Kommunereformen og Halsa kommune

Transkript

1 Kommunereformen og Halsa kommune Kan Halsa bestå som egen kommune? Per Kristian Roko Kallager, Anja Hjelseth, Audun Thorstensen og Svenja Doreen Roncossek TF-notat nr. 67/2015

2 Kolofonside Tittel: Undertittel: Kommunereformen og Halsa kommune Kan Halsa bestå som egen kommune? TF-notat nr.: 67/2015 Forfatter(e): Per Kristian Roko Kallager, Anja Hjelseth, Audun Thorstensen og Svenja Doreen Roncossek Dato: ISBN: ISSN: X Pris: Framsidefoto: Prosjekt: 250,- (Kan lastes ned gratis fra Telemarksforsking og istockfoto.no Utredning av kommunestruktur på Nordmøre Prosjektnummer.: Prosjektleder: Oppdragsgiver(e): Anja Hjelseth Halsa kommune Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking, Postboks 4, 3833 Bø i Telemark tlf

3 Forord Telemarksforsking har fått i oppdrag fra Halsa kommune å vurdere hvorvidt Halsa, i lys av mål og forutsetninger for kommunereformen kan bestå som egen kommune. Utredningen tar for seg områdene samfunnsutvikling, økonomi, tjenester og lokaldemokrati. Denne utredningen kommer i tillegg til andre utredninger av kommunestruktur som Halsa inngår i. I utredningen i Nordmøre inngikk Halsa i følgende alternativer: Kristiansund, Averøy, Eide, Gjemnes, Tingvoll, Aure, Smøla, Halsa og Surnadal Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa, Aure og Smøla Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa og Eide Hemne, Hitra, Aure, Smøla og Halsa Aure, Smøla og Halsa Surnadal og Halsa Surnadal, Halsa og Rindal Hemne, Halsa, Aure og Snillfjord Utredningen på Nordmøre ferdigstilles i november Utredningen av 0-alternativet tar utgangspunkt i vurderingssystemet på Nordmøre. I utredningen av «Halsa som egen kommune» har Anja Hjelseth vært prosjektleder, mens Per Kristian Roko Kallager, Audun Thorstensen og Svenja Doreen Roncossek har vært bidragsytere i arbeidet. Bø, 1. november 2015 Anja Hjelseth Prosjektleder 3

4 Innholdsfortegnelse Innledning side 5 Samfunnsutvikling side 13 Befolkningsutvikling side 17 Næringsutvikling side 23 Pendling og avstander side 30 Samarbeid om samfunnsutvikling side 34 Samlet vurdering samfunnsutvikling side 36 Økonomi side 40 Inntekter og økonomiske nøkkeltall side 43 Økonomiske virkemidler i kommunereformen side 48 Effektiviseringsmuligheter side 52 Demografiske endringer side 58 Samlet vurdering økonomi side 61 Tjenesteyting side 65 Kompetanse og kapasitet side 69 Interkommunalt tjenestesamarbeid side 80 Valgfrihet side 85 Framtidig tjenesteproduksjon side 87 Samlet vurdering tjenesteyting side 89 Lokaldemokrati side 94 Høy politisk deltagelse side 99 Lokal politisk styring side 102 Lokal identitet side 105 Oppgavepotensial side 107 Samlet vurdering lokaldemokrati side 118 Samlet vurdering «Halsa som egen kommune» side 122 Referanser side 133 Vedlegg side 136 4

5 Innledning 5

6 Bakgrunn for utredningen Stortinget har gjennom kommunereformen gitt alle kommuner i landet en utredningsplikt for å vurdere framtidig kommunestruktur og eventuell endring for egen kommune. Halsa har utredet flere ulike strukturalternativer. Gjennom utredning på Nordmøre, har Halsa deltatt i utredningen av følgende 8 strukturalternativer: Kristiansund, Averøy, Eide, Gjemnes, Tingvoll, Aure, Smøla, Halsa og Surnadal Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa, Aure og Smøla Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa og Eide Hemne, Hitra, Aure, Smøla og Halsa Aure, Smøla og Halsa Surnadal og Halsa Surnadal, Halsa og Rindal Hemne, Halsa, Aure og Snillfjord Det er også gjennomført en innbyggerundersøkelse i 8 kommuner på Nordmøre hvor Halsa var en av dem (Thorstensen og Kallager 2015). I tillegg har Halsa bedt om en utredning av 0-alternativet «Halsa som egen kommune». Telemarksforsking har gjennomført disse to oppdragene. Forutsetningen for denne 0-alternativanalysen er at den skulle gjennomføres etter samme opplegg og metodikk som utredningen på Nordmøre. Det betyr at utredningen skal ta opp i seg premissene som gis sentralt fra Regjeringens ekspertutvalg for kommunereformen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Siden det er forskjell på å utrede sammenslåingsalternativer og om en kommune skal bestå alene, så har vi tilpasset kriteriesystemet. Dette er redegjort for gjennom rapporten. 6

7 Om Halsa kommune Halsa kommune ligger på Nordmøre, øst for Kristiansund, og består av landområdene sør for Korsnesfjorden/Arevikfjorden/Vinjefjorden og øst for Halsafjorden. Samlet landareal er på ca. 301 km 2. Administrasjonssenteret ligger i Liabø/Vågland og kommunen hadde per andre kvartal i 2015 et innbyggertall på personer. Det er ingen tettsteder i kommunen, men de største befolkningskonsentrasjonene er ved Liabø og Engan. Den viktigste næringen i Halsa er jord- og skogbruk, med husdyrhold som den primære inntektskilden. Det meste av jordbruksarealene brukes til eng. Halsa har også industri innen transportmiddel-, næringsmiddelog maskinindustri. Det finnes også fiskeoppdrett i Halsa. E39 knytter kommunen sammen med Orkdal og Trondheim i nordøst og Kristiansund i sørvest. Det er også fergeforbindelse til Tingvollhalvøya over Halsafjorden. Fra denne fører Rv65 til Surnadal. Halsa svarer til sognene i Halsa og Valsøyfjord i Halsa prestegjeld, Ytre Nordmøre Prosti i Møre bispedømme og tilhører videre til Halsa lensmannsdistrikt i Nordmøre og Romsdal politidistrikt. Halsa hører dermed også under Nordmøre tingrett. Oversiktskart over Halsa kommune hentet fra norgeskart.no (Kilde: Store norske leksikon) 7

8 Om kommunereformen Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Som et generelt prinsipp skal reformen legge grunnlaget for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Regjeringen framhever følgende overordnede mål med kommunereformen: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftig og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Kommunene har fått et utredningsansvar når det gjelder framtidig kommunestruktur. 8

9 Regjeringens ekspertutvalg Ekspertutvalget for kommunereformen ble nedsatt 3. januar Den første delrapporten ble levert 31. mars 2014, og inneholdt kriterier kommunene bør oppfylle for å ivareta dagens kommunale oppgaver. Andre delrapport kom 1. desember. Denne delrapporten tok for seg flere regionale og statlige oppgaver som utvalget med utgangspunkt i kriteriene fra delrapport 1 har vurdert om kan overføres til kommunene. Tabellen under viser samfunnsmessige hensyn og kriterier for de fire ulike rollene kommunen har som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Det er blant annet tatt utgangspunkt i disse kriteriene når det er laget et vurderingssystem for utredning av kommunestruktur på Nordmøre. Samfunnsmessige hensyn Kriterier Samfunnsmessige hensyn Kriterier Kvalitet i tjenestene Effektiv bruk av samfunnets ressurser Likeverdighet TJENESTEYTING Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Statlig rammestyring Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klimaog miljøhensyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet SAMFUNNSUTVIKLING Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Rettssikkerhet MYNDIGHETSUTØVELSE Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Lokal politisk styring Levende lokalt folkestyre Aktiv lokal politisk arena DEMOKRATISK ARENA Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring 9

10 Metode og gjennomføring Denne utredningen har kommet som en tilleggsbestilling til utredningen på Nordmøre, og som Halsa deltar i. Det er derfor tatt utgangspunkt i det samme vurderingssystemet som er brukt i disse utredningene. Vurderingssystemet, og kriteriesettet, er det redegjort kort for på de neste sidene og mer detaljert under hvert tema. Videre omfatter utredningen ulike problemstillinger som krever ulike typer data og ulike metodiske innfallsvinkler. Som grunnlag for å beskrive en del sentrale utviklingstrekk i kommunen knyttet til befolkningsutvikling, næringsutvikling, pendling og tjenesteproduksjon, er det tatt utgangspunkt i eksisterende statistikk fra SSB, nykommune.no og Telemarksforskings egne datasett. For å danne oss et godt bilde av situasjonen i kommunen, ble det 17. juni 2015 gjennomført intervju med rådmann, ordfører og leder for opposisjonen i Halsa kommune. Intervjuene berørte tema som tjenestetilbud, økonomi, samfunnsutvikling, lokaldemokrati, samt synspunkt på ulike sammenslåingsalternativ. Dette var en del av utredningsarbeidet på Nordmøre. Ved hjelp av det internettbaserte spørre- og rapporteringssystemet SurveyXact ble det gjennomført en spørreundersøkelse i forbindelse med utredningen på Nordmøre, for å innhente synspunkter fra politikere (kommunestyret), administrativ ledelse og tillitsvalgte. Spørsmålene berørte synspunkt på blant annet organisering/bemanning, fagmiljø, rekruttering, tjenestekvalitet, økonomi og lokaldemokrati, samt sammenslåingsalternativ. Respondentene fra Halsa ble også bedt om å vurdere 0-alternativet. Undersøkelsen ble sendt ut til 997 respondenter på Nordmøre, og den ble gjennomført i perioden Det ble sendt to purringer (18.08 og 25.08). I Halsa var det 45 respondenter som mottok undersøkelsen, og 22 respondenter gjennomførte eller svarte på noen av spørsmålene i undersøkelsen. Dette gir en svarprosent på 49 %. Resultatene er oppsummert ved hjelp av gjennomsnitt. Respondentene er bedt om å vurdere ulike påstander fra en skala 1-6, det vil si at et gjennomsnitt under 3,5 ikke gir støtte til påstanden. Et gjennomsnitt over 3,5 gir støtte til påstanden. 10

11 Vurderingssystem benyttet på Nordmøre Utredningstema Vurderingskriterium Høyest poengscore Samfunnsutvikling Økonomi Tjenesteyting Lokaldemokrati Befolkningsgrunnlag 20 Tilstrekkelig kapasitet og kompetanse 10 Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 20 Kommunesenter 10 Avstand til kommunesenter 10 Næringsstruktur 10 Økonomiske virkemidler 20 Netto driftsresultat 10 Frie inntekter, 1 15 år 20 Frie inntekter, etter 20 år 10 Effektiviseringsgevinster adm. 20 Effektiviseringsgevinster tjenester 10 Endring i konsesjonskraftsinntekter 5 Endring i demografikostnader 5 Befolkningsgrunnlag 20 Interkommunalt samarbeid 20 Kapasitet og kompetanse 10 Modeller for tjenesteyting 10 Valgfrihet, distanse og framtidig tjenesteproduksjon 20 Effektiv tjenesteproduksjon 10 Økonomisk soliditet 10 Valgdeltagelse 10 Størrelse på kommunestyret 10 Politisk representasjon 10 Innbyggermedvirkning 10 Kompetanse, kapasitet og politisk handlingsrom 10 Interkommunalt samarbeid 10 Lokal identitet 10 Oppgavepotensial ved større kommuner 20 Behov for tiltak for styrket lokaldemokrati 10 Samlet score

12 Kriteriesett For å vurdere «Halsa som egen kommune» har vi tatt utgangspunkt i kriteriesettet på forrige side, og tilpasset dette til vurdering av 0-alternativet. Det er flere kriterier som ikke er aktuelle når vi vurderer kommunen alene framfor sammenslåingsalternativer. Disse er: Kommunesenter (under samfunnsutvikling) Effekt på frie inntekter ved sammenslåing 1-15 år i prosent av brutto driftsinntekter (under økonomi) Effekt på frie inntekter ved sammenslåing etter 20 år i prosent av brutto driftsinntekter (under økonomi) Endring i konsesjonskraftsinntekter Ulike modeller for lokalisering av administrasjon og spesialiserte tjenester (under tjenesteyting) Behov for tiltak for å styrke lokaldemokrati (under lokaldemokrati) Når vi nå vurderer 0-alternativet vil vi understreke at summene som vi samlet sett får ut av vurderingene, ikke er sammenlignbare med summene når vi vurderer strukturalternativene. Til det er endringen i kriterissystem for stor. Kriteriesettet er forklart mer inngående under hvert delkapittel med poengsummer og terskler for å oppnå ulike «smileys». 12

13 Samfunnsutvikling 13

14 Samfunnsutvikling i kommunene Kommunene har en sentral rolle når det gjelder å skape en helhetlig utvikling av lokalsamfunnet og gode levekår for innbyggerne. I analyser av kommunenes rolle som samfunnsutviklingsaktør er det vanlig å legge til grunn en vid definisjon av samfunnsutvikling, noe som innebærer innsats på en rekke områder. Dette kan være arbeid knyttet til: Areal- og samfunnsplanlegging Næringsarbeid Kulturtiltak Nettverksbygging Samarbeid med andre kommuner, lokalt næringsliv, fylkeskommuner, frivillige organisasjoner også videre Et av målene i kommunereformen er en mer helthetlig og samordnet samfunnsutvikling. Regjeringen ønsker at kommunesektoren skal bli i bedre stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Regjeringen ønsker at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. En annen del av målet er at regjeringen ønsker at kommunene i større grad enn i dag skal ha kompetanse og kapasitet til å drive med samfunnsutvikling. En handlekraftig kommune kan spille en stor rolle som samfunnsutvikler, både lokalt og regionalt. Dette er blant annet avhengig av kommunenes evne til å drive god og effektiv planlegging, og legge til rette for aktiv oppfølging av dette arbeidet. Dersom kommunen har kapasitet og kompetanse vil den også stå sterkere når det gjelder muligheter til å skaffe utviklingsmidler, trekke til seg nye virksomheter (både offentlige og private) og delta i samarbeids- og utviklingsprosjekter både nasjonalt og internasjonalt. En viktig målsetting for kommunene er å stimulere til næringsutvikling og økt sysselsetting. Dette er noe som også krever kompetanse, evne til nettverksbygging, gode planer og god infrastruktur. Dersom flere kommuner innenfor den samme bo-, arbeids- og serviceregionen driver næringsrettet arbeid på hver sin måte, er det fare for at kommunene ender opp med konkurrerende tiltak i stedet for tiltak som støtter og bygger opp om hverandre. Dersom forutsetningene ellers er til stede, kan en samlet næringspolitikk hjelpe til med å styrke grunnlaget for næringsutviklingen i hele regionen. 14

