Innkalling til styremøte i Nasjonal IKT HF

Transkript

1 Tittel Innkalling til styremøte Møtedato Innkalling til styremøte i Nasjonal IKT HF Møtedato Klokkeslett Sted :00-14:30 Bergen, Nasjonal IKTs kontorlokale Styremedlemmer Hilde Brit Christiansen, Thomas Bagley, Erik M. Hansen, Anita Schumacher, Torbjørg Vanvik, Paul undersen, Hilde Rolandsen, Bjørn Nilsen, Lise K. Strømme, Lasse B. Sølvberg, Toril Østvold (varamedlem) Observatører Inga Nordberg (Direktoratet for e-helse), Håkon rimstad (Norsk helsenett), Øistein Winje (Brukerutvalget) Saksnr. Saksnavn Tidspunkt Presenteres av 42/16 B odkjenning av innkalling og saksunderlag 09:00-09:05 Hilde Brit Christiansen 43/16 B odkjenning av protokoll fra styremøte 09:05-09:10 Hilde Brit Christiansen /16 O Orientering fra administrerende direktør 45/16 O Statusrapport for prosjektporteføljen til Nasjonal IKT HF 09:10-09:20 isle Fauskanger 09:20-09:40 Jan Eirik Olsen 46/16 B 62 Robust mobilt helsenett - Anbefalt 09:40-09:55 Jan Eirik Olsen konsept 47/16 B 1005 Automatisk tildeling av fødselsnummer - Endring av omfang 48/16 O Status og veien videre for SAFEST og videreutvikling av legemiddelinformasjon i FEST 49/16 O 45.2 Statistisk logganalyse - Finansieringsalternativer for løsningen 09:55-10:10 Nina Bjørlykke 10:10-10:25 Jan Eirik Olsen 10:25-10:40 Jan Eirik Olsen 50/16 B Budsjettendringer for program FIA og 10:40-10:55 Fredrik C. Birkenfeldt prosjekt DIS /16 O Status Ny Teknologi AMK 10:55-11:15 Oddmund Aase/ Ørjan Bye Lunsj 52/16 O Status En innbygger - en journal 53/16 O Status Helseplattformen 11:15-12:00 12:00-12:10 Inga Nordberg 12:10-12:20 Torbjørg Vanvik 54/16 O Infrastrukturmodernisering i Helse Sør- 12:20-12:30 Thomas Bagley Øst 1 / 2

2 Saksnr. Saksnavn Tidspunkt Presenteres av 55/16 O Orientering om registerfeltet og Nasjonal 12:30-12:45 Eivind Kristiansen IKTs involvering 56/16 D Bemanningsprognose for forumsarbeid 12:45-12:55 Eivind Kristiansen 57/16 O Regnskap per 31. mai og prognose for 12:55-13:00 Fredrik C. Birkenfeldt /16 O Preliminært budsjett :00-13:15 Fredrik C. Birkenfeldt 59/16 O Tertialrapport 13:25-13:35 isle Fauskanger 60/16 B Omforente nøkkelindikatorer for felles 13:35-13:45 isle Fauskanger IKT-strategi 61/16 D Forespørsel om utredning av IKT-system 13:45-14:00 isle Fauskanger for ny nasjonal undersøkelse av pasientsikkerhetskultur og arbeidsmiljø 62/16 O Orientering om Meld. St. 11 ( ) 14:00-14:10 isle Fauskanger Nasjonal helse- og sykehusplan 63/16 O Tentativ agenda til styremøtet :10-14:15 Hilde Brit Christiansen september 64/16 O Eventuelt 14:15-14:25 Hilde Brit Christiansen 65/16 O Evaluering av styreseminar og styremøtet 14:25-14:30 Hilde Brit Christiansen 2 / 2

3 Tittel Protokoll fra styremøte Referent Fredrik C. Birkenfeldt Dato Protokoll fra styremøte i Nasjonal IKT HF Møtedato Klokkeslett 09:30-14:30 Sted Park Inn, ardemoen Deltakere fra styret Forfall fra styret Deltakere fra administrasjonen Observatører Herlof Nilssen, Thomas Bagley, Erik M. Hansen, Anita Schumacher, Torbjørg Vanvik, Hilde Rolandsen, Bjørn Nilsen, Lise K. Strømme, Lasse B. Sølvberg, Mads Einar Berg isle Fauskanger, Fredrik C. Birkenfeldt, Jan Eirik Olsen Inga Nordberg (Direktoratet for e-helse), Øistein Winje (Brukerutvalget) og Håkon rimstad (Norsk Helsenett) som ikke var tilstede. Saksliste 22/16 B odkjenning av innkalling og saksunderlag 23/16 B odkjenning av protokoll fra styremøte 5. februar 24/16 O Orientering fra administrerende direktør 25/16 O Statusrapport for prosjektporteføljen til Nasjonal IKT HF 26/16 D Ressurstildeling i felles prosjekter 27/16 D Bemanningsbehov i 2017 for prosjektporteføljen 28/16 B 29.4 SAFEST - Justert mandat 29/16 B LUKKET SAK Statistisk logganalyse - Overgang til gjennomføringsfasen 30/16 B 62 Robust mobilt helsenett - endringsanmodning 31/16 B 53 Ny teknologi AMK budsjettendring 32/16 B 1003 Vedlegg til meldinger - avslutte tiltak 33/16 O Arketyper utvikling og forvaltning 34/16 O Status «En innbygger en journal» 35/16 O Status Helseplattformen 36/16 B LUKKET SAK - Avtale talegjenkjenning 37/16 B Retningslinjer for internkontrol 38/16 B Finansiering av forvaltning DIS for /16 O Regnskap per 31 mars 2016 og prognose 2016

4 Tittel Protokoll fra styremøte Referent Fredrik C. Birkenfeldt Dato /16 O Nøkkelindikatorer for felles IKT-strategi Eventuelt Sak 22/16 B Saken gjelder: Saksnavn odkjenning av innkalling og saksunderlag odkjenning av innkalling og saksunderlag Presentert av Herlof Nilssen Oppsummering: Det var en sak til eventuelt: administrasjonen i Nasjonal IKT HF har fått en henvendelse fra LIS- prosjektet der Nasjonal IKT HF bes om å se på IKT-aspektet i prosjektet. Vedtak: 1. Styret godkjente innkalling og saksunderlag. Sak 23/16 B Saken gjelder: Oppsummering: Saksnavn odkjenning av protokoll fra styremøte 5. februar odkjenning av protokoll fra foregående styremøte. Det var ikke kommentarer til protokollen. Presentert av Herlof Nilssen Vedtak: 1. Styret godkjente protokollen fra styremøtet 5. februar Sak 24/16 O Saksnavn Orientering fra administrerende direktør Presentert av isle Fauskanger Saken gjelder: Oppsummering: Administrerende direktør orienterte om følgende saker: 1) Optimal organisering av medisinsk nødmeldetjeneste. 2) Rekruttering. 3) Status felle på drift og forvaltning. 4) Styreseminar. Det var ikke kommentarer orienteringen fra administrerende direktør. Vedtak: 1. Styret tok saken til orientering.

5 Tittel Protokoll fra styremøte Referent Fredrik C. Birkenfeldt Dato Sak 25/16 O Saksnavn Statusrapport for prosjektporteføljen til Nasjonal IKT HF Presentert av Jan Eirik Olsen Saken gjelder: Oppsummering: Statusrapport for prosjektporteføljen til Nasjonal IKT. Det ble stilt spørsmål ved om det er noe uklart med eierskap og forvaltning av løsning for tiltak 37.1 System for forvaltning, drift og vedlikehold for medisinsk- teknisk utstyr og behandlingshjelpemidler. Olsen repliserte at oppgavene er avklarte, men det gjenstår å avklare finansieringen. Prosjektet SAFEST har utfordringer med eksterne avhengigheter. Administrasjonen har fulgt opp dette på ledelsesnivå. Dette vil følges opp videre. Det vil tas en gjennomgang av porteføljen i fjerde kvartal for å sikre at den er tilstrekkelig avstemt med strategien. Vedtak: 1. Styret tok saken til orientering. Sak 26/16 D Saksnavn Ressurstildeling i felles prosjekter Presentert av Jan Eirik Olsen Saken gjelder: Oppsummering: Ressurstildelingen fra regionene til felles prosjekter er ikke tilfredsstillende. Administrasjonen redegjør for risiko og tiltak. Det ble kommentert at Nasjonal IKTs budsjettarbeid må kobles tettere på de regionale budsjettprosessene. Det kan være krevende at ressursforespørsler til prosjektene kommer i etterkant av at prosjektbudsjettet er vedtatt. Det er viktig for alle parters planleggingsarbeid at det budsjetteres for Nasjonal IKTs ressursbehov i regionenes budsjetter. I sum må spesialisthelsetjenesten sørge for flere felles nasjonale prosjekter. Men dette vil kunne kreve hardere prioriteringer og optimalisering av ressursbruken. Fagressursene som det trekkes på i regionene bør benyttes på en mest mulig effektiv måte, og må også ses i lys av Direktoratet for e-helse sine ressursbehov. Administrasjonen vil arbeide videre med porteføljefunksjonene i regionene for å sørge for at man forbedrer prosessene og bidrar til realitetsorientering på ressursbehovet.

6 Tittel Protokoll fra styremøte Referent Fredrik C. Birkenfeldt Dato Vedtak: 1. Styret tok saken til orientering. 2. Styret ba de regionale helseforetakene iverksette tiltak for å sikre rett kompetanse inn i prosjektarbeidet. 3. Styret ber om en gjennomgang av en prioritert prosjektportefølje for 2017 i løpet av høsten 2016 som er avstemt med prosjekt- og porteføljearbeidet i regionene og Direktoratet for e-helse. Sak 27/16 D Saksnavn Bemanningsbehov i 2017 for prosjektporteføljen Presentert av Jan Eirik Olsen Saken gjelder: Oppsummering: Vedtak: Estimat på bemanningsbehov i 2017 for ressurser fra helseregionene, som gir helseregionene underlag for å planlegge og å budsjettere for riktig nivå på antall ressurser. Saken ble diskutert samtidig som sak 26/16 D Ressurstildeling i felles prosjekter. 1. Styret tok saken til orientering. 2. Styret ber administrasjonen planlegge prosjektbistand for 2017 på samme nivå som i Sak 28/16 B Saksnavn 29.4 SAFEST - Justert mandat Presentert av Jan Eirik Olsen Saken gjelder: Oppsummering: Justering av mandat, herunder omfang, tidsplan og budsjett. Styret kommenterte at det vil være vanskelig å ta stilling til endring av mandatet uten å ha dette foran seg. Det ble også kommentert at dette har vært et «evighetsprosjekt», og at det er krevende å ta beslutning på enkeltfaser. Administrasjonen vil legge til rette for en samlet gjennomgang av tiltaket. Vedtak: 1. Styret vedtok økning av prosjektbudsjett for 29.4 SAFEST fra 1 MNOK til 2 MNOK.

7 Tittel Protokoll fra styremøte Referent Fredrik C. Birkenfeldt Dato Styret ber om samlet gjennomgang av FEST / SAFEST som grunnlag for vurdering for videre prioritering. Sak 29/16 B Saken gjelder: Saksnavn LUKKET SAK Statistisk logganalyse - Overgang til gjennomføringsfasen Presentert av Jan Eirik Olsen Oppsummering: Vedtak:

8 Tittel Protokoll fra styremøte Referent Fredrik C. Birkenfeldt Dato Sak 30/16 B Saksnavn 62 Robust mobilt helsenett endringsanmodning Presentert av Jan Eirik Olsen Saken gjelder: Oppsummering: Kort orientering om konseptfase robust mobilt helsenett og endringsanmodning for videreføring av konseptfase frem til NIKT styremøte i juni. Styret hadde ikke kommentarer til den fremlagte saken. Vedtak: 1. Styret vedtar å videreføre konseptfase Robust mobilt helsenett til og utvider budsjettet med kr ,-. Sak 31/16 B Saksnavn 53 Ny teknologi AMK budsjettendring Presentert av isle Fauskanger Saken gjelder: Oppsummering: Endringsanmodning for budsjett for prosjekt Ny teknologi AMK for perioden Det ble presisert at Nasjonal IKT HF har dekning for økningen i den totale prosjektrammen. Vedtak: 1. Styret beslutter å øke budsjettet for prosjektet «Ny Teknologi AMK» med 12,8 MNOK til totalt 17,8 MNOK inkludert toleransegrense på totalt 2,5 MNOK. Sak 32/16 B Saksnavn 1003 Vedlegg til meldinger - avslutte tiltak Presentert av Jan Eirik Olsen Saken gjelder: Oppsummering: Vedtak: Avslutning av prosjektet 1003 Vedlegg til meldinger Direktoratet for e-helse vil ta videreføring av arbeidet fra prosjektet inn i sitt prioriteringsløp. 1. Styret vedtar å avslutte tiltak 1003 «Vedlegg til meldinger».

9 Tittel Protokoll fra styremøte Referent Fredrik C. Birkenfeldt Dato Sak 33/16 O Saksnavn Arketyper utvikling og forvaltning Presentert av Silje Ljosland Bakke Saken gjelder: Oppsummering: Informasjon om og status for nasjonal forvaltning av arketyper. Direktoratet for e-helses observatør ga uttrykk for at de er enige i behovet knyttet mot medisinskfaglig kodeverk. De er imidlertid av den oppfatning at valget av openehr ikke nødvendigvis er helt ukontroversielt. Dette er en kompleks problemstilling. Det må gjøres grundige vurderinger som også involverer kommunehelsetjenesten. Det ble i spilt inn fra styret at sektoren må bruke mer tid og ressurser på disse veldig viktige grunnkomponentene. Det ble også kommentert at arketypetankegangen er foreløpig det beste som er presentert, og at dette er riktig vei å gå. Det bør snarest mulig foretas et strategisk valg innen helsesektoren på dette området. Vedtak: 1. Styret tok saken til orientering. Sak 34/16 O Saksnavn Status «Én innbygger én journal» Presentert av Inga Nordberg Saken gjelder: Oppsummering: Direktoratet for e-helse informerer om «Én innbygger én journal». Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har rapporten til kvalitetssikring, og har stilt spørsmål ved startpunktet. Videre har HOD bedt Direktoratet for e-helse se på Helse Midt-Norges arbeid med Helseplattformen, og hvilken konsekvens denne kan ha. Det skal vurderes om Helseplattformen kan være startpunktet for arbeidet med «Én innbygger én journal», og således være en nasjonal pilot, eller om Helseplattformen må settes på vent for å sikre at arbeidet settes inn i en nasjonal helhet. Vedtak: 1. Styret tok saken til orientering. Sak 35/16 O Saksnavn Status Helseplattformen Presentert av Torbjørg Vanvik Saken gjelder: Helse Midt-Norge informerer om Helseplattformen.

10 Tittel Protokoll fra styremøte Referent Fredrik C. Birkenfeldt Dato Oppsummering: Helse Midt-Norge og Trondheim kommune har per nå en uforpliktende avtale. Helse Midt-Norge ser på dette som en stor risiko og felles anskaffelse vil forutsette større forpliktelse fra kommunen. Helse- og omsorgsdepartementet har kontaktet Helse Midt-Norge for å be dem «pause» beslutningsprosessene i påvente av avklaringer knyttet til «Én innbygger én journal» (ref sak 34/16 O). Det antas det kan komme en avklaring på disse spørsmålene rundt sommeren. Det jobbes imidlertid videre med kravspesifikasjon og første del av konkurransegrunnlag, samt klargjøring for å starte prekvalifisering. Det jobbes i tillegg videre med å få opp en 1.0- versjon av programmet. Vedtak: 1. Styret tok saken til orientering. Sak 36/16 B Saksnavn LUKKET SAK - Avtale talegjenkjenning Presentert av Harald Johnsen Saken gjelder: Oppsummering:

11 Tittel Protokoll fra styremøte Referent Fredrik C. Birkenfeldt Dato Vedtak: Sak 37/16 B Saksnavn Retningslinjer for internkontroll Presentert av isle Fauskanger Saken gjelder: Oppsummering: Administrasjonen har utarbeidet forslag til retningslinjer for internkontroll i foretaket. Formålet med disse er å gi overordnede føringer og prinsipper for arbeidet med å etablere, gjennomføre, forbedre og følge opp internkontrollen, samt tydeliggjøre roller og ansvar knyttet til dette arbeidet. Styret hadde ikke kommentarer til saken. Vedtak: 1. Styret sluttet seg til de fremlagte retningslinjene for internkontroll i Nasjonal IKT HF.

12 Tittel Protokoll fra styremøte Referent Fredrik C. Birkenfeldt Dato Sak 38/16 B Saksnavn Finansiering av forvaltning DIS for 2016 Presentert av Fredrik C. Birkenfeldt Saken gjelder: Oppsummering: Saken har sin bakgrunn i at det er behov for at RHFene bidrar til finansiering av forvaltning av etablerte fellesløsninger for regnskapsåret Forvaltning av løsninger for digitale innbyggertjenester vil kreve årlig finansiering. Finansieringsmetode for 2016 er ikke førende for kommende års finansiering av forvaltningskostnader. Styret kommenterte at fordelingen av budsjettreduksjon mellom DIS 2016 (Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten) og FIA (Felles Infrastruktur) og tilhørende konsekvenser må tas i de respektive styringsgruppene. Det vil være klokt å ta en dialog med regionene. Styret ønsker å få fremlagt forslag til fordeling mellom de to prosjektene / programmene Vedtak: 1. Styret tok RHF AD- møtets konklusjon på finansieringsbehov for forvaltningskostnader for helsenorge.no til etterretning. 2. Styret reduserte bevilgning til prosjektene DIS 2016 og FIA med samlet 12 MNOK i Styret ber om å få lagt frem forslag til fordeling mellom DIS og FIA. Sak 39/16 O Saken gjelder: Oppsummering: Saksnavn Presentert av Regnskap per 31 mars 2016 og prognose 2016 Fredrik C. Birkenfeldt Administrasjonen ønsker å legge frem oppdaterte regnskaps- og prognosetall på styremøtene. Fokuset vil være på prognosebevegelser samt regnskapshendelser av betydning. Styret hadde ikke kommentarer til saken. Vedtak: 1. Styret tok saken til orientering. Sak 40/16 O Saksnavn Nøkkelindikatorer for felles IKT-strategi Presentert av isle Fauskanger Saken gjelder: Administrasjonen har arbeidet frem et utkast til nøkkelindikatorer for måloppnåelse av fremtidsbildet. Saken fremlegges for styret for å orientere om foreløpig resultat før videre prosess med helseregionene og Prosjektforum.

13 Tittel Protokoll fra styremøte Referent Fredrik C. Birkenfeldt Dato Oppsummering: Styret ga følgende innspill til de fremlagte indikatorene: Nøkkelindikatorer kan være krevende å jobbe med på aggregert og overordnet nivå. Ressursbruken rundt dette bør vurderes godt. Det må sikres at de valgte indikatorene tilfører merverdi. Det bør gjøres en forundersøkelse på datatilgjengelighet. Det ble videre kommentert at Nasjonal IKTs strategi ikke skal stå på beina som et eget produkt, men bidra til å understøtte hovedmålsettingene til de fire regionene. Vedtak: 1. Styret tok saken til orientering. 2. Administrerende direktør tar med seg innspill fra styret i det videre arbeidet. Sak Saksnavn Eventuelt Presentert av Herlof Nilssen Saker til eventuelt: Oppsummering: Orientering om henvendelse til Nasjonal IKT fra LIS- prosjektet Styret kommenterte at denne typen henvendelser må gå gjennom de riktige formelle strukturene. Vedtak: 1. Styret tok saken til orientering. Evaluering av møtet Det ble kommentert at styret hadde kommet gjennom mange saker, og brukt tiden på de krevende sakene. I tillegg ble det kommentert at styremøtene ledes på en svært god måte. Styret sluttet seg til dette. Administrasjonen og styret gav forøvrig avtroppende styreleder Herlof Nilssen velfortjent ros for god ledelse av styrearbeidet.

