Hva er nytt i Prosesskoden?

Transkript

1 Håndbok R762 Prosesskode 2 Gaute Nordbotten

2 CV Gaute Nordbotten Født i 1970 Utdannet sivilingeniør Militærtjeneste 3 år bruprosjektering oppfølging av entrepriser og bruprosjektering Fra oktober 2010 på Bruseksjonen i Vegdirektoratet Revisjon av Prosesskoden

3 Disposisjon Statens vegvesens håndbøker Relevante krav fra håndbok N400 Bruprosjektering Håndbok R762 Prosesskode 2 Generelt Føringer ved utarbeidelse Prosess 83 Konstruksjoner i grunnen Prosess 83 Konstruksjoner i grunnen, spesielt sveising

4 Statens vegvesens håndbøker Statens vegvesens håndbokserie er inndelt i 10 hovedtema. Bru/ferjekai har nummerserie For å tydeliggjøre kategoriene i håndbokserien er numrene i tillegg påført en forbokstav N - normaler R - retningslinjer V - veiledninger

5 Statens vegvesens håndbøker Håndbok N400 Bruprosjektering Er vegnormalen som ligger til grunn for prosjektering Kom i ny utgave i 2015 Noen viktige krav herfra tas med som bakgrunnsmateriale

6 Håndbok N400: Dokumentasjon Beskrivelse og mengdefortegnelse Beskrivelse og mengdefortegnelse skal i innhold, redigering og omfang være i samsvar med Håndbok R761 Prosesskode 1 Håndbok R762 Prosesskode 2 Håndbok R763 Konkurransegrunnlag Dette innebærer at normalen sier at prosesskoden skal brukes. NS 3420 kan således ikke benyttes.

7 Håndbok N400: Dokumentasjon Fundamenteringstegninger Ved fundamentering på peler: Peleplan der pelenes plassering, retning og helning er vist; hver pel gis et unikt nummer Detalj som viser overgang mellom pel og berg ved fundamentering til berg Utforming av overgang i topp pel Utgravingsnivå og utbredelse Eventuell frostsikring, grunnforsterkning, oppfylling, avretting og komprimering til planlagt fundamentnivå Dersom det er hensiktsmessig kan peleplan innarbeides på formtegning av fundamentet.

8 Håndbok N400: Fundamentering Peler og pelefundamenter Peler av profilstål bør ikke benyttes ved pelelengder som medfører behov for sveiseskjøting på byggeplass, på grunn av tidkrevende sveiskontroll.

9 Håndbok R762 Prosesskode 2 Standard beskrivelsestekst for bruer og ferjekaier. Innholdet er samkjørt med revidert håndbok N400 Bruprosjektering. Disse skal benyttes sammen. Håndboka ble gjort tilgjengelig Kommentarer/spørsmål sendes til R762@vegvesen.no.

10 Føringer 1/2 Vender seg direkte til utførende entreprenør Hierarkisk system med to prinsipielt ulike underinndelinger Bruk av a), b), c), d), e), x) x) gjentas ikke når den er lik x) i overordnet prosess x) kan bevisst være utelatt på høyt nivå Fokus på en del ordbruk, spesielt under a) Omfang, det er få eventuelt, alle, komplett, normalt og unntatt Få forkortelser, fungerer dårlig i Google oversetter

11 Føringer 2/2 Den spesielle beskrivelsen Byggherren, etter avtale med, forelegges for uttalelse, forelegges Lover, forskrifter og kontraktsbestemmelser gjentas ikke Norske standarder og håndbøker Kvalifikasjonskrav for personell flyttet til kontraktsbestemmelsene Korrigerende tiltak tatt ut (noen få bevisste unntak) Prosjektering, ikke egen post, men tidsfrist

12 Hva er nytt i Prosesskoden? Prosess 83 Konstruksjoner i grunnen

13 Prosess 83 Konstruksjoner i grunnen Ny prosess for borede stålrørspeler Nye prosesser for rørspunt Spuntprosess og forankringer er kraftig omarbeidet

14 Prosess 83 Konstruksjoner i grunnen, stål Krav til stål er i utgangspunktet hentet fra prosess 85 Stål, men tilpasset peler. Henvisninger til prosess 85 er således tatt ut. Tabellen med materialkrav er gjort om (tabell 83-1). Den skiller ikke på bærende og ikke-bærende slik som tidligere. Hele ståldelen er Statens vegvesens tilleggskrav og valg i forhold til NS-EN 1090 med flere. For å nyansere krav til sveiser er systemet med kontrollklasse beholdt (i samarbeid med Standard Norge).

15 Prosess 83 Konstruksjoner i grunnen, sveising Et dilemma mellom geotekniske krav og krav til sveising. Fagområdene har sterke faglige begrunnelser for sine argumenter. Fagområdene ønsker bruk av stål i peler. Det var utfordrende å få noen til å beslutte kravene. Statens vegvesen har også kontraktsforhold å ta hensyn til. På de neste lysbildene skal du tenke stålrørspeler sveiseskjøtet på byggeplass.

16 Sveising fra geoteknisk synsvinkel Sveising tar i utgangspunktet for lang tid. Det er fare for at pelen «gror fast» eller at deler av borkrona tetter seg. Vi risikerer da stor uønsket påvirkning på jord rundt pelen. Mest mulig kontinuerlig ramming eller boring er ønskelig. Lang ventetid for kontroll av sveis er ikke akseptabelt. I forrige versjon av prosesskoden var dette ikke spesielt omtalt og norsk standard lå da til grunn.

17 Sveising fra stålfaglig synsvinkel Ved all kontroll av sveis videre snakker vi om ikkedestruktiv kontroll utover visuell kontroll. For å sikre kontrollen skal det gå en viss tid fra det at sveisen var ferdig til kontrollen gjennomføres. Kravene er angitt i NS-EN 1090 del 2.

18 Hva er nytt i Prosesskoden? Sveising fra stålfaglig synsvinkel

19 Kontraktuelt For stålrørspeler der stålrøret ikke er bærende etter at pelen er ferdig, har ikke Statens vegvesen noen teknisk interesse i sveisekontroll., men Statens vegvesen har i de aller fleste tilfeller ansvaret for grunnforhold Ved mangelfull sveising har grunnforholdene en tendens til å få skylda for brudd i sveis uansett og vrakpelen blir Statens vegvesens ansvar Derfor sveisekontroll av stålrør som ikke er bærende etter at pelen er ferdig.

20 Krav til sveising Sveiser i forbindelse med pelespisser og pelehoder, skjøting av massive stålprofiler, stålkjernepeler og stålrørspeler skal ha kontrollklasse 3. Midlertidige spunt og støttevegger samt avstivningen skal ha kontrollklasse 2. Ikke bærende fôringsrør og tynnveggede stålrør som forskaling skal ha kontrollklasse 1. Øvrige sveiser skal ha kontrollklasse som angitt i den spesielle beskrivelsen.

21 Hva er nytt i Prosesskoden? Tabell som viser kontrollklasser

22 Tillegg til tider Ikke-destruktiv kontroll (NDT-kontroll) av sveiser for massive stålprofiler, stålkjernepeler, pelehoder og pelespisser skal ikke utføres tidligere enn kravene gitt i tabell 23 i NS-EN :2008+A1:2011. For skjøting av stålrørspeler og fôringsrør kan kontrollen gjøres etter 3 timer forutsatt at avkjølingsperioden er over og at byggherren har egen kontrollør tilstede for å sjekke at prosedyrer følges. Det er angitt i den spesielle beskrivelsen om byggherren vil stille med egen kontrollør.