Statens vegvesen. Reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal: Vannmiljø. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal: Vannmiljø Utgave: 1 Dato:

2

3 Reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal: Vannmiljø 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Generelle føringer Fisk Utslipp av miljøfremmede stoff Hydrauliske og hydrologiske vurderinger Sulfidholdig berg Anleggsfasen Forhold til annet lovverk Tiltak langs veglinjen Tvedestrand Arendal Referanser... 13

4 Reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal: Vannmiljø 4 1 INNLEDNING utarbeider reguleringsplan for strekningen E18 Tvedestrand Arendal Asplan Viak er engasjert i reguleringsplanarbeidet som omfatter detaljløsninger for 23 km ny 4-felts E18 med 2 nye kryss og flere nye lokalveger. Det er planlagt 4 tunneler: Fløyheia ved Rømyr i Tvedestrand (ca 600 m), Trælfjell i Moland i Arendal (ca 200 m), Hesthagfjell i Moland i Arendal (ca 650 m) og Torsbuåsen ved Harebakken i Arendal (ca 780 m). I tillegg er det planlagt 23 bruer og 9 kulverter i prosjektet. Bilde 1 Ny E18 og tilførselsveger vist i gult Denne rapporten beskriver de undersøkelser og vurderinger som er gjort vedrørende emnet vannmiljø i forbindelse med reguleringsplan for ny E18 Tvedestrand-Arendal. Dette omfatter forhold som kan ha konsekvenser for kvalitet og hydrologi i naturlige vannforekomster, og for gyte- og oppvekstforhold for fisk. Det omfatter ikke VA-anlegg (vann og avløp) som kommer som en del av veiprosjektet.

5 Reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal: Vannmiljø 5 2 GENERELLE FØRINGER Vannforekomster langs vegtraseen skal i minst mulig grad få dårligere tilstand som et resultat av vegutbyggingen. Der vannforekomster vil bli negativt påvirket, skal det i rimelig grad gjøres tiltak for å motvirke dette. 2.1 Fisk Det er et generelt mål at leveforholdene for fisk ikke skal forringes. Dette gjelder spesielt gyte- og oppvekstforhold for anadrom laksefisk (sjøaure og evt. laks) og oppvekstforhold for ål, samt vandringsmulighetene for disse artene. De fleste steder hvor vegen krysser fiskeførende vassdrag vil ikke selve vannveien/vannkanten bli berørt fysisk. Enkelte steder skal bekk gjenoppbygges eller legges om. Dette skal gjøres slik at forholdene for fisk og for naturmiljøet for øvrig ivaretas best mulig. Det anbefales at forholdene i viktige gytebekker kartlegges før og etter anleggsperioden, og at eventuell tilslamming og økt plantevekst fjernes gjennom opprenskningstiltak og/eller utlegging av ny gytegrus. Tiltak undervegs (som sedimenteringsdammer) gir ikke like stor sikkerhet for sluttresultatet, og gir til dels dårlig effekt i forhold til kostnadene sammenliknet med restaureringstiltak. Dette må likevel vurderes fra sted til sted, og en kombinasjon er ofte aktuelt. Enkelte bekker er undersøkt under reguleringsplanarbeidet for å fastslå status som gyteog/eller oppvekstbekker for laksefisk. Det kan være behov for nærmere undersøkelse av status i flere bekker før anleggsarbeidene begynner. Hensikten med dette er særlig å sammenlikne status før og etter arbeidet, og å kunne tilbakeføre bekkene til før-tilstanden dersom de er blitt negativt påvirket. 2.2 Utslipp av miljøfremmede stoff Som hovedregel er det lagt opp til at overvann slippes direkte ut i terrenget der det er praktisk mulig. Dette er den hydrologisk mest naturlige løsningen, og en betydelig andel av miljøfremmede stoff fra biltrafikken vil bli holdt tilbake i løsmassene i grøft og vegskulder. Ved Longumvannet er det aktuelt med rensebassenger for overvann fra vegen før dette slippes ut i resipienten. Dette er nærmere omtalt i avsnitt Tilrettelegging for oppsamling av eventuelle utslipp av oljer eller andre kjemikalier i forbindelse med trafikkulykker er krevende, og bør bare benyttes ved spesielt sårbare resipienter. Det vurderes ikke å være behov for dette i området. Det er beregnet at utslippene av miljøfremmede stoff til vassdrag fra trafikk på ny E18 ikke vil være så store at de har betydning for vassdragenes kjemiske tilstand vurdert iht. vannrammeforskriften. Beregningene er gjort på grunnlag av /1/. Utslipp av salt til bekker vil noen steder føre til forbigående forhøyede saltkonsentrasjoner. Ut fra det man vet i dag har dette likevel ingen skadevirkning i bekken, da saltet raskt blandes ut og påvirkningstiden på flora og fauna er kort. Utslipp av salt forventes heller ikke å ha noen skadevirkning i grunne vann og tjern langs vegtraseen, fordi det skjer en viss fortynning i tilførselsbekkene, og fordi naturlig omblanding (pga. vind og temperaturforskjeller) vil være så pass effektiv at varig lagdeling pga. salt bunnvann ikke oppstår.

