Rapport fra aksjonsutvalget

Transkript

1 2016 Rapport fra aksjonsutvalget Astrid Solberg Norges Bondelag

2 1. Aksjonsutvalg og mandat Styret i Norges Bondelag oppnevnte 27. oktober 2015 et aksjonsutvalg. Følgende ble oppnevnt: Birte Usland (leder) Aslak Snarteland Anders Felde Ola Råbøl Gunn Jorunn Sørum, Norges Bygdeungdomslag. Fra administrasjonen har kommunikasjonssjef Lise Boeck Jakobsen og organisasjonssjef Astrid Solberg deltatt. Utvalget fikk følgende oppdrag: Aksjonsutvalget skal utvikle Norges Bondelags aksjonsberedskap fram mot jordbruksforhandlingene i Aksjonsplanene bør ta utgangspunkt i planene utarbeidet for Aksjonsberedskapen må inneholde tiltak for alle ledd i organisasjonen. Spesielt viktig er det at lokallagene engasjeres. Aksjonsutvalgets forslag drøftes med styret underveis i arbeidet. Lokal- og fylkeslag gis anledning til å komme med innspill. Endelige aksjonsplan vedtas i representantskapsmøtet i mars Hvorfor aksjonsplaner? Gode og gjennomførbare aksjonsplaner er en vesentlig del av forberedelsene til jordbruksforhandlingene. Norges Bondelags forhandlingsutvalg må være trygge på at organisasjonen kan gjennomføre kraftfulle aksjoner om jordbruksforhandlingene ender i brudd. Ved et eventuelt brudd er det helt nødvendig for næringa å reagere kraftig, slik som andre sektorer og bransjer gjør ved arbeidskonflikter. Aksjonsform og styrke bør stå i forhold til hva vi ønsker å oppnå, og gi uttrykk for den frustrasjon og sinne som medlemmene våre føler. Regjeringa må til enhver tid være klar over at det vil komme kraftfulle reaksjoner fra Norges Bondelag om det blir brudd i jordbruksforhandlingene. Et eventuelt brudd i jordbruksforhandlingene vil være et ledd i et langsiktig politisk arbeid, hvor målet med aksjonene er å bygge allianser med forbrukerne og påvirke politikeres valg for framtida. Det er ønskelig å mobilisere så mange allianser som mulig i eventuelle aksjoner.

3 3. Politisk situasjon foran jordbruksforhandlingene Tilbakeblikk på tidligere forhandlinger Etter brudd i jordbruksforhandlingene med rød-grønn regjering i 2012, avtale med de rødgrønne i 2013, og brudd med blå-blå regjering i 2014, var det stor spenning i forkant av jordbruksforhandlingene i I forkant av forhandlingene 2015 var følgende klart: - I 2014 grep regjeringas samarbeidspartier KrF og Venstre inn og justerte tilbudet etter at bruddet i forhandlingene var et faktum. Samtidig ga KrF og Venstre gjennom innstillinga fra Næringskomiteen beskjed om at vi ikke kunne regne med tilsvarende inngripen fra Stortinget i Det kom signaler fra bl.a. Statsministeren om at forhandlingsinstituttet var i fare ved ytterligere brudd. Å sikre forhandlingsinstituttets framtid var et av elementene som ble lagt vekt på da det ble inngått en avtale i Avtalen i 2015 høstet en del kritikk for å ikke reversere strukturendringene som ble gjort i 2014, spesielt fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag, men også fra egne medlemmer. I tillegg førte den vanskelige saken om omlegging av lammeslakttilskuddet til kritikk av avtaleinngåelsen. I etterkant kan avtalen sies å ikke være spesielt god, men at det var riktig å inngå den. Foran forhandlingene 2016 I forkant av årets jordbruksforhandlinger er den blå-blå regjeringas linje overfor landbruket fortsatt krevende. Høsten har gått med på å kjempe mot forslagene fra regjeringa som vil svekke mulighetene for å drive landbruk over hele landet. Noen saker har vi lykkes med å stoppe (som fjerning av skattefritaket ved eiendomsoverdragelser innen familien og fjerning av konsesjonsloven), mens andre har vi tapt (som fjerning av eksportstøtta). Vi har fortsatt ikke blitt kompensert med de skatte- og avgiftslettelsene som ble lovet i regjeringserklæringen. Hvilke konsekvenser skifte av landbruks- og matminister vil få, er usikkert. Jon Georg Dale er ung og uerfaren, men har uttalt støtte til Listhaug sin linje som han ønsker å videreføre. En ny og fersk minister vil alltid ha markeringsbehov. FrP gjør det også bra på meningsmålingene og har stor selvtillit for tida. I det politiske landskapet er det tydelige trender som også vil påvirke krav og tilbud i jordbruksforhandlingene. Økt arbeidsledighet på grunn av reduserte oljeinvesteringer og fallende oljepris, vil føre til et moderat lønnsoppgjør i år. Klimaendringene og framveksten av en ny bioøkonomi utgjør både trusler og muligheter for landbruket. FrP er styrket på bakgrunn av uroen i Midt-Østen og flyktningstrømmen fra området. Hvis flyktningstrømmen fortsetter og gir FrP vedvarende høy oppslutning, vil partiet ha stor sjøltillit på mange områder, også innen landbrukspolitikken. Årets jordbruksforhandlinger blir som vanlig svært krevende, og som alltid forskjellig fra tidligere år. Forhandlingsutvalget må også i år forhandle med mål om å kunne inngå en jordbruksavtale. Det er viktig at dette blir signalisert fra vår forhandlingsledelse, både

