16/4 16/1168 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL /5 16/1247 RULLERING AV SIGDAL KOMMUNES DELEGASJON- OG ØKONOMIREGLEMENT VÅREN 2016

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Eldrerådet Møtested: Kantine Sigdalsheimen Møtedato: Tid: 14:00 Det innkalles med dette til møte i Eldrerådet Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 16/4 16/1168 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL /5 16/1247 RULLERING AV SIGDAL KOMMUNES DELEGASJON- OG ØKONOMIREGLEMENT VÅREN /6 16/1234 HØRING OM RÅD FOR UNGDOM, ELDRE OG PERSONER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE 16/7 16/1245 NYE LOKALER, HELSESTASJON OG ANDRE HELSETJENESTER. «HELSEHUS» I PRESTFOSS 16/8 16/1213 MELDINGER ELDRERÅDET /9 16/1232 REVIDERING REGLEMENT FOR FOLKEVALGTE Sakene er utlagt på kommunehuset fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Prestfoss, Knut Erik Kjemperud (sign.)

2 SIGDAL KOMMUNE Eldrerådet MØTEBOK Sak 4/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 262/16 Arkivnr.: 033 Saksbeh.: Knut Erik Kjemperud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Eldrerådet EL-16/4 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL Rådmannens forslag til vedtak: Møteprotokoll av godkjennes. Saken avgjøres av: Eldrerådet Vedlegg: Møteprotokoll av SIDE: 1

3 SIGDAL KOMMUNE Eldrerådet MØTEBOK Sak 5/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 356/16 Arkivnr.: 044 &00 Saksbeh.: Jens Sveaass Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF- 16/6 Eldrerådet EL-16/5 RULLERING AV SIGDAL KOMMUNES DELEGASJON- OG ØKONOMIREGLEMENT VÅREN 2016 Rådmannens forslag til vedtak: Fremlagte delegasjon- og økonomireglement som vedlagt, med endringer som beskrevet i saken her, vedtas. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Forslag til delegasjons- og økonomireglement av april 2016 Samlet saksutredning, KS Saksutredning Konklusjon: Delegasjonsreglementet ble behandlet våren 2013 med flere vesentlige endringer. Sak hvor disse ble presentert, drøftet med tilhørende protokoll fra behandling er derfor vedlagt denne sak. Dette bør kunne danne godt grunnlag for politisk kjennskap til foreliggende reglement. I nå fremlagte forslag er det kun tre mindre og formalistiske endringer foreslått. To av disse endringene kommer som følge av endringer i lovverk og prosedyrer på fagområet, samt vedtak om interkommunalt samarbeid. Innvendinger til disse endringene, ut over eventuelle språklige rettelser og/el tillegg, vil måtte avstedkomme egne saker. Det vil være påkrevet med nærmere drøfting av innhold og konsekvenser hvis man skulle ønske å vedta en alternativ tilnærming til delegering på disse to første endringsforslagene. Den prinsippielle endringen knyttet til plan og bygningsloven, og delegering til hovedutvalget i midre endring av reguleringsplaner foreslås vedtatt, sammen med en en ren språklig korrigering i kulepunkt om «omdisponering av bebygd areal». Bakgrunn: SIDE: 1

4 Sak 5/16 Plikten til å vedta delegasjonsreglementer følger av kommunelovens 39 nr. 2, som trådte i kraft fra 1. juli Tidligere kommunestyrers delegasjonsvedtak gjelder helt til de blir endret eller opphevet. Det er ikke noe i veien for at det nye kommunestyret vedtar samme delegasjonsreglement som har vært gjeldende. Kommunestyret i Sigdal behandlet i forrige periode delegasjonsreglementet den (KS13/25). Økonomireglementet som henger naturlig sammen med delegasjonsreglementet ble ikke behandlet samtidig da man på dette tidspunktet var i gang å skifte økonomisystem. Endringer i kontostrukturer, tilhørende prosedyrer og beskrivelser av dette gjorde det riktig å avvente en behandling av økonomireglementet. Dette ble så behandlet i kommunestyret I herværende sak er alle aktuelle reglement (delegeringsreglement, økonomireglement og delegeringsreglement for personal- og organisasjonsforhold) igjen samlet i ett dokument, og behandles under ett. Intensjonen i loven som trådte i kraft juli 2012 er å gi kommunestyret et tettere forhold til delegasjonsreglementet og hvordan ansvar, makt og myndighet er innrettet. Ved forrige rullering av delegasjonsreglementet ble det gjort en omfattende gjennomgang i alle sektorer og virksomheter, og det ble fremmet forslag om enkelte viktige, prinsipielle endringer i kommunestyrets delegering og innretting av ansvar og myndighet. For full oversikt over dette vises det derfor til møtebok i sak KS13/25. Rådmannen har derfor lagt ved sak fra forrige behandling, da denne hadde i seg flere endringer og i større grad belyste prinsipielle forhold ved delegasjonsreglementet, kommunestyrets ansvar, delegert myndighet i råd og utvalg, samt rådmannens ansvar og myndighet knyttet til blant annet ansettelse- og personal- og organisatoriske spørsmål. Sektorer og virksomheter har nå sett over gjeldende reglement, uten at det er fremkommet forslag om nye og mer omfattende endringer. Forslag til rullert delegasjonsreglement har derfor i seg kun tre mindre korrigeringer, to av disse som følge av at punktene ble utsatt ved forrige gjennomgang. I denne saksutredningen er det derfor bare kort gjort rede for disse endringene. For øvrig er det rådmannens oppfatning at gjennomgangen i 2013 fortsatt er relevant og gyldig som bakgrunn for kommunestyrets kunnskap om vedlagte forslag til reglement, og det vises altså til vedlagte sak. De tre endringene/oppdateringene som er gjort er som følger: Delegering med utgangspunkt i alkoholloven. Punktet ble ikke rullert i I påvente av varslet arbeid med ruspolitisk handlingsplan ble dette avventet. Gjeldende handlingsplan er nå i sluttføring for endelig politisk behandling. Det er også gjort endringer i lovverket. Kommunestyret behandlet innholdet i dette, og en omlegging i Sigdal kommunes praksis på området i egen sak i februar 2016 (KS 9/16). Her foreslåtte delegasjon (pkt 5.3.2) er derfor oppdatert i tråd med begge disse forholdene. Det er også ved tidligere anledning vært behov for en årlig delegering til SIDE: 2

