Ny organisering av smittevern ved Folkehelseinstituttet

Transkript

1 Ny organisering av smittevern ved Folkehelseinstituttet Frode Forland Fagdirektør smittevernråd og -overvaking Smitteverndagane, Oslo Plaza, april, 2016

2

3

4 FHI staten sitt smitteverninstitutt Sentrale oppgåver etter smittevernlova 7-9 Overvaking Nasjonalt og internasjonalt Vaksineforsyning Barnevaksinasjons - programmet Vaksinevakta Produksjon/utvikling Råd og tenester Helsetenesta Sentrale styresmakter Kommunar, fylke Andre etatar Befolkninga Smittevernvakta Mikrobiologisk beredskapsvakt Vaksinetelefon Feltepidemiologisk gruppe Veiledarar, Telefon, e-post, foredrag.

5 Direktør og stab Kommunikasjon Instituttstab og administrasjon Ny organisasjonsmodell FHI Psykisk og fysisk helse SIRUS, bibliotek Smittevern, miljø og helse Helsedata og digitalisering Rettsmedisinske fag Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet Helsebiblioteket Avdeling for internasjonal folkehelse Sekretariatet for Vitskapskomiteen for mattryggleik

6 Områdedirektør og stab Område Smittevern, miljø og helse Fagdirektørar Klynger og avdelingar Miljø, helse og beredskap Akutt og klinisk toksikologi Luft, støy, grøne område Fare- og risikovurderingar Miljøeksponering Forsøksdyr Laboratorium Bakteriologi Virologi Lab. - støtte Immunologi og seroepidemiologi Mylekylærbiologi Biofarmasøytisk produksjon Smittevernråd og overvaking Mat, vatn, zoonosar, vektorbårn. infeksjonar Influensa SOI, blodsm, TB Luftbårn. og vaksineførebygb. infeksjonar Helsetenesteassosierte infeksjonar og resistens Skadedyr Vaksinar Vaksine-forsyning, biverknader og informasjon Forsking og helseanalysar Registerforvaltning og -utvikling Biostatistikk og modellering

7 Områdedirektør og fagdirektørar John-Arne Røttingen Miljø, helse og beredskap Laboratorium Smittevernråd og overvaking Vaksinar Forsking og helseanalysar Toril Attramadal Ulf Dahle Frode Forland Ingeborg Aaberge Geir Bukholm

8 Områdedirektør og stab Fagdirektører Klynger og avdelinger Miljø, helse og beredskap Forsøks -dyr Laboratorier Smittevernråd og overvåking Vaksinar Forskning og helseanalyser

9 Smittevernråd og -overvaking Vasshygiene, mat og zoonosar Vasshygiene og VREG Næringsmiddelhygiene Entero-patogene bakteriar Norovirus Leptospira Listeria Brucella Legionella Hepatitt A Skadedyr og vektorbårne infeksjonar Skadedyr Vektorbårne infeksjonar Borrelia og TBE Reisemedisin og importsjukdomar SOI, blodsmitte og tuberkulose SOI HPV HIV Hepatitt B og C Gonokokkar Mykobakteriar inkludert TB

10 Smittevernråd og -overvaking Luftbårne og vaksineførebyggbare infeksjonar Rubellavirus Meslingvirus Parotittvirus Poliovirus Entero-/rotavirus Pneumokokkar Streptokokkar Meningokokkar Adenovirus Haemophilus Influenzae C. diphteriae C. tetanii Influensa Influensa SARS og MERS Helsetenesteassosierte infeksjonar og resistens Sjukehushygiene Smittevern i helsetenesta utanfor sjukehus Normalflora og helsefremmande effektar av mikrobiota Antimikrobiell resitens

11 Smittevernråd og -overvaking Heilskapleg kunnskapsproduksjon innan kvart tematisk område Samordnar kompetanse på Overvaking Vaksinar Mikrobiologi Løpande infeksjonsovervaking og rådgjeving Ekstern kommunikasjon prioritert HOD, kommunar, helseforetak Befolkninga Andre etatar

12 Smittevern i Noreg for framtida Smittevern i Noreg - forprosjekt Nasjonale referansefunksjonar i medisinsk mikrobiologi (HOD) Målbilete: register innan smittevern Smittevern i kommunane (HOD)

