Mvh. Roy Wiken Rådgiver, Oppvekstsektor Mobil: Kontor: Sentralbord Besøksadresse: Kirkegata 11

Transkript

1 Fra: Roy Wiken Sendt: 29. januar :04 Til: Postmottak KD Kopi: Arild Rekve; Svein Tore Kvernes Emne: Uttalese i høringen om endringer i forhold til leksehjelpsordningen fra Kristiansand kommune Kristiansand kommune gjennomførte i løpet av høsten 2011 en lokal evaluering av leksehjelpordningen for 1-4. trinn. Oppvekststyret i Kristiansand kommune besluttet i møte at resultatet av evalueringen skulle sendes Kunnskapsdepartementet som et innspill til den nasjonale evalueringen av ordningen. Dette ble gjort I forbindelse med ny høring knyttet til leksehjelpsordningen datert sender Kristiansand kommune dokumentene fra den lokale evalueringen på nytt som innspill til høringsprosessen. Vedlagt følger evalueringsrapporten, saksfremstillingen og oppvekststyrets vedtak i saken. Kristiansand kommune støtter en lovendring som gir kommunene fleksibilitet og handlefrihet til å bestemme innretningen av leksehjelpen på bakgrunn av lokale forhold og vurderinger. Mvh. Roy Wiken Rådgiver, Oppvekstsektor Mobil: Kontor: Sentralbord Besøksadresse: Kirkegata 11

2 Dato: Saksnr.: Arkivkode E: B5 Saksbehandler: Roy Wiken Saksgang Møtedato Oppvekststyret Evaluering av leksehjelp - 1. til 4. trinn Sammendrag: Oppvekststyret fattet i sak 9/10 den en plan for leksehjelp i skolene i Kristiansand. I vedtaket ble det besluttet at ordningen skulle evalueres etter ett år. Høsten 2011 har denne evalueringen blitt gjennomført. Formålet med evalueringen er å se på hvordan ordningen fungerer i Kristiansand, slik at vi kan avdekke eventuelle behov for å endre måten vi organiserer arbeidet med leksehjelp. Følgende problemstillinger har vært oppe til evaluering: - hvordan er ordningen implementert? - utbytte av ordningen for elevene? - virker ordningen sosialt utjevnende, treffer vi de elevene som trenger det mest? - har ordningen konsekvenser for SFO-ordningen? - har ordningen konsekvenser for skoleskyssen? - hvordan fungerer tildelingsmodellen? Forslag til vedtak: 1. Modellen som er valgt i Kristiansand med stor fleksibilitet i forhold til organisering virker hensiktsmessig og skal videreføres. 2. Felles retningslinjer for leksehjelperne og administrasjon på den enkelte skole er et tiltak som kan gi elevene bedre utbytte av ordningen. Stikkord i denne sammenhengen er fokus på: gruppeledelse, samarbeid og kommunikasjon med kontaktlærer. Det utarbeides felles retningslinjer for leksehjelpsordningen i Kristiansand kommune. 3. Det utarbeides felles informasjon om ordningen i Kristiansand kommune. 4. Det utredes en ny tildelingsmodell som skal gjelde fra høsten Formålet er å fordele midlene mer riktig i forhold til hvor behovene er størst. Arild Rekve Oppvekstdirektør Roy Wiken rådgiver Trykte vedlegg: Grunnlagsmaterialet for evalueringen Utrykte vedlegg:

3 Bakgrunn for saken : Bakgrunn for saken Ansvarlige for evalueringen: Arbeidsgruppa for leksehjelp har følgende medlemmer: - Terje Byholt Utdanningsforbundet - Kirsti Sagen Fagforbundet - Merete M. Fauchald KOMFUG - Hallvard Auestad rektor Solholmen skole - Lasse Løvhaug SFO-leder - Grete Olsen Oppvekstsektoren - Roy Wiken Oppvekstsektoren Vedtak fra oppvekststyret Oppvekststyret fattet i sak 9/10 den plan for leksehjelp i skolene i Kristiansand. Kort om bakgrunn og vedtak: Regjeringen har for budsjettåret 2010 foreslått å bevilge omlag 177,6 mill. kroner til åtte timer gratis leksehjelptilbud fordelt på trinn. For Kristiansand betyr det ca.8 millioner kroner på årsbasis. Skoledirektøren satt ned en arbeidsgruppe som har lagt frem en rapport med anbefalinger til organisering av leksehjelp i skolene i Kristiansand. Skoledirektøren støtter forslagene til arbeidsgruppen. Modellene: Modell 1. Midttimen. I denne modellen utvides tiden midt på dagen. Det betyr at tiden elevene har til spising og pause økes med f.eks 30 minutter. I denne tiden foregår leksehjelpen. Fordelen her er at alle elevene er på skolen og hele målgruppen kan nås. Elevene er ikke slitne og sultne, men for noen kan kanskje tiden midt på dagen bli lang dersom de ikke er med på leksehjelpen. For SFO vil denne modellen være enkel å forholde seg til, men den er krever mange ansatte midt på dagen. Skoledagen vil bli lengre, også for de som ikke velger leksehjelp. Kan kanskje kombineres med fysisk aktivitet på mellomtrinnet. Ikke skyssproblemer. Modell 2. Etter skoleslutt. I denne modellen kjøres skoledagen slik den er i dag. Når skoledagen er slutt, har elevene tre valg. De kan gå hjem, gå på leksehjelp eller på SFO. Logestikk og kontroll på hvor elevene er/skal er en utfordring. Skaper noen utfordringer rundt mat på SFO og en del barn kan være slitne. Elevene som er på gratis leksehjelp har ikke krav på skyss. Modell 3. Før skolestart. I denne modellen starter elevene med leksehjelp f.eks 30 minutter før ordinær skolestart. De har ikke krav på skyss. For SFO vil modellen påvirke morgenen, men ettermiddagen vil gå som nå. Modell 4. Kombinasjon. I denne modellen kan skolene kombinere modellene 1-3 og lage sin egen modell. Oppvekststyret fattet følgende vedtak: Vedtak: 1. Oppvekststyret vedtar plan for leksehjelp for 1-4 trinn i tråd med skoledirektøres forslag. Skolene kan velge mellom fire modeller. 2. Endringer i foreldrebetalingssatser innarbeides i 1.tertialrapport. 3. Ordningen er en prøveordning for ett skoleår. 4. Modell for leksehjelp skal vedtas av styret ved skolen. Det forutsettes at det ikke har konsekvenser for skoleskyss. 2