6 Reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal: Vannmiljø 6 Longumvannet er i en spesiell situasjon mht saltutslipp. Utslipp vil hovedsakelig skje i to punkter, og særlig i det ene er det liten mulighet for fortynning før utslipp. Dette er nærmere omtalt i avsnitt Vaskevann fra tunneler forutsettes samlet opp for størst mulig grad av selvrensing gjennom sedimentering av partikler, og deretter sluppet ut til terreng. Ved tømming av tank slippes vann («klarvannsfasen») gradvis ut i veggrøft / terreng. Mengden er så liten at det ikke kreves egne løsninger for dette. Det er ikke spesielt sårbare resipienter rett nedstrøms utslippspunktene. Slammet som har samlet seg på bunnen fraktes bort og leveres til godkjent avfallsmottak. Mer omfattende rensing av klarvannsfasen i våtmark e.l. er mulig, men dette anbefales pr i dag ikke av fagmiljøet (/2/), da det ville introdusere et økosystem med ekstra høyt innhold av miljøfremmede stoff. 2.3 Hydrauliske og hydrologiske vurderinger Overvann fra veg skal føres ut i terrenget på en slik måte at det ikke fører til graving eller annen skade. Om nødvendig graves grøft et stykke for å komme fram til naturlig vannsig/forsenkning. Veg og andre arealer med tette flater vil føre til raskere avrenning av overflatevann ved regn og snøsmelting. Dette gir større variasjon i vannføring enn den naturlige tilstanden, og kan føre til flomskader i vassdragene. Endring av avrenningsforholdene kan også føre til lavere minstevannføring under tørke eller frost. Dette kan blant annet være kritisk for overlevelse av rogn og yngel. Slike hydrologiske forhold vil være en utfordring i selve veiprosjektet. Nedstrøms de to planlagte næringsområdene vil det kunne oppstå lokale effekter av endret avrenningsmønster. Dette skal motvirkes vha. bassenger eller infiltrasjon i fyllingen. 2.4 Sulfidholdig berg Problemstillingene omkring bergmasse med innhold av sulfider har vært aktualisert i forbindelse med utbyggingen av E18 Grimstad Kristiansand Avrenning fra sulfidholdig fjell, i anleggsperioden og permanent fra sprengstein i fylling, har lav ph og forhøyet innhold av aluminium og andre metaller, noe som kan føre til alvorlig skade på fisk og andre vannlevende organismer. Geologisk kartlegging og undersøkelser konkluderer med at bergmassene innenfor planområdet ikke ansees som typiske «problembergarter» knyttet til sulfidmineraler. Det kan imidlertid ikke helt utelukkes at man kan påtreffe sulfidførende enkeltsoner. Det bør derfor etableres et system for å vurdere steinkvalitet under arbeidets gang. Det bør utarbeides en generell plan for hvordan eventuelle sulfidholdige steinmasser håndteres. Tidligere har normalt masser definert som «lavsulfidholdige» blitt tillatt disponert på stedet under visse forutsetninger (tildekking m.m.), men erfaringene fra E18 Grimstad Kristiansand tilsier større forsiktighet med dette. Masser med «høyt» sulfidinnhold må plasseres i egne områder der avrenning ikke kan skade vassdrag nedstrøms. Da sannsynligheten for å finne sulfidholdig berg er liten, avsettes det ikke arealer til dette i reguleringsplanen.

