og igangsatte tiltak som dekker problemstillingen Vi kan tydelig vise at vi har god praksis som andre kan lære av, og vi er i ferd med å videreutvikle vår tilnærming for å sikre en langsiktig og bærekraftig forbedring. 2. Kommuner forventes å: a. Lese informasjonen under hvert prinsipp; b. Gjøre en selvevaluering av kommunens modenhet vedrørende prinsippet og; c. Legge fram dokumentasjon som kan støtte opp under deres søknad. Det er særlig viktig med utførlig dokumentasjon dersom kommunen vurderer seg som «svært god» (score 4). I slike tilfeller regnes kommunen som en foregangskommune som andre kan lære av. 3. Beskrivelsen av indikatorene reflekterer et nivå i den demokratiske styringen som samsvarer med Europarådets standard. En kommune som gjennomsnittlig er ganske god, vil sannsynligvis være på et nivå som tilfredstiller Europarådets krav.

2 4. Eksperter skal vurdere om selvevalueringen til kommunene er gjort med tilstrekkelig kvalitet. Innbyggerundersøkelsen utgjør en viktig del i selvevalueringen. Kommunene forventes å legge ved dokumentasjon for å bekrefte gyldigheten av selvevalueringen. Kommunene kan finne relevant dokumentasjon i for eksempel vedtekter og reglementer, strategiske planer, policy-dokumenter, revisjonsrapporter, tilsynsrapporter, forskningsrappporter eller særskilt dokumentasjon for spesielle temaområder. Spesielle forhold i 2011 og 2012: For at prinsipp 7, 8, 9 og 11 skal godkjennes, må kommunene særlig legge ved dokumentasjon som beviser tilslutning til følgende fire prinsipper: Prinsipp 7: Dokumentasjon som bekrefter at kommunen arbeider for utvikling av de menneskelige ressursene i organisasjonen. Prinsipp 8: Dokumenterte resultater i og/eller dokumentasjon på deltakelse i relevante innovasjonsprosjekter. Prinsipp 9: Dokumentasjon som bekrefter at kommunen tar saker relevant for bærekraftig utvikling på alvor (som klimapolitikk, biologisk mangfold, ressursforvaltning, avfallshåndtering osv.). Prinsipp 11: Kommunen må skaffe til veie dokumentasjon som bekrefter deres tilslutning til menneskerettighetene, kulturelt mangfold og sosialt samhold (slik som dokumentasjon av resultater i arbeid med universell utforming (særlig arbeid for bevegelseshemmede), integreringsarbeid, anti-diskrimineringsarbeid, internasjonale prosjekter og samarbeid osv.). 5. På bunnen av prinsipp 1, 2, 3, 4, 5, 6, 10 og 12 vil dere finne et utsagn som er tatt fra innbyggerdelen av lokaldemokratiundersøkelsen. Dette utsagnet bør vurderes av kommunen og brukes for å sammenligne svaret fra kommunen med svaret fra innbyggerne. Dersom det er avvik mellom disse utsagnene, bør tiltak som kan redusere disse avvikene spesifiseres. 6. Oppsummeringsmatrisen benyttes for å avgjøre om en kommune imøtekommer kriteriene. Dette gjøres ved å summere de enkelte resultatene for hvert prinsipp. (a) For hver indikator under hvert prinsipp skriver dere ned verdier mellom 0 og 4, og krysser av i boksene hvor det er innbyggerundersøkelse. Gjennomsnittpoengsummen for hvert prinsipp er summen av verdiene for alle indikatorer, delt på antallet indikatorer. Dersom gjennomsnittet er mellom 0 og 1.99, blir prinsippet ikke implementert i kommunen, og utmerkelsen vil følgelig ikke bli utdelt. Dersom resultatet er 2 eller mer, tas resultatet videre til neste steg. (b) Resultatene for hvert prinsipp (2 eller mer) blir summert opp og delt på 12. Dersom resultatet er 3 eller mer, blir utmerkelsen utdelt. Dersom resultatet er lavere enn 3, blir utmerkelsen ikke utdelt. Alle resultater vil bli tatt fra indikatorene i selvevalueringen, ikke fra resultatene fra lokaldemokratiundersøkelsen. 7. Formålet med matrisen er å hjelpe kommuner til å vurdere deres sterke og svake sider. Det er en innebygd forbedringsdynamikk i prosessen. Det at kommunen ikke skulle få utmerkelsen, bør føre til at kommunen søker å forbedre svake punkter og setter i gang forbedringstiltak (oppfølgingsplan) med mål om å søke igjen og få utmerkelsen i neste omgang. Kommuner som har mottatt utmerkelsen, kan fremdeles arbeide med å forbedre resultatene som er lavere enn gjennomsnittet, dette for å få utmerkelsen på et enda høyere nivå neste gang.

