Statens vegvesen. Støyrapport Rv 9 Skomedal. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Støyrapport Rv 9 Skomedal Utgave: 1 Dato:

2 Støyrapport Rv 9 Skomedal 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Støyrapport Rv 9 Skomedal Utgave/dato: 1 / 25. jun Arkivreferanse: - Oppdrag: Midtrekkverk E18 Akland-Songe og støyrapporter Rv.9. Oppdragsleder: Bodil Fagerland Gjeruldsen Fag: Samferdsel infrastruktur Tema Støy Skrevet av: Stian Ruud Vaktdal Kvalitetskontroll: Janani Mylvaganam

3 Støyrapport Rv 9 Skomedal 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å utføre støyberegninger i reguleringsplanfasen for Rv 9 Skomedal. Per Torstein Terjesen har vært s kontaktperson for oppdraget. Stian Ruud Vaktdal har vært temaansvarlig og utført beregninger og vurderinger for Asplan Viak. Bodil Fagerland Gjeruldsen har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Arendal, 25/06/2014 Bodil Fagerland Gjeruldsen Oppdragsleder Janani Mylvaganam Kvalitetssikrer

4 Støyrapport Rv 9 Skomedal 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Regelverk Retningslinje T-1442/ NS Anvendelse av retningslinje T-1442/ Forutsetninger og metode Generelt Vegtrafikk Resultater Dagens vegnett med trafikk for år Regulert situasjon med trafikk for Oppsummering av resultater Oppsummering...17 Vedlegg A: Vanlige støyuttrykk og betegnelser...18

5 Støyrapport Rv 9 Skomedal 4 1 INNLEDNING I forbindelse med reguleringsplan for Rv 9 Skomedal i Aust-Agder, er det utført støyberegninger iht. retningslinje T-1442/2012. Det er vist et flyfoto av området i Figur 1-1. Støysonekartene og beregnede fasadestøynivåer i rapporten benyttes til å identifisere boliger eller fritidsboliger som er støyutsatt etter utbygging, og som skal vurderes videre for lokale tiltak i byggeplanfasen. Oppdraget er løst på bakgrunn av digitalt kart over området, samt 3D vegmodell med ny veggeometri for den nye vegstrekningen. Det vises til vedlegg A for en oversikt over de vanligste ord og uttrykk når det gjelder støy.

6 Støyrapport Rv 9 Skomedal 5 Figur 1-1: Hentet fra Aktuell strekning av Rv 9 passerer Sandnesfjorden på vestsiden.

7 Støyrapport Rv 9 Skomedal 6 2 REGELVERK 2.1 Retningslinje T-1442/2012 Gjeldende støyregelverk er Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012, heretter kalt T Med forrige utgave av denne retningslinjen ble betegnelsen L DEN innført. L DEN er A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db / 10 db ekstra tillegg på kveld / natt. Tidspunktene for periodene dag, kveld og natt er slik: Dag: kl , kveld: kl og natt: kl L DEN er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy og periodeinndelingene er i tråd med disse anbefalingene. L DEN -nivået skal i kartlegging etter EU-direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Også i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er årsmiddelverdier lagt til grunn. Det bemerkes at T-1442 kun omhandler krav som er relevante for det man kaller støyfølsom bebyggelse. Boliger, pleie- og sykehjem, sykehus, skoler og barnehager omfattes av begrepet støyfølsom bebyggelse. Kontorer og næringsbygg omfattes ikke av retningslinjen. Etter EU-direktivets bestemmelse skal L DEN beregnes som frittfeltverdier ved en mottakerhøyde på 4 meter over terreng og kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har når beregningshøyden fastsettes. For uteplasser bruker man ofte å beregne støysonekart i 1,5 meter høyde over bakken, i tillegg til 4 meters høyde, for å gi et mer reelt inntrykk av støybelastningen der folk oppholder seg. T-1442 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort oppsummert er retningslinjene slik: (Se T-1442 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres, dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kriterier for soneinndeling er gitt i Tabell 2-1. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. For øvrige områder (hvit sone i T-1442), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra vegtrafikk i byggesaker og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift.