14 Tittel Protokoll fra styremøte Referent Fredrik C. Birkenfeldt Dato Herlof Nilssen Styreleder Thomas Bagley Nestleder Erik M. Hansen Medlem Anita Schumacher Medlem Torbjørg Vanvik Medlem Mads Einar Berg Medlem (sett) Hilde Rolandsen Medlem Bjørn Nilsen Medlem Lise K. Strømme Medlem (sett) Lasse B. Sølvberg Medlem

15 Vedlegg 44 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr.: 44/16 O Orientering fra administrerende direktør 1. Rekruttering Nasjonal IKT HF har avsluttet rekrutteringsprosess i denne omgang, og ansatt to personer innen porteføljestyring og en innen klinisk IKT. Den ene porteføljeansvarlige startet allerede 18. mai og vil bistå i arbeidet rundt SAN EPJ og tiltak rundt strategioppfølging. De to øvrige ansatte tiltrer i august. 2. Status talegjenkjenning Saken ble behandlet i RHF AD-møtet RHF AD-møtet tok informasjonen om forhandlinger om ny nasjonal avtale om talegjenkjenning for spesialisthelsetjenesten til orientering, og konkluderte med at det arbeides videre med ny nasjonal rammeavtale med Max Manus AS, basert på prinsipper og kostnadsfordeling fremlagt til møtet, inkludert innspill gitt i møtet. Forslag til ny nasjonal rammeavtale blir oversendt RHFene for en juridisk vurdering, før denne behandles endelig i RHF AD-møtet. 3. Elektroniske fakturaer (EHF- fakturaer) Foretakets administrasjon har, sammen med Lønns- og regnskapssenteret i Helse Vest RHF, arbeidet målrettet med å få leverandører til å fakturere elektronisk, på det såkalte EHF- formatet. Som landets første offentlige virksomhet har Nasjonal IKT nå et 100 % digitalisert fakturamottak. Nasjonal IKT HF nådde denne milepælen i april da samtlige mottatte fakturaer var på EHF- formatet. 4. Nye nettsider. Nasjonal IKT HF vil lansere nye nettsider 31. august Nettsidene vil være en del av den felles nasjonale nettløsningen. Administrasjonen vil utarbeide sidene i juni /juli med bistand fra det nasjonale prosjektet. 1

16 Vedlegg 44 Forslag til vedtak 1. Styret tar sakene til orientering. 2

17 Vedlegg 45 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr.: 45/16 O Statusrapport for prosjektporteføljen til Nasjonal IKT HF Bakgrunn Saken gjelder orientering til styret om sammenfattet status for prosjektporteføljen og prosjektene. Vedlegg 1 er statusrapport for prosjektporteføljen. Vedlegg 2 viser statusrapporter pr fra det enkelte prosjekt og program som Nasjonal IKT er eier av. Forhold styret i Nasjonal IKT HF bør være kjent med Prosjekt 29.4 "SAFEST planlegging" planlegger å legge frem sluttrapport for prosjektet i styremøte Prosjekt 37.1 "FDV for MTU og BHM" planlegger å legge frem sluttrapport for prosjektet i styremøte Prosjekt 62 "Robust mobilt helsenett" planlegger å legge frem overgang til planleggingsfase i styremøte Prosjekt 1004 "EKHO" planlegger å legge frem sluttrapport i styremøte Nytt i statusrapporten er at administrasjonen i tillegg gjør sin vurdering av statusene for prosjekter / programmer. Tabellen med statusfarger viser administrasjonens vurdering av status, gjort i samråd med prosjektene, og gjenspeiler aktuell status i forhold til styret i Nasjonal IKT HF. Nasjonal IKT delfinansierer Program Felles Infrastruktur (FIA) og Program for Kodeverk og Terminologi (PKT) i Direktoratet for e-helse, og statusrapporten innehold nå kort informasjon og prognose for tidslinjer for disse. Rapportering fra prosjekter skjer nå månedlig, som gir et bedre og en mer oppdatert status for prosjektene i forhold til dets vedtatte styringsdokumentasjon. Administrasjonen planlegger å oppdatere mal for rapportering fra prosjekter. Forslag til vedtak 1. Styret tar saken til orientering 1

18 Statusrapport for prosjektporteføljen til Nasjonal IKT HF Oppdatert: Røde statuser 1 Økonomistatus 2 Overordnet usikkerhet 3 Bemanningsoversikt 5 Administrasjonens vurdering av status for prosjektene og programmene 6 Avhengighetsoversikt 8 Masterplan Prognose for tidslinjer for prosjekter og programmer 10 Informasjon og prognose for tidslinje for andre relevante prosjekter og programmer 11 Prosjektbeskrivelser og knytning mot strategisk målbilde 13 Røde statuser Rød status indikerer vesentlige utfordringer og avvik i forhold til styrevedtak, og som vil kreve tiltak eller beslutning av prosjektstyret eller prosjekteier (styret i Nasjonal IKT HF). Statusene er basert på administrasjonens vurdering i samråd med prosjektene. 58 SAN EPJ har ikke fått prosjektressurser eller prosjektstyremedlemmer fra helseregionene. Dette medfører forsinkelser i kartlegging av eksisterende føringer for EPJ, og dermed forsinkelse i effektivisering av samordning EPJ, herunder også samordning av DIPS Arena. Helse Midt-Norge har den meldt at de ikke kan bidra i programmet med bakgrunn i Helseplattformen. Programmet har i etterkant hatt dialog med de andre helseregionene, og arbeidet ønskes nå innrettet mot nytte av samordning rundt DIPS. Administrasjonen planlegger å gjennomføre et avstemningsmøte for å få revidert innspill til aktivitetene og prosjektene i programmet. Revidert prosjektforslag og planverk fremlegges for Prosjektforum i august og i styremøte i september. 60 Prehospital EPJ har fått ekstern prosjektleder anskaffet siden helseregionene ikke selv hadde en de kunne tilby, og arbeidet er startet. Prosjektstyre er etablert. Pr 14.6 mangler det enda kritiske arkitektur- og fag- og analyseressurser til prosjektets kjerneteam, noe som hindrer fremdrift og medfører potensielle unødvendige prosjektkostnader. Det jobbes i regionene med å fremskaffe og få allokert ressurser til arbeidet frem mot et ekstraordinært prosjektstyremøte 29.6 der konsekvensene av ressurssituasjonen vil vurderes.

19 Økonomistatus Hensikten med økonomistatusen er å vise årsprognose for kalenderåret 2016 for porteføljen og det enkelte prosjekt og program. Prognose for 2016 for det enkelte prosjekt og program inneholder konsekvens i 2016 av endringsanmodninger som eventuelt fremmes til styret. PID Kortnavn Status Prosjektfase Årsprognose AMK Pågående jennomføre kr Digital Patologi Pågående Konsept kr DIS2016 Pågående jennomføre kr FDV-system Pågående jennomføre kr FIA Pågående jennomføre kr Fødselsnummer Pågående jennomføre kr H-resept Pågående jennomføre kr P-EPJ Pågående Konsept kr PKT Pågående jennomføre kr Porteføljeadministrasjon Pågående - kr RMH Pågående Konsept kr RMH Planlagt Planlegge kr SAFEST planleggingsfase Pågående Planlegge kr SAN EPJ Pågående jennomføre kr Statistisk logganalyse Pågående Planlegge kr Systemstøtte sykehusapotek kopågående Konsept kr AMK innføring Planlagt - kr SAFEST realiseringsfase Planlagt jennomføre kr SAN EPJ Planlagt jennomføre kr Statistisk logganalyse Planlagt jennomføre kr Systemstøtte sykehusapotek plaplanlagt Planlegge kr Sum kr Årsprognose 2016 Prognose pågående prosjekt i 2016 kr Prognose planlagte prosjekt og prosjektfaser med oppstart i 2016 kr Sum prognose for 2016 kr Ramme for porteføljen kr % avvik mellom prognose og ramme -4,4 % Prognose for pågående prosjekter er 64 MNOK, men grunnet usikkerhet med ressurstilgang i prosjekter, kan en forvente at en andel av kostnadene fra prosjektene forskyves inn i Prognose for oppstart av nye prosjektfaser er ca. 4,1 MNOK. Tiltak for å treffe budsjettrammen vil vurderes fremover og sees i sammenheng med utviklingen av prognosen.

20 Overordnet usikkerhet Usikkerhet (risiko) til prosjektporteføljen er et aggregert usikkerhetsbilde på hele prosjektporteføljen. Usikkerhetene er gjengangere i mange av prosjektene, og i en del prosjekter er disse usikkerhetene gått over til å bli utfordringer som prosjektene håndterer. Usikkerhetselementene er også basert på erfaring om usikkerhet og utfordringer i tidligere utførte prosjekter. Konsekvensvurderingen er en totalvurdering hvor prosjekters vekting av tid, kost og kvalitet er hensyntatt. Denne periodens tiltak har omfattet bedre ressursstyring gjennom ressursplanleggingsmøter, gi innspill på ressursbemanning i 2017 i helseregionene, gi føringer til prosjekter slik at de legger til rette for gevinstrealisering som en del av prosjektarbeidet, arbeid med styringsmodell og praksis for drift, forvaltning og eierskap. Flere prosjekter rapporterer behov for avklaringer om drift, forvaltning og eierskap. Dette gjelder prosjektene; 53 AMK, 29.4 SAFEST, 37 FDV av MTU og BHM, 1005 Fødselsnummer, 47 H-resept. Nytt tiltak er å vurdere utfordringene og synliggjøre konsekvens for relevante prosjekter, og bistå prosjekter med å avklare hvem er felles mottaker ift drift, forvaltning, avtale og finansiering. Lukket usikkerheter er (2) Begrenset kapasitet i testmiljø og (5) Ikke riktige evner og kompetanse hos prosjektleder. Endringer i usikkerhet: (1) Manglende prosjektressurser: Økt konsekvens da helseregionene ikke får nytteeffekt av prosjektene grunnet manglende leveranser og forsinkelser som har årsak i mangel av generelle ressurser. Eksempel er 53 AMK som har nøkkelressursene, men mangler nok prosjektressurser. (7) Ikke tilgjengelige nøkkelressurser: Økt konsekvens da helseregionene ikke får nytteeffekt av prosjektene grunnet manglende leveranser og forsinkelser som har årsak i manglende nøkkelressurser fra helseregionene. Dette gjelder blant annet 60 Prehospital EPJ, 61 Digital Patologi og 58 SAN EPJ Meget stor > 90 % Sannsynlighet Stor % Moderat % Liten % Meget liten < 10 % Marginal Liten Moderat Alvorlig Svært alvorlig Konsekvens # Eksisterende usikkerhet Endring fra forrige rapportering # Lukket / akseptert usikkerhet # Ny usikkerhet siden forrige rapportering

21 ID Beskrivelse av usikkerhet Viktige tiltak Status 1 Manglende prosjektressurser fra helseregionene kan medføre forsinkelser, økte kostnader og dårlig kvalitet på prosjektleveranser. 3 Begrenset utviklingskapasitet hos leverandører kan gi forsinkelser for prosjekter. (1) Utarbeide prognose for ressursbehov som helseregionene kan benytte til planlegging og prioritering av felles prosjekter. (2) Bedre prioritering i helseregionene av tildeling av ressurser til felles prosjekter. (3) Bedre planlegging i prosjekter for å kunne benytte nøkkelressurser i helseregionene, særskilt arkitekter. (4) Etablere ressursplanleggingsmøte med helseregionene. (1) Samordne føringer i program SAN EPJ som vil gi likere EPJ-løsninger og øke samkjøring/prioritering av utviklingsløp hos leverandører. (1) Fullført. (2) Pågående. (3) Pågående. (4) Pågående. (1) Pågående.. 4 Manglende tilrettelegging for gevinstrealisering kan medføre redusert gevinst i helseforetakene. 6 Uavklart ansvar for drift, forvaltning og eierskap kan medføre dårlig kvalitet, feil funksjonalitet over tid og manglende effekt. 7 Ikke tilgjengelige nøkkelressurser, som for eksempel arkitekter, medfører redusert gjennomføringsevne (færre prosjekter som kan gjennomføres). (1) Innføre krav i alle prosjekter om å utarbeide plan for gevinstrealisering og identifisere gevinstansvarlige. (2) Øke kompetanse og fokus i prosjektstyrer om gevinstrealisering. (3) Sørge for at prosjekter fremlegger gevinst-realiseringsplaner og samler innspill fra relevante fora som for eksempel Klinisk IKT. (1) Utarbeide styringsmodell for drift, forvaltning og eierskap. Sees i sammenheng med ny styringsmodell for nasjonale ehelse-løsninger. (2) Vurdere utfordringene og synliggjøre konsekvens for relevante prosjekter. (1) Bedre bemanningsprognose for at helseregioner kan rekruttere og langtidsplanlegge. (2) Felles porteføljeoversikt for å optimalisere ressursbruken i felles prosjekter versus regionale prosjekter. (3) Optimalisere omfangsdeling mellom felles og regionale prosjekter slik at en unngår dobbeltarbeid. (1) Pågående. (2) Planlagt. (3) Planlagt. (1) Pågående. (2) Planlagt. (1) Pågående. (2) Pågående. (3) Planlagt.

22 Bemanningsoversikt Hensikten med bemanningsprognosen er å vise utviklingen i ressurssituasjonen, belyse utfordringer og bidra til forutsigbarhet i ressursplanleggingen i helseregionene. Bekreftet Forespurt Formelt bekreftete ressurs og kapasitet. Er forespurte ressurser og kapasitet som ennå ikke er avklart. Dette er konkrete nye behov til prosjektene. Estimert fremtidig behov Indikerer grovt overordnet estimat på ressurser og kapasitet i fremtid. For eksempel på kommende prosjektfaser eller nye prosjekter som planlegges startet. Prognose totalt antall årsverk prosjektressurser Tabellene viser prognose for summen av bekreftet, forespurt og estimert fremtidig behov for bemanning i prosjekter. Ny teknologi AMK utgjør omtrent halvparten. Radetiketter Jun'16 Jul'16 Aug'16 Sep'16 Okt'16 Nov'16 Des'16 Årssnitt Andel Helse Sør-Øst RHF 15,5 0,0 13,9 14,5 14,0 9,2 14,3 12,0 42 % Helse Vest RHF 7,5 0,0 7,1 7,2 6,0 3,8 6,0 5,5 19 % Helse Midt-Norge RHF 7,0 0,0 7,0 7,5 6,0 3,8 6,0 5,8 20 % Helse Nord RHF 8,0 0,0 7,8 7,9 7,0 3,6 7,0 5,6 19 % Uavklart hvilket RHF 1,5 0,0 3,7 4,5 5,1 5,1 5,1 2,3 Totalsum 39,4 0,0 39,4 41,5 38,0 25,3 38,3 31,3 100 % Omtrent 4 årsverk er prosjektledere Nasjonal IKT frikjøper fra helseregionene. Bekreftet antall årsverk prosjektressurser Radetiketter Jun'16 Jul'16 Aug'16 Sep'16 Okt'16 Nov'16 Des'16 Årssnitt Andel Helse Sør-Øst RHF 12,0 0,0 10,0 11,2 10,5 7,1 10,9 9,4 53 % Helse Vest RHF 4,3 0,0 3,9 3,9 3,4 2,1 3,4 3,4 19 % Helse Midt-Norge RHF 2,9 0,0 4,0 4,3 2,6 1,8 2,9 3,3 19 % Helse Nord RHF 2,0 0,0 1,8 1,8 1,6 0,8 1,6 1,5 9 % Totalsum 21,2 0,0 19,6 21,2 18,1 11,8 18,8 17,6 100 % Vurdering En liten økning i bekreftete ressurser siden siste rapportering. Flere prosjektet opererer med ressurser som ikke formelt er bekreftet, men som bistår med kapasitet etter beste evne. Ressurskategorien det er mest behov for er fagressurser med spesifikk fagkompetanse innenfor funksjonsområdet til prosjektet. I tillegg er det høy etterspørsel etter arkitekter og prosjektledere. Det er pågående utfordringer med å få kandidater fra helseregionene til vedtatte prosjekter. Prosjektene arbeider med kompenserende tiltak når ressursbehovet ikke dekkes. Dette gjøres med å utnytte workshop basert tilnærming, noe som gir tilgang til kompetanse, men ikke til produksjonskapasitet. Kvaliteten på prosjektleveransene og fremdrift blir negativt påvirket av dette.

23 Administrasjonens vurdering av status for prosjektene og programmene Fargebetydning: Blank rønn: ul: Rød: Ikke relevant for Nasjonal IKT HF. Eksempelvis økonomistatus for prosjekter som finansieres og utføres i en helseregion. Status i henhold til vedtatt styrevedtak og toleranse. Mindre avvik fra styrevedtak. Tiltak innenfor prosjektets fullmakter ansees tilstrekkelig til å levere i henhold til direktiv og toleranse. Større avvik fra styrevedtatt. Krever involvering av prosjektstyre og vil kunne medføre vedtak i prosjektstyret. Vil også ved behov fremmes for Prosjektforum for vurdering og for styret i Nasjonal IKT HF ved behov for vedtak eller endring i prosjektmandat. Tabellen viser administrasjonens vurdering av status, gjort i samråd med prosjektene, og gjenspeiler aktuell status i forhold til styret i Nasjonal IKT HF. PID Kortnavn Fase Avgrensning og innhold Ressurser Fremdrift Avhengigheter Økonomi Kommentar 29 SAFEST Planlegge jenstående leveranser er under sluttføring. Arkitekturleveransen er forsinket og forventes ferdigstilt slik at den kan fremlegges for godkjenning i prosjektstyret i august. Fortsatt sterk avhengighet til Statens Legemiddelverk som premissgiver for forbedring av legemiddelinformasjon til bruk i spesialisthelsetjenesten. Alle kontraktsmilepæler er godkjent. Sekretariatet vil sammen med systemleverandøren følge opp implementering i gjenstående helseforetak. Systemeierstyret er etablert og hadde sitt konstituerende møte 7.juni. Det ble besluttet å sende ut faktura til alle HF a-konto for innsatsen i sekretariatet. Konstituerende møte systemeierstyret 7.juni. Finansieringsløsning for sekretariatet har enda ikke funnet sin endelige form. Nytt vedtaksforslag fremmet for eierdirektørene 1.juni, men saken ble på nytt sendt til AD-møtet. Administrasjonen arbeider sammen med Norsk Helsenett og helseregionene for å avklare finansiering av en gjennomføringsfase før behandling av overgang til gjennomføringsfase. Oppstart av ny oppgjørsordning er forsinket grunnet feil FarmaPro hos apotekene. Innføring er planlagt ferdig i november. Alle kostnader dekkes innenfor rammene for prosjektet til tross for forsinkelsen på ca 5 mnd. Kostnad til prosjektleder økes ikke ift ramme, i praksis en forskyvning av kostnader pga forsinkelsen. Administrasjonen vurderer fremdrift til gul siden forsinkelsen er akseptert av prosjektstyret og at det ikke medfører ekstra kostnader for Nasjonal IKT. 53 AMK mangler enda nødvendige innkjøpsressurser for å kunne kjøre parallell prosesser i dialogrunde 3 som starter i august. I henhold til plan med parallelle prosesser til høsten, er det en forutsetning for fremdriften at ressursene fra helseregionene allokeres. I behandling i prosjektstyremøte ble det signalisert en bedret tilgjengelighet fra høsten for manglende, etterspurte ressurser. Foreløpig versjon av målbildet er fremlagt i prosjektstyret, men ble levert to måneder forsinket. Forsinkelsen medfører med stor sannsynlighet forsinkelser på kommende leveranser. Endelig målbilde kan bli påvirket av planlagt utredning om sammenslåing av sykehusapotekforetakene. Prosjektstyret aksepterer forsinkelsene med begrunnelse i at kvalitet er viktigere enn fremdrift. Administrasjonen vurderer fremdrift til gul, og økonomi til grønn 37 FDV av MTU og BHM jennomføre 45 Statistisk logganalyse Planlegge 47 H-resept Planlegge 53 AMK jennomføre 59 Systemstøtte sykehusapotek Konsept

24 PID Kortnavn Fase Avgrensning og innhold Ressurser Fremdrift Avhengigheter Økonomi Kommentar siden det er sykehusapotekene som finansierer prosjektleder. 60 Prehospital EPJ Konsept Prosjektet mangler de forespurte prosjektressursene. Konsekvens av eventuelt fortsatt manglende ressurser pr medio juni, vil behandles i et ekstra ordinært prosjektstyremøte Prosjektet er under replanlegging. En formell endringsanmodning om utsatt ferdigstillelsesdato med tilhørende økning i budsjett legges frem i styremøtet i september, gitt at de nødvendige ressursene er allokert. Prognosen for gjennomføring av konseptfasen hensyntatt den varslede endringsanmodningen og er oppdatert som del av denne rapporteringen. 61 Digital patologi Konsept Prosjektet kom i gang senere enn planlagt, og det forventes å påvirke sluttdatoen. Nødvendig arkitektkapasitet er ikke på plass. 20 % arkitekt vil ikke være tilstrekkelig når prosjektet kommer til arbeidet med utarbeidelse av målbilde og gapanalyse i august. 62 Robust mobilt helsenett Konsept Konseptfasen avsluttes etter NIKT styremøte i juni Det planlegges ikke oppstart av en eventuell planfase før tidligst høsten 2016 grunnet usikkerhet rundt ressurstilgang. Prosjekteier ved porteføljeansvarlig vil starte arbeidet med å kartlegge og avklare ressurssituasjonen i perioden frem mot NIKT styremøte i september Henvisning mellom HF jennomføre Pilotering av elektronisk henvisningsmelding 2.0 fra VVHF til OUSHF ble avsluttet som planlagt den 27. mai. Arbeidet med oppdatering av meldingsstandarden (feilretting og gjenstående elementer) er ytterligere forsinket og er nå på kritisk linje mhp. å gi input i tide til å få implementert tilhørende funksjonalitet i DIPS Arena Forsinkelser i meldingsstandarden vil gi forsinkelser i prosjekt EKHO Konsept Prosjektet har etterkommet rådet fra Prosjektforum, og planlegger handover til 4 RHF er. Både Cerner og DIPS har startet planlegging/utvikling av løsning. DIPS har foreløpig en forenklet versjon av skjemabasert registrering klar for pilot. Cerner og Helse Midt har planlagt oppstart skjemabasert statisk løsning Automatisk tildeling av fødselsnummer jennomføre Implementering av frittstående løsning pågår og er noe forsinket. Forslag til revidert nasjonal utrullingsplan legger opp til ferdigstillelse av nasjonal implementering i løpet av 1. kvartal Planen skal godkjennes i prosjektstyret og deretter skattedirektoratet. Integrert løsning for mottak av fødselsnummer i DIPS er ferdigstilt og skal piloteres. Prosjektstyret har innstilt på å redusere omfanget av prosjektet, slik at integrert løsning for automatisk innsending av data for fødselsmeldingen til NHN, tas ut av prosjektet DIS2016 jennomføre Programmer Replanlegging mot justert prosjektramme (24 MNOK) er gjennomført og besluttet i prosjektstyremøte Noen aktiviteter er enten justert i tid (leveranser overført 2017) og/eller justert med hensyn på innhold (redusert funksjonalitet). Det er også inkludert nye leveranser i justert prosjektplan herunder «videreformidling til digital postkasse». De to største utviklingsoppgavene i DIS-2016 er personvernkomponent og digitale skjema. Personvern har fått oppjustert prognose begrunnet i høyere kompleksitet enn opprinnelig forventet. 58 Samordning av Neste enerasjon EPJ Presisere Programmet trenger fremdeles ressurser til oppstart av prosjekt og programorganisasjon. Noe kartlegging av prosjektideer for andre nye prosjekter gjøres allikevel.