5 Sak 5/16 Ordfører ved lengre møtefrie perioder (sommerferie), å treffe vedtak om inndragning av skjenkebevillgning. Dette er upraktisk å skulle påse med årlig frekvens, og egen sak på dette hvert «juni-møte». Denne delegeringen er nå derfor innarbeidet i reglementet. Barnevern-, og Barneloven: Våren 2013 var man midt i behandling av vertskommunesamarbeid og interkommunal barneverntjeneste. Oppdatering av punktet ble derfor avventet, til endelige vedtak og samarbeid var etablert (behandlet i kommunestyret den (KS 12/13). Dette er nå innarbeidet i reglementet. I fremlagte forslag er nå teksten avstemt i tråd med det vedtatte interkommunale samarbeidet, med Modum Kommune som vertskommune, og i tråd med ordlyd i Krødsherad og Modum kommuner. Plan- og bygningsloven Det foreslås en endring knyttet til «mindre endring av reguleringsplaner» og en presisering/tilføyelse i punkt Det refereres i utgangspunktet bare til lovverket på området, og da ligger en slik endring (større og mindre) til kommunestyret å behandle. Det anses imidlertid fra administrasjonens side å være hensiktsmessig å delegere slike mindre enddringer til hovedutvalget, «der det ikke er noen innvendinger fra berørte parter». Dette kan forenkle behandlingen og prosesstid for slike kurrante saker, noe som anbefales vedtatt. Den andre endringen under punkt er kun en liten språklig endring, som gjør det enklere å forstå innhold knyttet til «disponering av regulert, bebygd areal pr tomt». Vurdering: De foreslåtte endringene er beskrevet over. To av endringene kommer som følge av endringer i lovverk og prosedyrer på fagområet, samt vedtak om interkommunalt samarbeid. Innvendinger til disse endringene, ut over eventuelle språklige rettelser og/el tillegg, vil måtte avstedkomme egne saker hvor spørsmålene drøftes mer inngående før man vedtar «alternativ tilnærming» til delegering. Den prinsippielle endringen knyttet til plan og bygningsloven, og delegering til hovedutvalget i midre endring av reguleringsplaner foreslås vedtatt, sammen med en en ren språklig korrigering i kulepunkt om «omdisponering av bebygd areal». SIDE: 3

6 SIGDAL KOMMUNE Eldrerådet MØTEBOK Sak 6/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 323/16 Arkivnr.: 033 &13 Saksbeh.: Knut Erik Kjemperud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF- 16/7 Eldrerådet EL-16/6 HØRING OM RÅD FOR UNGDOM, ELDRE OG PERSONER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE Rådmannens forslag til vedtak: Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne tar høringen til orientering, og støtter forslaget, men uten å avgi noen egen høringsuttalelse. Rådmannens forslag til vedtak: Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne tar høringen til orientering, og støtter forslaget, men uten å avgi noen egen høringsuttalelse. SIDE: 1

7 SIGDAL KOMMUNE Eldrerådet MØTEBOK Sak 7/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 354/16 Arkivnr.: 614 Saksbeh.: Jens Sveaass Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF- 16/8 Eldrerådet EL-16/7 NYE LOKALER, HELSESTASJON OG ANDRE HELSETJENESTER. «HELSEHUS» I PRESTFOSS Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen går i dialog med Prestfoss Eiendom, og avklarer muligheten for å få til en prosess hvor en utenforstående, teknisk kompetent tredjepart gjennomfører en grundig teknisk vurdering av dagens bygningsmasse i Bankbygget. Hvis dette lar seg gjøre skal rådmannen videre engasjere, innenfor gjeldende regelverk for offentlige anskaffelser, en prosjekteringsressurs som kan levere et fullverdig skisseprosjekt for «Helsehus i Prestfoss» med alle funksjoner som nevnt i denne saken. Utgangspunkt for et slikt skisseprosjekt vil være dagens «Bankbygg» med de bygningstekniske analyser og status som nevnt i punktet over. Skisseprosjektet involverer entreprenør-kompetanse, arkitektfaglig kompetanse og en relevant brukergruppe i Sigdal kommune. Prosjektet definerer i felleskap aktuelt romprogram og funksjoner. Skisseprosjektet skal gjøre det mulig å kostnadsberegne en full oppgradering, ombygging og rehabilitering av aktuelle bygning, både arealer for «helsefunksjoner» og resterende bygningsmasse med leiligheter og eventuelle tekniske/andre funksjoner. Skisseprosjektet finansieres ved avsatte midler i Prosjekt Utbygging av helsestasjonen innenfor en ramme på ,-. Det tas sikte på å kunne presentere analyser i skisseprosjektet med kostnader for oppgradering og ombygginger, samt eventuell prisavklaring med eier, i en totalramme som behandles i budsjettarbeidet høsten Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Møtebok fra sak KS 56/14 Romprogram/spesifikasjon av behov, innenfor de ulike funksjoner SIDE: 1

