Implementeringskvalitet i evidensbaserte programmer rettet mot barn med problematferd

Transkript

1 Implementeringskvalitet i evidensbaserte programmer rettet mot barn med problematferd Nordens Välfärdscenter - Valuta för pengarna? Stockholm 12. oktober 2011 Fagdirektør Elisabeth Askeland og spesialrådgiver Anne Arnesen Atferdssenteret Universitetet i Oslo

2 Innholdet i dagens presentasjon Bakgrunn Kjennetegn ved evidensbasert praksis Sentrale sider ved høy implementeringskvalitet Hensyn til brukeren - etisk perspektiv (sikre at metoden er virksom, hindre bruk av unødige eller skadelige metoder) Kost - nytte effekten Hvordan behandlingsmodellen PMTO (Parent Management Training Oregon modellen) og den skoleomfattende tiltaksmodellen PALS (Positiv atferdsstøtte, læringsmiljø og samhandling) innfrir kravene til kvalitet

3 Bakgrunn for innføring av PMTO og PALS i Norge Bakgrunn for satsningen er flere Rundskriv fra samarbeidende departementer med følgende implementeringsmål: Utvikle en kjede av offentlige tiltak og innsatser for å forebygge, redusere og stoppe utviklingen av atferdsproblemer for å hindre en antisosial utvikling hos barn og unge Landsdekkende kompetanse bygges i: psykisk helsevern for barn og ungdom (BUP) statlig regionalt barnevern (Buf-etat) kommunale instanser innenfor helse- og sosialsektoren og pedagogisk psykologisk tjeneste barnehager og skoler

4 Kjennetegn ved evidensbasert praksis Konkretisering av målgruppen Systematisk og tilstrekkelig opplæring av utøverne Tiltaket eller metoden er beskrevet i håndbok eller som retningslinjer Forhåndsdefinerte kjernekomponenter eller retningslinjer Evaluert av uavhengige forskere gjennom RCT-studier Kvalitetssikring og måling av metodeintegritet Burns, Side 4 Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

5 Implementeringskvalitet Et overordnet begrep som omhandler hvor godt samsvar det er mellom hvordan en dokumentert metode er planlagt utført, og hvordan metoden faktisk blir utført av praktikeren i ordinære hjelpetjenester.

6 Barnets (skolens) og familiens utbytte PALS PMTO Kvalitetssikring Veiledning Praksisendring Opplæring Tilrettelegging Utvelgelse Tilpasning Ledelse Faglig støtte Databasert beslutningsstøtte Fixsen & Blase, 2008 Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

7 Implementering og intervensjon: To sider av samme sak? Effektiv intervensjonspraksis + Effektiv implementeringspraksis = Godt utbytte for brukeren (eleven/skolen/familien) Fixsen & Blase

8 Betydningen av høy metodeintegritet? Metodeintegritet innebærer at intervensjonen gis i tråd med dens hensikt og prinsipper, dvs. slik metoden har vist seg virksom i etterprøvbare, kontrollerte studier. Høy metodeintegritet har vist å være avgjørende for gode resultater med kliniske populasjoner. Kvalitetssikringen av metodeintegritet institusjonaliseres gjennom kontinuerlig veiledning, spesifikke sertifiseringskrav og oppfølgingsprosedyrer for å hindre avdrift fra metoden. Kravene til metodeintegritet kan måles Side 8 Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

9 Strategi for implementeringskvalitet - PMTO I første fase av implementeringen rekrutterte vi fagpersoner med høy motivasjon og villighet til å lære behandlingsmetoden I neste fase valgte vi ut spesielt kompetente terapeuter som ville forplikte seg til å undervise og veilede nye utdanningskandidater Dernest har vi valgt de mest dedikerte PMTO terapeutene med meget høye kvalifikasjoner til å lede fordypningsveiledning og etterutdanningskurs for sertifiserte terapeuter De samme fagpersonene er de som i dag utgjør det norske sertifiseringsteamet som testes opp mot reliabilitetsmål definert og evaluert av programutviklerne Både opplæringsveiledere og vedlikeholdsveiledere gjennomgår en ettårig strukturert veilederopplæring

10 NIT Nord Øst Sør Midt Vest

11 Hvordan er kvalitetssikringskriteriene ivaretatt i PMTO? Opplæringsprogrammet for terapeuter er basert på empirisk kunnskap Det gjennomføres kvalifisert veiledning under hele opplæringen Materiell/dokumentasjon er produsert på forhånd Sertifiseringskrav/prosedyrer er basert på et validert observasjonsbasert metodeintegritetsverktøy for PMTO Det stilles krav til obligatorisk veiledningsdeltakelse underveis og etter avsluttet opplæring som PMTO-terapeut Det er utarbeidet en egen veilederopplæring Side 11 Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

12 Kvalitetssikring av Opplæring KRAV: Det er utviklet et strukturert felles opplæringsprogram som er basert på empirisk kunnskap Opplæringen er basert på norske håndbøker og materiell som er utformet og tilpasset norske forhold i tråd med behandlingsmetodens hensikter og prinsipper Opplæringen strekker seg over 1 ½ år fordelt på seminarer og kvalifisert gruppeveiledning, begge med obligatorisk deltakelse Alle kandidater må minimum ha gjennomført fem behandlingsfamilier under kvalifisert veiledning før de kan melde seg opp til en kvalifiseringsvurdering som PMTO terapeut

