RAPPORT. Vurdering av fiskerihavner i Osen kommune Sør-Trøndelag fylke med tanke på mulig avhending

Transkript

1 RAPPORT Vurdering av fiskerihavner i Osen kommune Sør-Trøndelag fylke med tanke på mulig avhending Kystverket Midt-Norge Januar 2014

2 1) Innledning ) Grunnlag for avhending ) Prosess ) Oppstartsmøte ) Gjennomføring av befaring ) Oppsummeringsmøte ) Omtale av havnene... 6 Rettigheter... 6 Yttervågen fiskerihavn... 6 Hepsøy fiskerihavn... 7 Sætervika fiskerihavn... 8 Vingsand fiskerihavn... 9 Sandviksberget fiskerihavn Strand fiskerihavn ) Fiskeriaktivitet Fiskerimanntallet Registrerte fiskere i Osen: Registrerte fiskefartøy i Osen: ) Uttale fra Fiskeridirektoratet ) Uttale fiskarlaget ) Konklusjon ) Vedlegg Oversiktskart som viser fiskerihavnenes plassering i Osen kommune Statlig investering i fiskerihavner og farleder i Osen kommune ) Avhendingsprosess Side 2

3 1) Innledning Kystverket har som oppdrag fra Fiskeri og Kystdepartementet å avhende ikkenæringsaktive fiskerihavner. For å drøfte statusen og aktiviteten i de ulike havnene, ble det gjennomført en befaring med kommunen, Fiskeridirektoratet, lokale fiskeriinteresser og andre aktuelle brukere den 25. oktober Fiskeridirektoratet og Kystverket foretar også en vurdering av den geografiske plassering av havnene, også i forhold til de statlige fiskerihavnene i nabokommunene. Befaringen startet med et kort møte for å informere om prosessen. Deretter ble de enkelte havnene befart sammen med de berørte parter. Etter befaringen ble det avholdt et oppsummeringsmøte der det lagt vekt på at kommunen også skulle være representert på politisk nivå. Dette med bakgrunn i at den politiske ledelse er informert og aktiv i den videre prosess mht eventuell avhending av havneanlegg til kommunen eller andre aktører. Beklageligvis har det tatt svært lang tid før rapporten er fullført Ålesund, januar 2014 Ole Bjørn Molnes Avd.sjef for Havne- og farvannsavdeling Terje B. Misund Senioringeniør, Havne- og farvannsavdeling Side 3

4 2) Grunnlag for avhending Kystverket har i flere år hatt som oppdrag å avhende ikke-næringsaktive fiskerihavner. For å belyse grunnlaget for Kystverkets oppdrag, refereres det til utdrag fra: St.prp. nr. 1, : Fiskerihavner Mål og prioriteringer Gjennomføre prosjektering og utbygging av fiskerihavner etter Kystverkets handlingsprogram for perioden til planlagt omfang, kvalitet, kostnad og framdrift. Gjennomføre nødvendig forvaltning, drift og vedlikehold av moloer og øvrige installasjoner i statens fiskerihavner. Planlegge nye fiskerihavnetiltak i tråd med Kystverkets handlingsprogram for perioden Gjennomføre avhending eller overføring til nye bruksformål av ikke næringsaktive fiskerihavner og avvikle statens ansvar for bunnkjettingsanlegg i fiskerihavner. Ved utbygging av fiskerihavner skal prosjekter som har stor betydning for den nasjonale verdiskapinga i fiskerinæringa prioriteres. Videre er tiltak som bidrar til å ivareta fiskerihavnebehov i mindre lokalsamfunn, viktig. Den framtidige utviklinga av strukturen innenfor både flåten og industrien vil være av betydning for framtidig utbygging av fiskerihavner. En endring til større fiskefartøyer er en medvirkende årsak til økende behov for større dybde. Transport av fisk og fiskeprodukter til markedene er viktige hensyn ved utbygging av fiskerihavner og for å bedre framkommeligheten i farleiene. I dag fraktes fersk fisk i hovedsak med lastebil og/eller fly, mens frossen fisk i større grad fraktes på sjø. Anløp av større gods-, fryse- og containerskip for transport av fisk og fiskeprodukter til markedene stiller også større krav til dybde og manøvreringsareal i havnene. Kystverket vil arbeide for å samordne sine forslag om fiskerihavneutbygging med strategier som legges for marin verdiskaping. Det innebærer systematisk kontakt med Fiskeridirektoratet, Innovasjon Norge og fylkeskommunene. Fiskerinæringas behov for fiskerihavner endrer seg. Staten har vedlikeholdsansvar for en del havner som ikke lenger har noen betydning for næringa. Stortinget har samtykket i at slike ikke næringsaktive fiskerihavner skal avhendes. Fra og med budsjettet for 2003 er det gitt en årlig fullmakt til at inntil 10 mill. kroner av salgsinntekter fra salg av ikke næringsaktive fiskerihavner kan benyttes til å dekke salgsomkostninger, nødvendig rehabilitering av fiskerihavner før overdragelse til andre eiere og vedlikehold av andre fiskerihavner. Side 4