25 Avhengighetsoversikt Avhengighetsoversikt for prosjektporteføljen er en aggregert oversikt over avhengigheter som kan påvirke leveransen av porteføljen og strategisk effekt av prosjektene. Porteføljeansvarlige i Nasjonal IKT følger opp avhengighetene slik at usikkerheten er på et akseptabelt nivå og at utfordringer håndteres. Områdeinndelingen viser hvordan prosjekter kan grupperes inn i hensiktsmessige funksjons- og applikasjonsområder. Avhengighetene er kategoriser i fire avhengighetsområder. Utviklingskapasitet: Avhengighet til utviklingskapasitet som kan påvirke prosjektets evne til å levere i henhold til mandat. Testmiljø: Avhengighet til kapasitet i testmiljø i en helseregion eller hos andre, og som kan påvirke prosjektets evne til å levere i henhold til mandat. Bemanning: Avhengighet til ressurser som eksempelvis er nøkkelressurser også i andre felles eller regionale prosjekter. Leveranser: Avhengighet til leveranser i annet prosjekt eller leverandør som har stor påvirkning på prosjektets evne til å levere i henhold til mandat. Prosjekters avhengigheter Endring i avhengigheter: 29.4 SAFEST er avhengig av innsats fra Statens Legemiddelverk, som både skal vurdere omfang på å tilgjengeliggjøre legemiddelinformasjon, og lede arbeidet med å avklare roller og ansvar for etablering og forvaltning av slik informasjon. Statens Legemiddelverk skal også vurdere hvilke krav som kan realiseres på kort sikt, og hvilke krav som er avhengig av at ny ISO-standard for legemiddelinformasjon blir implementert først. Legemiddelverket må også vurdere hvordan kompleks endringshåndtering i e-resept kjeden påvirker tidsplanen. Leveransene fra SAFEST skal benyttes bl.a. inn mot Kurve-løsningene, og er derfor avhengig av å benytte virksomhetsarkitekter fra helseregionene som har kjennskap til Kurve. 58 SAN EPJ er avhengig av bidrag fra alle helseregioner. Programmet har langsiktige avhengigheter til direktoratet for ehelse ift leveranser fra program for kodeverk og terminologi og med veivalg ifm arbeidet Én innbygger én journal Henvisning mellom helseforetak er avhengig av direktoratet for ehelse for rask ferdigstillelse av henvisningsmelding 2.0. Dette er på kritisk linje nå. Prosjektet er også avhengig av av utvikling og leveranser fra DIPS som leverandør og Helse Sør-Øst ressurser og testmiljøer da prosjektet går der EKHO har ikke lenger avhengighet da resultatet av konsekvensutredningen er at helseregionene selv følger opp leverandører Automatisk tildeling av fødselsnummer prosjektet er avhengig av ressurser og testmiljøer fra Helse Sør-Øst da prosjektet går der. Prosjektet er avhengig av utvikling og leveranser fra DIPS og Norsk Helsenett som leverandører. Prosjektet baserer seg på Skattedirektoratets tjeneste for å få nye fødselsnummer. Ibruktakelse av løsning er også avhengig av kapasitet hos Skattedirektoratet.

26 Aktører Prosjekter Områdeinndeling PID Prosjekter og programmer 29.4 SAFEST planlegging Legemiddelkjeden 59 Systemstøtte Sykehusapotekene 47 H-resept FDVU for MTU og BHM Prehospital 37 FDV system for MTU og BHM 53Ny teknologi AMK vil ha en avhengighet til eventuelle endringer av Akuttmedisinforskriften av HDIR september 2016 som kan føre til nye krav med påfølgende forsinkelser. 47 H-resept er avhengig av leveranser fra aktører som HELFO, Direktoratet for ehelse, apotekforeningen, med flere for å kunne levere en oppgjørsordning i henhold til tidsplanen. 59 Systemstøtte Sykehusapotekene er avhengig av målbildet fra Apotekforeningens DIFA-prosjekt, som utreder hva som skal inngå i felles løsninger for alle landets apotek. 60 Prehospital EPJ vil i en gjennomføringsfase være avhengig av leveranser fra Robust mobilt helsenett, og er definert som en forutsetning for innføring av P-EPJ løsning. 62 Robust mobilt helsenett vil i en gjennomføringsfase være avhengig av leveranser fra Norsk Helsenett. Helse Sør-Øst 2003 DIS 2016 inneholder en rekke viktige avhengigheter. Utvikling av ny funksjonalitet betinger leveranseevne hos samarbeidende regioner. Utbredding av ferdige løsninger nasjonalt betinger teknisk evne og strategisk forankring i den enkelte region. Total innsatsfaktor og koordinering av innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten forutsetter investeringsevne og vilje i helseregioner. En del tematikk betinger avklaringer utenfor spesialisthelsetjenesten. Utvalgt funksjonalitet og tjenester som leveres via DIS 2016 har potensiale til å gjenbrukes i tjenester som planlegges utviklet hos 3.part. Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Andre aktører* Leverandører** AMK Robust mobilt helsenett Felles infrastruktur Program for kodeverk og terminologi 53 AMK 60 Prehospital EPJ 62 Robust mobilt helsenett Laboratorier 61 Digital patologi konseptstudie Innbyggertjenester 2003 DIS 2016 PAS-EPJ og Kurve 45 Statistisk logganalyse 1001 Henvisning mellom HF 1004 Elektronisk sykemelding konsekvensutredning 1005 Automatisk tildeling av fødselsnummer 58 Program SAN EPJ Leveranser Testmiljø Utviklingskapsitet Én innbygger én journal Bemanning av unike nøkkelressurser * HELFO, Apotekforeningen, Legemiddelverket, DIFI, med flere. ** Norsk Helsenett, Helsetjenestens driftsorganisasjon, Direktoratet for e-helse, eksterne leverandører, med flere.

27 Masterplan Prognose for tidslinjer for prosjekter og programmer Diagrammet viser tidsforløpet til pågående prosjekter og antatt videreføring og mulige nye prosjekter i henhold til masterplan 2016 som en er kjent med på nåværende tidspunkt Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten (DIS) jennomføre: Utvikle og ibrukta nye tjenester jennomføre: Videreføre med ytterligere nye tjenester jennomføre: Videreføre med ytterligere nye tjenester Ny teknologi for AMK jennomføre: Avtale for ny felles teknologi for AMK Innføre i helseregionene Prehospital EPJ Konsept: Forprosjekt Planlegge Realisere Robust mobilt helsenett Konsept: Forprosjekt Planlegge Realisere Program for Samordning Av Neste enerasjons EPJ Identifisere Planlegge Fase 1 Fase 2 Fase 3 Henvisning mellom helseforetak Ny sykemelding mellom NAV og helseforetak (EKHO) jennomføre: Pilot Konsept: Konsekvensavklaring for spes. tj. jennomføre i helseregionene Automatisk tildeling av fødselsnummer jennomføre: Pilot, frittstående løsning, plan for bredding i helseregionene, deretter Integrert løsning jennomføre i helseregionene FDV system for MTU og BHM jennomføre: Pilot, bredde, ibrukta i helseforetak jennomføre i (resterende) helseforetak Statistisk logganalyse i behandlingsrettede helseregistre Konsept: Metode, løsning, pilot Planlegge jennomføre: Realisere løsning jennomføre i helseregionene Ny oppgjørsordning for H-resept SAFEST planlegging jennomføre: Konsept, pilot, bredde, ibrukta Planlegge jennomføre Systemstøtte sykehusapotekene Konsept: Forprosjekt Planlegge Realisere: Fase ut, anskaffe, migrere Digital patologi konseptstudie Konsept: Forprosjekt Planlegge Realisere Pågående prosjekt i Nasjonal IKT HF Prioritert kandidat i masterplan for Nasjonal IKT HF Antatte gjennomføringsfaser i helseforetakene Antatt tidsperiode for å kunne starte å realisere gevinster i helseforetakene Andre relaterte prosjekter

28 Informasjon og prognose for tidslinje for andre relevante prosjekter og programmer Nasjonal IKT HF delfinansierer prosjekter og programmer sammen med andre aktører i helsesektoren. Disse rapporterer ikke status direkte til Nasjonal IKT HF men administrasjonen er representert i prosjekt- og programstyrer for å utøve eierinteresser inn i prosjektene og programmene. Planer for Program Felles Infrastruktur (FIA) og Program for Kodeverk og Terminologi i Direktoratet for ehelse for 2016: Navn Kort beskrivelse av oppgaver og leveranser Fase/ tidsplan Program 2051 Program FIA Felles Infrastruktur - Programmet har som mål i løpet av 2-4 år å bedre samhandlingen i helsesektoren Prosjekt Prosjekt Prosjekt Felles legemiddelliste Samhandling Sikkerhetsinfrastruktur Program 2052 Program PKT Prosjekt Prosjekt Prosjekt Prosjekt Prosjekt Prosjekt 01. NCP Samordning medisinske prosedyrer 02. NLK Norsk laboratoriekodeverk 03. PAT Patologikodeverket 04. OMK Opplæring medisinsk koding 05. FST Felles standardisert terminologi 06. HIS Helhetlig IKTstøtte Riktigere behandling og færre pasientskader, Bedre utnyttelse av kapasitet og ressurser. Mer komplett datagrunnlag for fremtidig rapportering til sekundærbruk. Delprosjekt Felles Legemiddelliste (jennomføring 1.kv -4.kv 2019) Virksomheter benytter elektronisk meldingsutveksling i stedet for papir og doble rutiner. Helsepersonell og innbyggere opplever at meldingsutvekslingen er pålitelig. Helsepersonell og virksomheter har en mer effektiv oppfølging av feilsituasjoner ved meldingsutveksling. Delprosjekter: Enhetlig meldingsutveksling, Modernisering, Forvaltning Understøtte rask, enkel og sikker deling av informasjon. Innføring av nye løsninger er enklere og mindre kostnadsdrivende enn i dag. Reduksjon i tidsbruk ved innlogging til nasjonale løsninger. Delprosjekt: Autentiseringstjenester (jennomføring 1.kv -4.kv 2017) Program for Kodeverk og Terminologi - Programmet vil på nasjonalt nivå vil samordne, skape struktur og etablere rutiner for å sikre utvetydige og oppdaterte helsefaglige koder og terminologi av høy faglig kvalitet og relevans. Utvikle helsefaglige prosedyrekodeverk for NCRP (radiologi og nukleærmedisin), NCSP (kirurgi) og NCMP (medisin) slik at de samlet sett vil gi en god og entydig oversikt over prosedyrer utført i spesialisthelsetjenesten. Mål for prosjektet er å innføre å innføre Norsk Laboratoriekodeverk som standard i kommunikasjonen av laboratorieanalyser for: 1) Medisinsk biokjemi 2) Medisinsk mikrobiologi 3) Immunologi og transfusjonsmedisin 4) Klinisk farmakologi 5) Medisinsk genetikk 6) Patologi Det overordnede mål for dette prosjektet er å utvikle en oppdatert versjon av norske SNOMED for patologi, som alle patologilaboratorier kan anvende som koder for svarrapportering for laboratorieanalyser. Identifisere og innføre prioriterte opplæringstiltak for å sikre god kvalitet i medisinsk koding. Prosjektets overordnede mål er å vurdere SNOMED CT som en felles standardisert helsefaglig terminologi, og etablere et beslutningsgrunnlag for en eventuell norsk innmelding i IHTSDO. Overordnet formål med prosjektet er å identifisere et nasjonalt repository for lagring/representasjon av alle relevante kodeverk og terminologier. Det sentrale repository vil ha som hovedformål å tilby strukturerte kodeverk og terminologier igjennom én foretrukket nasjonal informasjonskilde for sektoren. jennomføring 1.kv kv 2019 Prosjektet er avsluttet jennomføringsfase jennomføringsfase Planleggings-fase Planleggings-fase Ikke igangsatt

29 Prosjekt Prosjekt Prosjekt Prosjekt Prosjekt 07. KTH Kodeverk Tannhelse 08. AKO Ambulansekodverket 09. ICPC-2 Helsefaglig kodeverk tilpasset EPJ og samhandling 10. FOV Forvaltning og revisjon av kodeverk og terminologier 11. BUP Kodeverk Barne- og ungdomspsykiatri Overordnet mål for prosjektet er å undersøke i hvilken grad SNOMED-CT kan benyttes som kodeverk i tannhelsetjenesten, spesifikt med hensyn på journalføring inkl. beslutningsstøtte, utveksling av informasjon og rapportering til statistikk og forskning. Overordnet mål for prosjektet er levere forslag til et nytt nasjonalt kodeverk og felles begrepsbruk for ambulansetjenesten (bil, båt, helikopter, fly). Oppdatere kodeverket ICPC, slik at det er i tråd med de siste årenes teknologisk utvikling og medisinsk begrepsbruk. Dette innebærer å reviderere kodefil for utvidet termsett for å bedre søkefunksjonalitet i EPJ. jennomføre endringer og tilrettelegge for vellykket langsiktig forvaltning av helsefaglige kodeverk. Forvaltning av helsefaglige kodeverk skal gjennomføres på mest effektiv måte, og med tilstrekkelig høy kvalitet for å møte sektorens forventninger og behov. Plankeggings-fase jennomføringsfase Konseptutrednin igangsatt jennomføringsfasen starter medio april. Prosjektet er ikke igangsatt

30 Prosjektbeskrivelser og knytning mot strategisk målbilde Tabellen viser en kort beskrivelse for prosjektene og programmene, og hvordan deres antatte gevinstområder er knyttet mot målsetninger som beskrevet i felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten. Publisert informasjon om prosjektene og programmene finnes på Primært mål og fremtidsbilde som understøttes: Sekundære mål og fremtidsbilder som understøttes: PID Kortnavn Kort beskrivelse av oppgaver og leveranser ode digitale løsninger for pasienten Felles løsninger og tjenester som fremmer kvalitet og effektivitet IKT-støtte for helhetlige standardiserte pasientforløp Rett informasjon til rett tid og til rett mottaker 29.4 SAFEST planlegging 37 FDV av MTU og BHM Utarbeid krav til informasjon, informasjonsmodell og konseptuell tjenestebeskrivelse, utred overordnede forvaltningsmodeller, og lag forslag til beslutningsdokumenter for realiseringsfase. Innfør felles forvaltning, drift og vedlikeholdssystem for medisinsk-teknisk utstyr og behandlingshjelpemidler. 45 Statistisk logganalyse Etablere og rulle ut løsning for statistisk analyse av logger fra oppslag i behandlingsrettede helseregistre. 47 H-resept Spesifisere, utvikle og innføre elektronisk oppgjørsløsning for H-resepter ved gjenbruk av Helfos eksisterende løsning for elektroniske oppgjør. 53 AMK Anskaffe ny, felles IT løsning til landets AMK sentraler. 59 Systemstøtte Sykehusapotekene 60 Prehospital EPJ Digital patologi konseptstudie Robust mobilt helsenett Kartlegg og anbefal systemstøtte for legemiddelområdet, med fokus på sykehusapotekforetakenes behov, og utarbeid felles konseptuelt målbilde for de fire helseregionene i forbindelse med utfasing av FarmaPro. Vurder og anbefal konsepter for regional og felles nasjonale løsninger for elektronisk pasientjournal for den prehospital verdikjede. Kartlegg dagens situasjon, undersøk mulighetene som innføring av digital patologi gir, vurder hvilke områder som egner seg for felles nasjonalt konsept, og foreslå felles nasjonalt målbilde. Vurder og anbefal konsepter for regional og felles nasjonale løsninger for et robust mobilt helsenett 1001 Henvisning mellom HF Lage henvisningsmelding fra sykehus til sykehus og piloter i Helse Sør-Øst RHF EKHO 1005 Automatisk tildeling av fødselsnummer Utarbeid omforent løsningsforslag for implementering av ny sykemelding innenfor spesialisthelsetjenesten. Lage løsning for innsending av nyfødtinfo via NHN og uthenting/oversendelse av fødselsnummer fra SKD innen 24 timer DIS2016 Kravstille og utvikle nasjonale innbyggertjenester for spesialisthelsetjenesten. 58 Program SAN EPJ Samordne felles nasjonale føringer for EPJ med gode og likeverdige helsetjenester.

31 Styremøte i Nasjonal IKT STATUSRAPPORT PROSJEKTEIER TILTAK 29.4 SAFEST planlegging Nasjonal IKT HF SATSINSOMRÅDE Mål 4 Koordinere RHFene overfor sektoren PROSJEKTLEDER ro Ung, Sykehuspartner STATUS KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER OMRÅDE AVRENSIN O INNHOLD RESSURSER FREMDRIFT EKSTERNE AVHENIHETER ØKONOMI FORRIE R R R Y NÅ Y Y Y Avgrensning og innhold: Plan for realisering av de fleste kravene til legemiddelinformasjon er, ifølge SLV, avhengig av SPOR prosjektet (forfalskningsdirektivet)i regi av EMA. Det er mange uklarheter rundt hvordan legemiddelinformasjon fra SPOR skal gjøres tilgjengelig. Utarbeidelse av forvaltningsmodell blir «minimert» til det som kan utledes av arkitekturleveransen. Fremdrift: runnet uklarheter ifm SPOR er utarbeidelse av informasjonsarkitektur (M6) forsinket. Ny ferdigstillelse dato Prosjektgruppen er innstilt på å avslutte prosjektet før sommeren. Eksterne avhengigheter: SLV skal drive prosessen knyttet til finansiering av realisering av krav for spes.helsetjenesten. I den forbindelse har de sendt inn to prosjektforslag til NUIT. I tillegg skal finansieringsbehov fremlegges HOD. De har også igangsatt arbeid med å utarbeide en forvaltningsmodell for håndtering av krav fra spes.helsetjenesten. RISIKO FERDISTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE 1.Uklarheter om SPOR prosjektets påvirkning på realisering av legemiddelinformasjon og tjenester medfører ytterligere forsinkelser i arkitekturleveranse M7. 2.Utilstrekkelig informasjon om SPOR prosjektet medfører at arkitekturleveransen ikke kan ferdigstilles før sommeren. Prosjektets ferdigstillelse dato kan ikke overholdes. RISIKOREDUSERENDE REP 1. Arkitektene innhenter informasjon om SPOR prosjektet fra andre Europeiske land som er med i prosjektet. 2. Arkitektene rapporterer status til prosjektleder hver uke. M4-Prosjektdirektiv godkjent (22.2) M5-Utarbeidet krav til legemiddelinformasjon (18.3) M7-Utarbeidet forslag til plan for tilgjengeliggjøring av legemiddelinformasjon (3.5) -ble nådd M6-Utarbeidet informasjonsarkitektur (22.4) M8-Utarbeidet forslag til forvaltningsmodeller (13.5)( inngår i M6). M9-Utarbeidet styringsdokumentasjon (7.6) M10-Styringsdokumentasjon godkjent (15.6) M11-Prosjektavslutning (30.6)

32 Styremøte i Nasjonal IKT STATUSRAPPORT TILTAK SATSINSOMRÅDE OMRÅDE AVRENSIN O INNHOLD RESSURSER FREMDRIFT EKSTERNE AVHENIHETER ØKONOMI STATUS RISIKO 37.1 Implementering FDVsystem for MTU/BHM 1.Innhold - Kliniske informasjonsprosesser FORRIE R R NÅ PROSJEKTEIER PROSJEKTLEDER Nasjonal IKT Børge odhavn Faveo Prosjektledelse KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER Prosjektleders engasjement forlenget til ut juni for å sikre etablering av forvaltningsorganisasjon, sluttrapport i august Alle kontraktsmilepæler er nå godkjent, kun avrop på opsjoner gjenstår Finansieringsløsning for sekretariatet har enda ikke funnet sin endelige form. Nytt vedtaksforslag ble fremmet for eierdirektørene 1.juni, men saken ble på nytt sendt til AD-møtet. Forhåpentligvis ny behandling før sommerferien. Systemeierstyret er etablert og hadde sitt konstituerende møte 7.juni. Det ble besluttet å sende ut faktura til alle HF a-konto for innsatsen i sekretariatet Sekretariatet vil sammen med systemleverandøren følge opp implementering i gjenstående HF Sekretariatet døpes om til forvaltningsråd FERDISTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE Finansiering sekretariat Lite tilgjengelige IT-ressurser (ved lokal innføring) Ytterligere ibruktakelse stopper opp RISIKOREDUSERENDE REP Følger opp beslutning om sekretariat Sekretariatet tar over direkte dialog med hvert enkelt HF om ibruktakelse og bistår i innføringen Alle kontraktsmilepæler godkjent Installasjonsdag Leveringsdag Konstituerende møte systemeierstyret 7.juni Vedtak om sekretariat Driftssetting Førde, Vestfold og Helgeland odkjenne sluttrapport Avslutte prosjektet, overgang til forvaltning