8 Støyrapport Rv 9 Skomedal 7 Tabell 2-1: Kriterier for soneinndeling av vegtrafikkstøy iht T-1442/2012. Ekvivalentnivå (år) Maksimalnivå i nattperioden (kl ) Gul sone vegtrafikk L DEN 55 db L 5AF 70 db Rød sone vegtrafikk L DEN 65 db L 5AF 85 db Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt og vil i hovedsak kun være dimensjonerende ved svært høye andeler av tungtrafikk eller ved høye andeler tungtrafikk i kombinasjon med lav ÅDT, evt. der bebyggelse ligger svært nær veg. 2.2 NS 8175 Krav til innendørs lydtrykknivå fra utendørs lydkilder er gitt av teknisk forskrift i Plan- og Bygningsloven og NS 8175 "Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper". Kravene for boliger er gjengitt i Tabell 2-2 nedenfor og skal dokumenteres oppfylt for eksisterende boliger med støy over grenseverdi for gul støysone. Merk at for fritidsboliger finnes det ikke krav til innendørs støynivå. Tabell 2-2: Utdrag av NS 8175, tabell 4 - lydklasser for boliger. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder. Klasse C er minstekrav. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder L p,a,24h (db) 30 I soverom fra utendørs lydkilder L p,af,max (db) Natt, kl

9 Støyrapport Rv 9 Skomedal Anvendelse av retningslinje T-1442/2012 Ved etablering av ny veg etter plan- og bygningsloven skal boliger vurderes etter hovedregelen i retningslinje T-1442/2012. Tabell 2-3: Støykrav; hovedregel for anvendelse av retningslinje T-1442/2012 for boliger. Hovedregel Utendørs Støytiltak skal gjennomføres dersom støynivået er over L DEN 55 db. Nivået bringes under L DEN 55 db etter tiltak. Innendørs Støytiltak skal gjennomføres der støynivået er over L p,a,24h 30 db. Nivået bringes under L p,a,24h 30 db etter tiltak. Støy ved fritidsboliger og hytter vurderes mot grenseverdi for støy utendørs på uteplass, nedre grenseverdi er her L DEN 55 db for støy fra vegtrafikk.

10 Støyrapport Rv 9 Skomedal 9 3 FORUTSETNINGER OG METODE 3.1 Generelt Støy er beregnet ved hjelp av programmet Cadna A versjon Beregningsmetoden som benyttes for støyberegninger, Nordisk metode for beregning av vegtrafikkstøy, gir typisk en usikkerhet på +/- 2 db. Alle beregnede støyverdier presentert i denne rapporten er beregnet som frittfeltverdier, dvs. uten fasaderefleksjon. Dette må tas hensyn til ved detaljert beregning av innendørs støynivå. Terreng er iht. beregningsmetoden lagt inn som myk mark, vannoverflater er beregnet som hard mark. Det er benyttet 1. ordens refleksjoner. Det er beregnet gul og rød støysone i 4 og 1,5 meter høyde over terreng. Beregningshøyden 4 meter over terreng er påkrevd i T-1442 (Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging) og er typisk for en lav 2. etasje. Beregningsnivået 4 meter over mark påvirkes ofte lite av terrengets typiske støyskjerming og påvirkes også i mindre grad av eventuelle støyskjermende elementer langs de aktuelle støykildene. Beregninger utført i 1,5 meter høyde over terreng er mer representative for støy på uteplasser på bakkeplan og foran en lav 1. etasje. Støykoter er linjer trukket opp og interpolert mellom et endelig antall beregningspunkter satt i et rutenett. Støykoter er derfor generelt noe mer unøyaktige enn beregninger gjort i enkeltpunkter. Det er i beregningsmodellene brukt rutenett på 10 x 10 meter mellom beregningspunktene. I foreliggende rapport er det beregnet høyeste fasadenivåer i vertikalplanet for hver støyømfintlige bygning for bedre nøyaktighet. På Figur 3-1 vises sammenhengen mellom trafikkvekst og støynivåøkning. Som det fremgår av figuren skal det være en betydelig endring eller avvik i trafikkmengde, og/eller i fordelingen av antall biler i døgnperiodene, før dette gir seg utslag i en merkbar endring av støynivået. Eksempelvis vil et avvik mellom faktisk og simulert vegtrafikk på 20 % gi en forskjell i støynivå (L DEN ) på < 0,8 db. Dobbelt så stor trafikk gir 3 db økning av støynivå.