5 3) Prosess For å fremskaffe et relevant grunnlag for å vurdere status i de ulike havnene, har vi sett det som nødvendig å foreta befaring. Befaringen ble gjennomført slik at de relevante interessene fremkom, dvs. med representanter også fra kommunen og de lokale fiskeriinteresser. Etter befaringen utarbeides en rapport som inkluderer fiskerimyndighetenes og Kystverkets vurderinger, som oversendes den aktuelle kommune for uttale og tilbakemelding. Etter denne høringsrunden vil Kystverket og Fiskeridirektoratet, på bakgrunn av tilbakemeldinger gjøre en ny vurdering, og evt. foreta endringer i den endelige innstillingen. 4) Oppstartsmøte Oppstartmøte ble holdt på kommunehuset i Steinsdalen med representanter for Osen kommune, Fiskeridirektoratet, Kystverket og lokale interessenter Tema i møtet: Bakgrunn for vurdering av aktivitet og fremtidige forhold i alle de etablerte havnene Kort gjennomgang av statens investeringer i fiskerihavner i kommunen. Deltagelse og organisering av befaringen Til stede: Osen kommune: Ordfører Jørn Nordmeland, Rådmann Roar Leirset, Leder fiskeriutvalg Trygve Olav Rånes, kontorsjef Hanne Skjæggestad, politiker John E. Høvik, Fiskere: Sturla Hepsø, Nils Thorsen (Sætervika), Jakob Buarø (Yttervågen) Fiskeridirektoratet: Roger Stefanussen Kystverket: Avd.sjef Ole Bjørn Molnes, Avd.sjef Børre Tennfjord, sen.ing Terje B Misund 5) Gjennomføring av befaring Befaringen ble gjennomført med båt ut i fra havnenes beliggenhet og tilkomstmulighet. Vi startet på øyene med Yttervågen på Skjervøya, Hepsøy, Sætervika, Vingsand, Sandviksberget og til slutt Strand som er den største og mest aktive havnen. 6) Oppsummeringsmøte Det ble holdt oppsummeringsmøte på kommunehuset. Kystverket gikk da kort igjennom prosessen mht mulige avhendinger og våre observasjoner på befaringen Her vil trolig fortsatt være behov for flere statlige havner i kommunen, både på fastlandet og ute på øyene. Se ellers Kystverkets kommentarer til de enkelte havnene. Side 5

6 7) Omtale av havnene Rettigheter Det foreligger grunneiererklæringer som skal sikre fremtidig bruk til fiskeriformål i fiskerihavnene. Dette omfatter de fysiske anlegg som molo, kai og utdypingsfelt. Men også for å legge til rette for videre utvikling av fiskerinæringen og mulighet for etablering av sjøhus. Røde områder er rettigheter for tekniske anlegg, grønt er allmenningsareal og gult er bortleieareal. De aktuelle områder er markert (ikke målriktig) på flyfoto av de enkelte havnene. Yttervågen fiskerihavn Fiskerihavn etablert i sundet mellom Indre og Ytre Skjervøya. Staten har her etablert molo og kai. Her er videre flere områder som er sikret til fiskeriformål med grunneiererklæringer. Marine Harvest har base i havna. I tillegg til almenningskaien er her flere private kaier, sjøhus og flytebrygger. Fire fiskere og en båt som driver konvensjonelt fiske har tilhold i havna. I tillegg er her 3 båter som fisker leppefisk til oppdrettsnæringen. Vurdering: Selv om det ikke er så mange fastboende på øyene har havna en viktig funksjon og har også potensial for videre utvikling både på land og sjø. Den er ikke aktuell for avhending. Side 6

