Teoretisk bakgrunn og kort innføring i øvingsmetodikken for «Tempolex bedre lesing»

Transkript

1 Teoretisk bakgrunn og kort innføring i øvingsmetodikken for «Tempolex bedre lesing»

2 «Tempolex bedre lesing» er fundert på fire pilarer! «Tempolex bedre lesing» er et program som hjelper elever i automatiseringsfasen av lesingen. Dessverre er det sånn at noen elever ikke får mange nok repetisjoner på lyder og ord, slik at de opplever å kunne lese flytende, og vil også dermed streve med leseforståelsen. Dette kan fort balle på seg gjennom år på skolen, og skolegangen vil oppleves som strevsom og vanskelig. Ved å bruke Tempolex kan man med korte øvinger på skolen og hjemme få automatisert lyder og ord, slik at elever henger bedre med i skolen. Tempolex kan ikke fikse alt, men Tempolex er et verktøy som kan gjøre en forandring for enkeltelever innen lesing. Prinsippet er enkelt. Hjernen trenger et visst antall repetisjoner for å automatisere en lyd eller et ord. Dette er individuelt, men med Tempolex får man gitt ekstra repetisjoner for de som trenger det, slik at de oppnår en bedre leseutvikling. De fleste databaserte øvingsprogrammer er basert på stor kunnskap om temaet det øves på. Innenfor lesing er øvingsprogrammene basert på omfattende kunnskap om lesing som kombineres med repetert lesing. Tempolex kombinerer stor kunnskap om temaet det skal øves på, med Presisjonsopplæring, et effektivt prinsipp for innøving og automatisering av grunnleggende ferdigheter uansett tema det øves på. «Tempolex bedre lesing» er basert på fire grunnleggende pilarer: 1) Øvingsprinsippet er en variant av Repetert lesing: «En god lesehastighet er avhengig av en automatisert ordidentifisering, det vil si at leseren har utviklet en evne til å bruke ortografisk strategi ved ordidentifiseringen Tiltak som har den desidert beste effekten på leseflyt og lesehastighet er som påpekt ulike former for repetert lesing.» Sol Lyster, s. 68, 70. 2) Systematisk oppbygging av ordlistestrukturen med gradvis økning i vanskegrad. Ordlistestrukturen er bygd opp med utgangspunkt i hva forskningen viser er riktig progresjon. Først knekker elevene lesekoden og lærer enkel fonologisk vei, så øver elevene med mål å bli en bedre ortografisk leser. Etter hvert læres avansert fonologisk vei. God leseflyt er også avhengig av at leseren kjenner igjen og avkoder ordene basert på holdepunkter i innholdet i det stykket som leses. Alle disse strategiene er nødvendige for å bli en god leser.

3 3) Måling av effekt av undervisning ved hjelp av metoden «Precision teaching»: «Presisjonsopplæringer et system av strategier og taktikk som gjør det mulig å måle effekt av undervisning», Ogden R. Lindsley, 1990 og ) Det øves til eleven oppnår flyt - Øvingsprinsippet består av stor grad av gjentagelse, til eleven oppnår flyt. - Det er ikke bestemt på forhånd hvor mange ganger en liste med ord skal leses, slik som ved tradisjonell repetert lesing, der en liste eller en tekst typisk sett leses 3 til 5 ganger. - I «Tempolex bedre lesing» leser eleven til han har nådd et tempo på 80 til 100 ord per minutt med null lesefeil som da er definert som flyt. Referanser Lindsley, O.R. (1990). Precision teaching. By teachers for children. Teaching Exceptional Children, Spring, Lindsley, O.R. (1992). Precision teaching: Discoveries and effects. Journal of Applied Behavior Analysis, 25, Lyster, S. A. H. (2012). Elever med lese- og skrivevansker. Hva vet vi og hva gjør vi? Cappelen Damm AS. Oslo.

4 Kort presentasjon av Presisjonsopplæring I presisjonsopplæring vektlegges at ferdigheter skal læres grundig gjennom mange repetisjoner som gjentas fortløpende til det oppnås flyt. Flyt er et begrep som er rimelig synonymt med begrepene overlært eller automatisert. Hvor lenge eleven klarer å arbeide optimalt med en oppgave, har betydning for hvor lange øktene skal være og hvor mange repetisjoner som skal gjennomføres. I Tempolex har vi valgt å standardisere en øvingsøkt til 10 omganger á 30 sekunder, en øvingsmengde de fleste tåler godt. For noen blir dette litt lenge. En kan da endre øvingstiden til 10 omganger á 20 sekunder, med det mål å øke til 10x30 på et senere tidspunkt. I og med at det er snakk om bare 10 omganger, bør en unngå å kutte i antall omganger. Et viktig element i presisjonsopplæring er at eleven skal tørre å gjøre feil. Feil blir sett på som «læringsmuligheter». Presisjonsopplæring er ikke en undervisningsmetode. Metoden gir ikke retningslinjer for hvilke ferdigheter eller hvilken kunnskap som skal læres eller hvordan dette skal læres. Presisjonsopplæring er prinsipper som muliggjør mer effektiv og individuell opplæring. Et sentralt element i presisjonsopplæring er plotting av elevens læringsresultater i et registreringsskjema (Standard Celeration Chart). På den måten måler en effekt av undervisning ved at elevens prestasjoner plottes i to kurver (antall riktige og antall feil). Registreringen har som formål å måle hvor effektiv undervisningen er, og angi retningslinjer for når det er øvd nok. Metoden viser øvingsleder om øvingen gir ønsket fremgang. Er ikke fremgangen tilfredsstillende treffes tiltak med hensyn på å justere øvingsopplegget, slik at fremgangen kommer. Kurvene synliggjøre fremgangen for eleven, og er svært viktige med hensyn på å anspore og motivere eleven til videre øving. Særlig interesserte kan lese artikkelen til Tøssebro (se link under), men det er ikke nødvendig for å forstå bruken av Tempolex.