4 Det konkluderes i vedtaket med at ordningen er en prøveordning som skal evalueres på kommunenivå etter et år. Ordningen er lovfestet, denne evaluering skal ikke ta stilling til om ordningen skal videreføres eller ikke. Formålet er å få informasjon om hvordan ordningen virker i Kristiansand. Slik at vi kan avdekke eventuelle behov for å endre måten vi organiserer arbeidet med leksehjelp. Kunnskapsdepartementet har varslet en nasjonal gjennomgang av ordningen i løpet av I tillegg til å være en kommunal evaluering, kan funnene i denne evalueringen være et grunnlagsmateriale for kommunens fremtidige innspill i en nasjonal høring/evaluering av ordningen. Forslag til endringer vil bli forelagt oppvekststyret i januar Eventuelle endringer i Kristiansand-modellen vil bli iverksatt fra høsten Lovgrunnlag: Opplæringsloven 13-7a. Plikt for kommunen til å ha tilbod om leksehjelp Kommunen skal ha eit tilbod om leksehjelp for elevar på årstrinn. Tilbodet skal vere gratis for elevane. Elevane skal ha rett til å delta på leksehjelptilbodet, men det skal vere frivillig om dei ønskjer å delta. For krav om politiattest gjeld reglane i Departementet gir nærmare forskrifter om leksehjelptilbodet. Forskrift til opplæringsloven 1A-1. Leksehjelp i grunnskolen Alle elevar på årstrinn har rett til leksehjelp, jf. opplæringslova 13-7a. Formålet med leksehjelpa er å gi eleven støtte til læringsarbeidet, kjensle av meistring, gode rammer for sjølvstendig arbeid og medverke til utjamning av sosiale forskjellar i opplæringa. Leksehjelpa er ikkje ein del av opplæringa til eleven, men skal sjåast i samanheng med opplæringa. Leksehjelpa skal gi eleven hjelp med skolearbeidet. Kommunen er ansvarleg for leksehjelpa og veljar korleis leksehjelpa skal organiserast. Det totale omfanget leksehjelp på årstrinn skal til saman vere minimum 8 timar kvar veke. Kvart årstrinn skal ha minimum ein time leksehjelp per veke. Kommunen avgjer korleis dei resterande timane fordelast mellom trinna. Kommunen pliktar å informere foreldra om retten til leksehjelp og tilbodet som gis. Kommunen pliktar å sørgje for at elevane har eit godt psykososialt miljø i leksehjelpa som fremjar helse, trivsel og læring. Dersom ein tilsett har kunnskap eller mistanke om at eleven sin rett ikkje blir oppfylt skal den tilsette undersøkje saka, varsle kommunen og om nødvendig og mogleg sjølv gripe inn. Eleven og foreldre kan be om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet. Kommunen pliktar snarast mogleg å behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Dersom vedtak ikkje er fatta innan rimeleg tid kan eleven og foreldre klage som om vedtak vart fatta. 3

5 Kommunen plikter å sørgje for forsvarleg tilsyn med elevane i leksehjelpa. Gruppa må ikkje vere større enn det som er trygt og pedagogisk forsvarleg. Leksehjelpa skal vere gratis for eleven. Dersom leksehjelpa blir organisert som ein del av skolefritidsordninga, kan kommunen ikkje ta betalt for den tida eleven mottek leksehjelp etter denne føresegna. Dette gjeld og for elevar som ikkje deltek i skolefritidsordninga elles. Hva er oppe til evaluering? - hvordan er ordningen implementert? - utbytte av ordningen for elevene? - virker ordningen sosialt utjevnende, treffer vi de elevene som trenger det mest? - har ordningen konsekvenser for SFO-ordningen? - har ordningen konsekvenser for skoleskyssen? - tildelingsmodellen skolen får tildelt penger etter det antall elever de har på 1-4 trinn på tildelingstidspunktet - elevsats 1900 kr pr. elev ved full årseffekt - kostnadsberegning fagarbeiderlønn - med 25% påslag til administrasjon - slik at pedagoger kan være med å legge til rette Metode Kvantitativ undersøkelse gjennomført som en nettbasert spørreundersøkelse på It`s-learning. Hvem har deltatt Det er utarbeidet en undersøkelse til hver av gruppene, del 2 av gruppe 1 sin undersøkelse er identisk med gruppe 2 sin undersøkelse. 1. Skoleleder i samarbeid med tillitsvalgte 2. Leksehjelpere og kontaktlærer for 1-4. trinn 3. Elevråd 4. FAU 5. Styret Svargrunnlag i det følgende materialet: Skoleleder i samarbeid med tillitsvalgte: 23 besvarelser av 27 barneskoler. Leksehjelpere og kontaktlærere for 1-4. trinn: 142 besvarelser Elevråd: 13 besvarelser FAU:18 besvarelser Styret:17 besvarelser Vi har ikke fått inn svar fra alle enhetene, men vi mener vi har et godt nok grunnlag for å danne oss et bilde av hvordan ordningen har fungert til nå i Kristiansand. Det at man mangler svar fra en del elevråd kan henge sammen med at alle ikke hadde rukket å etablere nytt elevråd etter skolestart når undersøkelsen ble gjennomført. Det samme kan i noen grad gjelde Styre og FAU. Rapporten Først i denne rapporten ligger et sammendrag av svarene på de ulike problemstillingene i evalueringen. Etter hvert sammendrag følger forslag til tiltak knyttet til de ulike problemstillingene. Vedlagt følger alt grunnlagsmaterialet fra evalueringen, med kommentarene fra sammendraget knyttet til svarene på de ulike spørsmålene. 4

6 2. Sammendrag av evalueringen med forslag til tiltak Hvordan er ordningen implementert? Med å implementere ordningen mener vi hvordan ordningen er innført på skolen. Hvordan er ordningen markedsført, hvem drifter ordningen, hvor mange deltar, etc. Svarene tyder på at skolene har brukt flere kanaler for å informere om ordningen og at det er lite forskjell på skolene i så måte. Skoleleder er sentral i driften av ordningen, men det oppgis også at SFO-leder innehar rollen på noen skoler. En skole bruker fagarbeider sammen med inspektør og en skole oppgir at en lærer på småskoletrinnet har fått tildelt ressurs for å løse oppgaven. Det virker som fagarbeidere er den gruppen som blir mest brukt til å gjennomføre ordningen. Flere skoler oppgir også at de brukere lærere, men i et mindre omfang enn fagarbeidere. Øvrige grupper som blir oppgitt brukt er pensjonister, studenter i praksisplass, lærlinger, assistenter og kontorleder. Mangfoldet er stort. De fleste skolene som har svart opererer med 8 timer til leksehjelp på 1-4.trinn. De fleste skolene har valgt å legge 2 timer pr.trinn. Hvis vi sammenholder det skolene har oppgitt i denne evalueringen med tall fra GSI 2011/2012 ser vi at 1. trinn gis 21% av den samla timeressursen, 2.trinn 25%, 3.trinn 26% og 4.trinn 28%. Noen skoler oppgir at de tilbyr mer tid og en skole tilbyr to timer noe som forutsetter en sammenslåing av trinn for å være i tråd med gjeldende lovverk som sier minimum 1 time pr.trinn, totalt 8.timer på 1-4. trinn. Gjennomsnittlig gruppestørrelse er 14 elever pr. voksen. Største registrerte gruppe er 22 elever pr. voksen, minste gruppe som oppgis 8 elever, altså stor variasjon fra skole til skole. Et klart flertall av de skolene som har svart har lagt ordningen på slutten av dagen(87%). Den mest vanlige grunnen som blir oppgitt i svarutvalget er at det er lettere å organisere leksehjelpordningen etter skoletid. Dette begrunnes med at de SFO ansatte som regel også er leksehjelpere og på det tidspunktet er tilgjengelige for skolen. Noen skoler vurderer det også dit hen at flere elever vil komme på ettermiddagen enn på morgenen, slik blir det et reelt tilbud til flere elever. Gjennomsnittlig deltagelse i ordningen blant de skolene som har svart er 50%. Hvis vi ser på GSI tallene 2011/2012 hvor alle skolene har svart, viser de at totalt 44,4% av elevene på 1-4. trinn deltar i ordningen, 1717 av totalt 3883 elever. Vi ser videre at det er stor spredning mellom skolene som har svart, en skole oppgir at 90% av elevene benytter seg av ordningen, en skole oppgir at kun 10 % av elevene benytter seg av ordningen. De fleste skolene oppgir at det er relativt stabil deltagelse i ordningen gjennom året. Selv om skolene oppgir at deltagelsen er stabil, sier 43 % at deltagelsen er noe høyere på høsten en på våren. 95,7% av skoleledere og tillitsvalgte som har svart mener at ordningen har fungert bra eller meget bra i forhold til praktisk gjennomføring. Dette kan tyde på at et en fleksibel modell som Kristiansand har valgt har fungert bra med tanke på å møte de ulike skolenes behov. Forslag til tiltak: Modellen som er valgt i Kristiansand med stor fleksibilitet i forhold til organisering virker hensiktsmessig, og bør videreføres. 5