7 Reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal: Vannmiljø Anleggsfasen Utfordringene i anleggsfasen er til dels vesentlig forskjellige fra de i driftsfasen (bruksfasen). Nødvendige tiltak påvirker i liten grad påvirker arealbruk, og det er dermed ikke behov for regulering av areal til dette formålet. De mest aktuelle konsekvenser i anleggsperioden er: - partikkelavrenning - avrenning av nitrogen fra sprengstoff - utvasking av naturlige kjemiske komponenter fra mineraler, herunder sulfid/sulfat - høy ph i vann påvirket av betong - drivstoffspill - andre kjemikalier - Partikkelavrenning Dette fordeler seg på naturlige partikler fra utgravde masser (organiske og uorganiske) og steinstøv dannet ved boring og sprengning. For fisk og andre akvatiske dyr anses ofte steinstøvet å være farligst, på grunn av skarpe kanter som kan skade gjellene. Også naturlige suspenderte (oppvirvlede) partikler kan være skadelig i høye konsentrasjoner. Det er imidlertid ikke nødvendigvis slik at farget vann (grått eller brunt) er farlig for fisk og andre vannlevende organismer. I tillegg til det suspenderte stoffet kan partikler som først vaskes ut, etter hvert sedimentere i varierende grad. Dette kan skade bunnfaunaen, og i særdeleshet gjøre skade på egg og yngel dersom gyteområder tilslammes. Dette gjelder særlig ved utvasking av større mengder naturlig jord eller sand og silt, og har ikke sjelden like stort skadepotensial som «skarpkantede partikler». Behovet for tiltak i form av avskjæring av bekker, sedimenteringsdammer e.l. vil bli vurdert ved planleggingen av anleggsarbeidene. Slike midlertidige anlegg legges innenfor «annen veggrunn» og krever ikke særskilt regulert areal. I de fleste tilfeller avtar partikkelutvasking meget raskt når anleggsarbeidene avsluttes. Nitrogenavrenning Sprengstoff inneholder varierende mengder ammoniumnitrat. Dette skal primært gå over til gassform ved eksplosjonen, men en ikke ubetydelig andel finnes også igjen i avrenningsvann fra sprengsteinen. Dette skyldes dels uforbrent sprengstoff, dels at ammoniumkomponenten ikke i sin helhet forsvinner som gass. Man kan finne betydelige mengder både ammonium (NH4+) og nitrat (NO3) i avrenningsvannet. Både nitrat og ammonium bidrar til økt algevekst i vann. I ferskvann er ofte fosfat begrensende for algeveksten, og da har økt tilførsel av nitrogenforbindelser begrenset virkning. I praksis kan nitrogenavrenning ikke forhindres, men omfanget kan reduseres noe ved valg av sprengstoff og sprengningsrutiner, og til en viss grad i rensedammer nedstrøms steinfyllinger. Ved ph over 8 omdannes ammonium til ammoniakk (NH3), som er akutt giftig for fisk. Dette kan skje i forbindelse med bruk av betong, hovedsakelig i tunneler.

8 Reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal: Vannmiljø 8 Avrenning fra betong høy ph Betong har høy ph. Ved bruk av sprøytebetong, vask av betongbiler eller annen håndtering av betong kan ph i vaskevann og avrenning komme opp i Dette kan føre til etseskader hos fisk og andre vanndyr, og hos dyr og mennesker som evt. drikker av vannet. Høy ph kan føre til dannelse av giftig ammoniakk, se avsnitt om nitrogenavrenning. Behovet for ph-justering vil bli vurdert ved detaljplanleggingen av anleggsarbeidet. Det er også aktuelt med tiltak for å redusere partikkelinnholdet i tunnelavrenning. Eventuelle midlertidige anlegg for håndtering av vann fra driving av tunneler i anleggsfasen legges innenfor «annen veggrunn» og krever ikke særskilt regulert areal. Drivstoffspill Det oppbevares ofte dieselolje i mobile tanker på anleggsområdet. Fysisk skade på tanken (f.eks. ved påkjørsel eller sprengningsuhell) kan føre til større dieselutslipp med forurensning av grunnen og skade på vannlevende organismer, samt at eventuell drikkevannsforsyning kan bli alvorlig skadet. Også mindre lekkasjer, eventuelt hevertvirkning i fylleslange, kan føre til betydelig utslipp. Mindre mengder søl ved fylling kan forurense området rundt tanken. Det oppstår forholdsvis ofte spill av hydraulikkolje pga hydraulikkslanger som ryker. Noen typer tilsatsstoff for betong inneholder store mengder aluminiumsulfat, som er akutt giftig for fisk. Ved f.eks. skylling av utstyr er det viktig at dette ikke havner i bekk/vann. Det vil bli krav om rutiner og forebyggende tiltak hos entreprenørene for å unngå forurensning som nevnt over. Hvis mulig bør de fleste permanente tiltak rettet mot vannmiljøet anlegges slik at de også har virkning i anleggsfasen. 2.6 Forhold til annet lovverk Følgende forhold har spesiell relevans mht. vannmiljø: For anleggsarbeidene må det søkes om tillatelse etter Forurensingsloven. Fysiske inngrep i fiskeførende vassdrag skal godkjennes iht. Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag, jf. Lakse- og innlandsfiskloven.