5 Anbefalt litteratur om presisjonsopplæring, med linker Norskspråklig artikler om metoden presisjonsopplæring Harðardòttir, B.E. (2006). Hva vet vi om effektiv leseopplæring? En gjennomgang av atferdsanalytiske metoder. Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, årgang 33, nr 4, Tøssebro, A.G. (2007). En innføring i Presisjonsopplæring (Precision teaching). Bakgrunn, verdigrunnlag og metode. Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, årgang 34, nr 4, Engelskspråklig artikler om metoden presisjonsopplæring Binder, C. (2003a, April). Doesn't Everybody Need Fluency? Performance Improvement, 42(3), Binder, C. (1988). Precision Teaching: Measuring and Attaining Exemplary Academic Achievement. Youth Policy Journal, 10(7), Kubina, R., & Morrison R. (2000). Fluency in Education. Behavior and Social Issues, 10, Cambridge Center for Behavioral Studies, Lindsley, O.R. (1992). Precision Teaching: Discoveries and Effects. Journal of Applied Behavior Analysis. 25(1), Andre artikler med tema presisjonsopplæring Binder, C. (1988). Precision teaching: Measuring and attaining exemplary academic achievement. Youth Policy, 10(7), Binder, C.V., Haughton, E., & Van Eyk, D. (1990). Increasing endurance by building fluency. Precision teaching attention span. Teaching Exceptional Children, Spring, Johnson, K.R., & Layng, T.V.J. (1994). The Morningside model of generative instruction. In Gardner, R., Sainato, D.M., Cooper, J.O., Heron, T.E., Heward, W.L. Kubina, R. M., & Starlin, C. (2003). Reading with precision. European Journal of Behavior Analysis, 4(1 & 2),

6 Kubina, R. M. (2005). Developing reading fluency through a systematic practice procedure. Reading & Writing Quarterly, 21, Lindsley, O.R. (1990). Precision teaching. By teachers for children. Teaching Exceptional Children, Spring, Lindsley, O.R. (1992). Why arn't effective teaching tools widely adopted? Journal of Applied Behavior Analysis, 25, Therrien, W. J., & Kubina, R. M. (2006). Developing reading fluency with repeated reading. Intervention in School and Clinic, 41, Therrien, W. J., Gormley, S. & Kubina, R. M. (2006). Reread-Adapt and Answer- Comprehend: Using Repeated Reading and Question Generation to Improve Reading Achievement. TEACHING Exceptional Children, 38(3), Vargas, E.A., & Vargas, J.S. (1991). Programmed instruction: What it is and how to do it. Journal of Behavioral Education, 1, West, R.P., Young, K.R., & Spooner, F. (1995). Precision Teaching: An introduction. Journal of Precision Teaching, 12, 2-8.

7 Forskningsgrunnlaget «Tempolex bedre lesing» baserer seg på med hensyn på det faglige innholdet - ordlister og tekster - kan sammenfattes slik: Prinsippene bak «Tempolex bedre lesing», er basert på kunnskap verdenssamfunnet har samlet seg, med hensyn til hva som er effektiv leseopplæring, såkalt «Best practice». «Tempolex bedre lesing» er et øvingsprogram for å bedre de tekniske leseferdighetene med mål å oppnå god leseflyt. God leseflyt er avgjørende for å utvikle god leseforståelse! I tillegg til at Tempolex tar i bruk effektive læringsprinsipper er øvingen optimalisert ved at øveordene er plukket ut med en gradvis økning i vanskegrad. To store studier som oppsummerer og dokumenterer viktigheten av god leseflyt! 1) I henhold til National Reading Panel Report (NRP) er fonologisk leseopplæring den mest effektive innlæringsformen uansett alder, kjønn og leseproblematikk! Rapporten trekker denne konklusjonen, etter at man har gjennomgått en mengde anerkjente forskningsartikler som tar for seg hvilke leseopplæringsmetode som gir best resultater. Sitat fra første avsnitt i kapittel 3 i The National Reading Panel Report (2000): «It is generally acknowledged that fluency is a critical component of skilled reading. Nevertheless, it is often neglected in classroom instruction.» 2) Connecticut Longitudinal Study (CLS), en av de mest omfattende og mest anerkjente studier av lesing konkluderer med: «God leseflyt er avgjørende for god leseforståelse!». Øving med «Tempolex bedre lesing» er en effektiv måte å bedre leseflyt på! Leseflyt er evnen til å lese sammenhengende tekst raskt, automatisk og uanstrengt. Flytende lesing er med andre ord rask lesing som foregår med lite bevisst oppmerksomhet på det mekaniske i lesingen, slik som avkoding. Leseflyt er viktig fordi god leseflyt har stor betydning for leseforståelse. Leseforståelse er på sin side den egentlige hensikten med og målet for det å kunne lese (Klinkenberg, 2005).