7 Har elevene faglig utbytte av ordningen? Faglig utbytte i denne sammenhengen betyr - ordningen bidrar til å støtte elevene i leksearbeidet - at kvaliteten på leksearbeidet blir bedre gir økt mestringsfølelse hos elevene elevene har trygge gode rammer for selvstendig arbeid I spørsmålet om elevene har faglig utbytte av ordningen, er det flest som svarer i noe grad i begge grupper både blant leksehjelpere og ledere/tillitsvalgte. Blant leksehjelperne er det en stor andel 38%, som sier at elevene i liten grad har utbytte av ordningen. FAU ser i liten grad at elevene har faglig utvikling som resultat av ordningen, 16,7 prosent mener at så er tilfelle i noe grad. En tredjedel av lederne/tillitsvalgte og leksehjelpere/kontaktlærere mener at kvaliteten på elevenes lekser har blitt dårligere som resultat av ordningen. En tilsvarende andel respondenter mener at leksekvaliteten er uforandret etter at ordningen er innført. 21% i begge grupper svarer vet ikke. FAU har følgende oppfatning: 44,4% mener at kvaliteten på elevenes lekser er uforandret etter at ordningen er innført. 33% prosent av de som har svart, svarer at de ikke vet. Halvparten av skolene mener de har endret leksepraksisen, den andre halvparten mener at de ikke har endret sin praksis. Dette samsvarer med hva leksehjelperne/kontaktlærerne svarer. Av de som oppgir at praksisen med at lekser er endret, oppgir flere at man har hatt en gjennomgang på hva en lekse skal være. Lekser skal være noe elever skal kunne mestre uten for mye hjelp. Det virker som flere skoler har dratt nytte av en slik bevisstgjøringsprosess, fordi man i større grad får se hvordan de leksene som gis virker når elevene gjør de på skolen. Dette er en viktig effekt av ordningen. Dette har i følge skolene ført til mer selvdrevne lekser. Svært få blant leder/tillitsvalgte/leksehjelpere/kontaktlærere oppgir at elevene får tilstrekkelig hjelp til leksene når det er leksehjelp. Det er samsvar mellom responsen i de to gruppene på at dette skjer i liten eller bare noen grad. Kun 11,1% av de FAU ène som svarer mener at elevene i høy grad får hjelp til leksene, en tredjedel oppgir i liten grad. 44,4% sier i noe grad. Flertallet av elevene som er spurt mener at de får hjelp, en svarer at det er enklere å få hjelp hjemme. De aller fleste elevene som har blitt spurt mener de får hjelp, altså ikke helt i samsvar med hva leksehjelperne og lederne tror. Elevene sier også at de trenger flere leksehjelpere og bedre arbeidsro. De mener også at leksehjelperne bør være erfarne lærere som kan stoffet godt, evt. at de leksehjelperne de har bør få mer hjelp til å gå igjennom stoffet de skal veilede i forhold til. På spørsmål til leder/tillitsvalgt om hvordan de ansatte opplever ordningen er et vanlig svar at det er vanskelig å rekke over alle elevene, og å få gitt den hjelpen leksehjelperne skulle kunne ønske å gi når gruppene blir for store. En negativ bieffekt av ordningen som blir nevnt er at elevene ikke jobber så godt med lekser på de dagene det ikke er leksehjelp. Dette fører til en totalt sett dårligere leksesituasjon enn tidligere. Flere ønsker også å uttrykke at ordningen hadde truffet bedre på mellomtrinnet. På det samme spørsmålet knyttet til foresattes tilbakemelding til leder får vi følgende svar: Mange oppgir at foreldrene er tilfredse med ordningen. Men det meldes også om foreldre som er bekymret for gruppestørrelsen. En skole oppgir å ha gjennomført spørreundersøkelse hvor 90% av de som svarte var fornøyde med ordningen. 6

8 Når det gjelder leksehjelpernes arbeidssituasjon er det stort samsvar mellom svarene i de to gruppene leder/tillitsvalgte og leksehjelpere, med unntak av i høy grad der mener lederne at leksehjelperne har en bedre arbeidssituasjon enn det leksehjelperne opplever. De fleste svarene fordeler seg på i liten grad eller i noe grad. I spørsmålet om elevene har en god arbeidssituasjon er det flest som svarer i noe grad i begge grupper. 21% i begge grupper mener at elevene har en god arbeidssituasjon. 19% av leksehjelperne mener så ikke er tilfelle, 13% av lederne. På spørsmål til elevene om hvor de liker best å gjøre lekser hjemme eller på skolen er svaret ganske delt. En halvdel sier at det er best å gjøre leksene på skolen slik at de får mer tid til å gjøre andre ting på fritida. En annen begrunnelse er at det er bedre å gjøre lekser sammen med andre. Noen sier de er mer forberedt til å bli hørt av foreldrene hjemme. En stor andel mener allikevel at det er bedre å gjøre leksene hjemme, dette på grunn av bedre arbeidsro, og at de kan få bedre hjelp. På spørsmålet til FAU om hvordan de oppfatter at ordningen fungerer, svarer flesteparten i kategorien bra. 27% mener at ordningen fungerer dårlig.16% oppgir at de ikke vet om leksehjelpen fungerer bra eller dårlig. De fleste FAUène oppgir at det er enklere å følge opp leksene hjemme etter ordningen er innført, det blir mer tid til å fokusere på de viktige områdene som eleven må jobbe med hjemme, lavere konfliktnivå, flere elever skjønner leksene når de kommer hjem. Foresatte oppgir at de fortsatt må sjekke opp lekser hjemme. Foresatte skal ha en kontrollfunksjon, dette letter trykket i en hektisk hverdag siden mye av leksene er gjort på skolen. Styrene på de forskjellige skolene som har svart er ganske delt i sin oppfatning, noen skoler er meget godt fornøyd, mens andre uttaler at ordningen fungerer dårlig. Stor variasjon mellom skolene. Mange av skolene har evaluert, men stor variasjon i hvordan det er gjort. De fleste skolene har tatt grep i forhold erfaringer fra det første året og justert ordningen. Litt under halvparten av skolene har utarbeidet retningslinjer for leksehjelperne. De fleste skolene veileder ikke sine leksehjelpere. Hvis slik veiledning finner sted, blir den gitt av kontaktlærer, SFO-leder, ledelse eller fra koordinerende lærer. Forslag til tiltak: Felles retningslinjer for leksehjelperne og administrasjon på den enkelte skole er et tiltak som kan gi elevene bedre utbytte av ordningen. Stikkord i denne sammenhengen er fokus på: gruppeledelse, samarbeid og kommunikasjon med kontaktlærer. Det bør utarbeides felles retningslinjer for leksehjelpsordningen Kristiansand kommune. Virker ordningen sosialt utjevnende, treffer vi de elevene som trenger det mest? En av intensjonene til Kunnskapsdepartementet med ordningen er at den skal virke sosialt utjevnende. Ordningen skal bidra til at elever som ikke får hjelp og oppfølging med lekser hjemme skal kunne få det på skolen, og i så måte få bedre muligheter til å utnytte sitt potensiale. Skolelederne mener at ordningen treffer målgruppen dårligere, enn det leksehjelperne mener. Svært få i begge grupper mener at ordningen treffer målgruppen i høy grad. I begge gruppene svarer flest at ordningen i liten grad virker sosialt utjevnende. Ledergruppen er veldig tydelig på dette med hele 86% av svarene i denne kategorien. 7