15 Regjeringens ekspertutvalg Ekspertutvalget har gitt kriterier som i sum skal ivareta kommunenes fire funksjoner som lokaldemokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Tabellen under viser hvilke samfunnsmessige hensyn og kriterier ekspertutvalget har lagt til grunn for kommunens rolle som samfunnsutvikler. Kommunens rolle Samfunnsmessige hensyn Kriterier Samfunnsutvikling Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima- og miljøhensyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Som vist på forrige side, er et av målene ved kommunereformen en mer helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, og kommunegrenser som samsvarer bedre med bo- og arbeidsmarkedsregioner. I tillegg samsvarer også målet om bedre kapasitet og kompetanse i kommunene til samfunnsutvikling med kriteriene til ekspertutvalget. Vi har i våre vurderinger benyttet disse kriteriene for å vurdere muligheten for å drive med samfunnsutvikling ved de ulike strukturalternativene. 15

16 Vurderingskriterier samfunnsutvikling Tabellen under viser kriteriene som er benyttet i vurderingen av samfunnsutvikling. Vurderingene er basert på systemet i utredningen på Nordmøre, men det er gjort flere endringer. Kriteriet om kommunesenter er tatt bort siden dette var brukt for å vurdere om det var et naturlig kommunesenter i en ny kommunene eller om det kunne være en kilde til konflikt. Vi har tar utgangspunkt i at det ikke er aktuelt for Halsa å vurdere å flytte kommunesenteret som en del av kommunereformen. Vi har tatt inn et kriterium om styrket og samordnet samfunnsutvikling, som er et av målene ved kommunereformen. En nærmere beskrivelse av kriteriene finnes under «samlet vurdering samfunnsutvikling». Kriterier Beskrivelse Poengsum Befolkningsstørrelse Regjeringens ekspertutvalg har anbefalt en kommunestørrelse på innbyggere for å ha tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse til å ivareta rollen som samfunnsutvikler Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Styrket og samordnet samfunnsutvikling Vi har sett på alder på kommuneplanene, samt årsverk i kommunen knyttet til samfunns- og arealplanlegging. Vi har sett på inndeling i bo- og arbeidsmarkedsregioner og pendlingsdata til nabokommune. Vi har sett om Halsa allerede i dag inngår i samarbeid som ivaretar målet om en styrker og samordnet samfunnsutvikling. Avstand til kommunesenter Vi har sett på interne avstander i kommunene Næringsstruktur Vi har sett på næringsstrukturen i kommunen, og vurdert om den er variert og om arbeidsplassene er i bransjer som har hatt vekst

17 Befolkningsutvikling 17

18 Befolkningsutvikling Figuren til høyre viser befolkningsutviklingen i Halsa kommune fra 2000 til Halsa har i dag innbyggere Som vi kan se av figuren har det vært en befolkningsnedgang i Halsa fra 2000 fram til i dag. Denne nedgangen utgjør 254 personer eller om lag 14 prosent Det laveste innbyggertallet i perioden var ved siste måling ved utgangen av 1. kvartal K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 Utvikling i folkemengde fra 2000 til 2015, ved utgangen av 1. kvartal. Kilde: Telemarksforsking/SSB 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1 18

19 Befolkningsutvikling dekomponert Innenlands flytting Innvandring Fødsel Figuren til høyre viser årlig prosentvis befolkningsutvikling dekomponert i innenlands nettoflytting, netto innvandring og fødselsbalanse. Hver stolpe viser den årlige endringen, og dette er målt hvert kvartal. Det er derfor overlappende perioder. Siste stolpe viser befolkningsendringen fra 31. mars 2014 til 31. mars 2015; nest siste viser endringer fra 31. desember 2013 til 31. desember 2014, også videre. Som vist i figuren har både innenlands flytting og fødselsoverskudd vært negativ de siste periodene. Det betyr at det flytter flere ut av kommunen enn det flytter inn, og det dør flere enn det blir født. Det har i enkelte perioder siden 2000 vært positiv innenlands flytting. 2 1,5 1 0,5 0-0,5-1 -1,5-2 -2,5 Innvandringen har vært positiv, men den har ikke vært så stor at den har klart å demme opp for den samlede, negative utviklingen for innenlands flyttingen og fødselsunderskudd. -3-3,5 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1 Årlig prosentvis befolkningsutvikling dekomponert i innenlands nettoflytting, netto innvandring og fødselsbalanse Kilde: SSB/Telemarksforsking 19

20 Fremskrevet befolkningsutvikling Figuren til høyre viser at folketallet i Halsa er forventet å synke fram mot 2040 med 109 personer. Dette innebærer en reduksjon på ca. 7 prosent. Reduksjonen vil være høyest etter Figuren under viser fremskrevet befolkningsutvikling fordelt på ulike aldersgrupper. Vi ser at antall innbyggere i den yrkesaktive aldersgruppen vil gå mest ned. Samtidig vil andelen eldre øke. Aldersgruppen år vil øke fram mot 2020, for deretter å synke igjen. Deretter ser vi igjen i en markant økning i antall eldre over 80 år etter Forventet befolkningsutvikling i Halsa Forventet befolkningsutvikling i ulike aldersgrupper Framskrevet befolkningsvekst fra 2013 til 2040 SSBs middelframskrivning (MMMM). Kilde: SSB år 6-15 år år år år 80 år og eldre Framskrevet befolkningsvekst fra 2015 til 2040 SSBs middelframskrivning (MMMM). Kilde: SSB 20

21 Gjennomsnittlig årsverk Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Resultat fra NIVI Rapport 2014:1 Kartlegging av plankapasitet og plankompetanse i kommunene, sier noe om landets kommuner sin kapasitet og kompetanse til å ivareta planlegging etter krav i plan- og bygningsloven. Kapasitet er definert som «kommunenes evne til å ivareta alle oppgaver og den saksmengden kommunene står overfor». 61 % av kommunene har 0,5 årsverk eller mindre til samfunnsplanlegging, og 32 % av kommunene har 0,5 årsverk eller mindre arealplanlegging. Et fagmiljø kan per definisjon minimum bestå av 2 personer, og det betyr at kun 28 % av kommunene har fagmiljø til å ivareta arealplanlegging og kun 6 % av kommunene har fagmiljø til å ivareta samfunnsplanlegging. Jo mindre kommunestørrelsene er, jo høyere er opplevelsen av manglende kapasitet på planområdet Kapasitet til samfunnsplanlegging og arealplanlegging Kompetanse er definert som «tilgang til personale med nødvendig formalkompetanse og/eller realkompetanse innenfor planlegging». 82 % av kommunene mener de i stor grad har nødvendig fagkompetanse til å ivareta oppgavene innenfor arealplanlegging og 68 % av kommunene mener de i stor grad har nødvendig fagkompetanse til å ivareta oppgavene innenfor samfunnsplanlegging. Utdanningsbakgrunnen blant samfunns- og arealplanleggere i kommunene er variert, og et fellestrekk synes å være utfordringer i rekruttering av sivilingeniører, arkitekter og arealplanleggere. Det ser ut til at landets kommuner gjennomgående har bedre kompetanse enn kapasitet. Men i små fagmiljø, eller der fagmiljø ikke eksisterer, kan det være svært utfordrende å opprettholde og utvikle fagkompetanse innbyggere innb innb. Kommunestørrelse innb. Diagram basert på tabell 3.2 NIVI Rapport 2014: innb. el. fl. 21

22 Kapasitet og kompetanse i Halsa På forrige side så vi at på landsbasis oppgir kommuner på størrelse med Halsa ( innbyggere) at de i snitt har ca. 0,25 årsverk til samfunnsplanlegging og 0,75 årsverk til arealplanlegging. Vi får oppgitt fra Halsa kommune at de til sammen har 1 årsverk knyttet til planlegging i kommunen. Altså omtrent på landssnittet for kommunegruppen. I spørreundersøkelsen kommer det fram at kommunalt planarbeid er en utfordring. Plan og bygningsloven setter rammene for samfunns- og arealplanleggingen i kommunene. Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel og arealdel ( 11-1). Kommuneplanens samfunnsdel tar stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunen som samfunn og som organisasjon og bør beskrive og vurdere alternative utviklingsstrategier. Handlingsdelen angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Kommuneplanens arealdel er en overordnet plan som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og bruk av arealene i kommunen. Per 2014 hadde Halsa en samfunnsdel av kommuneplanen som er 2 år gammel, mens arealdelen er 16 år gammel. Tallene er hentet fra Kostra. Alder på kommuneplanen kan gi en indikasjon på kapasiteten til å drive med planarbeid i kommunen. 22

23 Næringsutvikling 23

24 Arbeidsplassutvikling i Halsa kommune Figuren nede til venstre viser at det har vært en nedgang i antall arbeidsplasser for alle sektorer samlet, samt privat sektor i Halsa. Antall arbeidsplasser var høyest i 2009, og har siden hatt en nedadgående trend. Nedgangen fra 2004 til 2014 utgjør 88 personer eller 12 prosent. Figuren til høyre viser fordelingen mellom arbeidsplasser i offentlig og privat sektor. Vi ser at det har vært en nedgang i både privat og offentlig sektor fra 2000 til Tallet på sysselsatte har vært relativt stabilt i offentlig sektor, mens det i privat sektor var en vekst fram til og med 2009 og deretter nedgang. Den samla arbeidsplassnedgangen skyldes altså i hovedsak privat sektor. Næringslivet Alle sektorer Offentlig Privat Arbeidsplassutvikling i alle sektorer og i næringslivet i Halsa Kilde: SSB Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Halsa Kilde: Telemarksforsking/SSB 24

25 Arbeidsplasser fordelt på sektorer Videre er det interessant å se på hvordan arbeidsplassene i kommunen er fordelt mellom ulike sektorer. Arbeidsplassene er fordelt etter: Fylke og stat Lokal og kommune Lokale næringer er næringsliv som leverer tjenester til den lokale befolkningen, og som i stor grad substituerer tjenester fra offentlig sektor. Dette er tjenester som barnehager, skoler, primærhelsetjenester og renovasjon. Basisnæringer Basisnæringer er næringsliv som konkurrerer på et nasjonalt eller internasjonalt marked. Basisnæringene produserer varer eller tjenester på et sted, som selges og konsumeres hovedsakelig utenfor stedet der produksjonen foregår. Primærnæringer som landbruk, gruver og industri, tilhører basisnæringene. Samtidig er det en del tjenesteproduksjon som også defineres som basisnæringer. Dette er tjenester som IT, telekom og teknologiske tjenester. Besøksnæringer Besøksnæringer er næringsliv som kjennetegnes ved av at kunden må være personlig til stede. Besøksnæringene inkluderer all turisme, men også butikkhandel og en del personlige tjenester. Regionale næringer De regionale næringene består av bransjer som både har annet næringsliv, offentlige institusjoner og befolkningen som kunder, og som hovedsakelig retter seg mot et regionalt marked. Det er bransjer som bygg og anlegg, transport og forretningsmessig tjenesteyting. Vi finner ofte en konsentrasjon av de regionale næringene i byer og sentra. Kakediagrammet under viser hvordan de ulike arbeidsplassene i Halsa er fordelt på ulike sektorer. Det er basisnæringene som har flest sysselsatte i kommunen, fulgt av lokal og kommune. Regionale næringer og besøk er relativt små. På neste siden ser vi hvordan arbeidsplassene i privat sektor er fordelt på næringer innenfor de ulike bransjene. Lokal og Kommune % Regional % Stat og Fyl Besøk % Basis % Arbeidsplasser fordelt på ulike sektorer i Halsa. Absolutte tall og prosent i Kilde: Telemarksforsking 25

26 Private arbeidsplasser fordelt på næring I tabellen til høyre er de 412 arbeidsplassene i privat sektor i Halsa fordelt inn i ulike bransjer under basisnæringer, besøksnæringer, lokale næringer og regionale næringer. Innenfor basisnæringene er det flest arbeidsplasser i verkstedindustri, fisk og landbruk. Under besøk ser vi at 39 av arbeidsplassene er tilknyttet handel. Det er relativt få arbeidsplasser i lokale næringer. Under regional er det bygg og anlegg, agentur og engros og transport som sysselsetter flest. Næring Basis Besøk Bransje Antall arbeidsplasser Halsa Anna industri 5 Næringsmidler 8 Prosessindustri 4 Verkstedindustri 103 Fisk 56 Gruve 3 Landbruk 50 Teknisk/vitenskap 2 Aktivitet 18 Handel 39 Overnatting 3 Servering 7 Lokal og Kommune Lokal 8 Regional Agentur og Engros 20 Bygg og anlegg 40 Diverse 9 Finans, eiendom, uteie Antall arbeidsplasser i de ulike bransjene som inngår under de ulike næringstypene i privat sektor i 2014 i Halsa. Kilde: Telemarksforsking 11 Forr tjenesteyting 7 Transport 19 Totalsum