8 I flere undersøkelser er korrelasjonen mellom mål på leseflyt og mål på leseforståelse så høy som mellom.80 og.91 for barn i tidlig skolealder (Shinn 1992). Dette er en meget klar sammenheng. Stort sett betyr det at barn på småtrinnet som leser en tekst med flyt, vanligvis også godt forstår hva de leser. Barn som leser tekst langsomt, nølende og anstrengt, strever vanligvis med leseforståelsen. God lesehastighet er avhengig av automatiser ordidentifisering! «Hovedbestanddelene i et undervisningsopplegg som skal fremme avkodingsferdigheter på ordnivå er et øvingsopplegg som kombinerer trening i fonembevissthet med trening i bokstav-lydkunnskap og hvor disse to ferdighetene forsterkes i en lesekontekst». (Torgesen, 2005, Snowling & Hulme, 2011). Snowling & Hulme, 2012 s. 28. «En god lesehastighet er avhengig av en automatisert ordidentifisering, det vil si at leseren har utviklet en evne til å bruke ortografisk strategi ved ordidentifiseringen Tiltak som har den desidert beste effekten på leseflyt og lesehastighet er som påpekt ulike former for repetert lesing.» Sol Lyster, s. 68, 70. Repetert lesing, det å lese en tekst om igjen og om igjen er en eldgammel tilnærming til å bli bedre til å lese. Repetert lesing er en god tilnærming for mange, men for svake lesere er det svært viktig at det jobbes med assistert repetert lesing. Eleven må veiledes til å lese nøyaktig og med god flyt. Ledende internasjonale og nasjonale autoriteter tilråder grunnopplæring, tilpasset undervisning og spesialundervisning basert på de samme metodene som Tempolex benytter. Nyere forskning danner grunnlaget for «Tempolex bedre lesing». Leseopplæringens mål er at barn skal lese nøyaktig, flytende og med god forståelse. De skal effektivt kunne trekke mening(en) ut av en tekst. I følge teorien Simple view er leseforståelse produktet av ferdighet ordavkoding og ferdighet i (muntlig) språkforståelse. Knekke koden og oppnå nøyaktig ordavkoding Effektiv avkoding er en helt nødvendig, men ikke tilstrekkelig, forutsetning for leseforståelse.

9 Mange barn har svak leseforståelse fordi de har for svak ordavkoding. De har ikke knekt koden eller avkoder unøyaktig, langsomt og anstrengt. Avkodingsvansker - inkludert dysleksi - skyldes svakheter i den fonologiske (språklyds-) komponenten i talespråket. Svakheten er til stede før skolestart og fører til vansker med å utvikle fonembevissthet og lære bokstav-lydkunnskap. Å utvikle disse to ferdighetene er kjernen i grunnopplæring basert på lydmetoden og kjernen i forebygging og behandling av avkodingsvansker og dysleksi. Tre verdensledende autoriteter på lesing og leseopplæring sammenfatter forskningen slik: «Hovedbestanddelene i et undervisningsopplegg som skal fremme avkodingsferdigheter på ordnivå er et øvingsopplegg som kombinerer trening i fonembevissthet med trening i bokstav-lydkunnskap og hvor disse to ferdighetene forsterkes i en lesekontekst». (Torgesen, 2005, Snowling & Hulme, 2011). Sitert i Snowling & Hulme, 2012 s. 28. I katalogene under «Tema 1 Enkel fonologisk vei», i «Tempolex bedre lesing» kombineres læring og automatisering av bokstav-lyd-samsvar med øving av fonembevissthet, og tar i bruk og «forsterker» dette i lesing av lydrette ord og tekster med forskningsbasert progresjon. Dette omtales i skrivet «Begynneropplæring med Tempolex bedre lesing». Begynnere bør kunne knekke koden og lære å avkode nøyaktig (riktig) på denne måten. Endog engelske 5-åringer i risiko for dysleksi på grunn av svake leseforutsetninger, lærer å avkode med en slik metode, tross at det er lite samsvar mellom bokstavlyd og uttale i det engelske språket. Slike opplegg er også kjernen i de mest virksomme opplegg for eldre elever som allerede har utviklet dysleksi. I transparente (regulære / lydrette) språk er det overkommelig å knekke koden og oppnå nøyaktig avkoding. Dette er grunnen til at den tidligste lesingen i «Tempolex bedre lesing» bare består av lydrette ord. Noe forsinket knekker også dyslektikere koden og leser med tiden rimelig nøyaktig. Oppnå leseflyt Forskningen viser derimot at automatisering av avkodingen og leseflyt (samt staving) er et større, mer gjenstridig og ofte livslangt problem for dyslektikere. Manglende flyt gjør lesingen langsom, konsentrasjonskrevende, anstrengende og tapper for mye oppmerksomhets-ressurser. Dette går ut over leseforståelsen og gjør at lesing blir et lite

10 effektivt redskap for læring og informasjonsinnhenting. - Man vet for lite om leseflyt, årsakene til lav flyt og tiltak som bedrer hastighet og flyt. Lyster beskriver noe av den kunnskapen man tross alt har slik: 1) En god lesehastighet er avhengig av en automatisert ordidentifisering, det vil si at leseren har utviklet en evne til å bruke ortografisk strategi ved ordidentifiseringen 2) «Tiltak som har den desidert beste effekten på leseflyt og lesehastighet er som påpekt ulike former for repetert lesing». Sol Lyster, s. 68, 70. Følgende overlappende faktorer synes med andre ord til å bidra til leseflyt: 1) Lav leseflyt er den kumulative virkningen av år med svak, unøyaktig og lite lesing. Dette startet tidlig og er typisk for svake avkodere generelt og dyslektikere spesielt. Resultatet er: - som Lyster impliserer for lite leksikon av ortografiske representasjoner («ordbilder»). Et stort leksikon er avgjørende for rask, automatisert, flytende og uanstrengt ortografisk lesing. «Tempolex bedre lesing» har flere øvelser og grunnleggende arbeidsmåter som tidlig hjelper barnet til å danne ortografiske representasjoner av høyfrekvente ord som utgjør 60 % av en tekst (Tema 02 i «Tempolex bedre lesing»). 2) Lesere med lav flyt leser mindre enn andre og går glipp av den automatiseringen som praktisering og mye eksponering for skrift fører med seg. Tiltaket må derfor bygge på den tidløse visdommen i «Øvelse (og repetisjon) gjør mester». «Tempolex bedre lesing» anvender moderne foredlinger av denne visdommen i form av Presisjonsopplæring og Repetert lesing. Som Lyster sier er det er godt forskningsbelegg for at slike arbeidsformer har den beste effekten på leseflyt. Denne arbeidsformen er en hjørnestein i «Tempolex bedre lesing». 3) Lesere med lav flyt har mindre kunnskap om bokstavmønstre som overskrider enkeltbokstaven - slik som pe-, str-, ant, -er, -ene, sam-, - ing o.l.