4 overfor politikere og egne medlemmer. Det må ikke oppfattes at vi regner det som en selvfølge at det blir brudd. Samtidig står vi friere i år med tanke på å ta et eventuelt brudd, siden vi inngikk avtale i fjor. Tilliten til forhandlingsinstituttet er sikret. Blant medlemmene er det nok en forventning om ei tøff linje fra forhandlingsutvalget, for å markere avstand fra regjeringens linje i landbrukspolitikken. Spesielt er det utflating av strukturtilskuddene det forventes at Bondelaget skal ta et oppgjør med. Det skal ikke være tvil om at vi er villige til å gå til et brudd i 2016 om nødvendig. Vi kan aldri inngå en avtale vi ikke kan forsvare overfor våre medlemmer. 4. Fredsplikt under forhandlingene Hovedavtalens 1-5 om freds- og forhandlingsplikt sier at aksjoner mot løpende forhandlinger må ikke finne sted. Utvalget mener at dette ikke er til hinder for medieutspill eller markeringer fra ulike organisasjonsledd mens forhandlingene pågår. Dette kan tvert i mot være til stor støtte for forhandlingsutvalget. Viktig tidspunkt for medieutspill eller markeringer er ved overlevering av jordbrukets krav. Mediene er lette å få i tale ved dette tidspunktet. Det er også viktig å markere framleggingen av statens tilbud. Å utfordre samarbeidspartiene på om tilbudet er i tråd med deres strategier for norsk matproduksjon, vil være en riktig reaksjon. Gode politiske kontakter må etableres før forhandlingene, og bør brukes i forhandlingssituasjonen. Dette må fortrinnsvis skje etter en sentral strategi, og det må være muligheter for både å øke og minske trykket. Sosiale medier vil være svært viktig i denne fasen for å spre vurderinger og fakta. Alle medlemmer, tillitsvalgte og sympatisører kan være med på å påvirke politikerne, og skape en oppmerksomhet og mulig engasjement om jordbruksforhandlingene blant folk flest. Kampanjen foran jordbruksforhandlingene vil i år komme tett opp under overleveringen av jordbrukets krav, og aktiviteten i sosiale medier vil være viktig i denne fasen. 5. Uravstemning I Norges Bondelags lover 24. avstemninger heter det: a) Styret i Norges Bondelag kan gjøre vedtak om at det skal holdes skriftlig avstemming blant medlemmene. Styret bestemmer om slike avstemminger skal være rådgivende eller bindende, og styret kan gi nærmere regler om begrensningen av stemmeretten i spesielle saker. Ved skriftlige medlemsavstemninger skal spørsmålene være slik formet at det klart kan svares ja eller nei. Alle andre svar skal vrakes.