8 Sak 7/16 Saksutredning Konklusjon: Det er hevet over tvil at det er behov for mer areal og funksjonelle lokaler for helsestasjon og frisklivsarbeidet i Sigdal. Legekontorene i legesenteret, med tilhørende funksjoner har også blitt løftet frem i diskusjonen, og det er pekt på et sterkt behov for oppgraderinger og bedre funksjonalitet. Samtidig er det ønskelig med en samling av helsefunksjonene i Prestfoss sentrum. Samlokalisering av forebyggende helse, legekontorer og psykiatri vil kunne gi et kraftfullt og godt tverrfaglig tilbud til brukere i hele Sigdal. I de analysene som er gjort så er et slikt «hus» beregnet å ha et arealbehov på om lag 800 kvm. Rådmannen har sett at det er betydelige utfordringer i å finne endelige løsninger i disse spørsmålene. Det er åpenbart at utvikling av bygningsmessig kapasitet, må skje i en balanse hvor man har et øye for den totale eiendomsmassen i Prestfoss. Det er foreløpig en «skjør balanse i dette», der utleiemarkedet raskt kan svekkes så vidt mye at bygg blir stående tomme og forfalle. Det vil være svært uheldig for sentrum i Prestfoss. Da DNB nå har varslet nedleggelse og utflytting av «Bankbygget» frigjøres ytterlige arealer i denne bygningen. Eier av bygget har tidligere tilbudt kommunen bygget, men dette ble på det aktuelle tidspunktet avslått grunnet usikkerhet rundt vedlikeholds- og oppgraderingsbehov. Eier av bygget har igjen kontaktet kommunen, både med tilbud om leie av utvidede arealer i underetasjen til Helsestasjon, friskliv og psykiatri, men også med en gjentatt forespørsel hvorvidt det kan være interesse for kjøp. I den totalsituasjonen som nå foreligger anbefaler rådmannen at det gås i dialog med eier av bygget. Det etableres aksept for å kunne gjennomføre en fullverdig teknisk vurdering av bygget, kombinert med en mulighetsstudie av romprogram, planløsninger, oppgradering og ombyggingsbehov. Det opprettes en prosjektgruppe av ekstern prosjekterings-/ og byggfaglig kompetanse, kombinert med arkitektkompetanse og brukergruppe som gjennomfører et fullverdig skisseprosjekt og kostnadsvurdering av slik oppgradering og ombygging. Målet er at bygget skal kunne fremstå som «Helsehus» for Sigdal kommune, og fylle de funksjoner som naturlig ligger til dette og som det gjøres nærmere rede for i saken. Resterende arealer videreføres som i dag som leiligheter i en kommunal portefølje. Bakgrunn: Helsestasjon og «frisklivs» behov for større, og mer hensiktsmessige arealer i Prestfoss ble tatt opp ifm avlegging av årsmelding 2012, sommeren I budsjettet for 2013 ble det satt av en mindre sum til å starte arbeidet med å utrede behov og løsninger. Året etter, i budsjett 2014 ble det lagt inn kr ,- til utvidelse av helsestasjonslokalene i økonomiplanen i Svært mange forhold synes «å henge sammen» når man starter å drøfte kommunens behov for arealer i Prestfoss sentrum til helsestasjon, friskliv og eventuelt legekontorer og psykiatri. Det reiser spørsmål om nærhet til funksjoner i Sigdalsheimen. Det reiser spørsmål om videre sentrumsutvikling med trafikk- og parkeringsavvikling. Det reiser spørsmål om disponering av SIDE: 2

9 Sak 7/16 arealer og utvikling av tomteområdet vis av vis kommunehuset og eventuelt «bak Sigdalsheimen». Sist men ikke minst er det reist spørsmål om kommunens «ansvar» for å trekke på et eksisterende privat leiemarked. Det er åpenbare sammenhenger mellom kommunens behov for arealer, totalt tilgjengelig eiendomskapasitet i Prestfoss og bærekraften i det private utleiemarkedet. Spørsmålet om helsestasjonen, og etter hvert også andre deler av «forebyggende helse» sitt behov (frisklivssentral/folkehelse/fysioterapeut), ble våren 2014 knyttet til arbeidet med sak «Utvikling av sentrum, Aslebua-området». Området vis av vis kommunehuset ble behandlet i egen sak første gang , (KS 17/13). I kommunestyrets behandling i april, året etter (KS 26/14) tok man opp problemstillingen hvorvidt man kunne knytte et kommunalt behov for arealer til videre arbeid med private utviklere av eiendommen. Dette som en mulig løsning for å sikre realiseringen av et eventuelt prosjekt på aktuelle tomteareal. Først og fremst har administrasjonen forholdt seg til vedtak fattet i følgende saker: KS 17/13 Utvikling av sentrum, Aslebua-området (vedr mål og prosess for området) KS 26/14 Utvikling av sentrum, Aslebua-området (vedr mulig kommunalt behov inn i prosjektet?) KS 56/14 Behov for større plass til helsestasjonen og frisklivsentralen (tjenestenes vurdering av behov og alternativer, møtebok er her i sin helhet vedlagt saken) FS 24/15 Verdivurdering av «Bankbygget» og videre prosess overfor Prestfoss eiendom (Vurdering av tilbud om kjøp av bankbygget basert på foreliggende verdivurdering. Sak unntatt offentlighet gitt eventuelle kommersielle hensyn videre i prosessen) FS 65/15 Utvikling av sentrum, Aslebua-området (vedr fremlagt prosjektskisse fra mulig interessent) Nedenfor er det forsøkt å oppsummere de aktuelle sakene over, og hva rådmannen oppfatter å være føringer og vedtak gitt. For de to aktuelle sentrumstomtene (Aslebua og Helsestasjonsbygget) har kommunestyret bedt om regulering til kombinert forretnings- og boligformål. Det ble bedt om at man arbeidet med aktuelle eiendomsutviklere og næringsliv for prosjektering av bygg med forretninger, offentlige tjenester og boliger (KS17/13). Det ble altså på det tidspunktet sagt også offentlige tjenester, men rådmannen har senere registrert at man ikke ønsket en kobling i dette aktuelle utviklingsprosjektet, til de behov som Helsestasjon og Friskliv har signalisert. Det ble bedt om at man jobbet videre med eiere av eksisterende eiendommer i Prestfoss for å se på mulige alternativer for helsestasjonens behov (KS26/14). På dette tidspunktet hadde eier av Prestfoss Eiendom, («Bankbygget») samtidig signalisert overfor administrasjonen at det var ønskelig å selge bygget til kommunen. SIDE: 3

