PROSJEKTRAPPORT KOMMUNAL ØYEBLIKKELIG HJELP DØGNTILBUD - ØHD. Referanse. Versjon: 1.0

Transkript

1 PROSJEKTRAPPORT KOMMUNAL ØYEBLIKKELIG HJELP DØGNTILBUD - ØHD Referanse Versjon: 1.0

2 1. SAMMENDRAG Prosjektgruppen anbefaler oppstart av kommunal øyeblikkelig døgntilbud heretter benevnt som ØHD. ØHD tjenesten opprettes på Hattfjelldal sykehjem. Prosjektgruppen vurderer ØHD tjenesten som faglig forsvarlig og som et godt tilbud til kommunens innbyggere. Tjenesten kan gjennomføres med en mindre økning av personellressursene, turnusomleggingen vil allikevel ikke utgjøre noe økt kostnad Prosjektgruppen har beregnet at prosjektet i seg selv ikke vil medføre økte kostnader, derimot vil det utløse nye friske midler. 1

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag Bakgrunn Rammer Prosjektgruppens mandat Prosjektgruppens sammensetning Utfordringer Økonomi Omorganisering av turnus ved sykehjemmet og hjemmesykepleien Innhold, rettningslinjer og kompetanse Forslag til retningslinjer for hvilke pasienter som kan omfattes av det kommunale tilbudet Kompetansekrav Dokumentasjon og dokumentasjonssystemer Kompetanseheving Resurser og Bemanning saksbehandlingsregler Avtaler med ekstern tjenesten Referanseliste Vedlegg

4 2. BAKGRUNN 2.1. RAMMER Om samhandlingsreformen Målet med samhandlingsreformen er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre! Pasienter og brukere skal få tidlig og god hjelp når de trenger det nærmest mulig der de bor. De skal få rett behandling til rett tid på rett sted, gjennom et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud. Tjenestene skal ha god kvalitet, ha høy pasientsikkerhet, lav ventetid og være mest mulig tilpasset den enkelte bruker. En større del av veksten i helsebudsjettene fremover skal komme i kommunene. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten skal utvikles i tråd med målene med samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen startet offisielt 1. januar 2012 med to nye lover og en rekke økonomiske og faglige virkemidler. Mange av endringene kommer gradvis. Et eksempel på det er innføring av et øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene hvor det vil være en gradvis innføring frem til 2016 når tilbudet skal være etablert. Reformen vil bli evaluert underveis og justert ved behov for å nå alle de viktigste målene med reformen. Hva betyr samhandlingsreformen for folk flest? Tilbudet i kommunene vil bli bredere, og det skal bli lettere å få helsehjelp lokalt. Oppfølging av personer med kroniske lidelser skal bli bedre. Tjenestene skal oppleves mer helhetlige og koordinerte. Den som ønsker hjelp til å legge om levevaner som kan føre til sykdom, skal få flere tilbud. Dette kan være frisklivstilbud som kan hjelpe med å endre kosthold, komme i gang med fysisk aktivitet eller stumpe røyken. Folk vil også merke mer fokus på helsefremmende arbeid i nærmiljøet. Hvorfor er samhandlingsreformen nødvendig? Mange pasienter opplever i dag at tjenestene ikke henger godt nok sammen. Samhandling mellom sykehus og kommune, innen kommunen, mellom kommuner, mellom sykehusavdelinger, mellom personellgrupper er i dag ikke god nok. Mange blir for syke før de blir fanget opp av helsetjenesten. Mange får sykdommer som kan forebygges. Vi blir flere eldre. Mange har flere diagnoser og sammensatte lidelser. Antall pasienter med kroniske lidelser øker. De vil ha utbytte av bedre tjenester og mer oppfølging der de bor. Det er derfor behov for mer utbygde helse- og omsorgstjenester der folk bor. 3

