Innkalling til styremøte i Nasjonal IKT HF

Transkript

1 Tittel Innkalling til styremøte Møtedato Innkalling til styremøte i Nasjonal IKT HF Møtedato Klokkeslett 09:00-15:00 Sted Park Inn, Gardemoen Styremedlemmer Hilde Brit Christiansen, Thomas Bagley, Erik M. Hansen, Anita Schumacher, Torbjørg Vanvik, Hilde Rolandsen, Bjørn Nilsen, Lise K. Strømme, Lasse B. Sølvberg og Paul Gundersen Observatører Inga Nordberg (Direktoratet for e-helse), Håkon Grimstad (Norsk Helsenett) og Øistein Winje (Brukerutvalget) Saksnr. Saksnavn Tidspunkt Presenteres av 48/17 B Godkjenning av innkalling og 09:00-09:05 Hilde Brit Christiansen saksunderlag 49/17 B Godkjenning av protokoll fra 09:05-09:10 Hilde Brit Christiansen styremøtet /17 O Orientering fra administrerende 09:10-09:20 Gisle Fauskanger direktør 51/17 O Statusrapport for 09:20-09:40 Jan Eirik Olsen prosjektporteføljen til Nasjonal IKT HF 52/17 B Avslutning av 1001 'Henvisning 09:40-09:55 Mona Syversen og Nina mellom HF' Bjørlykke 53/17 B Avslutning av 61 'Digital patologi' 09:55-10:25 Inger Nina Farstad og Jørn konseptfase og prosjektfinansiering ny Hanssen fase 54/17 B Prosjektfinansiering 29.5 'SAFEST 10:25-10:50 Dag Jordbru, Helga Festøy, realisering' og Statens Legemiddelverk Asbjørn Elgen og Jørn Hanssen 55/17 D Avslutning av 59 'Systemstøtte 10:50-11:00 Tore Prestegard og Jørn sykehusapotekene' Hanssen 56/17 D Innretning og samhandling 11:00-11:30 Olav Røise og Jørn Hanssen Fagforum for medisinske kvalitetsregistre og Interregional styringsgruppe LUNSJ 11:30-12:00 57/17 O Status En Innbygger - en journal 12:00-12:15 Inga Nordberg 58/17 B Delfinanisiering av prosjektet 'Én 12:15-12:30 Gisle Fauskanger innbygger én journal 59/17 O Orientering om Helseplattformen 12:30-12:40 Torbjørg Vanvik 1 / 2

2 Saksnr. Saksnavn Tidspunkt Presenteres av 60/17 O Innspill til kontraktsrammeverk 12:40-12:50 Gisle Fauskanger for statens standardavtaler 61/17 B Formelle utviklingsavtaler mellom 12:50-13:00 Jan Eirik Olsen Nasjonal IKT HF og andre offentlige virksomheter 62/17 O Orientering om arbeidet med 13:00-13:10 Gisle Fauskanger internkontroll og risikostyring 63/17 B Alternativer for etablering av 13:10-13:15 Gisle Fauskanger internrevisjon 64/17 O Regnskap og prognose 13:15-13:20 Fredrik C. Birkenfeldt 65/17 O Tertialrapport - 1. tertial :20-13:25 Gisle Fauskanger 66/17 O Bemanningsbehov 2018 fra helseregionene til prosjektporteføljen, forumer og operasjonalisering av felles IKT-strategi 13:25-13:35 Jan Eirik Olsen 67/17 B Status og beslutninger tiltak 53 13:35-13:55 Ørjan Bye 'Ny teknologi AMK' 68/17 O Presentasjon av interimrapport 13:55-14:55 Einar Hübert (Metier) kvalitetssikring Ny teknologi AMK 69/17 O Eventuelt 14:55-15:00 Hilde Brit Christiansen 2 / 2

3 Tittel Protokoll fra styremøte Referent Fredrik C. Birkenfeldt Dato Protokoll fra styremøte i Nasjonal IKT HF Møtedato Klokkeslett 09:30-15:00 Sted Park Inn, Gardemoen Deltakere: Forfall: Observatører: Hilde Brit Christiansen, Thomas Bagley, Erik M. Hansen, Anita Schumacher, Torbjørg Vanvik, Hilde Rolandsen, Bjørn Nilsen, Lise K. Strømme, Lasse B. Sølvberg, Paul Gundersen Håkon Grimstad, observatør fra Norsk Helsenett. Inga Nordberg (Direktoratet for e-helse), og Øistein Winje (Brukerutvalget) Deltakere fra administrasjonen: Gisle Fauskanger, Fredrik C. Birkenfeldt, Jan Eirik Olsen, Tanja Rajic Riise Saksliste 26/17 B Godkjenning av innkalling og saksunderlag 27/17 B Godkjenning av protokoll fra styremøte 25. januar og 27. februar 28/17 O Orientering fra administrerende direktør 29/17 O Statusrapport for prosjektporteføljen til Nasjonal IKT HF 30/17 B Status og orientering 'Ny teknologi AMK' 31/17 B Avslutning av 47 'Elektronisk oppgjørsordning for H-resept' 32/17 B Innretning av programmet 'Samordning av neste generasjons EPJ' 33/17 O Status gjennomføring av tiltak for felles IKT-strategi 34/17 O Prosess for behandling av Masterplan /17 O Referansemodell for funksjonalitet i EP J

4 Tittel Protokoll fra styremøte Referent Fredrik C. Birkenfeldt Dato 36/17 O Status En innbygger - en journal 37/17 O IKT organisering i helse og omsorgssektoren 38/17 O Reviderte mandater for forumer 39/17 B Godkjenning av mandat for Fagforum for medisinske kvalitetsregistre 40/17 O Juridisk vurderingen av offentlighet i styresaker 41/17 B Årsrapport /17 B Årlig melding /17 O Regnskap per 28. februar 2017 og prognose /17 B Lønnsvurdering administrerende direktør 45/17 O Oppdragsdokument /17 O Eventuelt Sak 26/17 B Saksnavn Godkjenning av innkalling og saksunderlag Presentert av Hilde Brit Christiansen Vedtak: 1. Styret godkjente innkalling og saksunderlag. Sak 27/17 B Saksnavn Godkjenning av protokoll fra styremøte 25. januar og 27. februar Presentert av Hilde Brit Christiansen Oppsummering: Styret ba om en justering på sak 30 fra styremøtet 27. februar. Administrasjonen innarbeider denne. Vedtak: 1. Styret godkjente protokollene fra styremøtene 25. januar og 27. februar. Sak 28/17 O Saksnavn Orientering fra administrerende direktør Presentert av Gisle Fauskanger Saken gjelder: Orientering fra administrerende direktør om: 1. Ny nasjonal avtale for talegjenkjenning signert 2. Økonomisk langtidsplan

5 Tittel Protokoll fra styremøte Referent Fredrik C. Birkenfeldt Dato 3. Internkontroll og risikostyring Oppsummering: Vedtak: Vedrørende punkt 2) ble det påpekt at handlingsrommet i sektoren ikke kan forventes å øke i årene som kommer. 1. Styret tok sakene til orientering. Sak 29/17 O Saken gjelder: Oppsummering: Vedtak: Saksnavn Presentert av Statusrapport for prosjektporteføljen til Nasjonal Jan Eirik Olsen IKT HF Saken gjelder orientering om status for prosjektporteføljen. Prosjektenes mapping mot strategiske målsetninger ble kort diskutert. Viktigheten av bevissthet rundt begrepsbruk ble poengtert. 1. Styret tok saken til orientering. Sak 30/17 B Saksnavn LUKKET SAK - Status og orientering 'Ny teknologi AMK' Presentert av Oddmund Aase og Ørjan Bye Saken gjelder: Status og orientering om prosjekt 'Ny teknologi AMK' inkludert forslag til saksunderlag til AD-møtet. Oppsummering:

6 Tittel Protokoll fra styremøte Referent Fredrik C. Birkenfeldt Dato Vedtak: Sak 31/17 B Saken gjelder: Oppsummering: Saksnavn Presentert av Avslutning av 47 'Elektronisk oppgjørsordning for Per Karlsen og Jan Eirik H-resept' Olsen Saken gjelder oppsummering av sluttrapport og anmodning om å avslutte 47 'Elektronisk oppgjørsordning for H-resept'. Saken presenteres av Per Karlsen som har vært prosjektstyreleder og er RHF økonomidirektør i Helse Vest RHF. Prosjektet har gått over lang tid, og har fått et større omfang enn først antatt. Det har imidlertid vært en betydelig kompleksitet i prosjektet, med mange involverte aktører og avhengigheter. Løsningen som nå er levert vil gi betydelig gevinster til helseforetakene og kan gjenbrukes på andre områder. Problemstillingen knyttet til håndtering av personsensitiv informasjon er ikke lukket. To av fire regioner har godtatt løsningen som prosjektet har skissert. Den nye forvaltningsorganisasjonen vil ta ansvar for å finne en felles løsning.

7 Tittel Protokoll fra styremøte Referent Fredrik C. Birkenfeldt Dato Vedtak: 1. Styret vedtar at 47 Elektronisk oppgjørsordning for H-resept avsluttes og leveres til drift og forvaltning. Sak 32/17 B Saken gjelder: Oppsummering: Vedtak: Saksnavn Presentert av Innretning av programmet 'Samordning av neste Siv Ingebrigtsen generasjons EPJ' Forslag fra administrasjonen om å sette programmet på pause. Bakgrunnen for denne beslutningen er at det større bildet rundt EPJsatsning må tydeliggjøres før SANG EPJ programmet kan få de rette rammebetingelsene for videre gjennomføring Det er viktig at kunnskapen som opparbeides i denne typen programmer nyttiggjøres i arbeidet med Én innbygger én journal. 1. Styret vedtok at programmet Samordning av neste generasjons EPJ stilles i bero inntil videre. 2. Styret tok til orientering at prosjektkandidater innenfor PAS/EPJ området håndteres av administrasjonen på lik linje med øvrige prosjektkandidater, og at eventuelle saker til EPJ Samordningsråd for regionale program håndteres av EPJ Systemeierforum. Sak 33/17 O Saken gjelder: Oppsummering: Saksnavn Presentert av Status gjennomføring av tiltak for felles IKTstrategi Gisle Fauskanger Administrasjon gir en kort oppsummering om status på gjennomføring av tiltak i felles IKT-strategi samt prioriteringer for Det er viktig at indikatorene er gode, og bidrar til riktig retning. Rekkefølgeprioritering av tiltak må adresseres. Vedtak: 1. Styret tok saken til orientering. Sak 34/17 O Saksnavn Prosess for behandling av Masterplan 2018 Presentert av Jan Eirik Olsen Saken gjelder: Saken er en orientering om overordnet prosess og tidsplan for masterplan forprosjektporteføljen 2018, som gir budsjettramme og innretning for felles prosjektportefølje i spesialisthelsetjenesten. Den er samstemt med føringene i oppdragsdokumentet, innspill fra helseregionene, Direktoratet for e-helse og nasjonal styringsmodell.

8 Tittel Protokoll fra styremøte Referent Fredrik C. Birkenfeldt Dato Oppsummering: Vedtak: Det var ingen kommentarer til saken. 1. Styret tok saken til orientering. Sak 35/17 O Saksnavn Referansemodell for funksjonalitet i EPJ Presentert av Jan Eirik Olsen Saken gjelder: Oppsummering: Nasjonal IKT Fagforum arkitektur besluttet i sak 78/16 å anbefale "HL7 EHR-System Functional Model, Release 2" som referansemodell for applikasjonsfunksjonalitet. Administrasjonen ønsker å orientere styret om denne anbefalingen, og henstiller til at modellen blir tatt i bruk i regionene. Det var ingen kommentarer til saken. Vedtak: 1. Styret tok saken til orientering. Sak 36/17 O Saksnavn Status En innbygger - en journal Presentert av Direktoratet for e-helse Saken gjelder: Status En innbygger - en journal Oppsummering: Vedtak: Ressursforespørsler til spesialisthelsetjenesten må komme i god nok tid. Planleggingshorisonten er på 6 måneder. 1. Styret tok saken til orientering. Sak 37/17 O Saksnavn IKT organisering i helse og omsorgssektoren Presentert av Direktoratet for e-helse Saken gjelder: Oppsummering: Vedtak: Det ble påpekt at det ikke har skjedd betydelige endringer på området siden den komparative analysen ble utarbeidet høsten Styret ba om at data og metodikk fra denne gjenbrukes i størst mulig grad, slik at arbeidsomfanget holdes på et rimelig nivå. Tidsplanen er krevende, spesielt med tanke på å få involvert de riktige ressursene i regionene. 1. Styret tok saken til orientering.

9 Tittel Protokoll fra styremøte Referent Fredrik C. Birkenfeldt Dato Sak 38/17 O Saksnavn Reviderte mandater for forumer Presentert av Jan Eirik Olsen Saken gjelder: Oppsummering: Ordningen med forumer er et positivt bidrag for å få belyst problemstillinger på tvers av regioner og ulike fagdisipliner. I tillegg er forumene viktige bidragsytere til å realisere den felles IKT-strategien for spesialisthelsetjenesten. Det har imidlertid vært et behov for å tydeliggjøre oppgaver, forventninger og handlingsrom for forumene, og administrasjonen arbeider derfor med å revidere og harmonisere de respektive forumenes mandater. Representasjon i forumer må bestemmes og kvalitetssikres av regionene. God balanse er viktig. Administrasjonen sender ut oversikt over nåværende representasjon i forumene sammen med protokollen. Vedtak: 1. Styret tok saken til orientering. Sak 39/17 B Saken gjelder: Oppsummering: Saksnavn Presentert av Godkjenning av mandat for Fagforum for Jørn Hanssen medisinske kvalitetsregistre Fremlegging og godkjenning av revidert mandat for Fagforum for medisinske kvalitetsregistre. Fagforum for medisinske kvalitetsregistre er et teknisk orientert fagforum som arbeider innen et avgrenset område av registerfeltet. Dette bør gjenspeiles i forumets navn. Styret påpekte at det er de regionale helseforetakene som skal utpeke representanter til forumet, og disse trenger ikke nødvendigvis komme fra servicemiljøet. Mandatet bør også spesifikt nevne utfordringer knyttet til dataregistrering, og adressere brukerperspektivet. Vedtak: 1. Styret vedtok å godkjenne revidert mandat for Fagforum for medisinske kvalitetsregistre med de innspill som fremkom i møtet. Sak 40/17 O Saksnavn Juridisk vurdering av offentlighet i styresaker Presentert av Tanja Rajic Riise Saken gjelder: Styret har reist spørsmålet om hvilken informasjon i styrebehandling av anskaffelsesrelaterte saker som skal være tilgjengelig for

10 Tittel Protokoll fra styremøte Referent Fredrik C. Birkenfeldt Dato offentligheten. Administrasjonen har innhentet juridisk vurdering av styrets spørsmål som legges frem i møtet. Oppsummering: Vedtak: Faglig kapasitet i regionene bør benyttes der dette er mulig. 1. Styret tok rådene knyttet til anskaffelsessaker til orientering. Sak 41/17 B Saksnavn Årsrapport 2017 Presentert av Gisle Fauskanger Saken gjelder: Oppsummering: Vedtak: Helseforetakene er pliktige til å følge regnskapsloven i henhold til helseforetaksloven. Jf. 3-1 i regnskapsloven skal regnskapspliktige hvert utarbeide årsregnskap og årsberetning i samsvar med reglene i samme lov. Revisor gjorde rede for revisjonen. Det var ikke kommentarer til saken. 1. Styret godkjente årsberetning og årsregnskap med de innspillene som fremkommer i møtet. Årets overskudd i Nasjonal IKT HF, ,44 kroner, blir ført mot annen egenkapital. 2. Styret innstilte for foretaksmøtet at det gis tilslutning til styrets retningslinjer for lederlønnsfastsettelse. 3. Styret la vedlagte årsregnskap, med kontantstrømsanalyse og noter, frem for foretaksmøtet til godkjenning. 4. Styret innstilte for foretaksmøtet at det tilbakebetales 13 MNOK forholdsmessig etter eierens finansiering av foretaket for Sak 42/17 B Saksnavn Årlig melding 2016 Presentert av Gisle Fauskanger Saken gjelder: Oppsummering: Årlig melding er oppdatert i henhold til styrets innspill i møtet Denne versjonen ble sendt til eierstyringsgruppen Arbeidet rundt risikostyring og internkontroll presiseres bør for fremtiden beskrives noe tydeligere. Kapittelet knyttet til utviklingstrender var noe tynt. Vedtak: 1. Styret godkjente årlig melding for 2016.

11 Tittel Protokoll fra styremøte Referent Fredrik C. Birkenfeldt Dato Sak 43/17 O Saksnavn Regnskap per 28. februar 2017 og prognose 2017 Presentert av Fredrik C. Birkenfeldt Saken gjelder: Fremleggelse av regnskap per februar og prognose Oppsummering: Vedtak: Administrasjonen flagget at det er noe usikkerhet knyttet til prognosen for MVA- kompensasjon for 2017, og vil følge opp dette. 1. Styret tok saken til orientering. Sak 44/17 B Saksnavn Lønnsvurdering administrerende direktør Presentert av Hilde Brit Christiansen Saken gjelder: Styret foretar en lønnsvurdering av administrerende direktør. Vedtak: 1. Styret fastsatte lønn for administrerende direktør. Sak 45/17 O Saksnavn Oppdragsdokument 2017 Presentert av Gisle Fauskanger Saken gjelder: Oppsummering: Vedtak: Nasjonal IKT HFs oppdragsdokument for 2017 ble gjort gjeldende på foretaksmøtet Styrerepresentasjon fra de ansatte vurderes når dette er naturlig. Administrasjonen vil løpende rapportere på status for oppdragene gitt i oppdragsdokumentet. 1. Styret tar Nasjonal IKT HFs oppdragsdokument for 2017 til etterretning. Sak 46/17 O Saksnavn Tentativ agenda Presentert av Hilde Brit Christiansen Oppsummering: Vedtak: Helse Midt-Norge vil sannsynligvis orientere om Helseplattformen på neste styremøte. 1. Styret tok saken til orientering.