10 Sak 7/16 I sak KS56/14 ble det fattet vedtak om nærmere utredninger knyttet til mer eksakt behov for funksjoner tilrettelagt for bruken (spesifikasjon), og videre en vurdering av samlokalisering av tjenester og funksjoner som var nærmere beskrevet i saken. I vedtaket heter det også: «I fall noen aktuelle eiendomsbesittere ønsker å forhandle om salg av eiendom vs utleie, innledes forhandlingene og saken fremmes i sin helhet for politisk behandling.» Rådmannen hadde i det påfølgende en dialog med Prestfoss Eiendom, eier av «Bankbygget», og understreket at om det skulle være ønskelig med en vurdering av kjøp så måtte det et nærmere prospekt og en konkretisering av et slikt ønsket salg på plass. Rådmannen mottok da en verdivurdering, som et utgangspunkt med aktuelt prisforlangende. Formannskapet behandlet dette i FS24/15. Formannskapet vedtok at det skulle gis en tilbakemelding om at «kommunen ikke var aktuell kjøper av bygget». Videre heter det i vedtaket at «Kommunens eget behov for plass og egnede lokaler vurderes løpende. Arbeidet med å finne egnede lokaler for bla. Helsestasjon fortsetter». Siste behandling av disse problemstillingene kom i behandling av sak i formannskapet FS65/15, hvor kommunen presenterte en skisse til et prosjekt mottatt fra en mulig interessent til tomteområdet i sentrum. Fra vedtaket heter det bla. «Eventuelle nye lokaler til Helsestasjonen kobles ikke til dette prosjektet, men vurderes på fritt grunnlag i forhold til behov for samlokalisering med andre kommunale tjenester». Situasjonen pr februar 2016 Det er hevet over tvil at Forebyggende helse, med helsestasjonen, jordmortjenesten og frisklivstjenester har svært tungdrevne og ikke akseptable forhold i dagens «Helsestasjon-bygg» (og leide arealer til frisklivsaktiviteter). De er ikke akseptable forhold for ansatte, og heller ikke funksjonelle planløsninger og nok kapasitet for brukere av tjenestene. Det er maktpåliggende å finne en løsning. Når det gjelder innholdet i dette vises det i sin helhet til saken som ble behandlet i kommunestyret høsten 2014, KS56/14. Rådmannen har lagt denne saken ved her i sin helhet, for nærmere orientering om bakgrunn og behov. Det er nå vedtatt å utlyse en stilling som kommunepsykolog, og det er pr i dag ikke mulig å se hvordan denne skal kunne lokaliseres sammen med de øvrige i dagens helsestasjon. Foreløpig ses det nå på en løsning i underetasjen i Sigdalsheimen, i tilknytning til psykiatritjenesten, men også i disse lokalene er arealkapasiteten sterkt presset, og møterom omdisponeres midlertidig til kontorer. Det er et klart mål, og en forutsetning ut i fra de statlige tilskudd som er gitt, at denne rollen skal jobbe tett med helsestasjonen/forebyggende helse og særlig mot barn og unge. Det er derfor avgjørende å komme til en løsning der psykologen er fysisk samlokalisert og jobber tett med øvrige innenfor helsestasjonen. Hovedutvalget for Helse og Sosial, ved hovedutvalgsleder tok på siste hovedutvalgsmøte opp behovet for lokaliteter knyttet til dagens Helsestasjon og virksomheten der. Hovedutvalget og utvalgets leder har også vært tydelig på at dagens legekontorer ikke er av en tilfredsstillende standard, og funksjonalitet, og drøftet derfor også hvordan det er ønskelig å se det hele i en sammenheng. Dette står godt til tidligere diskusjoner knyttet til behovet for et «helsehus» i Prestfoss. Hovedutvalgsleder ba i møtet om en kort muntlig orientering fra rådmannen vedr SIDE: 4

11 Sak 7/16 historikk og status i saken, og ba samtidig om at dette ble protokollført. Fra protokollen i møtet heter det: Avslutningsvis i møtet ba hovedutvalgsleder om en liten orientering fra Rådmannen når det gjelder spørsmålstillinger rundt bygningsbehov for Helsestasjon/forebyggende helse og frisklivssentral. Rådmannen orienterte generelt om historikk i saken, og ut i fra konkrete spørsmål om følgende tre forhold: Situasjonen vedr bankbygget, mulige tomteareal og hva som er kommunens totale behov. Rådmannen er innforstått med at det er politisk fokus på saken, og forberedt på å gjøre nærmere utredningsarbeid i denne sammenheng, og fremme saker knyttet til mulige alternativer for å løse behovene som ble diskutert. (Protokoll fra møtet i Hovedutvalg Helse og Sosial, ) Herværende sak er et forsøk på å komme videre med konkrete vurderinger av behov, og mulige løsninger, for å få på plass et «Helsehus» slik dette har blitt drøftet i ulike deler av den politiske diskusjonen. Som det fremgår har det fra administrativ side blitt jobbet med dette over lang tid for å finne en farbar vei innenfor de ulike hensyn som skal tas, praktiske muligheter og politiske føringer. Vurdering Administrasjonen har som følge av vedtak i sak KS56/14 jobbet videre med spørsmål om hva som er behovene mer konkret, altså et romprogram og funksjoner som må på plass. Det være seg enten man velger å bygge nytt, kjøpe eksisterende eller leie. Videre har det vært drøftet hvorvidt det er nødvendig og eller ønskelig å samlokalisere to eller flere av de aktuelle tjenestene, jfr vedtaket i nevnte sak. Når det gjelder mer konkrete behov, funksjoner, rom og spesifikasjoner av lokaler vises det til et eget vedlegg som lister dette nærmere. Her er det innledningsvis først gitt en mer overordnet vurdering knyttet til behov for å samlokalisere tjenester. For å kunne se dette i et totalt bilde er det hensiktsmessig å gjøre en enkel opplisting av de tjenestene som selv opplever seg å være aktuelle for en eventuell samlokalisering i et mulig «helsehus». Disse tjenestene er: 1. Helsestasjon, med administrasjon av alt som faller innenfor «forebyggende helse» 2. Jordmortjenesten 3. Kommunepsykologen 4. Friskliv- og folkehelsearbeidet/fysio 5. Psykiatritjenesten (herunder også rusomsorg, som vurderes flyttet fra NAV og inn i «helse») 6. Legesenter Rådmannen vil først understreke at samlokalisering av alle disse tjenestene selvsagt ikke er «strengt nødvendig». Det finnes mange måter å organisere dette på. Det har også vært drøftet hvorvidt enkelte av de aktuelle tjenestene nevnt over (og funksjoner innenfor disse) ville være svært nyttig å koble enda tettere opp mot bygning og funksjoner innenfor Sigdalsheimen. Men her kan man fort «bli gående i ring», da dette vil være avhengig av hvilke tjenester og funksjoner man spør, og hvordan de vurderer akkurat sin situasjon. Problemstillingene i dette er etter rådmannens oppfatning også nærmere belyst i vedlagte KS56/14. SIDE: 5

