KRISTIN SKOGEN LUND ADMINISTRERENDE DIREKTØR, NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJON

Transkript

1 Rev. per KRISTIN SKOGEN LUND ADMINISTRERENDE DIREKTØR, NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJON FOR KVALITET OG SAMFUNNSRELEVANS TANKER OM EN NY FINANSIERINGSMODELL FOR FORSKNING VED UNIVERSITETER OG HØYSKOLER ÅPNINGSINNLEGG NHOs KONFERANSE OM FINANSIERING AV FORSKNING VED UNIVERSITETER OG HØYSKOLER, GUSTAV VIGELAND 1, NÆRINGSLIVETS HUS, FREDAG 15. NOVEMBER 2013 FOIL: TITTEL PÅ FOREDRAG Kjære alle sammen! Velkommen til dagens konferanse, hvor Næringslivets Hovedorganisasjon ønsker å sette finansiering av forskning ved universiteter og høyskoler på dagsorden. Hvorfor gjør vi i NHO det? Hvorfor skal næringslivet bry seg med hvordan forskningen ved universiteter og høyskoler finansieres? Er ikke dette en sak som de høyere lærestedene og deres bevilgende myndigheter får ordne opp i selv? Svaret på det er etter vår mening nei. Kvaliteten og relevansen på den utdanning og forskning som foregår ved våre universiteter og høyskoler er helt avgjørende for næringslivets nåværende og fremtidige konkurranseevne. Dersom ikke kandidatproduksjonen og forskningen ved de høyere læresteder holder mål, vil heller ikke våre bedrifter komme i mål for å si det slik. NHO ville forsømme seg, dersom vi ikke brydde oss om universitetene og høyskolene. 1

2 Universitetene og høyskolene er landets nest største FoU-sektor etter næringslivet. I ble det utført forskning og utvikling for 13,4 milliarder i universitets- og høyskolesektoren, målt i driftsutgifter til FoU. 2 Dette utgjorde en tredjedel av det samlede forsknings- og utviklingsarbeidet i Norge. To tredjedeler av forskningen ved universiteter og høyskoler finansieres gjennom de statlige basisbevilgningene. I 2011 beløp forskningsdelen av basisbevilgningene seg til 9,5 milliarder kroner. 3 Dette utgjorde nærmere 40 prosent av de midlene i statsbudsjettet som går til forskning. Vi har i liten grad diskutert hvordan vi disponerer disse statlige forskningsmilliardene. Kan vi få mer kvalitet og relevans igjen for dem? Dette er utgangspunktet for dagens konferanse og for NHOs forslag til en mulig ny finansieringsmodell. I 2011 presenterte NHO sitt forskningspolitiske dokument "Opptrapping 2030". Da vi utarbeidet dette dokumentet, så vi behovet for å gjennomgå finansieringssystemet for forskning ved universiteter og høyskoler med tanke på å finne en bedre modell enn den vi har i dag. Det var derfor positivt at den rødgrønne regjeringen i sin stortingsmelding om forskning i mars i år varslet at den ville gjennomgå finansieringssystemet av de høyere lærestedene. 4 Dette forslaget fikk enstemmig tilslutning fra Stortinget da det behandlet meldingen. I den anledning uttalte Stortingets Kirke-, utdanning- og forskningskomite følgende: "Komiteen mener en gjennomgang av finansieringsmodellen for UH-sektoren er et nødvendig utgangspunkt med tanke på å spisse norsk forskningsinnsats, og også vil være viktig med tanke på de ulike institusjonenes profileringsarbeid." 5 NHO slutter seg til dette utsagnet. Vi avventer nå hva de politiske myndigheter vil gjøre for å følge opp forskningsmeldingens og Stortingets signaler på dette punkt. Det 1 Siste tilgjengelige tall fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) 2 14,3 milliarder kroner hvis kapitalutgifter og utgifter til utstyr og instrumenter inkluderes. 3 I tillegg bidro staten med 2,5 milliarder kr (18 prosent) og 960 mill. kr (7 prosent) av den samlede finansieringen av forskning ved universiteter og høyskoler i Næringslivets bidrag var 572 mill. kr. 4 Meld. St. 18 ( ) Lange linjer kunnskap gir muligheter, ss Innst. 372 S , s. 36: "Komiteen mener en gjennomgang av finansieringsmodellen for UH-sektoren er et nødvendig utgangspunkt med tanke på å spisse norsk forskningsinnsats, og også vil være viktig med tanke på de ulike institusjonenes profileringsarbeid." 2