12 Tittel Protokoll fra styremøte Referent Fredrik C. Birkenfeldt Dato Sak 47/17 O Oppsummering: Saksnavn Eventuelt Det var ingen saker til eventuelt. Presentert av Hilde Brit Christiansen

13 Tittel Protokoll fra styremøte Referent Fredrik C. Birkenfeldt Dato Hilde Brit Christiansen Styreleder Thomas Bagley Nestleder Erik M. Hansen Medlem Anita Schumacher Medlem Torbjørg Vanvik Medlem Paul Gundersen Medlem Hilde Rolandsen Medlem Bjørn Nilsen Medlem Lise K. Strømme Medlem Lasse B. Sølvberg Medlem

14 Vedlegg 50 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr.: 50/17 O Orientering fra administrerende direktør 1. Arbeid med oppdaterte forummandater Nasjonal IKT HF har seks forumer som benyttes som virkemiddel for å levere på oppdragsdokument og realisere felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten. Disse forumene er sammensatt av representanter fra de regionale helseforetakene og Nasjonal IKT HF. Mandatene til Nasjonal IKT sine forumer har behov for revidering grunnet etableringen av Nasjonal IKT som felleseid helseforetak og ny felles IKT-strategi. Lederne av forumene har arbeidet med revidering og involverer sine forumer i dette arbeidet. Hovedformålet med forumene er å bidra til bedre samordning og høyere grad av standardisering mellom de fire helseregionene for å oppnå gode og likeverdige helsetjenester. Helseregionene har i Prosjektforum kommunisert at de ønsker behandling av alle mandatene i Prosjektforum Styresak om reviderte mandater vil derfor fremmes for styret Rekruttering Administrasjonen har i henhold til vedtatte budsjetter satt i gang rekrutteringsprosess i henhold til kompetansebehov. Forslag til vedtak 1. Styret tar saken til orientering. 1

15 Vedlegg 51 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr.: 51/17 O Statusrapport for prosjektporteføljen Bakgrunn Saken gjelder orientering om status for prosjektporteføljen. Vedlegg 1 er statusrapport for prosjektporteføljen. Vedlegg 2 viser statusrapporter pr fra det enkelte prosjekt og program som Nasjonal IKT er eier av. Forhold Styret bør være kjent med Prosjekt 1005 Automatisk tildeling av fødselsnummer er forlenget til og planlegger å presentere sluttrapport til Prosjektforum , og deretter behandle sak i styret om avslutning av prosjektet Prosjekt 53 Ny teknologi AMK behandles som en egen sak i dette møtet. I masterplan for prosjektporteføljen 2017 ble det prioritert videreføring av det tidligere tiltaket 50 'Kunnskapsbasert pasientplanlegging', og oppstart av noen nye prosjekter. Kort status for klargjøring og opprigging av disse er: K18 'Etablere felles kunnskapsstøtte' Prosjektet skal utrede konsept for å tilby felles klinisk kunnskapsgrunnlag for helsepersonell. Kunnskapsgrunnlaget kan være veiledere, prosedyrer, retningslinjer og annen formalisert kunnskap som støtter helsepersonell i arbeidet. Prosjektet skal både utrede konsepter for teknisk systemstøtte og organisatorisk forvaltning av kunnskapen. Prosjektet bygger videre på arbeidet gjort i Tiltak 50 'Kunnskapsbasert pasient-planlegging'. Status nøkkelressurser: Helseregionene kan ikke tilby prosjektleder. Tiltak: Ekstern innleie. Anslått styrebehandling av oppstart: K01 'Felles anvendelse av grunndata i sentrale registre' Prosjektet skal undersøke gapet mellom behov for grunndata i lokale/regionale løsninger og det som tilbys i sentrale registre inklusive RESH, samt foreslå modeller for styring og forvaltning av grunndata, sentralt og i regional/lokal anvendelse. 1

16 Vedlegg 51 Utfordringer og usikkerhet: Uavklart grenseflate og avhengighet ovenfor Direktoratet for e-helse sine aktiviteter som sammenfaller med dette. Tiltak: Formelle avklaringer. Status nøkkelressurser: Helseregionene kan ikke tilby prosjektleder. Tiltak: Ekstern innleie. Anslått styrebehandling av oppstart: eller K08 'Innføre elektronisk oppgjørsordning av LAR-resepter' Kandidaten er overført til samme forvaltning som ble etablert for P47 'Elektronisk oppgjørsordning for H-resept', og vil dermed ikke gjennomføres som prosjekt. K16 'Referansearkitektur for interregionalt tjenestelag for integrasjon' Prosjektet skal utarbeide og anbefale referansearkitektur og styringsstruktur for et interregionalt tjenestelag for datautveksling på tvers av regioner og eksterne aktører. I tillegg anbefale konsept for realisering av en slik interregional tjeneste. Utfordringer og usikkerhet: Uavklart grenseflate og avhengighet ovenfor Direktoratet for e-helse sine aktiviteter som adresserer tilsvarende tematikk på nasjonalt nivå. Tiltak: Formelle avklaringer. Status nøkkelressurser: Helseregionene kan ikke tilby prosjektleder. Tiltak: Ekstern innleie. Anslått styrebehandling av oppstart: , eventuelt Forslag til vedtak 1. Styret tar saken til orientering. 2

17 Statusrapport for prosjektporteføljen til Nasjonal IKT HF Oppdatert: Røde statuser 1 Økonomistatus 2 Overordnet usikkerhet 3 Bemanningsoversikt 6 Administrasjonens vurdering av status for prosjektene og programmene 8 Avhengighetsoversikt 9 Masterplan Prognose for tidslinjer for prosjekter og programmer 12 Informasjon og prognose for tidslinje for andre relevante prosjekter og programmer 13 Prosjektbeskrivelser og knytning mot strategisk målbilde 16 Røde statuser Rød status indikerer vesentlige utfordringer og avvik i forhold til styrevedtak, og som vil kreve tiltak eller beslutning av prosjektstyret eller prosjekteier (styret i Nasjonal IKT HF). Statusene er basert på administrasjonens vurdering i samråd med prosjektene. 53 Ny teknologi AMK mangler tilstrekkelig med heltidsressurser og avklaringer rundt eksempelvis kommunikasjonsløsning for å kunne gjennomføre i henhold til plan. Ressurssituasjonen er noe bedret i løpet av siste periode, med en styrking av innkjøpsfaglig kompetanse og noe utvidet arkitekturbistand, men ikke tilstrekkelig til å dekke behovet gjeldende plan legger opp til. Prosjektstyret har på bakgrunn av dette bedt prosjektet gjennomføre en replanlegging.

18 Økonomistatus Hensikten med økonomistatusen er å vise årsprognose for kalenderåret 2017 for porteføljen og det enkelte prosjekt og program som har en budsjettmessig konsekvens for Nasjonal IKT HF. Praksis er at Nasjonal IKT finansierer prosjektledelse og toppkostnader i prosjekter, samt kostnadene til leveranser i Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten og delfinansiering sammen med andre for eksempelvis Felles infrastruktur og Program for kodeverk og terminologi. Prosjekt ID Kortnavn Status Prosjektfase Prosjektbudsjett 2017 Årsprognose Henvisning mellom HF Pågår Gjennomføre kr - kr Statistisk logganalyse Pågår Planlegge kr - kr Fødselsnummer Pågår Gjennomføre kr kr DIS2017 Pågår Gjennomføre kr kr PKT Pågår Gjennomføre kr kr FIA Pågår Gjennomføre kr kr SAFEST realisering Pågår Gjennomføre kr kr Ny teknologi AMK Pågår Gjennomføre kr kr Systemstøtte sykehusapotek konsept Pågår Konsept kr - kr Digital Patologi Pågår Konsept kr kr Robust mobilt helsenett Pågår Planlegge kr kr Modernisert folkeregister - Fødsel Pågår Planlegge kr kr Statistisk logganalyse - Realisere Planlagt Gjennomføre kr - kr Systemstøtte sykehusapotek planlegging Planlagt Planlegge kr - kr Digital patologi Planlagt Planlegge kr - kr Robust mobilt helsenett - Realisere Planlagt Gjennomføre kr - kr K01 Grunndata Planlagt Konsept kr - kr K16 Arkitektur interregionale integrasjoner Planlagt Konsept kr - kr K18 Videreføre tiltak 50 Planlagt Konsept kr - kr Prehospital EPJ Pauset Konsept kr - kr SANG EPJ Pauset Gjennomføre kr - kr H-resept Ferdigstilt Realisere kr - kr Sum kr kr

19 Siste to måneders større prognoseendringer for Ny teknologi AMK fikk vedtatt prosjektfinansiering i 2017 på 13,2 MNOK i styremøte for Nasjonal IKT den Sannsynlig prognose er 12 MNOK pr. i dag. Prosjektet vil forøvrig gjennomføre en replanlegging i kommende periode som kan innvirke på den totale finansieringen Digital patologi planleggingsfase har økt prognosen til 1,7 MNOK som følge av oppdaterte estimater før oppstart. Overordnet betraktning Porteføljerammen er 73,4 MNOK, hvorav årsprognose er 77,2 MNOK og vedtatt prosjektfinansiering er 68,4 MNOK. Prognose for pågående og pauset prosjekter er 71,1 MNOK, og prognose for planlagt overgang til nye prosjektfaser og oppstart av nye prosjekt i 2017 er 6,1 MNOK. Administrasjonen vil drive aktiv prognosestyring for å best mulig å treffe rammen ved årsslutt. Nye kandidater fremmes bare for behandling om igangsettelse når det er økonomisk forsvarlig. Overordnet usikkerhet Usikkerhet (risiko) til prosjektporteføljen er et aggregert usikkerhetsbilde på hele prosjektporteføljen. Usikkerhetene er gjengangere i mange av prosjektene, og i en del prosjekter er disse usikkerhetene gått over til å bli utfordringer som prosjektene håndterer. Usikkerhetselementene er også basert på erfaring om usikkerhet og utfordringer i tidligere utførte prosjekter. Konsekvensvurderingen er en totalvurdering hvor prosjekters vekting av tid, kost og kvalitet er hensyntatt. Aktivitet og endringer siste to måneder Årsprognose 2017 Prognose pågående prosjekter i 2017 kr Prognose planlagte prosjekter og prosjektfaser med oppstart i 2017 kr Sum prognose for prosjektporteføljen 2017 kr Økonomisk ramme for prosjektporteføljen 2017 kr Avvik mellom prognose og økonomisk ramme kr % avvik mellom prognose og ramme -5,2 % Usikkerhet 3 «Begrenset utviklingskapasitet hos leverandører kan gi forsinkelser for prosjekter.» utgår da denne ikke har direkte konsekvens for pågående prosjekter, og at SANG EPJ er pauset. Relevant samordning skjer mellom helseregionene eller via Systemeierforum. Usikkerhet 4: Ny aktivitet planlagt «Forbedre prosess, tydeliggjøre roller og øke kunnskapen i prosjektstyrer og hos prosjekteier, og legge til rette for at gevinster og prosjektbegrunnelser kan kartlegges og vises i totaløkonomi for prosjekter.»

20 Usikkerhet 7 «Ikke tilgjengelige nøkkelressurser for å igangsette prosjektfaser» har fått redusert sannsynlighet for å inntreffe siden en rekke tiltak er innført. Spesielt tiltak «Innfør praksis om å avklare nøkkelressurser før beslutning om oppstart eller faseovergang.» reduserer sannsynligheten. Oppsummert usikkerhet Den største usikkerheten for prosjektporteføljen er at helseregionene ikke gjør tilgjengelig prosjektressurser når de vedtar prosjekter, og dette gir fortløpende utfordringer for oppstart og gjennomføring av prosjektene og kvalitet på leveransene. Det er usikkerhet relatert til tilrettelegging for gevinstrealisering og prosjekters ramme og mulighet for dette, og det kan medføre redusert gevinst i helseforetakene. I tillegg er det noe usikkerhet grunnet uavklart ansvar for drift, forvaltning og eierskap som kan medføre dårlig kvalitet, feil funksjonalitet over tid og manglende effekt. Administrasjonen arbeider med tiltak på alle områdene sammen med helseregionene. Usikkerhetsmatrise Meget stor > 90 % Sannsynlighet Stor % Moderat % Liten % Meget liten < 10 % Marginal Liten Moderat Alvorlig Svært alvorlig Konsekvens # Eksisterende usikkerhet Endring fra forrige rapportering # Lukket / akseptert usikkerhet # Ny usikkerhet siden forrige rapportering

21 Beskrivelse av usikkerheter og status på tiltak ID Beskrivelse av usikkerhet Viktige tiltak Status 1 Manglende tilgang på prosjektressurser for å gjennomføre vedtatte prosjektfaser fra helseregionene kan medføre forsinkelser, økte kostnader og dårlig kvalitet på prosjektleveranser. 4 Manglende tilrettelegging for gevinstrealisering kan medføre redusert gevinst i helseforetakene. 6 Uavklart ansvar for drift, forvaltning og eierskap kan medføre dårlig kvalitet, feil funksjonalitet over tid og manglende effekt. 7 Ikke tilgjengelige nøkkelressurser for å igangsette prosjektfaser, som for eksempel prosjektleder, nøkkelarkitekter og fagressurser, medfører redusert gjennomføringsevne (færre prosjekter som kan gjennomføres). (1) Utarbeide prognose for ressursbehov som helseregionene kan benytte til planlegging og prioritering av felles prosjekter. (2) Bedre prioritering av helseregionene for tildeling av ressurser til felles prosjekter. (3) Bedre planlegging i prosjekter for å kunne benytte nøkkelressurser i helseregionene, særskilt arkitekter. (4) Etablere ressursplanleggingsmøte med helseregionene. (1) Innføre krav i alle prosjekter om å utarbeide plan for gevinstrealisering og identifisere gevinstansvarlige. (2) Øke kompetanse og fokus i prosjektstyrer om gevinstrealisering. (3) Sørge for at prosjekter fremlegger planer for gevinstrealisering og samler innspill fra relevante fora som for eksempel Klinisk IKT. (4) Øke kunnskapen i prosjektstyrer og hos prosjekteier, og legge til rette for at gevinster og prosjektbegrunnelser kan kartlegges og vises i totaløkonomi for prosjekter. (1) Utarbeide styringsmodell for drift, forvaltning og eierskap. Sees i sammenheng med ny styringsmodell for nasjonale ehelse-løsninger. (2) Vurdere utfordringene og synliggjøre konsekvens for relevante prosjekter. (3) Avklare bruk og forvaltning av styringsmodell for drift, forvaltning og eierskap. (1) Bedre bemanningsprognose for at helseregioner kan rekruttere og langtidsplanlegge. (2) Felles porteføljeoversikt for å optimalisere ressursbruken i felles prosjekter versus regionale prosjekter. (3) Optimalisere omfangsdeling mellom felles og regionale prosjekter slik at en unngår dobbeltarbeid. (4) Innfør praksis om å avklare nøkkelressurser før beslutning om oppstart eller faseovergang. (1) Fullført. (2) Pågående. (3) Pågående. (4) Fullført. (1) Pågående. (2) Planlagt. (3) Planlagt. (4) Planlagt. (1) Fullført. (2) Utgår. (3) Pågående. (1) Fullført. (2) Fullført. (3) Pågående. (4) Fullført.

22 Bemanningsoversikt Hensikten med bemanningsprognosen er å vise utviklingen i ressurssituasjonen, belyse utfordringer og bidra til forutsigbarhet i ressursplanleggingen i helseregionene. Bekreftet Forespurt Formelt bekreftete ressurs og kapasitet. Er forespurte ressurser og kapasitet som ennå ikke er avklart. Dette er konkrete nye behov til prosjektene. Estimert fremtidig behov Indikerer grovt overordnet estimat på ressurser og kapasitet i fremtid. For eksempel på kommende prosjektfaser eller nye prosjekter som planlegges startet. Prognose totalt antall årsverk prosjektressurser Tabellene viser prognose for summen av bekreftet, forespurt og estimert fremtidig behov for bemanning i prosjekter. Radetiketter Jan 17 Feb 17 Mar 17 Apr 17 Mai 17 Jun 17 Jul 17 Aug 17 Sep 17 Okt 17 Nov 17 Des 17 Årssnitt Andel Helse Sør-Øst RHF 13,8 13,3 12,4 15,3 12,8 10,8 0,1 6,9 16,5 9,9 9,9 9,1 10,9 39 % Helse Vest RHF 7,5 7,4 8,6 11,0 9,0 7,9 0,3 3,7 12,5 8,2 8,2 6,2 7,5 27 % Helse Midt-Norge RHF 5,7 5,9 5,7 5,8 4,8 4,1 0,1 2,7 6,1 4,5 4,5 3,5 4,4 16 % Helse Nord RHF 6,5 6,5 6,6 7,2 6,1 5,1 0,0 3,1 7,6 5,3 5,3 4,6 5,3 19 % Uavklart hvilket RHF 4,1 4,1 4,1 4,6 4,6 8,5 0,0 8,0 10,0 10,0 9,5 9,6 6,4 100 % Totalsum 37,5 37,2 37,4 43,8 37,3 36,4 0,4 24,2 52,6 37,8 37,2 33,0 34,6 200 % Av gjennomsnittlig totalt behov for 34,6 årsverk er 53 % knyttet til AMK og 25 % knyttet til FIA/PKT. Ressursbehovet for AMK-prosjektet i april og september er spesielt høyt med behov for hhv 27 og 34 månedsverk. FIA/PKT har behov for cirka 9 årsverk i Disse er flatt fordelt utover hele året. Hvis vi ser bort fra FIA/PKT som ikke fikk ressurser gjennom Nasjonal IKTs portefølje i fjor, er prognose for samlet ressursbehov noe under ressursbehovet i Bekreftet antall årsverk prosjektressurser Radetiketter Jan 17 Feb 17 Mar 17 Apr 17 Mai 17 Jun 17 Jul 17 Aug 17 Sep 17 Okt 17 Nov 17 Des 17 Årssnitt Andel Helse Sør-Øst RHF 13,0 11,8 9,8 12,0 9,7 7,4 0,0 3,5 13,1 6,7 6,7 6,1 8,3 47 % Helse Vest RHF 2,2 2,2 3,0 2,9 2,9 2,5 0,2 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 2,0 12 % Helse Midt-Norge RHF 4,4 4,4 4,1 3,9 3,1 2,5 0,0 1,7 4,0 2,3 2,3 2,5 2,9 17 % Helse Nord RHF 5,5 5,5 5,3 5,8 4,8 4,1 0,0 2,5 6,3 4,1 4,1 3,6 4,3 24 % Totalsum 25,0 23,9 22,1 24,5 20,4 16,3 0,2 9,4 25,0 14,8 14,8 13,8 17,5 100 % Av totalt behov for ressurser til PKT / FIA på 9 årsverk er 6 bekreftet.

23 Vurdering Gapet mellom behov og bekreftet har gått ned siden forrige rapportering til styre, men det er fortsatt stort, også for de første månedene i året. Dette er kritisk for framdriften på prosjektene. De enkelte åpne ressursbehov er kommentert under. Det er utfordringer med kapasiteten i helseforetakene til å gjennomføre endringene som prosjektene medfører. Dette fører til restriksjoner på tilgjengelig kapasitet til å arbeide i prosjekter. Viktige aktive ressursforespørsler I masterplan for prosjektporteføljen 2017 ble det prioritert tre prosjektkandidater: Felles anvendelse av grunndata i sentrale registre inklusive RESH, Referansearkitektur interregionalt tjenestelag for integrasjon, og Kunnskapsgrunnlag til prosess og beslutningsstøtte. Omfang og innhold i prosjektene vil tilpasses gjennom dialog med helseregionene. Det er behov for prosjektleder for hver av prosjektkandidatene. Helseregionene har meldt at de ikke har noen kandidater Digital patologi planleggingsfase har forespurt om ressurser i forbindelse fremlegging av sak i styret om oppstart og prosjektfinansiering. Status ved utløp av fristen for å svare på forespørselen er som følger: arkitekturkapasitet (forespurt 2x50%) er bekreftet 20%, patologer og bioingeniør (forespurt 3x20%) er bekreftet 0%, økonomikontroller (forespurt 30%) er bekreftet 0%, jurist (forespurt 2x10%) er bekreftet 10% med forsinket oppstart.