27 Regional * Besøk Basis Lokaliseringskvotient - forklaring Lokaliseringskvotienter sier noe om hvor store bransjene er i kommunen/på stedet relativt til resten av landet. Antall arbeidsplasser i bransjen er delt på totalt antall sysselsatte i kommunen. Denne andelen er delt på tilsvarende andel for landet. Når tallet er 1, er andelen den samme som for Norge. Det betyr at dersom andelen er lavere enn 1, er det en lavere andel som jobber i den bransjen sammenlignet med landet, og omvendt dersom tallet er høyere enn 1. Dersom tallet er for eksempel 2, er det dobbelt så mange som jobber i bransjen i den aktuelle kommunen enn landsgjennomsnittet. Figuren til høyre viser Norges vekst på landsbasis fra 2001 til Det gir et bilde av hvilke bransjer som er i vekst, og hvilke som er i nedgang. Bransjene som har hatt størst vekst siden 2001, er olje og gass, olje- og gassutvinning, teknisk/vitenskap, lokale næringer, bygg og anlegg, forretningsmessig tjenesteyting og utleie av arbeidsplass. Det har vært størst nedgang i anna industri, fisk, landbruk, næringsmidler, prosessindustri og transport. Lokaliseringskvotienten på neste side viser arbeidsplasser i Halsa i 2014 relativt til landsgjennomsnittet i Anna industri-27,8 Fisk Gruve -19,3 Landbruk-29,5 Næringsmidler Olje og gass Olje og gass utvinning Prosessindustri-33,2 Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft *Lokal og kommune -13,5-12,2-1,0 1,2 2,8 10,5 6,7 197,3 Arbeidsplassvekst i de ulike bransjene i Norge i perioden I prosent. Kilde: Telemarksforsking 14,3 30,5 23,6 20,8 40,6 38,6 48,0 43,0 63,2 56,1 73,

28 Regional * Besøk Basis Lokaliseringskvotient - Halsa Halsa har relativt mange arbeidsplasser innenfor fisk sammenlignet med landssnittet, og sysselsetter hele 12,8 ganger flere i Halsa enn på landsbasis. Landbruk sysselsetter 4,5 ganger flere og verkstedindustri 3,2 ganger flere. Vi så allikevel på side 26 at antall faktiske arbeidsplasser i verkstedindustri er dobbelt så mange som i landbruk og fiske. Men fisk er relativt sett en mindre næring på landsbasis enn verkstedindustri. Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Prosessindustri Teknisk/vitenskap 0,3 0,6 0,4 0,1 2,2 4,5 12,8 Andelen som er sysselsatt i aktivitet er omtrent den samme som på landsbasis. Verkstedindustri Aktivitet 1,1 3,2 Ellers er det generelt en lavere andel som er sysselsatt i de øvrige næringene enn på landsbasis. Handel Overnatting 0,5 0,4 Basert på Norges arbeidsplassutvikling i de ulike bransjene etter finanskrisen, er Halsa blant de 40 kommunene i Norge med minst gunstige strukturelle forhold for arbeidsplassvekst i privat sektor. Halsas arbeidsplassutvikling har imidlertid vært enda dårligere enn forutsetningene skulle tilsi. Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse 0,5 0,2 0,6 0,7 0,2 I innbyggerundersøkelsen ble innbyggerne bedt om å vurdere ulike forhold ved dagens tjenestetilbud. På spørsmål om næringsutviklingen fungerer godt er innbyggerne ganske nøytrale til dette. Finans, eiendom, uteie 0,5 Forr tjenesteyting 0,2 Transport 0,5 * Lokal og Kommune Lokaliseringskvotient for Halsa,

29 Sårbarhetsindikator Telemarksforsking har utviklet en indeks som sier noe om hvor sårbart næringslivet i kommunen er. Jo høyere verdi, jo større sårbarhet. Den høyeste verdien målt i Norge er 74,9. Denne sårbarheten består av tre indikatorer: Hjørnesteinsfaktor Bransjespesialisering Arbeidsmarkedsintegrasjon Sårbarheten til kommunen er basert på 2011-tall. Halsa får en sårbarhetsindikator på 19,2. Dersom vi sammenligner med noen av kommunene rundt Halsa, så har Tingvoll en sårbarhetsindikator på 16,0, Surnadal på 13,7, Aure 15,3 og Hemne 20,1. 29

30 Pendling og avstander 30

31 Innpendling Figuren under viser innpendling til Halsa og absolutte tall og prosent. Det er 642 arbeidsplasser i Halsa per 4. kvartal arbeidsplasser, eller 83,5 prosent, er besatt av personer som bor i kommunen. 105 personer pendler inn til Halsa. 47 av disse kommer fra Surnadal, det utgjør 7,3 prosent. 14 er fra Tingvoll, og dette utgjør 2,2 prosent. Generelt er det ganske lav innpendling til Halsa. Absolutte tall Prosent Andre 24 Andre 3,7 Kristiansund 5 Kristiansund 0,8 Aure 6 Aure 0,9 Hemne 9 Hemne 1,4 Tingvoll Surnadal Pendler ikke Innpendling til Halsa kommune i absolutte tall Kilde: SSB og nykommune.no 537 Tingvoll Surnadal Pendler ikke 2,2 7,3 83,6 0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 Innpendling til Halsa kommune i prosent Kilde: SSB og nykommune.no 31

32 Utpendling Figurene under viser utpendling fra Halsa til andre kommuner i absolutte tall og prosent. Som vi så på forrige side, så bor og arbeider 537 personer i Halsa. Dette utgjør 69,5 prosent av de sysselsatte i kommune. Det er 83 personer som pendler til Surnadal, dette utgjør 10,7 prosent av de sysselsatte. Videre er det 32 personer som pendler til Kristiansund og 24 personer til Trondheim. Dette utgjør hhv. 4,1 og 3,1 prosent. Absolutte tall Prosent Andre 74 Andre 9,6 Molde 8 Molde 1,0 Hemne 15 Hemne 1,9 Trondheim 24 Trondheim 3,1 Kristiansund 32 Kristiansund 4,1 Surnadal 83 Surnadal 10,7 Pendler ikke 537 Pendler ikke 69, Utpendling fra Halsa kommune i absolutte tall Kilde: SSB og nykommune.no 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 Utpendling fra Halsa kommune i prosent Kilde: SSB og nykommune.no 32

33 Reiseavstander 45 minutter er definert som en grense for akseptabel pendlingsavstand. Det er ikke slik at alle innbyggerne i en kommune skal bo innenfor 45 minutter til kommunesenteret. Det er mange innbyggere i Norge i dag som har lengre reisevei enn dette. Men et kommunesenter har ofte en del arbeidsplasser, og pendlingsavstand kan gi indikasjon på om størsteparten av innbyggerne i kommunen har tilgang til disse arbeidsplassene. Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret for innbyggerne i Halsa er 12,3 minutter (Kostra 2014). Gjennomsnittet på landsbasis er 7,4 minutter. Halsa har ifølge SSB ingen definerte tettsteder, men tabellen under viser reiseavstander basert på fire postnummer i Halsa. Kommunesenteret ligger ved Vågland, og derfra til de øvrige stedene er det inntil 30 minutter å kjøre Vågland 6680 Halsanausten 6687 Valsøyfjord 6686 Valsøybotn 6683 Vågland Halsanausten Valsøyfjord Valsøybotn Reiseavstander i minutter mellom ulike steder i Halsa kommune. Kilde: SSB og visveg.no 33

34 Samarbeid om samfunnsutvikling 34

35 Lokal og regional utvikling Regjeringen mener kommunereformen skal bidra til styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet knyttet til: Arealbruk/planlegging Samfunnssikkerhet- og beredskap Transport Næring Miljø og klima I tabellen til høyre har vi sett nærmere på hva Halsa samarbeider med andre aktører om allerede i dag på disse områdene. Som vi ser av tabellen har allerede Halsa noe samarbeid knyttet til arbeid med arealplan i sjø, reiseliv og miljø/klima. Det er derimot lite samarbeid på næringsliv utover reiseliv og en attføringsbedrift. Halsa eier Svorka enegi AS sammen med Rindal og Surnadal, samt Møre og Romsdal fylkeskommune. Område Arealbruk/planlegging Samfunnssikkerhet og beredskap Transport Næring Miljø og klima Samarbeid - Interkommunal kommunedelplan for sjøarealene på Nordmøre - Nordmøre interkommunale utvalg mot akutt forurensning - Samspleis AS (samferdselseutbygger på Nordmøre) - Halsafjordsambandet AS - Visit Nordmøre og Romsdal AS - Trollheimen vekst AS (attføringsbedrift) - Svorka energi AS - Krafttak Oridé klima og energiplaner - Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal 35

36 Samlet vurdering samfunnsutvikling 36

37 Vurderingssystem samfunnsutvikling For å gjøre rapporten mer leservennlig, og for å skille de ulike kriteriene fra hverandre, har vi brukt tre ulike smileys for å vurdere de ulike kriteriene og gi en samlet vurdering. Disse er, og. Innenfor hvert kriterium har vi laget et poengsystem for vurdering. Det er vist i tabellen under og på neste side. Vurderingssystemet er i utgangspunktet laget for å vurdere sammenslåing av to eller flere kommuner. Siden vi nå vurderer én kommune, har vi derfor tilpasset kriteriene noe. Kriteriet kommunesenter er tatt ut. Under tilstrekkelig kapasitet og kompetanse har vi sett på hva kommunene kan forvente seg framover; på funksjonelle samfunnsutviklingsområder har vi sett på tilhørighet til bo- og arbeidsmarkedsregioner og på avstand til kommunesenter har vi tatt utgangspunkt i avstand fra kommunesenteret til tettsteder og bygder med skole. Samlet er det mulig å oppnå 100 poeng. Terskelen for å oppnå de ulike smileyene er følgende: 0-33 poeng gir rød smiley, fra poeng gir gul smiley og over 67 poeng gir grønn smiley. Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Befolkningsgrunnlag Under innbyggere innbyggere 10 Over innbyggere 20 Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Kommunen kan forvente dårligere kapasitet og kompetanse i framtiden 0 Kommunen kan forvente omtrent samme kapasitet og kompetanse i framtiden 10 Kommunen kan forvente bedre kapasitet og kompetanse i framtiden 20 37

38 Vurderingssystem samfunnsutvikling Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilhører et annet bo- og arbeidsmarkedsområde, og har over 25 prosent utpendling/innpendling til en eller flere andre kommuner Eget BA-områder/tilhører et annet BA-område, med har under 25 prosent utpendling/innpendling til en eller flere andre kommuner Eget bo- og arbeidsmarkedsområde. 20 Styrket og samordnet samfunnsutvikling Kommunen har i dag lite samarbeid på de fem områdene arealbruk/planlegging, samfunnssikkerhet og beredskap, transport, næring og miljø og klima. Kommunen har i dag noe samarbeid på de fem områdene arealbruk/planlegging, samfunnssikkerhet og beredskap, transport, næring og miljø og klima. Kommunen har i dag mye samarbeid på de fem områdene arealbruk/planlegging, samfunnssikkerhet og beredskap, transport, næring og miljø og klima Avstand til kommunesenter Gjennomsnittlig reisetid i kommunen er over 60 minutter. 0 Gjennomsnittlig reisetid i kommunen er mellom 45 og 60 minutter. 10 Gjennomsnittlig reisetid i kommunen er over 45 minutter. 20 Næringsstruktur Kommunen har en lite variert næringsstruktur, og overvekt av arbeidsplasser i nedgangsbransjer. Kommunen har en variert næringsstruktur, men en del arbeidsplasser i nedgangsbransjer. Kommunen har en variert næringsstruktur med arbeidsplasser i både basis-, besøkog regionale næringer, og en overvekt av arbeidsplasser i vekstbransjer

39 Vurdering av samfunnsutvikling Halsa som egen kommune Vurderingskriterium Vurdering Poengscore Smiley Befolkningsgrunnlag Halsa hadde innbygger per 1. kvartal Dette er betydelig under innbyggere. 0/20 Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Avstand til kommunesenter Næringsstruktur Samlet vurdering samfunnsutvikling Halsa ser ut til å ha relativt liten kapasitet på områdene som går på samfunnsutvikling. Halsa forventer befolkningsnedgang, og kan derfor ikke forvente høyere kapasitet framover. Halsa er en del av BA-region Surnadal, men det er kun litt over 10 prosent av de sysselsatte som pendler dit. 69,5 prosent av de sysselsatte arbeider i egen kommune. Halsa har i dag noe samarbeid på de fem områdene arealbruk/planlegging, samfunnssikkerhet og beredskap, transport, næring og miljø og klima. Avstandene innad i kommunen er innenfor akseptabel pendlingsavstand. Halsa er blant kommunene i landet med minst gunstige strukturelle forhold for arbeidsplassvekst i privat sektor. Utviklingen har også vært dårligere enn en kunne forvente. Samlet får «Halsa som egen kommune» en score på 35 av 100 poeng på samfunnsutvikling. 0/20 10/20 5/10 20/20 0/10 35/100 39

40 Økonomi 40

41 Mål ved reformen og ekspertutvalget Et av målene ved kommunereformen er bærekraftige og økonomisk robuste kommuner. Regjeringen peker på at større kommuner vil har større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste ovenfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer (kommunereform.no). Ekspertutvalget har gitt kriterier som i sum skal ivareta kommunenes fire funksjoner som lokaldemokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Ekspertutvalget hadde altså ikke økonomi som et eget område, men det er to kriterier under tjenesteyting som er relevant for økonomi, og som vi også ser på i denne delen av rapporten: Økonomisk soliditet Effektiv tjenesteproduksjon 41

42 Vurderingskriterier økonomi Tabellen under viser kriteriene som er benyttet i vurderingen av økonomi. Det er gjort flere endringer sammenlignet med vurderingene i utredningen på Nordmøre: På kriteriet frie inntekter er det tatt utgangspunkt i hvordan inntektsnivået for Halsa er i dag (mens det i rapportene som omhandler sammenslåing er sett på hvordan dette vil endre seg ved sammenslåing). I påvente av nytt inntektssystem har vi vektet dette kriteriet forholdsvis høyt. Vi har tatt ut kriteriet om økonomiske virkemidler i kommunereformen. Dersom Halsa består som egen kommune vil en ikke kunne ta del i disse midlene, så vi har redegjort for i rapporten hva dette innebærer. Vi har sett på effektiviseringsgevinster innenfor administrasjon og tjenesteområdene i dagens kommune etter samme metodikk som vi bruker i utredningen av kommunesammenslåinger. Vi har tatt vekk kriteriet om konsesjonskraft. Inntektene fra konsesjonskraft vil kunne endre seg ved endringer i kommunestrukturen, mens inntektene vil være konstante dersom det ikke skjer endringer i strukturen. For å vurdere økonomisk soliditet har vi i tillegg til å se på netto driftsresultat også tatt med nivå på disposisjonsfond. En nærmere beskrivelse av kriteriene finner du under samlet vurdering økonomi. Kriterier Beskrivelse Poengsum Netto driftsresultat Vi har sett på Halsas driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Disposisjonsfond Vi har sett på nivå på disponibelt disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Korrigerte frie inntekter Vi har sett på dagens inntektsnivå målt ved korrigerte frie inntekter Effektiviseringsgevinster på administrasjon Effektiviseringsgevinster på tjenesteproduksjon Forventet endring i demografikostnader Vi har sett på potensial for effektivisering på administrasjon vurdert mot kommuner på samme størrelse i samme fylke. Vi har med utgangspunkt i utgiftsbehovet til kommunen sett på om det er rom for effektiviseringsgevinster på tjenesteområdene. Vi har sett på om forventet endring i befolknings-sammensetningen vil gi endringer i demografikostnader

