Ny offentlig ledelse: Innherred samkommune Professor Jan Ole Vanebo

Transkript

1 Ny offentlig ledelse: Innherred samkommune Professor Jan Ole Vanebo

2 Kreativt bygg - kultur- og sentrumsutvikling i partnerskap Næring Sykeheim Kulturhus Omsorgsleiligheter 2

3 Haram sin posisjon i framtida VISJON Haram kommune skal vere den leiande maritime industrikommunen i Noreg. Kommunen skal vere kjend for å satse på livskvalitet, og til ei kvar tid vere mellom dei beste norske kommunane å bu i. HOVUDMÅL Haram skal vere ein attraktiv kommune å investere og virke i, busette seg og leve i. OMDØME Haram det naturlege val for den som vil noko 3

4 Hva vil/kan/bør Haram bli? Profilert og fokusert kommune med en sterk strategisk posisjon blant 18 Sunnmørskommuner og i Norge *Strategisk partnerskap p rettet mot politisk, økonomisk, miljømessig og kulturell utvikling 4

5 Kommuneplanen er bygd opp kring følgjande flgjande strategiske tema (hovudpilarar): 5

6 Det gode liv -og bulyst i Haram - perspektiv på bulystpilaren Kommuneplanseminar

7 In combination with the Santcugatribuna on The EU What Public Management Model for the next Decade Sant Cugat - Barcelona (ES), October

8 A second phase was the establishment of the new model for alignment and strategic competitiveness (PACTE) an agreement between political leaders, public managers and technical directors in Consensus amongst all political parties reflected a clear commitment to progress to a new political and public management culture. 8

9 Formålet med forskningsprosjektet Prosjektets hovedformål er å utvikle større innsikt i begrepet Ny offentlig ledelse i et samarbeid mellom praktikere fra offentlig sektor og forskere i offentlige utdanningsinstitusjoner. Med ledelse i denne sammenheng mener vi et målsettende,,problemløsende og språkskapende samspill mellom relevante aktører/partnere.

10 Organisering Prosjektet er lagt under Senter for ledelse, innovasjon og styring (LIS) ved Trondheim Økonomiske Høgskole, HiST. LIS har det administrative ansvaret og ivaretar regnskapsføring og overordet prosjektledelse. l Senteret er underlagt styringsgruppen for MPA-programmet ved HiST og HiNT og ledes av professor Tor Busch ved Trondheim Økonomiske k Høgskole. Prosjektleder er professor Jan Ole Vanebo ved HiNT. Prosjektteam: Prof. Tor Busch, Asc.prof. Stein Jonny Valstad, Asc.prof. Jan Ole Similä Styringsgruppe for prosjektet består av betalende partnere, og ledes av Morten Wolden Arbeidsutvalg: Morten Wolden,Ida Munkeby,Elin Rognes Solbu og Erling Berg

11 Partnere Nord-Trøndelag E-verk (NTE) Nord-Trøndelag Fylkeskommune Sør-Trøndelag Fylkeskommune Møre- og Romsdal Fylkeskommune Trondheim kommune Steinkjer kommune Innherred samkommune Midtre Namdal Samkommune Trondheim Økonomiske Høgskole /HiST Avd. for Økonomi, organisasjon og ledelse /HiNT KS

12 Utviklingstrekk Tre utviklingstrekk er tydelige: 1) Offentlig sektor har gjennomgått institusjonelle forandringer og blitt reformert for å ligne mer på organisasjoner. Det som før var forvaltninger og arenaer for profesjonelle grupper er blitt omformet til organisasjoner og selvstendige strategiske enheter med klare identiteter (grenser, selvstendighet og spesielle egenskaper), hierarki som instrument for å samordne handlinger og rasjonalitet (klare målmiddel-sammenhenger) 2) Sterkere innslag av samarbeid mellom organisasjoner i form av nettverk og partnerskap. 3) Nye krav til profesjonell ledelse og kreativt lederskap. (Brunsson kp5 i Modernisering av offentlig sektor, E.J kp17 i Moderniseringsboka) III. Teoretiske perspektiv. SKOLEN Barnehagen -ELDRESENTERET ER BLITT EN RESULTATENHET!! (Hood: The headless chicken model) 12

13 Kommunens formål K.loven: Formålet med denne lov er å legge forholdene til rette for et funksjonsdyktig kommunalt og fylkeskommunalt folkestyre, og for en rasjonell og effektiv forvaltning av de kommunale og fylkeskommunale fellesinteresser innenfor rammen av det nasjonale felleskap og med sikte på en bærekraftig utvikling. Kommentarer: 1. Kommunene og fylkeskommunene er ikke bare regulerende og tjenesteytende forvaltningsenheter som er opprettet for å forenkle og effektivisere den statlige forvaltning. 2. Rasjonalitet og effektivitet kan tenkes å komme i konflikt med lokaldemokratiet, men også med hensynet til borgernes rettssikkerhet. Formål ( missiion, - eksistensberettigelse: Myndighetsutøvelse (regulering) Tjenesteproduksjon Samfunnsutvikling. 13