24 Administrasjonens vurdering av status for prosjektene og programmene Fargebetydning: Blank: Grå: Grønn: Gul: Rød: Ikke relevant for Nasjonal IKT HF. Eksempelvis økonomistatus for prosjekter som finansieres og utføres i en helseregion. Ikke relevant å rapportere mot områdene grunnet eksempelvis at prosjektet er satt i pause eller avventer behandling av ny fase. Status i henhold til vedtatt styrevedtak og toleranse. Mindre avvik fra styrevedtak. Tiltak innenfor prosjektets fullmakter ansees tilstrekkelig til å levere i henhold til direktiv og toleranse. Større avvik fra styrevedtatt. Krever involvering av prosjektstyre og vil kunne medføre vedtak i prosjektstyret. Vil også ved behov fremmes for Prosjektforum for vurdering og for styret i Nasjonal IKT HF ved behov for vedtak eller endring i prosjektmandat. Tabellen viser administrasjonens vurdering av status, gjort i samråd med prosjektene, og gjenspeiler aktuell status i forhold til styret i Nasjonal IKT HF. PID Kortnavn Fase Avgrensning og innhold Ressurser Fremdrift Avhengigheter Økonomi Kommentar 29 SAFEST Gjennomføre Statens Legemiddelverk har fått tildelt de ressursene fra helseregionene som de har forespurt for deltagelse i referansegruppene. Prosjektet avventer videre aktivitet til at finansiering av utviklingsarbeidet hos Statens Legemiddelverk og påfølgende fremtidig forvaltning er besluttet. Dette behandles i egen sak i styremøtet Administrasjonen arbeider sammen med prosjektstyret og helseregionene for å avklare finansiering og mulig tidspunkt for å fremme overgang til en realiseringsfase. 45 Statistisk logganalyse Planlegge 53 AMK Gjennomføre Se egen styresak. 59 Systemstøtte sykehusapotek Konsept Sak om avslutning av prosjektet behandles i styret 19.mai Prehospital EPJ Konsept Prosjektet er midlertidig stanset i påvente av ressurser. Antatt videreføring i Digital patologi Konsept Sak om avslutning av konseptfasen og prosjektfinansiering av planleggingsfasen behandles i styret 19.mai Robust Mobilt Helsenett Planlegge 1001 Henvisning mellom HF Gjennomføre Planfasen er utvidet med to måneder og ny dato for ferdigstilling av fasen er Planlegging av ressurser for den neste fasen (gjennomføring) er påbegynt og vil bli ferdigstilt som underlag til prosjektstyremøte for deretter å kunne legges til grunn for forberedende ressursforespørsler. Både det regionale prosjektet og NIKT-tiltaket avsluttes etter pilotering jf. reviderte direktiver per Sluttrapport for NIKT-tiltak 1001 ble behandlet i Prosjektforum 20. april Direktoratet for e-helse anmodes om å sluttføre standardiseringsarbeidet for Henvisningsmelding 2.0 så snart som mulig.

25 PID Kortnavn Fase Avgrensning og innhold Ressurser Fremdrift Avhengigheter Økonomi Kommentar 1005 Automatisk tildeling av fødselsnummer Gjennomføre Prosjektet forlenges med 1 mnd. til , for å sikre en planlagt og sikker implementering i Helse Midt-Norge. Alle regionale helseforetak utarbeider gevinstrealiseringsplaner og signerer drifts- og databehandleravtale. Sluttrapport ferdigstilles til og behandles deretter i Prosjekt forum og NIKT styre. Prosjektet har i perioden hatt fokus på å sikre framdrift for besluttede prioriterte aktiviteter i Prosjektets leveranser generelt må, for å kunne levere mot den helhetlige verdikjeden som skal understøttes, suppleres med tekniske og funksjonelle leveranser i minimum en region. En pilotinstallasjon i en region vil sikre verifisering av at løsning kan understøtte aktuelle arbeidsprosess og at løsningen er skalerbar DIS2017 Gjennomføre Prosjektet har så langt ikke fått bekreftet samarbeidende region mot samtlige delprosjekt, og gitt negativ avklaring må opprinnelig planlagt leveranseplan endringshåndteres mot prosjektstyret DIS Programmer 58 Samordning av Neste Generasjon EPJ Presisere De innbyggertjenester som er forventet å ha størst merverdi for spesialisthelsetjenesten påvirker i sterk grad arbeidsprosesser. En kritisk viktig aktivitet i prosjektet er å sikre innspill og forankring mot aktuelle kliniske fagmiljø. Tilgang til klinisk kompetanse er av denne grunn en forutsetning for å kunne beskrive og etablere optimale tjenester. De utnevnte regionale koordinatorene signaliserer (fortsatt) at det er krevende å få til effektive forankring i egen region. På pause inntil videre. Avhengighetsoversikt Avhengighetsoversikt for prosjektporteføljen er en aggregert oversikt over avhengigheter som kan påvirke prosjektets evne til å oppfylle prosjektrammen, og porteføljeområdenes evne til å levere ønsket strategisk effekt. Porteføljeansvarlige i Nasjonal IKT følger opp avhengighetene slik at usikkerheten er på et akseptabelt nivå og at utfordringer håndteres. Porteføljeområdene viser hensiktsmessige inndeling av prosjekter i funksjons- og applikasjonsområder. Avhengighetene er kategorisert i fire avhengighetsområder. Leveranser: Avhengighet til leveranser fra aktør eller prosjekt som har stor påvirkning på prosjektets evne til å gjennomføres. Testmiljø: Avhengighet til kapasitet i testmiljø. Utviklingskapasitet: Avhengighet til utviklingskapasitet, eksempelvis hos en EPJ-leverandør eller leverandørdelen hos Direktoratet for e-helse. Bemanning av unike nøkkelressurser: Avhengighet til ressurser som eksempelvis er nøkkelressurser også i andre felles eller regionale prosjekter. Dette er ressurser som en ikke kan erstatte med andre eller leie inn eksternt. Overlevering: Avhengighet til mottakende aktør eller prosjekt for å kunne overlevere leveranse eller oppgave.

26 Avhengigheter med områdeinndeling Aktører Prosjekter Områdeinndeling PID Prosjekter og programmer Legemiddelområdet Prehospital Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Direktoratet for e-helse Norsk Helsenett SF Helsetjenestens driftsorganisasjon 29.5 SAFEST realisering 59 Systemstøtte Sykehusapotekene 47 H-resept Andre aktører* Leverandører** AMK Robust mobilt helsenett 53 AMK 60 Prehospital EPJ 62 Robust mobilt helsenett Laboratorier 61 Digital patologi konseptstudie Innbyggertjenester 2004 DIS Felles infrastruktur Program for kodeverk og terminologi Én innbygger én journal PAS-EPJ og Kurve 45 Statistisk logganalyse 1001 Henvisning mellom HF 1005 Automatisk tildeling av fødselsnummer 58 Program SANG EPJ Leveranser Testmiljø Utviklingskapasitet * HELFO, Apotekforeningen, Legemiddelverket, DIFI, med flere. ** Leverandører som eksempelvis DIPS, med flere. Bemanning av unike nøkkelressurser Overlevering Endring i avhengigheter siste to måneder 52 Ny teknologi AMK har en avhengighet knyttet til kommunikasjonsløsning. Avhengighetsbeskrivelser 29.5 SAFEST realisering vil ha en avhengighet til leveranser fra Statens Legemiddelverk (legemiddelinformasjon, informasjonsmodeller og tjenester for å gjøre legemiddelinformasjon tilgjengelig), og leveranser fra Direktoratet for e-helse (avklaringer rundt endring av meldingsstandarder, deltagelse i forbindelse med innføring av nye standarder for legemiddelinformasjon). 47 H-resept er avhengig av leveranser fra aktører som HELFO, Direktoratet for e-helse, apotekforeningen, med flere for å kunne levere en oppgjørsordning i henhold til tidsplanen.

27 53 Ny teknologi AMK vil ha en avhengighet til eventuelle endringer av Akuttmedisinforskriften av HDIR september 2016 som kan føre til nye krav med påfølgende forsinkelser. Per mai 2017 er det enda ikke foretatt endringer i forskriften. 59 Systemstøtte Sykehusapotekene er avhengig av målbildet fra Apotekforeningens DIFA-prosjekt, som skal levere ny kjerneløsning som skal benyttes i alle landets apotek. Tiltaket har også en avhengighet til ressurser i helseregionene, for å undersøke mulighetene og konsekvensene dersom sykehusapotekene tar i bruk regionale ERP-løsninger. 60 Prehospital EPJ vil i en gjennomføringsfase være avhengig av leveranser fra Robust mobilt helsenett, og er definert som en forutsetning for innføring av P-EPJ løsning. 62 Robust mobilt helsenett vil i en gjennomføringsfase være avhengig av leveranser fra Norsk Helsenett Automatisk tildeling av fødselsnummer prosjektet er avhengig av at regioner de skal støtte i utrulling selv gjennom gjennomfører opplæring, tilpasning og utrulling av løsningene. Ibruktakelse av løsning er også avhengig av kapasitet hos Skattedirektoratet DIS 2017 inneholder en rekke viktige avhengigheter. Utvikling av ny funksjonalitet betinger leveranseevne hos samarbeidende regioner. Bredding av ferdige løsninger nasjonalt betinger teknisk evne og strategisk forankring i den enkelte region. Total innsatsfaktor og koordinering av innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten forutsetter investeringsevne og vilje i helseregioner. En del tematikk betinger avklaringer utenfor spesialisthelsetjenesten. Utvalgt funksjonalitet og tjenester som leveres via DIS 2016 har potensiale til å gjenbrukes i tjenester som planlegges utviklet hos 3.part.

28 Masterplan Prognose for tidslinjer for prosjekter og programmer Diagrammet viser tidsforløpet til pågående prosjekter og antatt videreføring og mulige nye prosjekter i henhold til masterplan 2017 som en er kjent med på nåværende tidspunkt Ny teknologi for AMK Gjennomføre: Avtale for ny felles teknologi for AMK Tidligst mulighetsrom for oppstart 60 Prehospital EPJ Forprosjekt Midlertidig stans Forprosjekt Konsept forts. Planlegge 62 Robust mobilt helsenett Konsept: Forprosjekt Planlegge Gjennomføre 58 Program for Samordning Av Neste Generasjons EPJ Planlegge Fase 1: Kartlegge og forvalte god praksis Midlertidig stans 1005 Henvisning mellom helseforetak 1005 Automatisk tildeling av fødselsnummer Gjennomføre: Pilot Gjennomføre Bredde og ibrukta: Gjennomføre Koordinere i helseregionene utrulling i helseforetak 45 Statistisk logganalyse i behandlingsrettede helseregistre Planlegge Gjennomføre: Realisere løsning Gjennomføre i helseregionene 29 SAFEST Planlegge (29.4) Gjennomføre (29.5) 59 Systemstøtte sykehusapotekene Konsept: Forprosjekt Planlegge Realisere: Fase ut, anskaffe, migrere 61 Digital patologi konseptstudie Konsept: Forprosjekt Planlegge Realisere Felles anvendelse av grunndata i sentrale registre Konsept Planlegge Gjennomføre Arkitektur interregionale integrasjoner Konsept Planlegge Gjennomføre Kunnskapsgrunnlag til prosess og beslutningsstøtte Konsept Planlegge Gjennomføre Pågående prosjektfase i Nasjonal IKT HF Prognose for neste prosjektfase Antatte gjennomføringsfaser i helseforetakene Antatt tidsperiode for å kunne starte å realisere gevinster i helseforetakene Andre relaterte prosjekter

29 Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten (DIS) Gjennomføre: Videreføre med ytterligere nye tjenester Gjennomføre: Videreføre med ytterligere nye tjenester Gjennomføre: Videreføre med ytterligere nye tjenester Varsling og videresending til digitale postkasser Konsept Planlegge Gjennomføre Digital dialog Konseptfase Planlegge Gjennomføre Digitale skjema Konsept Planlegge Gjennomføre Samhandlingsarena Konsept Planlegge Gjennomføre Informasjon og prognose for tidslinje for andre relevante prosjekter og programmer Oppdatert: Februar 2017 Nasjonal IKT HF delfinansierer prosjekter og programmer sammen med andre aktører i helsesektoren. Disse rapporterer ikke status direkte til Nasjonal IKT HF men administrasjonen er representert i prosjekt- og programstyrer for å utøve eierinteresser inn i prosjektene og programmene. Modernisering av folkeregister Program Felles Infrastruktur (FIA) og Program for Kodeverk og Terminologi Planer for Program Felles Infrastruktur (FIA) og Program for Kodeverk og Terminologi i Direktoratet for e-helse for 2017: Navn Kort beskrivelse av oppgaver og leveranser Fase/ tidsplan Program 2051 Program FIA Felles Infrastruktur - Programmet har som mål i løpet av 2-4 år å bedre samhandlingen i helsesektoren Prosjekt Felles Legemiddelliste Riktigere behandling og færre pasientskader, Bedre utnyttelse av kapasitet og ressurser. Mer komplett datagrunnlag for fremtidig rapportering til sekundærbruk. Delprosjekt Felles Legemiddelliste (Gjennomføring 1.kv -4.kv 2019)

30 Prosjekt Prosjekt Program 2052 Prosjekt delprosjekt delprosjekt delprosjekt delprosjekt delprosjekt Prosjekt delprosjekt delprosjekt delprosjekt Samhandling Sikkerhetsinfrastruktur Program PKT Kodeverk NCP Samordning medisinske prosedyrer NLK Norsk laboratoriekodeverk PAT Patologikodeverket ICPC-2 Helsefaglig kodeverk tilpasset EPJ og samhandling FOV Forvaltning og revisjon av kodeverk og terminologier Virksomheter benytter elektronisk meldingsutveksling i stedet for papir og doble rutiner. Helsepersonell og innbyggere opplever at meldingsutvekslingen er pålitelig. Helsepersonell og virksomheter har en mer effektiv oppfølging av feilsituasjoner ved meldingsutveksling. Delprosjekter: Enhetlig meldingsutveksling, Modernisering, Forvaltning Understøtte rask, enkel og sikker deling av informasjon. Innføring av nye løsninger er enklere og mindre kostnadsdrivende enn i dag. Reduksjon i tidsbruk ved innlogging til nasjonale løsninger. Delprosjekt: Autentiseringstjenester (Gjennomføring 1.kv -4.kv 2017) Program for Kodeverk og Terminologi - Programmet vil på nasjonalt nivå vil samordne, skape struktur og etablere rutiner for å sikre utvetydige og oppdaterte helsefaglige koder og terminologi av høy faglig kvalitet og relevans. Utvikle helsefaglige prosedyrekodeverk for NCRP (radiologi og nukleærmedisin), NCSP (kirurgi) og NCMP (medisin) slik at de samlet sett vil gi en god og entydig oversikt over prosedyrer utført i spesialisthelsetjenesten. Mål for prosjektet er å innføre å innføre Norsk Laboratoriekodeverk som standard i kommunikasjonen av laboratorieanalyser for: 1) Medisinsk biokjemi 2) Medisinsk mikrobiologi 3) Immunologi og transfusjonsmedisin 4) Klinisk farmakologi 5) Medisinsk genetikk 6) Patologi Det overordnede mål for dette prosjektet er å utvikle en oppdatert versjon av norske SNOMED for patologi, som alle patologilaboratorier kan anvende som koder for svarrapportering for laboratorieanalyser. Oppdatere kodeverket ICPC, slik at det er i tråd med de siste årenes teknologisk utvikling og medisinsk begrepsbruk. Dette innebærer å reviderere kodefil for utvidet termsett for å bedre søkefunksjonalitet i EPJ. Gjennomføre endringer og tilrettelegge for vellykket langsiktig forvaltning av helsefaglige kodeverk. Forvaltning av helsefaglige kodeverk skal gjennomføres på mest effektiv måte, og med tilstrekkelig høy kvalitet for å møte sektorens forventninger og behov. Gjennomføring 1.kv kv : Gjennomføringsfase Prosjektet er avsluttet Gjennomføringsfase Gjennomføringsfase Gjennomføringsfase Gjennomføringsfase ICD11 Vurdere oppgradering av ICD10 til ICD 11 Konseptutredning Terminologi NRC Felles standardisert terminologi MÅL Målbilde kodeverk og terminologi KTH Pilot Tannhelse kodeverk Etablere et nasjonalt kompetansesenter og forvaltningsorgan som skal administrere og vedlikeholde SNOMED CT på nasjonalt nivå. Utarbeide målbilde for SNOMED CT terminologi i et fremtidig helhetlig terminologisk målbilde for strukturert journal, prosess og beslutningsstøtte Registrere data basert på SNOMED CT i ordinære tannhelsejournaler på en slik måte at data kan gjenbrukes til rapportering, statistikk, forskning og kvalitetsarbeid. Gjennomføringsfase Gjennomføringsfase Gjennomføringsfase delprosjekt PTERM Pilot SNOMED Utprøving av SNOMED CT på utvalgte terminologiske områder. Første bruksscenario er å utprøve SNOMED Gjennomføringsfase

31 Prosjekt delprosjekt Prosjekt delprosjekt CT terminologi Kodingskvalitet OMK Opplæring medisinsk koding IKT Støtte for kodeverk og terminologi HIS Helhetlig IKT-støtte CT som terminologibinding til arketype utvikling. for anatomisk lokasjon. Identifisere og innføre prioriterte opplæringstiltak for å sikre god kvalitet i medisinsk koding. Utrede, etablere og innføre en helhetlig og brukervennlig IKT løsning som bidrar til å effektivisere og understøtte relevante arbeidsprosesser knyttet til administrasjon, forvaltning og tilgjengeliggjøring av både helsefaglige og administrative kodeverk og terminologier. Gjennomføringsfase Konseptfase

32 Prosjektbeskrivelser og knytning mot strategisk målbilde Tabellen viser en kort beskrivelse for prosjektene og programmene, og hvordan deres antatte gevinstområder er knyttet mot målsetninger som beskrevet i felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten. Tabell oppdatert: Mai 2017 med prosjekter og programmer som Nasjonal IKT HF finansierer sammen med andre. Publisert informasjon om prosjektene og programmene finnes på Primært mål og fremtidsbilde som understøttes: Sekundære mål og fremtidsbilder som understøttes: PID Kortnavn Kort beskrivelse av oppgaver og leveranser Gode digitale løsninger for pasienten Felles løsninger og tjenester som fremmer kvalitet og effektivitet IKT-støtte for helhetlige standardiserte pasientforløp 29.5 SAFEST realisering Gjøre tilgjengelig forbedret legemiddelinformasjon. 45 Statistisk logganalyse Etablere og rulle ut løsning for statistisk analyse av logger fra oppslag i behandlingsrettede helseregistre. 53 AMK Anskaffe ny, felles IT løsning til landets AMK sentraler. 59 Systemstøtte Sykehusapotekene 60 Prehospital EPJ Digital patologi konseptstudie Robust mobilt helsenett Kartlegg og anbefal systemstøtte for legemiddelområdet, med fokus på sykehusapotekforetakenes behov, og utarbeid felles konseptuelt målbilde for de fire helseregionene i forbindelse med utfasing av FarmaPro. Vurder og anbefal konsepter for regional og felles nasjonale løsninger for elektronisk pasientjournal for den prehospital verdikjede. Kartlegg dagens situasjon, undersøk mulighetene som innføring av digital patologi gir, vurder hvilke områder som egner seg for felles nasjonalt konsept, og foreslå felles nasjonalt målbilde. Vurder gjennomførbarhet av anbefalt konsept og foreta planlegging av gjennomføringsfase for felles nasjonal løsning for et robust mobilt helsenett Rett informasjon til rett tid og til rett mottaker 1001 Henvisning mellom HF Lage henvisningsmelding fra sykehus til sykehus og piloter i Helse Sør-Øst RHF Automatisk tildeling av fødselsnummer Lage løsning for innsending av nyfødtinfo via NHN og uthenting/oversendelse av fødselsnummer fra SKD innen 24 timer DIS2017 Kravstille og utvikle nasjonale innbyggertjenester for spesialisthelsetjenesten. 58 Program SANG EPJ Samordne felles nasjonale føringer for EPJ med gode og likeverdige helsetjenester. Prosjekter og programmer som Nasjonal IKT HF finansierer sammen med andre FIA PKT Program Felles Infrastruktur skal vurdere, utrede og iverksette tiltak på kort og mellomlang sikt som bedrer samhandlingen i sektoren. Program for kodeverk og terminologi en nasjonal satsing som utvikler og tilrettelegger for standardiserte kodeverk og terminologier for øvrige aktører i sektoren. MF Helse Felles samarbeidsprosjekt for modernisering av Folkeregisteret i helse- og omsorgssektoren.