9 Mange av styrene mener at ordningen ikke virker sosialt utjevnende fordi den tilbys alle, og at den må rettes mer mot de elevene som har behov. Det er stort spredning mellom skolene på dette spørsmålet. Forslag til tiltak: Ordningen er gitt som en individuell rett til alle elever, men intensjonen med ordningen er å jevne ut forskjeller. Gruppen mener at det hadde vært fornuftig om sektoren hadde en felles måte å informere om ordningen på. Får ordningen konsekvenser for SFO-ordningen? Hovedgruppen av de som har svart sier at leksehjelpordningen har noe betydning for SFO, 17,4% mener at ordningen har stor betydning for SFO. Noen skoler peker på at ordningen har økonomiske konsekvenser for SFO, det blir trangere rammer som resultat av redusert foreldrebetaling. Spesielt elever på 3. og 4. trinn uteblir fra SFO. Ordningen gir SFO mindre tid til aktiviteter, øktene spises opp av leksehjelp. Dette gjelder for ettermiddags-sfo. Får ordningen konsekvenser for skoleskyssen? For flertallet av skolene som har svart utgjør ikke skoleskyssen utfordring i forbindelse med gjennomføringen av leksehjelpordningen. Skolene som har utfordringer med skoleskyss peker på for liten kapasitet på bussen som resultat av ordningen. Videre har en skole tilpasset ordningen etter busstidene. Har styrene vedtatt ordningen? I tråd med intensjonen i vedtaket om leksehjelp har de fleste styrene vedtatt ordningen, med unntak av to skoler. De fleste styrene har også vært med på å utforme ordningen på sin skole. Hvordan opplever skolene tildelingsmodellen? Opplevelsen av tildelingsmodellen er noe delt. 9 av 23 skoler mener at modellen er hensiktsmessig. Resten av skolene mener at modellen ikke finansierer det ordningen koster i praksis. Skoler med mange elever i ordningen får utfordringer med gruppestørrelsen, og må spe på med egne midler for å få hensiktsmessig gruppestørrelse. Forslag til tiltak: Vi utreder en ny tildelingsmodell som skal gjelde fra høsten Formålet er å fordele midlene mer riktig i forhold til hvor behovene er størst. Nåværende ordning gir en skole med 10% oppslutning i ordningen like mye penger som en skole med 90% oppslutning om ordningen, hvis de har samme elevtall. Det er da viktig å tenke på en forutsigbar måte å løse dette på. Kommentarer og forslag til endringer/gode ideer: Leder/tillitsvalgte/Leksehjelpere/kontaktlærere: Flere av respondentene er bekymret for at ordningen gjør at foresatte fraskriver seg ansvar for oppfølging av lekser. Majoriteten av de som svarer mener at ordningen passer bedre på mellomtrinnet. Et annet klart budskap som også blir fremsatt er at ordningen bør rettes mot de som faktisk trenger det, behovsprøves,og ikke gis som et tilbud til alle som loven tilsier. Elevråd: På dette spørsmålet mener elevene at de trenger flere leksehjelpere. Bedre arbeidsro. De mener også at leksehjelperne bør være erfarne lærere som kan stoffet godt, evt. at de leksehjelperne de har bør få mer hjelp til å gå igjennom stoffet de skal veilede i forhold til. FAU: Her oppgir mange at leksehjelpen bør ligge til mellomtrinnet. Leksehjelpen bør behovsprøves. Det trengs flere leksehjelpere pr. gruppe, evt. bruke eldre elever. 8

10 Styret: Mange av styrene mener at ordningen ville truffet bedre på høyere klassetrinn. Pedagoger er ønsket inn med støtte av assistenter ikke motsatt. Det foreslås også at dette bør hete leksetid, ikke leksehjelp fordi elevene i liten grad får leksehjelp. Kommentar: Det som er viktig å poengtere er at denne evalueringen ikke skal ta stilling til om vi er for eller i mot leksehjelp på 1-4 trinn, men se på hvordan ordningen er organisert i Kristiansand og om vi bør justere innenfor den rammen vi har. Synspunktene som her fremkommer bør allikevel spilles inn i eventuell nasjonal evaluering av ordningen. Ordningen skal i utgangspunktet være et tilbud til alle og ordningen er et tilbud på 1-4 trinn. Oppvekstdirektørens vurdering/kommentar: Oppvekstdirektøren støtter arbeidsgruppas forslag til tiltak. 1. Modellen som er valgt i Kristiansand med stor fleksibilitet i forhold til organisering virker hensiktsmessig, og skal videreføres. 2. Felles retningslinjer for leksehjelperne og administrasjon på den enkelte skole er et tiltak som kan gi elevene bedre utbytte av ordningen. Stikkord i denne sammenhengen er fokus på: gruppeledelse, samarbeid og kommunikasjon med kontaktlærer. Det bør utarbeides felles retningslinjer for leksehjelpsordningen Kristiansand kommune. 3. Ordningen er gitt som en individuell rett til alle elever, men intensjonen med ordningen er å jevne ut forskjeller. Gruppen mener at det hadde vært fornuftig om sektoren hadde en felles måte å informere om ordningen på. 4. Vi utreder en ny tildelingsmodell som skal gjelde fra høsten Formålet er å fordele midlene mer riktig i forhold til hvor behovene er størst. Nåværende ordning gir en skole med 10% oppslutning i ordningen like mye penger som en skole med 90% oppslutning om ordningen, hvis de har samme elevtall. Det er da viktig å tenke på en forutsigbar måte å løse dette på. Det er et tankekors når en stor andel av respondentene mener at ordningen gir elevene lite utbytte. Det uttrykkes sterkt at ordningen bør legges på mellomtrinnet fordi det erfaringsmessig vil gi et bedre utbytte for elevene. Ordningen virker i liten grad sosialt utjevnende, da den gis til alle istedenfor å behovsprøves. Dette er synspunkter som fremkommer i evalueringen som Oppvekstdirektøren mener er vesentlige i den forestående nasjonale gjennomgangen av ordningen. Virker ordningen etter intensjonen? Evalueringen viser at respondentene mener at så skjer i liten grad både med tanke på sosial utjevning og utbytte. Ordningen ser ut til å gå SFO i næringen, det kan virke som om leksehjelpens betraktes som gratis SFO. Intensjonen med ordningen er å utjevne forskjeller og gi elever mer like muligheter. Som det påpekes av respondentene jevner man ikke ut forskjeller ved å gi en ordning til elever som ikke trenger den. Da må man gi noe til de som mangler noe, og det man gir må være av en sånn kvalitet at de får de samme mulighetene som de andre elevene. Ressursene i ordningen rekker ikke til alle elevene, men bør behovsprøves, da kan vi få økt kvalitet og ordningen kan virke i forhold til sin intensjon. 9