3 er viktig at en gjennomgang av finansieringsmodellen ikke bare resulterer i en omfattende utredning, men også fører til grunnleggende og konkrete endringer. For å bidra til at debatten blir løsningsorientert, vil NHO gjerne presentere én mulig ny finansieringsmodell. La meg understreke at NHO ikke har giftet seg med denne modellen. Finansieringssystemet av universiteter og høyskoler er sammensatt og har mange sider og vi i NHO påberoper oss ikke å sitte med den hele og fulle oversikten, og vi innser at også vårt forslag kan helt sikkert ha sine svakheter. Men målene og prinsippene for den tror vi på. Når vi likevel ønsker å presentere en konkret modell, er det for å bidra til at debatten dreier seg om håndfaste løsninger på de utfordringer vi ser. Slik sett er det et debattutspill NHO presenterer i dag, som vi gjerne vil at dagens konferanse belyser fra ulike sider. I NHO er vi åpne for innspill som kan gjøre vårt forslag til modell bedre. Vi har store forhåpninger til å lære mye gjennom dagens innlegg og debatt. NHOs utgangspunkt er at Norge bør ha som mål å bli et av verdens mest attraktive forskningsland. For å oppnå det, må en større del av samfunnets ressurser settes av til forskning og utvikling. Men dette dreier seg ikke bare om mer penger. Vi må også bli flinkere til å utnytte dagens ressurser bedre. Det er derfor det er viktig å få diskutert om de offentlige ressursene til forskning ved universiteter og høyskoler kan kanaliseres på en annen måte enn i dag, slik at vi kan høyne den vitenskapelige kvaliteten, samt bidra til at forskningen skjer innen fagområder som er av direkte relevans for næringslivet. Etter NHOs oppfatning står vi overfor tre utfordringer når det gjelder forskningen ved universitetene og høyskolene: For det første, en kvalitetsutfordring ved at vi ikke får tilstrekkelig vitenskapelig kvalitet ut av de ressursene som settes inn i forskningen. 3

4 For det andre, en strukturutfordring ved at stadig flere læresteder vil drive med det samme og kalles det samme (universitet), noe som svekker den faglige konsentrasjonen og arbeidsdelingen innenfor høyere utdanning. For det tredje, en samsvarsutfordring ved at forskningen i liten grad skjer innen fagfelt som er av direkte relevans for næringslivet. La meg utdype disse i det følgende. Dersom Norge skal være et attraktivt og dynamisk land for forskning og kunnskapsbasert næringsutvikling, må forsknings- og utviklingsarbeidet ved våre høyere læresteder holde høy kvalitet. Målt i antall publiseringer og siteringer har den vitenskapelige produksjonen i Norge både økt og blitt mer interessant internasjonalt. I de senere år har internasjonalt sammensatte paneler evaluert forskningen ved norske universiteter og høyskoler innenfor flere fag. Svært mange disipliner og fag vurderes å være av "gjennomgående god kvalitet", men få oppnår merkelappen "meget god kvalitet". Grunnene til middels og dårlig kvalitet synes særlig å henge sammen med fragmenterte og dårlig organiserte fagmiljøer, samt svak rekruttering og fornyelse av den vitenskapelige staben. 6 Den siste stortingsmeldingen om forskning tegnet et heller middelmådig bilde av norske universiteter sammenlignet med tilsvarende læresteder i Norden. Meldingen konstaterte at norske universiteter ligger under det nordiske gjennomsnittet innenfor alle fagfelt unntatt matematikk og fysikk og på verdensgjennomsnittet totalt sett. Videre viste meldingen til at Norge har fått tildelt færre prosjekter fra Det europeiske grunnforskningsrådet (European Research Council) sammenlignet med andre nordiske land. Meldingen konkluderte at det er: "et faktum at universiteter fra de andre nordiske landene kommer bedre ut enn de norske på internasjonale universitetsrangeringer. Det er også et faktum at selv toppinstitusjoner i andre nordiske land hevder seg godt i den internasjonale konkurransen, sier de seg ikke fornøyde med det. De hever ambisjonsnivået ytterligere. Vi mener disse momentene tilsier at også våre ambisjoner 6 Karl Erik Brofoss 2004, En gjennomgang av Forskningsrådets fagevalueringer, Arbeidsnotat 7/2004, Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), Oslo; DNVA 2008, Evne til forskning Norsk forskning sett innenfra, Det norske Videnskaps-Akademi, Oslo, side 27. 4