5 Det er en utfordring å rekruttere nok helse- og omsorgspersonell i årene fremover. Det er behov for nytenkning i både organisering og innhold i tjenestetilbudet. Ny teknologi og nye metoder krever mer spesialisering og sterke fagmiljøer. Samtidig kan og må flere tjenester tilbys nærmere der pasienten bor. Hva er samhandlingsreformen? Viser vei framover. Gir helsetjenesten ny retning. Forebygge framfor bare å reparere Tidlig innsats framfor sen innsats Få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen Flytte tjenester nærmere der folk bor Flere oppgaver til kommunene og penger til å utføre dem. Samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok Bedre for pasientene - sterkere brukermedvirkning Når skal reformen gjennomføres? Gradvis innføring med startskudd 1. januar Oppbyggingen av helsetilbud i kommunene kommer til å skje over tid. Mange kommuner er allerede godt i gang med arbeidet. Hvordan skal vi få det til? Ny folkehelselov styrker kommunenes ansvar for forebygging og helsefremmende arbeid i alle samfunnssektorer. Ny felles lov for helse- og omsorgstjenesten i kommunene. Én felles lov samler kommunenes plikter. Og det blir ett sted å klage hos Fylkesmannen. Plikt for kommuner og sykehus til å samarbeide. Kvalitet skal måles bedre. Pasienter og brukere får et tilbud som er lettere å forholde seg til, og som henger bedre sammen. 5 milliarder kroner flyttes fra staten til kommunene. Det skal lønne seg å forebygge og bygge opp nye tjenester der folk bor. Kommunal medfinansiering Om lag 5,7 milliarder kroner flyttes fra Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett til Helse- og omsorgsdepartementets budsjett i forbindelse med avvikling av kommunal medfinansiering. Pengene tilføres de regionale helseforetakene (Den norske Regjeringen, 2014). Kommunene overtar ansvaret for utskrivningsklare pasienter på sykehus fra første dag. De får overført rundt 560 millioner kroner fra sykehusene for å etablere tilbud for disse pasientene. 4

6 Ny kommunal plikt til å etablere tilbud med øyeblikkelig hjelp - døgntilbud for pasienter som har behov for akutt hjelp eller observasjon. Plikten skal fases inn i perioden Tilbudet fullfinansieres. For 2012 vil dette beløpe seg til om lag 260 millioner kroner. I statsbudsjettet for i år økte regjeringen satsningen på samhandling med ytterligere 200 millioner kroner til totalt 580 millioner kroner. Dette inkluderer midler til forebygging i kommunene. Kommunenes økonomiske rammer skal styrkes. En større del av veksten i helsebudsjettene skal komme i kommunene i årene fremover. Bedre samarbeid og arbeidsdeling mellom sykehus. Statlig styring av sykehusene. Hva betyr samhandlingsreformen for folk flest? Lettere å få helsehjelp lokalt. Folk skal få bistand til koordinering av behandling og oppfølging. Tilbudet i kommunene vil bli bredere. Oppfølging av personer med kroniske lidelser vil bli bedre. Det vil bli flere tilbud til dem som ønsker hjelp til å legge om levevaner som kan føre til sykdom, for eksempel å endre kosthold, komme i gang med fysisk aktivitet eller stumpe røyken. Folk vil også merke mer fokus på helsefremmende arbeid i nærmiljøet. (Regjeringen.no, 2014) 2.2. PROSJEKTGRUPPENS MANDAT Hattfjelldal, Grane og Vefsn kommuner har samarbeidet i en prosjektutredning av et felles Lokal Medisinsk Senter (LMS) lokalisert i Mosjøen. Vefsn kommune startet selv opp med ØHD i Mosjøen og Grane og Hattfjelldal kommune var enige om å gjøre en felles prosjektutredning av ØHD i Grane og Hattfjelldal. Men Grane valgte å ikke starte opp prosjektet i lag med oss uten inngikk avtale med Vefsn kommune om kjøp av ØHD fra dem i Mosjøen. Rådmannen i Hattfjelldal ønsket å utrede om det var mulig å få til en lokal ØHD i Hattfjelldal. Rådmannen gav derfor prosjektgruppen mandat til å beskrive innføringen av kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbud (ØHD) i Hattfjelldal Kommune. ØHD lokalisert til Hattfjelldal sykehjem PROSJEKTGRUPPENS SAMMENSETNING Prosjektgruppens sammensetning er Kommuneoverlege Britt Blaunfeldt Petersen, Fungerende PRO leder Turi Thorsteinsen, Fagforbundet Bente Sørmo, NSF Leikny Heggli, Fagsykepleier Eivind H. Augustsen UTFORDRINGER Den største utfordringen for innføring av ØHD plass, er å etablere sykepleier i aktiv døgnkontinuerlig vakt. Prosjektgruppen ser en løsning der man omarbeider turnus for å få til sykepleier i aktiv døgnkontinuerlig vakt. Dette er mulig med nåværende stillingshjemler for sykepleier. Ved omarbeidelsen av turnus mangler hjemmetjenesten en helsefagarbeider på kveldsvakt lørdag og 5