12 Sak 7/16 Rådmannen ønsker imidlertid å forsøke å etablere en omforent innstilling til at de fire første nevnte i listen over er sterkt knyttet til hverandre. En samlokalisering av disse er sterkt tilrådelig hvis man først forfølger tanken om et «helsehus». Oppdeling av disse vil først være tema hvis «helsehus-tanken» legges vekk, og man velger en tilnærming med å forsøke å plassere dagens behov og funksjoner inn i eksisterende bygg og arealer. Velges en slik tilnærming må man fortsatt være forberedt på investeringer i nødvendige oppgraderinger og tilpasninger for å få distribuert ulike funksjoner inn i aktuelle, eksisterende arealer. Utgangspunktet har altså i første rekke vært «de fire først nevnte» over, herunder psykolog. Når det gjelder kommunepsykolog så arbeides det nå med planlegging og utlysning av denne stillingen. Det er pr i dag ikke mulig å lokalisere denne sammen med helsestasjonen i dagens bygg, og det arbeides med en midlertidig løsning hvor denne plasseres i underetasjen på Sigdalsheimen sammen med psykiatritjenesten. Det er press på psykiatritjenesten og kontorplasser allerede i dag. Det er knapt med nødvendige kontor- og møte-/samtalearealer i dagens lokalisering i underetasjen på Sigdalsheimen, og det gjøres nå tilpasninger hvor man blant annet ser på å ta i bruk møterom som kontorer. Det er på det rene at det er skapt forventninger, inn i fagmiljøene, fra politisk ledelse etter hvert som visjonene om et «Helsehus» er presentert og gjentatt i ulike saker. Det er både i fra administrativt hold, fra politikere, fra fastlegene og ikke minst pasienter og brukere av legekontoret utrykt sterkt ønske for å få oppgradert og bedre tilrettelagt legenes lokaler. Rådmannens vurdering er som nevnt over at man som et minimum må løse samlokalisering av de fire første tjenestene. Så følger i prioritert rekkefølge de to neste (5 & 6). I de diskusjoner rådmannen har overvært har imidlertid alltid legekontorer vært inkludert i «helsehus-tanken». Et slikt helsehus, som rommer de nevnte 6 tjenester/funksjoner ville selvsagt være et svært kraftfullt og godt tilbud til Sigdals befolkning. Det vil gi muligheter for samlokalisering av relevante tjenester, med mulighet for å utvikle et sterkt, effektivt og godt samkjørt tverrfaglig miljø med virkningsfulle og gode tjenester til brukere. Konsekvenser for behov og arealer I vedlagte gjennomgang av behov, så er det oppsummert et arealbehov i størrelsesorden 750 til 800 kvadratmeter (kvm) for samlokalisering av alle tjenestene. I tillegg leier psykiatritjenesten ca 140 kvm til aktivitets-/dagsenter. Ser man på kun helsestasjon, jordmor, psykolog og friskliv, så vil arealbehovet være kvm. Det finnes etter hvert gode modeller for byggekostnader, gitt at man iverksetter dette som rent nybygg i totalentreprise, uten særskilte forhold knyttet til tomt, opparbeidelse av omkringliggende infrastruktur (vei/parkering) og andre spesialfunksjoner mv. Som et intervall for estimater i dette kan man ta utgangspunkt i fra ,- til ,- kr pr kvm. Dette vil med 400 kvm gi en pris på mellom 10,0 og 12 millioner kroner. På samme måte vil et Helsehus med alle funksjoner i størrelsesorden 800 kvm ligge i intervallet 20 til 24 millioner. Gitt at man har tomteareal tilgjengelig, og beslutning på hvilke funksjoner som skal inkluderes i et eventuelt helsehus, så kan man for et relativt beskjedent beløp, gjennomføre et skisseprosjekt som gir gode beslutningsgrunnlag, og gode svar på hva man får og til hvilke pris. Det er mulig å iverksette et slikt skisseprosjekt innfor allerede bevilgede midler til «ny helsestasjon». SIDE: 6