7 Hepsøy fiskerihavn Staten har her foretatt utdyping og bygget betongmolo og bygget en mindre kai. Her var også planer for en mindre molo for skjerming mot vest. Her ble lagt opp noe stein, men den er aldri blitt skikkelig etablert. Her er videre flere områder som er sikret til fiskeriformål med grunneiererklæringer. Vurdering: Det er ikke lenger noen fastboende på øya. Havna er videre liten og har heller ingen fiskeriaktivitet. Kaianlegget er i dårlig forfatning og det ble under befaringen inngått avtale med grunneier om at påtok seg å fjerne kaien. Beliggenhet og aktivitet tilsier at denne havna avhendes. Statens investeringer har ikke lenger noen verdi og havna foreslås derfor slettet som statlig fiskerihavn og grunneiererklæringene avlest. Side 7

8 Sætervika fiskerihavn Staten har her foretatt en mindre utdyping, etablert 2 moloer og kai. Her er videre flere områder som er sikret til fiskeriformål med grunneiererklæringer. Fire fiskefartøy og fire fiskere har base i havna. Flere rorbuer (med og uten kai) som ikke lenger er i bruk til fiskeriformål. Havna benyttes også av fiskefartøy og andre som ventehavn når det er dårlig vær over Folda. Her er ellers etablert et stort turistanlegg og flere kaier og flytebryggeanlegg for fritidsbåter. Spesielt sommerstid er her et stort antall fritidsbåter. Vurdering: En havn som har betydning både som fiskerihavn og fritidshavn. Her er også potensial for videre utvikling og vil kunne fungere som havn for flere formål. Denne havna foreslås ikke avhendet. Side 8

9 Vingsand fiskerihavn Staten har her foretatt utdyping, etablert molo og kai. Her er videre flere områder som er sikret til fiskeriformål med grunneiererklæringer. Fire fiskefartøy og fem fiskere har tilhold i havna. Flere private kaier og flytebryggeanlegg. Tre fiskere har egne sjøhus, men har båtene liggende i felles flytebryggeanlegg. Flere rorbuer og tidligere fiskemottak benyttes i dag til turistformål.. Vurdering: En havn som har betydning både som fiskerihavn og fritidshavn. Her er også noe potensial for videre utvikling og vil kunne fungere som havn for flere formål. Denne havna foreslås ikke avhendet. Side 9

10 Sandviksberget fiskerihavn Havn med gammelt skipsanløp der staten har bygget en mindre molo for å skjerme eksisterende kai. På moloen er der senere etablert privat kai. Vurdering: Havna fungerer som trafikkhavn i tillegg til at privat kai benyttes av etablert industri. Behovet for statlig fiskerihavn dekkes av Strand havn som ligger like ved. Havna foreslås avhendet. Statens investeringer har ikke lenger noen verdi og havna foreslås derfor slettet som statlig fiskerihavn og grunneiererklæringen avlest. Side 10

11 Strand fiskerihavn Staten har her etablert 2 moloer, bygget kai og foretatt utdyping i flere omganger, senest i Her er videre flere områder som er sikret til fiskeriformål med grunneiererklæringer. 6-8 fiskefartøy og mange fiskere har base i havna, også havgående fartøy. Flere private og kommunale kaier samt flytebryggeanlegg for fiskere og fritidsfartøy. I sommersesongen er der mange gjestebåter i havna. Planer for etablering av dypvannskai utenfor moloene. Her er også notbøteri og produksjonsanlegg for fiskekasser. Vurdering: En havn som har stor betydning både som fiskerihavn og fritidshavn. Her er også potensial for videre utvikling og vil kunne fungere som havn for flere formål. Denne havna foreslås ikke avhendet. Side 11