7 søndag i sin turnus. Dette tiltaket vil kreve en økning av helsefagarbeidshjemler med 40 prosent. Dette blir likevel rimeligere enn dagens turnus med sykepleier i bakvakt. Kvaliteten på tjenesten vil i tillegg øke. Innføring av sykepleier i aktiv døgnkontinuerlig vakt fremlegges mer detaljert i punkt 3.1. Det er en utfordring å rekruttere fagpersonell til helsetjenester i distriktet. Man antar at med en ØHD tjeneste vil det være lettere å rekruttere på grunn av den økte faglige utfordringen og med den økte kompetanseøkningen som vil skje. Prosjekt gruppen ser det som helt nødvendig med en interkommunal legevaktsordning (Her - samarbeidet mellom Hattfjelldal og Grane). Det er fra 2014 en løpende samarbeidsavtale om legevakt mellom Grane og Hattfjelldal kommune. (Tidligere gjaldt avtalen for to år av gangen) Dette gir en større forutsigbarhet. Prosjektgruppen ser det ikke som en utfordring angående plassering av ØHD tjenesten, da det er ledig areal på sykehjemmet for denne tjenesten. Det vil være et krav om at ØHD tjenesten skal være på institusjon der det er døgnbemanning. Det vil være en fordel at ØHD tjenesten er plassert i Hattfjelldal kommune nærmest der våre pasienter og deres pårørende er. Belastning for pasienten gjeldende transporter blir liten. I tillegg er det en klar fordel at pasienten får behandling av den personell som faktisk kjenner pasienten og har tilgang til pasientens journal. Det er heller ikke noe utfordring med hensyn til sykepleieoppgavene som er knyttet til tjenesten, da disse pågår allerede på dag og kveldstid. Med innføring av ØHD tjeneste og omlegging av sykepleieturnus kan vi nå tilby sykepleieoppgaver på natt. For eksempel: Antibiotika intravenøst kunne tidligere bare administrer på dag og kveldstid, nå kan dette utføres hele døgnet. 3. ØKONOMI 3.1. Omorganisering av turnus ved sykehjemmet og hjemmesykepleien Ved å omorganisere turnus ved å benytte de ressursene vi har, så kan vi spare inn sykepleier i bakvakt. Kostnadsberegningene som det her er vist til, finner man i mer detaljert utgave i vedlegget «Kostnadsberegning ØHD tjeneste» Gjennomsnittlig grunnlønn(uten tillegg) for sykepleier pr år pr årsverk utgjør ,-(dette inkl. KLP, ferie og arbeidsgiveravgift) Timelønn inkl. sosiale utgifter 298,- (1846 timer pr år i turnus). Beredskapsgodtgjørelsen for sykepleier i bakvakt utgjør (3,17 timer pr nattevakt X 365 dager + Ubekvemstilegget på 2,67 timer pr vakt X 365 dager er lik ,- pr år) som innspares. Ved å bytte ut sykepleier med hjelpepleier på natt, tilfredsstiller man kravet om aktiv sykepleier 24/7. Differansen av dette tiltaket koster ,- pr år. 6