43 Inntekter og økonomiske nøkkeltall 43

44 Korrigerte frie inntekter en indikator som viser kommunens reelle inntektsnivå Halsa kommune hadde utgiftskorrigerte frie inntekter (inkludert eiendomsskatt og konsesjonskraftsinntekter) på 107 prosent av landsgjennomsnittet i Det betyr at inntektsnivå er over landssnittet. Korrigerte frie inntekter viser nivået på de frie inntektene justert for variasjon i utgiftsbehov. Indikatoren viser dermed inntekts- og utgiftssiden samlet. Det er først og fremst variasjoner i omfanget av regionalpolitiske overføringer, skjønnstilskudd og skatteinntekt som forklarer variasjoner i utgiftskorrigerte inntekter mellom kommunene. Dessuten bør det nevnes at frie inntekter ikke omfatter for eksempel utbytteinntekter og annen finansavkastning. 200 Korrigerte frie inntekter, inkl. e-skatt og konsesjonskraftinntekter,

45 Frie inntekter Tabellen under viser frie inntekter i kroner per innbygger for Halsa, sammenlignbare kommuner (kostragruppe 5) og landet for Halsa har et inntektsnivå som er høyere enn landssnittet, men noe lavere enn sammenlignbare kommuner i kostragruppe 5. Kommunenes frie inntekter består av rammetilskudd og skatt, og utgjør om lag 80 prosent av de samlede inntektene. Halsa ligger i Kostragruppe 5. Kostragruppe 5 vil si små kommuner med høye bundne kostnader per innbygger og middels frie disponible inntekter Halsa Kostragruppe Hele landet Frie inntekter i kroner per innbygger, konsern Kilde: Kostra 45

46 Beregnet utgiftsbehov Indeks for beregnet utgiftsbehov viser hvor «tung» eller «lett» en kommune er å drive, sammenlignet med det som er gjennomsnittet for alle landets kommuner. Dette vil blant annet avhenge av alderssammensetning, avstander osv. I 2014 fikk Halsa beregnet et høyere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet, dvs. en indeks over 1,0. Halsa er altså omtrent 29,7 % «dyrere» kommune å drive enn en kommune på landsgjennomsnittet. Utgiftsbehovindeks ,3500 1,3000 1,2500 1,2000 1,1500 1,1000 1,0500 1,1975 1,0750 1,1866 1,2974 1,0000 0,9500 0,9645 0,

47 Finansielle nøkkeltall Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anbefaler at netto driftsresultat for kommunesektoren over tid bør være minst 1,75 prosent av driftsinntektene (3 prosent før 2014). Det vil sikre økonomisk balanse. Et netto driftsresultat på dette nivået for kommunesektoren som helhet vil innebære at kommunene bygger opp en buffer mot uforutsette økte utgifter eller reduserte inntekter. God økonomistyring tilsier at kommunene budsjetterer med en slik buffer. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter var 4,2 % i Halsa i I perioden har disposisjonsfondet i Halsa gått fra 1 % av brutto driftsinntekter til 5,4 % av brutto driftsinntekter. Dette er noe lavere andel enn landet og kostragruppe 5, men det er positivt at kommunen har klart å øke disposisjonsfondet. Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter har blitt redusert fra 2013 til 2014, men er over både sammenliknbare kommuner, og landssnittet. Dersom kommunen har en buffer i form av et gitt nivå på disposisjonsfondet, kan det brukes midler herfra framfor å ta opp nye lån når det skal gjennomføres investeringer. Høy lånegjeld vil genere finanskostnader som renter og avdrag, som igjen går utover hvor mye midler som er til drift av kommunen. Det at nivået på disposisjonsfondet er lavere enn sammenlignbare kommuner, samt at lånegjelden er høyere, gjør at Halsa kan ha større utfordringer enn sammenlignbare kommuner med å håndtere fremtidige investeringer. Netto driftsresultat Halsa 6,2 5,9 4,7 Kostragruppe 5 2,4 2,2 1,5 Møre og Romsdal 2,1 2,1 0,1 Hele landet 3,2 2,8 1,3 Disposisjonsfond Halsa 1,0 1,0 5,4 Kostragruppe 5 8,6 6,4 6,7 Møre og Romsdal 3,8 3,7 3,6 Hele landet 5,9 6,2 6,3 Netto lånegjeld Halsa 81,9 93,5 89,1 Kostragruppe 5 61,8 57,7 59,8 Møre og Romsdal 88,1 92,7 96,8 Hele landet 68,7 71,2 74,0 Netto driftsresultat, disposisjonsfond og netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Kilde: Kostra. 47

48 Økonomiske virkemidler i kommunereformen 48

49 Økonomiske virkemidler kommunereformen Regjeringen vil benytte positive økonomiske virkemidler som kan stimulere til kommunesammenslåing i reformperioden. Departementet vil dekke nødvendige engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell basert på antall innbyggere og antall kommuner som inngår i sammenslåing. Kommuner som slår seg sammen vil kunne få reformstøtte for å lette overgangen til en ny kommune. For å stimulere til frivillige kommunesammenslåinger, er det innført et særskilt inndelingstilskudd som en del av inntektssystemet. Denne ordningen skal sikre at kommuner ikke får reduserte rammeoverføringer som følge av en sammenslåing. Inndelingstilskuddet kompenserer for bortfall av basistilskuddet (basistillegget) og en eventuell nedgang i regionalpolitiske tilskudd. Inndelingstilskuddet varer over en 20- årsperiode, der det etter de 15 første årene skjer en gradvis nedtrapping. Etter 20 år er så rammetilskuddet nede på det nivået som skal gjelde på lang sikt. Virkemidlene gjøres gjeldende for kommuner som slår seg sammen i reformperioden, det vil si sammenslåinger der det er fattet nasjonale vedtak innen Det betyr at dersom en kommune velger å stå alene, velger man samtidig å si nei til de økonomiske virkemidlene i kommunereformen. Dersom en går inn for sammenslåing på et senere tidspunkt, kan de økonomiske rammebetingelsene være endret. Vi har på neste side synliggjort nivået på engangskostnader, reformstøtte og inndelingstilskudd i de alternativene Halsa inngår i. 49

50 Økonomiske virkemidler alternativer med Halsa Tabellen under viser beregningen av økonomiske virkemidler for de alternativene som Halsa inngår i. Ordningen med engangskostnader er ment å dekke kostnadene ved sammenslåingen, mens inndelingstilskuddet er et tilskudd for å sikre at kommunene opprettholder inntektsnivået de første 15 årene etter sammenslåing. Slik sett er i utgangspunktet dette midler som vil være «bundet» opp. Reformstøtta er det ikke knyttet betingelser til, og disse midlene kan brukes til det en ny kommune måtte prioritere. Dersom Halsa velger å bestå som egen kommune sier kommunen samtidig nei til disse virkemidlene. Dette synliggjør vi i rapporten uten at vi har brukt dette som et eget kriterium i vurderingen av økonomi. Alt Kommuner Storkommune Nordmøre Kristiansund, Averøy, Eide, Gjemnes, Tingvoll, Aure, Smøla, Halsa og Surnadal Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa, Aure og Smøla Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa og Eide Innbyggertall ( ) Engangskostnader Reformstøtte Inndelingstilskudd Halsa, Smøla, Aure, Hemne og Hitra Aure, Smøla og Halsa Surnadal og Halsa Surnadal, Halsa og Rindal Hemne, Aure, Halsa og Snillfjord Beregnede engangskostnader, reformstøtte og inndelingstilskudd for strukturalternativene Halsa inngår i. Alle tall i 1000 kroner. 50

51 Endringer i inntektssystemet Regjeringen legger opp til en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene i løpet av perioden. Gjennomgangen vil sees i sammenheng med kommunereformen. Det vil bli gitt en vurdering av smådriftsulemper, og hvorvidt kommunestørrelse kan ses på som en ufrivillig eller frivillig kostnad for kommunene. Utforming og omfang av regionalpolitiske tilskudd vil bli vurdert (Nord-Norge- og Namdalstilskudd, småkommunetilskudd, distriktstilskudd Sør-Norge og storbytilskudd). Regjeringen ønsker at kommunene skal beholde mer av skatteinntektene enn i dag. Det betyr at skattelementene i inntektssystemet og systemet for inntektsutjevning vurderes. I et brev til alle nye folkevalgte i kommunene datert skriver Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner følgende: Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil i løpet av året sende ut et høringsforslag om nytt inntektssystem for kommunene. I dette arbeidet vil regjeringen legge vekt på at kommunene skal kunne videreutvikle velferdstilbudet i tråd med befolkningsendringene. Et nytt inntektssystem må fortsatt ta hensyn til at Norge har spredt bosetting. Regjeringen vil imidlertid vurdere endringer som innebærer at inntektssystemet ikke i samme grad som i dag kompenserer for at små kommuner frivillig velger å stå alene. Nytt inntektssystem vil tre i kraft fra Siden denne rapporten er utarbeidet før forslag til endringer i inntektssystemet er kjent, har vi ikke kunnet ta hensyn til disse i vurderingene. 51

52 Effektiviseringsmuligheter 52

53 Effektiviseringsmuligheter som egen kommune I utredningene for Nordmøre, ble sammenslåingsalternativene «premiert» for mulighetene for effektiviseringsgevinster på administrasjon og tjenesteområdene. Det henger sammen med behovet for effektivisering siden det langsiktige inntektsnivået, med dagens inntektssystem for kommunene, sannsynligvis vil være lavere15-20 år etter sammenslåingen når inndelingstilskuddet trappes ned. Denne antagelsen er gitt dagens inntektssystem. Når vi vurderer kommuner alene er det ikke like hensiktsmessig å bruke den samme vurderingen, men heller snu om og gi høy score dersom kommunen driver effektivt og godt i dag. Vi har derfor snudd vurderingen her sammenlignet med rapportene i Nordmøre. Vi har forståelse for et synspunkt om at det vil være positivt om en kommune har «noe å gå» på dersom den blir stående alene, og det kommer endringer i inntektssystemet. Vi har derimot ikke kunne tatt hensyn til potensielle endringer i inntektssystemet som vi ikke vet hvordan blir i våre vurderinger. 53

54 Utgifter per innbygger til administrasjon Effektiviseringsgevinster på administrasjon Figuren til høyre viser sammenhengen mellom folketall og utgifter per innbygger til administrasjon. De minste kommunene har klart høyere utgifter pr. innbygger. Vår definisjon av «administrasjonsutgifter» i denne analysen er netto driftsutgifter på følgende KOSTRA-funksjoner: 100 Politisk styring 110 Kontroll og revisjon 120 Administrasjon 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler Folketall (<20 000) Sammenhengen mellom administrasjonsutgifter og innbyggertall Kilde: KOSTRA 54

55 Effektiviseringsmuligheter administrasjon Tabellen til høyre viser administrasjonsutgifter per innbygger og i hele 1000-kroner for Halsa og 4 kommuner på samme størrelse i Møre og Romsdal (2014-tall). Av tabellen ser vi at Halsa bruker mindre på administrasjon enn Rindal og Sandøy, men mer enn Midsund og Smøla. Sammenlikner vi med kommuner i kostragruppe 5 driver Halsa mer effektivt. Sammenlignet med landsgjennomsnittet, så bruker Halsa 6 millioner mer. Her velger vi å sammenligne mot kommunen som er nærmest i folketall, dette er Sandøy. Halsa driver mer effektivt enn Sandøy, og vi finner dermed ikke noen effektiviseringsmulighet på administrasjon. Innbyggere ( ) Netto driftsutgifter per innbygger Netto driftsutgifter i kr Halsa Rindal Sandøy Midsund Smøla Kostragruppe Landsgjennomsnittet Effektiviseringsgevinst tilsvarende: Rindal Sandøy Kostragruppe Landsgjennomsnittet Netto driftsutgifter i kr per innbygger og mulig effektiviseringspotensiale på administrasjon Kilde: KOSTRA (konsern)/beregninger ved Telemarksforsking 55

56 Tjenesteområdene - status Mange kommuner har et effektiviseringspotensial uavhengig av diskusjonen rundt kommunesammenslåing. Vi har sett på potensialet for effektivisering på tjenesteområdene i Halsa kommune, uten at det må sees som noen fasit. Det er viktig å understreke at dette er en overordnet analyse, og i mange kommuner er det ikke realistisk eller ønskelig å ta ut hele gevinsten som beregnes. Tabellen til høyre viser netto driftsutgifter i kroner per innbygger i målgruppen innenfor ulike områder i 2014-tall. Målgruppen betyr innbyggere som tjenesten i hovedsak er rettet inn mot. Tabellen viser Halsa, sammenlignbare kommuner i kostragruppe 5 og landsgjennomsnittet. Vi ser at Halsa har høyere kostnader enn landssnittet på de store områdene barnehage, grunnskole og pleie og omsorg. Kostnadene på grunnskole og pleie og omsorg er derimot lavere enn sammenlignbare kommuner. På kommunehelse, brann/ulykkesvern, fysisk planlegging, samferdsel og kirke er også utgifter per innbygger høyere enn landssnittet og mindre enn kostragruppa. På områdene barnevern, sosialtjenestene og kultur bruker Halsa mindre per innbygger enn landssnittet. Halsa Kostragruppe 5 Hele landet Barnehage (1-5 år) Grunnskole (6-15 år) Barnevern (0-17 år) Sosialtjeneste (20-66 år) Pleie og omsorg (67 år +) Kommunehelse Brann/ulykkesvern Fysisk planlegging Samferdsel Kirke Kultur Netto driftsutgifter i kr per innbygger (i målgruppen) på utvalgte tjenesteområder Kilde: KOSTRA (konsern) 56