11 «Tempolex bedre lesing» har mange leseøvelser som fokuserer på overlæring av vanlige bokstavmønstre på størrelse med stavelser, opptakter, rim, bøyningsendelser, prefikser, suffikser og sammensetninger. Slike bokstavmønstre øves til flyt i Tempolex (Tema 03 til 07). Leseforståelse Noen barn har vansker med leseforståelsen på tross av normal avkoding og leseflyt. De har vansker med (muntlig) språkforståelse (lytteforståelsen) som er den andre hovedferdigheten i leseforståelsen. Noen slike «barn med leseforståelsesforstyrrelse» har undervisningsspråket som sitt andre språk. Andre har diagnosen «språkforstyrrelse». Resten, dvs. de fleste, har svakheter i verbalspråket som ikke er alvorlige nok til en slik diagnose. Vanskene var til stede før skolestart og omfatter svakheter i ordforråd, grammatikalsk forståelse og fortellende språk. Lovende tiltak for slike vansker kan tidlig rettes mot bedring av muntlig ordforråd, morfologi og syntaks. Mot slutten av barneskolen og fremover er det også påvist god effekt av å lære elevene strategier for tekstforståelse - bl.a. å lære å trekke slutninger, overvåke sin forståelse, sammenfatte, predikere etc. - Tempolex har foreløpig ikke slike tiltak. Som Simple view forutsier er det tre slags svake lesere: 1) De som har svak avkoding (de med dysleksi og tilsvarende vansker). 2) De som har svak språkforståelse (leseforståelses-forstyrrelse). 3) De som har vansker både med avkodingen og språkforståelsen og har generelle leseog skrivevansker. De siste trenger kombinerte tiltak. Barn med spesifikke språkvansker er eksempler. Ut fra et ønske om ikke å forstyrre lesingen er det begrenset med referansehenvisinger i teksten.

12 Dokumentasjonen er imidlertid svært god og finnes i følgende referanser: Bowyer-Crane, C., Snowling, M. J., Duff, F.J., Fieldsend, E. Carrol, J. M. Miles, J, Gøtz, K. & Hulme, C. (2008). Improving early language and literacy skill: differential effects of an oral language versus a phonology with reading intervention. Journal of child psychology and psychiatry Catts, H. W., Adlof, S. M. & Weismer, E. E. (2006). Language deficits in poor comprehenders: A case for the Simple View of reading. Journal of Speech, Language and Hearing Research Clarke, P. J., Snowling, M. J., Truelove, E. & Hulme, C. (2010). Ameliorating children s reading comprehension difficulties. Hatcher, P. J., Hulme, C. & Snowling, M. J. (2004). Explicit phoneme training combined with phonic reading instruction helps young children at risk of reading failure. Journal of Child Psychology & Psychiatry, Hatcher, P. J., Goetz, L., Snowling, M. J., Gibbs, S., & Smithe, G. (2006). Evidence for the effectiveness of the Early Support Programme. British Journal of Educational psychology Hatcher, P. J., Hulme, C. Miles, J. N. V. Carrol, J. M., Hatcher, J., Gibbs, S., & Smithe, G. (2006). Efficacy of small group reading intervention for beginning readers with a reading delay.journal of Child Psychology & Psychiatry, Hulme, C. &. Snowling, M. J. (2009). Developmental disorders of Language, Learning and Cognition. Wiley-Blackwell. London. UK. Hulme, C. & Snowling, M. J (2012). Childrens reading comprehension difficulties: Nature, causes and treatment. Current Directions in Psychological Science. 20(3) Hulme, C. & Snowling, M. J. (2014). The interface between spoken and written language: developmental disorders. Royal Society Publications. Klinkenberg, J. E. (2005). Å bedre barns leseflyt. 27 varianter av repetert lesing. Oslo: Aschehoug. Lyster, S. A. H. (2012). Elever med lese- og skrivevansker. Hva vet vi og hva gjør vi? Cappelen Damm AS. Oslo.