13 Sak 7/16 Nylige initiativ og aktuelle muligheter Raddum Prosjekt Sigdal kommune har mottatt en henvendelse fra Raddum Prosjekt AS, med tilbud om å se nærmere på et mulig skisseprosjekt for mulig realisering av ny helsestasjon, eller et «helsehus». Initiativet kommer på bakgrunn av offentlige tilgjengelige dokumenter, samt Raddum Prosjekts kjennskap til og erfaringer med Sigdal kommune, etter å ha ledet gjennomføringen av bygging av omsorgsboliger og utvidelse av Sigdalsheimen. Raddum har vist til tidligere vedtak i kommunen, og den generelle debatten som har pågått i media, knyttet til både utvikling av Prestfoss sentrum og de politiske ambisjonene for å skaffe mer egnede lokaler for helsestasjon, og mulig bygging av et «Helsehus». Raddum har foreslått å etablere en prosjektgruppe bestående av prosjekteringskompetanse, bygg/entreprenørkompetanse, arkitektkompetanse og en brukergruppe, som i felleskap utarbeider et skisseprosjekt for helsehus. Et skisseprosjekt er et avgrenset prosjekt som vil kunne avklare romprogram, funksjoner/planløsning og viktige kostnadsdrivere i prosjektet som igjen gir et godt grunnlag for å kunne utarbeide et konkurransegrunnlag for bygg-entreprise og entrepriseform. Skisseprosjektet vil altså ha i seg et kostnadsoverslag, mulige finansieringer ved tilskudd og i sum representere et godt beslutningsgrunnlag for videre arbeid med å få på plass en løsning. Raddum har gjort undersøkelser i denne sammenheng, og kan få på plass nødvendig arkitektfaglig kompetanse, samt prosjekt/teknisk og byggfaglig kompetanse innenfor en ramme på ,- eks mva. Raddum Prosjekt AS har stilet dette som et tilbud til kommunen. Kommunen må forholde seg til lov om offentlige anskaffelser, og rådmannen må selvsagt, hvis selve tilnærmingen skulle være aktuell, vurdere denne muligheten også i lys av lovverket på området. Prestfoss eiendom Som tidligere redegjort for så har det vært dialog mellom helsestasjonen og eier av Prestfoss Eiendom og «Bankbygget» vedr muligheten for å leie deler av underetasjen i bygget. Denne muligheten ble vurdert, men etter nærmere gjennomgang av behov/romprogram funksjoner med blant annet håndvaskmuligheter på kontorer, totalkapasitet for friskliv inkludert osv. ble dette lagt vekk. Parallelt med dette la altså rådmannen frem en sak for formannskapet der man tok nærmere stilling til et utspill fra eier av bygget om muligheten for at kommunen ervervet hele bygget. Formannskapet ønsket ikke at det ble gått videre med en mulighet for å kjøpe bygget. Rådmannen oppfattet at hovedargumentet for ikke å gå nærmere inn i dette var stor usikkerhet rundt teknisk status og hvilket oppgraderings- og vedlikeholdsbehov et slikt kjøp ville innebære. Rådmannen har nå mottatt et nytt utspill fra Prestfoss Eiendom. Det er nå på det rene at DNB legger ned virksomheten i bygget, og det blir enda flere ledige kvadratmeter i bygget. Eier av bygget har derfor åpnet for muligheten til å tilpasse og utvikle en underetasje i bygget til å romme de fire funksjonene illustrert over, altså helsestasjon, friskliv og psykiatritjenesten. Legekontoret er jo allerede i bygget. Parallelt med dette har eier igjen understreket at et salg av bygget fortsatt er like aktuelt. SIDE: 7

14 Rådmannens samlede vurdering av situasjonen Sak 7/16 Det er hevet over tvil at det må gjøres noe med Forebyggende helses (Helsestasjon og friskliv/fysio) sitt plassbehov og deres fysiske lokaliteter og fasiliteter. Dette tilfredsstiller ikke lenger krav til hverken arbeidsmiljø, fysiske forutsetninger for å gjøre en effektiv jobb, og brukernes krav og forventninger til tjenesten. Det er ikke plass til å samlokalisere psykolog med øvrige i helsestasjonen. Psykiatri har behov for tett samarbeid med øvrig i Forebyggende helse, og opplever allerede plassmangel og ikke tilfredsstillende funksjonalitet i underetasjen på Sigdalsheimen, det være seg sikkerhet, lydisolering og diskresjon for brukere. Legekontorene, med tilhørende funksjoner for venteværelse/resepsjon, prøvetaking mv. opplever tilbakevendende kritikk både i fra ansatte og brukere. Det går også på bygningstekniske forhold som universell utforming for brukere, ventilasjon, vinduer, solskjerming og generelt vedlikehold/oppgraderingsbehov. Det er med andre ord behov for funksjonelle arealer for alle disse tjenestene i Prestfoss. På den annen side er det på det rene at det finnes mer enn tilstrekkelig med arealer «under tak og innenfor vegger» i Prestfoss sentrum. En rekke ulike initiativ har vist at det er motstand mot nybygging fra aktører som driver med eiendom kommersielt. Arealer står ubenyttet, og det er vanskelig å få lønnsomhet i et utleiemarked for næring/forretning. Dette kommer også til uttrykk ved at det etter alt å dømme ikke er økonomi til å holde flere av byggene oppgradert, vedlikeholdt og attraktive. Som kjent har for eksempel eier av Bankbygget altså gitt uttrykk for at han ønsker å avhende bygget uten at dette har skjedd ila siste drøye året siden dette ble kjent. Rådmannen mener at man fra kommunalt hold også må ta disse forholdene på alvor. Det vil kunne være svært skadelig for utvikling av Prestfoss sentrum, hvis kommunen fortsetter å bygge ut nye arealer, samtidig som man risikerer at en så sentral bygning som Bankbygget blir stående tom, eller med så svak økonomi at bygget ikke holdes i hevd. Det vil svekke hele Prestfoss sentrum. Når man ser disse forholdene under ett så er det Rådmannens anbefaling at man går i dialog med eier av Bankbygget og gjennomfører en fullverdig teknisk vurdering av bygget, kombinert med en mulighetsstudie, arkitektfaglig, for å se på romprogram og planløsninger innenfor eksisterende bygningsmasse. Med bakgrunn i et gjennomarbeidet skisseprosjekt for en fullskala oppgradering av bankbygget til et «Helsehus» i Prestfoss, så vil man også ha gode forutsetninger for å forhandle en riktig anskaffelsespris på bygget. Det er rådmannens utgangspunkt at dette bør kunne gjøres til en vesentlig lavere totalkostnad enn ved å bygge nytt. Samtidig vil man med dette sikre ivaretakelse av et viktig bygg, og en viktig tomt for Prestfoss og Sigdal som lokalsamfunn. Bankbygget er på ca kvm over to etasjer. Det er også ca 255 kvm kjeller i bygget. Dagens legekontorer og leiekontrakt med Sigdal kommune utgjør ca 262 kvm. I tillegg til øvrige arealer til dagens næring/forretning, og det som står tomt, så er det 5 leiligheter i bygget. Det er god ankomst til bygget, med tilstrekkelig parkeringsareal rundt og i umiddelbar nærhet til bygget for ansatte og brukere/besøkende. Tidligere mottatte verdivurdering av bygget var i all hovedsak basert på en nåverdiberegning av de leieinntektene som forelå på det tidspunktet (årlig en knapp million kroner). Rådmannen er av den oppfatning at verdivurderingen ikke tok tilstrekkelig hensyn til det vedlikeholds- og SIDE: 8