5 må være høye dersom vi skal hevde oss i en skjerpet internasjonal konkurranse." 7 NHO slutter seg til den vurderingen. Strukturutfordringen henger sammen med kvalitetsutfordringen. Norge har til sammen 53 akkrediterte (godkjente) høyere læresteder. I tillegg er 23 ikke-akkrediterte høyskoler som har godkjente utdanningstilbud på lavere grad. Det er en utfordring at mange læresteder ønsker å tilby det samme innen utdanning og forskning. Videre har flere høyskoler ambisjoner om å få universitetsstatus. Dette fører til unødig parallellkjøring av utdanningstilbud og uheldig fragmentering av ressursene innen høyere utdanning og forskning. Det er positivt at myndighetene har satt i gang arbeid for å stimulere sektoren til mer samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK). Imidlertid er SAK-samarbeidet i stor grad basert på frivillighet, og det er således grenser for hvor mye man kan oppnå med hensyn til konsentrasjon og arbeidsdeling gjennom denne prosessen. Kvalitet og relevans på kandidatproduksjon og forskning ved universiteter og høyskoler er en viktig forutsetning for at bedriftene velger å lokalisere forsknings- og utviklingsaktivitet til Norge. Mange fagmiljøer ved de høyere lærestedene holder høy kvalitet, og utdanner kandidater som er verdifulle for næringslivet. Imidlertid er det samlet sett dårlig samsvar mellom den faglige innretningen på forskningen i universitets- og høyskolesektoren sammenholdt med det faglige fokus som er gjennomgående i næringslivet. FOIL: KAKEDIAGRAMMER OVER FAGLIG FORDELING PÅ FOU INNEN NÆRINGSLIVET, INSTITUTTENE SAMT UNIVERSITETER OG HØYSKOLER Her ser dere en figur som viser den faglige fordelingen av utgifter til forskning og utvikling i de tre utførende forskningssektorene her i landet: næringslivet, instituttene og universitetene og høyskolene. Tallene er fra 2011, som er de siste tilgjengelige. 7 Meld. St Lange linjer kunnskap gir muligheter, Kunnskapsdepartementet, Oslo, ss