12 8) Fiskeriaktivitet Fiskerimanntallet Følgende personer som er bosatt i kommunen og har fylt 15 år, har rett til å stå i fiskermanntallet: Fiskere og fangstmenn som har saltvannsfiske eller dyrefangst i havet som næring alene eller sammen med annen næring og som arbeider om bord. Dette gjelder også mannskap (herunder fører) på fiske- og fangstfartøy selv om vedkommende ikke deltar i selve fangsten. Norsk statsborgerskap kreves ikke. Det er et vilkår at fangsten foregår med fartøy innført i registeret over merkepliktige norske fiskefarkoster. Den som er beskjeftiget i full virksomhet i tillegg til fiske, kan ikke tas opp i fiskerimantallet. Vilkår for opptak i manntallet - blad A ( fiske og fangst som binæring) 1. For å bli opptatt på blad A kreves at vedkommende driver fiske yrkesmessig og antas å få en inntekt av fiske oppgitt til beskatning i kommende manntallår minst tilsvarende halvparten av folketrygdens grunnbeløp. Vilkår for opptak i manntallet - blad B (Fiske og fangst som hovednæring) 1. For å bli opptatt på blad B kreves at vedkommende i kommende manntallsår antas å få: a. Minst 20 ukers full beskjeftigelse i fiske eller fangst - det kreves ikke at de 20 uker skal være sammenhengende sysselsetting og b. en inntekt av fiske eller fangst tilsvarende folketrygdens grunnbeløp. Registrerte fiskere i Osen: Blad A under 30 år: 0 Blad A år: 3 Blad A over 60 år: 5 Blad B under 30 år: 6 Blad B år: 16 Blad B over 60 år: 5 Totalt: 35 Det fremgår ikke av denne oversikten om de registrerte fiskerne deltar i lokalt kystfiske eller fiske i andre farvatn. Registrerte fiskefartøy i Osen: Fiskeriregistrerte fartøy under 10 m: 8 Fiskeriregistrerte fartøy m: 3 Fiskeriregistrerte fartøy m: 0 Fiskeriregistrerte fartøy m: 0 Side 12

13 9) Uttale fra Fiskeridirektoratet Yttervågen Hepsøy Sætervika Vingsand Sandviksberget Strand Kan ikke avhendes Kan ikke avhendes Kan ikke avhendes Kan avhendes med vilkår Kan ikke avhendes Kan ikke avhendes 10) Uttale fiskarlaget 11) Konklusjon Fiskerihavn Vurderes Statlig avhendet forvaltning Kommentar Yttervågen x Havn med fiskeriaktivitet Hepsøy x Ingen aktivitet og slettes Sætervika x Havn med fiskeriaktivitet Vingsand x Havn med fiskeriaktivitet Sandviksberget x Trafikkhavn med privat aktør, slettes. Strand x Havn med fiskeriaktivitet Både fiskerinæringen og fiskeflåten har endret seg mye siden havnene ble bygd og mange av de statlige fiskerihavnene har i dag kanskje større betydning for de mange fritidsfartøyene. Det vil i denne sammenhengen være viktig å foreta en vurdering av hvordan en eventuell flerbruksfunksjon kan fungere. I havner der fiskeriinteressene ikke lenger er til stede vil det kunne bli en bedre og mer hensiktsmessig forvaltning om den ivaretas lokalt i stedet for som i dag av Kystverkets regionkontor. Side 13

14 12) Vedlegg Oversiktskart som viser fiskerihavnenes plassering i Osen kommune Statlig investering i fiskerihavner og farleder i Osen kommune Utført i 2009: Strand fiskerihavn: 15 mill, Sandviksberget farled: 23 mill, Buholmråsa farled: 17,5 mill Side 14

15 13) Avhendingsprosess Evt. avhending vil skje i henhold til stortingsmeldinger og instrukser som er utarbeidet for avhending av statlig eiendom. Sitat fra St.mld.nr. 46 ( ) (Havner og infrastruktur for sjøtransport): Sitat fra Kongelig resolusjon av 19. desember 1997 (avhendingsinstruksen): Sitat fra St.mld.nr 28 ( ): (Fyrstasjonene posisjon og betydning) Side 15