5 b) Styret kan gjøre vedtak om at spesielle saker skal sendes ut til avstemning blant nærmere angitte tillitsvalgte eller for anledningen valgte tillitsvalgte. c) De lokale avstemningsresultater må ingen andre enn styret i Norges Bondelag få melding om. Styret avgjør om sluttresultatet skal offentliggjøres eller ikke. Uravstemning er ikke direkte omtalt i hovedavtalen for jordbruket (1992), bare at en inngått avtale skal anbefales. Etter 1991 har det vært kutyme at hvis organisasjonene (én eller begge) ønsker å sende avtalen på uravstemning som en del av sin godkjenningsprosedyre, skal dette varsles ved oppstart av forhandlingene. Aksjonsutvalgets konklusjon Utvalget anbefaler ikke bruk av uravstemning i Utvalget diskuterte muligheten for å varsle uravstemning, uten å bruke denne muligheten om avtalen er god, men vurderte at dette ikke kan bli et reelt alternativ. Utvalget legger vekt på at det er viktig at forhandlingsutvalget har god kontakt med organisasjonsapparatet underveis i forhandlingsløpet. 6. Hvorfor aksjonere ved et brudd? Blir det brudd i årets jordbruksforhandlinger, vil det være nødvendig med kraftfulle aksjoner fra Norges Bondelags side. Vi vil gjennom aksjonene oppnå følgende: Vise at vi er sterkt misfornøyde med regjeringas politikk overfor landbruket, herunder rammebetingelser og inntektsmuligheter Vise via mediene for folk flest hvilke alvorlige konsekvensene regjeringas politikk innebærer Vise hvor viktig norsk matproduksjon er i samfunnet og vinne støtte for norsk matproduksjon Vise handlekraft overfor egne medlemmer og bygge stolthet og lagånd Påvirke politikerne til å gi bedre rammer ved kommende jordbruksforhandlinger. 7. Budskap Budskapet ved et brudd i jordbruksforhandlingene må selvsagt ta utgangspunkt i den aktuelle bruddårsaken. Mangel på budsjettmidler, fjerning/omlegging av tilskuddsordninger (oppfølging av forenklingsutvalget) eller feil innretning på avtalen vil kunne være aktuelle bruddårsaker. Budskapet ved et brudd bør inneholde følgende momenter: - Dette fører landbruket ytterligere i en retning vi ikke kan stå inne for. - Vi vil produsere mer mat på norske ressurser til en økende befolkning, og på en måte som er tilpasset landet vårt. Regjeringas tilbud fører ikke til dette.

6 8. Aksjonsutvalgets vurderinger av mulige tiltak Aksjonsutvalget har bedt fylkeslagene om innspill til mulige aksjonsformer, og hvilke aksjonsformer som ikke bør gjennomføres. Graden av hvor kraftige aksjoner som ønskes sprikte mye mellom fylkene, men humor som virkemiddel og behovet for nye aksjonsformer ble understreket. Det er også et ønske om en ny plakat tilsvarende Jens med hønelua eller fareplakatene, som spiller på humor og har en gjenkjenningseffekt. Fylkene advarte mot markedsaksjoner som blokader og oppkjøp, og ønsket ingen reprise av egg- eller brødaksjonen med andre av våre produkter (for eksempel fløte). Fylkeslagene advarte også mot massiv bruk av traktorer. Aksjonsutvalget har konkludert med at aksjonsformer som har som mål å fjerne våre produkter fra markedet, ikke vil være noen fornuftig aksjonsform i Det kan ikke utelukkes at det på bakgrunn av tidligere års aksjoner bygges opp en frykt for at det kan bli tomt for ulike matvarer i butikkhyllene. Vi trenger ikke avkrefte denne typen rykter om de skulle oppstå, men la være å kommentere dem. Mobilisering i sosiale medier vil være enda mer sentralt enn tidligere år, og vi ønsker å få medlemmer, sympatisører og folk flest til å være med og spre våre budskap. 9. Aksjonsutvalgets forslag til planer for aksjoner 2016 Dag 1 - brudd: Umiddelbare aksjoner Geriljagrupper støy og synlighet Ved et brudd er det viktig at det umiddelbart merkes at Bondelaget er forbanna. Alle fylkeslag bør derfor etablere geriljagrupper som kan rykke ut på kort varsel. Disse bør oppsøke politikere/statens representanter for å si klart fra hva vi mener om tilbudet staten har gitt. Dette må skje på sentrale plasser i hvert enkelt fylke, ut fra fylkeslagenes lokalkjennskap til hvor mediene vil følge oss. Det er viktig å sørge for at mediene får gode bilder/lydopptak og intervjuer med bønder som kan framføre budskapet vårt. Det er svært viktig at budskapet rundt bruddet formidles i enkle talepunkter til styret, fylkesledere og geriljagruppene umiddelbart (helst litt i forkant) ved et brudd, slik at alle framfører samme budskap. Geriljagruppene bør ikke være for store og kunne komme seg til sentrum i løpet av to timer etter et brudd. Gruppene må ha frihet til selv å finne ut hva de skal gjøre, for eksempel: Traktorer med ringtromler kjøres inn i byene. Dette lager en voldsom lyd og vil vekke stor oppmerksomhet Det kjøres hengere med husdyr (for eksempel sauer) som overrekkes politikere med budskap om å passe dyrene selv. Dette må gjøres i tråd med regelverket til Mattilsynet.