8 For å få dekt 40 % hjelpepleier kveld/helg vil man bli nødt til omlegging av turnus på kveldsvakt på lørdag og søndag fra dagens ordning med en sykepleier og en helsefagarbeider i hjemmetjenesten, en sykepleier og tre helsefagarbeidere på sykehjemmet til to helsefagarbeidere i hjemmetjenesten og fire helsefagarbeidere på sykehjemmet med en sykepleier på topp sykepleier dekker sykepleieoppgaver i hjemmesykepleie og på sykehjemmet/øhd plass. Dette tiltaket koster ,- Denne turnusomlegging med helsefagarbeider/sykepleier vil ikke utgjøre noen merkostnad. Tilskudd Tilskudd fra helsedirektoratet forutsatt søkt før 1. mars 2015 utgjør ,- for 2015 (fra utbetales dette som rammetilskudd) Etableringskostnad og årlige driftskostnader Det er helt klart en del utfordringer knyttet til driften av ØHD senger og det blir i starten nødvendig å sette av økonomi/ressurser til oppstart. Dette er nærmere beskrevet i vedlegget «Kostnadsberegning ØHD senger». Dette er også tatt med i beregningen av omdisponerte/frigjorte midler. Omdisponerte/friske midler Ved å etablere og få tilskudd til et kommunal ØHD i Hattfjelldal kommune vil prosjektet gi et overskudd på ca ,-. Det er ønskelig å prosjektføre kostnadene/midlene til ØHD tjenesten. Prosjektgruppen ønsker dette for å kunne gjennomgå de faktiske driftsutgiftene knyttet til ØHD tjenesten. Innkjøp- og driftskostnader Innkjøp av utstyr (nøyaktige priser finner man også i vedlegget «kostnadsberegning ØHD) Listen med medisinteknisk utstyr er en suppleringsliste til det utstyret sykehjemmet og legevakten har. Prosjektgruppen mener at disse innkjøpene må gjøres for å møte inklusjonskriteriene til ØHD tjenesten. Komplementeringsliste for ØHD tjenesten lyspenn pupille - pakke pris (139,- for 6stk) kr 139,00 Stetoskpop farge himmelblå x 1 stk kr 499,00 Intravenøs pumpe Alaris GW kr ,00 Smertepumpe Niki T-34 kr ,54 - Låsbar boks til niki t34 kr 1 864,63 - Bæreveske liten til niki T34 kr 1 491,70 Ernæringspumpe Flocare Infinity Flocare Infinity kr 4 483,70 Medisinskkjøleskap glass AKG 317 kr ,00 Zoll m/kapongraf og saturasjonsmåler kr ,00 Labløsning Hba1c kr 8 000,00 Labløsning Ustix avleser kr 7 900,00 Labløsning CFobas h232 TnT og Pro-BNP og D-dimer kr ,00 WBC 5. parts diffteller kr 4 900,00 Sum innkjøp av Med.Tek./labløsninger kr ,57 (prisene er hentet fra Norengros.no, som er innkjøpsavtalen til Fylket) : 7