57 Effektiviseringsmuligheter tjenesteområdene Tabellen til høyre viser mulig innsparingspotensial for Halsa dersom utgiftene per innbygger legges på det som er dagens nivå for landsgjennomsnittet. I vurderingen av det samlede utgiftsnivået for alle tjenesteområdene har vi også tatt høyde for kommunenes samlede utgiftsbehov for på den måten å gi et fullstendig bilde av om kommunen ligger høyere eller lavere på samlet ressursbruk enn hva utgiftsutjevningen over inntektssystemet skulle tilsi. Dersom netto driftsutgifter for de aktuelle tjenesteområdene blir harmonisert ned til nivå for gjennomsnittskommunen, ser vi at Halsa har et merforbruk på 7,6 millioner. Spesielt har Halsa et innsparingspotensial på grunnskole, kommunehelse og samferdsel. Når vi tar hensyn til at Halsa er en dyrere kommune å drive enn gjennomsnittskommunen, så nedjusteres innsparingspotensialet til 5,9 millioner. Dette utgjør 4 % av brutto driftsinntekter. Halsa Barnehage (1-5 år) 1,0 Grunnskole (6-15 år) 3,4 Barnevern (0-17 år) -0,2 Sosialtjeneste (20-66 år) -1,3 Pleie og omsorg (67 år +) 0,1 Kommunehelse 2,5 Brann/ulykkesvern 0,4 Fysisk planlegging 0,2 Samferdsel 1,1 Kirke 0,8 Kultur -0,4 Sum 7,6 Behovsjustering (-) 1,8 Sum etter justering 5,9 Innsparingspotensial i mill. kr på utvalgte tjenesteområder sammenlignet med landsgjennomsnittet i 2014 i Halsa kommune. Behovsjustert. Kilde: KOSTRA (konsern)/beregninger ved Telemarksforsking. 57

58 Demografiske endringer 58

59 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvaret for blant annet barnehage, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester. Dette er tjenester som i hovedsak er rettet mot bestemte aldersgrupper av befolkningen, og hvor utgiftene i stor grad påvirkes av den demografiske utviklingen. Innbyggertallsutvikling og alderssammensetning har stor betydning for nivået på de statlige rammeoverføringene. Meningen er at rammetilskuddet skal reflektere at de ulike aldersgruppene ikke koster kommunekassa det samme. Yrkesaktive menneske klarer seg i hovedsak selv, mens de yngste skal ha barnehage og skoleplass. De eldste gir kostnader på helse- og omsorgstjenestene. Samtidig er det ikke sikkert at en kommune får reduserte kostnader i tjenestetilbudet på grunn av demografiske endringer. For eksempel vil to færre elever i en skoleklasse gi mindre inntekter, men like fullt behov for å opprettholde skoleklassen. Kommunen vil da oppleve at det blir mindre penger til rådighet. 59

60 Demografiutvikling Halsa Tabellen øverst til høyre viser aldersammensetningen i Halsa kommune sammenlignet med landsgjennomsnittet. Generelt har Halsa en eldre befolkning enn landsgjennomsnittet. I Halsa er 22,1 prosent av innbyggerne over 67 år, mens det på landsbasis er 14 prosent. Halsa har allikevel en like stor andel skoleelever som på landsbasis. I forbindelse med konsultasjonsmøtene mellom staten og kommunesektoren om kommende års statsbudsjett, legger teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) fram beregninger om hvordan den demografiske utviklingen antas å påvirke kommunesektorens utgifter. Anslagene er basert på uendret standard, dekningsgrad og effektivitet i tjenesteytingen, og er et uttrykk for hva det vil koste kommunesektoren å bygge ut tjenestetilbudet for å holde tritt med befolkningsutviklingen. Med utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg knyttet til den demografiske utviklingen, har vi beregnet framtidige «demografikostnader» for Halsa fra knyttet til ulike aldersgrupper. Dette ser vi i figuren til høyre. Det er først og fremst forventet en økning i kostnader knyttet til de eldste aldersgruppene, og en nedgang knyttet til innbyggere i skolealder og yrkesaktiv alder. Samlet forventes det er økning på 6,1 millioner. Dette utgjør 4,0 % av dagens brutto driftsinntekter. 0-5 år 6-15 år år år år 90 år og eldre 0-66 år Over 67 år Halsa 4,8 12,6 60,5 15,4 5,2 1,5 77,9 22,1 Hele landet 7,2 12,0 66,7 9,7 3,4 0,8 86,0 14,0 Prosentandel av befolkningen i ulike aldersgrupper per Kilde: SSB 0-5 år 6-15 år år år år år Forventet endring i demografikostnader i Halsa fra I hele millioner. Kilde: TBU/beregninger ved Telemarksforsking 90 år og eldre Sum Sum ekskl Halsa 0,2-5,1-0,2-2,9 3,5 9,0 1,3 5,9 6,1 60

61 Samlet vurdering økonomi 61

62 Vurderingssystem økonomi For å gjøre rapporten mer leservennlig, og for å skille de ulike kriteriene fra hverandre, har vi brukt tre ulike smileys til å vurdere de ulike kriteriene og gi en samlet vurdering. Disse er, og. Innenfor hvert kriterium har vi laget et poengsystem for vurdering. Det er vist i tabellen under og på neste side. Vurderingssystemet er i utgangspunktet laget for å vurdere sammenslåing av to eller flere kommuner. Siden vi nå vurderer én kommune, har vi derfor tilpasset kriteriene noe som redegjort for i innledningen til delkapittelet. Samlet er det mulig å oppnå 100 poeng. Terskelen for å oppnå de ulike smileyene er følgende: 0-33 poeng gir rød smiley, fra poeng gir gul smiley og over 67 poeng gir grønn smiley. Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Netto driftsresultat Negativt netto driftsresultat 0 Fra 0 1,75 prosent av brutto driftsinntekter 5 Over 1,75 prosent av brutto driftsinntekter 10 Disposisjonsfond Disposisjonsfond på under 2,5 prosent av brutto driftsinntekter 0 Disposisjonsfond på 2,6 7,5 prosent av brutto driftsinntekter 5 Disposisjonsfond på over 7,5 prosent av brutto driftsinntekter 10 62

63 Vurderingssystem Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Frie inntekter Korrigerte frie inntekter 96 eller lavere 0 Korrigerte frie inntekter 97 til Korrigerte frie inntekter 104 eller høyere 40 Effektiviseringsgevinster på administrasjon i prosent av brutto driftsinntekter Effektiviseringsgevinst høyere enn 1 prosent av brutto driftsinntekter 0 Effektiviseringsgevinst tilsvarende 0,1 0,99 prosent av brutto driftsinntekter 10 Ingen effektiviseringsgevinst 20 Effektiviseringsgevinster på tjenesteproduksjon i prosent av brutto driftsinntekter Effektiviseringsgevinst høyere enn 3 prosent av brutto driftsinntekter 0 Effektiviseringsgevinst tilsvarende 0,1 2,99 prosent av brutto driftsinntekter 5 Ingen effektiviseringsgevinst 10 Endring i demografikostnader Nedgang i demografikostnader 0 Økning i demografikostnader på mellom null og ti prosent 5 Økning i demografikostnader på over ti prosent 10 63

64 Vurdering av økonomi Halsa som egen kommune Vurderingskriterium Vurdering Poengscore Smiley Netto driftsresultat Netto driftsresultat i Halsa i 2014 på 4,7 prosent av brutto driftsinntekter. 10/10 Disposisjonsfond Disposisjonsfond i Halsa utgjorde i ,4 prosent av brutto driftsinntekter. 5/10 Frie inntekter Halsa hadde i 2014 korrigerte frie inntekter på 107 prosent av landssnittet. 40/40 Effektiviseringsgevinster administrasjon Beregningene i denne utredningen viser ingen effektiviseringsgevinst på administrasjon. 20/20 Effektiviseringsgevinster tjenesteproduksjon Beregningen i denne utredningen viser at Halsa har et innsparingspotensial på tjenesteproduksjon tilsvarende 4,0 % av brutto driftsinntekter. 0/10 Forventet endring i demografikostnader Forventet økning i demografikostnader er på mellom null og ti prosent (4 prosent). 5/10 Samlet vurdering økonomi Samlet får «Halsa som egen kommune» får en score på 80 av 100 poeng på økonomi. 80/100 64

65 Tjenesteyting 65

66 Kommunale tjenester Kommunene har ansvar for å levere et bredt spekter av velferdstjenester til innbyggerne. Tjenestene er ulike i karakter og i omfang. De største tjenesteområdene er skole, barnehage og helse og omsorg. Tabellen under viser en oversikt over store tjenesteområder i kommunene, og spesialiserte/små tjenesteområder. Denne oversikten er hentet fra rapport 1 fra regjeringens ekspertutvalg for kommunereformen. Store tjenesteområder Fastlegeordningen Sykehjem og hjemmetjenester Helsestasjon Grunnskole Skolefritidsordninger Barnehage Sosiale tjenester Spesialiserte/små tjenesteområder Spesialundervisning Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Barnevern Brann- og eksplosjonsvern Renovasjon Rusarbeid og psykisk helsearbeid Kulturskole Krisesenter Sivilt beredskap Bibliotek Vei, vann og avløp Eksempel på store og små/spesialiserte tjenesteområder. Kilde: Ekspertutvalget 66

67 Mål i kommunereformen og regjeringens ekspertutvalg Et av målene i kommunereformen er gode og likeverdige tjenester til innbyggerne. Regjeringen mener at større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for dette, og at større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og et en bredere tiltaksportefølje særlig i små og spesialiserte tjenester. Ekspertutvalget har gitt kriterier som i sum skal ivareta kommunenes fire funksjoner som lokaldemokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Tabellen under viser hvilke samfunnsmessige hensyn og kriterier ekspertutvalget har lagt til grunn for kommunenes rolle som tjenesteyter og myndighetsutøver. Kommunens rolle Samfunnsmessige hensyn Kriterier Tjenesteyting Kvalitet i tjenestene Effektiv bruk av samfunnets ressurser Likeverdighet Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Myndighetsutøvelse Rettssikkerhet Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse 67

68 Vurderingskriterier tjenesteyting Tabellen under viser kriteriene som er benyttet i vurderingen av tjenesteyting. Det er gjort noen endringer sammenlignet med vurderingene på Nordmøre. Kriteriet under tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse om ulike modeller for lokalisering av administrasjon og spesialiserte tjenester ved en kommunesammenslåing er tatt bort. Vi har i tillegg valgt å dele dette i store og små/spesialiserte tjenester. Vi har også lagt større vekt på kommunens egenvurdering av tjenestene gjennom spørreundersøkelsen, samt om respondentene oppfatter at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandlere i tjenesteytingen og innbyggere. En nærmere beskrivelse av kriteriene finnes under samlet vurdering tjenesteyting. Kriterier Beskrivelse Poengsum Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Vurderingen av tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse er tredelt. Vi har sett på kommunenes befolkningsgrunnlag, tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse på de store og de små/spesialiserte tjenesteområdene, samt behovet for interkommunalt samarbeid på de store og de små/spesialiserte tjenestene. Vi har også sett på respondentenes vurdering av om kommunen er rustet til å ta på seg nye oppgaver Valgfrihet Vi har sett på valgfriheten innbyggerne i Halsa har til utvalgte kommunale tjenester Framtidig tjenesteproduksjon Tilstrekkelig distanse Interkommunalt samarbeid som alternativ til sammenslåing Vi har sett på årsverksbehov innenfor de store tjenesteområdene barnehage, grunnskole og pleie og omsorg. I spørreundersøkelsen ble respondentene bedt om å vurdere om det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandlere og innbyggere slik at det sikrer likebehandling i tjenesteytingen. I spørreundersøkelsen ble respondentene bedt om å vurdere om økt interkommunalt samarbeid er langt å forstrekke framfor en kommunesammenslåing. Vi har sett på respondentens svar på dette spørsmålet

69 Kompetanse og kapasitet 69

70 Oppfattelsen av tjenestetilbudet i kommunen I spørreundersøkelsen stilte vi spørsmål om oppfattelsen av kommunale tjenester, disse er samlet i figuren under. Påstanden om at kvaliteten i tjenestetilbudet er svært bra får støtte blant respondentene i Halsa. Respondentene er ganske nøytrale til om den økonomiske situasjonen i kommunen gjør det vanskelig å oppnå ønsket kvalitet på tjenestene. Det er noe utfordringer med rekruttering, og små og sårbare fagmiljøer er en utfordring. Kommunen har i litt grad utfordringer med å håndtere økende krav til de kommunale tjenestene, og er i litt grad rusta til å håndtere nye oppgaver og framtidige utfordringer. Respondentene viser tydelig at de mener det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandlere og innbyggere. Innbyggerne ble også bedt om gi noen vurderinger av tjenestetilbudet. De mener at kvaliteten på tjenestetilbudet er svært bra med et snitt på 4,4, samt at nærhet er viktig for kvaliteten på tjenestetilbudet med et snitt på 4,7. De er derimot nøytrale med et snitt på 3,4 til om kommunen er godt rusta til å møte framtidige utfordringer og økte krav. 6,0 5,0 4,0 3,0 4,8 3,6 3,0 4,7 3,3 3,2 4,3 2,0 1,0 - Kvaliteten i tjenestetilbudet er svært bra Den økonomiske situasjonen i kommunen gjør det vanskelig å oppnå ønsket kvalitet på tjenestene Det er ingen utfordringer med å rekruttere kompetent arbeidskraft Små og sårbare fagmiljøer er en utfordring Kommunen har ikke Regjeringen ønsker å utfordringer når det overføre flere statlige og gjelder å håndtere stadig regionale oppgaver til økende krav til de kommunene. Vår kommunale tjenestene kommune er godt rusta til å håndtere nye oppgaver og framtidige utfordringer Det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggere, nor som sikrer likebehandling i tjenesteytingen. Svarfordeling fra spørreundersøkelsen på påstandene «kvalitet i tjenestetilbud er svært bra», «den økonomiske situasjonen i kommunen gjør det vanskelig å oppnå ønsket kvalitet på tjenestene», «det er ingen utfordringer med å rekrutter kompetent arbeidskraft», «små og sårbare fagmiljø er en utfordring», «kommunen har ikke utfordringer når det gjelder å håndtere stadig økende krav til de kommunale tjenestene», «regjeringen ønsker å overføre flere statlige og regionale oppgave til kommunen. Vår kommune er godt rusta til å håndtere nye oppgaver og framtidige utfordringer» og «det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggere, noe som sikrer likebehandling i tjenesteytingen.» på en skala fra 1-6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig. Gjennomsnitt. 70