6 Omtrent det meste av næringslivets (bedriftenes) FoU-investeringer retter seg inn mot ulike teknologiområder med informasjons- og kommunikasjonsteknologi som det dominerende. Ser vi på fordelingen av forskningsutgiftene ved universiteter og høyskoler, svarer naturvitenskapene og teknologifagene for en tredjedel. Instituttene kommer i en posisjon mellom bedriftene og de høyere lærestedene. Der utgjør forskning innen matematikk, naturvitenskap og teknologi noe over halvparten av FoUutgiftene. I NHO er vi selvsagt klar over at universitetene og høyskolene er tillagt et bredt sett av oppgaver i det norske forsknings- og innovasjonssystemet, og at dette naturlig nok må reflekteres i institusjonenes fagprofil. Men likevel kan det konstateres at forskningen ved de høyere lærestedene har en faglig profil som i liten grad samsvarer med næringslivets behov når vi ser dette i forhold til faglig fokus. NHO har ikke vært alene om å påpeke avviket mellom naturvitenskapenes og teknologifagenes andel av universitets- og høyskoleforskningen og næringslivets fokus på disse. Den siste stortingsmeldingen om forskning St.meld. nr. 18 ( ) Lange linjer kunnskap gir muligheter berører problemstillingen ved å konstatere at Norge skiller seg fra de andre nordiske landene med å ha relativt få uteksaminerte kandidater innen naturvitenskap, teknologi og ingeniørfag. Meldingen viser til tall fra 2010, der 18 prosent av de norske kandidatene ble uteksaminert innen disse fagene, mens tilsvarende andel i Finland var 36 prosent, Sverige 26 prosent og Danmark 21 prosent. 8 Går vi noe lenger tilbake, påpekte Kristin Clemets forskningsmelding fra 2005 at: "Ekspansjon innenfor utdanningssystemet har indirekte overlatt mye av samfunnets prioritering til studentenes studievalg. Forskningsinnsatsen har i stor grad fulgt studenttallet, grunnet måten prinsippet om forskningsbasert undervisning har vært praktisert på. Dette har ført til ekspansjon i forskningen innenfor populære fag." 9 8 St.meld.nr. 18 ( ) Lange linjer kunnskap gir muligheter, side St.meld. nr. 20 ( ) Vilje til forskning, s

7 Også Tora Aaslands forskningsmelding fra 2009 var inne på denne problematikken. 10 Det samme var Det norske Videnskaps-Akademi i 2008, da det uttalte at: "Den relative tilbakegangen i matematikk og naturfag er spesielt problematisk ettersom disse fagområdene var svakt representert i Norge i utgangspunktet, sammenlignet med andre land." 11 Etter NHOs oppfatning må det tas et nytt grep når det gjelder den statlige finansieringen av universiteter og høyskoler for å møte det jeg har omtalt som kvalitetsutfordringen, strukturutfordringen og samsvarsutfordringen. Det er ikke snakk om å kullkaste dagens finansieringssystem, der statlig basisfinansiering, utdanningsinstitusjonenes egen styring og supplerende midler fra Forskningsrådet utgjør de viktigste elementene. Disse tre elementene må fortsatt være der. Men vi bør gjøre noe med selve innretningen på basisfinansieringen. Det bør være mulig å vri noe på den, slik at vi kan få mer ut av de 9-10 milliardene som går til forskning ved universiteter og høyskoler gjennom denne finansieringskanalen. Næringslivets Hovedorganisasjon mener at det er behov for å omfordele finansieringsstrømmen til forskning ved universiteter og høyskoler. En større del av forskningsmidlene bør tildeles gjennom en nasjonal konkurransearena basert på brede faglige prioriteringer og krav om vitenskapelig kvalitet. Dette vil bidra til at forskningen ved universiteter og høyskoler får høyere kvalitet og at den faglige innretningen på den blir mer i samsvar med næringslivets behov. For å oppnå dette, bør det etableres en egen finansieringspott kalt "Vitenskapelig konkurransearena (VIA)". I det følgende skal jeg gjøre rede for enkeltdelene i en slik arena. FOIL: GAMMEL FINANSIERINGSMODELL OG NHOs FORSLAG TIL NY MODELL (VITENSKAPELIG KONKURRANSEARENA) 10 St.meld. nr. 30 ( ) Klima for forskning, ss DNVA 2008, Evne til forskning Norsk forskning sett innenfra, Det norske Videnskaps-Akademi, Oslo, s. 22 7