33 Styremøte i Nasjonal IKT STATUSRAPPORT TILTAK 47 Innføring av elektronisk oppgjørsordning for H-resepter PROSJEKTEIER Nasjonal IKT Sykehusapotekene SATSINSOMRÅDE Mål 4 Koordinere RHFene overfor sektoren PROSJEKTLEDER Ole-Morten Holmøy, PwC STATUS OMRÅDE FORRIE AVRENSIN O INNHOLD RESSURSER FREMDRIFT EKSTERNE AVHENIHETER ØKONOMI RISIKO Y NÅ R Y KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER Innhold: Endelig versjon av løsningsbeskrivelse for helhetlig løsning er ferdigstilt etter avklaring med alle parter etter forankring av endringer som følge av test. Ressurssituasjonen: OK på RHF-siden og for alle aktører. Avtale med spesifikke ressurser for planlegging og gjennomføring av testing/pilot/innføring. Fremdrift: Pilot for apotek (FarmaPro 5.16) ikke klar ihht plan. Oppstart pilot bekreftet ti ultimo august og ferdig innført i løpet av november. Overgang til ny oppgjørsordning vil skje gradvis i samme periode. Forsinkelse er avklart med leder av prosjektstyret og NIKT med tanke på videreføring av prosjektet. Avhengigheter: Løsning på oversendelse av personsensitiv informasjon fra Helfo til HFen Også avhengig av etablering av forvaltningsregime for hele kjeden. Økonomi: Alle kostnader dekkes innenfor rammene for prosjektet til tross for forsinkelse på ca 5 mnd. Helfo har bekreftet at endring i utviklingskostnad er ubetydelig. Kostnad til prosjektleder økes ikke ift ramme, i praksis en forskyvning av kostnader pga forsinkelsen FERDISTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE Ferdigstillelse av 5.16 Løsning for sending av personsensitiv informasjon til HF. Uoversiktlig fakturering som følge av økt omfang i ordningen før ny ordning innføres RISIKOREDUSERENDE REP Tett oppfølging mot apotek på plan Forankring og avklaringer mot RHFene, NIKT og Hdir for ulike forhold Vurdere å kreve innstramming overfor apotek på fakturering inntil ny løsning er på plass Omforent løsningsbeskrivelse Leveranseplan jennomført systemtest i regi av eresept Avklart løsning for utbetaling / oppgjør til apotek Avklaring av prosess for Legemiddelverket for håndtering av vilkår i FEST for h-reseptlegemidler. Avklaring mot sykehusapoteko Ferdigstille avtaleutkast (revidert oppgjørsavtale RHF - apotek, oppdragsavtale RHF HELFO) Innføring av ny versjon av DIPS og FM i HFene som grunnlag for forskrivning av h-resept Etablering av prosess for SLV/LIS for bruk av vilkår i FEST Info og forberedelser mot HF for innføring

34 Styremøte i Nasjonal IKT STATUSRAPPORT TILTAK 53 Ny teknologi AMK PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINSOMRÅDE STATUS PROSJEKTLEDER Oddmund Aase, prosjektleder KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER OMRÅDE AVRENSIN O INNHOLD RESSURSER FREMDRIFT FORRIE R NÅ Ressurser: Etter detaljering av fremdriftsplan ser en at behovet for prosjektressurser øker gjennom etablering av parallelle løp i dialogfasen for å holde tidsplanen. Behov for økning ble adressert til prosjektstyret i desember 2015, fulgt opp i dialog mellom prosjektstyremedlemmene og prosjektleder, Behandlet i prosjektstyremøter , , og behandles på nytt EKSTERNE AVHENIHETER ØKONOMI RISIKO FERDISTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE Usikkerhet 29 (ny) Ressursmangel fører til prosjektet må legges ut i tid, med påfølgende konsekvenser for regionenes virksomhet. Usikkerhet 20 Manglende avklaring av driftsmodell fører til tidkrevende beslutningsprosesser som igjen forsinker prosjektet RISIKOREDUSERENDE REP 29: Dialog med regionene om å nå minimum bemanning for parallell dialog. Lage reserveplan for sekvensiell dialog 37: Vurderer modeller snarest, og hurtig få satt i gang beslutningsprosesser M8: Når løsningsbeskrivelser er evaluert og antall løsninger er redusert til : M9, Når finansieringsplan er klarlagt : M10, Når Prosjektstyret godkjenner å gå inn i siste dialogrunde for kontraktsavklaringer og forhandlinger : M11, Når kravspesifiseringsarbeidet er gjennomført og invitasjon til endelig tilbud er sendt ut

35 Styremøte i Nasjonal IKT STATUSRAPPORT TILTAK Program for samordning av neste generasjons EPJ (SAN EPJ) PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINSOMRÅDE 1-5 PRORAMLEDER Nina Bjørlykke STATUS KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER OMRÅDE AVRENSIN O INNHOLD RESSURSER FORRIE Y NÅ R Programmet venter fremdeles på ressurser til oppstart av prosjekt og programorganisasjon. Programmet har derfor ikke fått startet opp med kartleggingsprosjektet. Det er allikevel jobbet noe med samling av prosjektkandidater og prosjektideer Som kan bli prosjekter innen programmet videre. FREMDRIFT Y R EKSTERNE AVHENIHETER ØKONOMI RISIKO FERDISTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE 1. Tilgang på ressurser i fase 1 kan gi forsinkelse 2. Mangel på styringsgruppe 3. Felles bibliotek (verktøy) er ikke tilgjengelig for SAN i tide 4. Ulike forventninger til programmet RISIKOREDUSERENDE REP a. Synliggjøre ressursmangel i PF-repr b. Etterlyse deltakere til styringsgruppe for programmet c. Synliggjøre SANs krav til felles bibliotek. Sikre ansvar for verktøy for felles bibliotek. d. Følge opp arbeidsgrupper for definering av tidlige prosjekter Møteserie Samspill Kurve og PAS- EPJ gjennomført. Kartlegging resulterte i felles formuleringer for od praksis, som møteseriedeltakere tar tilbake til regionale prosjekter, og er utgangspunkt for videre arbeid med felles prosjekter. Kommende aktivitet: Etablering av programstyre - odkjenning Programdirektiv - odkjenning Prosjektdirektiv for Fase 1 Oppstart av Prosjekt 1 og Prosjekt 2 med allokerte ressurser Milepæler: Når eksisterende føringer for EPJ er kartlagt Når føringene er tilgjengeliggjort i felles bibliotek Når forvaltning av informasjonen er etablert.

36 Styremøte i Nasjonal IKT STATUSRAPPORT TILTAK Felles forprosjekt for systemstøtte for legemiddelkjeden og sykehusapotekene PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINSOMRÅDE Felles løsninger og tjenester som fremmer kvalitet og effektivitet PROSJEKTLEDER Jon ausdal, Hemit STATUS OMRÅDE FORRIE AVRENSIN O INNHOLD RESSURSER FREMDRIFT EKSTERNE AVHENIHETER ØKONOMI RISIKO Y NÅ Y KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER Milepæl M5 Målbilde er ca. to måneder forsinket. Den består av to leveranser: - «To-be» versjoner av arbeidsprosesser er fullført - Beskrivelse av målbilde: Dokumentet har vært gjennom flere revisjoner, og godkjennelse blir tatt opp på møte i prosjektstyret den 6. juni. Milepæl M ap-analyse består av to leveranser: - ap-analyse av IKT-støtte for arbeidsprosessene: Ferdigstilles innen prosjektstyremøtet 6. juni - Integrasjonsanalyse av mulig tetting av gapet: Fortsatt i arbeid, er forsinket som følge av forsinkelser med målbildedokumentet i M5. Fullføres i løpet av juni. Forsinkelsene i M5 og M7 fører til at M8, M9 og M10 også forskyves. FERDISTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE Milepæl M8 blir forsinket som følge av at M5 og M7 er forsinket. Det er ikke grunnlag for å gjennomføre formell faseovergang (dvs. godkjenne M8) før ferien. Forsinkelsen vil forplante seg videre til M9 og M10 i neste fase. RISIKOREDUSERENDE REP Prosjektstyret har uttrykt at det ikke er ønskelig å forsere framdriften hvis det går på bekostning av kvalitet i arbeidet. Noe av forsinkelsen tas inn igjen ved at innholdet i M9 og delvis M10 stort sett er levert i foregående milepæler. M : Vedtak om oppstart M : Planlegging M : Kick-Off M : Beskrivelse av dagens arbeidsprosesser M : ap FarmaPro M : Beskrivelse av målbilde odkjenning av M5 Legges fram for godkjenning på møte i prosjektstyret 6. juni M : ap-analyse: M : Konsept. Anbefaling av nasjonalt samarbeid om løsninger. M : Virksomhetsarkitektur. M : Underlag hovedprosjekt. Disse to milepælene blir ikke ferdigstilt før sommerferien, men arbeidet er påbegynt.

37 Styremøte i Nasjonal IKT STATUSRAPPORT TILTAK 60 Konseptfase Prehospital EPJ PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINSOMRÅDE NA PROSJEKTLEDER Lars Erik Halvorsen STATUS KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER OMRÅDE FORRIE NÅ Ingen statusendringer. AVRENSIN O INNHOLD RESSURSER FREMDRIFT EKSTERNE AVHENIHETER ØKONOMI Y Y Y Y RISIKO FERDISTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE 1. Ressurser. Prosjektet kan ikke gjennomføres ihht plan dersom ressurser ikke er på plass primo August ( må meldes klare for oppstart 1/8 innen 24/6). 2. Tilgang til arbeid gjort i helseplattform prosjektet (Helse Midt) RISIKOREDUSERENDE REP 1. Løpende dialog med styringsgruppen. 2. Dialog med helseplattform prosjektet Ingen Forberedende kartlegging ferdig 30/6 Kick off konseptfase Uke 32 Behovsanalyse ferdig Uke 36 Strategi, mål og krav utarbeidet Uke 38 Mulighetsrom, alternativer Uke 43 Alternativanalyse ferdig Uke 48 Rapport foreligger Uke 50

38 Styremøte i Nasjonal IKT STATUSRAPPORT TILTAK 61 Digital patologi konseptstudie PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINSOMRÅDE NA PROSJEKTLEDER Line Rodahl Dokset, Sykehuspartner HF STATUS KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER OMRÅDE AVRENSIN O INNHOLD FORRIE NÅ Statusrapporteringen er i henhold til vedtatt prosjektmandat av 5.februar Prosjektets styringsdokument er fortsatt ikke godkjent da styringsgruppemøte ikke er avholdt. Det er usikkert om vi får avholdt dette før sommerferien. RESSURSER FREMDRIFT EKSTERNE AVHENIHETER Y Y Y Vi har fortsatt mindre arkitektkapasitet enn prosjektet behøver. Vi har ikke jurist og endringsleder tildelt til prosjektet. Videre er det sårbart med kun en ressurs fra HMN. Prosjektet er godt i gang med as is kartlegging, og vi har deltatt på besøk hos LabPon, og på Universitetssykehuset i Utrecht. ØKONOMI RISIKO FERDISTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE 1. Komplekse problemstillinger med avhengigheter til andre prosjekter og fagmiljø. 2. Stor arbeidsbelastning i avdelingene og regionene. RISIKOREDUSERENDE REP 1. Løpende dialog med aktuelle prosjekter og fagmiljø. Avgrensning. 2. Kommunikasjon med regionene om flere ressurser. MP1 Beslutning om å etablere prosjektet. MP2 Kick Off med prosjektgruppen MP3 Planlegging. Når prosjektstyret er opprettet og dokumenter godkjent MP4 Kartlegging as is MP5 Erfaringsinnsamling i Norge MP6 Erfaringsinnsamling i utlandet MP7 Avgrensning. MP8 Innstilling, hvordan utnytte erfaringer. MP9 Konseptuell to be beskrivelse 1. versjon MP10 ap analyse MP11 Konseptuell to-be beskrivelse 2. versjon MP12 runnlagsdokumenter for neste fase MP13 Oppsummering/presentasjon. MP14 Avslutning. Når det som foreligger er framlagt for og godkjent av prosjektstyret MP3 Planlegging. Når prosjektstyret er opprettet og dokumenter

39 Styremøte i Nasjonal IKT STATUSRAPPORT TILTAK 62 Robust Mobilt Helsenett PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINSOMRÅDE NA PROSJEKTLEDER aute Nygreen, Norsk Helsenett SF STATUS KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER OMRÅDE AVRENSIN O INNHOLD FORRIE NÅ Anbefalinger fra konseptfasen og planer for veien videre er presentert i NIKT Prosjektforum, NIKT Fagforum arkitektur og NUFA for å ha best mulig forankring for videre arbeid. RESSURSER FREMDRIFT For å sikre ressurser til veien videre utsettes behandling av oppstart av planleggingsfasen til NIKT styremøte , her vil Prosjektbegrunnelse og prosjektforslag godkjennes. odkjenning av leveranser fra konseptfasen behandles i NIKT styremøte EKSTERNE AVHENIHETER ØKONOMI RISIKO FERDISTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE 1. od nok forankring av veien videre 2. Tilgang ressurser RISIKOREDUSERENDE REP 1. Veien videre er presentert for NIKT Prosjektforum, NIKT Fagforum arkitektur og NUFA. 2. BP2 flyttes til NIKT styremøte for å ha god tid til å sikre ressurser til planleggingsfasen Presentasjon av anbefaling frå konseptfasen og plan for planleggingsfasen. (Denne har blitt brukt mot NUFA, NIKT prosjektforum og NIKT FA). odkjenning avslutting av konseptfasen odkjenning oppstart av planleggingsfasen

40 Styremøte i Nasjonal IKT STATUSRAPPORT TILTAK Henvisning mellom HF PROSJEKTEIER Nasjonal IKT Helse Sør-Øst RHF SATSINSOMRÅDE Mål 4 Koordinere RHFene overfor sektoren PROSJEKTLEDER Mona Syversen, Sykehuspartner STATUS OMRÅDE FORRIE AVRENSIN O INNHOLD RESSURSER FREMDRIFT EKSTERNE AVHENIHETER ØKONOMI RISIKO Y NÅ Y Y KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER Pilotering av elektronisk henvisningsmelding 2.0 fra VVHF til OUSHF ble avsluttet som planlagt den 27. mai. 21 meldinger ble sendt. Til tross for lavt volum høstet prosjektet mange erfaringer for bruk i det videre arbeidet. Evalueringsrapport utarbeides i løpet av juni Arbeidet med oppdatering av meldingsstandarden (feilretting og gjenstående elementer) er ytterligere forsinket og er nå på kritisk linje mhp. å gi input i tide til å få implementert tilhørende funksjonalitet i DIPS Arena 16.x. Målet er stadig å få oppdatert versjon ferdig i juni. Nytt møte med direktoratet er planlagt i uke 25 Revidert meldingsstandard antas fortsatt å kunne settes til utbredelse i spesialisthelsetjenesten pr , basert på pilot i Q2 og test av ytterligere elementer fra Q4. Fullføring av test, videre pilotering og utbredelse vil imidlertid måtte gå over i Det kan også krav om DIPS Arena også for å kunne motta videreutviklet henvisning 2.0 i DIPS. Revidering av direktiv for det regionale prosjektet i HSØ er dermed påkrevd FERDISTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE Ytterligere forsinket fullføring av meldingsstandarden kan medføre at tilhørende funksjonalitet i DIPS ikke lar seg realisere før i DIPS Arena 17.1, som planlegges lansert for test i august 2017 RISIKOREDUSERENDE REP Avgrense hvilke elementer som må inngå i meldingsstandarden / må testes mellom HF før meldingsstandarden kan settes til utbredelse i spesialisthelsetjenesten M1 Prosjektet klart for oppstart M2 Prosjektgruppe etablert M5 Revidert meldingsstandard for henvisning klar for test i DIPS, runde 1 i M6 Henvisning mellom HF pilotert ved utvalgte HF i HSØ, i 2016 M4 Ytterligere revidert meldingsstandard for henvisning mellom HF definert og godkjent for implementering M5 Revidert meldingsstandard for henvisning klar for test i DIPS hvis ny funksjonalitet kreves, runde 2 i 2016

41 Styremøte i Nasjonal IKT STATUSRAPPORT TILTAK EKHO PROSJEKTEIER NAV Nasjonal IKT SATSINSOMRÅDE Mål 4 Koordinere RHFene overfor sektoren PROSJEKTLEDER Yngve H. Olsen, NAV STATUS KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER OMRÅDE FORRIE NÅ Cerner og Helse Midt har planlagt oppstart skjemabasert statisk løsning AVRENSIN O INNHOLD RESSURSER FREMDRIFT EKSTERNE AVHENIHETER Y Y Y Y ØKONOMI RISIKO FERDISTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE Prioritering som aktivitet i RHF 2016 Liten lokal gevinst i HF RISIKOREDUSERENDE REP Tett dialog med NIKT og følge normal budsjetteringsprosess. Utarbeide kostnadsoverslag Støtte pilotering av ny sykmelding i OUS (Legevakt) Støtte utvikling av nytt skjema i Prokom Overlevering RHF Sluttrapport

42 Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. Styremøte i Nasjonal IKT STATUSRAPPORT TILTAK SATSINSOMRÅDE OMRÅDE AVRENSIN O INNHOLD RESSURSER FREMDRIFT EKSTERNE AVHENIHETER ØKONOMI BESKRIVELSE Det er en risiko for at prosjektet blir sittende med forvaltningsansvar og oppgaver, da drift og forvaltningsavtalen ikke er på plass. Dette kan ta ressurser bort fra utviklings- og implementeringsoppgaver som igjen kan føre til forsinkelser i forhold til prosjektplan. Det er en risiko for at pilot i forbindelse med mottak av fødselsnummer i PAS blir forsinket grunnet gamle/utdaterte integrasjoner. I dag kommer fødselsnummeret to ganger om dagen. Dette vil igjen medføre kontrollrutiner som er ressurskrevende. I nær fremtid kommer fødselsnummeret hvert 5 10 min. STATUS RISIKO 1005 Automatisk melding om fødsel Mål 3 Være RHFenes samarbeidspart overfor myndighetene i nasjonale tiltak FORRIE Y NÅ RISIKOREDUSERENDE REP Overlevering til forvaltning i HSØ er påbegynt og følges tett. PAS må være master for pasientdemografiske data, og fagsystemene må være integrert med DIPS på HL7 Connector for at løsningen skal fungere. HL7 Connector må anskaffes. PROSJEKTEIER PROSJEKTLEDER Nasjonal IKT Anne- Britt H. Thuestad, Sykehuspartner KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER Innhold: Styringsgruppen for Automatisk fødselsnummer har kommer med forslag om å redusere omfanget av prosjektet, slik at løsning for automatisk innsamling av data nødvendige for å sende fødselsmeldingen til NHN, tas ut av prosjektet. Samtidig skal prosjektet utarbeide en prosjektide som ivaretar dette samt andre innspill som prosjektet har kommet med etter å ha høstet erfaringer hittil i prosjektforløpet. Fremdrift: Implementering av frittstående løsning pågår. Løsningen er nå implementert ved Rikshospitalet, SIHF,AHUS og VVHF. Sykehuset Østfold er i verifiseringsfase. Verifiseringsmetodikken er omarbeidet og SKD har i samarbeid med prosjektet lagt frem et revidert forslag til nasjonal utrullingsplan der nasjonal implementering er ferdigstilt i løpet av 1. kvartal Integrert løsning for mottak av fødselsnummer i DIPS er ferdigstilt. Pilot ved Rikshospitalet utsettes 2uker for å få på plass nødvendige rutiner. Det er risiko for forsinkelser i utbredelse for de systemer som 1. ikke erkjenner at DIPS er master for pasientdemografiske data. 2. systemer som ikke bruker HL7 som standard for utveksling av pasientdemografiske data. Økonomi: Prosjektets forbruk er i henhold til budsjett og prognose, Avhengigheter: Implementeringen av frittstående løsning har avhengigheter til ressurser fra SKD og DIPS samt til interne prosjekter. Det er avhengigheter til at de ulike regionene lager og følger utrullingsplaner som bygger på nasjonal utrullingsplan. Når det gjelder implementering av mottak av fødselsnummer, er prosjektets ansvar er å sørge for at fødselsnummeret kommer inn i PAS. Prosjektet ser at videre distribusjon av fødselsnummer fra PAS til fagsystem har avhengigheter til at PAS er master for fødselsnummer og at fagsystemene er integrert med PAS på HL7 connector. FERDISTILTE MILEPÆLER M1: Prosjektet klart for oppstart M2: Pilot for frittstående løsning er opprettet ved Rikshospitalet M4:Nasjonal utrullingsplan er ferdigstilt M5: Behovsdokumentet er ferdigstilt. M6:Frittstående løsning er utarbeidet og dokumentert. M7: Revidert plan for integrert løsning er ferdigstilt M8:Løsningsdesign for integrert løsning ferdigstilt (Mottak av fødselsnummer i DIPS) M9:Integrert løsning mottak av fødselsnummer er NESTE MILEPÆLER M3:Det er opprettet avtaler for, frittstående løsning i henhold til overordnet avtalestruktur. (Arbeidet er i sluttfase) M10: Løsning for sending av datasett fra DIPS er ferdigstilt (Foreslått tatt ut av prosjektet) M11:Pilot integrert løsning er godkjent M12: Sluttdokumenter er levert

43 Styremøte i Nasjonal IKT STATUSRAPPORT TILTAK DIS 2016 (Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten) PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINSOMRÅDE NA PROSJEKTLEDER Åsa Ottersted, Helsedirektoratet / Avd Digitale innbyggertjenester STATUS KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER OMRÅDE AVRENSIN O INNHOLD RESSURSER FREMDRIFT EKSTERNE AVHENIHETER ØKONOMI FORRIE Y NÅ Y Fremdrift og økonomi Planlagt prosjektstyremøte den 8 juni vil beslutte om nye innspill bør inkluderes i DIS-2016 og hvilke tiltak som må til for at oppdatert prognose ikke overskrider budsjettramme på 24 millioner. Tiltakene som er mulige er Redusert aktivitet på to foreslåtte leveranser Alternativ finansiering for to leveranser De to største utviklingsoppgavene i DIS-2016 er personvernkomponent og digitale skjema. Personvern har fått oppjustert prognose på grunn av økte kostnader. For å kvalitetssikre signalisert økt finansieringsbehov er det planlagt et eget strategimøte for personvern med tanke på videre prioritering av oppgaver i backlog. Resultatet fra møtet kan føre til nedjustering av prognosen. RISIKO FERDISTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE Utviklingsinitiativ initiert regionalt og som ikke er tilstrekkelig avstemt med prosjekt DIS-2016, medfører risiko for fragmentert og inkonsistent satsning innen innbyggertjenester spesialist. Status i dag: Lav risiko RISIKOREDUSERENDE REP Tettere dialog og koordinering med regionene i forhold til lokale prosjekter og veikart og DIS-2016 veikart. Milepæler iht plan : April: Oppstart av utviklingsarbeid for digitale skjemaer. Release Mai Leveranser for personvern i forb. med fullmakt, samtykke og reservasjoner m.m. Milepæler plan: 8. juni: Beslutte om nye innspill tas in i DIS odkjenne oppdatert prognose inklusive nødvendige tiltak for ikke å overskride budsjettramme