13 National Reading Panel (2000). Teaching children to read: An evidence-based ass-essment of the scientific research literature on reading and its implications for reading instruction. Washington DC: National Institute of Child Health and Human Development. Shinn, M.R., Good, R.H., Knutson, N., & Tilly, W.D. (1992). Curriculum-based measurement of oral reading fluency: A confirmatory analysis of its relation to reading. School Psychology Review 21: Snowling, M. J. (2013). Early identification and interventions for dyslexia: A contempo--rary view. Journal of Research in Special Educational Needs Snowling, M. J. & Hulme, C. (2011). Annual research review: The nature and classification of reading disorders a commentary on proposals in DSM-5. Journal of child psychology and psychiatry Snowling, M. J. & Hulme, C. (2011). Evidence-based interventions for reading and language difficulties: Creating a virtuous circle. British journal of educational psychology Snowling, M. J. & Hulme, C. (2012). Interventions for children s language and literacy difficulties. International Journal of Language and Communication Torgesen, J. K., Alexander, A.W., Wagner, R.K, Rashotte, C.A, Voeller, K., Conway, T. & Rose, F. (2001). Intensive remedial instruction for children with severe reading disabilities. Journal of Learning Disabilities Torgesen, J. K., Rashotte, C.A. & Alexander, A.W. (2001). Principles of fluency instruction in reading: Relationship with established empirical outcomes. In M. Wolf (Ed). Dyslexia, Fluency and the Brain. York Press Torgesen, J. K. (2002). The Prevention of Reading Difficulties. Journal of School Psychology. Vol. 40. No 1. s Torgesen, J. K. (2002). Lessons learned from intervention research in reading: A way to gobefore we rest. Learning and Teaching Reading p The British Psych. society. Torgesen, J. K. (2005). Recent discoveries on remedial interventions for children with dyslexia. In Snowling, M. J. & Hulme, C. (eds). The science of reading: A handbook (pp ). Blackwell Oxford.

14 Utformingen av Tempolex-programmene «Layout»: Det er lagt stor vekt på at Tempolex-programmene skal være enkle å bruke. Flatene er rene, uten forstyrrende elementer, slik at det bare er øvingsmaterialet som er i fokus. Programvaren passer for alle aldere. Det vil si at det er ingen innslag i form av fargerike overflater, snakkende mus, rosa blomster, fengende lydeffekter eller lignende. Programutformingen er lik for alle øvingstemaene. Har en lært seg et program, så kan en alle. Hva kan øves?: Prinsippene for Presisjonsopplæring gir mulighet for å øve en mengde ferdigheter der flyt og automatisering er sentralt. Lesing, uttale, fremmedspråk, baismatematikk (de fire regneartene, omgjøring av måleenheter, penger, klokke), språktrening for barn som har språkvansker, med mer. Effektivitet: Øvingen er basert på korte økter og høy intensitet. Effektiv øvingstid er 5 minutter. Faktisk øvingstid er 7-8 minutter. Det er raskt å stille inn programmet og øvingene er forhåndslaget. Fleksibilitet: Individuelle tilpasningsbehov er ivaretatt ved at øvingsleder kan lage individuelt tilpassede ordlister eller tekster. Måling: Tempolex foretar registrering av hver øvingsøkt og plotter dagsbeste resultat. På denne måten ser øvingsleder og elev hvordan ferdighetene utvikler seg. Eleven kan følge egen fremgang og bli motivert og ansporet av den. Er ikke fremgangen tilfredsstillende justeres øvingsopplegget. Hensikten er å til enhver tid oppnå mest mulig optimale læringskurver. En annen hensikt er å hindre at verdifull øvingstid går tapt, fordi en bruker lang tid på å oppdage at fremgangen uteblir. Motivasjon: Barn ønsker å lære. For mange er den største motivasjonen å se sin egen fremgang. Det gjøres ved at barnet setter rekorder med hensyn på tempo, og de ser at nøyaktigheten bedres ved at kurven for antall feil synker mot null. Måten Tempolex er bygd opp på, gjør det også er enkelt å fremme motivasjon ved hjelp av enkle belønningssystemer. Etter mange års bruk, er erfaringen at i de aller fleste tilfeller er kurvene som viser fremgang, motivasjon god nok.

15 Øving med «Tempolex bedre lesing» bedrer leseforståelsen, men en mer bredspektret tilnærming er nødvendig for de som har vansker med å forstå det de leser. Øving med «Tempolex bedre lesing» har primært som mål å bedre og automatisere avkoding og leseflyt. Ifølge «Simple view» er effektiv avkoding av sentral betydning for leseforståelsen som er hensikten med lesning (Gough, Hoover & Petersen, 1996). I de første skoleårene er avkodingen helt avgjørende, og svak ferdighet i avkoding som hos dyslektikere og barn med generelle lesevansker fører uvegerlig til svak leseforståelse. Avkodingsferdigheten blir aldri uviktig, men lytteforståelse, verbalspråk med tilgrensende faktorer som forkunnskaper, forståelsesstrategier og lesemotivasjon blir stadig viktigere for leseforståelsen med økende alder. International Dyslexia Assosiation sier i sin definisjon av dysleksi at sekundære konsekvenser av avkodingsvanskene kan omfatte problemer med leseforståelse og redusert leseerfaring som hemmer vekst i vokabular og kunnskapsforråd (Lyon et al. 2003). Vokabular og kunnskapsforråd er sentrale i leseforståelse. Imidlertid er det en del eldre elever som har hatt og fortsatt har brukbar avkoding, men som likevel har svak leseforståelse (Bråten, 2007a, Hulme & Snowling, 2009). De har spesifikke vansker med leseforståelsen og trenger intensiv, langvarig og tilpasset stimulering av verbalspråk, kunnskapsforråd, forståelsesstrategier og lesemotivasjon. Oversikt over egnede tiltak finner man hos Ivar Bråten (Bråten, 2007). Motsatt finnes det noen eldre elever med relativt svak avkoding, men som likevel har ganske god leseforståelse. Slike elever har gjerne gode forkunnskaper og bruker forståelsesstrategier aktivt og effektivt (Samuelstuen & Bråten, 2005). Noen av disse elevene har dyslektiske vansker med avkodingen, men likevel rimelig god leseforståelse. De kompenserer for svak avkoding ved bruk av effektive forståelsesstrategier når de leser, aktiv søkning av hjelp hos lærer og øvrige nettverk og god bruk av teknologiske hjelpemidler (Bråten, Amundsen & Samuelstuen, 2007). Kjernen i funnene ovenfor er at i tillegg til overlæring og automatisering av avkodingen er det viktig med stimulering av verbalspråk, kunnskapsforråd, forståelsesstrategier og lesemotivasjon. Alle elever trenger slik stimulering og dette bør inngå i alle skolefag. For noen er det særlig viktig:

16 - Barn med vansker med leseforståelsen trenger dette for å bøte på sine primærvansker. - Barn med dysleksi trenger det som hjelp til å kompensere for sine avkodingsvansker samtidig som de øver avkoding, for eksempel med Tempolex. - Barn med generelle lesevansker trenger det av begge disse grunnene. Slike tiltak bør starte før leseopplæringen med høytlesing der man i dialogform stiller elevene motiverende spørsmål, samtaler, sammenfatter, utdyper ord, årsaksforhold og innhold samt prøver å foregripe hva som kan komme. Tiltakene overføres til og fortsetter parallelt med den første leseopplæringen. Når eleven begynner å kunne avkode enkle tekster anvendes slike metoder i økende grad og på enkle måter på egen (og andres) lesing f.eks. som i PALS (se Klinkenberg, 2005 for arbeidsmåter og referanser i PALS). Individualiserte tiltak for eldre elever og elever som trenger å utvikle og anvende sine forkunnskaper, øve egnede forståelsesstrategier og øke sin lesemotivasjon som botemiddel mot forståelsesvansker eller kompensasjon for avkodingsvansker er beskrevet av Ivar Bråten (Bråten, 2007b). Referanser: Bråten, I. (2007a). Leseforståelse om betydningen av forkunnskaper, forståelsesstrategier og lesemotivasjon. Viden om Læring Bråten, I (red.) (2007b). Leseforståelse: Lesing i kunnskapssamfunnet - teori og praksis. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Bråten, I., Amundsen, A., & Samuelstuen, M.S. (2007). Poor readers - good learners: A study of dyslexic readers learning with and without text. Gough, P. B., Hoover, W.A. & Petersen, C.L. (1996). Some observations on a simple view of reading. I C. Cornoldi & Oakhill (red) Reading Comprehension Difficulties Mahwah, NJ Lawrence Erlbaum Assosiates. Hulme, C. & Snowling, M.J. (2009). Developmental disorders of Language, Learning and Cognition. Wiley-Blackwell. London. UK. Lyon, R., Shaywitz, S. E. & Shaywitz, B.A. (2003). A definition of dyslexia. Annals of Dyslexia Samuelstuen, M.S. & Bråten, I. (2005). Decoding, knowledge, and strategies in comprehension of expository text. Scandinavian Journal of Psychology,

17 Hvem kan ha nytte av å øve med «Tempolex bedre lesing» og hvem kan lede leseøvingen? Hvem kan ha nytte av å øve med «Tempolex bedre lesing»? Det å bli bedre til å lese er i prinsippet en prosess som går av seg selv, når en har forstått hvordan en skal avkode ordene. Det dreier seg om øving, øving, øving, det vil si lesing, lesing og atter lesing. Men, det å lære å lese, er ikke det samme for alle. Noen har funksjonsforstyrrelser i hjernen (dysleksi og/eller oppmerksomhetsvansker med mer) eller sansedefekter som gjør at det å lære å lese er vanskelig. Andre har en livssituasjon som gjør det vanskelig å finne roen, konsentrere seg eller få øvd nok. Noen har øvd i mange år uten tilfredsstillende fremgang og mistet troen på at det nytter. «Tempolex bedre lesing» er egnet til grunnleggende leseopplæring både individuelt og i gruppe, for de aller fleste, både barn, ungdom og voksne. Grunnet systematisk stein på stein metodikk, har Tempolex vist seg effektiv for barn som tross øving over år ikke har lært å lese. Barn, unge og voksne med Dysleksi: Dysleksi er kjennetegnet ved at en har vansker med å sette sammen lyder til ord. Med Tempolex kan en øve lydering med lydrette ord eller nonord for å bli bedre til å lydere. Etter hvert kan en øve med høyfrekvente ord om igjen og om igjen til de høyfrekvente ordene blir automatisert. Etter få uker får en bedre flyt i lesingen og lesetempoet øker. Når lesetempoet øker, bedres også forståelsen og en husker det en leser bedre. Noen trenger å øve på lydene for å lære dem, andre kan lydene, men de mestrer ikke å identifisere lyder i høyt tempo, noe som er viktig for å oppnå god leseflyt og bedre leseforståelse. Lydene kan øves til flyt med Tempolex og på den måten bli automatiserte. Barn, unge og voksne som har lavt lesetempo uavhengig av årsak: Med Tempolex kan eleven øve om igjen og om igjen, med de ordene eleven har størst behov for å øve på, til ordene blir automatisert. Barn, unge og voksne som sliter med å få øvd nok: En medvirkende årsak til lavt lesetempo er at det øves for sjelden og for lite. Med «Tempolex bedre lesing» blir øvingen overkommelig fordi en øver bare 5 til 10 minutter hver gang en øver. Øvingen