33 Styremøte STATUSRAPPORT PROSJEKTEIER TILTAK 29.5 SAFEST realisering Nasjonal IKT HF SATSINGSOMRÅDE Mål 4 Koordinere RHFene overfor sektoren PROSJEKTLEDER Gro - Ung STATUS KOMMENTAR TIL STATUSENDRINGER OMRÅDE AVGRENSING OG INNHOLD RESSURSER FORRIGE Y Y NÅ Y Y Generell status: Statens Legemiddelverk har fått tilgang på de ressursene de har bedt om for deltagelse i referansegruppene. Styringsdokument vil bli utarbeidet i forbindelse med oppstart av Statens Legemiddelverks arbeid med å gjennomføring. FREMDRIFT Y Y EKSTERNE AVHENGIGHETER Y Y ØKONOMI Y Y RISIKO FERDIGSTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE RISIKOREDUSERENDE GREP

34 Styremøte Nasjonal IKT STATUSRAPPORT TILTAK Felles forprosjekt for systemstøtte for legemiddelkjeden og sykehusapotekene PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINGSOMRÅDE Felles løsninger og tjenester som fremmer kvalitet og effektivitet PROSJEKTLEDER Jon Gausdal, Hemit STATUS KOMMENTAR TIL STATUSENDRINGER OMRÅDE AVGRENSING OG INNHOLD FORRIGE G NÅ G Sluttrapport og prosjektavslutning ble godkjent av prosjektstyret på dets siste møte den 16. mars. Prosjektet avsluttes formelt i møte i NIKTs styre den 19. mai. RESSURSER G G FREMDRIFT R R EKSTERNE AVHENGIGHETER G G ØKONOMI G G RISIKO FERDIGSTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE Prosjektet har i praksis avsluttet. RISIKOREDUSERENDE GREP Ingen M : Vedtak om oppstart M : Planlegging M : Kick-Off M : Gap FarmaPro M : Beskr. arbeidsprosesser M : Beskrivelse av målbilde M : Gapanalyse M : Konsept M : Virksomhetsarkitektur M : Underlag hovedprosjekt M : Sluttleveranse M : Avslutning

35 Styremøte Nasjonal IKT HF STATUSRAPPORT TILTAK 61 Digital patologi konseptstudie PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINGSOMRÅDE NA PROSJEKTLEDER Line Rodahl Dokset, Sykehuspartner HF STATUS KOMMENTAR TIL STATUSENDRINGER OMRÅDE AVGRENSING OG INNHOLD FORRIGE G NÅ G Prosjektgruppen har av prosjektstyret fått godkjent foranalyserapport, prosjektforslag, BC, og sluttrapport. RESSURSER G G Leveransene presenteres for styret i Nasjonal IKT, sammen med forslag om oppstart av planleggingsfasen. FREMDRIFT G G EKSTERNE AVHENGIGHETER G G ØKONOMI G G RISIKO FERDIGSTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE 1. Komplekse problemstillinger med avhengigheter til andre prosjekter og fagmiljø. 2. Stor arbeidsbelastning i avdelingene og regionene. RISIKOREDUSERENDE GREP 1. Løpende dialog med aktuelle prosjekter og fagmiljø. Avgrensning. 2. Kommunikasjon med regionene om flere ressurser. MP1, 2 og 3 etablering av prosjektet MP4, 5, 6, 7og 8 Kartlegging og analyse MP9 Konseptuell to be beskrivelse 1. versjon MP10 Gap analyse MP11 Konseptuell to-be beskrivelse 2. versjon MP12 Grunnlagsdokumenter for neste fase MP13 Oppsummering/presentasjon. MP14 Avslutning.

36 Styremøte i Nasjonal IKT HF STATUSRAPPORT TILTAK 62 Robust Mobilt Helsenett PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINGSOMRÅDE NA PROSJEKTLEDER Rune Holger Andersen HF Sykehuspartner STATUS KOMMENTAR TIL STATUSENDRINGER OMRÅDE AVGRENSING OG INNHOLD RESSURSER FREMDRIFT EKSTERNE AVHENGIGHETER FORRIGE G G G G NÅ G G G G Avgrensning og innhold: Planfasen er utvidet med to måneder og ny dato for ferdigstilling av fasen er Ressurser: Planlegging av ressurser for den neste fasen (gjennomføring) er påbegynt og vil bli ferdigstilt som underlag til styremøte Fremdrift: Dato for ferdigstilling av leveranser ut av planfasen er satt til 16.05, noen av leveransene kan få sluttdato Eksterne avhengigheter: Prosjektet har fått god bistand for HDO, NHH og leverandørmarkedet i arbeidet med ferdigstilling av leveransene. Økonomi: Underforbruk for mars er 47. Totalt gjenstående for ferdigstilling av planfasen er 474. ØKONOMI G G RISIKO FERDIGSTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE 1. Finansiering av løsning 2. Organisering av driftsmodeller 3. Avklaringer rundt kryptering 4. Usikkerhet rundt lønnsomhet 5. Løsning kan bli for kostbar RISIKOREDUSERENDE GREP 1. Finansiering beskrives i «Strategi for anskaffelse» 2. Avklares mot NHN, HDO og evt andre aktører 3. Følges opp mot arkitekturforum 4. «Business Case» er under utarbeiding. 5. Fleksible modeller for anskaffelse M15 Prosjektstyremøte M13 (replanlagt) - Forslag til Drift- og Forvaltning ferdigstilt for godkjenning M14 (replanlagt) - Forslag til Strategi for Anskaffelse ferdigstilt for godkjenning M16 Business Case ferdigstilt M17 Kravspesifikasjoner ferdigstilt M 18 Styrende dokumenter ferdigstilt M19 Prosjektstyremøte Godkjenning av leveranser

37 Styremøte i Nasjonal IKT HF STATUSRAPPORT TILTAK Henvisning mellom HF PROSJEKTEIER Nasjonal IKT Helse Sør-Øst RHF SATSINGSOMRÅDE Mål 4 Koordinere RHFene overfor sektoren PROSJEKTLEDER Mona Syversen, Sykehuspartner STATUS KOMMENTAR TIL STATUSENDRINGER OMRÅDE AVGRENSING OG INNHOLD RESSURSER FREMDRIFT EKSTERNE AVHENGIGHETER ØKONOMI FORRIGE G G Y Y NÅ G G Y Y Både det regionale prosjektet og NIKT-tiltaket avsluttes jf. reviderte direktiver per Sluttrapport for det regionale prosjektet i Helse Sør-Øst ble godkjent i RKL programstyre 27. februar Sluttrapport for NIKT-tiltak 1001 ble behandlet i Prosjektforum 20. april 2017 med følgende vedtak: 1. Prosjektforum anbefaler at styret vedtar avslutning av prosjektet. 2. Prosjektforum anmoder Direktoratet for e-helse om å sluttføre standardiseringsarbeidet for Henvisningsmelding 2.0 så snart som mulig. 3. Prosjektforum anbefaler at videre arbeid med henvisningsmeldinger gjennomføres i samarbeid mellom helseregionene. Status for implementering følges opp i Systemeierforum. RISIKO FERDIGSTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE Manglende forpliktelse fra leverandør DIPS om videre utvikling av viderehenvisningsløsningen kan medføre ytterligere forsinkelser knyttet til pilotering og utbredelse av endelig løsning for revidert henvisningsmelding ved HF RISIKOREDUSERENDE GREP Ferdigstille meldingsstandarden og deretter avgrense hvilke elementer som må inngå i DIPS før videre pilotering og utbredelse anses som aktuelt M1 Prosjektet klart for oppstart M2 Prosjektgruppe etablert M5 Revidert meldingsstandard for henvisning klar for test i DIPS, runde 1 i M6 Henvisning mellom HF pilotert ved utvalgte HF i HSØ, i 2016 Vurdering av alternativer knyttet til utveksling av henvisning på elektronisk format mellom helseforetak: 1. Ta i bruk henvisning 2.0 basert på ytterligere oppdatert versjon av meldingsstandarden 2. Ta i bruk henvisning 2.0 basert på gjeldende versjon av meldingsstandarden (levert i februar 2017)

38 Styremøte i Nasjonal IKT HF Vedlegg 2 STATUSRAPPORT TILTAK SATSINGSOMRÅDE OMRÅDE AVGRENSING OG INNHOLD RESSURSER FREMDRIFT EKSTERNE AVHENGIGHETER ØKONOMI STATUS 1005 Automatisk melding om fødsel Mål 3 Være RHFenes samarbeidspart overfor myndighetene i nasjonale tiltak FORRIGE Y NÅ PROSJEKTEIER PROSJEKTLEDER Nasjonal IKT Anne- Britt H. Thuestad, Sykehuspartner Innhold Trinn1: Prosjektet forlenges med 1 mnd. til , slik at vi får en planlagt og sikker implementering i Helse Midt-Norge. Implementeringsplan revideres i henhold til dette. Dette betyr videre at sluttrapport ferdigstilles til Trinn2: Trinn2 testes fremdeles i Helse Vest. Det arbeides med avklaringer i forhold til produksjonssetting av trinn2 ved Oslo Universitetssykehus. Alle regionale helseforetak skal utarbeide gevinstrealiseringsplaner. Fremdrift: : Implementeringen av trinn1 er ca. en måned forsinket. Driftsavtalen mellom NHN og regionene er ikke signert. Sammen med Norsk Helsenett arbeides det nå med å få opp en god forvaltning av den nasjonale løsningen (Trinn1), herunder signering av driftsavtale og databehandleravtale. Økonomi: Det er bevilget inntil eks. mva. til innleie av prosjektleder ut mai I løpet av april er det forbrukt kroner. Sammenlagt i 2017 er det forbrukt kroner eks. mva. Avhengigheter: Det er avhengigheter knyttet til at Helse Nord og Helse Midt-Norge lager og følger utrullingsplaner som bygger på nasjonal utrullingsplan. Når det gjelder implementering av mottak av fødselsnummer (Trinn2), er prosjektets ansvar å sørge for at fødselsnummeret kommer inn i PAS. Prosjektet ser at videre distribusjon av fødselsnummer fra PAS til fagsystem har avhengigheter til at PAS er master for fødselsnummer og at fagsystemene er integrert med PAS på HL7 connector. Prosjektet ser at utbredelse av Trinn 2 vil kreve utbredelse av standardisert integrasjonsgrensesnitt for logistikkmeldinger der dette ikke finnes i dag, samt gjennomgang av rutiner for alle fagmiljøer, både der fagsystemet har integrasjoner/ikke har integrasjoner mot PAS. (Implementering av Trinn2 er utenfor prosjektet.) Det er store gjensidige avhengigheter mellom fødselsnummerprosjektet og helsesiden av modernisert folkeregister mht. uthenting av gevinster. BESKRIVELSE Det er en risiko i forbindelse med uthenting av gevinster. Dette fordi fødselsnummer ikke tildeles raskt nok til at spesialisthelsetjenesten slipper å dobbeltmerke barna. Dette er en manuell rutine som krever ekstra ressurser. Det er en fare for ytterligere forsinkelser av avtalesignering/overføring til forvaltning. RISIKO RISIKOREDUSERENDE GREP Spesialisthelsetjenesten må stille seg bak nasjonal løsning. Nasjonal IKT prosjektforum stiller seg bak evalueringsrapporten for trinn 2 og at det i hver region skal utarbeides gevinstrealiseringsplaner Uthenting av gevinster må planlegges sammen med mottaksprosjektet for modernisert folkeregister i Direktoratet for e-helse. Felles nasjonal implementeringsplan må følges PAS må være master for pasientdemografiske data, og fagsystemene må være integrert med PAS/EPJ på HL7 Connector for at løsningen skal fungere. HL7 Connector må anskaffes. FERDIGSTILTE MILEPÆLER M1: Prosjektet klart for oppstart M2: Pilot for frittstående løsning er opprettet og gjennomført ved Rikshospitalet M3: Maler for driftsavtale og databehandleravtale er godkjent M4:Nasjonal utrullingsplan er ferdigstilt M5: Behovsdokumentet er ferdigstilt. M6:Frittst.løsning er utarbeidet og dokumentert. M7: Revidert plan for integrert løsning er ferdigstilt M8:Løsningsdesign for integrert løsning ferdigstilt M9:Integrert løsning mottak av fødselsnummer er ferdig utviklet. M10: Løsning for sending av datasett fra DIPS er tatt NESTE MILEPÆLER M12: Sluttdokumenter er levert.

39 Status pr STATUSRAPPORT TILTAK DIS 2017 (Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten) PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINGSOMRÅDE Selvbetjening og samhandlingsløsninger PROSJEKTLEDER Line Ringheim, Direktoratet for e-helse STATUS KOMMENTAR TIL STATUSENDRINGER OMRÅDE AVGRENSING OG INNHOLD RESSURSER FREMDRIFT EKSTERNE AVHENGIGHETER ØKONOMI FORRIGE G G G G G NÅ G G G Y G Fremdrift og økonomi Prioriterte utviklingsområder for felleskomponenter som ble påstartet i DIS-2016 er planlagt sluttført og levert i mai release 2017 på helsenorge. Prosjektaktivitet pilot for PROM-skjema startet i samarbeid med kvalitetsregistrene/ Hemit er planlagt ferdigstilt i mai. Flere registre kobles på løsningen fortløpende og en ny evaluering gjøres for deretter å avslutte piloten. Løsningen er klar for nasjonal bredding. Prosjektet jobber med utvikling av felleskomponenter som er besluttet levert i 2017 på helsenorge. Prosjektforslag for digital dialog med behandlende enhet er under utarbeidelse. Konseptleveransen for Samhandlingsarena er planlagt presentert for alle RHF ene i Tromsø 9. mai. Prosjektet starter planlegging av konseptleveranse for personlig kunnskapsoversikt Prosjektet jobber med å få avklart hvilke regioner som først ønsker å gjennomføre pilot/ta årets felleskomponenter i produksjon. Totalforbruk er pr er kr og er iht forventet kostnadsutvikling RISIKO FERDIGSTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE Totalleveranser i 2017 vil kreve at regionene gjør lokal utvikling og tilpasning. Det må avklares hvilke regioner som skal være først ute med å ta i bruk felleskomponenter. RISIKOREDUSERENDE GREP Prosjektet har innledet dialog med regionene for å avklare mulighetsrommet : Prosjektstyremøte i DIS med presentasjon av forslag til prioriterte leveranser i : Februar release helsenorge Ultimo februar: Konseptleveranse for «Digital dialog» 29.03: Prosjektdirektiv 2017 presentert og besluttet av prosjektstyre i DIS Pilot for PROM-skjema avsluttes medio mai Ultimo mai: Konseptleveranse for Samhandlingsarena 21.05: Mai release helsenorge 02.06: Prosjektforslag for digital dialog * Detaljerte prosjektplaner inneholder delmål for delprosjekt

40 Vedlegg 52 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr.: 52/17 B Avslutning av 1001 Henvisning mellom HF Bakgrunn Henvisning mellom helseforetak ble prioritert av Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse og omsorgssektoren (NUIT) den Nasjonal IKT ble satt som tiltakskoordinator. Helse Sør-Øst fikk i oppdrag å utføre prosjekt 1001 Henvisning mellom HF gjennom allerede eksisterende regionalt prosjekt Elektronisk kommunikasjon mellom helseforetak som har inngått i program for Regional klinisk løsning (RKL), som er ett av flere programmer innunder Digital fornying. Prosjektet Henvisning mellom HF skulle pilotere ny nasjonal standard for henvisningsmelding, som benyttes for å sende henvisning mellom helseforetak. Prosjektdirektivet for Henvisning mellom HF som nasjonalt prosjekt ble godkjent av styret den , og revidert Status Prosjektet har pilotert henvisningsmelding implementert i DIPS. Første versjon av revidert henvisningsmeldingsstandard fra Helsedirektoratet forelå i mai 2014, for bruk i utprøving. Sending av henvisningsmeldinger ble implementert i DIPS Arena for å kunne sende strukturerte data. Første versjon var klar til test i Vestre Viken i mai Mottak av henvisningsmeldinger ble implementert i DIPS Classic, og første versjon var klar til test ved Oslo Universitetssykehus november Totalt 21 elektroniske henvisninger ble sendt fra DIPS Arena til Oslo Universitetssykehus i pilotperioden. Til tross for lavt volum høstet prosjektet mange erfaringer for bruk i det videre arbeidet. Forslag til ytterligere endringer i meldingsstandard ble avstemt både med referansegruppen og Direktoratet for e-helse i møte 21. april 2016 samt i møte med Direktoratet for e-helse og DIPS ASA 23. juni Prosjektet måtte avvente oppdateringer i meldingsstandarden før videre vei kunne anbefales. Oppdatert meldingsdokumentasjon for revidert meldingsstandard med kritiske justeringer av meldingsstandarden ble levert av Direktoratet for e-helse 6. februar Prosjektet ble avsluttet i Helse Sør-Øst desember