15 Sak 7/16 oppgraderingsbehovet som er på bygget. Verdivurderingen fra november 2014 lå derfor, etter både administrasjonens og formannskapets vurdering, for høyt. Man bør kunne erverve bygget, investere et beløp, som maksimalt forventes å ligge innenfor antatt anskaffelseskostnad, i nødvendig oppgradering, ombygging og vedlikehold og fortsatt komme betydelig rimeligere ut enn et forventet totalbudsjett for nybygg av et «Helsehus» på anslagsvis 800 kvadratmeter bruksareal. Samtidig kan det også vurderes å avslutte leieavtalen knyttet til aktivitets-/dagsenter psykiatri, noe som kan være med å styrke økonomien i prosjektet ytterlig. På denne måten kan man sikre en «helsehusfunksjon» funksjon i Prestfoss, det gir oppgradering av et viktig sentrumsbygg, og mulighet for 5 leiligheter for utleie i kommunal regi. Samtidig har man unngått en potensiell fare for at man ender opp med mer enn 1000 ledige kvadratmeter i Prestfoss mest sentrale bygg, rett ved siden av kommunehuset. høsten SIDE: 9

16 SIGDAL KOMMUNE Eldrerådet MØTEBOK Sak 8/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 268/16 Arkivnr.: 060 Saksbeh.: Anne Marie Lobben Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Eldrerådet EL-16/8 MELDINGER ELDRERÅDET Rådmannens forslag til vedtak: Meldingene tas til orientering. Saken avgjøres av: Eldrerådet Vedlegg: Avvikling av styret i Eggedal Eldresenter, melding per brev Årsmelding 2015 fra pasient- og brukerombudet Årsrapport 2015 Krisesenteret på Hønefoss o Interkommunalt krisesentersamarbeid - følgesskriv o D24 Årsmelding 2015.docx o Til årsmelding 2015_Ringerike_Krisesenteret.docx o Årsrapport 2015 for interkommunalt krisesentersamarbeid Avtale mellom regjeringen og KS om videre utvikling av den kommunale helse- og omsorgstjenesten (utviklingsavtalen) Brev til kommunene om sosiale tjenester 2016: Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen i 2016 Rundskriv IS-4/2016 Tilskuddsordning for særlig ressurskrevende helse-og omsorgstjenester i kommunene. Rundskriv IS-3/2016 Kriteriedata for inntektssystemet Registrering av tal på personar med psykisk utviklingshemming i kommunane. Orienteringssak vedrørende formelle møteplasser i kommunesamarbeidet og med Vestre Viken helseforetak (VVHF). o Sak til LSU _formelle møteplasser.pptx Ny nasjonal netportal om vold i nære relasjoner: o Brev til kommunene o Dinutvei_tekst.docx Prosjektrapport nr 4 fra Raddum Prosjekt: Utvidelse Sigdalsheimen. Status prosjekt Utbedring Sigdalsheimen: møtereferat av Åpen dag Sigdalsheimen kl 1400:1700 Orientering ift fastleger SIDE: 10

17 Sak 8/16 Oppfinansiering av prosjekt Sammenbygging av to hybler til en leilighet Eggedal Eldresenter, kopi av møtebok. Prosjektavslutning av prosjekt Inngangsparti og heis Sigdalsheimen, kopi av møtebok. Rundskriv: Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern Legges fram i møtet Rundskriv: Nasjonale mål og prioriteringer på helse- og omsorgsområdet Legges fram i møtet. Møteprotokoll Fylkeseldrerådet Møteprotokoll Råd for likestilling av funksjonshemmede i Buskerud SIDE: 11

18 Sak 8/16 SIGDAL KOMMUNE Eldrerådet MØTEBOK Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 317/16 Arkivnr.: 033 &00 Saksbeh.: Tone Eidal Frøvoll Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Eldrerådet EL-16/9 Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-16/10 Hovedutvalg for helse og sosial HS-/ Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-/ Hovedutvalget for næring og drift ND-/ Ungdomsrådet UR-/ Formannskapet FS-/ Kommunestyret KS-/ REVIDERING REGLEMENT FOR FOLKEVALGTE Rådmannens forslag til vedtak: Reglement for formannskap, kommunestyre, hovedutvalg og godtgjøring til kommunale folkevalgte i Sigdal kommune vedtas. Saken avgjøres av: Vedlegg: Kommunestyret Reglement for formannskapet, vedtatt Reglement for kommunestyret, vedtatt Reglement for hovedutvalget for kultur og oppvekst, vedtatt Reglement for hovedutvalget for helse og sosial, vedtatt Reglement for hovedutvalget for næring og drift, vedtatt Reglement for godtgjøring for kommunale folkevalgte i Sigdal kommune, datert Saksutredning Konklusjon: Konklusjon: Dokumentene legges frem til behandling og vedtak, med foreslåtte endringer innarbeidet, og innstilles vedtatt slik de her foreligger i vedlegg. Bakgrunn: SIDE: 12