18 blir for mange mer spennende fordi konkurrerer med seg selv om å lese raskere og raskere, og mer og mer nøyaktig. Tempolex viser frem resultatene i lett forståelige kurver, slik at en kan følge sin egen fremgang. Barn, unge og voksne som ikke kan lese: Med «Tempolex bedre lesing» er det lagt til rette for systematisk øving på lydene til bokstavene. Systematisk øving på lydrette småord. Systematisk øving på lydering og på høyfrekvente ord for å automatisere lesingen, slik at en oppnår bedre leseflyt. Etter hvert kan det øves på å lese setninger og fortellinger for å oppnå enda bedre leseflyt. For å bli en god leser må en mestre avansert fonologisk lesing, noe som også kan øves med Tempolex. En kan også legge inn de fortellingene en setter mest pris på forutsatt at ordene i teksten er passe vanskelige. Tempolex er spesielt egnet til de som ikke har lært å lese og til å bedre leseflyt og nøyaktighet for de som har lært å lese, men som ikke oppnår en tilfredsstillende utvikling med hensyn til tempo og nøyaktighet. Praktisk talt alle som lærer seg å lese kan ha nytte og glede av «Tempolex bedre lesing». Mange i den tidlige fasen av leseopplæringen, noe gjentagende i ulike faser av leseopplæringen. Hvem kan være leseleder for bruk av «Tempolex bedre lesing»? I prinsippet kan alle som leser funksjonelt, være leseledere for bruk av «Tempolex bedre lesing». Det å være leseleder for personer som har lært å lese, men som trenger å øke lesetempoet, eller lese mer nøyaktig, er det enkleste. Det betyr at foresatte trygt kan gjøre det. Viktig at brukerveiledningen leses nøye og at en leker seg litt med programmet før øvingen starter. Så er det bare å sette i gang. For å oppnå resultater må det øves jevnt og trutt, en til to økter hver dag. Trøsten er at det kun er snakk om økter på 5 til 10 minutter. Fremgangen blir imidlertid større dersom det øves både skolen og hjemme, og at det øves to til fire økter hver dag. Hvor mange økter det bør øves er avhengig av problematikk og hva en ønsker å oppnå. For de fleste er det nødvendig med minst to økter per dag fem dager i uken, for å få en tilfredsstillende effekt av øvingen. Det å lære noen å lese som etter flere års leseopplæring ikke har lært å lese, er komplisert og krevende. Det frarådes at foresatte eller andre voksne benytter Tempolex selvstendig, for å lære disse elevene å lese. Faren for at det ender med et nytt nederlag er stor. Slik øving fordrer at leseleder er skolert med hensyn til leseopplæring, da fortrinnsvis skolert for å lære personer som har utfordringer knyttet til å knekke

19 lesekoden. Foresatte vil imidlertid kunne være viktige bidragsytere når det gjelder å gjennomføre økter med øving. En pedagog/spesialpedagog vil ikke ha vansker med å gjennomføre grunnleggende leseopplæring ved hjelp av Tempolex, uten videre. Tempolex er enkelt å bruke, og det baserer seg på fonologisk leseopplæring, en velkjent tilnærming som alle lærere som bedriver leseopplæring er godt kjent med. Det tilrådes likevel deltagelse på et kurs. At en øver riktig er avgjørende for optimal fremgang. Det fordrer at en kan grunnprinsippene for presisjonsopplæring, og hvordan en justerer leseopplegget, slik at en til enhver tid sørger for at eleven har en mest mulig optimal læringskurve. Erfaring med bruk av «Tempolex bedre lesing» Øving med Tempolex har vist seg effektivt. Fremgangen er fra god til forbausende, for de fleste. Fremganger viser seg både med hensyn til lesetempo, leseflyt, bedre intonasjon og bedre leseforståelse. For de som leser svakest, er ikke dobling av lesetempoet på en måned uvanlig. Fremgangen fortsetter også jevnt og trutt i månedene fremover. Tempolex har vist seg effektivt i grunnleggende leseopplæring, der automatisering av lyder og lydering er sentralt. En rekke eksempler på at elever som har gått 5-6 år i skolen uten å lære å lese, lærer å lese teknisk sett i løpet av cirka et halvår, forutsatt at det øves systematisk under kyndig ledelse. Det er da påkrevet med fire til seks økter per dag. Når lesekoden er knekt er erfaringen at det er fin progresjon videre fremover. Erfaringen er også at enkelte elever ikke oppnår særlig fremgang, selv om de øver jevnt og trutt og at enkelte elever ikke klarer å motivere seg for slik øving. Disse elevene bør utredes nærmere med tanke på å finne årsaken til manglende fremgang, da med tanke på å finne andre måter å oppnå fremgang på. Vi får fra tid til annen spørsmål om barn er motivert for å øve med «Tempolex bedre lesing», i og med det ikke inneholder fargerike bilder eller snakkende elefanter. Svaret er: BARN ØNSKER Å LÆRE. BARN BLIR MOTIVERT AV Å LÆRE, MEN DET ER AVGJØRENDE AT DET GÅR FREMOVER. FOR MANGE BARN, SÆRLIG DE SOM SLITER, ER DET VIKTIG AT DET SYNLIGGJØRES AT DET GÅR FREMOVER.