3 1. Rettferdige valg, representasjon og deltakelse 1. Lokalvalgene er frie og rettferdige 1. Kommunen gjennnomfører valgene i henhold til nasjonale lover som tilfredstiler internasjonale standarder. 2. Borgerne er i sentrum for offentlig 2. Som en del av kommunens etablerte system offentliggjøres planer, og virksomhet og de involveres systematisk i det offentlige liv. borgerne, frivillige organisasjoner, bedrifter, lokale medier og andre inviteres til å gi innspill i beslutningsprosessene. 3. Kommunen arbeider for å forbedre lokale bestemmelser og praktiske ordninger knyttet til innbyggerinvolvering. 3. Alle menn og kvinner kan delta i beslutningsprosessene, enten direkte eller gjennom interesseorganisasjoner. Deltakelse er basert på ytrings-,møte- og foreningsfrihet. 4. Innbyggerne konsulteres i de innledende fasene av beslutningsprosessene. 5. Det er ordninger for at folkevalgte har kontakt med innbyggerne i forbindelse med beslutningsprosessene. 6. Det arbeides aktivt for å oppmuntre borgerne til å ta på seg roller som folkevalgte 4. Alle stemmer, inkludert mindre priviligerte og sårbare grupper, blir hørt og tatt hensyn til i forbindelse med beslutningsprosessene, også beslutninger som angår fordeling av ressurser. 5. Det gjøres alltid redelige forsøk på å mekle mellom ulike interesser og i å nå bred enighet om hva som er til det beste for hele samfunnet. 7. Det arbeides med tilgangen til å stemme og det iverksettes tiltak som skal sikre at ingen grupper ekskluderes. 8. Det er ordninger for å inkludere sosialt vanskeligstilte borgere i beslutningsprosessene. 9. Kommunen har god oversikt over viktige interessegrupper (inkludert frivillige organisasjoner, bedrifter, lokale medier og andre interessegrupper). Oversikten/ listen oppdaters jevnlig. 10. Kommunen har introdusert metoder for deliberative prosesser i kommunen (høringer, deltakende budsjettering m.m.). 6. Beslutninger tas i tråd med flertallets vilje, mens mindretallets rettigheter og interesser blir respektert. 11. Sammensetningen av folkevalgte organer gjenspeiler den demografiske sammensetningen i kommunen. Innbyggerspørsmål: Jeg er godt fornøyd med mulighetene jeg har til å påvirke kommunale beslutninger som engasjerer meg.

4

5 2. Respons 1. Mål, regler, strukturer og prosedyrer er tilpasset innbyggernes legitime forventninger og behov. 2. Offentlige tjenester blir levert, og forespørsler og klager blir besvart innen rimelige frister. 1. Det er klare retningslinjer og prosedyrer for tjenestemenn og folkevalgte i alle beslutningsprosesser. 2. Kommunen arbeider for at alle folkevalgte tar interessene til lokalbefolkningen på alvor. Innbyggerspørsmål: Her i kommunen tar de folkevalgte hensyn til innbyggernes synspunkter. 3. Klageprosedyrer med frister for responstid knyttet til offentlige tjenester er implementert, og dette er prosedyrer som fungerer i praksis. 4. Informasjon vedrørende klager på kommunen og kommunens respons på klager, inkludert eventuelle endringer som følge av klagen, gjøres tilgjengelig for ansatte, folkevalgte og borgere. 5. Dersom det er nødvendig å justere retningslinjer og tjenesteproduksjon, blir endringer gjort i tråd med tilgjengelig forskning, rapporter, konsultasjoner, klager og andre metoder for informasjonsinnhenting. Eventuelle endringer offentliggjøres. 6. Kommunen gir god bruker-pleie ved å sikre at tjenester leveres av et kunnskapsrikt og kompetent personale som forstår behovene til befolkningen.