71 Nøkkeltall barnehage Tabellen til høyre viser ulike nøkkeltall for barnehager i Halsa kommune. Halsa har 3 barnehager. Totalt er det 29 ansatte i barnehagene. Andelen av de ansatte som har barnehagelærerutdanning er 24,1 prosent, dette er lavere enn landsgjennomsnittet. På den annen side er de en større andel enn landssnittet med annen pedagogisk utdannelse. Til sammen er det 3 styrere og 5 pedagogiske ledere i barnehagen. Av disse er det 75 prosent som har godkjent barnehagelærerutdanning. Dette er også lavere enn landsgjennomsnittet. Leke- og oppholdsareal per barn er 8 kvadratmeter. Dette er høyere enn landssnittet. Andelen barn i alderen 1-5 år med barnehageplass er lavere enn på landsbasis. Samlet sett ser det ut til at Halsa har noe lavere kompetanse i barnehagen enn landssnittet. Kapasiteten ser ut til å være bra. I spørreundersøkelsen kommer det fram at det er krevende å opprettholde 3 barnehager på grunn av få barn. Måleindikatorer Halsa Landet Antall ansatte 29 - Herav private barnehager Andel med barnehagelærerutdanning (både kommunalt og privat). Prosent. - Andel med annen pedagogisk utdanning. Prosent. Antall styrere i barnehagene 3 24,1 34,6 10,3 4,7 - Herav private barnehager 0 - Antall pedagogiske ledere i barnehagene Herav private barnehager 0 - Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning (prosent) Andel styrere med annen pedagogisk utdanning (prosent) Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (kvadratmeter) Andel barn 1-5 år med barnehageplass (prosent) Kilde: Kostra ,0 90,0-6,1 8,0 5,6 84,4 90,2 71

72 Nøkkeltall grunnskole og SFO Tabellen til høyre viser ulike nøkkeltall for grunnskole og SFO i Halsa kommune. Indikatorene viser at Halsa har noe lavere kompetanse på sine lærere enn landssnittet. Det er en høyere andel av lærerne enn på landsbasis som er over 50 år. Gruppestørrelsen er på landssnittet Grunnskolepoeng viser gjennomsnittlig standpunktkarakter ganget med 10 i hver kommune. Halsa gjøre det betydelig bedre enn landssnittet. Andel ellever som går direkte fra grunnskole til videregående er høyere i Halsa enn på landsbasis, mens andelen som går på skolefritidsordning er lavere. Samlet sett ser Halsa har noe lavere kompetanse enn landssnittet hos lærerne. Kapasiteten ser ut til å være omtrent på landssnittet. Måleindikatorer Halsa Landet Antall lærere grunnskole Andel med universitets- /høyskoleutdanning med pedagogisk utdanning (prosent) - Andel med universitets- /høyskoleutdanning uten pedagogisk utdanning (prosent) - Andel med videregående utdanning eller lavere (prosent) 80,0 87,2 13,3 6,0 6,7 6,8 - Andel 50 år og eldre (prosent) 40,0 31,9 - Andel 60 år og eldre (prosent) 16,7 12,1 Elever per kommunale skole (gjennomsnitt) Gjennomsnittlig gruppestørrelse trinn ,8 13,8 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 43,1 40,4 Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående (prosent) Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO (prosent) Kilde: Kostra ,0 98,0 45,5 62,3 72

73 Nøkkeltall helse og sosial Tabellen til høyre viser ulike nøkkeltall for fastlegeordningen, helsestasjon og sosiale tjenester for Halsa og landsgjennomsnittet. Halsa har høyere legedekning enn landssnittet. Reservekapasitet fastlege er en indikator for å vise om det er ledig plass på fastlegelistene. En verdi over 100 betyr ledig plass, mens en verdi under 100 betyr at det ikke er plass. I Halsa er det ledig kapasitet hos fastlegene. Det er til sammen 1,6 årsverk knyttet til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Det gjør at denne tjenesten blir sårbar for blant annet sykdom, og fagmiljøet blir lite. Det er kun 1 årsverk helsesøster i kommunene, og årsverk til jordmor er 0,3. Det er allikevel en høyere andel i forhold til innbyggertallet enn landssnittet. Halsa har en lavere andel fysioterapiårsverk enn landssnittet. Innenfor sosialtjenesten har begge de to ansatte utdanning som sosionom eller barnevernspedagog. Halsa har 0,2 årsverk til gjeldsrådgivning. Halsa har en høyere andel sosialhjelpsmottakere enn landssnittet når vi ser på innbyggere i alderen år. Fagmiljøet fremstår som sårbart med bare 2 ansatte. Samlet ser det ut til at Halsa har ekstra kapasitet på lege. Halsa har også en høyere andel på helsesøster og jordmor enn landssnittet på grunn av lavt innbyggertall, men skal en oppretthold funksjonene i kommunen kan en ikke ha et lavere antall ansatte. I spørreundersøkelsen blir det pekt på at det er utfordrende med rekruttering på helseområde. En årsak til det kan være små fagmiljø. På sosialfeltet har de få som jobber der god kompetanse. I motsetning til på grunnskole ser det ut til kompetansen er god på disse områdene, men at fagmiljøene er mindre. Måleindikatorer Halsa Landet Antall fastlegeavtaler 2 - Legeårsverk per innbyggere 10,8 10,3 Reservekapasitet fastlege Årsverk i alt til forebygging, helsestasjonsog skolehelsetjeneste (inkluderer ikke lege- og fysioterapiårsverk) 1,6 - - Herav årsverk til jordmor 0,3 - - Herav årsverk av helsesøster 1,0 - Fysioterapiårsverk per innbyggere 1,1 8,9 Årsverk i sosialtjenesten Herav sosionomer eller barnevernspedagog - Årsverk i sosialtjenester pr innbyggere 2-1,28 1,17 Årsverk til gjeldsrådgivning 0,2 - Sosialhjelpsmottakere 27 - Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggere år. Prosent. Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer 3,0 2,6 Ikke rapportert 35,0 Kilde: Kostra

74 Nøkkeltall pleie og omsorg - kapasitet Tabellen til høyre viser ulike nøkkeltall for pleie og omsorg i Halsa og på landsbasis. Totalt er det 91 personer som mottar pleieog omsorgstjenester i Halsa. 68 av disse mottar hjemmetjenester. Sammenligner en med landssnittet er det en lavere andel som mottar hjemmetjenester i de yngste og eldste aldersgruppene, og en høyere andel i alderen år. 13 personer bor i bolig til pleie- og omsorgsformål, en høyere andel enn på landsbasis av disse er over 80 år. Andelen som bor i bolig med heldøgns bemanning er noe høyere enn landssnittet. 46 personer er beboere i institusjon. Sammenlignet med landssnittet er dette en høyere andel av dem under 67 år og de over 80 år som bor på institusjon. Halsa har 26 sykehjemsplasser i dag, og alle rom er enerom. Det er satt av omtrent en like stor andel som landssnittet til demensomsorg, mens andelen plasser til korttidsopphold og rehabilitering er lavere enn landsnittet. Samlet har Halsa noe høyere kapasitet på institusjonsplasser enn landssnittet, men mottakere av hjemmetjenester også omtrent på landssnittet. Måleindikatorer Halsa Landet Mottakere av pleie- og omsorgstjenester, samlet 91 - Mottakere av hjemmetjenester Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over år Beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål Andel beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål 80 år og over (prosent) 61,5 39,5 - Andel beboere i bolig m/heldøgns bemanning (prosent) 63,0* 50,4 Beboere i institusjon Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester - Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon (prosent) 25,3 18,3 29,5 13,7 Kommunale sykehjemsplasser Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold (prosent) 11,5 18,7 - Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering (prosent) - Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens (prosent) 3,0 7,4 23,1 23,8 Andel plasser i enerom i pleie og omsorgsinstitusjoner 100,0 95,0 Kilde: Kostra 2014 *Inkludert to plasser på Halsa interkommunale psykiatriske senter og to PU-boenheter 74

75 Nøkkeltall pleie og omsorg - kompetanse Til sammen er det 71,85 årsverk i pleie og omsorg i Halsa kommune. Av disse har litt over 50 prosent relevant fagutdanning. Tilsvarende andel på landsbasis er 71,5. Antall årsverk i brukerrettet tjenester er 64,05. Av disse har 82 prosent relevant fagutdanning. Tilsvarende andel på landsbasis er 75,0. Altså har Halsa samlet en lavere kompetanse innenfor pleie og omsorg enn landssnittet. Derimot er kompetansen høyere blant de som jobber direkte med brukerne. Kakediagrammet nede til venstre viser hvordan stillingene innenfor pleie og omsorg er fordelt på ulike faggrupper i Halsa. Tilsvarende profil for landet er i figuren rett under. Halsa har samlet en noe lavere andel sykepleiere som på landsbasis, og andelen vernepleiere er lavere. Tingvoll har ikke ergoterapeut i pleie og omsorg. Andelen hjelpepleiere og helsefagarbeidere er samlet høyere enn på landsplan, mens andelen pleiermedhjelper/assistent er lavere. Kompetanseprofil Halsa 0% 2% 1% 1% 0% 2% 9% 14% 3% 16% Kompetanseprofil landet 1% 4% 3% 1% 1% 16% 23% 5% 22% 7% 1% 1% 1% 1% 5% 3% 1% 2% 1% 0% 6% 4% 0% 0% 0% 0% 0% 39% Kilde: Kostra 2014 Psykriatrisk sykepleier Sykepleier med annen spes. Vernepleier Ergoterapeut Barnevernspedagog Aktivitør Barne- og ungdomsarbeider Pleiemedhjelper/assistent Servicefunksjoner Geriatrisk sykepleier Andre sykepleiere Hjelpepleier Sosionom Miljøterapeut og pedagog Omsorgsarbeider Helsefagarbeider Annet pleiepersonell Uspesifiserte årsverk 75

76 Nøkkeltall små/spesialiserte tjenester barn og unge Tabellen til høyre viser ulike nøkkeltall for små/spesialiserte tjenesteområder for barn og unge i Halsa og på landsbasis. Antall elever som mottar spesialundervisning i Halsa er 19, dette er en noe større andel av det totale elevtallet enn landssnittet. Andelen av totalt antall lærertimer som går til spesialundervisning er også høyere enn på landsbasis. Det finnes ikke Kostra-data knyttet til pedagogiskpsykologisk tjeneste, men vi vet at dette er en tjeneste Halsa har samarbeid med Rindal og Surnadal om. Halsa har også samarbeid med de to kommunene om barnevern og kulturskole. Det er ikke innrapportert tall på årsverk i kulturskolen, men under Surnadal finner vi at det er 5. Innenfor barnevern er det 2,3 stillinger og 78 prosent av disse har fagutdanning. Det er enn lavere andel enn på landsbasis. Andelen undersøkelser med behandlingstid over 3 måneder er også høyere i Halsa enn på landsbasis. Antall årsverk i kulturskolen er 5, men dette inkluderer også tjenester til elever i Rindal og Surnadal. Andelen barn i alderen 6-15 år som er elever i kulturskolen er betydelig høyere i Halsa enn på landsbasis. Samlet ser kapasitet bra ut på disse områdene, kanskje med unntak av barnevern. Men Halsa har samarbeid både på barnevern, PPT og kulturskole. En av begrunnelse for interkommunalt samarbeid er ofte større og bredere fagmiljø. Måleindikatorer Halsa Landet Antall elever med spesialundervisning 19 - Andel elever med spesialundervisning (prosent) Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt (prosent) 9,6 8,3 23,1 17,3 Antall stillinger barnevern 2,3 - - Herav stillinger med fagutdanning (prosent) Andel undersøkelse med behandlingstid innen 3 måneder (prosent) Antall årsverk i kulturskolen Antall elever fra kommunen i musikkog kulturskole - Andel elever i kulturskolen av barn i alderen 6-15 år (prosent) - Andel elever i grunnskolealder som står på venteliste (prosent) Kilde: Kostra ,0 91,0 83,0 79,0 Ikke rapportert Ikke rapportert 93-40,6 14,1 0/ikke rapporter - 76

77 Nøkkeltall små/spesialiserte tjenester - teknisk Tabellen til høyre viser ulike nøkkeltall for små/spesialiserte tjenesteområder innenfor det tekniske området i Halsa. Renovasjon er organisert gjennom interkommunalt samarbeid, og vi har lite med nøkkeltall for å vurdere kapasitet og kompetanse her. Antall årsverk til brann- og ulykkesvern er 0,64, andelen målt per innbyggere er mindre enn på landsbasis. Feierressursen er ikke oppgitt. I spørreundersøkelsen blir det trukket fram at beredskap er en utfordring. I spørreundersøkelsen blir det også trukket fram at rekruttering av fagpersonell til teknisk sektor er utfordrende. Både på sivilt beredskap og vei, vann og avløp har vi også få indikatorer å måte kapasitet og kompetanse med. Måleindikatorer Halsa Landet Renovasjon antall årsinnbyggere Renovasjon antall hytteabonnenter Antall årsverk til brann og ulykkesvern (forebygging og beredskap) Årsverk til brann og ulykkesvern per 1000 innbyggere - Herav feier Antall boligbranner Andel av kommunale vannverk som har beredskapsplan Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunal vannforsyning Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunale avløpstjenester Andel innbyggere tilknyttet anlegg der rensekrav er oppfylt 0,64-0,64 0,72 Ikke rapportert Ikke rapportert Ikke rapportert 0,13-89,2 53,1-60,2 84,3 18,3 26,9 Kilde: Kostra