11 Støyrapport Rv 9 Skomedal 10 Figur 3-1: Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db. For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Ulik økning av støynivå gir forskjellig reaksjon. 3 db endring i støynivå vil være merkbart, 10 db økning vil oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå, det kreves en reduksjon på 2 3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se Tabell 3-1 nedenfor for oversikt. Tabell 3-1: Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. Økning av støynivå Reaksjon 1 db Knapt merkbart 2 3 db Merkbart 4 5 db Godt merkbart 5 6 db Vesentlig endring 8 10 db Dobbelt så høyt 3.2 Vegtrafikk Underlagsdata for vegtrafikk er hentet fra NVDB 1 og er vist i Tabell 3-2. For støyberegningene er disse tallene framskrevet til år 2034 basert på prognoser for trafikkfremskrivning fra NTP 2. Dette er i tråd med Miljøverndepartementets krav i T-1442 om at støyberegninger skal utføres for en trafikkmengde framskrevet år fram i tid. For alle riks- og fylkesveger krever og Vegdirektoratet at trafikktallene skal 1 Nasjonal vegdatabank 2 Nasjonal transportplan

12 Støyrapport Rv 9 Skomedal 11 framskrives 20 år. Eldre del av Rv 9 vil etter regulering kun ha lokaltrafikk til boliger og hytter. Basert på antall boenheter langs vegen vil denne trafikken ikke ha støymessig betydning og er derfor ikke inkludert i beregningene for regulert situasjon. Tabell 3-2: Underlagsdata for vegtrafikk. Dagens situasjon 2014 Fremtidig situasjon 2034 Støykilde ÅDT TA* Fartsgrense ÅDT TA* Fartsgrense Kjt/døgn % Km/h Kjt/døgn % Km/h Rv *TA er tungtrafikkandel, angitt i prosent av ÅDT. Tabell 3-3 viser prosentvis fordeling av trafikken gjennom døgnet benyttet i beregningene for Rv 9. Fordelingen er hentet fra M-128/2014 (veilederen til T-1442). Tabell 3-3: Døgnfordeling av vegtrafikk. Periode Gruppe 1 Dag (kl ) 75 % Kveld (kl ) 15 % Natt (kl ) 10 %

13 Støyrapport Rv 9 Skomedal 12 4 RESULTATER Tabell 4-1 viser beregnede støysonekart. Strekningen er delt inn i 4 deler slik som vist i vedlegg B. Seksjon 1 er nordligste del, og seksjon 4 er sørligste del. I vedleggene er boliger farget brune, fritidsboliger er farget grønne og andre bygninger er farget grå. Maksimalt støynivå er vurdert, men ikke funnet dimensjonerende. Tabell 4-1: Beregnede støysonekart. Vedlegg Ber. År Ber.høyde. Før / etter utbygging Skjermingstiltak Oppløsning [m] C meter Før Nei 10x10 D ,5 meter Før Nei 10x10 E meter Etter Nei 10x10 F ,5 meter Etter Nei 10x10 Støyutsatte boliger er listet opp med høyeste beregnede fasadenivåer i Tabell 4-4. Verdiene i tabellen er avrundet til nærmeste hele desibel. 4.1 Dagens vegnett med trafikk for år 2034 Vedlegg C1-C4 viser støysonekart med beregningshøyde 4 meter over terreng med dagens vegnett og med trafikktall for år Totalt 10 fritidboliger og 9 boliger ligger vil ligge innenfor gul støysone. Vedlegg D1-D4 viser støysonekart 1,5 meter over terreng og benyttes for å illustrere støynivået på uteplasser på bakkeplan. 4.2 Regulert situasjon med trafikk for 2034 Vedlegg E1-4 viser viser støysonekart med beregningshøyde 4 meter over terreng etter utbygging av ny Rv 9. Totalt 4 fritidsboliger og 4 boliger ligger innenfor gul støysone. Vedlegg F1-F4 viser støysonekart 1,5 meter over terreng og benyttes for å vurdere støynivået på uteplasser på bakkeplan Forslag til skjermløsninger Det er foreslått 2 langsgående skjermer med høyde 90 cm over vegskuldekant for å skjerme boliger som vil ligge innenfor gul støysone, se resulterende støysonekart i Figur 4-1 og Figur 4-2. Skjermen kan f.eks. utføres som et tett betongrekkverk. Etter skjermingsforslag vil totalt 4 fritidsboliger og ingen boliger være innenfor gul støysone. 3 av de 4 fritidsboligene vil ligge utenfor gul støysone når man ser på støynivå på bakkeplan med beregningshøyde 1,5 meter over terreng. Skjermløsningene vurderes derfor å ha god effekt.