8 To sentrale mål skal være førende for en "Vitenskapelig konkurransearena". Det ene er at en større del av forskningen ved universiteter og høyskoler skal finansieres etter nasjonal konkurranse basert på kriterier om vitenskapelig kvalitet. Det andre målet er at en større del av forskningen ved universiteter og høyskoler skal være mer rettet mot samfunnsdefinerte faglige behov enn gjennom studentenes mer tilfeldige fagvalg. Midlene til en "Vitenskapelig konkurransearena" må i første omgang hentes inn gjennom en omdisponering av rammen til forskning under basisfinansieringen. Og jeg understreker dette med omdisponering, fordi det ikke er NHOs mening å "ta" statlige forskningsmidler til universiteter og høyskoler og overføre dem til forskning i næringslivet eller instituttene. Fortsatt skal det være slik at det bare er forskere ved de høyere lærestedene som skal kunne nyte godt av midlene som blir omdisponert fra den institusjonsrettede basisfinansieringen til en "Vitenskapelig konkurransearena". Uten at vi i NHO skal binde oss til en eksakt andel, ser vi for oss at halvparten av forskningsdelen av dagens basisfinansiering til universiteter og høyskoler avsettes til en "Vitenskapelig konkurransearena". Da snakker vi om en pott på 4-5 milliarder kroner. 12 Foruten den økonomiske rammen for "Vitenskapelig konkurransearena" skal politikerne kun fastsette fordelingen av midlene på brede fagområder som: Matematikk, naturvitenskap og teknologi; medisin, helse og biologi; samfunnsvitenskap; og humanistiske fag. Disse nevnte fagområdene er de samme som man har i Forskningsrådets program for fri prosjektstøtte (FRIPRO), som i stor grad går til forskere ved universiteter og høyskoler. I tillegg mener NHO at det bør settes av en sum til en "åpen klasse" eller tverrfaglige prosjekter, da det skjer mye lovende vitenskapelig utvikling på tvers av disipliner, og slik at ikke gode prosjekter blir avvist fordi de ikke lar seg lett definere innunder bestemte fagfelt. 12 Det meste av forskningen ved de høyere utdanningsinstitusjonene skjer ved universitetene. Forutsetningsvis skal halvparten av basisfinansieringen til universitetene brukes til forskning og den øvrige halvparten på utdanning. Dette reguleres gjennom særskilte avtaler om arbeidstid ved det enkelte lærested. For høyskolene er avtalene om forskningstid lavere. 8

9 For å konkretisere den politiske styringen: Myndighetene kunne for eksempel bestemme at for en periode på 4-5 år skal fordelingen av midlene under "Vitenskapelig konkurransearena" skje på følgende måte: 50 prosent av midlene skal gå til prosjekter knyttet til matematikk, naturvitenskap og teknologi; 20 prosent til medisin, helse og biologi; 10 prosent til samfunnsvitenskap; 10 prosent til humanistiske fag; og 10 prosent til prosjekter som faller innunder "en åpen klasse". Selve fordelingen av midlene innenfor de brede fagområdene under den "Vitenskapelig konkurransearenaen" må skje på basis av vitenskapelige kriterier og fagfellevurdering (peer review). Her er det altså forskerstyringen som gjelder. I denne sammenheng kunne det være naturlig å organisere søknadsarbeidet på noenlunde samme måte som under Forskningsrådets FRIPRO ordning. Således bør det etableres egne fagkomitéer for hver av de fire ovennevnte brede fagområdene, samt den åpne klassen. Alle søknader skal vurderes av eksperter i fagpaneler. Søknadene og panelvurderingene legges frem for den aktuelle fagkomité til behandling og endelig bevilgningsvedtak. Antall paneler vil variere med antall søknader og søknadenes faglige innhold. "Den vitenskapelige konkurransearenaen" for universitets- og høyskoleforskningen bør administreres av Norges forskningsråd. I likhet med Det norske Videnskaps- Akademi og andre, bør Forskningsrådet gi regjeringen råd om hvordan fordelingen på brede fagområder bør være. Utover administrering og rådgivning skal ikke Forskningsrådet ha innflytelse over prioriteringene. For midlene under "Vitenskapelig konkurransearena" er ikke Forskningsrådets, men universitetenes og høyskolenes. Forskningsrådet skal kun ha ansvar for å administrere ordningen og få spesifiserte ressurser til det. 13 Det er naturlig, og mest ressurseffektivt, å gi Forskningsrådet forvaltningsansvaret for "Vitenskapelig konkurransearena", fordi Rådet besitter en velutviklet kompetanse på å administrere fagfellevurderinger. 13 I stor grad den samme rollen Forskningsrådet har når det gjelder å administrere SkatteFUNN skatteinsentivet for bedriftenes forskning og utvikling. 9