78 Nøkkeltall små/spesialiserte tjenester helse og bibliotek Tabellen til høyre viser ulike nøkkeltall for små/spesialiserte tjenesteområder som rus, psykiatri, rehabilitering, krisesenter og bibliotek. Halsa har en psykiatrisk sykepleier, det gjør at kommunen slik sett har en høyere andel enn landssnittet sett i forhold til innbyggertall. Men det blir et lite og sårbart fagmiljø. Halsa og Surnadal har derimot et felles tilbud med bolig for kortere eller lengre tid for personer med psykiske eller rusrelaterte utfordringer på Halsa Interkommunale Psykiatriske Senter. Det er ikke innrapporter noen årsverk knyttet til rus. På rehabiliteringsområde har Halsa en lavere bemanning sammenlignet med landssnittet. Det er også bare ett årsverk til dette arbeidet, det gjør arbeidet sårbart. Halsa har interkommunalt samarbeid om krisesenter, og tilgang til plasser både for kvinner og menn. Kapasiteten er ikke rapportert. Det er 0,5 årsverk i folkebiblioteket. Utlån per innbygger ligger omtrent som på landssnittet. Samlet ser det ut til at Halsa kapasitet på psykiatri, men mindre på rehabilitering og rus. Fagmiljøene er derimot svært små med kun ett årsverk eller færre på flere. I spørreundersøkelsen blir det trukket fram at det er sårbarhet ved sykefravær i Halsa kommune på grunn av små fagmiljø. Måleindikatorer Halsa Landet Årsverk i sosialtjenesten, tilbud til personer med rusproblemer Årsverk av psykiatriske sykepleiere (helse + pleie og omsorg) Ikke rapportert - 1,0 - - Herav årsverk pleie og omsorg 1,0 - Årsverk av psykiatriske sykepleiere per innbyggere 6,4 4,2 Årsverk til rehabilitering samlet 1,0 - - Årsverk til rehabilitering per innbyggere Årsverk av ergoterapeuter - Årsverk av ergoterapeuter per innbyggere Krisesenter plasser for menn Krisesenter plasser for kvinner 6,4 11,5 Ikke rapport Ikke rapport Ikke rapport Ikke rapport Årsverk i folkebibliotek 0,5 - Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger Kilde: Kostra ,6 4,4 4,

79 Andel årsverk i ulike sektorer Til sammen er det 160,8 årsverk i Halsa kommune. Figuren under viser hvor stor andel som går til ulike sektorer (prosent). Den to største sektorene er helse- og sosialtjenester, administrasjon og grunnskole. Andel årsverk Halsa kommune 2 0 0,7 20 Figuren viser den samme fordelingen, men på landsbasis. Sammenlignet med landssnittet har Halsa en større andel som jobber i administrasjon og pleie og omsorg. Andelen i grunnskole er mindre. Halsa har ingen årsverk til kultur og kun to til tekniske tjenester. Andel årsverk landssnittet 3,2 2,2 1,4 13,9 47,9 18,1 11, ,1 25,5 Kommuneadministrasjonen Barnehager Kommuneadministrasjonen Barnehager Grunnskolen Helse- og sosialtjenester Grunnskole Helse- og sosialtjenester Tekniske tjenester Kultur Tekniske tjenester Kultur Annet Annet 79

80 Interkommunalt tjenestesamarbeid 80

81 Interkommunalt samarbeid I 2013 ble det gjennomført en omfattende kartlegging av interkommunalt samarbeid i Møre og Romsdal (NIVI 2013). Kartleggingen viste at Halsa deltar i til sammen 39 forskjellige formelle interkommunale samarbeidsordninger. Disse samarbeidene er fordelt på tre nivåer: Lokale og bilaterale ordninger: 14 Ordninger på regionnivå: 11 Ordninger på høyere geografisk nivå: 14 Det er i hovedsak 4 ulike former for interkommunale samarbeid: AS, der kommunene eier sine respektive eierandeler i selskapet. Interkommunale selskap (IKS) fungerer stort sett på samme måten som et AS, men er hjemlet i et annet lovverk enn aksjeloven. Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27, hvor samarbeidet har et felles styre. Vertskommunesamarbeid hjemlet i kommunelovens 28, der én kommune er vert i form av blant annet arbeidsgiveransvar for samarbeidstiltaket. Her avgir de andre kommunene myndighet til vertskommunen, samtidig som de kjøper tjenester fra vertskommunen. 81

82 Samarbeid på store tjenesteområder Tabellen til høyre viser de ulike store kommunale tjenesteområder, og hvilke av disse Halsa har samarbeid på (markert med kryss). Som tabellen viser har Halsa kun samarbeid på legevakt på de store områdene. Halsa har legevaktsamarbeid sammen med Aure og Smøla (HAS-samarbeid). Dette samarbeidet har også tilgang på legeskyssbåt. Kommunale tjenester Fastlegeordningen/legevakt/øyeblikkelig hjelp Halsa Sykehjem og hjemmetjenester - Helsestasjon inkl. jordmor - Grunnskole - Skolefritidsordninger - Barnehage - Sosiale tjenester - Oversikt over hvilke store kommunale tjenesteområder Halsa har interkommunalt samarbeid om. Kilde: NIVI 2013 x 82

83 Samarbeid på små/spesialiserte tjenester Tabellen til høyre viser de ulike små/spesialiserte kommunale tjenesteområder, og hvilke av disse Halsa har samarbeid på (markert med kryss). Halsa har mange tjenestesamarbeid flere av disse tjenesteområdene. På områdene PPT, barnevern, psykisk helsearbeid og kulturskole har Halsa samarbeid Surnadal (og Rindal). Videre er Halsa tilknyttet Nordmøre krisesenter IKS, og Nordmøre interkommunale renovasjonsselskap IKS. Kommunale tjenester Halsa Spesialundervisning - Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Barnevern Brann- og eksplosjonsvern - Renovasjon Rusarbeid og psykisk helsearbeid Kulturskole Krisesenter Sivilt beredskap - Bibliotek - Vei, vann og avløp - x x x x x x Oversikt over hvilke små/spesialiserte kommunale tjenesteområder Halsa har interkommunalt samarbeid om. Kilde: NIVI

84 Interkommunalt samarbeid versus sammenslåing I spørreundersøkelsen ble respondentene stilt ovenfor en rekke spørsmål om interkommunalt samarbeid. Resultatene fra to av disse er gjengitt i figuren til høyre, mens de øvrige er kommentert under neste delkapittel om lokaldemokrati ,24 4,47 Det er en støtte til at det går en grense for hvor omfattende det interkommunale samarbeidet kan være før en kommunesammenslåing blir mer fordelaktig. Samtidig ser vi at respondentene i Halsa foretrekker mer interkommunalt samarbeid framfor en kommunesammenslåing. 2 1 Økt interkommunalt samarbeid er langt å foretrekke framfor en kommunesammenslåing Dagens interkommunale samarbeid er uproblematisk i forhold til demokratisk styring, koordinering, oppfølging og kontroll Svar fra spørreundersøkelsen på påstandene «Økt interkommunalt samarbeid er langt å foretrekke framfor en kommunesammenslåing» og «Det går en grense for hvor omfattende det interkommunale samarbeidet kan være før en kommunesammenslåing blir mer fordelaktig», på en skala fra 1-6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig. Gjennomsnitt. 84

85 Valgfrihet 85

86 Valgfrihet i Halsa kommune Valgfrihet er et av de mer krevende kriteriene fra ekspertutvalget å bestemme, og det kan være flere måter å definere dette på. Ekspertutvalget trekker fram eksempler som mulighet til å velge fast hjemmehjelp, og til å kunne velge mellom barnehager som vektlegger ulike typer tilbud. Utvalget legger til grunn at større kommuner vil kunne tilby mer variasjon i tilbudet. Vi har her sett på tilbud innenfor de store tjenesteområdene: Barnehage. Hvilken variasjon finnes i barnehagetilbudet i kommunen? Det er 3 kommunale barnehager i Halsa. Ingen private, og heller ikke noe alternativt pedagogisk tilbud. Skole. Dersom kommunen har flere skoler, vil det være mulig for elever som har behov or å bytte skole til å kunne gjøre dette innenfor egen kommune. Det er én skole i Halsa. Pleie og omsorg. Tabellen nederst viser at Halsa har omsorgsboliger, samt sykehjem med avdeling med korttidsopphold/rehabilitering, og egen demensavdeling. Halsa eier også sammen med Surnadal kommune Halsa interkommunale psykiatriske senter, som er bolig for kortere eller lengre tid for personer med psykiske eller rusrelaterte utfordringer. Barnehage Antall barnehager i kommunen Hvorav offentlige Hvorav private Åpen barnehage Friluftsbarnehage/ Gårdsbarnehage Familiebarnehage Montessori pedagogikk Kristen formålsparagraf Halsa Grunnskole Antall skoler Skoler Halsa 1 - Halsa barne- og ungdomsskole ( trinn) elever Pleie og omsorg Omsorgsboliger Bofellesskap rus/psykiatri Avdeling for demente Kortidsopphold og rehabilitering Halsa x x x x Kilde: Halsa kommunes årsmelding og nettside 86

87 Framtidig tjenesteproduksjon 87

88 Behov for framtidige årsverk Hvordan tjenesteproduksjonen i kommunene vil se ut i framtiden vil avhenge av endringer i befolkningssammensetning, økonomi, eventuell oppgaveoverføring fra stat og region til kommunene, og teknologiutvikling. Regjeringen la fram stortingsmeldingen om nye oppgaver til større kommuner 20. mars Denne er nærmere omtalt under neste delkapittel om lokaldemokrati. Tabellene under viser antall årsverk per 1000 innbyggere i yrkesaktiv alder (20-66 år) i barnehage, grunnskole og pleieog omsorg i På bakgrunn av tjenestenivå i 2014 og anslag på befolkningsutviklingen vises et estimert behovet for antall årsverk per 1000 innbyggere i yrkesaktiv alder (20-66 år) i 2020 og I beregningene er det tatt utgangspunkt i samme dekningsgrad og standard på tjenestene som i Tjenestedataene er hentet fra nykommune.no, og framskrivningene er basert på SSB sitt mellomalternativ. Ved å se på behovet per 1000 innbyggere i alderen år korrigerer man for forandringer som skyldes endringer i størrelsen på befolkningen. Dette er framskrivninger knyttet til de store, eksisterende tjenestene. Dersom kommunen får endringer i oppgaver, eller nye oppgaver, vil dette behovet måtte justeres. Oppstillingene viser at tjenestebehovet knyttet til barnehage i Halsa øker litt fram mot 2020, og videre mot Vi så under delkapittelet om samfunnsutvikling at antall innbyggere i alderen 0-5 år er forventet å øke mot 2020, men nivået vil være noe lavere i Økningen i andelen årsverk skyldes altså at innbyggere i alderen år blir mindre. I grunnskolen vil behovet reduseres fram mot 2020 og videre mot Framskrivningene viser at det vil være nesten 50 færre skoleelever i Halsa i 2040 enn i Det er en nedgang fra 197 til 149 elever. Når det gjelder tjenestebehovet knyttet til pleie og omsorg vil behovet øke en del frem til 2020, og øke mye i perioden fra 2020 til Økt behov for pleie og omsorgsårsverk må ses i lys av eldrebølgen etter 2020, og er noe som vil gjelde alle landets kommuner. For mange kommuner er behovet ganske stabilt fram mot 2020, men vi ser at det allerede i nærmeste framtid vil øke en del for Halsa. Den store økningen skyldes i hovedsak endringer i alderssammensetningen. Det er forventet nedgang i antallet innbyggere år fram mot 2040 i Halsa, mens det er forventet til dels stor vekst i aldersgruppene år og 80 år og eldre. Behovet for økt kapasitet i pleie og omsorg i Halsa vil være fremtredende. Barnehage Halsa 16,9 19,2 20,7 Kilde: Nykommune.no Grunnskole Halsa 24,8 22,8 22,1 Pleie og omsorg Halsa 81,2 91,3 147,6 88

89 Samlet vurdering tjenesteyting 89

90 Vurderingssystem For å gjøre rapporten mer leservennlig, og for å skille de ulike alternativene fra hverandre, har vi brukt tre ulike smileys til å vurdere de ulike kriteriene og til å gi en samlet vurdering. Disse er,, og. Innenfor hvert kriterium har vi laget et poengsystem for vurdering av ulike strukturalternativ. Det er vist i tabellen under og på de neste sidene. Vurderingssystemet er i utgangspunktet laget for å vurdere sammenslåing av to eller flere kommuner. Siden vi nå vurderer én kommune har vi derfor tilpasset kriteriene noe. Istedenfor endringer ved en eventuell sammenslåing, har vi tatt utgangspunkt i Halsa i dag for å vurdere de ulike kriteriene. Samlet er det mulig å oppnå 100 poeng. Terskelen for å oppnå de ulike smileyene er følgende: 0-33 poeng gir rød smiley, fra poeng gir gul smiley og over 67 poeng gir grønn smiley. Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Befolkningsgrunnlag Under innbyggere innbyggere 10 Over innbyggere 20 Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse store tjenesteområder Indikatorene tyder på at kommunen har lite kapasitet og relevant kompetanse på de store tjenesteområdene. Indikatorene tyder på at kommunen har noe kapasitet og relevant kompetanse på de store tjenesteområdene. Indikatorene tyder på at kommunen har god kapasitet og relevant kompetanse på de store tjenesteområdene