44 Vedlegg 46 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr.: 46/16 B Robust mobilt helsenett - Anbefalt konsept Bakgrunn Styret vedtok gjennomføring av konseptfase for å synliggjøre løsningsalternativer til et robust, mobilt helsenett. Dagens løsning for mobil tilgang til helsenettet fra ambulanser (bil, båt og luft) og andre ambulerende helsetjenester er mindre robust enn ønskelig. Anbefalt konsept er behandlet i: Prosjektforum «05/16 Presentasjon konsepter RMH og prosjektforslag BP2». NIKT Fagforum Arkitektur «61/16 Robust Mobilt Helsenett». NUFAs Sesjon for akuttmedisinske tjenester , «44/16 Robust Mobilt Helsenett». Administrasjonen vil orientere om anbefalt konsept og veien videre fra konseptfasen. Status Konseptfasen er gjennomført i perioden januar mai Prosjektstyret har i prosjektstyremøte godkjent konseptfasens leveranser og anbefaler oppstart av planleggingsfasen (BP2). Det planlegges å fremme sak om oppstart av planleggingsfasen i styremøte 30. September. Administrasjonen vil arbeide sammen med helseregionene for å bemanne planleggingsfasen med de riktige ressursene. Oppsummering Prosjektet er gjennomført med bred deltakelse fra tekniske-, tjeneste- og kommunikasjonsarkitekter relatert til ambulansetjenesten: - 3 deltakere fra Helse Midt-Norge - 3 deltakere fra Helse Nord - 2 deltakere fra Helse Sør-Øst - 3 deltakere fra Helse Vest - 2 deltakere fra Norsk Helsenett - 1 deltaker fra HDO - 1 deltaker fra Luftambulansetjenesten 1

45 Vedlegg 46 Den faglige og administrative deltakelsen er håndtert med involvering av ambulansearbeidere fra luft-, sjø-, og bilambulanse, jordmortjeneste og administrativt personale med kjennskap til eksisterende løsninger gjennom workshops, referansebesøk og hospitering. Konseptfasen har belyst behov, utledet overordnede krav og beskrevet og vurdert konsepter for et robust mobilt helsenett. Behovsanalysen viser etablerte og fremtidige bruksområder (use-cases) for å få en best mulig forståelse for dagens og fremtidens behov. De overordnede kravene er utformet basert på overnevnte behovsanalyse og innspill fra RHFene, Luftambulansetjenesten, Norsk Helsenett og HDO. Som en del av konseptevalueringen har prosjektet evaluert 7 kjente løsninger som leveres i dagens marked og basert på disse utformet et generalisert konsept. Det er i tillegg gjort en vurdering av nett-teknologiene, mobilnett, nødnett og satellitt, som potensielt kan benyttes av potensiell løsning. Det konkluderes med at det bare er mobilnettet som skalerer for å være hovedbærer for et robust, mobilt helsenett. Hovedbegrunnelsene for dette er henholdsvis høy pris for satellitt, og i tillegg for lav kapasitet og prioritering av tale fremfor data i nødnett. Ett generalisert teknisk konsept med to forskjellige tekniske tilnærminger er beskrevet og anbefalt for videre arbeid: Den første tilnærmingen betegnes som en «maksimumsløsning» og baserer seg på relativt avanserte muligheter som eksisterende løsninger kan tilby. Det finnes flere kjente leverandører av denne type totalløsninger. Den andre betegnes som en «mediums-» eller «minimumsløsning» (batteribasert) og beskriver hvordan rimeligere kommunikasjonsutstyr, med riktig arkitektur for autentisering og autorisasjon for PCer, nettbrett og medisinteknisk utstyr kan kobles opp mot helsenettet. Det er avdekket relativt stor variasjon i behovet for mobil tilgang til helsenettet på tvers av brukerne. På bakgrunn av dette anbefales det at en fortsetter arbeidet med de to beskrevne tekniske tilnærmingene til konseptet, da de er forventet å utfylle hverandre i forhold til kost og nytte. Den første tilnærmingen dekker de identifiserte, relativt tunge behovene i ambulanser (fly, helikopter, båt og bil), mens den andre er bedre tilpasset brukere som hjemmesykepleiere og jordmødre og i noen tilfeller ambulanser med enklere behov. 2

46 Vedlegg 46 For å kartlegge, lære og forstå mulighetsrommet for konseptet og tilnærmingene vil det gjennomføres en leverandørkonferanse som del av planleggingsfasen. På bakgrunn av denne vil det utarbeides mer detaljerte spesifikasjoner og planer for en fremtidig anskaffelse og utrulling. Det er også identifisert et behov for en mer robust kobling av mobilnettverk til helsenettet («grunnmur») for de aktuelle nettverksleverandørene (Telenor, Telia og Ice). I dag foreligger det bare en slik løsning for Telenor. NHN datasenter Autentisering ICE helsenett APN LTE (450) Felles tjenester ICE APN server ICE APN server Telenor helsenett APN 3/4 SN 1 APN server Helse enheter Helsenett MDA VPN SN 2 APN server Telia helsenett APN 3/4 Telia APN server Telia APN server Helse (ISP) Helsenett VPN (NK) For å tilfredsstille det varierende behovet må det utarbeides tekniske og merkantile forventninger og krav til abonnementstjenester fra leverandører av nasjonale mobiltjenester. Dette må dekke ulike behov i det foreslåtte konseptet. Administrerende direktørs vurdering Et robust mobilt helsenett er en forutsetning for enkelte nasjonale initiativ i den prehospitale porteføljen. Konsept og tilnærming baserer seg på en bred regional 3

47 Vedlegg 46 involvering og kvalitetssikring i de relevante fora, og konseptet vurderes som riktig for spesialisthelsetjenesten. For å sikre riktig bemanning i planleggingsfasen, vil administrasjonen arbeide sammen med helseregionene for å avklare ressurstilgjengelighet før styrebehandling av overgang til neste fase. Forslag til vedtak 1. Styret tar saken til orientering. 4

48 Vedlegg 47 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr.: 47/16 B Automatisk tildeling av fødselsnummer - Endring av omfang Bakgrunn Saken gjelder endringsanmodning om avslutning av prosjektet etter trinn 2, ettersom flere mål er nådd og ytterligere gevinster medfører økt omfang og avhengigheter med andre prosjekter. Prosjektet «Automatisk tildeling av fødselsnummer» ble prioritert av Prioriteringsutvalget (NUIT) Med Nasjonal IKT som tiltakseier og Helse Sør-Øst med gjennomføringsansvar, ble prosjektet godkjent for oppstart basert på løsning fra Sykehuset i Vestfold i styret til Nasjonal IKT HF (Sak 60/6.6.14). Revidering av løsningsdesign har vært nødvendig underveis for å oppnå ønsket effekt. Prosjektets omfang er basert på leveranse i 3 trinn. Status for utviklingsløp og forventede resultater Løsningen for automatisk fødselsnummer er delt inn i tre trinn, der hver del har et eget utviklingsløp. Trinn 1 Etablere frittstående web-basert løsning for innsending av fødselsmelding og mottak av fødselsnummer hos Norsk helsenett. Trinn 2 Automatisere mottak av fødselsnummer via en integrert løsning der fødselsnummeret sendes fra Skattedirektoratet til PAS-EPJ via Norsk helsenett. Løsningen krever utvikling i DIPS og hos Norsk helsenett, med pilot hos Rikshospitalet ved Oslo universitetssykehus HF. 1

49 Vedlegg 47 For helseforetak med fødesystemet Natus, vil sending av fødselsmelding og mottak av fødselsnummer gjøres i fødesystemet. Natusløsningen følges opp av Helse Vest, og erstatter trinn 2 og 3 for Helse Vest og Helse Midt-Norge. Trinn 3 Etablere integrert løsning for sending av data fra DIPS til Norsk Helsenett. I Norsk Helsenett dannes fødselsmeldingen som sendes videre til Skattedirektoratet. Løsningen er planlagt klar til pilot med DIPS Arena våren Trinn 1 er i drift på flere sykehus og vil være ferdig rullet ut for alle helseregioner i løpet av 1. kvartal Trinn 2 ser planlagt pilotert i juni september Natusløsningen er ferdig testet, og vil rulles ut i Helse Vest og Helse Midt. For trinn 3 vil betydelig større gevinster kunne realiseres ved en utvidelse av omfanget i oppgaven. Utvidet funksjonalitet som bør vurderes er utvikling av selvbetjent løsning for innsending av data, tildeling av hjelpenummer til barn allerede på ultralyd, og automatisering av administrative oppgaver for jordmødre. Automatisert innhenting av data til fødselsmelding er anslått til å gi besparelser på jordmors tid tilsvarende 18 MNOK årlig. Funksjonaliteten bør også sees i en større sammenheng opp mot med andre prosjekter som Helsekort for gravide, felles hjelpenummer, Modernisering av folkeregisteret og Epikriser til helsestasjoner. Det anbefales på dette grunnlag å ta ut trinn 3 fra omfanget til prosjektet for en vurdering i en større sammenheng. Prosjektstyret har behandlet saken (Sak 25/16) med følgende forslag til vedtak: Prosjektet ferdigstiller trinn 1 frittstående løsning i Norsk Helsenett og trinn 2- integrert løsning for prosessen «motta fødselsnummer.», men gjennomfører ikke trinn 3 integrert løsning for sending av data til fødselsmelding Prosjektet følger opp og er kontaktpunkt for nasjonal utrulling av trinn1. Prosjektet skal utarbeide prosjektidé for å realisere effektivitetsgevinstene forespeilet fra trinn3. Vedtaket tas til endelig beslutning i NIKT styremøte 24.juni 2

50 Vedlegg 47 Administrerende direktørs vurdering Prosjektet har med gjennomføring av trinn 1 og 2 oppnådd økt pasientsikkerhet ved at alle nyfødte får et nytt fødselsnummer i løpet av 12 timer. I tillegg vil prosjektet bidra til gevinster ved redusert dobbeltarbeid, økt datakvalitet og færre forespørsler om fødselsnummer. evinster ved gjennomføring av trinn 3 nå vil være lavere enn om man ser innhenting av data til fødselsnummer i en større sammenheng. Trinn 3 gjennomføres følgelig ikke, men erstattes med en utarbeidelse av prosjektide. Prosjektet er koordinator for nasjonal utrulling av trinn 1, da dette er bedrer effektiviteten på nasjonal utrulling. Forslag til vedtak 1. Styret vedtar omfangsendring til å omfatte trinn 1 og 2, og være kontaktpunkt for Skattedirektoratet i nasjonal utrulling av trinn Styret ber administrasjonen fremlegge prosjektide for ytterligere forbedring av fødselsnummer. 3

51 Vedlegg 48 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr.: 48/16 O Status og veien videre for SAFEST og videreutvikling av legemiddelinformasjon i FEST Bakgrunn I sak 28/16: Vedtak i styret i Nasjonal IKT HF om endring av 29.4 SAFEST, ble administrasjonen bedt om å fremlegge en samlet gjennomgang av tiltaket. Dette saksdokumentet er en gjennomgang av tiltak relatert til bruk av FEST-registeret i spesialisthelsetjenesten, status for 29.4 SAFEST, og vurdering av veien videre med å videreutvikle legemiddelinformasjon i FEST og gjøre den tilgjengelig for spesialisthelsetjenesten. I perioden er det gjennomført tre tiltak knyttet til bruk av FEST-registeret i spesialisthelsetjenesten. Det fjerde tiltaket 29.4 SAFEST planlegging er under sluttføring. Oppsummering av gjennomførte og pågående tiltak Tiltak 29 Sykehus-FEST Periode: NIKT kostnad: 2,7 MNOK Bakgrunn: Innføringen av FEST til bruk i forskrivning i sykehusene var på dette tidspunktet ikke startet. Hovedmålet med tiltaket var å legge til rette for bruk av en felles informasjonskilde til ordinering og forskrivning i sykehusene, for å oppnå en effektivisering og kvalitetsheving av forskrivningen ved utskrivelse av pasienter. Resultatmål: Implementere dose-nivå i FEST. Innføre FEST til bruk i intern forordning i AHUS (til erstatning for LMR lokalt legemiddelregister). Anvendelse: AHUS tok i bruk FEST til ordinering i 2012, som en sentral autorativ kilde til legemiddelinformasjon. De senere årene har FEST blitt tatt i bruk til ordinering i de nye kurveløsningene i regionene. Sykehusene har etter hvert tatt i bruk e-resept, men når det gjelder hovedmålet om en «sømløs» sammenkobling av datagrunnlaget mellom ordinering av legemidler (internt) og forskrivning, så er dette så langt bare implementert i Sykehuset Østfold. Nytteverdi: Nytteverdien ved å ha tatt i bruk en sentral felles kilde til legemiddelinformasjon, er at man forventelig har oppnådd tidsbesparelser og færre feilmedisineringer. Nytteverdien ved å bruke informasjonsgrunnlaget fra ordinering (internt) til forskrivning, er økt pasientsikkerhet og redusert tidsbruk. 1

52 Vedlegg 48 Tiltak 29.2 Nasjonal Sykehus-FEST Periode: NIKT kostnad: 3,3 MNOK Bakgrunn: For å kunne anvende en og samme prosess for ordinering av alle legemidler som er relevante for bruk i sykehus, var det ønskelig å sentralisere informasjon om sykehusapotekfremstilte legemidler (SA-varer) og gjøre denne tilgjengelig gjennom FEST. Resultatmål: Implementere samordnede varenummer og tilhørende beskrivelse i FEST for sykehusapotekfremstilte legemidler (SA-varer). Anvendelse: Dette er implementert for alle sykehusapotekforetakene. Nytteverdi: Nytteverdien er redusert tidsbruk ved ordinering i sykehuset, og redusert tidsbruk i sykehusapoteket dersom legemiddelet må leveres fra et annet sykehusapotek utenfor egen helseregion. Tiltak 29.3 SAFEST kravfase Periode: NIKT kostnad: 1,0 MNOK Bakgrunn: Allerede i 2009 kom det ønsker fra klinikere i helseregionene om utvidelser og forbedringer i FEST. Målet med dette tiltaket var å etablere en samlet og prioritert liste over krav til forbedring og tilgjengeliggjøring av legemiddelinformasjon. Resultatmål: En felles kravliste fra spesialisthelsetjenesten til FEST/Statens Legemiddelverk. Et av kravene; behov for informasjon om bulk/én-dose-pakninger, ble identifisert som viktig og enkelt å realisere, og ble derfor besluttet levert raskt og uavhengig av tiltak 29.3 SAFEST kravfase. Anvendelse: Bulk/én-dose er tatt i bruk av alle sykehusene der det er relevant, i sammenheng med helseregionenes ambisjoner om lukket legemiddelsløyfe. Nytteverdi: Kravlisten var en forutsetning for å planlegge en realisering av kravene, og ble tatt videre av tiltak 29.4 SAFEST planlegging. Nytteverdien av å ha tatt i bruk bulk/én-dose, er knyttet til at det understøtter lukket legemiddelsløyfe. Tiltak 29.4 SAFEST planlegging Periode: NIKT kostnad: 2,0 MNOK Bakgrunn: For å kunne realisere kravene til forbedring og tilgjengeliggjøring av legemiddelinformasjon som ble beskrevet i tiltak 29.3, var det nødvendig å utarbeide en plan for gjennomføring. Resultatmål: Detaljering, presisering og prioritering av kravene fra tiltak 29.3, med tilhørende arkitekturbeskrivelse. Tidsplan for realisering av legemiddelinformasjon. Anvendelse: En del av kravene dreier seg om kvalitetsforbedring av eksisterende data i FEST, og Statens Legemiddelverk har allerede startet arbeidet med dette. Realisering av øvrige krav forutsetter at Statens Legemiddelverk får etablert nødvendig kapasitet til etablering og fremtidig forvaltning av legemiddelinformasjon til bruk i spesialisthelsetjenesten. Nytteverdi: Presisering av kravlisten var nødvendig for at Statens Legemiddelverk 2

53 Vedlegg 48 kunne estimere omfanget av kravene. Arkitektur og tidsplan er nødvendig underlag for å gjennomføre realisering av forbedringene. Nytteverdien av kravene som allerede er under realisering, er knyttet til tidsbesparelser og færre feilmedisineringer. Status Tiltak 29.4 SAFEST planlegging Arbeidet er under sluttføring, og leveransene har følgende status: Leveranse Beskrivelse Status Kravliste Prioritert kravliste verifisert av Statens Legemiddelverk odkjent i prosjektstyret, vil bli supplert med gevinstbetraktninger som er under ferdigstillelse Arkitekturbeskrivelse Overordnet beskrivelse av informasjonsarkitektur Under sluttføring Tidsplan for realisering Overordnet forvaltningsmodell Overordnet tidslinje for realisering Modell som beskriver eierskap og endringshåndtering av informasjon og tjenester Statens Legemiddelverk har foreslått en tidsplan med forutsetninger om finansiering Statens Legemiddelverk har laget en modell som dekker deres ansvar og oppgaver Sluttrapport fra prosjektet vil bli fremlagt for prosjektstyret i juni eller august, etter at leveransene er ferdigstilt og godkjent av prosjektstyret. Sluttrapporten legges deretter frem for godkjenning i Styret for Nasjonal IKT HF i september. Betraktninger om veien videre Dersom realiseringen av forbedret legemiddelinformasjon til bruk i spesialisthelsetjenesten ikke blir gjennomført, vil konsekvensen være at de planlagte effektmålene ikke oppnås, og helseregionene blir nødt til å opprettholde og muligens utvide den allerede etablerte lokale forvaltingen av legemiddelinformasjon. Tidsplanen for realisering som er foreslått av Statens Legemiddelverk, omfatter følgende: Leveranse Tidshorisont Forutsetninger Krav som kan realiseres umiddelbart Allerede påbegynt, forventes ferdigstilt innen Ingen. Dette er krav som kan realiseres med dagens kapasitet i Statens Legemiddelverk. Krav som kan realiseres Statens Legemiddelverk 3

54 Vedlegg 48 på mellomlang sikt, gitt at det gis finansiering til å etablere nødvendig kapasitet. Krav som kan realiseres på lengre sikt. Fra 2019 og utover forutsetter at det tilføres midler for å etablere kapasitet til gjennomføring og forvaltning, samt tilpasse FEST til ny EU-standard for legemiddelinformasjon. Som over Med unntak av de få kravene som planlegges ferdigstilt innen , forutsetter Statens Legemiddelverk at det blir tilført friske midler for å etablere nødvendig kapasitet i egen organisasjon. Det er også en forutsetning at FEST tilpasses den nye europeiske ISO-standarden for legemiddelinformasjon, som utarbeides av et prosjekt drevet av European Medicines Agency (EMA). Statens Legemiddelverk forutsetter at de nødvendige midlene blir tildelt i budsjett fra Helse- og omsorgsdepartementet, finansiering fra helseregionene, eller en kombinasjon. Statens Legemiddelverk har i den forbindelse utarbeidet to prosjektforslag som er meldt inn til Prioriteringsutvalget i Direktoratet for e-helse (NUIT). Det ene prosjektforslaget gjelder implementering av ny europeisk standard for legemiddelinformasjon. Det andre prosjektforslaget gjelder realisering av kravene fra 29.4 SAFEST, med tilhørende fremtidig forvaltning av legemiddelinformasjon. Dette er estimert til 8,2 MNOK for investering i hhv 2017 og 2018, og deretter 3,6 MNOK pr. år. Avklaringene omkring finansiering drives av Statens Legemiddelverk gjennom budsjettprosessen for 2017 og 2018, i tillegg til at de innmeldte prosjektforslagene forventes å bli behandlet i Prioriteringsutvalget. Erfaringen fra 29.4 SAFEST viser at en kompetent og beslutningsdyktig funksjon for avklaringer og prioritering på «kundesiden» i spesialisthelsetjenesten, er en forutsetning for et effektivt samarbeid med Statens Legemiddelverk. Anbefalingen fra prosjektet er at en slik funksjon blir etablert på permanent basis. I påvente av at en slik funksjon blir etablert, vil det være hensiktsmessig å starte opp et tiltak «29.5 SAFEST realisering» for å understøtte det planlagte analysearbeidet i Statens Legemiddelverk for kravene som kan realiseres i perioden 2017 til Dette tiltaket inngår i Nasjonal IKT sin masterplan for Etter hvert som Statens Legemiddelverk realiserer kravene fra 29.4 SAFEST planlegging, vil det også være behov for å tilrettelegge for bruk i de aktuelle løsningene, bl.a. kurveløsningene. Dette forutsettes håndtert i leveranseprosjektene i helseregionene, eventuelt at det ivaretas i allerede etablerte eller fremtidige forvaltningsorganisasjoner for disse løsningene. Oppsummering Tiltak 29 Sykehus-FEST, 29.2 Nasjonal Sykehus-FEST og 29.3 SAFEST kravfase har alle levert konkrete resultater som har gitt en nytteverdi. Tiltak 29.4 SAFEST planlegging har levert en prioritert kravliste som er verifisert av Statens Legemiddelverk, som også 4

55 Vedlegg 48 har foreslått en tidsplan for realisering av kravene. Statens Legemiddelverk driver prosessen med å skaffe nødvendig finansiering for å realisere kravene. I påvente av at det blir etablert en felles samordnet bestillerfunksjon for legemiddelinformasjon i spesialisthelsetjenesten, anbefales det å etablere et nytt tiltak «29.5 SAFEST realisering», som kan bistå Statens Legemiddelverk i deres analysearbeid. Administrerende direktørs vurdering Saksnotatet gir et godt tilbakeblikk på historikken rundt tiltakene knyttet til bruk av legemiddelinformasjon fra Statens Legemiddelverk i spesialisthelsetjenesten. Prosjektforslagene som Statens Legemiddelverk har utarbeidet og lagt frem i Prioriteringsutvalget, beskriver viktige forutsetninger for å få gjennomført forbedringene som er definert i 29.4 SAFEST. Etablering av en bestillerfunksjon er en vesentlig forutsetning for å oppnå en effektiv samordning og prioritering av spesialisthelsetjenesten sine behov for legemiddelinformasjon. Forslag til vedtak 1. Styret tar saken til orientering. 5