6 Kommunens modenhetsnivå for hvert prinsipp er vurdert som følger: IG SD GD GG CG 3. Effektivitet 1. Resultatene tilfredstiller avtalte mål. 1. Kommunen planlegger aktiviteter og budsjetterer i henhold til strategiske dokumenter på et strategisk og operasjonelt nivå. 2. Ressursene utnyttes optimalt. 2. Resultatinformasjon fremstilles og vurderes regelmessig. Kommunen handler for å tette gapet mellom forventet og faktisk ytelse. 3. Et velfungerende styringssystem gjør det mulig å evaluere og forbedre kostnadseffektiviteten i tjenestyeytingen. 3. Kommunen utvikler og implementerer et styringssystem med hensiktsmessige indikatorer som dekker alle funksjoner og rapporterer regelmessig på prestasjon og utvikling. 4. Kommunen utveksler gode eksempler med andre kommuner og benytter denne informasjonen til å forbedre egen effektivitet. 5. Kommunen har og utvikler evalueringsmetoder for å forbedre tjenesteleveransene. 4. For å bedre ytelsen foretas revisjoner med jevne mellomrom. 6. Kommunen tar hensyn til resultatene fra egne evalueringer i videreutviklingen av tjenesteproduksjonen. 7. Administrative prosedyrer, prestasjonsrapporter og kommunens informasjonssystemer revideres og evalueres av uavhengige aktører, og resultatene rapporteres til de folkevalgte. 8. Alle større tjenesteområder og funksjoner blir regelmessig vurdert for å evaluere ytelse og effekt. Innbyggerspørsmål: I det store og hele er jeg godt fornøyd med kommunens tjenestetilbud. 9. Kommunen har et velfungerendeovervåkningssystem for å sikre at en uheldig utvikling kan avdekkes og at effektiviteten kan økes.

7 4. Åpenhet 1. Beslutninger tas og gjennomføres i samsvar med lover og regler. 1. Kommunen har et tydelig og kommunisert samlet regelverk som er offentliggjort på en god måte. 2. Kommunen har et tydelig delegeringsreglement som klargjør hvem som har ansvaret for å iverksette vedtak. Kommunen har også et delegeringsreglement som klargjør hvordan beslutninger tas, håndheves og offentliggjøres. 3. Kommunen tar og gjennomfører beslutninger på en åpen, gjennomsiktig, ansvarlig og tidsriktig måte. Beslutninger tas i samsvar med prosedyreregler som etterlever (nasjonale og) internasjonale standarder. 4. Det finnes klagemuligheter som er offentliggjort og allment kjent. 5. Opposisjonen har mulighet for å fremme forslag, endringsforslag og interpellasjoner. Opposisjonen har også rett til å foreslå opprettelse av særskilte undersøkelseskomiteer på spesielt viktige saker samt rett til å være representert i enkelte lokale beslutningsorganer. 2. Det er offentlig tilgang til all informasjon som ikke er unntatt offentlighet av godt definerte grunner iht. lov. 3. Informasjon om beslutninger, implementering av politikk og resultater offentliggjøres på en måte som gjør det mulig for innbyggerne å følge med og bidra i kommunens arbeid. 6. Kommunen sikrer regelmessige og lett tilgjengelige kontaktkanaler mellom borgerne og folkevalgte. 7. Kommunen informerer innbyggerne aktivt. 8. Kommunens møter er åpne for allmenheten og media, og møtedokumenter er offentlig tilgjengelige. 9. De folkevalgte representantene viser åpenhet overfor media og en vilje til å gjøre informasjon tilgjengelig for media. Innbyggerspørsmål: Kommunen gjør en god jobb med å informere innbyggerne om aktuelle saker som diskuteres i lokalpolitikken.

8 5. Rettssikkerhet 1. Kommunene holder seg til loven og til rettslige bestemmelser 2. Regler og reguleringer håndheves upartisk. 1. Kommunen overholder alle relevante lover og forskrifter. 2. Kommunen informerer offentlig om alle tilfeller av lovbrudd som er begått av kommunen, og som er sanksjonert av statlige instanser. 3. Kommunens egne r regelverk og prosedyrer utformes i samsvar med gjeldende rett 4. Regler og reguleringer håndheves upartisk. Innbyggerspørsmål: Her i kommunen er det særinteresser som får gjennomslag, ikke innbyggernes fellesinteresser.