11 OPPVEKST Oppvekstdirektørens stab SAKSPROTOKOLL Arkivsak Arkivnr, E: B5 Saksbehandler Roy Wiken Saksgang Møtedato Sak nr. Oppvekststyret /12 EVALUERING AV LEKSEHJELP - 1. TIL 4. TRINN Oppvekststyret Vedtak: 1. Modellen som er valgt i Kristiansand med stor fleksibilitet i forhold til organisering virker hensiktsmessig og skal videreføres. (Enst) 2. Felles retningslinjer for leksehjelperne og administrasjon på den enkelte skole er et tiltak som kan gi elevene bedre utbytte av ordningen. Stikkord i denne sammenhengen er fokus på: gruppeledelse, samarbeid og kommunikasjon med kontaktlærer. Det utarbeides felles retningslinjer for leksehjelpsordningen i Kristiansand kommune. (Enst) 3. Det utarbeides felles informasjon om ordningen i Kristiansand kommune. (Enst) 4. Det utredes en ny tildelingsmodell som skal gjelde fra høsten Formålet er å fordele midlene mer riktig i forhold til hvor behovene er størst. (Enst) 5. Evalueringen av leksehjelpsordningen i Kristiansand kommune viser at den ikke fungerer etter intensjonene, og regjeringen bør raskest mulig revurdere innretningen på dagens ordning. (6/3) 6. Evalueringsrapporten, samt saksfremstillingen og oppvekststyrets vedtak, sendes Kunnskapsdepartementet som et innspill til den nasjonale evalueringen av ordningen. (6/3)

12 Forslag: Representanten Eva Kvelland (V) fremmet følgende to tilleggspunkter til administrasjonens innstilling: Nytt pkt 5: Evalueringen av leksehjelpsordningen i Kristiansand kommune viser at den ikke fungerer etter intensjonene, og regjeringen bør raskest mulig revurdere innretningen på dagens ordning Nytt pkt 6: Evalueringsrapporten, samt saksfremstillingen og oppvekststyrets vedtak, sendes Kunnskapsdepartementet som et innspill til den nasjonale evalueringen av ordningen. Punktvis votering: Adminnistrasjonens forslag til innstilling i 4 punkter enst. vedtatt. Representanten Kvelland s forslag til nytt pkt 5 til innstillingen vedtatt mot 3 stemmer (Ap) Representanten Kvelland s forslag til nytt pkt 6 til innstillingen vedtatt mot 3 stemmer (Ap) Representanten Irene Solli (KrF) fremmet følgende protokolltilførsel til saken: Evaluering av leksehjelpordningen i Kristiansand viser at tiltaket i liten grad har virket etter hensikten. KrF støtter forslagene for å forbedre tiltaket, men mener midlene som er bevilget til dette burde vært benyttet til å styrke kvaliteten i den ordinære undervisningenuten lengre dager og flere timer. RETT UTSKRIFT: DATO: 6. februar

13 Grunnlagsmaterialet fra evalueringen med kommentarer knyttet til de enkelte spørsmålene Gruppe 1: Evaluering leksehjelp til skoleleder i samarbeid med tillitsvalgte Problemstilling Skolene kunne velge mellom fire Leksehjelp modeller. Hvilken modell har din skole valgt? a) Midttimen b) Etter skoleslutt c) Før skolestart d) Kombinasjon a) Midttimen 0% b) Etter skoleslutt 87% c) Før skolestart 4,3% d) Kombinasjon 8,7% Drøfting av funn: Et klart flertall av de skolene som har svart har lagt ordningen på slutten av dag. Hvorfor har dere valgt denne ordningen? Pga skoleskyss Gir alle lik mulighet, er ment for alle. Bemanning skole og SFO Reduksjon i betaling til SFO Trøtte elever etter en skoledag, mer opplagte på morgenen * Praktiske årsaker * Enighet med foreldre/styret/fau Praktisk lettere å få folk til å gjøre leksehjelp-jobben da. Vi vurderte at om vi brukte morgenen til leksehjelp, var det flere av de aktuelle elevene som ikke ville møte opp. Fordi det var den mest praktiske ordningen for oss. Av praktiske hensyn Best mulig praktisk i forhold øvrig timeplan Dette ble vurdert som det beste alternativet. Vi valgte etter skoleslutt for at elevene skulle få mest utbytte av leksehjelpen. I tillegg var det mest hensiktsmessig ift organisering av timeplan. Skolen starter kl For at flest mulig av de elevene ordningen er ment for kan delta. Praktiske hensyn Leksene er ofte repetisjon av skolearbeidet som er gjort samme dag. Resultat av at leksehjelp er prøvd ut tidligere og denne ordningen har fungert best. Styret valgte denne ordningen fordi det ville gi flest mulighet valg om å delta eller ta det hjemme. Lettest å organisere i forhold til SFO. Da er det også flest leksehjelpere tilgjengelig. Naturlig å ta leksehjelp etter skoleslutt. Ønske fra foreldrene

14 Etter behandling i skolens ulike organer (styret, FAU, pedagogisk personale) og en prosess rundt dette, ble man enige om å velge nevnte modell. Praktiske ordninger i forhold til gjennomføring. Lærere, FAU og styret var alle enige i at etter skoletid ville være best tilbud til elevene. Lærerkollegiet ble enige om det Da ordningen startet opp hadde vi leksehjelp om morgenen. Dette ble evaluert. Det var et sterkt ønske fra foreldre om å ha leksehjelp etter skoletid. Om morgenen : Begynte med 23 elever? endte opp med 4-5 stk. Få best utnyttelse av våre ressurser. Benytte SFO som en del av leksehjelpsordningen. har vært en prosess, både i personalet og i styret. Elevene er mer opplagte om morgenene. Det er også mer praktisk i forhold til SFO. Passer best i forhold til arbeidstider på leksehjelperne og i forhold til organiseringen tidsmessig på skolen og for elevene. Drøfting av funn: Den mest vanlige grunnen som blir oppgitt i svarutvalget er at det er lettere å organisere leksehjelpordningen etter skoletid. Dette begrunnes med at de SFO ansatte som regel også er leksehjelpere og på det tidspunktet er tilgjengelige for skolen. Noen skoler vurderer det også dit hen at flere elever vil komme på ettermiddagen enn på morgenen, slik blir det et reelt tilbud til flere elever. Har skoleskyss vært en utfordring i forbindelse med leksehjelpordningen? Både ja og nei. Det er en utfordring nå pga kapasiteten til bussen. Vi har ikke skoleskyss Ikke for oss Ikke i stor grad., vi har måttet tilpasse leksehjelp etter busstider.. Har ikke skoleskyss. det har vi ikke.. Det er ikke skoleskyss på Åsane. For noen elever Vi har ikke skoleskyss.. Problemer med elever fra Erkleiv, Ålefjær Drøfting av funn: For flertallet av skolene som har svart utgjør ikke skoleskyssen en utfordring i forbindelse med gjennomføringen av leksehjelpordningen. Skolene som har utfordringer med skoleskyss peker på for liten kapasitet på bussen som resultat av ordningen. Videre har en skole tilpasset ordningen etter busstidene. Beskriv hvordan leksehjelpen er organisert på din skole. Hvert trinn sitter samlet i sine klasserom sammen assistenten som til daglig er på trinnet. 1. & 2. trinn har fire dager med 30 minutter 3. & 4. trinn har to dager med 45 minutter, en dag med 30. 2