10 En "Vitenskapelig konkurransearena" bør ha et kontrollutvalg som påser at midlene under finansieringspotten blir tildelt i henhold til arenaens mandat og rammer. Kontrollutvalget skal altså ikke styre fordelingen av midlene. Kontrollutvalget kunne for eksempel ha syv medlemmer. Utvalgets sammensetning bør reflektere den faglige bredden den "Vitenskapelige konkurransearenaen" skal dekke, og minst ett medlem bør komme fra næringslivet. Kontrollutvalget kan for eksempel ha en funksjonstid på fire år. Som sagt, ser NHO for seg at en "Vitenskapelig konkurransearena" omdisponerer bare halvdelen av forskningsdelen under basisfinansieringen av universiteter og høyskoler. Hva skal så den resterende forskningsdelen i basisfinansieringen anvendes til? Det er viktig å opprettholde prinsippet om at deler av undervisningen ved høyere læresteder skal være forskningsbasert. Den resterende forskningsdelen av basisfinansieringen skal være den finansielle bærebjelken for det. I henhold til NHOs forslag vil undervisningskomponenten svare for to tredjedeler og forskningsdelen for en tredjedel i den "gjenværende" og institusjonsbaserte basisfinansieringen. Den institusjonsrettede basisfinansieringen må fortsatt bære lønnskostnadene for de ansatte ved universiteter og høyskoler. *** Herved har jeg presentert hovedelementene i én mulig ny modell for finansiering av forskning ved universiteter og høyskoler. La meg igjen understreke at NHO ikke har giftet seg til alle elementer i den fullt og helt. Den skissen vi har presentert, kan helt sikkert videreutvikles, ikke minst på bakgrunn av de kommentarer som vil fremkomme under dagens konferanse. Vi påberoper oss heller ikke å sitte med den hele og fulle oversikten over alle irrgangene i dagens finansieringssystem. Ei heller gjør vi det når det gjelder finansieringssystemer i andre land. Imidlertid mener vi å registrere at den internasjonale trenden går i retning av økt innslag av konkurransebaserte tildelinger. 10

11 Dette gjelder blant annet i Sverige, hvor myndighetene vurderer å øke andelen av konkurransebaserte tildelinger ytterligere. 14 Videre registrerer vi at ulike land velger ulike måter å finansiere sine universiteter og høyskoler på. Det gjelder også hvordan innslaget av konkurransebaserte tildelinger er innrettet. Nå har altså NHO presentert én mulig innretning på et finansieringssystem der en større andel av forskningsbevilgningene til universiteter og høyskoler skjer gjennom nasjonal konkurranse på basis av kriterier om kvalitet og relevans. Det er denne vi nå ønsker å få diskutert. Og startskuddet for diskusjonen skjer gjennom dagens konferanse, hvor vi håper å få belyst utfordringer og løsninger knyttet til finansiering av forskning ved universiteter og høyskoler fra ulike innfallsvinkler. Vi er sikkert ikke enige om alt. Men det viktigste nå er at vi får en debatt som kan lede til et bedre finansieringssystem som kan bidra til å løfte Norge som forsknings- og innovasjonsnasjon. Takk for oppmerksomheten og velkommen til debatt! 14 Kunnskapsminster Kristin Halvorsen på Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 6. november Tore Lis referat (mail ) fra konferansen på dette punkt: Halvorsen overrasket langt mer når hun viste til at norske UoH gjør det dårlig på internasjonale rangeringer. Selv om slike rangeringer har sine svakheter, syntes hun "det er eitrandes irriterende at svenskene og danskene slår oss". Hun viste til at 10 prosent av basisbevilgningene til UoH i Sverige omfordeles hvert år etter kvalitetskriterier for å premiere de beste. Halvorsen viste videre til at hennes svenske kollega (fra Folkpartiet) planlegger å øke omfordelingsdelen til 20 prosent. Dette må vi diskutere og vurdere også for Norges vedkommende, sa Kristin Halvorsen. 11