56 Vedlegg 49 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr.: 49/16 O Statistisk logganalyse - Finansieringsalternativer for løsningen Bakgrunn Saken gjelder orientering om arbeidet med finansieringsalternativer for å realisere løsning for statistisk logganalyse. Tidligere behandling er sak 29/16: Vedtak i styret i Nasjonal IKT HF om overgang til gjennomføringsfase og utarbeidelse av prinsippnotat for finansieringsalternativer. Status Administrasjonen vil gi en muntlig orientering om status for arbeidet sammen med Norsk Helsenett for å utarbeide prinsippnotat for finansieringsalternativer. Forslag til vedtak 1. Styret tar saken til orientering. 1

57 Vedlegg 50 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr.: 50/16 B Budsjettendringer for program FIA og prosjekt DIS Bakgrunn Finansieringsbehov for forvaltning av helsenorge.no har tidligere vært behandlet i prosjektstyremøte DIS ( ), RHF AD-møte ( ), programstyret FIA ( ). Behandlingen i RHF AD-møtet konkluderte slik: «AD-møtet drøftet saken og la til grunn følgende finansiering av forvaltningskostnader for helsenorge.no på totalt 31 mill. kroner: 1. Finansiering via Nasjonal IKT HF: 11 mill. kroner 2. Reduksjon DIS/FIA (gjennom en prioritering mellom Nasjonal IKT HF og Direktoratet for e-helse): 12 mill. kroner 3. Brukerfinansiert applikasjonsforvaltning (Helse Nord RHF og Helse Vest RHF): 5 mill. kroner 4. Rest: 3 mill. kroner fordelt på RHF-ene etter vanlig fordelingsnøkkel» Denne saken adresserer finansieringsbehovet for uthevet andel på 12 MNOK. Ordlyd fra behandling prosjektstyremøte DIS-2015 ( ): «Vedtak: Prosjektstyret for DIS-2015 gir sin tilslutning til anbefalt fordeling av forvaltningskostnad for helsenorge.no. Prosjektstyret anbefaler at AD-møtet bevilger midlene til dekning av forvaltningskostnader for helsenorge.no i henhold til forslaget.» Ordlyd fra behandling programstyre FIA ( ): «Vedtak: Budsjett for FIA millioner. Det finansieres med 25 millioner fra NHN, 15 millioner fra Direktoratet for e-helse, 9 millioner fra NIKT og 15 millioner fra Programmandat oppdateres i henhold til dette.» 1

58 Vedlegg 50 Status Det identifiserte finansieringsbehovet på 12 MNOK anbefales finansiert ved nedtrekk av tidligere bevilget budsjettramme for henholdsvis DIS-2016 og andel av bidrag fra spesialisthelsetjenesten til program FIA. Anbefalt finansieringsreduksjon: FIA DIS MNOK 6 MNOK Konsekvens for FIA/DIS-2016 ved reduserte budsjettmidler: FIA Programmet har initielt tildelt et totalbudsjett på 70 MNOK. Revidert totalbudsjett etter nedjustering blir 64 MNOK. Andel tilskudd fra spesialisthelsetjenesten til programmet nedjusteres ved foreslått omfordeling fra 15 MNOK til 9 MNOK. Konsekvens for FIA er reduksjon av posten «nye tiltak/ufordelte midler» og vil ikke påvirke pågående aktiviteter direkte, men indirekte ved at muligheten for endringshåndtering/igangsettelse av nye initiativ reduseres. DIS-2016 Prosjektet har gjennomført replanlegging for å tilpasse aktivitetsnivået til 24 MNOK. Justert prosjektinnhold er behandlet og besluttet i prosjektstyre DIS-2016 ( ). Nedtrekk av budsjettrammen medfører reduserte midler tilgjengelig for utvikling- og utredningsaktiviteter. Noen aktiviteter er enten justert i tid (leveranser overført 2017) og/eller justert med hensyn på innhold (redusert funksjonalitet). Administrerende direktørs vurdering Forvaltningskostnader for helsenorge.no inngår ikke i Nasjonal IKT HFs portefølje- /budsjettansvar. Administrasjonen vil imidlertid for budsjettåret 2017 bidra til å sikre forutsigbarhet knyttet til det totale finansieringsbehovet rundt helsenorge.no, herunder nyutvikling og forvaltning. Forslag til vedtak 1. Styret vedtar omfordeling av tidligere tildelte budsjettmidler for henholdsvis program FIA og prosjekt DIS-2016 med totalt 12 MNOK for å delfinansiere spesialisthelsetjenestens andel av forvaltningskostnad helsenorge.no for Finansieringsbehovet på 12 MNOK fordeles med 6 MNOK mot program FIA og 6 MNOK mot prosjekt DIS

59 Vedlegg 51 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr.: 51/16 O Status Ny teknologi AMK Bakgrunn Ny teknologi AMK er i anskaffelsesfase og har innhentet beskrivelser og innledet dialog med leverandører. Den første dialogfasen er under ferdigstillelse, og det blir foretatt et nedvalg av leverandører en vil ta med videre i prosessen. Status Prosjektet ønsker å gi en kort orientering om status for prosjektet og anskaffelsesprosessen. Forslag til vedtak 1. Styret tar saken til orientering. 1

60 Vedlegg 52 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr.: 52/16 O "Én innbygger - én journal" Oppsummering Direktoratet for e-helses observatør vil gi en muntlig orientering om status for «Én innbygger - én journal". Forslag til vedtak 1. Styret tar saken til orientering. 1

61 Vedlegg 53 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr.: 53/16 O Status Helseplattformen Torbjørg Vandvik vil gi en muntlig orientering om status for Helseplattformen i Helse Midt. Forslag til vedtak 1. Styret tar saken til orientering. 1

62 Vedlegg 54 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr.: 54/16 O Infrastrukturmodernisering i Helse Sør-Øst Bakgrunn Thomas Bagley orienterer om Infrastrukturmodernisering i Helse Sør-Øst. Forslag til vedtak 1. Styret tar saken til orientering. 1

63 Vedlegg 55 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr.: 55/16 O Orientering om registerfeltet og Nasjonal IKT HFs involvering Bakgrunn Administrasjonen ønsker å gi styret en kort oppdatering av Nasjonal IKT HFs involvering i arbeidet med medisinske kvalitetsregistre. Status Nasjonal IKT har ansvar for Fagforum for medisinske kvalitetsregistre (FMK). Ansatte i Nasjonal IKT bekler posisjonene leder og sekretær. Oppdraget innebærer styring av forumet, og saksforberedelse og deltagelse i tilhørende forumer i henhold til oppdragsbrevet. I dag betyr dette saksforberedelse og deltagelse i Interregional styringsgruppe, deltagelse Norsk helseregisterprosjekt (NHRP) og deltagelse i fagråd for resultattjenester. De fire regionale helseforetakene har organisert styringen av sitt felles oppdrag med nasjonale kvalitetsregistre i en Interregional styringsgruppe. Styringsgruppen har åtte medlemmer, en RHF-representant og en registerkyndig fagperson fra hver region, samt tre observatører fra hhv Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Helsedirektoratet (Hdir) og Folkehelseinstituttet (FHI). Nasjonalt servicemiljø ved Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) er sekretariat for styringsgruppen. FMK er saksforberedende og rådgivende til SKDE for alle IKT-saker. Norsk helseregister prosjekt har en 10-årlig strategi som startet i 2011, og har som visjon at Norge i 2020 skal ha fortløpende oppdatert, pålitelig og personvernmessig sikker kunnskap om kvalitet på behandling og befolkningens helsetilstand. Fagråd for resultattjenester skal sørge for at tiltakene i Strategi for det regionale arbeidet med medisinske kvalitetsregistre for som omhandler resultattjenester/resultatformidling gjennomføres. Forslag til vedtak 1. Styret tar saken til orientering. 1

64 Orientering om registerfeltet og NIKT sin involvering Styret Nasjonal IKT

65 Oversikt over representasjon fra NIKT i forbindelse med Fagforum for medisinske kvalitetsregistre NIKT RHFene HOD FMK Fagråd for resultattjenesster Interregional styringsgruppe NHRP Aktør NIKT HSØ HV HM HN NHN Servicemiljøet Medlem Leder og sekr. 2 rep + lev (obs) 2 rep 2 rep + lev (obs) 2 rep + lev (obs) 1 observatør 1 representant Aktør Servicemijøet HM HSØ NIKT Register rep Medlem Leder, 2 rep 1 rep 2 rep 1 rep 1 rep Aktør HSØ HV HM HN HDIR HOD Servicemiljøet NIKT Medlem Leder, 2 rep 2 rep 2 rep 2 rep 1 observatør 1 observatør Sekretariat Sekretariat Aktør HOD SKDE NIKT KR HDIR FHI E-helse IRS Medlem Leder 1 rep 1 rep 1 rep 3 rep 2 rep 2 rep 1 rep

66 Vedlegg 56 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr.: 56/16 D Bemanningsprognose for forumarbeid Bakgrunn Administrasjonen ønsker å informere styret om forventet bemanningsbehov i forumsarbeid i Nasjonal IKT for Status I 2016 er bemanningsbehovet 12,2 årsverk for Nasjonal IKT sine forumer: Fagforum arkitektur, Fagforum for medisinske kvalitetsregistre, Klinisk IKT fagforum og EPJ systemeierforum med underliggende forvaltningsgrupper. Fordelingen av bemanningsbehovet for 2016 er vist i tabell 1: Helseregion Årsverk Helse Sør-Øst RHF 3,2 Helse Vest RHF 3,4 Helse Midt-Norge RHF 2,6 Helse Nord RHF 3,0 Sum 12,2 Tabell 1 En normal forventet innsats ved forumdeltagelse er 20%. Dette skal inkludere møtetid og tid til dokumentbehandling, samt involvering i egen region. Oppsummering For 2017 vil bemanningsbehovet være tilsvarende som for Administrerende direktørs vurdering Administrerende direktør anbefaler at forumdeltagelse settes på 20% i 2017, det vil si at bemanningsbelastningen holdes på 2016 nivå. Forslag til vedtak 1. Styret tar saken til etterretning. 1

67 Vedlegg 57 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr.: 57/16 O Regnskap per 31. mai 2016 og prognose 2016 Bakgrunn Under følger regnskap per 31. mai, samt oppdatert prognose for Status per 31. mai og kommentarer til prognoseendringer 1 per 31. mai Hele 2016 Radetiketter Faktisk Budsjett Prognose juni Prognose april (3) Salgs- og driftsinntekter (4) Varekostnad (5) Lønnskostnad (6) Annen driftskostnad, av- og nedskrivning (7) Annen driftskostnad av-og nedskrivning, forsettel (8) Finansinntekt- og kostnad, ekstraordinær inntekter Totalsum (5) Lønnskostnad: Justert noe som følge av lavere pådrag på pensjonskostnader enn budsjettert. På grunn av usikkerheter knyttet til pensjonskostnader vil det holdes en konservativ tilnærming til prognosene på denne posten. (8) Finansinntekt og kostnad: Prognostiseres tilsvarende bokført. Oppsummert: Prognosen indikerer nå et underskudd på 11,3 MNOK for Dette er 0,9 MNOK bedre enn prognostisert i april. En mer detaljert oppstilling er vedlagt til slutt i denne saken. 1 Det gjøre for ordens skyld oppmerksom på at inntekter angis med negativt fortegn og kostnader med positivt fortegn i alle tabeller. 1

68 Vedlegg 57 Oppsummering per avdeling Per 31. mai 2016 Faktisk Budsjett Hele 2016 Prognose juni Prognose april (100T) Administrasjon (150T) Styret (160T) Prosjektforum (200T) Fagfora (210T) Medisinske kvalitetsregistre (211T) Øremerkede midler HOD (230T) Klinisk IKT (240T) Arkitektur (250T) EPJ Systemeierforum (251T) Arktypeforvaltning (252T) Samordningsforum DIPS arena (253T) Journalstruktur og tilgangsstyring (254T) Systemsvikt (255T) Rapporteringskodeverk (300T) PPS og prosjektportefølje (301T) Porteføljestyring Totalsum * Til medisinske kvalitetsregistre. Inntekter = kostnader Forslag til vedtak 1. Styret tar saken til orientering. 2

69 Vedlegg 57 Vedlegg: Detaljert regnskap og prognose Per 31. mai Hele 2016 Radetiketter Faktisk Budsjett Løpende prognose (31) Salgsinntekt, avgiftsfri (33) Pasient-/behandlingsrelaterte tilskudd/ refusjoner (3) Salgs- og driftsinntekter (46) Kjøp av helsetjenester (4) Varekostnad (50) Lønn til ansatte (52) Fordel i arbeidsforhold 0 (53) Annen oppgavepliktig godtgjørelse 533 (54) Arbeidsgiveravgift og pensjonskostnad (55) Annen kostnads godtgjørelse (56) Kompetanse og rekruttering (58) Offentlige refusjoner vedrørende arbeidskraft (59) Annen personalkostnad (5) Lønnskostnad (63) Kostnader lokaler inkl. energi og brensel (65) Utstyr og driftsmaterialer som ikke skal balanseføres (67) Eksterne tjenester (68) Kontorkostnad, trykksak o.l (69) Telefon, porto o.l (6) Annen driftskostnad, av- og nedskrivning (71) Kostnad og godtgj. for reise,diett, bil 0.l (73) Salgs- og reklamekostnad 251 (74) Kontingent og gaver (76) Lisens -og patentkostnad (77) Annen kostnad -971 (7) Annen driftskostnad av-og nedskrivning, forsettel (80) Finansinntekt (81) Finanskostnad (8) Finansinntekt- og kostnad, ekstraordinær inntekter Totalsum

70 Vedlegg 58 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr.: 58/16 O Preliminært budsjett 2017 Bakgrunn Administrasjonen fremlegger et foreløpig budsjett for 2017 som ligger på samme nivå som 2016, justert for inflasjon. Det foreløpige budsjettet følger i tabellene under. For å gi et best mulig sammenligningsgrunnlag er vedtatt budsjett for 2016, samt oppdatert prognose for 2016, tatt med. Overordnet oppsummering Budsjett 2017 Hele 2016 Radetiketter Budsjett Budsjett Løpende prognose (3) Salgs- og driftsinntekter (4) Varekostnad (5) Lønnskostnad (6) Annen driftskostnad, av- og nedskrivning (7) Annen driftskostnad av-og nedskrivning, forsettel (8) Finansinntekt- og kostnad, ekstraordinær inntekter Totalsum (3) Salgs- og driftsinntekter: 6,579 MNOK av inntektene er øremerkede midler fra Helseog omsorgsdepartementet til videreutvikling av tekniske løsninger for medisinske kvalitetsregistre. Disse inntektene tilsvarer kostnadene i (4) Varekostnad. Finansiering fra de regionale helseforetakene er forutsatt økt med inflasjon (2,5 %) til 118,43 MNOK. (5) Lønnskostnad: økt i takt med økning i antall ansatte fra 2016 til (6) og (7) Annen driftskostnad [..]: Kostnadene ligger på tilnærmet samme nivå som for Økningen fra prognosen for 2016 skyldes kuttet på tilsammen 12 MNOK som ble gjort i porteføljen i 2016 for å bidra til finansieringen av forvaltningskostnader for helsenorge.no- plattformen. I sum vil administrasjonen søke å styre mot et 0- resultat for året. 1

71 Vedlegg 58 Oppsummering per koststed Budsjett 2017 Budsjett Budsjett Hele 2016 Løpende prognose (100T) Administrasjon (150T) Styret (160T) Prosjektforum (200T) Fagfora (210T) Medisinske kvalitetsregistre (211T) Øremerkede midler HOD (230T) Klinisk IKT (240T) Arkitektur (250T) EPJ Systemeierforum (251T) Arktypeforvaltning (252T) Samordningsforum DIPS arena (253T) Journalstruktur og tilgangsstyring (254T) Systemsvikt (255T) Rapporteringskodeverk (300T) PPS og prosjektportefølje (301T) Porteføljestyring Totalsum Det foreløpig budsjettet for 2017 indikerer en stor grad av videreføring av kostnadsnivået fra Oppsummering for portefølje I budsjett for 2016 ble det lagt en ramme 77,2 MNOK for prosjektporteføljen, hvorav 51,2 MNOK til Direktoratet for e-helse for programmene Felles infrastruktur (FIA) og Program for kodeverk og terminologi (PKT), og deres prosjektleveranser i Digitale innbyggertjenester. Det legges opp til en videreføring på samme nivå som i 2016 for prosjekter vi delfinansierer, herunder FIA og PKT. Pågående arbeid med masterplan for prosjektporteføljen i 2017 vil gi innretning og prioritering på hvilke prosjekter som ønskes gjennomført i Status nå er at behovet er langt større enn en ramme tilsvarende som i Videreføring av pågående prosjekter er prioritert foran oppstart av nye initiativ. Finansiering per region Finansiering prosjektportefølje Finansiering øvrige kostnader Samlet finansiering Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Samlet finansiering Beregningen er basert på forholdstallene for basisfinansiering for

72 Vedlegg 58 Administrerende direktørs vurdering Felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten legger opp til mer samordning og felles IKT-løsninger og tjenester i perioden Dette vil medføre økt interregionalt aktivitetsnivå og prosjekter. Administrasjonen hadde i økonomisk langtidsplan lagt opp til en økning på ca. 20% årlig. Basert på innspill fra styret er dette nedjustert for 2017 til 2016-nivå. Forslag til vedtak 1. Styret tar saken til orientering. 3

73 Vedlegg 59 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr.: 59/17 O Tertialrapport Nasjonal IKT HF Bakgrunn Styret har bedt administrasjonen utarbeide tertialrapporter. Status Den fremlagte tertialrapporten rapporterer på måloppnåelse / status på oppdragsdokumentet for Når nøkkelindikatorene for den felles IKT- strategien er ferdigstilt vil disse inkluderes. Tertialrapporten for første tertial 2016 er vedlagt. Forslag til vedtak 1. Styret tar tertialrapporten for 1. tertial 2016 til orientering. 1

74 Tertialrapport Bergen, 24. juni 2016

75 Innhold TERTIALRAPPORT RAPPORTERIN FOR OPPDRASDOKUMENT INTERN KONTROLL O RISIKOSTYRIN... 3 INNSYN O INTERNREVISJON... 4 DE REIONALE HELSEFORETAKENES STYRIN AV FELLES EIDE SELSKAPER... 4 REJERINENS EIERSKAPSPOLITIKK... 4 NASJONAL HELSE- O SYKEHUSPLAN... 5 DELTAKELSE I UTVIKLINSARBEID... 5 PASIENTSIKKERHET... 5 LÆRINS- O FORBEDRINSTILTAK... 6 REKRUTTERIN O UTVIKLIN AV KVINNELIE LEDERE... 6 UTVIKLIN AV PORTEFØLJESTYRIN... 6 ARKITEKTUR FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN... 7 INSTRUKS FOR LÅN TIL FELLES EIDE NASJONALE SELSKAPER... 7 INNFØRIN AV NØYTRAL MERVERDIAVIFT... 8 ØKONOMISK LANTIDSPLAN... 8 UTARBEIDELSE AV RENSKAP... 9 KRAV TIL AKTIVITET FINANSIERIN EIERNES BEVILNIN FOR RAPPORTERIN TIL EIERNE

76 Tertialrapport 1. Rapportering for oppdragsdokument 2016 Intern kontroll og risikostyring Styret skal sikre at driften skjer innenfor rammen av vedtektene, foretaksavtalen, helseforetaksloven og annen lovgivning Styret skal føre tilsyn med daglig leder og fastsette instruks for denne. Styret skal sikre at Nasjonal IKT HF har god internkontroll og systemer for risikostyring for å forebygge, forhindre og avdekke avvik. Styringssystemene skal tilpasses risiko og vesentlighet i forhold til virksomhetens målsetninger og ha nødvendig ledelsesforankring i organisasjonen.. Det forutsettes at styret har en samlet gjennomgang av tilstanden i helseforetaket minimum én gang per år med hensyn til risikovurdering, oppfølging av internkontrollen og tiltak for å følge opp avvik. Det forutsettes at det ved omstilling av virksomheten, herunder innføring av ny teknologi og organisasjonsendringer, må foreligge risikovurderinger for hvilke konsekvenser tiltaket vil ha, også for andre deler av virksomheten og det samlede tjenestetilbudet for kunder og brukere i nødmeldetjenesten. Der det foreligger risiko for uønskede hendelser skal det etableres særlige overvåkingsrutiner og forebyggende tiltak for å redusere risiko. Det forutsettes at Nasjonal IKT HF har en systematisk oppfølging av rapporter fra offentlige tilsynsmyndigheter, for å sikre at tiltak iverksettes og at organisasjonen kontinuerlig lærer av gjennomførte tilsyn. Det forutsettes at forespørsler fra offentlige tilsynsmyndigheter følges opp og besvares innenfor de fristene som er satt. Styrende dokumentasjon, herunder fullmaktsmatrise, styreinstruks og instruks for administrerende direktør, ble vedtatt av styret i Overordnet policy for internkontroll ble vedtatt i april Administrativt følger Nasjonal IKT HF systematikk og rutiner fra Helse Vest RHF og Helse Vest IKT. Prosjekter følger Direktoratet for forvaltning og IKT sin anbefalte metodikk for prosjektgjennomføring ( Styret gis orientering om tilstanden i styremøter. Administrasjonen vil fortløpende arbeide med å raffinere rapportering på dette området. Styrende dokumentasjon revideres ved behov, og styrebehandles årlig. Risikovurdering gjennomføres for nye eller større endringer for Nasjonal IKT HF, som for eksempel etablering av samhandlingsløsning i «skyen» basert på Microsoft Office 365. Omstilling har ikke vært aktuelt i første tertial Rapporter og forespørsler fra tilsynsmyndigheter har heller ikke vært aktuelt i første tertial