9 Kommunens modenhetsnivå for hvert prinsipp er vurdert som følger: IG SD GD G SG 6. Etikk 1. Fellesinteresser går foran individuelle interesser. 2. Det finnes effektive midler for å motvirke og bekjempe alle former for korrupsjon. 3. Interessekonflikter klargjøres i god tid, og personer som er inhabile avstår fra å ta del i relevante beslutninger. 1. Politiske beslutninger tar hensyn til den overordnede velferdsog samfunnsutviklerrollen til kommunen. 2. Allmennhetens interesser er retningsgivende for fordelingen av ressursene i budsjettprosessene. 3. Et etisk rammeverk setter standarder for hva som forventes av folkevalgte og offentlige tjenestemenn. Dette inkluderer bestemmelser vedrørende interessekonflikter, gaver og registrering av verv i offentlig tilgjengelige register. 4. Prosedyrebestemmelser er vedtatt for områder der korrupsjon relativt lett kan oppstå. Dette gjelder ikke minst ved innkjøp, salg av kommunal eiendom og ved utdeling av tillatelser og konsesjoner. 5. Det gjennomføres årlige gjennomganger av antikorrupsjonsordninger, for eksempel i forbindelse med intern eller ekstern revisjon. 6. Personalreglement sikrer at personer tilsettes, forfremmes og belønnes som følge av resultater og egnethet, og/eller disiplineres i tråd med godkjente prosedyrer. 7. Folkevalgte og tjenestemenn må bekjentgjøre potensielle interessekonflikter som kan tenkes å påvirke enkeltbeslutninger og avstå fra å ta del i slike. 8. Kommunen sikrer effektive innkjøp og benytter forhåndsdefinerte utvalgskriterier i denne prosessen. 9. Kommunen sikrer offentlig fri tilgang til innjøpsdokumenter og beslutninger som er tatt i forbindelse med kontraktsinngåelse. Innbyggerspørsmål: Her i kommunen misbruker ikke de folkevalgte sin makt til personlig fordel.

10 7. Kompetanse og kapasitet 1. Administrasjonens styringskompetanse styrkes og vedlikeholdes kontinuerlig. 2. Offentlig ansatte motiveres hele tiden til å forbedre ytelsene. 3. Praktiske metoder og prosedyrer opprettes og benyttes for å omdanne ferdigheter til kapasitet og for å produsere bedre resultater. Innbyggerspørsmål eksisterer ikke 1. Kommunen er kjent med hvilken type kompetanse som kreves for å levere aktuelle tjenester på en effktiv måte. Kommunen gjennomfører kartlegginger av organisasjonens kompetanse for å kunne styrke relativt svake områder. 2. Kommunen har et system for å implementere kompetansehevende tiltak og planer. 3. Kommunen har ordninger for å belønne positive resultater og for å forbedre dårlige. 4. Kommunen har en rekrutteringsstrategi og faste prosedyrer for rekruttering. 5. Kommunen har utviklet og implementert en opplæringsplan for å sikre at kompetansehevingsbehov imøtekommes og at profesjonelle ferdigheter utvikles kontinuerlig. Dette gjøres for å forebygge at mangel på kompetanse blir et hinder for effektiv tjenesteleveranse. 6. Kommunen evaluerer resultatene av rekrutteringsarbeidet, opplæringsarbeidet og forfremmelser og forbedrer praksis på bakgrunn av evalueringene. 7. Utvelgelseskriterier er definert for hver stilling og formidlet til alle søkere. Kriteriene gjenspeiler de grunnleggende kravene til jobben og virker ikke ekskluderende på noen sosiale grupper. 8. De ansatte mottar jevnlig tilbakemeldinger mht. deres prestasjoner og utvikling som ledd i en systematisk tilnærming til medarbeid- og karriereutvikling.

11 8. Innovasjon og åpenhet for forandringer 1. Det søkes etter nye og effektive løsninger på problemer, og i tjenesteytingen benyttes de mest oppdaterte metoder. 1. Kommunen har en systematisk tilnærming til innovasjon, forskning og utvikling. 2. Kommunen søker stadig å identifisere og implementere eksempler på god praksis og nye løsninger. 2. Det er interesse for å prøve ut nye løsninger og å lære av andres erfaringer. 3. Kommunen er involvert ii forsøks- og utviklingsprosjekter. 3. Det skapes et klima for endring for å oppnå bedre resultater. 4. Folkevalgte og ansatte er tydelig forpliktet på å utnytte og følge opp nye løsninger og best practice. Innbyggerspørsmål eksisterer ikke