15 3 morgenøkter, 1 ettermiddagsøkt. 1.trinn alene i ei gruppe 2. og 3.trinn sammen i ei gruppe 4.trinn alene Skolen har ansvaret. 1. trinn har to dager av en halvtime hver dag (Disse vil få tre timer på fjerde trinn). De andre trinnene har to dager med en time.det er en fagarbeider eller lærer som har leksehjelpen. Andre frivillige (pensjonister og praksisstudenter) er inne i perioder.det er 69 av våre 97 barn som benytter seg av leksehjelp. Klassevis, med en assistent i hver gruppe. I grupper med en fagarbeider 1.-4.trinn har 2 timer pr. uke, fordelt på mandag, tirsdag, onsdag, torsdag etter skoletid, en 1/2 time hver dag. En komité bestående av inspektør og fagarbeidere/assistenter samles ved jevne mellomrom. Formålet er å sørge for at leksehjelpordningen fungerer så bra som mulig. Det er fagarbeidere/assistenter som står for den daglige driften av tiltaket. Trinnene er organisert hver for seg. 1. trinn: 2 x 30 minutter med pedagog og fagarbeider. 1. trinn: 1 x 30 minutter med fagarbeider tilstede. 2. trinn: 1 x 30 minutter med pedagog og fagarbeider. 2. trinn: 2 x 30 minutter med fagarbeider tilstede. 3. og 4. trinn: 1 x 30 minutter med fagarbeider til stede. 3. og 4. trinn: 1 x 30 minutter med pedagog og fagarbeider. 3. og 4. trinn: 1 x 30 minutter med pedagog. Hver klasse fra første til fjerde har leksehjelp fysisk plassert i eget klasserom med en leksehjelper til hver klasse. Ordningen foregår mandag til onsdag. Organisert i klassene. 30 minutters økt etter undervisning man, tirs, ons og torsdag. Den er organisert med en halv time hver dag til og med torsdag. Denne halve timen er det lærer i 15 minutter og en assistent i hele halvtimen. Før skoledagen er slutt skal det informeres om hva leksene er. 1. trinn: En halv time, to dager. 2. og 3. trinn: En halv time, fire dager. 4. trinn: Tre kvarter, fire dager. Hvert trinn på trinn utgjør en gruppe med en fagarbeider, og disponerer ett rom. 1 lærer pr trinn har 0,5 t pr uke til veiledning og oppfølging av leksehjelperne 1 fagarbeider/assistent pr trinn er leksehjelpere. Vi har pr dags dato styrket 4.trinn med en ekstra leksehjelper de 2 dagene det er flest elever. 3 økter pr uke a 40 minutter etter ordinær undervisning før SFO aktivitetene tar til. Fagarbeidere, assistenter og pedagoger jobber trinnvis i elevenes klasserom. Trinnvis. Bemannet med 2 fagarbeidere/assistenter på hvert trinn. 1.trinn 1 dag à 45 min 2.trinn 2 dager à 45 min 3. og 4.trinn 3 dager à 45 min To grupper. 1. og 2. sammen. 3. og 4. sammen Leksehjelp trinn: 1. trinn: kl.13.10? dager pr. uke (6 elever) 2. trinn: kl.13.10? ganger pr. uke (16 elever) 3. trinn: kl.13.10? ganger pr. uke (21 elever) 4. trinn : mandag, og torsdag kl.13.10? Onsdag kl.12.30? altså 60 min. (12 elever) 1. trinn 2 dager i uken ( 30 min * 2) = totalt 1 time 2. trinn 2 dager i uken ( 30 min * 4) = totalet 2 timer 3 trinn 4 dageri uken ( 30 min * 4) = totalt 2 timer 4. trinn 4 dager i uken ( 45 min * 4) = totalt 3 timer Tilsammen = 8 timer 1. trinn er for seg selv, 20 elever og 2 fagarbeidere trinn er sammen, ca 20 barn og 2 fagarbeidere Leksehjelpen foregår i et av trinnet sine klasserom Vi har organisert den etter undervisningsslutt. En lærer på småtrinn har koordineringsansvar for leksehjelpen. Hvert trinn har sin assistent/fagarbeider som er 3

16 leksehjelper. Leksehjelpen foregår i trinnrom. Hvordan har ordningen fungert i forhold til praktisk gjennomføring? a) meget bra 17,4% b) bra 78,3% c) dårlig 4,3% Drøfting av funn: 95,7% av skoleledere og tillitsvalgte som har svart mener at ordningen har fungert bra eller meget bra i forhold til praktisk gjennomføring. Dette kan tyde på at et en fleksibel modell som Kristiansand har valgt har fungert bra med tanke på å møte de ulike skolenes behov. I snitt hvor mange prosent av elevene som får tilbud om leksehjelp har benyttet seg av ordningen? 56% 65% 40% på ettermiddagstid, 1% på morgenen ca 10% ca 70 % 125 elever har tatt imot tilbudet på 1.-4.trinn (190elever) 29,56 % 43% 35% 29 % 87% 52 prosent ca. 75 % i snitt. Ca 45 % 73%. 35 % 90% pluss deltar Ca 50% av elevene benytter tilbudet. 15 % Problem at enkelte elever som har meldt seg på, ikke møter opp ca. 65% Av totalt 162 elever på småskoletrinnet har 109 takket ja - 67 % ca 20 % 30 Drøfting funn: I snitt 50 prosent av elevene har tatt i mot tilbudet om leksehjelp. Vi ser videre at det er stor spredning mellom skolene som har svart, en skole oppgir at 90% av elevene benytter seg av ordningen, en skole oppgir at kun 10 % av elevene benytter seg av ordningen. Har deltagelsen i ordningen variert mye gjennom skoleåret? 4

17 , den er stabil Ikke veldig. Frafall gjennom skoleåret, særlig forrige skoleår.. Det har blitt færre og færre etterhvert., det har vært stabilt. Noe variasjon. Den har vært ganske stabil. Noe frafall i løpet av året., har vært stabilt. De som har startet har stort sett vært med hele året. Variert på grunn av ustabilt frammøte Litt Rimelig stabilet hele året - det har blitt noen elever, men ikke mange. Ikke mye, men på våren avtar det noe Drøfting av funn: De fleste skolene oppgir at det er relativt stabil deltagelse i ordningen gjennom året. Hvis deltagelsen varierer, når på året benyttes ordningen av flest elever? a) Høst 43,5% b) Vinter 4,3% c) Vår 0% Ikke besvart 52,2% Drøfting av funn: Selv om skolene oppgir at deltagelsen er stabil, sier 43 % at deltagelsen er noe høyere på høsten en på våren. Hvor mange timer bruker skolen på ordningen pr.uka? 11 timer To timer for hvert av alle fire trinn. 1.trinn - 1 time 2.trinn - 2 timer 3.trinn - 2,5 timer 4.trinn - 2,5 timer 8 timer pr.uke. 7 2 timer pr.trinn=8t 8 timer som vi er pålagt å bruke på ordningen 8timer Vi bruker til sammen 8,5 timer. 5,5 timer 8 timer. 2 timer pr trinn - 8 timer 8 timer. Skolen bruker 8 timer pr uke. To timer (en halv timer per dag) for hvert av de fire trinnene, tils åtte timer per uke. 8 Hvert trinn fra trinn bruker 2 t/uke 5