77 Innsyn og internrevisjon Ved behov - foreta internrevisjon av virksomheten i Nasjonal IKT HF. I avtaler/kontrakter med leverandører/samarbeidspartnere skal, der dette er nødvendig, krav om revisjoner av systemer, rutiner, regnskaper og aktiviteter forbundet med tjenesten inngå. Dersom internrevisjon skal Nasjonal IKT HF bistå med å fremskaffe tilleggsinformasjon og analyser som er nødvendig. Nasjonal IKT HF skal styrebehandle alle internrevisjonsrapporter som beslutningssaker og etablere handlingsplaner som angir tiltak, ansvar og frister. Handlingsplanene skal også behandles som beslutningssaker, og fremdrift og virkning av tiltakene skal følges opp av styret. Internrevisjon har ikke vært aktuelt for foretaket i hittil i Nasjonal IKT HF følger god praksis i sektoren når det gjelder merkantile forhold, og oppfølging av leverandører. Foretaket har som målsetting å følge de nasjonale avtalene som inngås gjennom felles innkjøpsselskap der dette er mulig. De regionale helseforetakenes styring av felles eide selskaper Det vises til sak om styring av de regionale helseforetakenes felles eide selskaper, fremmet for de fire RHF-styrene i november/desember Saken stadfester dagens styringsmodell der eierstyring og oppfølging av virksomheten i de felles eide selskapene ivaretas av de regionale helseforetakenes administrerende direktører. Videre avklarer saken prinsipper for styresammensetning, oppnevning av observatører i selskapenes styrer, utarbeidelse og behandling av selskapenes strategier, samt samordning og oppfølging av selskapene. Det legges til grunn at rapportering og planer for virksomheten i de felles eide selskapene innarbeides i økonomisk langtidsplan og behandles av RHF-styrene. De regionale helseforetakene vil i 2016 videreutvikle og konkretisere prosesser for strategiarbeid og oppfølging av selskapene. Nasjonal IKT HF skal delta i dette arbeidet etter nærmere anvisning. Nasjonal IKT HF forholder seg til den til enhver tid gjeldende styringslinjer og styringsmodell, og vil delta i ønsket arbeid etter nærmere anvisning. Regjeringens eierskapspolitikk Nasjonal IKT HF skal forholde seg til krav og føringer som følger av regjeringens eierskapspolitikk (jf. Meld. St. 27 ( ) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap). Nasjonal IKT HF skal føre en ansvarlig arbeidsgiverpolitikk som også bidrar til å sikre tilgang på helsepersonell i framtiden og forsikre seg om at ansatte hos leverandører, også i andre land, har forsvarlige vilkår. Nasjonal IKT skal være i fremste rekke når det gjelder arbeidet med klima- og miljøtiltak. 4

78 Nasjonal IKT HF vil følge arbeidsgiverpolitikken til sektoren for øvrig, og sørge for at arbeidsforhold og betingelser er harmonisert med denne. Foretaket er innmeldt i arbeidsgiverforeningen Spekter. I den grad leverandører benyttes vil foretaket benytte spesialisthelsetjenestens rutiner for anskaffelser, og følge leverandørene opp i henhold til disse. Foretaket har som målsetning å være ledende når det gjelder arbeidet med klima- og miljøtiltak. Nasjonal helse- og sykehusplan Styrene i de felles eide selskapene må gjøre seg kjent med innholdet i Meld. St. 11 ( ) Nasjonal helse- og sykehusplan ( ) som vil få stor innvirkning på virksomheten i de regionale helseforetakene og underliggende virksomheter. Nasjonal helse- og sykehusplan legges frem for styret som orienteringssak i juni Deltakelse i utviklingsarbeid Styrene De regionale helseforetakene skal bidra i utviklingsarbeid i spesialisthelsetjenesten som er gitt i oppdrag til Helsedirektoratet, Direktoratet for e- helse og Folkehelseinstituttet. Det forutsettes at Nasjonal IKT deltar i denne typen arbeider etter nærmere anvisning fra de regionale helseforetakene. Nasjonal IKT arbeider sammen med helseregionene for å gjennomføre de riktige ITprosjektene for digitale tjenester og å videreutvikle IKT-systemene i tråd med målene i Meld. St. 9 ( ) Én innbygger én journal. Det er etablert gode arenaer for samhandling med Direktoratet for e-helse, Helsedirektoratet og andre aktører for å øke gjennomføringsevnen innenfor IKT-området, og at utvikling skjer i henhold til oppdrag. Nasjonal IKT bidrar inn i nasjonale prosjekter som eksempelvis "SAMVEIS Velferdsteknologi for helse- og omsorgssektoren", der foretaket representerer spesialisthelsetjenesten og bidrar til samordning og koordinering mot relaterte tiltak i spesialisthelsetjenesten. I prosjektet "Teknologiutredning Forbedringer i nødmeldingstjenesten" deltar Nasjonal IKT sammen med Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett, Norsk Helsenett, Direktoratet for e-helse og Helsedirektoratet for å utrede hva som skal gjennomføres på tvers av nødetatene. Nasjonal IKT deltar også i Samordnet Utbredelse (SamUT), som er sentralt utbredelsesog koordineringsorgan knyttet til utbredelse og bruk av elektroniske meldinger i helseog omsorgssektoren. Arbeidet med informasjonsmodellering pågår, og det utvikles eksempelvis nye arketyper som bidrar til at klinisk informasjon kan utveksles og gjenbrukes innenfor og mellom IT-løsninger. Pasientsikkerhet Styrene skal ha en aktiv rolle for å sikre at foretakenes samlede virksomhetsstyring omfatter bedre etterlevelse av faglige retningslinjer, standardisering på flere områder og erfaringsoverføring basert på beste praksis. Pasientsikkerhet og kvalitet er et ansvar for ledere på alle nivåer. 5

79 Nasjonal IKT HF har fokusert på pasientsikkerhetsperspektivet ved å aktivt arbeide for erfaringsoverføring av god praksis for bruk av kliniske IKT system. Dette skjer blant annet gjennom egen forvaltningsgruppe for forbedring av pasientadministrativt arbeid og forebygging av systemsvikt med EPJ. Videre jobbes det med felles journalstruktur og tilgangsstyring, og felles forvaltning av kliniske informasjonselement som arketyper. Se også punkt 6 om deltagelse i utviklingsarbeid. Lærings- og forbedringstiltak Helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid er viktig både av hensyn til pasienter og ansatte. De regionale helseforetakene vil understreke betydningen av å arbeide med lærings- og forbedringstiltak og tiltak på systemnivå for å bedre pasientsikkerheten, og se dette i sammenheng med helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Virksomheten arbeider systematisk for å oppfylle kravene i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, og tilfredsstiller ved det kravene i forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheten (internkontrollforskriften). Virksomheten er lovlig organisert i henhold til gjeldende skatte- og arbeidsmiljøregelverk når det gjelder ansattes faglige og sosiale rettigheter. Rekruttering og utvikling av kvinnelige ledere Virksomheter innen spesialisthelsetjenesten bør ha et særlig ansvar for å bidra til å rekruttere og utvikle kvinnelige ledere, spesielt på toppledernivå. Nasjonal IKT HF rekrutterer den til enhver tid best kvalifiserte kandidaten. Alt annet likt vil foretaket tilstrebe god kjønnsbalanse. Foretakets styre har ved utløpet av 1. tertial en kvinneandel på 50 %, og kvinnelig styreleder. Administrasjonens kvinneandel ved utløpet av 1. tertial var på 33 %. Rekruttering i mai 2016 øker denne andelen til 44 % fra og med august Utvikling av porteføljestyring Nasjonal IKT skal utvikle porteføljestyring i spesialisthelsetjenesten, i samarbeid med Direktoratet for e-helse, basert på felles prioriteringer og avhengigheter. Porteføljestyring, ansvar og finansieringsansvar skal være avklart i budsjett 2016 for Nasjonal IKT HF. Nasjonal IKT skal innen 1. juni og 1. desember hvert år legge frem oversikt over kommende aktiviteter som berører personell i regionale og lokale helseforetak, slik at avrop av ressurser kommer inn i langtidsplanleggingen. Nasjonal IKT benytter Direktoratet for forvaltning og IKT sin prosjektveiviser og metodesamlingen Management of Portfolios for prosjektstyring og porteføljestyring. Direktoratet for e-helse benytter tilsvarende metoder, og Nasjonal IKT arbeider sammen med helseregionene for å videreutvikle dette i henhold til spesialisthelsetjenestens behov. 6

80 I 1. tertial er det etablert en samarbeidsarena for porteføljefunksjonene i helseregionene og det er utarbeidet samordnet oversikt over spesialisthelsetjenestens samlede IKTportefølje. Porteføljestyring, ansvar og finansieringsansvar er avklart som en del av ny felles IKTstrategi for spesialisthelsetjenesten. For felles interregionale IKT-prosjekter er Nasjonal IKT prosjekteier og finansierer kostnader som prosjektleder. Helseregionene bistår med ressurser og direktekostnader i henhold til styrevedtak om gjennomføring av det enkelte prosjekt. Administrasjonen rapporterer regelmessig prognose for ressursbehov til helseregionene slik at avrop på ressurser kan planlegges. Ressursbehovet er basert på vedtatte prosjekter og masterplan for prosjektporteføljen som indikerer kommende aktivitetsnivå. Arkitektur for spesialisthelsetjenesten Nasjonal IKT skal sammen med de regionale arkitekturfunksjonene og nasjonale organ under Direktoratet for e-helse arbeide med standardisering av IKT-arkitekturen gjennom gradvis utvikling. Tiltak 42.2, jf. Praksis for virksomhetsarkitektur i Nasjonal IKT, skal være styrende for omfang og fremdrift. Arkitekturforum skal brukes aktivt i aktuelle prosjekter/tiltak for å gi råd, samle og utvikle god arkitekturpraksis. Nasjonal IKT har i perioden arbeidet med å etablere ny plattform for arkitekturinnhold. Det er i prosess avklaringer med regionene for prioritering av oppgaver i realiseringen av Tiltak Erfaringen så langt er at mange regionale tiltak kan gjøres nasjonale. I samarbeid med porteføljefunksjonen i Nasjonal IKT arbeides det med å gi råd til prosjektinitiativ og masterplan for påfølgende år. Det har også vært høy deltagelse i fellesprosjekter for AMK, prehospitale tjenester, legemiddelområder og digitale innbyggertjenester for å oppnå god fellesarkitektur på tvers av regionene. Erfaringene fra disse prosjektene skal publiseres på den nye arkitekturplattformen. Instruks for lån til felles eide nasjonale selskaper Investeringer i felles eide selskaper skal bidra til netto verdiskaping i helsesektoren. Investeringer som ikke har positiv nåverdi skal ikke gjennomføres, med mindre det kan sannsynliggjøres andre positive effekter for helsesektoren som kan rettferdiggjøre ressursbruken. Det stilles derfor konkrete krav til utredning av alle investeringer som ønskes gjennomfør før de behandles i selskapets styre. Utredningen skal beskrive formålet med investeringen, og hva den skal resultere i. Alternative måter å løse oppgaven på skal være belyst. Større prosjekter (over 50 mill) skal ha gjennomgått konsept- og forstudie. Utredningen skal inneholde økonomiske analyser, herunder, total investering, og fremdrift i tid, finansiering av den samlede investering, lønnsomhet, (nåverdi og konsekvens for resultat) samt tiltak og ansvar for gevinstrealisering. Denne instruksen gjøres gjeldende for lån gitt fra de regionale helseforetakene til felles eide nasjonale selskaper, heleid av de fire regionale helseforetakene. Følgende prosedyre skal følges: 7

81 a) Alle investeringer som søkes lånefinansiert, skal være utredet i henhold til generelle krav til utredning og oppfølging av investeringer. b) De regionale helseforetakene kan primært 2 ganger årlig, normalt i forbindelse med behandling av budsjett eller økonomisk langtidsplan, innvilge lån til et felleseid foretak. Lån kan innvilges basert på søknad fra foretak, til prosjekter (som skal aktiveres), utstyr eller IKT. c) De regionale helseforetakene yter lån i henhold til sin eierandel under forutsetning av at de øvrige RHF yter tilsvarende lån til samme investering. d) Den tildelte lånerammen gjøres tilgjengelig for utbetalinger til foretakets driftskonto etter anmodning fra det enkelte foretak og når det foreligger en signert låneavtale. e) For store prosjekter med låneuttak over ett år, kan det opprettes særskilte lån hvor det ikke belastes avdrag i perioden frem til hele lånet er utbetalt. f) Det ytes kun lån med flytende rente. Rentesatsen settes lik den RHF til enhver tid betaler til HOD. Nasjonal IKT HF forholder seg til gjeldende instruks for lån til felles eide nasjonale selskaper. Det anses dog som lite sannsynlig at foretaket, på kort eller mellomlang sikt, vil be om lån. Innføring av nøytral merverdiavgift Nasjonal IKT skal ikke gjøre tilpasninger som vil være i strid med intensjonene med innføring av nøytral merverdiavgift i helseforetakene fra 1. januar Nasjonal IKT HF vil ikke gjøre tilpasninger i strid med disse intensjonene. Økonomisk langtidsplan Nasjonal IKT HF skal levere kostnadseffektive tjenester og driften skal underlegges strenge krav til god økonomistyring og streng prioritering av ressursbruk. Helseforetaket skal, som en del av årlig melding for 2016, utarbeide økonomisk langtidsplan for perioden som grunnlag for de regionale helseforetakenes budsjettarbeid innen områder. Nasjonal IKT skal, i løpet av februar måned, levere innspill til de regionale helseforetakene om vesentlige endringer i selskapets virksomhet, investeringer og drift. Nasjonal IKT skal levere økonomisk langtidsplan 14. april til de regionale helseforetakene. Selskapet skal påvise forbedret produktivitet og effektivitet på samme måte som ordinære helseforetak. Tilsendt malverk vil være benyttet. Nasjonal IKT HF jobber kontinuerlig med å ha en lavest mulig administrativ byrde, for å kunne fokusere på sine kjerneoppgaver. Alle støttetjenester kjøpes inn fra Helse Vest RHF, Helse Bergen HF og Helse Vest IKT. Innleie av konsulenter til administrative formål er avviklet. I den grad det er mulig, leies prosjektledere inn fra øvrige helseforetak og 8

82 sektoren forøvrig. Dette gjøres for å optimalisere ressursbruk, samt bevare kompetanse i sektoren. Økonomisk langtidsplan for perioden vil utarbeides som en del av årlig melding for Utarbeidelse av regnskap Nasjonal IKT skal levere foreløpig regnskap for 2016 innen 20. januar Endelig regnskap skal foreligge 24. februar Det bes om at selskapet benytter regnskapshåndbok for regionale helseforetak. Nasjonal IKT HF vil oppfylle dette kravet innen fristen. Krav til aktivitet 2016 Det forventes at Nasjonal IKT HF gjennomfører planlagt prosjektaktivitet i tråd med vedtektene og vedtatt strategi. I 1. tertial ble det startet å arbeide med å gjennomføre tiltakene i felles IKT-strategi. To prosjekter ble igangsatt, 'Konseptfase for digital patologi' og 'Konseptfase for prehospital EPJ'. Et prosjekt ble avsluttet: 'Vedlegg til meldinger'. Tabellen viser prosjektaktiviteten ved utgangen av 1. tertial. Prosjekt SAFEST planlegging FDV av MTU og BHM Statistisk logganalyse H-resept AMK Systemstøtte Sykehusapoteke ne Prehospital EPJ Kort beskrivelse av oppgaver og leveranser Utarbeid krav til informasjon, informasjonsmodell og konseptuell tjenestebeskrivelse, utred overordnede forvaltningsmodeller, og lag forslag til beslutningsdokumenter for realiseringsfase. Innfør felles forvaltning, drift og vedlikeholdssystem for medisinsk-teknisk utstyr og behandlingshjelpemidler. Etablere og rulle ut løsning for statistisk analyse av logger fra oppslag i behandlingsrettede helseregistre. Spesifisere, utvikle og innføre elektronisk oppgjørsløsning for H-resepter ved gjenbruk av Helfos eksisterende løsning for elektroniske oppgjør. Anskaffe ny, felles IT løsning til landets AMKsentraler. Kartlegg og anbefal systemstøtte for legemiddelområdet, med fokus på sykehusapotekforetakenes behov, og utarbeid felles konseptuelt målbilde for de fire helseregionene i forbindelse med utfasing av FarmaPro. Vurder og anbefal konsepter for regional og felles 9

83 Digital patologi konseptstudie Robust mobilt helsenett Henvisning mellom HF EKHO Automatisk tildeling av fødselsnummer DIS2016 Program SAN EPJ nasjonale løsninger for elektronisk pasientjournal for den prehospital verdikjede. Kartlegg dagens situasjon, undersøk mulighetene som innføring av digital patologi gir, vurder hvilke områder som egner seg for felles nasjonalt konsept, og foreslå felles nasjonalt målbilde. Vurder og anbefal konsepter for regional og felles nasjonale løsninger for et robust mobilt helsenett Lage henvisningsmelding fra sykehus til sykehus og piloter i Helse Sør-Øst RHF. Utarbeid omforent løsningsforslag for implementering av ny sykemelding innenfor spesialisthelsetjenesten. Lage løsning for innsending av nyfødtinfo via NHN og uthenting/oversendelse av fødselsnummer fra SKD innen 24 timer. Kravstille og utvikle nasjonale innbyggertjenester for spesialisthelsetjenesten. Samordne felles nasjonale føringer for EPJ med gode og likeverdige helsetjenester. Finansiering eiernes bevilgning for 2016 Inntektene til felles eide selskaper skal i hovedsak være basert på priser for tjenester levert til de enkelte regionale helseforetak eller helseforetak. Det vil også gis bevilgninger til enkelte formål som representerer fellesaktiviteter som det er uhensiktsmessig å tjenesteprise. Det vises til vedtatt finansieringsmodell, ref. AD-møtesak , 17. MNOK november Budsjett for 2016 er forutsatt fordelt mellom eierne iht. tabellen nedenfor. Region Helse Nord RHF 19,7 Helse Midt-Norge RHF 20,8 Helse Vest RHF 24,4 Helse Sør-Øst RHF 50,8 Finansiering for 2016 er redusert sammenlignet med oppdragsdokumentet: - Ned med 11 MNOK som følge av et betydelig overskudd i Ned med ytterligere 12 MNOK for å bidra til regionene finansiering av forvaltningskostnader for helsenorge.no- plattformen i

84 Førstnevnte reduksjon håndteres gjennom å styre mot underskudd for Sistnevnte kutt gjennomføres ved å redusere bevilgningene til prosjektene «DIS 2016» og «FIA» med 6 MNOK hver. Regionenes bidrag til Nasjonal IKT HF i 2016 er dermed som følger: Region MNOK Helse Nord RHF 16,0 Helse Midt- Norge RHF 16,9 Helse Vest RHF 19,6 Helse Sør Øst RHF 40,1 2. Rapportering til eierne Nasjonal IKT HF skal rapportere på kravene i oppdragsdokumentet for 2016 i årlig melding innen 1. februar Avvik fra gitte oppgaver og styringsparametere skal meldes til eierne når slike avvik blir kjent Nasjonal IKT HF vil oppfylle dette kravet innen fristen. Foretaket vil rapportere underveis gjennom tertialrapportene. Eventuelle avvik fra gitte oppgaver og styringsparametere vil meldes til eierne når slike avvik blir kjent. 11

85 Vedlegg 60 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr.: 60/16 B Omforente nøkkelindikatorer for felles IKTstrategi Bakgrunn Saken gjelder beslutning av nøkkelindikatorer for felles IKT-strategi, slik at gjennomføring og effekt på fremtidsbilde for spesialisthelsetjenesten kan følges opp og måles. Tidligere behandling var i Sak 40/16: Orientering i styret i Nasjonal IKT HF om arbeidet med nøkkelindikatorer. Felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten beskriver fremtidsbilde for spesialisthelsetjenesten, som de fire helseregionene og Nasjonal IKT HF skal bidra til å realisere. Fremtidsbildet understøtter nasjonale og regionale strategier og føringer. Strategisk kontekst Ambisjon Mål Nasjonale og regionale strategier og føringer (helseregionenes strategier, Én innbygger én journal, med mer) Fremtidsbildet for IKT i spesialisthelsetjenesten (fire områder definert i felles IKT-strategi) Bedre samordning og høyere grad av standardisering innen IKT Oppfølging og monitorering Nøkkelindikatorer for effekt av strategien Strategier Felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten (syv strategier) Handlingsplan Prosjektportefølje Tiltak innen de syv strategiene Operasjonelle indikatorer for resultat av strategien Figur 1: Sammenhenger og hvordan indikatorer brukes til oppfølging og monitorering Nøkkelindikatorer vil benyttes til å følge opp og måle gjennomføring og effekt på det langsiktige fremtidsbildet for spesialisthelsetjenesten, samt målet om «bedre samordning og høyere grad av standardisering innen IKT». 1