41 Vedlegg 52 Oppnåelse av prosjektets mål Resultatmål i henhold til direktivet vurderes som delvis oppnådd med gjennomført pilotering. Pilotering i april-mai 2016 viste at videre utvikling både av selve meldingsstandarden og tilhørende funksjonalitet i DIPS er nødvendig før elektronisk henvisning mellom helseforetak kan tas i bruk i full produksjon. Effektmål og virksomhetsmål vil ikke kunne realiseres før løsningen er videreutviklet og rullet ut i produksjon mellom minst to virksomheter, men piloten viste at design av funksjonalitet fungerte godt. Legene opplevde det var like effektivt å utføre oppgavene i DIPS som å skulle gi beskjeder til kontorpersonell om hva som skal sendes videre. Selve meldingsflyten mellom helseforetakene fungerte også fint, men utviklet løsning for piloten var begrenset til å sende mellom pilotavdelingene i helseforetaket. DIPS løsning må videreutvikles med tanke på adresseringsfunksjonalitet før meldinger kan sendes til andre helseforetak. Prosjektets kostnader Prosjektet har i sin helhet vært finansiert gjennom det regionale prosjektet i Helse Sør- Øst. Veien videre Den største gevinsten knyttet til innføring av elektronisk henvisning 2.0 mellom helseforetak er raskere, sikrere og mer presis informasjonsoverføring, samt at alle nødvendige rettighetsdata følger med og lagres hos mottaker. For behandlingssteder som ikke benytter samme database eller har tilgang på tvers vil det også være behov for å oversende annen relevant informasjon, bl.a. prøvesvar, pakkeforløpsinformasjon, kritisk informasjon og legemiddelinformasjon. Dette understrekes også i Innsatsområde #2.2 Sikre kontinuitet i ansvarsoverganger i Nasjonal e-helsestrategi og mål De mest kritiske etterspurte endringene av henvisningsmeldingen ble justert av Direktoratet for e-helse i februar 2017 (HIS utkast til utprøving 2017 Standard for elektronisk henvisning v.2.0: Informasjonsmodell og XML meldingsbeskrivelse), men fortsatt gjenstår vesentlige elementer i selve meldingsstandarden som overføring av kritisk informasjon, legemiddelinformasjon og pakkeforløpsinformasjon på strukturert format. DIPS har signalisert at de avventer avslutning av standardiseringsarbeidet og planer for ibruktakelse før videre utvikling relatert til henvisning 2.0 utføres. Følgende alternativer knyttet til utveksling av henvisning på elektronisk format mellom helseforetak foreligger: 2

42 Vedlegg 52 Alternativer Tekniske forutsetninger Fordeler/ulemper Alternativ 1 Ta i bruk henvisning ytterligere oppdatert meldingsstandard med støtte for overføring av aktuell informasjon på strukturert format Alternativ 2 Ta i bruk henvisning 2.0 basert på gjeldende versjon av meldingsstand arden Ytterligere oppdatering av meldingsstandarden i regi av Direktoratet for e-helse. Oppdatering av helseforetakenes PAS-/EPJ -system i tråd med ytterligere oppdatert versjon av meldingsstandarden. For helseregionene som benytter DIPS kreves Arena på avsender- og mottakersiden. Utveksling av pakkeforløpsinformasjon via henvisningsmeldingen forutsetter også at både sender og mottaker i DIPS helseregionene, benytter ny Arena-løsning for pakkeforløps-registrering. Funksjonalitet knyttet til kritisk informasjon i tråd med nasjonal standard leveres også kun i DIPS Arena Oppdatering av DIPS i tråd med siste versjon av meldingsstandarden som ble levert i februar For helseregionene som benytter DIPS, kreves Arena på avsender- og mottakersiden for utveksling av henvisning 2.0. Fordeler Alle nødvendige rettighetsdata følger med og lagres dynamisk hos mottaker. Øvrig informasjon som skal følge med en henvisning jf. Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten kan overføres på format i tråd med nasjonale standarder. Ved å implementere løsning for mottak av elektronisk henvisning 2.0 også i avtalespesialistenes EPJ-systemer vil meldingen kunne brukes innenfor hele spesialisthelsetjenesten (i tråd med Tiltaksområde Digitalisere i Nasjonal handlingsplan for e-helse ). Ulemper Der DIPS benyttes avhenger ibruktagelse av løsningen av helseregionenes plan for Arenainnføring. Fordeler Alle nødvendige rettighetsdata følger med og lagres dynamisk hos mottaker. Ved å implementere løsning for mottak av elektronisk henvisning 2.0 også i avtale-spesialistenes EPJ-systemer vil meldingen kunne brukes innenfor hele spesialisthelsetjenesten. Ulemper Ikke mulig å overføre informasjon som pakke-forløpsinformasjon, kritisk informasjon og legemiddelinformasjon på strukturert format. Der DIPS benyttes avhenger ibruktagelse av løsningen av helseregionenes plan for Arenainnføring. 3

43 Vedlegg 52 Frem til komplette løsninger knyttet til bruk av revidert henvisningsmelding foreligger, kan bruk av eksisterende epikrisemelding som henvisning vurderes. Løsning for mottak av elektronisk epikrise kan tas i bruk i gjeldende versjoner av DIPS Classic. Etablering av rutiner på mottakersiden for å håndtere mottatte elektroniske epikriser som henholdsvis epikrise eller henvisning kreves, parallelt med rutiner for mottak av elektroniske henvisninger. Med en slik løsning må henvisning og tilhørende informasjon opprettes manuelt på mottakersiden med utgangspunkt i informasjonen som følger med i epikrisemeldingen. Det vil ikke være mulig å overføre informasjon som pakkeforløpsinformasjon, kritisk informasjon og legemiddelinformasjon på strukturert format. Oppsummering Prosjektet har gjennomført planlagt pilotering, men videreutvikling av henvisningsstandarden og utvikling i DIPS må gjøres før ønskede gevinster kan realiseres. Administrerende direktørs vurdering Administrasjonen anmoder Direktoratet for e-helse å sluttføre standardiseringsarbeidet for Henvisningsmelding 2.0 snarest. Dette prosjektet anbefales avsluttet, og videre arbeid med henvisningsmeldinger bør gjennomføres i samarbeid mellom helseregionene. Status for implementering kan følges opp i EPJ Systemeierforum. Forslag til vedtak 1. Styret vedtar å avslutte tiltak 1001 Henvisning mellom helseforetak. 2. Styret anmoder Direktoratet for e-helse om å sluttføre standardiseringsarbeidet for Henvisningsmelding 2.0 snarest. 3. Styret anbefaler at videre arbeid med henvisningsmeldinger gjennomføres i samarbeid mellom helseregionene, og at status for implementering følges opp i EPJ Systemeierforum. 4

44 Vedlegg 53 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr.: 53/17 B Avslutning av 61 Digital patologi konseptfase og prosjektfinansiering ny fase Bakgrunn Styret besluttet i behandlingen av sak 7/16 å igangsette et forprosjekt (konseptfase) for å beskrive behov og foreslå tiltak innenfor området digital patologi, for gjennomføring i felles interregionale prosjekter. Videre besluttet styret i behandlingen av sak 11/17 å vedta forlengelse av prosjektets varighet til , med en økning av prosjektets budsjett på 0,5 MNOK i forhold til opprinnelig prosjektbudsjett. Prosjektet har levert sluttrapport for konseptfasen. I prosjektets hovedleveranser inngår forslag til fremtidige prosjekter inklusive gevinstvurderinger. Prosjektstyret og Prosjektforum har i møter henholdsvis og anbefalt avslutning av konseptfasen, og oppstart av en planleggingsfase med tanke på påfølgende gjennomføring av tiltakene. Forventede gevinster De overordnede gevinstene ved å innføre digital patologi er som følger: Pasientgevinster: Kortere tid til diagnose (kortere sykmelding og mindre engstelse). Raskere og riktigere behandling (persontilpasset, biomarkører). Færre feil og misforståelser som kan gi gale behandlingsvalg. Riktigere ressursbruk og bedre datakvalitet for registre, særlig Kreftregisteret og Folkehelseinstituttet som behandler dødsmeldinger og obduksjonsrapporter. Undervisning (videre- og etterutdanning av patologer) kan gjøres i nasjonal regi som interaktive virtuelle kurs og e-læringsprogrammer, heller enn nasjonale kurs med fysisk tilstedeværelse. Nasjonale kurs og e-læringsprogrammer vil støtte gruppeundervisning på hvert enkelt sykehus/avdeling. Mer effektiv prosessering gir bedre utnyttelse av kapasitet og gjør det mulig å håndtere fremtidig økning i prøvemengde. Redusert behov for fysisk arkivplass. 1

45 Vedlegg 53 Leveranser fra konseptfasen De viktigste leveransene fra konseptfasen er som følger: Målbilder Veikart Tiltakskort Prosjektforslag Gevinstkart og gevinstestimater Forslag til overordnet tidslinje og budsjetter De foreslåtte prosjektene anbefales gjennomført i perioden Tidsperioden for gjennomføring kan utvides, men dette er lite ønskelig med tanke på den forventede økningen i prøvemengde. En utsettelse av gjennomføringen vil medføre forsinket oppnåelse av gevinster, samtidig som det vurderes som nærmest umulig å utdanne og rekruttere et tilstrekkelig høyt antall nye patologer for å håndtere den nevnte økningen. Det er foretatt overordnede konservative gevinstberegninger som viser en netto positiv gevinst i 2025, og en akkumulert gevinst på 400 MNOK (2017-verdi) i Det er planlagt regionale prosjekter innenfor digital patologi i alle helseregionene. For at disse prosjektene skal kunne hente ut gevinster knyttet til samhandling på tvers av helseregionene, er det en klar forutsetning at de foreslåtte nasjonale prosjektene fra konseptfasen blir gjennomført. Alternativet er at helseregionene løser de samme oppgavene hver for seg, og ender opp med regionale løsninger som ikke er tilrettelagt for nasjonal samhandling. Gevinstbetraktningene fra konseptfasen forutsetter på samme måte at anskaffelse og innføring av scannere og programvare blir gjennomført i helseregionene. Med andre ord, de foreslåtte tiltakene fra konseptfasen og de planlagte prosjektene i helseregionene er kompletterende. 2

46 Vedlegg 53 De overordnede betraktningene om budsjettbehov for gjennomføring i 2018 og 2019 er som følger: Ressursbehov Finansieringsbehov Prosjektledelse Helse- Klinisk IKT Andre regionene Nasjonal IKT År Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk MNOK MNOK Planleggingsfasen skal vurdere alternativer for organisering av prosjektene, og det vil kunne påvirke omfanget på prosjektledelse og prosjektstøtte, og dermed også finansieringsbehovet fra Nasjonalt IKT. Gjennomføring av konseptfasen Kostnader i konseptfasen har vært som følger: Alle tall i MNOK Totalt Opprinnelig budsjett 2,6 2,6 Endringsanmodning behandlet i styret ,5-0,7 1,2 Revidert budsjett inkl endringsanmodning 3,1 1,9 1,2 Faktisk forbruk pr ,9 1,9 1 Prognose, forankring og faseovergang 0,2 Ressursbruk fra helseregionene har vært som følger: I perioden april 2016 mars 2017 har helseregionene bidratt med arkitekter, tilsvarende 1 årsverk (FTE) og fagressurser (patologer, bioingeniør og fysiker) tilsvarende 3 årsverk (FTE). Prosjektet har vært preget av god samhandling mellom helseregionene, og god samhandling mellom prosjektet og de regionale initiativene. Begrunnelse for planleggingsfasen For å utarbeide et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere oppstart av de foreslåtte prosjektene fra konseptfasen, vil det være nødvendig å gjennomføre en planleggingsfase. Arbeidet med å se de regionale prosjektene i sammenheng med veikartet fra konseptfasen er påbegynt, og viser tydelige sammenhenger og gjensidige avhengigheter. Eksempelvis vil prosjektet i Helse Midt-Norge forutsette at det defineres en nummerserie for prøver/snitt, fortrinnsvis på et nasjonalt nivå slik at det blir tilrettelagt for fremtidig samhandling mellom helseregionene. Gjennomføring av regionale prosjekter, uten tilstrekkelig samordning for å kunne samhandle på tvers av helseregionene, vil medføre betydelig merkostnad ved samordning i etterkant. Arbeidet i planleggingsfasen vil sørge for en overordnet koordinering av tidsplaner og leveranser mellom de foreslåtte prosjektene fra konseptfasen og de regionale prosjektene, med tanke på avhengigheter med hensyn til ressurser og leveranser. Det forventes at riktig bemanning i planleggingsfasen vil gi synergier opp mot planleggingsarbeidet i de regionale prosjektene, i tillegg til økt kvalitet i de regionale planene. 3

47 Vedlegg 53 De foreslåtte prosjektene vil forsøke å koordinere seg med andre initiativer. Et eksempel på dette er regjeringens bevilgning av 5,2 MNOK til ny IKT-løsning som skal forbedre registrering hos Kreftregisteret av celleprøver fra cervix (livmorhalsen), og ikke minst gjenfinning av resultater fra gamle prøver. Dette tiltaket utgjør en «delmengde» av et foreslått prosjekt fra konseptfasen, som handler om en nasjonal database for utveksling av prøvesvar. Planleggingsfasen vil omfatte utarbeidelse av en nasjonal plan for håndtering av blokker og glass, da denne er sterkt etterspurt fra flere av helseregionene. Øvrige leveranser fra planleggingsfasen er som følger: Samordnede planer for interregionale og regionale prosjekter på et overordnet nivå Videreutviklede og mer detaljerte tidsplaner, gevinstvurderinger, ressursbehov og finansieringsbehov Kommunikasjonsstrategi/kommunikasjonsplan Gjennomføringsstrategi Forslag til organisering av gjennomføringsfasen Ressursbehovet for planleggingsfasen er estimert som følger: Ressurstype Omgang Varighet Kliniker (patolog/bioingeniør) 3 x 20% IKT-arkitekt 2 x 50% Prosjektleder 100 % Prosjektstøtte 50 % Andre (økonomikontroller, jurist) 50 % Estimert omfang på prosjektledelse medfører et finansieringsbehov for Nasjonal IKT på 1,7 MNOK i Administrasjonen har sendt ressursforespørsler til helseregionene i henhold til estimatet. Prosjektet har behov for å videreføre to av arkitektene som har deltatt i konseptfasen, til sammen 100% (tilsvarende én fulltidsressurs), og så langt er 20% bekreftet. Tilsvarende har prosjektet behov for å videreføre to patologer og én bioingeniør som har deltatt i konseptfasen, og så langt er ingen av disse bekreftet. En av de to juristene fra konseptfasen er bekreftet videreført, men med forsinket oppstart. Ingen av helseregionene har bekreftet å kunne bidra med økonomikontroller. Oppsummering Prosjektet har avsluttet aktivitetene i konseptfasen, og denne fasen anbefales avsluttet. På bakgrunn av at helseregionene ikke har forpliktet seg til å allokere tilstrekkelig med ressurser for planleggingsfasen, anbefaler administrasjonen at prosjektet bruker ekstra tid på å re-planlegge denne. Administrasjonen understreker at gjennomføring av regionale prosjekter innenfor digital patologi, som ikke tilrettelegger for samhandling på 4

48 Vedlegg 53 tvers av helseregionene, vil medføre betydelige merkostnader forbundet med å samordne i etterkant. Administrasjonen ber styret diskutere hva som skal til for at helseregionene skal kunne prioritere å bruke tilstrekkelig med ressurser på det videre arbeidet med forberedelser og gjennomføring av felles interregionale prosjekter, som er en forutsetning for å oppnå effektiv samhandling mellom helseregionene innenfor digital patologi. Administrerende direktørs vurdering Administrerende direktør anbefaler at konseptfasen avsluttes. Initiativet rundt digitalt patologi er godt forankret i fagmiljøene i regionene, og det er felles enighet om mål og retning på det videre arbeidet. Grunnlaget som er lagt gjennom konseptfasen fremstår grundig og godt utredet. Det er imidlertid bekymringsverdig at helseregionene, på nåværende tidspunkt, ikke har indikert bemanning til planleggingsfasen i henhold til ressursforespørsel. De foreslåtte tiltakene fra konseptfasen legger grunnlag for nasjonal samordning på et område hvor helseregionene planlegger store investeringer i de kommende årene. Det er derfor viktig å gjennomføre en planleggingsfase som vil gi grunnlag for en overordnet koordinering mellom helseregionenes prosjekter og de foreslåtte prosjektene fra konseptfasen. Det er også grunnlag å hente ut gevinster i helseforetakene som følge av samarbeid mellom helseregionene. Helseregionene må sikre tilstrekkelig ressursbistand for planleggingsfasen. Forslag til vedtak 1. Styret vedtar at konseptfasen i tiltak 61 Digital patologi avsluttes. 2. Styret ber helseregionenes representanter sikre at planleggingsfasen blir tilført tilstrekkelige ressurser. 3. Styret vedtar prosjektfinansiering på 2,0 MNOK, inklusive toleransegrense, til planleggingsfasen. Prosjektfinansieringen håndteres innenfor Nasjonal IKT HF sine budsjettrammer. 5

49 Vedlegg 54 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr.: 54/17 B Prosjektfinansiering 29.5 'SAFEST realisering' og Statens Legemiddelverk Bakgrunn I behandlingen av sak 73/ , vedtok styret oppstart og prosjektfinansiering av 29.5 SAFEST realisering med en budsjettramme på 1 MNOK. I masterplanen for 2017 er prosjektet videreført med et budsjett på 0,5 MNOK, som skal dekke arbeidet med oppfølging og koordinering mellom helseregionene og Statens Legemiddelverk. Styret vedtok i behandlingen av sak 96/16 å beslutte finansiering av arbeidet med å realisere forbedret legemiddelinformasjon i Statens Legemiddelverk, innenfor Nasjonal IKT HFs rammer for 2017.Styret forutsatte videre at administrasjonen etablerte en avtale med Statens Legemiddelverk for å følge opp og sikre god kvalitet i deres leveranser. I samme sak vedtok styret å be de regionale helseforetakene om å følge opp fremtidige finansieringsbehov hos Statens Legemiddelverk knyttet til videreutvikling og forvaltning av forbedret legemiddelinformasjon. Grunnlaget for beslutningen i sak 96/16 var blant annet resultatene fra 29.4 'SAFEST planlegging' og Statens Legemiddelverks overordnede betraktning om kostnader for realisering av kravene fra 29.4 'SAFEST planlegging'. Den overordnede betraktningen var at det ville ta to år å realisere alle 22 kravene, med et budsjettbehov på 6,4 MNOK pr år. De fire høyest prioriterte kravene ble vurdert å kunne leveres det første året. De overordnede tids- og kostnadsanslagene ble lagt til grunn i innmelding av prosjektkandidat fra Statens Legemiddelverk til Nasjonalt prioriteringsutvalg (NUIT). Kandidaten ble videre fremmet for nasjonal prioritering på NUITs masterplan for 2017, og Nasjonalt e-helsestyre ga sin tilslutning til at denne kandidaten ble gitt prioritering 2, som omfatter prosjekter som er viktige å gjennomføre i I møte mellom administrasjonen og Statens Legemiddelverk vurderte Statens Legemiddelverk budsjettbehovet for gjennomføring i 2017 til å være 3,2 MNOK, med bakgrunn i at en gjennomføring i 2017 først ville kunne starte i annet halvår. Dette budsjettbehovet ble innarbeidet i Nasjonal IKTs porteføljebudsjett for 2017 som en del av 29.5 SAFEST realisering ble det gjennomført et orienteringsmøte mellom direktør i Statens Legemiddelverk Audun Hågå, avdelingsdirektør i Statens Legemiddelverk Dag Jordbru, styreleder i Nasjonal IKT Hilde Brit Christiansen og administrerende direktør i Nasjonal IKT Gisle Fauskanger, for å belyse Statens Legemiddelverks oppdrag, rammebetingelser og utfordringer med å finansiere aktiviteter knyttet til nye behov. 1