13 Referansefunksjonar i medisinsk mikrobiologi 1. Finansiering av referansefunksjonane (særskilt folkehelsemikrobiologidelen). 2. Differensierte referansefunksjonar. 3. Heilskapleg nasjonal analyse innan «folkehelsemikrobiologi». Heimel i MSIS-forskriften

14 Smittevern i kommunane - mandat 1. Kartleggje kommunane sine utfordringer på smittevernområdet og røynsler med smittevernarbeid 2. Gjennomgå kommunane sine framtidige behov definere mål 3. Foreslå tiltak og endringer som kan heve kvaliteten i smittevernarbeidet i kommunane 4. Utgreie økonomiske og administrative konsekvensar

15 Smittevern i kommunane - status Januar: Spørjeundersøking til alle kommunar Svar frå 292 kommunar = 68% April: Innhenting av kvalitativ tilleggsinformasjon Juni: Ferdigstilling rapport med tilrådingar

16 Resultat frå US i kommunane Ressursar Kommunane brukar lite ressursar på smittevern Oppgåvene dei bruker mest tid på i ein normalsituasjon er tuberkulose-undersøking og rådgjeving til andre kommunetilsette Samarbeid Lite samarbeid mellom kommunane Mange har avtalar med Mattilsynet og lokalt sjukehus Kommunane er i jamleg i kontakt med: Folkehelseinstituttet, Mattilsynet, Spesialisthelsetenesta, andre kommunelegar Informasjonskjelder kommunane bruker mest Folkehelseinstituttet, Fhi.no, Smittevernhandboka, SYSVAK, eigne meldeskjema

17 Referansegruppe Organisering Kommunehelsetenesta: Smittevernoverlege i kommune Kommunehelsetenesta: fastlegane Kommunehelsetenesta: Antibiotikasenteret Spesialisthelsetenesta: mikrobiologi Spesialisthelsetenesta: infeksjonsmedisin CBRNe Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet i samarbeid med kommunane Spesialisthelsetenesta Antibiotikasenteret Helsedirektoratet Mattilsynet Veterinærinstituttet Forsvarets forskningsinstitutt FSAN Klinisk Infeksjonsmedisin / CBRNe NMBU Veterinærmedisin Referansegruppe Intern arbeidsgruppe Prosjektgruppe

18 Målbilete infeksjonsregister Kvifor nytt system? Pasientperspektivet: Ikkje samla oversikt over kvar enkelt pasient sin infeksjonsstatus, når prøver er tatt ved ulike laboratorium; det reduserer tryggleiken i tenestene Overvakningsperspektivet: Døme: I ei Questback-undersøking seier fleirtallet av kommunelegane at kopi av MSIS-skjema er deira viktigaste kjelde for å halde seg oppdatert på infeksjonsstatus i sin kommune Helseanalyseperspektivet: Døme: Kva for tiltak er effektive for å forebygge resistens imot antimikrobielle middel?

19 Målbilete infeksjonsregister Registermodell Nasjonalt infeksjonsregister Datakjelder - Nasjonal lab. database Detaljerte data mikrober 1. Tal på utførte lab prøver 2. Genomsekvensar 3. Resistensoversikt 4. Resistensmekanismar 5. Molekylærepidemiologiske markørar - DSF - NPR - KPR (på kort sikt KUHR) - DÅR - Reseptregisteret - SYSVAK Infeksjonsregister Detaljerte data infeksjoner Infeksjonsregister

20 Målbilete infeksjonsregister Kva oppnår vi? Betre pasientbehandling Betre pasienttryggleik Betre kvalitet i helsetenestene Betre helseanalysar og overvaking Betre forsking Betre styring av helsetenestene Betre personvern

21 Folkehelseinstituttet sine tenester Oversikt over utbrot via varsling Smittevernvakta - varsling og bistand Vesuv ( varsling, oppdatering, dele informasjon Diskutere diagnose, utbrot, kasusdefinisjon Bidra med hypotesar om smittekjelder Råd om etterforsking og tiltak Råd om epidemiologiske metodar

22 Folkehelseinstituttet sine tenester Råd om vasskvalitet og tekniske tilhøve Råd om kommunikasjon Råd om prøvetaking og analysar Sammenlikne smittestoff frå pasientar og mistenkte kjelder Stammebankar Feltepidemiologisk gruppe