14 Støyrapport Rv 9 Skomedal 13 Tabell 4-2: Koordinater til foreslått skjermplassering forbi boliger med gnr/bnr 34/10, 34/7-1, 34/7-2 og 34/5. Koordinater i Euref 89, UTM32. Start Slutt Lengde x y x y [m] Figur 4-1: Forslag til langsgående skjerm, markert med blå linje, for boliger med gnr/bnr 34/10, 34/7-1, 34/7-2 og 34/5. Venstre figur viser støysoner 4 meter over terreng, høyre figur viser støysoner med beregningshøyde 1,5 meter over terreng.gul sone er L DEN db, rød sone er L DEN > 65 db.

15 Støyrapport Rv 9 Skomedal 14 Tabell 4-3: Koordinater til foreslått skjermplassering forbi bolig gnr/bnr 34/3. Koordinater i Euref 89, UTM32. Start Slutt Lengde x y x y [m] Figur 4-2: Forslag til langsgående skjerm, markert med blå linje, forbi bolig med gnr/bnr 34/3.Venstre figur viser støysoner 4 meter over terreng, høyre figur viser støysoner med beregningshøyde 1,5 meter over terreng.gul sone er L DEN db, rød sone er L DEN > 65 db.

16 Støyrapport Rv 9 Skomedal Oppsummering av resultater Tabell 4-4: Støyutsatte boliger og fritidsboliger før utbygging, etter utbygging og etter foreslåtte langsgående skjermer. Støynivåer i tabellen viser høyeste beregnede L DEN fasadestøynivåer. Dagens vegnett, trafikk for år 2034 Regulert situasjon, år 2034 Regulert situasjon etter skjerming, år 2034 Kommentar Gnr/Bnr Bygningstype L DEN (dba) L DEN (dba) L DEN (dba) 34/84 Fritidsbolig Ligger i gul støysone. 34/83 Fritidsbolig /39 Fritidsbolig /38 Fritidsbolig /36 Fritidsbolig /2 Bolig /3 Bolig /10 Bolig /7-1 Bolig /7-2 Bolig /87 Bolig /5 Bolig /8 Bolig /17 Bolig /4 Bolig /25 Fritidsbolig /23 Fritidsbolig /16-1 Bolig /16-2 Fritidsbolig /16-3 Fritidsbolig /26 Bolig /18 Fritidsbolig Ligger tett inntil gul støysone og fasadestøynivå er under grenseverdien. Ligger i gul støysone, men fasadestøynivå er under grenseverdien. Ligger i gul støysone, men fasadestøynivå er under grenseverdien. Ligger tett inntil gul støysone og fasadestøynivå er under grenseverdi. Ligger tett inntil gul støysone og fasadestøynivå er under grenseverdi. Ligger i gul støysone før tiltak. Etter skjermforslag er fasade og uteplass utenfor gul støysone. Ligger i gul støysone før tiltak. Etter skjermforslag er fasade og uteplass utenfor gul støysone. Ligger tett inntil gul støysone og fasadestøynivå er på grenseverdien før tiltak. Etter skjermforslag er fasade og uteplass utenfor gul støysone. Ligger i gul støysone før tiltak. Etter skjermforslag er fasade og uteplass utenfor gul støysone. Ligger i gul støysone før tiltak. Etter skjermforslag er fasade og uteplass utenfor gul støysone. Ligger tett inntil gul støysone og fasadestøynivå er under grenseverdien. Ligger tett inntil gul støysone og fasadestøynivå er under grenseverdien. Ligger i gul støysone, men fasadestøynivå er under grenseverdien. Uteoppholdsplass på bakkeplan utenfor gul støysone.