7 Plakater og bannere med budskap dekker landet Lokallaga plasserer ut plakater og bannere på synlige steder langs veier, foran butikker og andre steder der det er mye folk. Plakatene utviklet i 2015 (La oss lage maten din) er distribuert til fylkeslagene og sendes ut til lokallaga. I tillegg forsøker vi å utvikle noe mer materiell med et humoristisk budskap, (alà Jens med hønelua 2012/fareplakatene 2014) som distribueres i hele landet før et eventuelt brudd. Disse bør produseres i et stort antall. Sosiale medier Det vil være viktig å foreta en spredning av budskap i SoMe umiddelbart etter bruddet er et faktum. Vi bruker la oss lage maten din -plakatene i digital form. Gjennom twitter kan vi målrette budskapet mot politikere om vi ønsker det. Sosiale medier må brukes svært aktivt i alle deler av aksjonene. Deling av bilder fra aksjonene blir svært viktig, og Instagram vil være en viktig kanal. Dag 2: Butikkaksjon og fylkesvise aksjoner Nasjonal aksjon: Butikkaksjon Målet med aksjonen er å få oppmerksomhet om vårt rimelige krav, og synliggjøre at dette har forbruker råd til. Slik gjør vi: Lokallaga oppsøker sine lokale matvarebutikker og setter klistremerker med budskap på mjølkekartonger og kjøttdeigpakker. Mjølkekartongene er bra objekter fordi de står på alle landets frokostbord i emballasjene. Det er et mål å dekke så mange butikker som mulig. På klistremerkene står tekst som synliggjør Så lite koster det å ha bønder i Norge så mye dyrere blir melka om våre krav innfris el.l. (tekst må utvikles). Klistremerketeksten lages også på plakater som lokallaga kan sette på rundballer utenfor butikkene, eventuelt samtidig som de har stand der. Det er viktig at det tas bilder av aksjonen som kan publiseres på sosiale medier. Lokallaga får tilsendt plakater og klistremerker før eventuelle aksjoner. Norges Bygdeungdomslags flash mobs Norges Bygdeungdomslag organiserer flash mobs rundt i landet. Flash mobs er en gruppe mennesker som plutselig samles på et offentlig sted, der de sammen utfører en uvanlig og ofte morsom handling, for deretter å spre seg igjen. Det er viktig å filme og dele flash moben raskt. Fylkesvise aksjoner: Fylkeslagene bør ha en egen aksjon som de gjennomfører i løpet av dag to. Kreativiteten er stor, og mange ulike forslag er med i de fylkenes aksjonsplaner. Lokale forhold og situasjonen i eget fylke må avgjøre hvilken aksjonsform som velges. Følgende er mulige forslag:

8 Blokade av utkjøring av slam fra kloakkrenseanlegg Noen større kloakkrenseanleggene produserer slam som mottas i all hovedsak av norske bønder som jordforbedringsmiddel. For enkelte fylker kan en blokade av slike anlegg være en svært synlig aksjonsform. Traktorparkering I løpet av dagen plasseres traktorer ut på sentrale plasser med plakater som forklarer hvorfor de står der - gjerne på P-plasser der mange vil se traktorene, og langs hovedveier så folk ser dem på vei hjem fra jobb. Kunstverk Bønder lager kunstverk i åkeren ved flyplasser, på bergskrenter eller på andre områder som er synlig fra lufta eller fra vei. Dette må planlegges i god tid hvis man skal kunne gjennomføre de. Målet er å bli synlige på flere måter, både fra vei, vann og luft. Lage filmer og spre på sosiale medier. Vi er mange! Målet er å synliggjøre antall arbeidsplasser i landbruket i fylket/kommunen gjennom en utstilling på sentrale plasser. Gjerne foran Statens Hus, rådhuset, kjøpesenteret, på stasjonen el.l. Det plasseres ut en caps/høygaffel/kornnek/annet pr arbeidsplass. Statueaksjon I løpet av natta kan det kles bondeantrekk på ulike statuer. Å ta bilder og publisere dem i SoMe vil være viktig. Dag 3: Lokallagas initiativ Hvis dag 3 i aksjonene faller på 13. mai, vil dette være en av årets største utfartsdager, med påfølgende fridager i pinsa og 17. mai. De fylker/lokallag som har stor helgeutfart, bør utnytte denne muligheten til å synliggjøre vårt budskap gjennom markeringer langs utfartsveiene: Stille protest langs hovedveger Å samle mange mennesker langs hovedtrafikkårene vil være svært synlig (og kan være en hyggelig opplevelse for de som deltar). Sitt ned-aksjon, bannere, tut-hvis-du-støtter-oss, grillpølserfest med bål kan være elementer. Etter halvannen dag med aksjoner er noen lokallag slitne, og ønsker å avslutte aksjonene. Andre har mer på lager, og det overlates til lokallagas egen kreativitet å finne på aksjoner. Markering i Oslo Aksjonsutvalget mener det er helt nødvendig med en samling av mange mennesker foran Stortinget også denne gangen. Det bør også være en marsj gjennom byen i forkant, vi bygger videre på erfaringene fra 2014 lyd, kamprop, humor og god stemning! Markeringen bør starte i bakgården til Landbrukets Hus. Selv om dette ikke er veldig inkluderende, er det et enkelt sted for oss å organisere marsjen fra, og det er hyggelig å

9 ønske folk velkommen til Landbrukskvartalet. Det er viktig å bygge opp stemningen før avmarsj av toget gjennom appeller, musikk og innøving av kamprop. Marsjen må avsluttes med en konsert og appeller foran Stortinget. Stort lydanlegg og storskjerm anskaffes, og det engasjeres eksterne til å organisere en støttekonsert for norsk landbruk. Varighet: 1 time til å fylle opp plassen, 1 times program i etterkant. Fengende musikk og gode artister må til. Stortingsbehandlingen av jordbruksoppgjøret Jordbruksoppgjøret skal behandles i Stortinget i juni, før Stortinget oppløses. Det bør vurderes å markere dette, avhengig av den politiske situasjonen i forkant. Det kan vurderes å arrangeres ei vake på Eidsvolls plass natta før behandlingen i Stortinget. Det er uansett viktig at det er bønder på galleriet under behandlingen av jordbruksoppgjøret. Det bør være en delegasjon med tillitsvalgte og andre på plass denne dagen. 10. Foreløpig tidsplan: - Mandag 25. april Overlevering av jordbrukets kravdokument - Tirsdag 3. mai: Mottak av statens tilbud i jordbruksforhandlingene - Torsdag 5./fredag 6. mai Forhandlingsstart - Onsdag 11. mai Optimal dato for brudd i jordbruksforhandlingene - Torsdag 12. mai Om brudd: aksjoner - Fredag 13. mai Forhandlingene avsluttes/ Om brudd: aksjoner - Lørdag 14. mai Pinseaften - Søndag 15. mai Første pinsedag - Mandag 16. mai Andre pinsedag - Tirsdag 17. mai Ingen aksjoner - Onsdag 18. mai - Torsdag 19. mai Demonstrasjon i Oslo For å få mest mulig effekt av aksjoner ved et brudd, er optimalt bruddtidspunkt på formiddagen onsdag 11. mai. Aksjonsplan: Dag 1: Brudd Umiddelbart: Dag 2 Når butikkene åpner: Midt på dagen: Ettermiddag: Geriljagruppene ut i gatene Plakater ut over hele landet Nasjonal butikkaksjon NBUs flashmob Fylkenes valgfrie aksjoner

10 Dag 3: Lokallaga aksjonerer Stille aksjoner ved helgeutfart 19. mai: Marsj/demo i Oslo