9 Kompetansesikring (Kursing gjelder for Leger, sykepleier og helsefagarbeidere) o Rutiner; Utforming av nødvendige rutiner og prosedyrer tenker prosjektgruppen at fagsykepleier i 30 % kan utføre, med ferdigstillelse til april 2015(tidsrom Januar April 2015). o Noklus kurs nye laboratorieløsninger(opplæring Superbrukere som viderefører opplæring til resten) Må lages egen plan med Noklus. Sykehjemmet og Legekontoret har allerede en samarbeidsavtale med Noklus. o Medisinteknisk utstyr (Opplæring Superbrukere som viderefører opplæring til resten) Gjøres sammen med leverandør. o Blodtransfusjonskurs (blodbanken krever at den som skal gi blodtransfusjon skal ha gjennomgått 2 timers kurs for alle sykepleiere og leger) Eksisterer pr i dag egen avtale med Blodbanken Helgelandssykehuset. Blodbanken krever at denne opplæring før de sender ut blod til transfusjon. Estimerte årlige driftskostnader Forbruksvarer anslås til ,- i året Kompetanseheving RKK, en ordning som Hattfjelldal kommune allerede betaler for. Rutiner (Evaluering/Utforming/gjennomgang av rutiner fagsykepleier i 50 %) RETTS Triage system(fagsykepleier) Veileder anbefaler at man har ett verktøy for vurdering av pasientens sykdomstilstand. RETTS triage system er ett system som brukes i de fleste store sykehus i Norge og Sverige og LMS i Mosjøen. Dette kan også brukes i ØHD tjenesten med noen lokale tilpasninger. RETTs systemet blir også en viktig kommunikasjonsnøkkel mellom sykepleier og ØHD lege, med tanke på pasientoppfølging. SKUV (systematiske kliniske undersøkelser og vurdering) En kompetanse alle sykepleiere i PRO skal inneha for å drifte ØHD plassen. Universitetet i Nordland tar ,- for kurset, med begrensninger på 25 stk pr. kurs. RKK har imidlertid fått midler fra Fylkesmannen og vil tilby SKUV-kurs for inntil 30 stk i Etter fjorårets fordeling får Hattfjelldal disponere tre av disse plassene. Det blir varierende kostnad for PRO avhengig av evt. utskifting av sykepleiere. Eventuelt hvor mange som trenger oppdateringskurs. Evaluering og Statistikk. Tverrfaglige møter med lege, PRO, fysioterapeut, ergoterapeut etc. Legetilsyn Dagtid o,- kost Legetilsyn vakttid vurderes ikke som en økning Dersom vi har ØHD seng vil risikoen for ferdigbehandlede pasienter minimeres (innsparing av 4387,- pr døgn tall for 2015) Fysioterapeut lokal ressurs tilstede Ergoterapi lokal ressurs tilstede Videre kostnadsberegning finner man i vedlegget «ØHD kostnadsberegning». 8

10 Finansiering av medisinsk behandling utenfor sykehus «Øyeblikkelig hjelp tilbudet som skal etableres i kommunene vil være institusjonsbasert. Utgifter til legemidler og medisinsk utstyr som benyttes under et opphold blir en del av driftskostnadene til institusjonen, og faller inn under kommunens finansieringsansvar. Fram til 2016 vil driftskostnadene bli dekket av tilskuddsordninger jf. kap 6, deretter vil finansiering skje på ordinær måte via skatteinntekter og statlige rammetilskudd (frie inntekter»). (Helsedirektoratet, 2014) Øvrige krav «Tilskuddsmidlene skal benyttes til formålet. Ubrukte midler kan overføres til neste års budsjett.» (Helsedirektoratet, 2014) 4. INNHOLD, RETTNINGSLINJER OG KOMPETANSE 4.1. Forslag til retningslinjer for hvilke pasienter som kan omfattes av det kommunale tilbudet Målgruppen for ØHD defineres ut fra medisinske problemstillinger sett opp mot den kompetanse og de ressurser som er tilgjengelige i kommunen. ØHD er et kommunalt tilbud til pasienter som trenger innleggelse for behandling, observasjon og pleie, men som kan behandles av lege med allmennmedisinsk kompetanse og følges opp av sykepleiere. Prosjektgruppen har sett på disse kriteriene og mener kravet til målgruppe er ivaretatt med følgende kriterier: Pasienten kan behandles av lege med kunnskap innen allmennmedisin. Hattfjelldal og Grane legetjeneste har fire fastleger, to av dem er spesialister i allmennmedisin, en av dem holder på med spesialisering i allmennmedisin. I tillegg er det to turnusleger som til hver en tid har en fastlege i bakvakt. ØHD tjenesten må ha tilgang til lege hele døgnet i avdelingen, uttrykningstiden skal være innen rimelig tid. Prosjektgruppen har vurdert at legevakt på Trofors bruker maks en time fra legevakten mottar melding om tilstedeværelse i ØHD seng til legevakten er på plass. Legevakten i Hattfjelldal vil bruke mindre tid grunnet geografisk beliggenhet. Dette anser prosjektgruppen som innenfor rimelig tid i forhold til pasientmålgruppen. Hattfjelldal og Grane har løpende avtale om legevaktsamarbeid. En overlege med spesialitet i allmennmedisin eller sammenlignbar kompetanse skal være tilknyttet enheten. Kommuneoverlege i Hattfjelldal har spesialutdanning i allmennmedisin. PRO-avdelingen bør disponere og styre ØHD sengeplassen. Sengeplassens beliggenhet er derfor på sykehjemmet. ØHD tjenesten må ha tilgang til medisinteknisk utstyr og utvalgte laboratorietjenester (se vedlegg «kostnadsberegning ØHD med. tek. for komplimenteringsliste ellers har legekontoret og sykehjemmet det resterende») Det er satt opp plan på hvordan medisinteknisk utstyr og labløsninger er gunstig fordelt mellom PRO og Helse. Sykepleier må være tilgjengelig døgnkontinuerlig opp mot ØHD seng. Dette er ivaretatt med turnusomlegging. 9