18 Elevene: 45 min * 9 = 6 t 45 min Personale: 6t 45 min *2= 13t 30 min 2 timer 1.trinn_2 2.trinn 2 3.trinn 2 4. trinn 2_ 13,5 ass + 1/2 t pedagog 8 timer 2 timer Drøfting av funn: De fleste skolene opererer med 8 timer. Noen skoler oppgir at de tilbyr mer tid og en skole tilbyr to timer noe som forutsetter en sammenslåing av trinn for å være i tråd med gjeldende lovverk som sier minimum 1 time pr.trinn, totalt 8.timer. 1.trinn 2t 30 minutter fire ganger i uken 1 time Liten hensikt. Elevene har få lekser. De klarer heller ikke å jobbe selvstendig med leksene. Skolen jobber mye for å få foreldre til å følge opp disse leksene. Ordningen undergraver dette. 1 2t Vi bruker en time på 1. trinn 2timer 1,5 1,5 timer 2 timer 2 timer 4 ganger en halv time er 2 timer 1 time pr uke. To timer 1,5 2 t/uke Elever: 45 min Personale: 1t 30 min 2 timer t (2 x 30 min) 2.trinn 2 timer 3t 30 minutter fire ganger i uken 2 timer Som 1.trinn 2 1 time på 2. trinn 2 timer 2 2 timer 6

19 2 timer 2 timer 4 ganger en halv time er 2 timer 2 timer pr uke. To timer 2 2 t/uke Elever: 1t 30 min Personale: 3t 2 timer t (4 x 30 min) 3.trinn 2 timer 3t To dager med 45 minutter, En dag med 30. 2,5 timer Elevene skal gradvis ta ansvar for egne lekser. Her er ordningen en god hjelp for noen. 2 2 timer på 3. trinn 2 timer 2 2 timer 2 timer 2 timer 4 ganger en halv time er 2 timer 2 timer pr uke. To timer 2 2 t/uke Elever: 2t 15min Personale: 4t 30 min 2. timer 2 3 t ass 1/2 t ped 2,5 t (5 x 30 min) 4.trinn 2 timer 3t To dager med 45 minutter. En med 30. 2,5 timer Som 3.trinn 2 (3 timer når dagens 1.trinnselever kommer på 4. trinn) 4 timer på 4. trinn 2 timer 3 2 timer 2 timer 7

20 2 timer 4 ganger en halv time er 2 timer 3 timer pr uke. To timer 2,5 2 t/uke Elever: 2t 15min Personale: 4t 30 min 2 timer 2 6 2,5 t (5 x 30 min) 2 timer Hvor mange elever er det i snitt pr. voksen når leksehjelpen finner sted? 17 elever i snitt pr. voksen elever 5-10 pr. voksen 17, elever i snitt per voksen 11 inneværende år. Ca 20 forrige skoleår. Inntil 1 fagarbeider pr 15 elever. 8,2 22 elever pr. voksen. 9 ca elever pr voksen 23 elever per voksen I snitt 12 elever pr voksen 10 elever Varierer fra trinn til trinn. Gjennomsnitt: 14 ca elever ca 10 elever pr voksen 15 Drøfting av funn: Gjennomsnittlig gruppestørrelse er 14 elever pr. voksen. Største registrerte gruppe er 22 elever pr. voksen, minste gruppe som oppgis er 8 elever, altså stor variasjon fra skole til skole. Hvordan opplever du tildelingsmodellen som er brukt for å fordele midlene som skal finansiere ordningen? Bra Ser ut til å være ryddig uten fratrekk v. kommunen. Skolene får alle pengene.? Den er for lav! grei Vi mener tildelingen skulle vært til pedagog. Ikke tilstrekkelig. 8

21 Slik det er nå, fungerer tildelingsmodellen greit hos oss. Vanskelig å ansette personer på liten stilling, men vi har klart å ordne det til nå. Vi opplever at tildelingen er for liten i forhold til intensjonen i leksehjelpordningen. For å gjennomføre ordningen på en tilfredsstillende måte, må bemanningen økes. Altså økte ressurser. Det er for lite penger i potten til vår skole. Den er adekvat. Ingen kommentar ok Modellen finansierer ikke vår ordning. Skolen bruker langt mer midler enn det som er tildelt. For lite midler tildelt. Vi bruker egne ressurser for å få tilfredsstillende bemanning. Bra, men at timene brukes på mellomtrinnet OK ok Vi bruker nok noe mer enn hva tildelingsmodellen gir, da modellen beregner flere barn pr voksen. Grupper på 28 elever i lekselesing på trinn vil være uhensikstmessig. Så lenge det ikke er flere elever som velger ordningen går det greit økonomisk ved bruk av assistenter/fagarbeidere. Drøfting av funn: Opplevelsen av tildelingsmodellen er noe delt. 9 av 23 skoler mener at modellen er hensiktsmessig. Resten av skolene mener at modellen ikke finansierer det ordningen koster i praksis. Skoler med mange elever i ordningen får utfordringer med gruppestørrelsen, og må spe på med egne midler for å få hensiktsmessig gruppestørrelse. Hvem står for den daglige driften av ordningen? (Flere kryss er mulig) a) Skoleleder 91,3% b) SFO-leder 30,4% c) Andre 8,7% Drøfting av funn: Skoleleder er sentral i driften av ordningen, men det oppgis også at SFO-leder innehar rollen på noen skoler. En skole bruker fagarbeider sammen med inspektør og en skole oppgir at en lærer på småtrinnet har fått ressurs til å løse oppgaven. Hvis du svarte annet på spørsmålet over, hvem? Fagarbeider sammen med inspektør en av lærerne på småtrinn har fått resurs til å drifte Hvem står for gjennomføringen? (Flere kryss er mulig) a) Fagarbeidere 100% b) Lærere 39,1% c) Andre 30,4% Hvis du har svart andre på spørsmålet over, hvem? Pensjonister og studenter i praksisplass Assistenter Lærling Assistenter Kontorleder 9

22 Assistenter som ikke er fagarbeidere. Pensjonist. Assistenter. Sekretær. Drøfting av funn: Det virker som fagarbeidere er den gruppen som blir mest brukt til å gjennomføre ordningen, flere skoler oppgir også at de brukere lærere men i et mindre omfang en fagarbeidere. Øvrige grupper medarbeidere som blir oppgitt brukt er pensjonister, studenter i praksisplass, lærlinger, assistenter og kontorleder. Mangfoldet er stort. Har din skole erfaring med leksehjelp fra før ordningen kom som et lovpålegg? ja, på ungdom- og mellomtrinnet. Hadde noe i SFO før. Har hatt opplegg for tidligere år.. Behovsprøvd ordning Til enkeltelever, særlig på mellotrinnet. I noen tilfeller som et tiltak i IOP., for noen år siden ja I liten grad. Skolen har gjennom flere år hatt tilbud om leksehjelp en time pr. uke for elever i femte til sjuende klasse. på trinn. Leksehjelp for en mindre gruppe elever som trengte ekstra oppfølging. Ordningen fungerte meget bra, disse elevene får ikke like tett oppfølging nå., etter behov, mest på mellomtrinnet, ikke på småtrinnet. Vi har lang erfaring med leksehjelp for 5.-7.trinn.. Har brukt ordningen på mellomtrinnet. Veldig gode erfaringer. Lærere så hvem som trengte dette. Det ble laget grupper på hvert trinn, og leksehjelpen ble gjennomført av lærere som kjente elevene. Vi har gjennomført leksehjelp på mellomtrinnet - egen ramme, 5.-7.trinn Har hatt forsøk med mellomtrinnet Drøfting av funn: Kun tre skoler oppgir at de ikke har erfaring med å organisere leksehjelp fra før ordningen kom som et lovpålegg. De fleste skolene som oppgir at skolen har erfaring med leksehjelp fra før den nye ordningen ble innført, sier at de organiserte leksehjelp på mellomtrinnet. Disse ordningene var behovsprøvd. Skolene har opplevd behovet for leksehjelp størst på mellomtrinnet-det kan ikke spores en klar sammenheng mellom tidligere erfaring med leksehjelp og hvordan den nye ordningen oppleves. Hvordan har dere informert om ordningen? Her kan du krysse av flere alternativer. a) på foreldremøter 100% b) via infoskriv 100% c) på hjemmesiden 87% d) annet 4,3% 10