19 Sak 8/16 Reglementene ble sist revidert og godkjent i 2004 og Det er behov for en revidering, og man ønsker en klarere ordlyd slik at reglementet ikke kan mistolkes. Reglementene vil legges fram for eldrerådet, rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, hovedutvalgene, formannskapet og kommunestyret hvert fjerde år. Vurdering: Reglement for formannskapet og kommunestyret: Ved tidligere behandling av reglementet, sak KS 16/2, var det kommet en interpellasjon vedrørende punkt 17 i kommunestyrets reglement. Dette aktualiserte en full gjennomgang av reglementet, nos som nå er gjort, samtidig med at det er foretatt en endring knyttet til punkt 17. Disse reglementene ble behandlet i formannskapet den Siste innspill når det gjelder punkt 17 og endringer knyttet til behandling av interpellasjoner er innarbeidet og ble godkjent ifm godkjenning av protokollen fra formannskapsmøtet Det foreligger derfor en «ferdig behandlet» og så langt endelig innstilling fra Formannskapet. Tidligere på høsten 2015 er det her fremlagte sendt til gruppeledere for høring i partigrupper, og mottatte innspill og tilbakemeldinger er hensyntatt og innarbeidet i her fremlagte forslag. Innholdet i dette, med videre bakgrunn, drøfting og innhold er altså å finne i formannskapets sak FS 70/15. Saken kom imidlertid ikke med til kommunestyrets behandling i desember Når administrasjonen så at det var mulig å samle en sluttbehandling av reglement knyttet til hovedutvalgene, og godtgjøring folkevalgte, i en felles sak ble det derfor valgt å utsette dette og fremlegge det slik man her gjør. Det siste poenget som må understrekes er at det i Formannskapet den ble behandlet en sak knyttet til «Kommunal epostadresse til politikere». Formannskapet fattet følgende vedtak: Saken utsettes. Spørsmålet om kommunal epost for folkevalgte innarbeides i retningslinjer for formannskap og kommunestyre. Rådmannen har derfor lagt inn følgende avsnitt i reglement til kommunestyret punkt 2, Innkalling til møter utlegging av dokumenter. Det forutsettes at folkevalgte kan nås med elektronisk saksdistribusjon og epost, hvor nødvendig maskinvare (nettbrett) og opplæring gis fra kommunen. Folkevalgte må oppgi epostadresse de ønsker benyttet til administrasjonen i Kommunen. Folkevalgte som ønsker det kan få etablert epost i kommunal regi på formen: «fornavn.etternavn@politiker.sigdalkommune.no». Den enkelte må selv melde fra til kommunes servicetorg hvis løsning med kommunal epostadresse ønskes. Epostadressen termineres så snart aktuelle folkevalgte fratrer, og ikke lenger har kommunalt relaterte verv og oppgaver som folkevalgt. Reglement for hovedutvalgene I reglement for hovedutvalgene er det i første rekke gjort mer redaksjonelle og språklige endringer knytte til nye rutiner for innkalling og elektronisk saksdistribusjon. Dette er formulert etter samme mal som for «Formannskap og Kommunestyret». Når det gjelder SIDE: 13

20 Sak 8/16 punktene 2 og 4 er disse endret for å være oppdatert og i tråd med det delegasjonsreglement som nå også ligger til behandling. I vedlagte forslag til reglement er det gjort følgende endringer: Punkt 2. Ansvarsområde. Tredje avsnitt; Hovedutvalget fører kontroll med at vedtak innenfor utvalgets arbeidsområde blir gjennomført Flg. tilføyes; For øvrig vises det til kommunens delegeringsreglement. Punkt 4. Saker hvor utvalget har uttalerett. Kulepunkt 4 styrkes; Opprettelse, omgjøring og inndragning av stillinger innen arbeidsområdet. Punkt 6. Hovedutvalgets møter. Andre avsnitt; Utvalget innkalles normalt med 7 dagers varsel, endres til 5 dagers varsel. Flg. tilføyes; Innkallingen skal kunngjøres på kommunens nettsider. Samtidig som innkalling kunngjøres, legges alle dokumenter ut elektronisk på kommunens saksdistribusjonssystem, og på kommunens nettsider. Dette gjelder likevel ikke dokumenter som kan unntas offentlighet etter lov om offentlighet i forvaltningen eller annen lov, og som ordføreren finner er av slik art at de ikke bør bli kjent av andre enn kommunestyrets medlemmer. Dokumenter kan også rekvireres i utskrift ved kommunens servicetorg. Reglement for godtgjøring til kommunale folkevalgte i Sigdal kommune Forslag til reglement for godtgjøring til folkevalgte i Sigdal ble fremlagt for formannskapet i deres møte (FS 5/16). Formannskapet hadde imidlertid flere innvendinger til fremlagte forslag og sendte saken tilbake til administrasjonen. Momentene som fremkom i møtet er således forsøkt innarbeidet, som det fremgår av kulepunkter nedenfor, og revidert forslag til reglement legges frem sammen med øvrige reglement i denne saken. Andre avsnitt side 1 tilføyes flg.: sekretær i hvert utvalg påser at skjema fylles ut og underskrives. Skjemaene leveres administrasjon v/rådmannskontoret fortløpende. Fjerde avsnitt side 1 tilføyes flg.: Reglementene vil legges fram for eldrerådet, rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, hovedutvalgene, formannskapet og kommunestyret hvert fjerde år. B. 3 Varaordfører. Tredje setning endres til: Varaordfører har i tillegg krav på godtgjøring for tapt arbeidsfortjeneste, dersom man har krav på dette jfr. punkt C, og arbeidsgodtgjøring for møter i formannskapet, kommunestyret og andre oppdrag mv. C. Fjerde avsnitt tilføyes: Folkevalgte som mottar pensjon, har ikke faktisk tap i arbeidsinntekt, og kan ikke kreve tapt arbeidsfortjeneste utover laveste sats, maks kr. 900,- pr. dag. C. Femte avsnitt endres til: Det er forutsatt at også grupper uten fast lønnet arbeid skal få erstattet tap i arbeidsinntekt når de må forsømme sine ordinære gjøremål for å ivareta tillitsverv. Eksempel på slike grupper er pensjonister, studenter m.m. Satsene for ulegitimert tap benyttes, maks kr. 900,- pr. dag. C. 1. Andre avsnitt; inntil strykes. SIDE: 14

21 Sak 8/16 C. 1. Fjerde avsnitt; Inntil strykes i første setning. Andre setning endres til; De må legge frem dokumentasjon på at de er selvstendig næringsdrivende fra regnskapsfører eller skattemyndighetene. C. 1. I siste avsnitt tilføyes: Dokumentasjonen må fremlegges hvert år innen 15. januar. Dersom dette ikke foreligger, utbetales det ikke tapt arbeidsfortjeneste. SIDE: 15