11 Definering av målgruppen for tiltaket har vært nøye diskutert ut i fra de kriterier som veilederen (Medisinskfaglig veileder for kommunale akutte døgnplasser den norske legeforening) gir rom for, kapasitet til sykehjemmet, sykepleier og ØHD legen. Resultatet av dette er en Målgruppeliste for hvilke pasienter som ØHD tjenesten skal behandle i Hattfjelldal -> (se vedlegg «inklusjonskriterier og eksklusjonskriterier ØHD Hattfjelldal PDF versjon 1.0)» Prosjektgruppen anbefaler at ØHD rom legges til sykehjemmet i første etasjen, med ett fast rom. Hvor rommet til enhver tid er konfigurert med utstyr tilpasset målgruppeliste KOMPETANSEKRAV Kompetansekrav i henhold til Veileder fra helsedirektoratet «For å ivareta kravet til forsvarlighet skal kommunene tilrettelegge tjenestene slik at tilstrekkelig fagkompetanse i tjenestene er sikret, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 4-1 bokstav d). Hva som anses som forsvarlig fagkompetanse vil avhenge av hvilke pasienter som skal få tilbud om kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold.» (Helsedirektoratet, 2014). «Et faglig forsvarlig øyeblikkelig hjelp døgnopphold krever blant annet at personellet har observasjons-, vurderings- og handlingskompetanse. Det vil være nødvendig å styrke generalistkompetansen for alle faggrupper i behandling og oppfølging av de aktuelle pasientgruppene som tilbudet skal favne. I tillegg vil det være krav til prosedyrekunnskap for eksempel hjerte/lunge redning (HLR) og nødvendig bruk av medisinsk utstyr. Eksempler på dette kan være bruk av EKG og pulsoksymeter, O2- behandling, blodprøvetaking, kateterisering, administrering av intravenøs væske- og legemiddelbehandling, fortrinnsvis antibiotika». (Helsedirektoratet, 2014) Prosjektgruppen mener at kompetansekravene til ØHD tjenesten blir ivaretatt med følgende kriterier: Sykepleierens grunnutdanning innehar den kompetansen som er nødvendig for å møte målgruppepasientene. Fra prosjektgruppen ønskes det at alle sykepleier skal inneha SKUV(Systematisk klinisk undersøkelse og vurdering) kompetanse. ØHD lege har kompetanse med spesialitet i allmennmedisin. Turnuslege bør ha en bakvakts lege med god erfaring i allmennmedisin. PRO avdeling benytter PPS(praktiske prosedyrer i sykepleietjenesten) allerede i dag for å møte kravet til oppdatert prosedyrekunnskap. ( 2015). PPS blir også integrert i E-journalsystemet CosDoc i løpet av januar Fagsykepleier i PRO har undervisning/oppfølgings ansvar i forhold til rutiner og prosedyrer DOKUMENTASJON OG DOKUMENTASJONSSYSTEMER «Kommunen, og virksomhet som har avtale med kommunen, skal sørge for at journal og 10