12 9. Bærekraft og langsiktighet 1. Det tas hensyn til fremtidige generasjoners behov i dagens politikk. 1. Kommunen har en systematisk tilnærming til langsiktig utvikling. 2. I planprosessene tas det hensyn til fremtidige generasjoners behov. 2. Det blir hele tiden tatt hensyn til samfunnets bærekraft 3. Det er en tydelig og høy forpliktelse fra politikere og administrative ledelse om å oppnå bærekraftig drift. 4. Å sikre bærekraft er en integrert del av den politiske og strategiske utviklingen. Det eksisterer relevante tiltaksplaner og målsettinger innen alle avdelinger og tjenesteområder. 5. Ressurser fordeles til det daglige arbeidet med bærekraft, og ansvar knyttet til bærekraft er fordelt i organisasjonen (for eksempel tverrfaglige grupper som arbeider med bærekraft) 6. Det sikres regelmessig at kommunens styringsprosesser, slik som resultatledelse og revisjon, har mekanismer som synliggjør utfordringer knyttet til bærekraft i den praktiske hverdagen. 3. Det er et bredt og langsiktig perspektiv for utviklingen av lokalsamfunnet, ved siden av en forståelse av hva som kreves for å oppnå en slik utvikling. 4. Framtidsperspektivet bygger på en forståelse for de historiske, kulturelle og sosiale forhold i lokalsamfunnet. Innbyggerspørsmål eksisterer ikke 7. Det er en involverende tilnærming til beslutningsprosesser som legger til rette for en bærekraftig utvikling. 8. En langsiktig finansieringsplan sikrer langsiktighet i forvaltningen av kommunens infrastruktur og eiendommer. 9. Det er en systematisk tilnærming til hvordan kommunen tar vare på og utvikler den historiske, kulturelle og sosiale arv i lokalsamfunnet

13 10. Sunn finansiell styring 1. Avgiftene overstiger ikke det tjenesten koster. Avgifter settes ikke slik at etterspørselen reduseres vesentlig, særlig for kommunale tjenester. 2. Det er en ansvarlig finansiell styring, også ved inngåelse av kontrakter og låneopptak, beregning av ressurser, inntekter og reserver, og i bruk av ekstraordinære inntekter. 1. De folkevalgte er klare i sin begrunnelse for og beregningsgrunnlaget for kommunale avgifter. 2. Vedatte økonomiske retningslinjer som klargjør hvilket ansvar som gjelder for alle ansatte i kommunen. 3. Internrevisjonen evaluerer finansielle transaksjoner for å sikre at vedtatte interne prosedyrer overholdes. 4. Regelmessige rapporter legges frem for tjenestemenn og folkevalgte for å sammenligne faktiske inntekter og utgifter med budsjettet. 5. Regnskapet revideres av personer uavhengig av kommunen. 6. Alle kontroll- og revisjonsrapporter er offentlige. 7. De årlige revisjonsrapportene omfatter resultatvurderinger i form av måloppnåelse, effektivitet og kvalitet i tjenesteytingen 3. Økonomiplaner for flere år utarbeides i konsultasjon med innbyggerne 8. Årlige og flerårige budsjetter vedtas før budsjettåret begynner. Budsjettene skisserer hovedfordelingen av ressursene. 9. Budsjettprosessene inkluderer omfattende medvirkning fra eksterne interessenter/berørte parter. 10. Vedtatte budsjetter, skattesatser og årsrapporter, inkludert informasjon om ressursbruk og tjenesteleveranser, offentliggjøres. 11. En oversikt over budsjettet og gjeldende skatter tilgjengeliggjøres for alle innbyggere.

14 4. Risiko er behørig vurdert og håndtert, herunder ved publisering av regnskapet, samt i offentlig-private samarbeider gjennom en realistisk fordeling av risiko. 5. Kommuner tar del i interkommunalt samarbeid, hvor byrder, goder og risoko deles. 12. Kommunen er klar over og håndterer sin finansielle og tjenestemessige risiki på en av følgende måter: aksepterer og forstår risikoen; unngår den aktuelle risikoen (for eksempel ved å overføre en aktivitet til en annen enhet); overfører risiko (for eksempel ved offentlig-privat partnerskap eller gjennom forsikring); eller deler risiko (for eksempel gjennom interkommunalt samarbeid). 13. Interkommunalt samarbeid er en faktor som utvikler styringen av kommunen. 14. Kommunen deltar i interkommunalt samarbeid for å bedre ytelsene og tjenestene til innbyggerne. Innbyggerspørsmål: Kommunen gjør en god jobb med å informere innbyggerne om hva man får igjen for skattepengene.