50 Vedlegg 54 For å kunne utarbeide et bedre grunnlag for å estimere kostnader og ressursbehov, har Statens Legemiddelverk i første halvår 2017 finansiert og gjennomført et detaljeringsprosjekt (designfase). Status Detaljeringsprosjektet har levert utkast til styringsdokument for et realiseringsprosjekt (gjennomføringsfase) som viser et estimert budsjettbehov for realisering av de fire høyest prioriterte kravene på 21 MNOK eks. påslag for usikkerhet. Estimert tidsperiode for gjennomføring er Det er ikke utarbeidet tids- og kostnadsestimater for de øvrige 18 kravene fra 29.4 'SAFEST planlegging'. Utkastet til styringsdokument er fremlagt i prosjektstyret i Statens Legemiddelverks detaljeringsprosjekt Administrasjonen i Nasjonal IKT ble gjort kjent med det estimerte budsjettbehovet Statens Legemiddelverk jobber videre med å vurdere konkret hvilke av kravene som kan leveres innenfor kostnadsrammen i Nasjonal IKTs budsjett for 2017, og ambisjonen er at vurderingen skal foreligge før behandlingen av saken i styremøtet De fleste av kravene fordrer etablering av ny infrastruktur og nye tjenester for å distribuere informasjon, basert på fremtidsrettede og internasjonale standarder. Dette vil være grunnkostnader som vil "fordeles" på de kravene som blir realisert. Deler av krav relatert til forbedret datakvalitet kan realiseres uten etablering av ny infrastruktur og nye tjenester for distribusjon av informasjon. Statens Legemiddelverk har behov for å få signaler fra styret om i hvilken grad det er vilje fra spesialisthelsetjenestens side til å finansiere det videre arbeidet i henhold til de fremlagte estimatene, ut over det som er budsjettert i Nasjonal IKTs porteføljebudsjett for 2017, samt tilhørende fremtidige forvaltningskostnader fra og med Statens Legemiddelverk har tidligere antydet at det kan bli behov for å periodisere midlene som er budsjettert i 2017, slik at deler av disse kan anvendes i Oppsummering Administrasjonen vurderer at det foreløpige underlaget fra Statens Legemiddelverk trenger videre bearbeiding, slik at det gir grunnlag for å vurdere konkret hva som kan leveres innenfor midlene som er satt av i Nasjonal IKTs budsjett for Statens Legemiddelverk indikerer at dette vil foreligge før styremøtet , sammen med et estimat på tilhørende forvaltningskostnader som forutsettes finansiert av helseregionene. Statens Legemiddelverk ønsker at styret anbefaler helseregionene å påta seg et langsiktig finansieringsansvar for realisering av krav til forbedret legemiddelinformasjon, og at det settes av midler til dette i Nasjonal IKTs porteføljebudsjetter for de kommende årene. Statens Legemiddelverk presiserer at det også forutsettes at helseregionene påtar seg ansvaret for å finansiere fremtidige forvaltningskostnader. 2

51 Vedlegg 54 Administrerende direktørs vurdering Forbedret legemiddelinformasjon som gjøres tilgjengelig fra en nasjonal kilde er et viktig tiltak for å øke pasientsikkerheten. Det er viktig å avklare spørsmålet om finansiering for gjennomføring. Det er også viktig at spesialisthelsetjenesten synliggjør de kvantitative gevinstene på helseforetaksnivå. Detaljeringsprosjektet i regi av Statens Legemiddelverk har levert et klart bedre grunnlag for å gjøre de rette vurderinger og vedtak i denne saken, til tross for at kostnadsestimatene er betydelig høyere enn tidligere indikert. Administrasjonen vurderer det som uheldig at det tar tid å komme i gang med å få gjennomført de planlagte forbedringene som er sterkt etterspurt i spesialisthelsetjenesten. Administrasjonen har forståelse for Statens Legemiddelverks posisjon og behov for avklaring i et prosjektperspektiv utover Administrasjonen vurderer det dithen at et eventuelt overheng av midler tildelt i 2017 bør hensyntas i masterplanprosessen for Administrasjonen anbefaler, gitt at underlaget som viser hva som kan leveres innenfor budsjettrammen for 2017 og som presenteres i styremøtet er tilfredsstillende, at finansiering av Statens Legemiddelverks arbeid vedtas for å sikre fremdrift. Administrasjonen forutsetter i den forbindelse at helseregionene også er innstilt på å finansiere tilhørende forvaltningskostnader fra 2018 og utover. Forslag til vedtak 1. Styret vedtar å øke prosjektfinansieringen til 29.5 'SAFEST realisering' med en øvre ramme på 3,2 MNOK til totalt 3,7 MNOK, for å finansiere gjennomføring av Statens Legemiddelverks arbeid med realisering av forbedret legemiddelinformasjon. Finansiering håndteres innenfor Nasjonal IKT HF sine budsjettrammer. 2. Styret ber administrasjonen om å etablere en avtale med Statens Legemiddelverk for gjennomføring av arbeidet. 3

52 Vedlegg 55 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr.: 55/17 B Avslutning av 59 'Systemstøtte sykehusapotekene' Bakgrunn Styret for Nasjonal IKT vedtok i sak 64/15 å starte et forprosjekt/ konseptfase i 59 Systemstøtte sykehusapotekene. Saken ble fremmet på bakgrunn av at Sykehusapotekforetakene henvendte seg til administrasjonen i Nasjonal IKT i 2015, med ønske om at arbeidet med å utrede alternativer for fremtidig systemstøtte som erstatning for FarmaPro ble tatt inn i Nasjonal IKTs prosjektportefølje. I behandlingen av sak 95/ ble styret orientert om tidsplan og budsjettbehov for anskaffelse og innføring av ny IKT-støtte for legemiddelkjeden og sykehusapotekene, basert på en antagelse om etablering av ett felles sykehusapotekforetak i spesialisthelsetjenesten. I behandlingen av sak 12/ ble styret orientert om prosjektets behov for å utsette avslutningen av prosjektfasen, for å gjennomføre en vurdering av muligheter og konsekvenser ved å ta i bruk helseregionenes ERP-løsninger. Prosjektet har levert sluttrapport som ble godkjent i prosjektstyret Sak om avslutning av prosjektet har vært behandlet i Prosjektforum Prosjektforum har anbefalt at prosjektet avsluttes. Status Sykehusapotekforetakene og helseregionene ønsker at tilpasning og innføring av ERPløsninger gjennomføres som regionale prosjekter, og at en felles anskaffelse og innføring av kasse/pos-løsning med utvikling av nødvendige integrasjoner og brukergrensesnitt, gjennomføres som et felles prosjekt i regi av sykehusapotekforetakene. Kasse/POSløsningen med DIFA-integrasjon skal integreres mot de regionale ERP-løsningene, og et felles prosjekt må derfor samarbeide tett med de regionale ERP-prosjektene. Et slikt felles prosjekt vil være sykehusapotekenes samarbeidsorgan mot DIFAprosjektet, og vil fungere som et mottaksprosjekt for leveransene derfra. Selv om et prosjekt for anskaffelse og innføring av kasse/pos-løsning ikke inngår i Nasjonal IKT HFs prosjektportefølje, skal prosjektet kunne forholde seg til felles arkitekturprinsipper i spesialisthelsetjenesten. Nasjonal IKT Fagforum for arkitektur kan involveres etter avtale, for eksempel ved å delta i referansegrupper. 1

53 Vedlegg 55 Kostnader for innleie av prosjektleder og i forbindelse med prosjektmøter, er finansiert av sykehusapotekforetakene i henhold til ordinær fordelingsnøkkel. Nasjonal IKT har finansiert deltakelsen av arkitekt fra Nasjonal IKT. Oppsummering Anbefalingen fra prosjektstyret og ledelsen i sykehusapotekforetakene er at tilpasning og innføring av ERP-løsning kjøres som regionale prosjekter, og at kasse/pos, mottak og integrasjon av leveransen fra DIFA-prosjektet, samt utvikling av integrasjoner og brukergrensesnitt for håndtering og salg av legemidler, løses i et felles prosjekt i regi av sykehusapotekforetakene. Prosjektforum og administrasjonen er enig i at dette vil være en fornuftig innretning. Administrerende direktørs vurdering Administrerende direktør vurderer det som hensiktsmessig at videre arbeid med gjennomføring av anskaffelse og implementering av kasse/pos løsning skjer i regi av sykehusapotekforetakene, og mottak av leveransen fra DIFA-prosjektet også ivaretas i regi av sykehusapotekforetakene. Nasjonal IKT stiller seg positiv til å bidra i arkitekturvurderinger på forespørsel. Forslag til vedtak 1. Styret vedtar at tiltak 59 'Systemstøtte sykehusapotekene' avsluttes. 2

54 Vedlegg 56 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr.: 56/17 B Innretning og samhandling Fagforum for medisinske kvalitetsregistre og Interregional styringsgruppe Bakgrunn Administrasjonen har blitt bedt om å fremlegge en sak som belyser alle sider av organisering og samhandling mellom Interregional styringsgruppe for arbeidet med medisinske kvalitetsregistre og Nasjonal IKTs Fagforum for medisinske kvalitetsregistre. Bakgrunnen for dette er at leder for Interregional styringsgruppe har tatt kontakt med leder av styret for Nasjonal IKT HF, for å påpeke at nåværende styringsstruktur der fagforumet som er en rådgivende gruppe for Interregional styringsgruppe samtidig er underlagt Nasjonal IKT organisatorisk, representerer en utfordring for Interregional styringsgruppes arbeid med utvikling av de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene. Utnevnelsen av medlemmene til fagforumet er et eksempel på de utfordringer denne styringsstrukturen medfører siden forumet er vesentlig for utøvelsen av Interregional styringsgruppes mandat. I perioden eksisterte det en rådgivende gruppe for tekniske spørsmål relatert til medisinske kvalitetsregistre, direkte underlagt Interregional styringsgruppe. Denne oppgaven ble fra 2014 overført til Fagforum for medisinske kvalitetsregistre underlagt Nasjonal IKT, men med samme rådgivende funksjon som den opprinnelige tekniske gruppen. Fagforum for medisinske kvalitetsregistre er et teknisk fagforum som har som formål å videreføre utvikling av felles teknologiske løsninger, og understøtte gjennomføring av nasjonal strategi og handlingsplan for kvalitetsregisterområdet. Til dette formålet forvalter fagforumet øremerkede midler som tildeles årlig fra Helse- og Omsorgsdepartementet via Helse Vest RHF (2017: 6,5 MNOK). Det første mandatet for fagforumet ble godkjent i RHF AD-møtet Mandatet for fagforumet har senere blitt revidert, etter ønske fra Interregional styringsgruppe om å oppnå økt nasjonal samordning av tekniske løsninger, klarere styringslinjer og endret representasjon i forumet. Styret for Nasjonal IKT vedtok i sak 39/17 å godkjenne forslaget til revidert mandat med innspill fra styrets behandlingen av saken. Styret har tidligere, i behandlingen av sak 55/ , blitt orientert om kvalitetsregisterfeltet og Nasjonal IKTs involvering. Etablering av fagforumet ble behandlet i sak 5 i møte i styringsgruppen for Nasjonal IKT

55 Vedlegg 56 Følgende er utdrag fra Interregional styringsgruppes mandat, gjeldende fra 28. april 2014: «RHFenes ansvar for og arbeid med nasjonale medisinske kvalitetsregistre er hjemlet i Statsbudsjettet (St.prp. nr. 1 ( )), i Oppdragsdokument 2009 og i utfyllende brev fra HOD av og RHFene har gjennom dette et juridisk, økonomisk og driftsmessig ansvar for nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Helse Nord RHF v/ SKDE har på vegne av alle RHFene særskilte oppgaver mht koordinering, nasjonal registerfaglig service og utvikling av tekniske løsninger. Nasjonal IKT ved fagforum for kvalitetsregistre har oppdraget med å videreføre utvikling av felles teknologiske løsninger. Oppdraget består i å sikre at det etableres og drives medisinske kvalitetsregistre med (høy) nasjonal dekningsgrad og med en omforent registerfaglig kvalitet. Det skal også etableres felles tekniske og organisatoriske løsninger for nasjonale medisinske kvalitetsregistre. En målsetting er at god utnyttelse av data og sikker drift av nasjonale medisinske kvalitetsregistre skjer via samordning og felles infrastruktur.» Ytterligere bakgrunnsinformasjon om temaet finnes i Interregional styringsgruppes saker 36/2015 behandlet i møte , og 44/2015 behandlet i møte Nasjonal strategi og handlingsplan for kvalitetsregisterområdet er tilgjengelig på Nasjonalt servicemiljøs nettsider ( Status Den nye representasjonen fra helseregionene i Fagforum for medisinske kvalitetsregistre har ikke kommet på plass i henhold til det reviderte mandatet. Administrasjonen er i dialog med Nasjonalt servicemiljø SKDE for å utarbeide en profilbeskrivelse som grunnlag for forespørsel om deltagere fra helseregionene. Interregional styringsgruppe og Nasjonalt servicemiljø SKDE er bekymret for at fagforumet samlet sett ikke skal ha tilstrekkelig kompetanse om kvalitetsregisterområdet for å kunne utføre oppgaver i henhold til fagforumets mandat. Dette vil i så fall bety at Interregional styringsgruppe ikke kan bruke fagforumet som virkemiddel for å utføre oppgaver i henhold til Interregional styringsgruppes mandat, som er tildelt fra helseregionene via RHF AD-møtet. Leder for Interregional styringsgruppe ønsker derfor at Interregional styringsgruppe skal foreslå deltagere fra helseregionene til å delta i fagforumet i tråd med relevante kompetansekrav, og at forslag til deltagere godkjennes av det enkelte RHF. Administrasjonens oppfatning er at fagforumets viktigste oppgave er å forvalte de øremerkede midlene for å understøtte nasjonal strategi og handlingsplan på området. Dette innebærer å fokusere på utvikling som kommer flest mulig registre til gode, og som gir størst mulig effekt i gjennomføringen av kvalitetsarbeidet som registrene skal understøtte. Dette innebærer følgende føringer for faglig kompetanse i forumet: - Fagforumet skal ha kompetanse til å utlede målbilder og veikart for fagforumets arbeid fra nasjonal strategi og handlingsplan for kvalitetsregisterområdet 2

56 Vedlegg 56 - Fagforumet skal ha kompetanse til å vurdere teknisk innhold i søknader om bruk av øremerkede midler - Fagforumet må forutsette at virksomhetenes behov i de enkelte søknadene er avklart i kvalitetsregistermiljøet, før søknadene legges frem for behandling i fagforumet - Fagforumet skal ha nødvendig kompetanse for å kunne rådføre seg med andre fagforum i Nasjonal IKT der det er relevant (Klinisk IKT fagforum, Fagforum arkitektur, EPJ Systemeierforum) - Fagforumet skal kunne vurdere om søknadene har tilstrekkelig kvalitet og innhold med tanke på definerte leveranser, nasjonal forankring og involvering, gevinst-/nyttevurderinger, dokumentert behov i helseforetakene og hos registrene, sammenheng med strategi og handlingsplan, risikovurderinger og gjennomføringsevne - For søknader av betydelig økonomisk omfang om videreutvikling av tekniske løsninger, skal søknadene fremlegges Interregional styringsgruppe, som bes om å gi sin anbefaling til fagforumet Det er allerede satt i gang et arbeid i regi av fagforumet for å få sammenstilt planer fra Nasjonalt servicemiljø i helseregionene om å søke midler fra fagforumet i 2017 og Interregional styringsgruppe har fått forelagt første versjon av en sammenstilt oversikt, som er inndelt i ulike satsningsområder utledet av nasjonal strategi og handlingsplan. Hensikten med oversikten er å vise omfanget på planlagt aktivitet, og å gi Interregional styringsgruppe et grunnlag for å rangere viktigheten av satsningsområdene. Interregional styringsgruppe har bedt fagforumet om å utvide denne oversikten med mer informasjon. I sammenheng med dette er det også startet et arbeid i fagforumet for å utarbeide kriterier for vurdering av søknader. Det er her viktig å presisere at søknadene skal inneholde nødvendig informasjon for å kunne anvende kriteriene, og at det ikke er fagforumets ansvar å verifisere informasjonen som legges til grunn. Interregional styringsgruppe har bedt om å få forelagt kriteriene for godkjenning, sammen med forslag til beskrivelse av prosessen for utarbeidelse og behandling av søknader. Administrasjonen og Interregional styringsgruppes leder er enige om at de nevnte tiltakene er å betrakte som en presisering av ansvarsmatrisen som er beskrevet i mandatet for fagforumet, og at disse vil bidra til å sikre den ønskede involveringen og styringsmuligheten for Interregional styringsgruppe. Administrasjonen mener at fagforumet er et tiltak for å levere på Nasjonal IKT strategiplan i en større helhet. I tillegg til behandling av søknader om bruk av øremerkede midler, skal fagforumet ha et aktivt forhold til nasjonal strategi og handlingsplan for kvalitetsregisterområdet. Arbeidet i fagforumet har grenseflater mot andre initiativ innenfor bruk av helsedata i sektoren, for eksempel tiltak som omhandler standardisering og samordning av kliniske informasjonsmodeller, kodeverk og 3