86 Vedlegg 60 Det definerte fremtidsbildet er: ode digitale løsninger for pasienten Felles løsninger og tjenester som fremmer kvalitet og effektivitet IKT-støtte for helhetlige standardiserte pasientforløp Rett informasjon til rett tid og til rett mottaker Figur 2: Kilde: Felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Dette presiseres nærmere i tabellen nedenfor: # Fremtidsbildet for IKT innen spesialisthelsetjenesten 1 Digitale løsningene er tilpasset pasientens behov. Pasientene har enkel digital tilgang til informasjonen de har behov for. Pasienten har kontroll over egen digital tilgang til informasjon. Pasientene kan påvirke sitt pasientforløp digitalt. 2 IKT-løsningene oppleves som brukervennlige og intuitive. Helseregionene har tilnærmet lik applikasjonsportefølje, samme IKT-arkitektur og tilsvarende tjenester og løsninger. 3 IKT-løsninger er tilrettelagt for helhetlige standardiserte pasientforløp uavhengig av omsorgsnivå. 4 Det er etablert felles løsninger for prosess- og beslutningsstøtte. Dette innebærer at Helseregionene har i felleskap etablert digitale løsninger som gjør pasienten i stand til å være en informert og deltagende part i eget pasientforløp. Helseregionene har felles standardiserte IKTløsninger og tjenester som fremstår enhetlig, fremmer kvalitet og bidrar til effektivitet for pasienter, ansatte og samarbeidspartnere. Helseregionenes IKT-løsninger understøtter arbeidet med helhetlige standardiserte pasientforløp. Helseregionene har etablert felles løsninger som sikrer tilgjengelig og rett informasjon, til rett tid og til rett mottaker, og ivaretar konfidensialitet og krav til kvalitetsdata. Figur 3: Kilde: Felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Status Administrasjonen i Nasjonal IKT har arbeidet frem et forslag til nøkkelindikatorer for oppnåelse av fremtidsbildet. Nasjonal IKT har diskutert nøkkelindikatorer i Prosjektforum, arbeidet med dette i en initiell fase med EY i avslutningen av strategiprosjektet, og videreutviklet nøkkelindikatorene sammen med internasjonal kompetanse fra artner (som en del av løpende avtale). Et overordnet utkast har vært fremlagt for styret for å orientere om foreløpig resultat før videre prosess med helseregionene og Prosjektforum. Innspill og tilbakemeldinger fra styret og Prosjektforum er innarbeidet i forslaget. 2

87 Vedlegg 60 Forslag til nøkkelindikatorer Langsiktig fremtidsbilde for spesialisthelsetjenesten Nøkkelindikatorer for måloppnåelse av fremtidsbildet ode digitale løsninger for pasienten Felles løsninger og tjenester som fremmer kvalitet og effektivitet IKT-støtte for helhetlige standardiserte pasientforløp Andel tjenester og brukertilfredshet for målbilde helsenorge.no Andel porteføljevolum til utvikling av felles regionale og inter-regionale løsninger og tjenester Andel av utvalgte pasientforløp med tilstrekkelig IKT-støtte Rett informasjon til rett tid og til rett mottaker Måloppnåelse av utvalgte områder for prosess- og beslutningsstøtte Figur 4: Nøkkelindikatorer for fremtidsbildet i spesialisthelsetjenesten Hver nøkkelindikatorer beskrives med hvordan den kan måles, begrunnelse og hvordan den kan brukes og konsekvens for adferd. Andel tjenester og brukertilfredshet for målbilde helsenorge.no Beskrivelse: Andel av tjenester publisert og tilgjengelig via helsenorge.no i forhold til besluttet målbilde. Andelen måles samlet og regionsvis. Brukertilfredshet måles for de respektive regionene sine tjenester på helsenorge.no. Datakilde: Antall hovedmenyvalg (tiles) på helsenorge.no for de respektive regioner i forhold til målbilde. Besluttet målbilde gir antall tjenester en skal oppnå i perioden. Brukertilfredshet fanges opp gjennom spørreundersøkelser regionalt initiert, alternativt via helsenorge.no. Volum pålogginger mot helsenorge.no og kall mot tjenestene måles og vurderes brukt som supplement. Begrunnelse for indikatoren: Hyppighet: Andel tjenester: Tertialt. Brukertilfredshet: I samsvar med gjennomføring/ publisering av undersøkelser i helseregionene. Indikatoren fanger opp utbredelse av både felles og regionale tjenester og løsninger som er publisert på helsenorge.no, og måler både kvalitativt og kvantitativt. Samlet sett er dette en god indikator for utbredelse og opplevd verdi. Bruk og konsekvens for adferd: Lav andel tjenester indikerer behov for beslutninger relatert til investering og gjennomføringsevne. Høy andel tjenester indikerer god investering og gjennomføringsevne. Brukertilfredshet indikerer hvor fornøyd aktive brukere, av tilgjengelige tjenester på helsenorge.no, er med kvalitet og funksjonalitet. Kan brukes til å beslutte videreutviklingsnivå på kvalitet og funksjonalitet på den enkelte tjeneste. Prosess for å etablere grunnlagsmåling: Tjenestebegrepet er til avklaring og endelig definisjon. Trafikkmønster mot helsenorge.no er tilgjengelig 3

88 Vedlegg 60 via Eksisterende brukertilfredshetsmålinger relatert til digitale tjenester er under kartlegging. Det er et overordnet metodisk mål å knytte eventuelle nye målinger mot regionenes eksisterende måleaktiviteter. Indikatoren kan på sikt videreutvikles til å inkludere måling av nytteverdi for brukere (innbyggere, pasienter) og helseforetak. Andel porteføljevolum til utvikling av felles regionale og interregionale løsninger og tjenester Beskrivelse: Andel porteføljevolum i MNOK for prosjektporteføljer for utvikling av henholdsvis regionale og interregionale løsninger og tjenester. Datakilde: Regnskap og budsjett for helseregionene og Nasjonal IKT HF som viser kostnader tilknyttet volum i MNOK for prosjektporteføljene for regionale og interregionale løsninger og tjenester. Begrunnelse for indikatoren: Hyppighet: Det er definert i fremtidsbildet at helseregionene skal ha felles standardiserte IKT-løsninger og tjenester. Andel porteføljevolum i MNOK gir en indikasjon på trend og hvor mye som benyttes til utvikle felles regionale og interregionale løsninger og tjenester, i forhold til hvor mye som benyttes til lokale, ikke felles og ikke standardiserte løsninger. Å måle volum i MNOK gir en bedre indikasjon enn å telle løsninger og tjenester fordi løsninger og tjenester varierer i størrelse og innhold. Bruk og konsekvens for adferd: Lav andel porteføljevolum indikerer behov for balansering og endring i prosjektporteføljene for å fremme utvikling av felles regionale og interregionale løsninger og tjenester. Årlig Høy andel porteføljevolum indikerer god trend på utvikling av felles løsninger og tjenester. Prosess for å etablere grunnlagsmåling: Innhente tall fra porteføljefunksjonene i helseregionene. Indikatoren kan på sikt videreutvikles til å inkludere effekt og gevinster av regionale og interregionale prosjekter. Andel av utvalgte pasientforløp med tilstrekkelig IKT-støtte Beskrivelse: Prosentandel utvalgte pasientforløp med tilstrekkelig IKT-støtte. Måles gjennom brukerundersøkelse for å få vurdert grad av IKT-støtte pr forløp. Datakilde: I samarbeid med fagdirektørene i RHF blir det valgt ut noen pasientforløp. For disse pasientforløpene blir det gjort en kvantitativ brukerundersøkelse for å måle prosent forløp med høy grad av IKT-støtte. Eksempel på aktuelle pasientforløp er henvisning og utredning pakkeforløp cancer coli, oppfølging av ruspasienter, akutte psykoser. Hyppighet: Årlig 4

89 Vedlegg 60 rad av IKT-støtte vurderes ut i fra faktorer som for eksempel tilgang på fullstendige og relevante journalopplysninger (på tvers av virksomheter/nivå), tidsforbruk og lignende. Begrunnelse for indikatoren: En vurdering av IKT-støtten i pasientforløp vil fokusere på kvaliteten i løsningskomponentene, informasjonsflyt og samhandling mellom komponentene. Dette er en god indikator på IKT støtte i pasientforløp og endring over tid. Bruk og konsekvens for adferd: Lav andel pasientforløp med IKT-støtte indikerer behov for felles tiltak (eks. prioritering prosjektporteføljen, økt investering, felles leverandørstyring el.) for å øke IKT-støtten til pasientforløp. Høy andel pasientforløp indikerer god oppfølgning og innsats for å ta i bruk standardiserte forløp. Prosess for å etablere grunnlagsmåling: Hypotese: Hvilke utvalgte forløp som skal inngå i målingen avklares med fagdirektørene i helseregionene. Kriterier for hva som regnes som «tilstrekkelig støtte» antas vedtatt av fagdirektørene i helseregionene. Eksisterende kvalitetsmålinger av manuelle og automatiserte arbeidsprosesser i regionen ønskes gjenbrukt. Måloppnåelse av utvalgte områder for prosess- og beslutningsstøtte Beskrivelse: rad av måloppnåelse for IKT-støtte til prosess- og beslutningsstøtte for noen utvalgte områder. Måles gjennom brukerundersøkelser for å vurdere grad av IKT-støtte. Datakilde: I samarbeid med helseregionenes fagdirektører blir det valgt ut noen områder. For disse områdene blir det gjort en kvantitativ brukerundersøkelse for å vurdere grad av IKT-støtte. Områder for vurdering kan for eksempel være: Pasientmedvirkning, trygg pleie, samhandling (toveis kommunikasjon), kvalitetsrapporter/ automatisk rapportering. Konkrete eksempler: rad av prosess- og beslutningsstøtte for bruk av antibiotika, tilgang til relevante og fullstendige data om pasient, brukervennlighet, pålogging og driftsstabilitet. Begrunnelse for indikatoren: Hyppighet: En kvalitativ vurdering av prosess- og beslutningsstøtten vil fokusere på kvalitet, tilgjengelighet, gjenbruk og anvendelse av informasjon, og er en god indikator på om IKT-støtten møter behovene. Bruk og konsekvens for adferd: Lav grad av prosess- og beslutningsstøtte indikerer behov for felles tiltak (eks. prioritering prosjektporteføljen, økt investering, felles leverandørstyring el.) for å øke prosess- og beslutningsstøtte. Høy grad av prosess- og beslutningsstøtte indikerer god oppfølgning og innsats for å ta i bruk prosess- og beslutningsstøtte i prioriterte forløp. Prosess for å etablere grunnlagsmåling: Hypotese: Hvilke områder som skal inngå i målingen avklares med fagdirektørene i helseregionene. Kriterier for måloppnåelse antas vedtatt av fagdirektørene i helseregionene. Det kan være aktuelt å se på undersøkelsen som ble utført på Haukeland i 2012 og OUS 2014; Denne Årlig 5

90 Vedlegg 60 undersøkelsen ser på EPJ funksjonalitet generelt og kan derfor være utgangspunkt for en ny måling. Metoden må ut fra denne målingen videreutvikles og tilpasses dette arbeidet. Eksisterende kvalitetsmålinger av manuelle og automatiserte arbeidsprosesser i regionen ønskes gjenbrukt. Eksempler på målinger Eksemplene viser hvordan målingene kan fremvises og inneholder illustrativ datagrunnlag. Reelle målinger vil understøttes av underliggende data, forutsetninger og vurderinger. Andel tjenester og brukertilfredshet for målbilde helsenorge.no Helseregion Antall tjenester Brukertilfredshet Helse Sør-Øst 7 4,1 Helse Vest 10 4,3 Helse Midt-Norge 7 4,1 Helse Nord 10 4,3 Statistikk viser antall pålogginger mot helsenorge.no (ikke unike) Andel porteføljevolum til utvikling av felles regionale og interregionale løsninger og tjenester Total regionalt porteføljevolum Andel regional porteføljevolum til utvikling av felles regionale løsninger og tjenester 68,8 % 70,8 % Andel inter-regionalt porteføljevolum til utvikling av felles løsninger og tjenester 9,3 % 10,1 % Med detaljering og underlagsdata: 6

91 Vedlegg 60 Helseregion Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Sum regionalt porteføljevolum Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Sum regionalt porteføljevolum til utvikling av felles regionale løsninger og tjenester Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Nasjonal IKT Sum porteføljevolum til utvikling av felles interregionale løsninger og tjenester Andel av utvalgte pasientforløp med tilstrekkelig IKT-støtte Andel av utvalgte pasientforløp med tilstrekkelig IKT-støtte 60 % 65 % Underlagsdata (illustrasjon) IKT-støtte i utvalgte pasientforløp Høy grad av elektronisk støtte Elektronisk støtte eksisterer, bør utbedres Mangler elektronisk prosesstøtte Annet 7

92 Vedlegg 60 Måloppnåelse av utvalgte områder for prosess- og beslutningsstøtte Underlagsdata (illustrasjon) Veien videre Administrasjonen planlegger å rapportere på nøkkelindikatorene i tertialrapportene gjennom hele strategiperioden. Administrerende direktørs vurdering Administrerende direktørs vurdering er at forslaget til de nøkkelindikatorene som er utarbeidet, er egnet til å følge opp og måle den overordnete oppnåelsen av målene i den felles IKT-strategien. Forslag til vedtak 1. Styret vedtar nøkkelindikatorene og ber administrasjonen sammen med helseregionene rapportere disse som en del av vedtatt tertialrapportering. 8

93 Vedlegg 61 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr.: 61/16 D Forespørsel om utredning av IKT-system for ny nasjonal undersøkelse av pasientsikkerhetskultur og arbeidsmiljø Bakgrunn Administrasjonen har mottatt en henvendelse fra Helsedirektoratet om et ønsket oppdrag knyttet til utredning av IKT-system for ny nasjonal undersøkelse av pasientsikkerhetskultur og arbeidsmiljø. Henvendelsen er vedlagt styresaken. Status Administrerende direktør har diskutert saken med styreleder og blitt enige om å legge denne frem for styret for innspill og prioritering. Oppsummering Hver region bes om å gi en status på området. Saken vil diskuteres av styret, og administrasjonen vil motta signaler om angrepsvinkel på oppgaven og kontaktpersoner/bistand fra regionene. Administrerende direktørs vurdering I lys av den korte tidsrammen som er skissert, bør man søke enkle løsninger med størst mulig grad av gjenbruk. Forslag til vedtak 1. Styret tar saken til orientering, og administrasjonen tar med seg innspill fra styret i planlegging og gjennomføring av oppgaven. 1

94

95

96

97

98

99

100 Vedlegg 62 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr.: 62/16 O Orientering om Meld.St. 11 ( ) Nasjonal helse- og sykehusplan Bakgrunn I oppdragsdokumentet for 2016 fremgår det at styrene i de felles eide selskapene må gjøre seg kjent med innholdet i Meld. St. 11 ( ) Nasjonal helse- og sykehusplan ( ), som vil få stor innvirkning på virksomheten i de regionale helseforetakene og underliggende virksomheter. Status Nasjonal helse- og sykehusplan har syv hovedområder og mål: 1. Styrke pasienten Regjeringen vil gjennomføre fritt behandlingsvalg lage pakkeforløp for flere grupper i tillegg til kreftpasienter. Pasienter med hjerneslag, psykiske helseutfordringer og rusavhengighet skal også få pakkeforløp gjennomføre ordningen med kontaktlege til alvorlig syke pasienter la pasientene delta aktivt i beslutninger om egen behandling og utvikling av helsetjenesten lage ungdomsråd ved alle sykehus bruke erfaringskonsulenter mer i helsetjenesten lage en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering utvikle helsenorge.no med mer informasjon og bedre digitale kommunikasjonsløsninger for pasientene utvikle flere gode verktøy for samvalg mellom pasienter og helsepersonell 2. Prioritere tilbudet innefor psykisk helse og rusbehandling Regjeringen vil prioritere tilbudet i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 1

101 Vedlegg 62 myke opp skillet mellom psykiske og somatiske helsetjenester, så pasienter som trenger behandling for både kropp og sinn, får det samtidig innføre pakkeforløp for psykisk helse innføre pakkeforløp for rusavhengige videreføre utviklingen av døgnberedskap og ambulante akuttjenester ved de distriktspsykiatriske sentrene vurdere bedre oppgavedeling mellom små og store distriktspsykiatriske sentre og barne- og ungdomspsykiatriske sentre følge opptrappingsplanen for rusfeltet lage et nasjonalt kvalitetsregister for rusbehandling 3. Fornye, forenkle og forbedre Regjeringen vil få sykehusene til å utnytte ledig kapasitet enda bedre styrke samarbeidet med private helsetjenester oppmuntre til å endre oppgavedelingen mellom helsepersonell der det kan fjerne flaskehalser og skape bedre kvalitet i pasientbehandlingen bruke moderne IKT-løsninger mer i alle deler av helsetjenesten lage et nasjonalt program for behandlingsforskning så flere pasienter kan få tilgang til ny, utprøvende behandling 4. Nok helsepersonell med riktig kompetanse gjennomføre ny modell for utdanning av legespesialister lage en ny legespesialitet innrettet mot akuttmottakene i sykehus vurdere nytt videreutdanningstilbud i avansert klinisk sykepleie i sykehus sikre bedre samsvar mellom utdanningenes innhold, studentenes sluttkompetanse og helsetjenestens behov forbedre kunnskapen om personell- og kompetansebehov i framtidens spesialisthelsetjeneste som grunnlag for å møte behovene for helsepersonell og utvikle utdanningene bruke den nye, nasjonale bemanningsmodellen for å planlegge behovet for helsepersonell regionalt og lokalt 2

102 Vedlegg 62 at e-læring og simulatortrening brukes mer for å styrke kompetanse og ferdigheter 5. Bedre kvalitet og pasientsikkerhet Regjeringen vil videreutvikle gode mål for kvalitet og pasientsikkerhet som kan brukes i kvalitetsarbeid på alle nivåer lage nasjonale kvalitetskrav til behandlingstilbud der det er nødvendig for å sikre likeverdig kvalitet innføre nasjonal godkjenning av behandlingstilbud som skal samles på få steder i helseregionene, og gi Helsedirektoratet myndighet til å godkjenne slike regionale behandlingstjenester skape bedre kvalitet og tryggere tjenester ved sertifisering av sykehusene lage et nasjonalt nettverk for fagrevisjoner i sykehus så fagfolk kan studere og lære av hverandre 6. Bedre oppgavedeling og samarbeid mellom sykehus Regjeringen legger frem i Meld.St. 11 rekke prinsipper til grunn for bedre oppgavedeling og samarbeid mellom sykehusene. 7. Styrke akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus Regjeringen vil at utredninger av endret oppgavedeling mellom sykehus skal omfatte prehospitale tjenester, og sikre at disse har nødvendig kapasitet og kompetanse at kapasitet og basestruktur for luftambulansetjenesten i helseregionen skal gjennomgås i lys av føringene i Nasjonal helse- og sykehusplan og akuttutvalgets endelige rapport med tilbakemelding til Stortinget i Prop. 1 S ( ) at de lovpålagte samarbeidsavtalene mellom helseforetak og kommuner skal utvikles og konkretiseres, slik at de kan fungere som et felles planleggingsverktøy for akuttmedisinske tjenester styrke kompetansen til analyse, forskning og utviklingsarbeid i akuttmedisin ved å etablere et fagnettverk med utgangspunkt i eksisterende kompetansemiljøer etablere flere nasjonale retningslinjer, veiledere og standarder på det akuttmedisinske området 3

103 Vedlegg 62 igangsette nasjonale pilotprosjekter for utdanning på bachelornivå ambulansefag Hele Meld. St. 11 ( ) Nasjonal helse- og sykehusplan ( ) kan leses her: 9/no/pdfs/stm dddpdfs.pdf Administrerende direktørs vurdering Nasjonal IKT vil gjennom realisering av den nye felles IKT-strategien tilstrebe å understøtte målene i stortingsmeldingen. Forslag til vedtak 1. Styret tar saken til etterretning. 4

104 Tittel Innkalling til styremøte Møtedato Innkalling til styremøte i Nasjonal IKT HF Møtedato Klokkeslett Sted :30-13:45 Park Inn, ardemoen Styremedlemmer Hilde Brit Christiansen, Thomas Bagley, Erik M. Hansen, Anita Schumacher, Torbjørg Vanvik, Paul undersen, Hilde Rolandsen, Bjørn Nilsen, Lise K. Strømme, Lasse B. Sølvberg, Toril Østvold (varamedlem) Observatører Inga Nordberg (Direktoratet for e-helse), Håkon rimstad (Norsk helsenett), Øistein Winje (Brukerutvalget) Saksnr. Saksnavn Tidspunkt Presenteres av 66/16 B 1609 odkjenning av innkalling og 09:30-09:35 Hilde Britt Christiansen saksunderlag 67/16 B odkjenning av protokoll fra styremøtet 09:35-09:40 Hilde Britt Christiansen /16 O 1609 Orientering fra administrerende 09:40-09:50 isle Fauskanger direktør 69/16 O 1609 Statusrapport for 09:50-10:10 Jan Eirik Olsen prosjektporteføljen i Nasjonal IKT HF 70/16 O Veien videre for Dialogmeldinger 10:10-10:30 Jan Eirik Olsen 71/16 B SAFEST sluttrapport 10:30-10:45 Jørn Hanssen 72/16 B EKHO - Sluttrapport 10:45-11:00 Jan EIrik Olsen 73/16 O Orientering om prosjekt Modernisering 11:00-11:20 Nina Bjørlykke av Folkeregisteret 74/16 B 37 Felles forvaltning, drift og 11:20-11:35 Børge odhavn vedlikeholdssystem for MTU og BHM - Sluttrapport 75/16 O Kandidater til masterplan :35-12:00 Jan Eirik Olsen 76/16 O 1609 Status En innbygger - en journal 12:30-12:40 Direktoratet for e-helse 77/16 O 1609 Status Helseplattformen 12:40-12:50 Torbjørg Vanvik 78/16 O Konsept for drift og forvaltning av felles 12:50-13:10 Ørjan Bye anskaffede løsninger 79/16 O Budsjett :10-13:20 Fredrik C. Birkenfeldt 80/16 O Tentativ agenda til styremøtet :20-13:30 Hilde Brit Christiansen 81/16 O 1609 Eventuelt 13:30-13:45 Hilde Brit Christiansen 1 / 1