23 Korleis oppdage ei hending? Epidemietterretning Prosessen for å oppdage, verifisere, analysere, bedømme og etterforske hendingar som kan vere ein trussel mot folkehelsa, slik at ein kan tilrå tiltak Stadig viktigare Nye infeksjonar (sars, fugleinfluensa, ebola ) Overlagt spreiing av smittestoff ( kvitt pulver )

24 Mikrobiologisk beredskap Små eller store infeksjonsutbrot Alvorleg sjukdom av ukjende bakteriar eller virus Mistanke om bioterror FHI har mikrobiologisk beredskapsvaktteam 24/7 bemmaning BSL3 laboratorium for rask diagnostikk av biologiske agens i smitterisikogruppe 3 og 4

25 Nasjonal feltepidemiologisk gruppe Blir sett saman etter behov Epidemiologar (Ekspertar i epidemiologisk etterforsking) Mikrobiologar, Miljømedisinarar, Samfunnsmedisinarar, Kommunikasjon Andre interne el eksterne konsulentar Planlegg og utfører epidemiologiske undersøkingar Oversikt over utvikling av utbrotet Bistår kommunane på staden eller over telefon/e-post Koordinerer etterforskinga ved nasjonale matbårne utbrot

26 Nasjonal feltepidemiologisk gruppe 2014: Hepatitt A og bærkake Yersinia x 2 Salmonella Typhimurium Polio - PHEIC 2013 Div botulismeutbrudd S Coeln og salat Tuberkuloseutbrudd : MERS 2012 Salmonella Mikawasima 2012: Julebordsutbrudd div 2011: Shigella&Yersinia : Birkebeinerrittet 2009: Svineinfluensa 2009: SF EHEC O : Noro Clarion (diabetikere) 2007: Campylobacter Røros 2006 : Salmonella Kedougou 2006: EHEC O : Legionella Fredrikstad 2004: Giardia Bergen

27 Viktig i beredskap Ansvarsavklaring og rolleforståing Rutinar for varsling og kommunikasjon Sams situasjonsforståing Tillit Raske risikovurderingar og råd Ha ein plan og øv Robust og fleksibel

28 Dilemmaene Åtvare og Roe Førebu og Handtere

29 Global helseberedskap

30 IHR 2005 Internasjonalt helseregelverk Formål: Sikre at WHO blir varsla om hendingar (PHEIC) Utvikle, styrke og vedlikehalde overvaking og respons Betre koordinering 196 land Frist for implementering: 2012 Kun 64 hadde oppfylt krava i 2014 I Norge : Smittevernloven: IHR forskriften Folkehelseloven:

31 Ei krise ute av kontrol - Helsekonsekvensar - Sikkerhetskonsvensar - Økonomiske konsekvensar Foto: Daniel Berehulak, The New York Times

32 IHR Article 44 Collaboration and assistance States Parties SHALL undertake to collaborate with each other, in: the detection and assessment and response to.. the provision or facilitation of technical cooperation and logistical support.. the mobilization of financial resources to facilitate implementation.. the formulation of proposed laws and other legal and administrative provisions..

33 Nasjonal helsetryggleik = Global helsetryggleik Globalisering aukar spreiing av helsetruslar, men gjev og betre høve for å handtere dei Ebola-utbrotet ein vekkar for mange WHO reformar, IHR reformar GHSA = Den globale helsesikkerhetsagendaen

34 Global helseberedskap Støtte til lav- og mellominntektsland Tvillingsamarbeid med Palestina, Malawi, Moldova and Ghana Å investere i global helsetryggleik er å bygge sterkare helsesystem der dei er svakast Dette er no blitt eit prioritert område for NORAD og norsk helsebistand

35 A Health threat anywhere is a Health threat everywhere Source: The Lancet 380:9857, 1-7 Dec 2012, pp Note: Air traffic to most places in Africa, regions of South America, and parts of central Asia is low. If travel increases in these regions, additional introductions of vector-borne pathogens are probable ource: The Lancet 380:9857, 1-7 Dec 2012, pp Note: Air traffic to most places in Africa, regions of South America, and parts of central Asia is low. If travel increases in these regions, additional introductions of vector-borne pathogens are probable