57 Vedlegg 56 terminologi for å oppnå enklere innrapportering, bedre datakvalitet og enklere sammenstilling av data fra ulike registre på tvers av tekniske løsninger. Oppsummering Fagforum for medisinske kvalitetsregistre har startet arbeidet med å definere en prosess som gir en forutsigbarhet for behandling av søknader om bruk av øremerkede midler, og som sikrer at midlene og fagforumets innsats forøvrig rettes mot utvikling og utbredelse av standardiserte, felles nasjonale løsninger. Prosessen skal sikre involvering fra Interregional styringsgruppe der det er hensiktsmessig. Utnevnelsen av fagforumets deltagere fra helseregionene må dekke behovet for IKTfaglig kompetanse for å understøtte nasjonal strategi og handlingsplan, sammen med grunnleggende kunnskap om kvalitetsregisterområdet i et nasjonalt virksomhetsperspektiv. Administrerende direktørs vurdering Dialogen med leder for Interregional styringsgruppe understreker behovet for en tett samhandling mellom Interregional styringsgruppe og Fagforum for medisinske kvalitetsregistre. Dette slik at fagforumet kan bli et best mulig virkemiddel for å gjennomføre tiltak innenfor kvalitetsregisterområdet. Administrasjonen ønsker fortsatt en god samhandling mellom fagforumet og andre aktører på området for å realisere resultater og understøtte gjeldende målsetninger, og opplever at det er konstruktiv dialog rundt dette. Administrasjonen vil videreføre arbeidet med kvalitetsregisterområdet i tråd med gjeldende nasjonale strategier. Forslag til vedtak 1. Styret ber administrasjonen om å involvere Interregional styringsgruppe i arbeidet med å foreslå deltagere til Fagforum for medisinske kvalitetsregistre. 2. Styret ber administrasjonen utarbeide ressursforespørsler til helseregionene om å utnevne deltakere til Fagforum for medisinske kvalitetsregistre. 4

58 Vedlegg 57 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr.: 57/17 O Status for 'En innbygger en journal' Inga Nordberg vil gi en muntlig orientering om status for 'En innbygger en journal'. Forslag til vedtak 1. Styret tar saken til orientering. 1

59 Vedlegg 58 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr.: 58/17 B Delfinansiering av 'En innbygger - en journal' Bakgrunn I Masterplan for 2017 ble det planlagt med aktivitet innenfor Samordning av neste generasjons EPJ (SANG EPJ) med 2,5 MNOK og 1,3 årsverk fra helseregionene. I styremøtet ble det vedtatt å stille programmet SANG EPJ i bero inntil videre. Bakgrunnen for denne beslutningen var at det større bildet rundt EPJ-satsning må tydeliggjøres før SANG EPJ programmet kan få de rette rammebetingelsene for videre gjennomføring. Vi ser også at deler av omfanget som SANG EPJ skulle levere nå blir levert gjennom andre prosjekter, blant annet prosjektet Én innbygger én journal som styres av Direktoratet for e-helse. I styremøte ba Direktoratet for e-helse spesialisthelsetjenesten om midler og ressurser til prosjektet Én innbygger én journal. Styret konkluderte med at rammen for finansiering til prosjekter i Direktoratet for e-helse i utgangspunktet ligger fast på 51 MNOK. Styret stilte seg imidlertid ikke kategorisk avvisende til å bidra med midler i dette prosjektet, men det forutsetter i tilfelle en betydelig finansiering også fra kommunal sektor. Status Det nasjonale prosjektet Én innbygger én journal har etablert et samarbeid med Helseplattformen i Midt-Norge for blant annet å sikre nasjonale innspill til Helseplattformens konkurransegrunnlag som ble kunngjort i februar Det nasjonale prosjektet vil i 2017 fasilitere arbeidsprosesser for å gi ytterligere nasjonale innspill til Helseplattformen, blant annet for problemstillinger som angår standarder for integrasjon, kodeverk og terminologi, legemiddelhåndtering og nasjonal samhandlingsarkitektur. Formålet med innspillene er å bidra til en mer helhetlig, nasjonal utvikling innen EPJ/PAS-området, samt å sikre mest mulig gjenbruk av Helseplattformens arbeid i senere anskaffelser. I løpet av året vil det nasjonale prosjektet også vurdere hvordan en nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgssektor, med integrasjon til spesialisthelsetjenesten, kan realiseres. Realisering av «én innbygger - én journal» setter føringer for strategi- og utviklingsarbeidet i spesialisthelsetjenesten. Foreløpig løsningskonsept for den nasjonale løsningen for kommunale helse- og omsorgstjenester har viktige forutsetninger i seg med hensyn til spesialisthelsetjenestens videreutvikling av regionale løsninger og oppgradering/modernisering av eksisterende EPJ-/PAS- 1

60 Vedlegg 58 løsninger. Det forutsettes et felles arbeid mellom de regionale helseforetakene og det nasjonale prosjektet for å sikre at pågående og planlagte investeringer i spesialisthelsetjenesten er i tråd med det langsiktige målbildet. Oppsummering Det nasjonale prosjektet Én innbygger én journal har bedt spesialisthelsetjenesten om midler og ressurser. Det er spesielt ønske om å delta i arbeidet med Nasjonale særtema samt løsningsspesifikasjon av felles løsning for kommunal helse- og omsorgstjenester. Spesialisthelsetjenesten kan gi et viktig bidrag i arbeidet med løsningsbeskrivelse av nasjonal løsning for kommunene. Bidrag fra spesialisthelsetjenesten er helt nødvendig i vurdering av alternative løsninger for integrasjon mellom kommunene og spesialisthelsetjenestens løsninger. Administrerende direktørs vurdering Noen av temaene som inngår i det nasjonale prosjektet Én innbygger én journal var tenkt som en del av omfanget i SANG EPJ. Administrasjonen stiller seg derfor positiv til å bruke ressurser som opprinnelig var tiltenkt SANG EPJ mot Én innbygger én journal. Prosjektforum stilte seg også positiv til omdisponering av ressurser. Forslag til vedtak 1. Styret vedtar at ressursene, som i masterplanen for 2017 er avsatt til SANG EPJ, kan omdisponeres til Én innbygger én journal. Administrasjonen bes håndtere det praktiske rundt dette. 2

61 Vedlegg 59 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr.: 59/17 O Orientering om Helseplattformen Helse Midt-Norge orienterer om status på Helseplattformen. Forslag til vedtak 1. Styret tar saken til orientering. 1

62 Vedlegg 60 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr.: 60/17 O Innspill til kontraktsrammeverk for statens standard Bakgrunn Statens Standardavtaler (SSA) er kontraktsmaler for kjøp av IT og konsulenttjenester SSA-ene er utarbeidet av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) med innspill fra både kunde- og leverandørsiden, og er fritt tilgjengelig. Avtalen består av generell avtaletekst med bilag. Det er i bilagene at avtalen tilpasses den konkrete anskaffelsen. I hvert bilag er det veiledende tekst som hjelper brukeren med utfyllingen. Difi gjorde en betydelig revisjon av standardavtalene i Verken Sykehusinnkjøp HF eller øvrige deler av spesialisthelsetjenesten deltok med innspill til denne revisjonen. De reviderte avtalene omtales som SSA Målet med revisjonen var at SSA skulle bidra til bedre offentlige IKT-anskaffelser, gjennom å oppdatere, forenkle og balansere eksisterende rammeverk. Revisjonen gav 2015-versjoner av avtaleverket, oppdaterte billagsmaler og nye veiledere. Erfaringene med det reviderte rammeverket er i stor grad gode. Innspill blir løpende vurderte og det legges opp til jevnlige mindre justeringer. Status Sykehusinnkjøp HF og Nasjonal IKT HF hadde et møte Difi om hvordan spesialisthelsetjenesten kan jobbe tettere med Difi om kontraktsrammeverket for statens standardavtaler, spesielt knyttet til anskaffelser av IT-løsninger. Difi ønsket velkommen en tettere dialog og foreslo at spesialisthelsetjenesten kan: Delta i referansegruppen ved større revisjoner av avtaleverket. Delta i høringsrunder om nye avtaler. Slike høringsrunder vil bli publisert på Difi s nettsider. Gi innspill til forbedringer. Innspill som kommer blir løpende samlet opp og Difi planlegger nå en gjennomgang som vil resultere i mindre endringer i løpet av året. Eventuelle innspill fra spesialisthelsetjenesten bør foreligge før sommeren. Difi kan arrangere egne møter for spesialisthelsetjenesten på utvalgte temaer. Spesielt interessant vil det være en møteplass med enheter som har erfaring med SSA 2015-rammeverket. 1

63 Vedlegg 60 Difi er også interessert i nærmere samarbeid med spesialisthelsetjenesten, spesielt knyttet til utarbeidelse av strategi for IKT i Sykehusinnkjøp som skal gjennomføres ved overgangen til kategoribasert innkjøp. Oppsummering Sykehusinnkjøp HF og Nasjonal IKT HF har etablert dialog med Difi i forhold til innspill fra spesialisthelsetjenesten til kontraktsrammeverket som Difi forvalter. Administrasjonen ønsker innspill fra styret om i hvilken grad Nasjonal IKT HF skal engasjere seg videre i dette arbeidet. Administrerende direktørs vurdering Det er Sykehusinnkjøp HF som primært er ansvarlig for avtalerammeverket innenfor spesialisthelsetjenesten. Nasjonal IKT HF kan, om ønskelig, koordinere innspill fra helseregionene til Difi. Aktuelle områder kan være erfaringer ved bruk av SSArammeverket innen IKT, fasilitere erfaringsmøter og delta i referansegrupper ved større revisjoner. Forslag til vedtak 1. Styret tar saken til orientering. 2

64 Vedlegg 61 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr.: 61/17 B Formelle utviklingsavtaler mellom Nasjonal IKT HF og andre offentlige virksomheter Bakgrunn Offentlige virksomheter leverer utviklingsoppdrag til prosjekter som eies av Nasjonal IKT HF og hvor Nasjonal IKT HF finansierer programmer sammen med andre. Styring av utviklingen skjer i dag hovedsakelig gjennom styrevedtak i Nasjonal IKT HF og vedtak i de respektive prosjekt- eller programstyrene, herunder styringsdokumentasjon som peker ut retning og omfang, og som danner avtale med prosjektlederen. Det bør i tillegg vurderes å etablere formelle utviklingsavtaler mellom Nasjonal IKT HF og andre offentlige virksomheter. Status Nasjonal IKT HF finansierer sammen med Direktoratet for e-helse programmene Felles infrastruktur (FIA) og Program for kodeverk og terminologi (PKT). Styresak 07/17 og 08/17 omhandlet vedtak om prosjektfinansiering av FIA og PKT i Nasjonal IKT HF eier prosjektet Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten (DIS) og Nasjonal IKT HF finansierer utvikling og gjennomføringskapasitet fra Direktoratet for e-helse. Styresak 06/17 omhandlet prosjektfinansiering av DIS i Prosjektet SAFEST, oppført i Masterplanen, legger opp til at Nasjonal IKT skal bidra med finansiering til Statens legemiddelverk for å realisere forbedret legemiddelinformasjon. Finansiering av forvaltning skjer direkte mellom den enkelte helseregion og den enkelte virksomhet. Eksempelvis finansierer hver helseregion forvaltning av helsenorge.no gjennom egne avtaler. Oppsummering Det bør vurderes å etablere formelle utviklingsavtaler mellom Nasjonal IKT HF og andre offentlige virksomheter for å sikre at formelle krav blir ivaretatt, sikre forutsigbarhet på leveranser og at helseregionenes behov blir ivaretatt. Sykehusinnkjøp HF har ansvar for innkjøp i spesialisthelsetjenesten, og vil derfor involveres for å sikre riktig avtaleutforming. Statens standardavtaler ( 1

65 Vedlegg 61 har kontraktsmaler for kjøp av IT og konsulenttjenester, og vurderes som relevant å benytte for formalisering av utviklingsavtaler. For prosjekter som finansieres sammen med andre, så bør det sikres at midler fra spesialisthelsetjenesten går til tiltak som gir effekt for spesialisthelsetjenesten. Finansieringsforslag bør tydeliggjøre hvilke leveranser midlene skal gå til og hva effektene vil være i spesialisthelsetjenesten. Det bør rapporteres status på hva som er levert ved årets slutt. Administrerende direktørs vurdering Det er formålstjenlig å formalisere utviklingsavtaler for å ivareta spesialisthelsetjenestens krav, og bidra til forutsigbarhet på leveranser. Statens standardavtaler er det offentlige sitt anbefalte avtaleverk, og dette anbefales benyttet. Forslag til vedtak 1. Styret ber administrasjonen arbeide sammen med Sykehusinnkjøp HF for å formalisere utviklingsavtaler mellom Nasjonal IKT HF og andre offentlige virksomheter. 2. Styret ber administrasjonen sørge for at forslag til prosjektfinansiering sammen med andre virksomheter inneholder beskrivelse av effekt for spesialisthelsetjenesten, og at dette følges opp. 2

66 Vedlegg 62 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr.: 62/17 O Orientering om arbeidet med internkontroll og risikostyring Bakgrunn Det vises til oppdragsdokumentet for 2017 der administrasjonen er bedt om å tydeliggjøre internkontroll. Internkontroll skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i, eller i medhold av, aktuell lovgivning. Det skal gjennomføres en systematisk gjennomgang av internkontrollen for å påse at den fungerer som forutsatt, og bidrar til kontinuerlig forbedring av virksomheten. Status Administrasjonen har iverksatt et arbeid med å tydeliggjøre internkontrollen sett i lys av selskapets størrelse, kompleksitet og risikoprofil. Administrasjonen har kartlagt plikter og rammebetingelser, samt gjennomført en overordnet risikovurdering av virksomheten. Det er også gjennomført risikovurdering av utvalgte kjerneoppgaver som for eksempel porteføljestyring, forumer og utvalgte interne støtteprosesser. Gjennomgangen har gitt en bedre oversikt over risikoområder. Vurderingen viser at det foreligger forbedringsområder i enkeltprosesser, og at det er noen mangler knyttet til dokumentasjon av internkontrollkravene. De viktigeste risikoene er gjengitt under: Risiko 1 Identifisering og prioritering av felles prosjekter og anskaffelser er en utfordring som kan medføre risiko for at Nasjonal IKT HF ikke prioriterer riktige prosjekter. Risikoen kan medføre at intensjonen med Nasjonal IKT HF svekkes. Tiltak: Nasjonal IKT HF og helseregionene arbeider sammen for å forbedre prosessen med å identifisere og forankre de riktige prosjektene. Risiko 2 Manglende tilgang på kapasitet og kompetanse i regionene, øker gjennomføringsrisikoen for vedtatte prosjekter. Tilsvarende gjelder for forumer. Tiltak: Nasjonal IKT HF arbeider med helseregionene for å forbedre prosessen med å bemanne prosjekter og forumer med nødvendig kapasitet og kompetanse. 1

67 Vedlegg 62 Risiko 3 Det er identifisert forbedringer knyttet til Forum for medisinske kvalitetsregistre. Risikoen er knyttet til at det tildeles midler til tiltak som ikke oppfyller intensjonen. Tiltak: Det arbeides med å forbedre dagens prosess for behandling av søknader, tildeling av midler og oppfølging av tildelte midler. Risiko 4 Det er identifisert forbedringer knyttet til samhandling mellom forumer og porteføljestyring. Dette medfører risiko for at samhandlingen ikke er tilstrekkelig, og at innspill fra forumer ikke blir ivaretatt i porteføljeprosessen. Manglende samhandling kan bidra til å svekke Nasjonal IKTs overordnede målsetninger. Tiltak: Det er et pågående arbeid med å forbedre prosess for porteføljestyring, samhandling og forummandater for å forbedre samhandling mellom forumer og porteføljestyring. Risiko 5 Det er identifisert forbedringer knyttet til dokumentasjon av internkontrollen. Tiltak: Internkontroll initiativet arbeider med å etablere nødvendig internkontrolldokumentasjon, samt innføre et årshjul som sikrer at Nasjonal IKT HF gjennomfører og følger opp nødvendige aktiviteter. Administrerende direktørs vurdering Arbeidet med forbedring av internkontrollen er iverksatt og vil fortsette. Det er nå bedre oversikt og kontroll over risikoer og tiltak som bør iverksettes for å imøtekomme krav og redusere risikoer. Internkontrollen som nå videreutvikles vil bli en integrert del av Nasjonal IKT HF sin virksomhetsstyring. Forslag til vedtak 1. Styret tar saken til orientering. 2

68 Vedlegg 63 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr.: 63/17 B Alternativer for etablering av internrevisjon Bakgrunn Saken gjelder om Nasjonal IKT HF skal etablere internrevisjon og hvordan en internrevisjon bør organiseres. Tidligere oppdragsdokument har kun stilt krav til at de regionale helseforetakene, ved behov, har kunnet foreta internrevisjon av virksomheten. Dette har hittil ikke vært gjennomført, hverken av de regionale helseforetakene eller av Nasjonal IKT HF sitt styre. I oppdragsdokumentet for 2017, er dette endret til at det er styrets ansvar for at helseforetaket gjennomfører interne revisjoner. I den forbindelse ber administrasjonen om en avklaring på hvordan styret ønsker internrevisjon skal gjennomføres. Status Administrasjonen har vurdert hvordan internrevisjon kan etableres. Ettersom internrevisjonen er styrets kontrollorgan for å sikre god styring og kontroll i virksomheten, er det styret som må beslutte omfanget og innretningen av internrevisjon. Administrasjonen har gjennomført en overordnet vurdering, og kommet frem til følgende alternativer: A. Et regionalt helseforetak tar på seg rollen som internrevisor for Nasjonal IKT HF I oppdragsdokumentet for 2017 fremgår det at internrevisjonen/ konsernrevisjonen i de regionale helseforetakene kan, etter nærmere avtale, bistå styret og ledelsen med å utøve god virksomhetsstyring gjennom vurdering av risikohåndtering og intern kontroll. Det er administrasjonens tolkning at det her gis åpning for at Nasjonal IKT HF kan inngå avtale med et regionalt helseforetak, for å fylle rollen som internrevisor for selskapet. Administrasjonen har ikke innledet dialog med potensielle regionale helseforetak, men er kjent med at denne modellen blant annet har blitt benyttet hos Pasientreiser ANS, der internrevisjonen i Helse Sør-Øst har påtatt seg oppgaven. B. Nasjonal IKT HF kjøper tjenesten fra en ekstern aktør 1

69 Vedlegg 63 Det er flere aktører i markedet som tilbyr internrevisjon som en tjeneste. Skal Nasjonal IKT HF tilknytte seg en ekstern aktør, må det gjennomføres anskaffelse i samsvar med regelverket. Dette vil også stille krav til at Nasjonal IKT HF administrerer og følger opp avtalen på vegne av styret. Fordelen med en ekstern aktør, kan være mer fleksibel kapasitet, bredde og dybde i kompetanse på spesielle områder. En ekstern aktør kan også ha mer kommersielle interesser en om et regionalt helseforetak hadde utøvd tjenesten. C. Nasjonal IKT HF undersøker om det eksisterer muligheter for fritak fra plikten til å etablere internrevisjon. Dersom styret ikke ser behovet for en internrevisjon slik oppdragsdokumentet og helseforetaksloven krever, kan et alternativ være å undersøke mulighetene for å søke dispensasjon fra internrevisjonsplikten i Helseforetaksloven 37a hos Helsedepartementet. Selv om en slik dispensasjon blir innvilget vil styret, helseforetak og regionale helseforetak fortsatt kunne ha mulighet og plikt til ved behov å iverksette undersøkelser som omfatter forhold som berører Nasjonal IKT HF. Administrerende direktørs vurdering Det er styret som må beslutte om og i hvilket omfang det er ønskelig med internrevisjon. Dersom styret ønsker å etablere internrevisjon, er det administrerende direktørs vurdering at Nasjonal IKT HF bør jobbe med å få på plass en avtale med et regionalt helseforetak. I samsvar med prinsipper for oppfølging av de felleseide helseforetakene, bør en jobbe mot å inngå en slik avtale med Helse Vest RHF. Forslag til vedtak 1. Styret ber administrasjonen undersøke muligheten for, og fremlegge forslag til, en avtale om internrevisjon med Helse Vest RHF. 2