13 Sertifisering KRAV: Alle kandidater må gjennom en godkjenningsprosess basert på observasjon av samspillet mellom terapeut og familie Sertifiseringen utføres bare av kvalifiserte sertifisører Innlevering av filmer fra utvalgte behandlingstimer Filmene vurderes av godkjente norske sertifisører som er reliabilitetstestet i forhold til en gullstandard definert av programutviklerne i USA Måleinstrumentet som brukes er et metodeintegritetsverktøy spesielt utformet for PMTO. Dette verktøyet er validert mot norske forhold og heter Fidelity Implementation Rating System (FIMP). For å kunne bruke dette måleinstrumentet på en reliabel måte, kreves omfattende opplæring med godkjenningsprosedyrer utgått fra USA

14 Vedlikehold KRAV: felles krav til opprettholdelse av kompetansen Det kreves at terapeutene deltar i et vedlikeholdsprogram som omfatter først toårig fordypningsveiledning og i de påfølgende år deltakelse i veiledningsaktiviteter og årlige etterutdanningskurs. Det forutsettes et visst omfang av praktisering som PMTO terapeut for å opprettholde sertifikatet

15 Videreutvikling KRAV: Sikre et fleksibelt system for å videreutvikle kunnskap og kompetanse på bakgrunn av ny evidensbasert kunnskap Oppdatere intervensjonene og videreføre implementeringskunnskap på bakgrunn av internasjonale og norske forskningsfunn (alternative utprøvinger på bakgrunn av mediator- eller mediatoreffekter) Systematisk inkludere egne norske forskningsresultater i foredling og videreutvikling av behandlingsmetoden og forebyggingsintervensjonene Arbeide for å sikre tilstrekkelige ressurser og forståelse for hva det innebærer å utvikle og drifte evidensbaserte intervensjoner i aktuelle tjenesteområder og deres organisasjoner

16 Ressurser Synliggjøring Politisk støtte Policy Implementeringsteam (nasjonalt regionalt lokalt) Faglig ledelse og koordinering Opplæring Veiledning - oppfølging Evaluering kvalitetssikring Kompetanse erfaring PALS implementert i skole/kommune: Elevenes læringsutbytte (sosialt, atferd, skolefaglig) Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

17 Implementeringsteam Ledelsesteam forankret kommunalt/interkommunalt Representativt sammensatt (skoleeier, P-team, P-veiledere, PPT, BV, PH) Lede og koordinere implementeringen Forebyggende handlingsplan (langsiktig 3-5år) Ha legitimitet og autoritet Praktisk og handlingsrettet Bindeledd mellom skole skoleeier Evaluerer implementeringsutbytte Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

18 Ressurser Økonomiske og organisasjonsmessige ressursbehov vurdert Ressurser (økonomi tid personer) avsatt for å støtte implementeringen i minst tre år Synliggjøring Strategier for å spre det gode budskap til beslutningstakere, interessegrupper, almennheten (foldere, avis, TV, nyhetsbrev, konferanser, websider, ) Etablere måter å offentliggjøre og presentere oppnådde mål fra innsatsen med implementeringen av PALS (hvert halvår) Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

19 Politisk støtte Politisk ledelse gir prioritert støtte til skolens læringsmiljø (fremme skolefaglig og sosial kompetanse, redusere problematferd) Implementeringsteamet rapporterer årlig til politisk ledelse om måloppnåelse. Policy Utviklet policy med bred oppslutning Retningslinjer og fremgangsmåter for beslutningstaking er utarbeidet Policy vurderes/revurderes halvårlig basert på gjennomgang av implementeringsdata/resultater, utbytte og relevans Handlingsplan for å integrere aktiviteter og tiltak i PALS med andre initiativ som har lignende målsettinger Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

20 Opplæring IT kartlegger evidensbasert praksis og vurderer opplæringsbehov IT etablerer opplæringskapasitet for å utvikle og vedlikeholde PALS IT utformer kontinuerlige planer for å opprettholde opplæringskapasitet Veiledning - oppfølging Veilederfunksjonen er definert for intern (skolenivå) og ekstern (bydels-/kommunalt-/interkommunalt-/regionalt nivå) veiledning og støtte. Vedlikeholdsveiledning opprettholdelse av kompetanse Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

21 Evaluering kvalitetssikring Løpende vurdering av elevenes utbytte (sosialt, atferd, skolefaglig) Årlig oppsummering av implementeringsintegritet/grad og utbytte (resultater) formidles Tilbakemeldinger og anerkjennelse av oppnådde resultater og prestasjoner hvert kvartal Kvalifiseringskriterier PALS-veiledere Kompetanse erfaring Integreringen og sammenhengen mellom skolefaglig og sosial læring og skoleomfattende atferdsstøtte er tydeliggjort. Høy kompetanse og erfaring med PALS-modellen skal etablere gode organisasjonsmessige strategier som støtter bruk av evidensbasert praksis og fremmer god arbeidsprosesser Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

22 PALS implementeringsintegritet Skoler med høy måloppnåelse for implementering av PALS-modellen Skoler som har implementert PALS med høy implementeringsintegritet/grad brukes som demonstrasjonsskole Etablerte kommunale/interkommunale IT for implementering av PALS brukes demonstrasjon og modell for videreføring og spredning av PALS til nye skoler Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

23 Antall 250 Opptrapping deltakende PALS-skoler "Komprimert" model Nye Igangværende

24 PMTO PMTO terapeuter 420 PMTO terapeuter fra 162 arbeidssteder

25 Tidlig innsats for barn i risiko, TIBIR Frem til 2010 var 877 praktikere lært opp. I dag har tallet passert 1000 fra 76 kommuner i hele landet