12 informasjonssystemene i virksomheten er forsvarlige, jf. helse- og omsorgstjenesteloven Videre skal kommunen sørge for at helsetjenestene skal være forsvarlige, og tilrettelegge slik at helsepersonell blir i stand til å overholde sine pålagte plikter, jf. 4-1.» (Helsedirektoratet, 2014) PRO benytter ACOS sitt EP-journalsystem CosDoc som vil være det journalførende systemet. Dette journalsystemet har både ØHD tjenesten og ØHD legene tilgang til. Fagsykepleier skal utarbeide rutine for bruk av journalsystemet etter gjeldene retningslinjer. Jevnlig evaluering av ØHD innleggelser gjøres med tverrfaglig gjennomgang av driften hvert kvartal KOMPETANSEHEVING Det må lages rutine og prosedyrer spesielt for ØHD tjenesten - dette utarbeides av fagsykepleier og eventuelle samarbeidspartnere i prosjektperioden. Nært samarbeid med legekontoret. Jevnlig opplæring/oppdatering ved fagsykepleier. SKUV opplæring gjøres i samarbeid med RKK. Blodtransfusjons kurs gjøres i samarbeid med Blodbanken Helgelandsykehuset Mosjøen Internopplæring av sykepleier og hjelpepleiere/helsefagarbeidere. Medisinteknisk/labløsning opplæring/re opplæring Samarbeid med Noklus og Leverandør Evt. hospitering for sykepleiere på LMS Mosjøen eller Helgelandsykehuset Mosjøen 4.5. RESURSER OG BEMANNING Sykepleier i ØHD skal ha mulighet for legevisitt minst en gang pr døgn under innleggelsen. Ansvarlig ØHD lege er kommuneoverlegen i Hattfjelldal. ØHD seng forutsetter heldøgns sykepleie, med høyeste pleiefaktor 1, noe som innfris med turnusomlegging. ØHD seng forutsetter legevaktsamarbeid mellom Hattfjelldal og Grane avtale er inngått. Bemanning på sykehjemmet og hjemmetjenesten økes med helsefagarbeider i 40 prosent stilling. Sykepleier i bakvakt omarbeides til aktiv nattevakt. Rutiner for arbeidslister/ prioriteringer/ sykepleieoppgaver og hjelpepleier/helsefagarbeider oppgaver omarbeides. 5. SAKSBEHANDLINGSREGLER «Ved tildeling av kommunale tjenester med forventet varighet på under to uker gjelder ikke forvaltningslovens regler om enkeltvedtak, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 2-7 første og andre ledd. For øvrig gjelder reglene i pasient- og brukerrettighetsloven.» (Helsedirektoratet, 2014) Dette imøtekommes av PRO avdelingens egen saksbehandler. 11

13 6. AVTALER MED EKSTERN TJENESTEN For start av ØHD tjeneste må det foreligge en forpliktende samarbeidsavtale mellom kommunen og Helseforetaket. Denne avtalen skal bland annet inneholde formål og virkeområde, organisering og planarbeid, målgruppe (hvilke pasienter) som kan og hvilke pasienter som ikke skall behandles i en ØHD, personell resurser, plikt til gjennomføring og forankring, lokalisering, oppstart, ansvar og oppgavefordeling, samarbeide med Helgelandssykehuset HF, kompetanseutvikling, støttefunksjoner, system, måloppnåelse og revidering av avtalen. Kommuneoverlegen i prosjektgruppen har startet opp arbeidet i lag med Helgelandssykehuset HF for utforming av avtalen. Søknad om utbetaling av tilskudd må sendes Helsedirektoratet innen REFERANSELISTE Den norske Regjeringen. (2014, desember). Statsbudsjettet. (T. MartinBærum, Red.) Hentet januar 10, 2015 fra Regjeringen.no : /Statsbudsjettet-fra-A-til-A/Kommunal-medfinansiering/ Helsedirektoratet. (2014, 02). Kommunes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Hentet 01 10, 2015 fra Regjeringen.no. (2014, 12 03). Samhandlingsreformen i kortversjon. Hentet fra Regjeringen.no. (u.d.). Statsbudsjettet ,6 miliarder kroner til samhandling i kommunane. Hentet fra 8. VEDLEGG Kostnadsberegning ØHD tjenesten Inklusjon- og eksklusjonskriterier for ØHD tjenesten 12