17 Støyrapport Rv 9 Skomedal 16 Etter opplysninger fra SVV skal fritidsbolig med gnr/bnr 34/20 rives og er således utelatt fra beregningene. For fritidsboliger med gnr/bnr 34/83, 34/39, 34/38 og 34/36 forutsettes det at hoveduteplass ligger mot øst mot Sandnesfjorden. Uteplassene vil dermed ha støynivå under nedre grenseverdi for gul støysone ved vurdering av støynivå 1,5 meter over terreng. Behov for lokale tiltak er derfor ikke vurdert videre.

18 Støyrapport Rv 9 Skomedal 17 5 OPPSUMMERING Det er beregnet støysonekart før og etter regulering med beregningshøyde 4 meter og 1,5 meter over terreng. Beregningshøyde 4 meter over terreng er påkrevd i retningslinje T-1442 og høyden vil typisk tilsvare en lav 2. etasje. Beregningshøyde 1,5 meter benyttes for å vurdere støynivå på uteplasser på bakkeplan. Det er foreslått 2 langsgående skjermer med høyde 90 cm over vegskulderkant for å skjerme boliger som vil bli liggende innenfor gul støysone etter regulering. Etter skjermingsforslag vil totalt 4 fritidsboliger og ingen boliger være innenfor gul støysone ved beregningshøyde 4 meter over terreng. 3 av de 4 fritidsboligene vil ha støynivå under nedre grenseverdi for gul støysone når man ser på støynivå på bakkeplan med beregningshøyde 1,5 meter over terreng. Fritidsboligen som fortsatt ligger i gul støysone er gjengitt i Tabell 5-1 og skal vurderes for lokale tiltak på uteplass i byggeplanfasen. Foreslått skjermløsning vurderes å gi god effekt. En oppsummering av antall boliger og fritidsboliger som ligger innenfor gul støysone for de ulike situasjonene er listet i Tabell 5-2. Tabell 5-1: Støyutsatte boliger eller fritidsboliger som skal vurderes mht. lokale tiltak i byggeplanfasen for prosjektet. Fritidsboliger vurderes kun for støy på uteoppholdsareal. Fremskrevet situasjon med trafikktall for år 2034, med foreslåtte støyskjermer Høyeste L DEN Gnr/Bnr fasadenivå Støysone Kommentar (dba) 34/84 (Fritidsbolig) 57 Vurderes for lokale tiltak på uteoppholdsareal Tabell 5-2: Oppsummering av antall fritidsboliger og boliger med fasadestøynivå over nedre grenseverdi for gul støysone for de ulike situasjonene. Dagens vegnett, trafikk for år 2034 Situasjon Regulert situasjon, trafikk for år 2034 Regulert situasjon etter skjerming trafikk for år 2034 Antall boliger Antall fritidsboliger

19 Støyrapport Rv 9 Skomedal 18 VEDLEGG A: VANLIGE STØYUTTRYKK OG BETEGNELSER Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå dba Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (LRAR, angitt i dba). Lydnivå er den korrekte betegnelsen for alle dba-verdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. A-veiet, ekvivalent støynivå for dagkveld-natt A-veide nivå som overskrides 5 % av tiden, Fast L DEN A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-eveningnight) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L 5AF LR5AFR er det A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser Desibel db Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. Desibel brukes på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. Ekvivalent lydnivå L ekv,t Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 8 timer eller L 24 timer. Noen ganger markeres at det er A veid verdi ved en A,ekv,T A foran ekv. Normalt er det underforstått. Fritt felt Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en direkte retning i fra lydkilden. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået Lydnivå L Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller beregnet i desibel. Maksimalt lydnivå L maks Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd. LRmaksR er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres. (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (1996) har definert LRmaks til det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Her er 5 % som anbefalt verdi. Støy Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn Støynivå Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A- kurven framhever frekvensområdet Hz ÅDT ÅDT (Årsdøgntrafikk) er i prinsippet summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en veistrekning i året dividert på årets dager. Antall tunge kjøretøy angis som en andel i prosent.