23 Hvis du har svart annet på spørsmålet over, hvordan? På ukebrev fra trinnene. Drøfting av funn: Svarene tyder på at skolene har brukt flere kanaler for å informere om ordningen og at det er lite forskjell på skolene i så måte. Hvilke tilbakemeldinger gir de ansatte på ordningen? Tibakemeldingene er gode ut i fra de rammene vi har. For mange barn per ansatt. Hektisk arbeidssituasjon, særlig fordi ordningen er kalt leksehjelp, noe det ikke er finansiert for. Ettermiddagsøktene fungerer greit. Morgenøktene fungerer dårlig Gir tilbakemeldinger om at behovet for leksehjelp ikke er så stort på de laveste klassetrinnene. At elevene blir fort ferdig med leksene, og at det da blir vanskelig med arbeidsro. Variert. Noen synes det er for mange elever i forhold til voksne. Det er greit nok. Ville helller hatt tilbudet på mellomtrinnet. Store grupper som gir liten tid til hver enkelt elev. Blandet tilbakemelding. Det er ikke alltid riktig kategori elever som får hjelp. Elevene i 1.trinn trenger mye hjelp, meste fornøyd med ordningen på 4.trinn. Elevene er trøtte og sultne når leksehjelpen legges rett etter siste time. De er ikke fornøyde med ordningen fordi det er vanskelig å gi den hjelpen som kreves. Vi ser tendens til at elevene gjør leksene mer slurvete når de er på leksehjelp. Dette skyldes nok at det ikke kan gis nok individuell hjelp. Det kan virke som foreldrene bruker mindre tid hjemme med å følge opp leksene. Derfor blir det smalede resultat svakere : Stor frustrasjon blant fagarbeidere da de ble pålagt for store elevgrupper : Ny organiseringsmodell med pedagoger til stede og mindre grupper gjorde at ordningen nå fungerer bedre. Enighet om at ordningen fungerer dårlig. Det oppleves også som at lekser ikke blir gjort andre dager enn de dagene elevene er på leksehjelp. Gode tilbakemeldinger i forhold til lokal organisering. Blandet. Ingen har ytret ønske om å flytte på tidspunkt. De er fornøyd med ordningen med både lærer og assistent (fagarbeider). Det gir litt tid til samsnakking om hva og hvordan. Det er mye tilbakemeldinger på at skolen ikke får hjulpet barna nok. Særlig de som har stort behov for hjelp med lekser fordi det er for mange å hjelpe. Barna er slitne fordi leksehjelpen oppfattes som en forlengelse av en allerede lang skoledag. De føler seg utilstrekkelige i forhold til at de ikke rekker å hjelpe alle. Det er noen ganger uro. Leksene må være lette, og slik at elevene kan arbeide selvstendig. Det er vanskelig å rekke over elevene, det kan bli uro, 1. trinn burde vært unntatt fra ordningen, en fare at foreldre unnlater å følge opp så godt som de bør. Vanskelig å tilpasse leksemengde 1. og 2.trinn trenger individuell oppfølging Vanskelige overganger skole/leksehjelp. Lange dager for elevene. Organiseringen krever mye samspill. Leksehjelptiden "spiser" av SFO tiden. Det blir mindre lek og mer skole. Elevene får lange dager med skolearbeid - spes. 4.trinn. Ordningen fungerer bedre når vi er kjent med ordningen og har funnet fram til vår modell. Misfornøyde, ønsker mellomtrinnet Ønsker å ha det slik det var tidligere. Foreldre følger ikke godt nok opp. Assistenter og fagarbeidere ønsker ikke å delta på lekselesing. Varierende tilbakemelding - de føler nok at ordningen ikke treffer helt dem som trenger hjelp. Det settes også spørsmål om elevene får den hjelpen de virkelig trenger. 11

24 Lærerene føler at en mister en viktig ressurs i leksesamarbeidet med foreldrene. Ordningen gjøre foreldre mindre ansvarlig og det blir ikke samme dialog og hjelp som foreldre kan gi i leksearbeidet. Det blir også et forsterket fokus på å måtte gi skriftlig arbeid til elevene hver dag. Hva med overgang 5. trinn - greier skolene å få foreldre på banen etter at de er vant med at skolen har tatt et meransvar fra trinn 1-4? De ansatte er fornøyd. Mener av erfaring at barna er mye mer opplagte til dette på morgenene enn på ettermiddagen. Noen mener nok at grupper på 10 barn kan være mye. Vanskelig og få hjelpt den enkelte elev når det blir så mange barn pr. voksen. Ikke lett og fylle tiden på ordningen med lekser, litt lite lekser. Kan oppstå en del uro og forstyrrelser som kan være vanskelig og håndtere. Stort sett en fin tid sammen med elevene. Drøfting av funn: En gjenganger i tilbakemeldingene er at det er vanskelig å rekke over alle elevene og å få gitt den hjelpen leksehjelperne skulle kunne å ønske gi når gruppene blir for store. En negativ bieffekt av ordningen som blir nevnt er at elevene ikke jobber så godt med lekser på de dagene det ikke er leksehjelp. Dette førerer til en totalt sett dårligere leksesituasjon enn tidligere. Flere ønsker også å uttrykke at ordningen hadde truffet bedre på mellomtrinnet. Hvilke tilbakemeldinger gir de foresatte på ordningen? De er stort sett fornøyd. Har hatt spørreundersøkelse høsten 2010 som var meget positiv, over 90% fornøyd. Opplever ordningen grei Ikke fått spesielle tilbakemeldinger, men ser at enkelte foreldre bruker leksehjelp for å slippe den oppfølgingen hjemme. Noen synes det er for lite voksne i forhold til barn og at den voksne ikke får hjulpet den enkelte elev. Mange er fornøyde. De slipper å bruke ettermiddagene til leksearbeid. Se egen tilbakemelding! Foresatte må fortsatt se over leksene. Få tilbakemeldinger. Noen positive - få tilbakemeldinger på innhold. Usikkert (Skolen har ikke hatt foreldresamtaler enda) Få elever har sluttet med ordningen. Vi oppfatter det som om det er en rimelig stor grad av tilfredshet. Ingen tilbakemeldinger Blandet. Alt fra at de er kjempefornøyd til at vi ikke får hjulpet barna nok til at de ikke synes det er noen vits til at dette er en ordning for alle? og alle må få plass. De som benytter seg av ordningen er stort sett fornøyd. Ingen Noen få sier: Godt å få hjelp Mange sier: For lite bemanning 4.trinns foreldre sier: Oppbevaring før barna går hjem til tomt hus (mange slutter på sfo i den alderen) Foresatte er fornøyde med ordningen, men usikre på kvaliteten av leksehjelpen. Foreldre er glad for ordningen. Likevel er de redd kvaliteten på arbeidet blir dårligere siden de som foreldre ikke følger så godt opp som tidligere - de slapper litt mer av. Positivt med hjelp fra medelever de gjør lekser sammen med. Ikke rom for individuell oppfølging for elever som sliter faglig. Ønsker også ordningen på mellomtrinnet i stedet for småskoletrinnet De er stort sett fornøyde. Synes det er bra at barna kan komme hjem med lekser som nesten er ferdige. Har da tid til andre aktiviteter. 12