15 11. Menneskerettigheter, kulturelt mangfold og sosial tilhørighet 1. Innenfor lokale myndigheters innflytelsesområde blir menneskerettigheter respektert, beskyttet og implementert, og diskriminering på alle grunnlag blir bekjempet. 2. Kulturelt mangfold vurderes som en berikelse, og det arbeides kontinuerlig for å sikre at alle deltar og inkluderes i lokalsamfunnet. 1. Kommunen sikrer at alle sosiale grupper involveres. Kommunen har implementert tiltak mot diskriminering og har satt relevante mål for de forskjellige virksomhetsområdene 2. Kommunen har tiltak for å beskytte alle borgere fra diskriminering og ekskludering. 3. Kommunen fremmer aktivt kulturelt mangfold og sosial samhørighet. Dette vurderes til å være i borgernes interesse. Kommunen stimulerer aktiviteter i frivillig sektor som fremmer dialog og som oppfordrer til brobygging mellom ulike sosiale grupper.. 3. Sosial samhørighet og integrering av vanskeligstilte nabolag fremmes. 4. Tilgjengelighet til viktige tjenester vektlegges, særlig for vanskeligstilte deler av befolkningen. Innbyggerspørsmål eksisterer ikke 4. Kommunen oppmuntrer til økt interkulturell samhandling og har satt klare mål for å forbedre den sosiale samhørigheten og for å maksimere potensialet for kulturell mangfold. 5. Kommunen har implementert planer for spesifikke vanskeligstilte grupper. 6. Folkevalgte og tjenestemenn sikrer, sammen med alle strategiske partnere, at mål knyttet til likestilling er forankret i langsiktige overordnede planer, fysiske tiltaksplaner og i den offentlige tjenesteytingen.

16 12. Ansvarlighet 1. Alle beslutningstakere, kollektive og individuelle, tar ansvar for sine beslutninger. 2. Beslutninger blir rapportert, forklart og kan sanksjoneres. 1. Alle beslutningstakere er bevisst sitt kollektive og individuelle ansvar for at beslutninger som tas, er lovhjemlet og forankret i deres respektive stillingsbeskrivelser. 2. Kommunestyret utarbeider regelmessige offentlige rapporter (minst årlig) for å redegjøre for beslutningene som er tatt. 3. Kommunens regelverk inkluderer retningslinjer for rapportering, tydeliggjøring og sanksjonering av beslutninger og er formulert på en måte som er forståelig for folkevalgte, tjenestemenn og borgerne. 4. Rapporter og andre dokumenter tilgjengeliggjøres. 3. Det finnes effektive tiltak mot ulovlig styring og mot handlinger fra lokale organer som krenker borgerrettigheter. 5. Kommunen gjennomfører gjennomsiktige og uavhengige revisjoner. Granskninger respekteres og vurderes som uavhengige og gjennomføres uten å fremkalle frykt. 6. Revisorer vet hvem som er ansvarlig for kommunens forskjellige disposisjoner, og relevante beslutningstakere lar gjerne sine beslutninger granskes. 7. Kommunen har velfungerende og robuste ordninger med sikte på å forhindre vanstyre og krenkelser av borgerrettigheter fra folkevalgte organers side. Innbyggerspørsmål: Her i kommunen er politikerne flinke til å begrunne sine beslutninger ovenfor innbyggerne.

17 Oppsummering modenhetsmatrise PRINSIPP Overskrift Modenhetsnivå (0) Ikke gjeldende (1) Svært dårlig (2) Ganske dårlig (3) Ganske godt (4) Svært godt Svar fra innbyggerne Prinsipp 1 Prinsipp 2 Lydhørhet Prinsipp 3 Effektivitet Prinsipp 4 Åpenhet Prinsipp 5 Rettssikkerhet Prinsipp 6 Etikk Rettferdige valg, representasjon og deltakelse Prinsipp 7 Kompetanse og kapasitet X Prinsipp 8 Innovasjon og åpenhet for forandringer Prinsipp 9 Bærekraft og langsiktighet X Prinsipp 10 Sunn finansiell styring Prinsipp 11 Prinsipp 12 Ansvarlighet Menneskerettigheter, kulturelt mangfold og sosial tilhørighet Totalsum X X

18