20 Generelt om øving på leseflyt og om øvingsprinsippene i «Tempolex bedre lesing» Med Tempolex øves det i korte omganger med mål å oppnå raskt og nøyaktig avkoding, for å oppnå flyt i lesingen. Økning i tempo skjer gradvis, av seg selv, etter hvert som eleven øver og mestrer avkodingen av ordene (lydene) bedre. Antall feil reduseres samtidig og går som regel raskt mot null. Rask reduksjon av feil forutsetter at lesingen er assistert av en voksen og at det jobbes kontinuerlig med å øve vekk feilene. Øvingsprinsippet i Tempolex bedre lesing I metoden ligger at hjernen skal få så mange repetisjoner som mulig per minutt. For lister med lyder eller ord øves det i 10 omganger á 30 sekunder = en økt. Det vil si 5 minutter effektiv øving. I praksis 7-8 minutter. Det øves da etter prinsipper fra Presisjonsopplæring, det vil si at eleven øver om igjen og om igjen til han oppnår flyt. Programmet tar opp data for å synliggjøre fremgangen i to kurver. En kurve som viser antall riktig lese ord per minutt og en kurve som viser antall feil leste ord per minutt. På den måten fremkommer kurver som viser økning i tempo og nedgang i antall feil. Eleven øver til han setter rekord på mellom 80 og 100 ord per minutt i minst en av omgangene i løpet av en økt. Øvingen avsluttes når eleven har oppfylt flytkriteriet i to til fire dager. Eleven har da oppnådd flyt i avkodingen av de ordene han har øvd på. Eleven fortsetter med neste ordliste. For elever på 1. til 3. trinn tilpasses flytkriteriene. Særlig i første klasse er det krevende å oppnå flyt på 80 til 100 ord per minutt, og da særlig for elever med tekniske avkodingsvansker (fonologisk svikt). Et rimelig flytkriterium for 1. trinn kan være 40 til 50 ord per minutt, for 2. trinn 50 til 70 og for 3. trinn 60 til 80 ord per minutt. Oppnår eleven høyere tempo, er det bare bra forutsatt at feillesinger reduseres gradvis mot null. Øvingstiden er hellig, når eleven leser må han ikke forstyrres. Forstyrrelser stjeler fra øvingstiden. Leseleder merker seg hvilke ord som leses feil og øver med eleven på ett ord om gangen, mellom noen av øvingsomgangene.

21 Øvingen består av to faser: Etableringsfasen for å etablere en ny ferdighet. Flytfasen for å overlære/automatisere ferdigheten. Etableringsfasen: Det øves for å etablere en ny ferdighet (noe en ikke kan fra før), her lydene til bokstavene. Det øves med åtte bokstaver i samme øvingsomgang. Det øves slik: En bokstav presenteres på skjermen ved at læreren trykker den frem ved hjelp av ordskilleren: Læreren sier lyden - eleven gjentar - læreren gjentar På denne måten får eleven tre repetisjoner av lyden. Læreren trykker frem en ny bokstav og gjentar prosedyren. Lærer og elev sier lyden til hver av de åtte bokstavene i listen, etter hvert som læreren trykker de frem. For at eleven skal koble det visuelle symbolet bokstaven med det auditive lydbilde, er det avgjørende for læring at eleven ser på bokstaven og er med og sier lyden. For innøving av bokstavene må det øves 4 økter daglig. Når eleven begynner å kunne lydene, går en over til flyt-trening. Denne type øving er velegnet til å øve i gruppe, elevene sier lyden i kor. I Flytfasen øves det for å etablere flyt, det vil si at det øves til det eleven øver på gjøres uanstrengt og uten å måtte tenke seg om. Flyt er her rimelig synonymt med overlæring/automatisering. For barn som har knekt lesekoden, men som trenger flytøving, øves det bare med flytfasen. Det øves slik: Eleven trykker frem en og en lyd og leser lyden selvstendig frem til de utvalgte lydene er automatisert. Etter hvert kan en legge flere bokstaver på skjermen. Det medfører enda flere repetisjoner per tidsenhet og følgelig raskere flyt. Når det øves med sammenhengende tekst ved hjelp av Tempolex (enkeltsetninger eller små fortellinger), øves det i fem omganger á 45, 60 eller 90 sekunder = en økt. Det vil si fra 3,5 til 7,5 minutter effektiv øving. I praksis cirka 5, 7 eller 10 minutter. Det øves da etter prinsipper fra Repetert lesing. En kan velge om en vil øve fem omganger til før en går til neste liste. Eller en kan også velge å øve listene til flyt. Flytkriteriet for sammenhengende og meningsbærende tekst er ord per minutt. En fortsetter da å øve til en oppnår dette tempoet, før en går over til neste liste.

22 Punktvis oppsummering av «Tempolex bedre lesing» Tempolex baserer seg på systematikk, gjentagelse, tempo, nøyaktighet og daglig øving. Tempolex egner seg spesielt godt for de som har vansker med den tekniske avkodingen, for de som har dårlig flyt i lesingen. Tempolex egner seg for mengdetrening for å bli en raskere og mer nøyaktig leser. Tempolex egner seg for automatisering av lydene til bokstavene. Tempolex egner seg også for de som leser fort og unøyaktig, men da må de først lese sakte og nøyaktig før tempo økes, slik at de kan lese fort og nøyaktig. Tempolex egner seg som supplerende øving, for alle elever, der målet er å knekke lesekoden. Tempolex øker leseferdighetene effektivt, tross effektiv øvingstid på bare 5 minutter, to til fire ganger daglig, avhengig av elevens grunnferdigheter og målsettinger. Omfanget av svikt i elevens avkodingsevne har betydning for hvor stor øvingsmengden bør være for å oppgå fin fremgang. Omfanget av svikten har selvfølgelig betydning for hvor rask fremgangen blir. Tempolex foretar en kontinuerlig registrering av fremgangen og presenterer leseutviklingen i to lett forståelig grafiske kurver. Tempolex fanger raskt opp om fremgangen ikke er tilfredsstillende. Leseopplegget kan justeres uten tap av verdifull øvingstid. Tempolex har mål på når eleven har oppnådd leseflyt, slik at lærer vet når en har øvd nok og kan gå videre til neste liste. Øvingsprosedyrene er nøye definerte. Alle følger samme fremgangsmåte, men starter på sitt eget lesenivå. Utfordringene øker i takt med egen fremgang. Bokstav- og ordlister er forhåndslaget, med en progresjon som er i tråd med det de seriøse forskningsmiljøene i Norge og verden har kommet frem til er riktig progresjon.