70 Vedlegg 64 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr.: 64/17 O Regnskap per 30. april 2017 og prognose 2017 Bakgrunn Administrasjonen legger frem regnskapsstatus og prognose på hvert styremøte. Status per koststed Per 30 april 2017 Faktisk Budsjett Hele 2017 Løpende prognose (100T) Administrasjon (150T) Styret (160T) Prosjektforum (210T) Medisinske kvalitetsregistre (211T) Øremerkede midler HOD (230T) Klinisk IKT (240T) Arkitektur (250T) EPJ Systemeierforum (251T) Arktypeforvaltning (252T) Samordningsforum DIPS arena (253T) Journalstruktur og tilgangsstyring (254T) Systemsvikt (255T) Rapporteringskodeverk (300T) PPS og prosjektportefølje (301T) Porteføljestyring Totalsum

71 Vedlegg 64 Status foretaket samlet Per 30. april Hele 2017 Radetiketter Faktisk Budsjett Løpende prognose (3) Salgs- og driftsinntekter (4) Varekostnad (5) Lønnskostnad (6) Annen driftskostnad, av- og nedskrivning (7) Annen driftskostnad av-og nedskrivning, forsettel (8) Finansinntekt- og kostnad, ekstraordinær inntekter Totalsum MVA- kompensasjon Samlet MVA- kompensasjon ved utløpet av april utgjorde 917 knok. Samlet forutsatt / budsjettert kompensasjon for Nasjonal IKT HF for 2017 er 8,5 MNOK. Det er imidlertid en betydelig tidsforskyvning i bokføring av MVA- kompensasjon i forhold til når kostnaden oppstår. Dette bildet gjør seg tilsynelatende gjeldende for alle helseforetak, og oppfølging og analyse av MVA- kompensasjon vil derfor gjennomføres jevnlig for Nasjonal IKT HF. Oppsummering Prognosen er i hovedtrekk på linje med budsjettet. Kostnadsbildet er relativt stabilt, og det er ikke vurdert som nødvendig å justere prognosene. Forslag til vedtak 1. Styret tar saken til orientering. 2

72 Vedlegg 65 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr.: 65/17 O Tertialrapport Nasjonal IKT HF Bakgrunn Styret har bedt administrasjonen utarbeide tertialrapporter. Status Den fremlagte tertialrapporten rapporterer på måloppnåelse / status på oppdragsdokumentet for Tertialrapporten for første tertial 2017 er vedlagt. Forslag til vedtak 1. Styret tar tertialrapporten for 1. tertial 2017 til orientering. 1

73 Tertialrapport 1. tertial 2017 Bergen

74 Innhold 1. Innledning Forumene Orientering om mandat Fagforum for medisinske kvalitetsregistre Klinisk IKT fagforum Fagforum arkitektur EPJ systemeierforum Fagforum for porteføljestyring Prosjektporteføljen Utvalgte prosjekters status Ny teknologi AMK Digitale innbyggertjenester Oppfølging strategi Økonomi Status oppdragsdokument STYRINGSBUDSKAP FRA DE REGIONALE HELSEFORETAKENE FOR SPESIFIKKE OPPDRAG TIL NASJONAL IKT HF FOR KRAV TIL AKTIVITET FINANSIERING EIERENS BEVILGNINGER FOR RAPPORTERING TIL EIERE... 23

75 1. Innledning Om Nasjonal IKT HF - oppgaver og organisering Nasjonal IKT HF ble etablert som eget helseforetak 1. januar I henhold til vedtektene er helseforetakets primære og prioriterte oppgaver følgende: Operasjonalisere gjeldende strategiplan for Nasjonal IKT vedtatt av styrene for de regionale helseforetakene. Nasjonal IKT HF skal ikke selv vedta strategien, men bidra til å utvikle strategien og sørge for gjennomføring av den. Nasjonal IKT HF skal være en pådriver for å sikre bred deltagelse fra de ulike delene og nivåene av spesialisthelsetjenesten. Den brede deltagelsen skal sikres gjennom prosjektarbeid, og ved videreutvikling av relevante fagforum og systemeierforum. Videreutvikle Nasjonal IKT HF som spesialisthelsetjenestens hovedarena for samhandling innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Dette gjelder både samhandling innad i spesialisthelsetjenesten (mellom de ulike helseforetakene og de regionale helseforetakene) og samhandling med andre sentrale aktører som kommunehelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og Norsk Helsenett. Organisasjonskart Foretaksmøtet Nasjonal IKT HF Styret i Nasjonal IKT HF Prosjektforum Administrerende direktør Administrasjon Klinisk IKT Arkitektur EPJ Prosjekt og portefølje Medisinske kvalitetsregistre Nasjonal IKT HF er en liten enhet, som skal jobbe på strategisk nivå. Det anses som ønskelig å ha en flatest mulig struktur.

76 2. Forumene 1. Orientering om mandat Nasjonal IKT HF har seks forumer som benyttes som virkemiddel for å levere på oppdragsdokument og realisere felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten. Disse forumene er sammensatt av representanter fra de regionale helseforetakene og Nasjonal IKT HF. Mandatene til Nasjonal IKT sine forumer har behov for revidering grunnet etableringen av Nasjonal IKT som felleseid helseforetak og ny felles IKT-strategi. Lederne av forumene arbeider nå med revidering og involverer sine forumer i dette arbeidet. Hovedformålet med forumene er å bidra til bedre samordning og høyere grad av standardisering mellom de fire helseregionene for å oppnå gode og likeverdige helsetjenester. 2. Fagforum for medisinske kvalitetsregistre Fagforum for medisinske kvalitetsregistre skal bidra til at nasjonale medisinske kvalitetsregistre understøttes av standardiserte tekniske løsninger for innregistrering og rapportering, som driftes gjennom et felles nasjonalt driftsmiljø. Fagforumet er en teknisk faggruppe som skal understøtte strategien for det regionale arbeidet med medisinske kvalitetsregistre, herunder bidra aktivt til å gjennomføre tilhørende handlingsplan gjennom riktig bruk av øremerkede midler (2017: 6,5 MNOK). Fagforumet har i første tertial innvilget søknader for 1,152 MNOK. Fagforumet har også sammenstilt en oversikt over foreslåtte tiltak som helseregionene planlegger å søke midler for i Fokus for kommende tertial er å utarbeide veikart for gjennomføring av handlingsplan. Revidert mandat for fagforumet ble behandlet i styret for Nasjonal IKT HF Klinisk IKT fagforum Fagforum for klinisk IKT er helseregionenes samarbeidsarena for å oppnå gode kliniske IKT-systemer, og sikre at IKT-løsninger utvikles i henhold til forbedring av klinisk virksomhet. Formålet med Fagforum for klinisk IKT er å sikre at helsefaglige behov blir ivaretatt ved planlegging av nye IKT-løsninger. Fagforum for klinisk IKT har fokus på fremtidig målbilde. Fagforumet har i første tertial fokusert på planlegging og videreføring av Nasjonal IKTs tiltak 50 for kunnskaps- og beslutningsstøtte. For å sikre best mulig samhandling har fagforumet hatt flere samarbeidsmøter med øvrige fagforumer, samt gitt faglige bidrag for å arrangere nasjonal konferanse KlinIKT 2017 (ca. 400 deltagere). Forumet har hatt møter for erfaringsutveksling med Helseplattformen og prosjektet En innbygger -en journal. Forumet har deltatt i konseptutredninger for tiltak 2004 Digitale

77 innbyggertjenester og tiltak 61 Digital patologi. Dette er blant annet gjort som en forberedelse av saker til interregionalt fagdirektørmøte. Arbeidet med EPJ-undersøkelse fortsetter i Det er i første tertial utarbeidet spørsmål for sykepleiere og spørsmål vedrørende digitale innbyggertjenester. Kvalitetssikring og implementering av spørsmålene pågår. Fagforumet har også deltatt i ferdigstillelsen av oversettelsen av HL7 funksjonalitetsmodellen. 4. Fagforum arkitektur Fagforum for arkitektur er helseregionenes samarbeidsarena for å oppnå mer samordnet virksomhetsarkitektur. HL7 funksjonalitetsmodellen har blitt oversatt og overlevert til HL7 Norge for godkjenning. Forumet har også deltatt aktivt i utarbeidelsen av biblioteket for god praksis innenfor fagfeltet virksomhetsarkitektur. Innholdet er publisert på Kilden ( Et annet viktig arbeidsområde i første tertial har vært å gi innspill til masterplanprosessen for 2018 samt nasjonal e-helsestrategi. Fem prosjekter og tre prosjektkandidater har vært vurdert av fagforumet i perioden. 5. EPJ systemeierforum EPJ Systemeierforum er helseregionenes samarbeidsarena for samordning av bruk, implementering, forvaltning og utvikling av dagens EPJ-systemer. EPJ Systemeierforum koordinerer RHF-enes deltagelse i forvaltningsgrupper på tvers av de regionale helseforetakene, og endringshåndterer god praksis i felles bibliotek via samhandlingsløsningen til Nasjonal IKT HF. EPJ systemeierforum har utover ordinære samhandlingsmøter også gjennomført EPJleverandørmøte(1) sammen med Direktoratet for e-helse. Samordningsråd for DIPS ARENA, ledet av Helse Nord, ble overført til foreslått Program Samordning av neste generasjons EPJ, som er lagt i bero inntil videre. Saker for løsningsspesifikasjon til DIPS ARENA kan derfor tas opp direkte i EPJ systemeierforum. 'Samordningsråd for journalstruktur og tilgangsstyring', ledet av Helse Midt-Norge, håndterer endringer til RHF-enes god praksis journalstruktur. Helseforetakenes journalstruktur er nå lagt til grunn i "Norsk profil for IHE XDS metadata" 2, og til

78 Referansekatalogen som nytt kodeverk 9601 på volven.no. Dermed har vi nå en nasjonal struktur og en interregional struktur. Spørsmålet om en samordnet forvaltning er foreløpig ikke adressert. 'Forvaltningsgruppe for kontinuerlig forbedring av pasientadministrative rutiner og forebygging av PAS/EPJ-systemsvikt, ledet av Helse Sør-Øst, har hatt lav aktivitet i perioden. Nytt 'Forvaltningsforum for talegjenkjenning' er under etablering og det er gjennomført oppstartsmøte mellom RHF, Sykehusinnkjøp HF og Max Manus AS. Forvaltningsforumet vil bli ledet av Helse Vest, og mandatet skal godkjennes i EPJ Systemeierforum Fagforum for porteføljestyring Fagforum for porteføljestyring er helseregionenes samarbeidsarena innen IKT for å oppnå mer samordnede prosjektporteføljer. Felles oversikt over helseregionenes IKT-prosjektporteføljer er samordnet og oppdatert på nasjonalikt.no. Denne oppdateres to ganger i året. Prosesser for ressursallokering og ressursbemanning er behandlet og samordnet slik at det er i overenstemmelse med helseregionenes behov, og vil dermed bistå til at prioriterte prosjekter får de riktige ressursene med riktig kapasitet. Masterplanprosessen i Nasjonal IKT HF er behandlet for å bli bedre tilpasset regionale prosesser for økonomisk langtidsplan, og å sikre sammenhengen mellom vedtatte prosjekter og gjennomføringsevne. Praksis og oversikt over pågående prosjekters antatte konsekvens for helseregionene er behandlet og kommunisert til helseregionene. 3. Prosjektporteføljen Prosjektporteføljen består ved utgangen av første tertial 2017 av 10 prosjekter og 1 program, hvorav prosjekt 60 Prehospital EPJ og program 58 Samordning av neste generasjons EPJ er pauset. Ingen nye prosjekter ble startet opp i siste tertial. Prosjekt 47 'Elektronisk oppgjørsordning for H-resept' ble ferdigstilt og avsluttet. Tabellen viser en kort beskrivelse for prosjektene og programmene, og hvordan deres antatte gevinstområder er knyttet mot målsetninger som beskrevet i felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten. Primært mål og fremtidsbilde som understøttes: Sekundære mål og fremtidsbilder som understøttes:

79 PID Kortnavn Kort beskrivelse av oppgaver og leveranser Felles løsninger og IKT-støtte for Rett Gode digitale tjenester som helhetlige informasjon til løsninger for fremmer standardiserte rett tid og til pasienten kvalitet og pasientforløp rett mottaker effektivitet 29.5 SAFEST realisering Gjøre tilgjengelig forbedret legemiddelinformasjon 45 Statistisk logganalyse Etablere og rulle ut løsning for statistisk analyse av logger fra oppslag i behandlingsrettede helseregistre. 53 AMK Anskaffe ny, felles IT løsning til landets AMK sentraler. 59 Systemstøtte Kartlegg og anbefal systemstøtte for legemiddelområdet, med fokus på sykehusapotekforetakenes behov, Sykehusapotekene og utarbeid felles konseptuelt målbilde for de fire helseregionene i forbindelse med utfasing av FarmaPro. 60 Prehospital EPJ Vurder og anbefal konsepter for regional og felles nasjonale løsninger for elektronisk pasientjournal for den prehospital verdikjede. Digital patologi Kartlegg dagens situasjon, undersøk mulighetene som innføring av digital patologi gir, vurder hvilke 61 konseptstudie områder som egner seg for felles nasjonalt konsept, og foreslå felles nasjonalt målbilde. Robust mobilt Vurder gjennomførbarhet av anbefalt konsept og foreta planlegging av gjennomføringsfase for felles 62 helsenett nasjonal løsning for et robust mobilt helsenett 1001 Henvisning mellom HF Lage henvisningsmelding fra sykehus til sykehus og piloter i Helse Sør-Øst RHF. Automatisk tildeling av Lage løsning for innsending av nyfødtinfo via NHN og uthenting/oversendelse av fødselsnummer fra SKD 1005 fødselsnummer innen 24 timer DIS2016 Kravstille og utvikle nasjonale innbyggertjenester for spesialisthelsetjenesten. 58 Program SANG EPJ Samordne felles nasjonale føringer for EPJ med gode og likeverdige helsetjenester. Publisert informasjon om prosjektene og programmene finnes på Økonomisk ramme for prosjektporteføljen 2017 er 73,4 MNOK. Prognose ved utgangen av april for pågående prosjekter i 2017 er 71,1 MNOK, og prognose for planlagt overgang til nye prosjektfaser og oppstart av nye prosjekt i 2017 er 6,1 MNOK. Det styres mot et resultat lik rammen. Den største usikkerheten for prosjektporteføljen er at helseregionene ikke gjør tilgjengelig prosjektressurser når de vedtar prosjekter, og dette gir fortløpende utfordringer for oppstart og gjennomføring av prosjektene og kvalitet på leveransene. Det er usikkerhet relatert til tilrettelegging for gevinstrealisering og prosjekters ramme og mulighet for dette, og det kan medføre redusert gevinst i helseforetakene. I tillegg er det også usikkerhet grunnet uavklart ansvar for drift, forvaltning og eierskap som kan medføre dårlig kvalitet, feil funksjonalitet over tid og manglende effekt. Administrasjonen arbeider med tiltak på alle områdene sammen med helseregionene. Nasjonal IKT HF delfinansierer prosjekter og programmer sammen med andre aktører i helsesektoren. I 2017 er dette Program Felles Infrastruktur (FIA) og Program for Kodeverk og Terminologi i Direktoratet for e-helse. 3.1 Utvalgte prosjekters status Ny teknologi AMK Prosjektet benytter konkurransepreget dialog som konkurranseform. Første tertial er hovedsakelig benyttet til å gjennomføre ytterligere dialogfase med de gjenstående aktuelle leverandørene. I praksis betyr det at en inviterer tilbydere til å delta i utviklingen av kravspesifikasjonen for løsningen gjennom dialogrunder Digitale innbyggertjenester Prosjektet har i inneværende tertial fått besluttet leveranseplaner for For leveranseperioden 2017 er det vedtatt systemleveranser innen digitale skjema, digital dialog, varsling og videresending og konseptbeskrivelse av samhandlingsarena. Alle leveranser er i henhold til vedtatt framdriftsplan. Kommende tertial vil fokus være på å

80 sikre vedtatte leveranser, og videre avklare aktuelle pilotregioner for ferdigstilte leveranser. 4. Oppfølging strategi I 2015/primo 2016 ble IKT-strategi for Nasjonal IKT HF utarbeidet og forankret. Dette er en felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten, som peker på at realisering av fremtidsbildet for IKT innen spesialisthelsetjenesten krever bedre samordning og høyere grad av IKT-standardisering mellom de fire helseregionene. I starten av 2017 utarbeidet administrasjonen en intern rapport over status for gjennomføring av tiltakene i strategien ved årsskiftet 2016/17. Rapporten inneholder også en oversikt over hvilke områder og aktiviteter som det prioriteres å jobbe med i De viktigste aktivitetene som har pågått innenfor operasjonalisering av strategien i første tertial 2017 er: Operasjonalisering av tiltak innenfor virksomhetsarkitektur. En styringsgruppe bestående av arkitekturlederne i helseregionene har prioritert tiltak innenfor styring, metodikk/rammeverk og arkitekturpraksis. Prioriterte arbeidspakker ble startet i april. Bibliotek for god praksis innen e-helse er etablert på Kilden ( Innhold knyttet til arkitektur og klinisk informasjonsmodeller er publisert og det planlegges publisering innenfor andre områder utover året. Helseregionene og Nasjonal IKT deltar i et prosjekt organisert av Direktoratet for e-helse for å forbedre metodikk for nasjonal porteføljestyring. Forbedret masterplanprosess som skal benyttes til å definere Masterplan for Påbegynt arbeidet med å etablere fokusområder, målbilder og veikart som grunnlag for å gjennomføre gode masterplanprosesser samt å gjøre overordnede analyser og helhetsvurderinger. Disse vil kobles tett mot felles IKT-strategi og ny nasjonal e-helsestrategi. Datainnsamling for å beregne verdier på måleindikatorene som er etablert for å måle effekten av operasjonaliseringen av felles IKT-strategi.

81 5. Økonomi Prognosen for 2017 er noe bedre enn budsjett og indikerer et overskudd på 236 knok. Finansieringen ligger fast og foretaket har god kontroll på kostnadssiden.