91 Vurderingssystem Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse små/spesialiserte tjenesteområder Interkommunalt samarbeid store tjenesteområder Interkommunalt samarbeid små/spesialiserte tjenesteområder Indikatorene tyder på at kommunen har lite kapasitet og relevant kompetanse på de små/spesialiserte tjenesteområdene. Indikatorene tyder på at kommunen har noe kapasitet og relevant kompetanse på de små/spesialiserte tjenesteområdene. Indikatorene tyder på at kommunen har god kapasitet og relevant kompetanse på de store tjenesteområdene. Kommunen har i stor grad tjenestesamarbeid på store tjenesteområder. Kommunen har i noe grad tjenestesamarbeid på store tjenesteområder. Kommunen har i liten grad tjenestesamarbeid på store tjenesteområder. Kommunen har i stor grad tjenestesamarbeid på små/spesialiserte tjenesteområder. Kommunen har i noe grad tjenestesamarbeid på små/spesialiserte tjenesteområder. Kommunen har i liten grad tjenestesamarbeid på små/spesialiserte tjenesteområder

92 Vurderingssystem Vurderingskriterium Grense Poeng Smiley Framtidig tjenesteproduksjon Valgfrihet Tilstrekkelig distanse Interkommunalt samarbeid som alternativ til sammenslåing Kommunale årsverk per 1000 innbyggere vil gå ned/endre seg lite i barnehage og grunnskole i Kommunale årsverk per 1000 innbyggere vil øke noe på barnehage og grunnskole i Kommunale årsverk per 1000 innbyggere vil øke endel i barnehage og grunnskole i Kommunen har i liten grad valgfrihet for innbyggerne, for eksempel har man bare en skole, en barnehage også videre. Kommunen har noen grad av valgfrihet for innbyggerne. Det er flere skoler, barnehager, samt ulike typer tilbud. Kommunen har stor grad av valgfrihet for innbyggerne. Det er flere enheter innenfor de ulike fagområdene, og innbyggerne kan velge mellom ulike typer tilbud. Respondentene i spørreundersøkelsen er negative til at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggere. Respondentene i spørreundersøkelsen er omtrent nøytrale til at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggere. Respondentene i spørreundersøkelsen er positive til at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggere. Respondentene i spørreundersøkelsen er negative til at interkommunalt samarbeid er å foretrekke framfor kommunesammenslåing. Respondentene i spørreundersøkelsen er verken spesielt negative eller spesielt positive til at interkommunalt samarbeid er å foretrekke framfor kommunesammenslåing. Respondentene i spørreundersøkelsen er positive til at interkommunalt samarbeid er å foretrekke framfor kommunesammenslåing

93 Vurdering tjenesteyting Halsa som egen kommune Vurderingskriterium Vurdering Poengscore Smiley Befolkningsgrunnlag Kompetanse og kapasitet store tjenesteområder Kompetanse og kapasitet små/spesialiserte tjenesteområder Halsa hadde innbygger per 1. kvartal Dette er betydelig under innbyggere. Halsa har tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse på flere av de store tjenesteområdene, men kompetansen er noe lavere på barnehage, grunnskole og pleie og omsorg. Halsa har samlet lite tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse på de små/spesialiserte tjenesteområdene. Fagmiljøene er sårbare. 0/20 5/10 0/10 Interkommunalt tjenestesamarbeid - store tjenesteområder Halsa har i liten grad tjenestesamarbeid på store tjenesteområder. 10/10 Interkommunalt tjenestesamarbeid - små/spesialiserte tjenesteområder Framtidig tjenesteproduksjon Tilstrekkelig distanse Valgfrihet Interkommunalt samarbeid som alternativ til kommunesammenslåing Samlet vurdering tjenesteyting Halsa har i stor grad tjenestesamarbeid på små/spesialiserte tjenesteområder Kommunale årsverk per 1000 innbyggere vil øke noe på barnehage og grunnskole i 2040, men antallet barn går ned. Respondentene er positive til at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggere i Halsa. Halsa har liten valgfrihet på barnehage og skole, men har alle de skisserte valgene innenfor pleie og omsorg. Respondentene er positive til at interkommunalt samarbeid er å foretrekke framfor kommunesammenslåing. Samlet får «Halsa som egne kommune» en score på 45 av 100 poeng på tjenesteyting. 0/10 5/10 10/10 5/10 10/10 45/100 93

94 Lokaldemokrati 94

95 Kort om lokaldemokrati Det er viktig at kommunestrukturen er slik at hensynet til demokrati og deltagelse blir ivaretatt. Et levende lokaldemokrati er grunnmuren i folkestyret og er nødvendig for tilliten og legitimiteten til det nasjonale folkestyret. Kriterier som kan legges til grunn for å karakterisere hva som er et godt lokaldemokrati, er blant annet følgende forhold: Nærhet mellom de som styrer og de som blir styrt. Innbyggerne og deres engasjement og deltagelse, både gjennom valg og gjennom pågående prosesser knyttet til aktuelle politiske saker, som for eksempel kommuneplanarbeid, skolestrukturendringer og så videre. Politisk handlefrihet; det vil si at lokalpolitikerne har verktøy i sin verktøykasse til reelt å kunne foreta prioriteringer og lede samfunnsutviklingen. I det senere har vi sette flere forhold som kan være en utfordring mot lokaldemokrati, blant annet økt fremvekst av interkommunalt samarbeid og økt statlig styring. 95

96 Et av målene ved kommunereformen styrket lokaldemokrati Regjeringen har som mål at kommunereformen skal styrke lokaldemokratiet. De ønsker å gjøre dette ved følgende forhold: Større kommuner vil legge grunnlaget for å kunne overføre flere oppgaver og slik styrke kommunene som viktige lokaldemokratiske organer for sine innbyggere. Se mer om forslaget til oppgavemelding senere i rapporten. Større kommuner med bredt ansvarsområde vil gi grunnlag for større styringskapasitet og gjennomføringskraft. Kommunal administrasjon med tilstrekkelig kompetanse og kapasitet kan utarbeide gode beslutningsgrunnlag til de folkevalgte og bedre politisk styring, og øke mulighetene for å utnytte det lokalpolitiske handlingsrommet. Kommunene løser sine oppgaver selv og foretar helhetlige prioriteringer. Mindre behov for interkommunale samarbeid, enklere forvaltning for innbyggere og politikere. Færre og større kommuner med god kapasitet og kompetanse, vil kunne gjennomføre en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, og behovet for statlig detaljstyring vil reduseres. Kommunene vil dermed få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbud til innbyggernes behov. 96

97 Regjeringens ekspertutvalg Ekspertutvalget har gitt kriterier som i sum skal ivareta kommunenes fire funksjoner som lokaldemokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Tabellen under viser hvilke samfunnsmessige hensyn og kriterier ekspertutvalget har lagt til grunn for kommunens rolle som lokaldemokratisk arena: Kommunens rolle Samfunnsmessige hensyn Kriterier Demokratisk arena Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Lokal politisk styring Levende lokalt folkestyre Aktiv lokal politisk arena Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring De tre første kriteriene er rettet mot kommunene, mens bred oppgaveportefølje og statlig rammestyring er rettet mot staten. 97

98 Vurderingskriterier lokaldemokrati Tabellen under viser kriteriene som er benyttet i vurderingen av lokaldemokrati. Det er gjort en endring sammenlignet med vurderingene på Nordmøre. Kriteriet om «behov for tiltak for et styrket lokaldemokrati» er tatt bort. Dette var med for å vurdere om det er behov for avbøtende tiltak for lokaldemokratiet i forbindelse med en kommunesammenslåing, og er ikke så aktuelt når vi vurderer Halsa alene. En nærmere beskrivelse av kriteriene finner du under samlet vurdering lokaldemokrati. Kriterier Beskrivelse Poengsum Høy politisk deltagelse Vi har sett på kommunens valgdeltagelse, størrelse på kommunestyret, politisk representasjon og kommunens tilrettelegging for innbyggermedvirkning Lokal politisk styring Vi har sett på kompetanse og kapasitet, opplevd politisk handlingsrom, samt omfanget av styring av interkommunale samarbeid. Vi har også sett på potensialet til om kommunen kan påta seg flere oppgaver i lys av den vedtatte oppgavemeldingen Lokal identitet Halsa har utført egen innbyggerundersøkelse, hvor blant annet identitet og tilhørighet er tema (Thorstensen og Kallager 2015)

99 Høy politisk deltagelse 99

100 Bakgrunn Tabellene til høyre viser ulike bakgrunnstall knyttet til høy politisk deltagelse. Valgdeltagelsen i Halsa har variert fra 1991 og fram til i dag. Med unntak av 1995 og 2003, så har valgdeltagelsen vært høyere i Halsa enn på landsbasis. Halsa har 15 representanter i kommunestyret. Ifølge kommuneloven må kommuner under innbyggere ha minst 11 representanter. Halsa er litt over dette, noen som er positivt i forhold til å representativitet både partipolitisk og geografisk. På den annen siden kan det føre til et mindre beslutningseffektivt og kostnadseffektivt organ. Etter kommunevalget i 2015 var det 3 partier som ble representert i Halsa: SP, Ap og Høyre. Valgdeltagelse Halsa 60,3 66,2 57,6 65,2 67,0 65,3 Landet 62,8 60,4 59,0 61,2 64,2 60,0 Valgdeltagelsen ved lokalvalgene i , i prosent. Kilde: SSB og valgresultat.no Antall kommunestyrerepresentanter Halsa Antall valgte representanter til kommunestyret Kilde: SSB Partirepresentasjon AP H SP Halsa Partier og mandater i kommunestyret etter lokalvalget i Kilde: valgresultat.no 100

101 Innbyggermedvirkning Halsa kommune har følgende faste, rådgivende organer: Råd for funksjonshemmede Eldrerådet Ungdomsrådet Lokalutvalg Halsa har ca. 50 frivillige lag og organisasjoner, og det er etablert en frivilligsentral. Halsa har ikke velforeninger. Det er næringsforum i kommunen, men ikke kontaktutvalg for innvandrere. Halsa har link til innbyggerinitiativ eller nettstedet men innbyggerne bruker i liten grad ordningen. Oppsummert ser vi at Halsa har de lovpålagte organene de skal ha, i tillegg har de ungdomsråd, lokalutvalg, næringsforum og frivilligsentral. Innbyggerne ble også bedt om å vurdere lokaldemokratiet i innbyggerundersøkelsen, og støtter at det fungerer godt med et snitt på 4,4. Politisk organisasjonskart Halsa kommune 101

102 Lokal politisk styring 102

103 Resultater fra spørreundersøkelsen I spørreundersøkelsen ble politikerne bedt om å gi en vurdering av ulike forhold ved lokaldemokratiet. Respondentene i Halsa er positive til at lokaldemokratiet i egen kommune fungerer bra, men de oppfatter det politiske handlingsrommet som lite. Respondentene mener at kommuneadministrasjonen har kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte. Videre ser vi at respondentene er noe uenig i at det sjeldent er saker knyttet til habilitet til vurdering i politiske organ. 6,0 5,0 4,0 3,0 4,8 4,1 4,5 3,1 2,0 1,0 - Lokaldemokratiet i min kommune fungerer bra Det politiske handlingsrommet i min kommune er lite Kommuneadministrasjonen i min kommune har kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for folkevalgte Det er sjeldent saker knyttet til habilitet til vurdering i politiske organ Svar fra spørreundersøkelsen på påstandene «lokaldemokratiet i min kommune fungerer bra», «det politiske handlingsrommet i min kommune er lite», «kommuneadministrasjonen i min kommune har kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for folkevalgte» og «det er sjeldent saker knyttet til habilitet til vurdering i politiske organ» på en skala fra 1-6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig. Gjennomsnitt. 103

104 Styring av interkommunalt samarbeid Mange kommuner har et omfattende interkommunalt samarbeid som kan gi et demokratisk underskudd dersom for mye makt og myndighet blir delegert til styrer, råd, andre kommuner også videre. Hvordan dette oppleves vil blant annet avhenge om at kommunene har eierskapsstrategi og hvordan rapporteringen til politiske organ er. Vi har i spørreundersøkelsen bedt respondentene vurdere hvordan de opplever styringen av de interkommunale samarbeidene, samt om det er så omfattende at samarbeidsulempene begynner å bli større enn fordelene. Resultatet vises i figuren til høyre. I Halsa mener respondentene at det interkommunale samarbeidet ikke er for omfattende, slik at de vurderer fordelene som større enn ulempene. Videre støtter respondentene påstanden om at det interkommunale samarbeidet er uproblematisk i forhold til demokratisk styring, koordinering oppfølging og kontroll. Altså mener de at styringen av det interkommunale samarbeidet går bra. 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 - Interkommunalt samarbeid 2,2 Det interkommunale samarbeidet er så omfattende at samarbeidsulempene begynner å bli større enn fordelene Svar fra spørreundersøkelsen på påstandene «det interkommunalt samarbeidet er så omfattende at samarbeidsulempene begynner å bli større enn fordelene» og «dagens interkommunalt samarbeid er uproblematisk i forhold til demokratisk styring, koordinering, oppfølging og kontroll» på en skala fra 1-6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig. Gjennomsnitt. 4,5 Dagens interkommunale samarbeid er urpoblematisk i forhold til demokratisk styring, koordinering, oppfølging og kontroll 104

105 Lokal identitet 105

106 Tilhørighet Nordmøre Tilhørighet målt for Halsa kommune, hvor 1=ingen tilhørighet og 6=svært stor tilhørighet Figuren er hentet fra Telemarksforskings innbyggerundersøkelsen på Nordmøre (Thorstensen og Kallager 2015) og viser vurderingen av tilhørighet i Halsa kommune. Vi har målt tilhørighet til «stedet der du bor», kommunen, nabokommunen, Nordmøre, Møre og Romsdal og Sør- Trøndelag. Den grønne stolpen viser resultatet fra Halsa, mens den blå stolpen viser samlet resultat for de 8 kommunene som inngikk i undersøkelsen. Disse var Averøy, Aure, Kristiansund, Smøla, Tingvoll, Surnadal, Halsa og Rindal. Resultatene fra Halsa viser at innbyggerne har sterkest tilhørighet til stedet de bor, deretter til kommunen. Den regionale tilhørigheten er knyttet til Nordmøre framfor fylkene. Tilhørigheten til nabokommunene er ikke så stor. 106