14 Det store bildet (makro) (staten nasjonaløkonomisk) Politisk Politisk styring P PRIVAT SEKTOR OFFENTLIG SEKTOR Profesjonsstyrt Tjenesteproduksjon Pro Etterspørsel fra Borgere/brukere/ / Klienter/kunder Ette Administrativ a styring TREDJE SEKTOR Tame (rutine) problems SOP Critical (makt/hierarki) Wicked (komplekse) eks. når behovet/etterspørsel større enn kapasitet problemer forsvinner ikke REFORMER:Modernisering,Markedsgjøring (NPM)

15 Meso-bildet (kommunen) Institusjonelle rammer krav til styring: I politisk, økonomiskadministrativt, faglig LEDELSE Mikro-bildet Av (hele) i ( av/ sammen med medarbeiderne) Virksomheten (resultatenheten)

16 Former for offentlig administrasjon Tradisjonell Offentlig Administrasjon Myndighets- utøvelse og tjenesteproduksjon New Public Management Tjenesteproduksjon Nettverk og Partnerskap Samfunnsutvikling Verdifokus FORVALTNING ORGANISASJONER HYBRIDER Legitimitet Effektivitet og Kreativitet Ansvarlighet Brukerfokus Entreprenørskap 16 Logikk Aksepterte måter å gjøre ting på Konkurranse Markedsløsninger Innovasjoner og forbedringer Styrings/ koordinerings- mekanisme Autoritet Pris Samarbeid Tillit Innovasjon Bedre metoder for kjerneoppgaver: myndighetsutøvelse og tjenesteproduksjon Resultatforbedringer gjennom bruk av markedslignende prinsipper (anbud,bum, dbum kontraktsstyring) Differensiert tjenestetilbud Ny bruk av ressurser og kompetanser sammen med andre: Samkommunen 16

17 FRA FORVALTNING TIL ORGANISASJON og Partnerskap Forvaltning Organisasjon Nettverk/ partnerskap Ufullstendig Grense Flytende grenser? Lav autonomi Autonomi Besl. makt Ressurser? Uklare grenser Oppgave/formål Klar/uklar oppgave? Tjenestemenn Byråkrater (regel- følgere) Etatsjefsmodellen Hierarki Rasjonalitet Mål-midler To-nivåmodellen Deltakere/ Aktører Interkommunalt samarbeid 17

18 DEN TREDJE VEI: Hva kommer etter to-nivåmodellen? Bruker-rettet rettet eller prosessbasert modell 1. Samlet brukerfokus 2. Tydelige roller (kopler faglig og administrativ ledelse på mellomnivå på en bedre måte. 3. Bedre ivaretakelse av taktiske fellesoppgaver (bedre faglig bestilling og koordinering) 4. Bedre flyt både i informasjon og tjenesteproduksjon 5. Bedre samlet ressursutnyttelse og lavere kostnader 6. Bedre samhandling (utnytter medarbeidernes ulike kompetanser og egenskaper 7. Entydig ansvar basert på fordeling av både brukere, tjenester og årsverk 8. Muligheter for full delegering av ansvar presis delegasjon 18

19 Politiske ledelsessystem Kontrakt (PAKT) Bedre politisk-strategisk ledelse Bedre administrativ ledelse Bedre driftsledelse Og da Ledelse som et resultatfokusert og forpliktende samspill (ikke motspill) Administrative ledelsessystem Kontrakt (pakt) Samspill SAMSPILL 19 III:Maskin Effektivitet I: Kan,vil,modig,får lov til Mistrivsel IV: Syk organisme II: Koseklubb Trivsel Tjenesteproduksjon Ineffektivitet 19

20 Meso-bildet (kommunene) I Institusjonelle rammer krav til styring: politisk, økonomiskadministrativt, faglig Institusjonelle rammer krav til styring: I politisk, økonomiskadministrativt, faglig LEDELSE Av i Verd Samkommune- Av (hele) styret i ( av/ sammen med medarbeiderne) Verdal Levanger Sentrale spørsmål til ledelsesplattformen (ledelsesmiljøet) : Mål (klarhet, forståelse,aksept,energi) Makt og status- avklaring Institusjonell avklaring (legitimitet): lover, regler, rutiner, verdier, forståelsesrammer Kommunikasjon: åpen internt-eksternt kontant tilbakemelding 20