9 Reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal: Vannmiljø 9 3 TILTAK LANGS VEGLINJEN Alle krysninger av vann og bekker langs veglinjen er kartlagt og konsekvensene er vurdert. I dette kapittelet er problemstillinger og tiltak er beskrevet langs veglinjen. 3.1 Tvedestrand Fløyheia tunnel Det anlegges tank for oppsamling av tunnelvaskevann, ca 90 m3, i østre ende Vennevann, med avrenning videre til Vålevann og Kvastadkilen I Vennevann og Vålevann skal det være aure (ikke sjøaure), abbor og ål. Avrenningen til østre ende av Vennevann vil bli sterkt preget av avrenning fra næringsområdet, både mht kvalitet og avrenningsmønster. I noen år (anslagvis 5 år) etter anleggsperioden vil avrenningen ha forhøyet innhold av nitrogen fra sprengstein. Hastigheten i avrenningen vil avhenge av bl.a. hvor raskt arealene bebygges og asfalteres. Nitrogentilførsel kan gi midlertidig økt vekst av planter og alger i vassdraget. Det må påregnes at det i forbindelse med utslippstillatelse vil bli stilt krav om tiltak for rensing av overflatevann fra tette flater. Dette kan gjøres lokalt på forskjellige steder i området, eller samlet mot Vennevann. Det vil være gunstig for renseeffekten før utslipp til Vennevann om avrenningen fordrøyes internt i området i grøfter eller bassenger eller ved infiltrasjon i sprengsteinmassene. Dette er også gunstig for flomforholdene i vassdraget, men næringsarealet vil ikke utgjøre en så stor del av nedbørsfeltet at dette blir avgjørende. Det er aktuelt for Risør og Tvedestrand-regionens Avfallsselskap AS (RTA) å føre sigevann fra avsluttet avfallsdeponi til Vennevann, ved selvfall via rør i fyllingen eller på annen måte. Også dette bør i så fall renses i våtmark e.l. før utslipp til Vennevann, separat eller felles med overvann. Fosfat fra avfallsdeponiet vil kunne samvirket med og øke effekten av nitrogenet, men mengdene blir så små at dette sannsynligvis ikke vil ha synlig effekt annet enn lokalt i bekk o.l. før utslipp i vannet. I reguleringsplanen avsettes areal til rensebassenger sør for næringsarealet. I anleggsperioden bør det være basseng(er) for rensing av partikler fra overvann. Disse kan plasseres innenfor samme areal. Siltgardin i Vennevann er supplement eller alternativ. Bekk fra Heftedalen med utløp nord-vest i Vennevann krever ingen reguleringsmessige tiltak Jordtjønn, Foletjenn og bekk nordover Vassdraget fra Jordtjønn og oppover ble undersøkt av Terrateknikk (/3/) som en del av arbeidet med reguleringsplanen.

10 Reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal: Vannmiljø 10 Det går sjøaure helt til bekken nord for Foletjønn. Før vandringshinder ca 1 km nord for Foletjønn er det registret en viktig gytestrekning. Denne skal fortrinnsvis ikke berøres av veganlegget, eventuelt skal bekken tilbakeføres/gjenoppbygges til minst like god tilstand. Nedstrøms dette området må det nylig ha vært foretatt flere svært uheldige inngrep i vassdraget, med senkning, utgraving og omfattende hogst også av kantvegetasjon. Det legges til grunn av auren likevel kan passere disse strekningene opp til nevnte gytestrekning. Nitrogenavrenningen fra sprengstein kan gi en viss midlertidig økning i algevekst i vassdraget. Under anleggsperioden kan det være aktuelt med siltgardin i Foletjønn. Avløpet fra en myr nord-øst for Foletjønn blir avskåret. Det skal sikres avrenning fra myra mot nord-øst Langangselva Vegen krysser en god gyte- og oppvekststrekning for sjøaure. Vegen krysser elva i bru. Bekkeløpet skal ikke skades/endres. Under anleggsperioden skal det anlegges sedimenteringsbasseng øst og vest for elva for å redusere partikkelutvasking fra anleggsområdet. Under detaljplanleggingen skal det vurderes om bassenget vest for elva skal gjøres permanent Kroktjønn Det er mulig at aure går helt opp hit for å gyte, kanskje også sjøaure. Vegen passerer over utløpet i bru. Utløpet skal ikke skades/endres. Om nødvendig gjøres tiltak i anleggsfasen for å hindre tilslamming av bekken. 3.2 Arendal Sageneelva - Kjærhølen Vegen krysser elva i bru ovenfor anadrom strekning (sjøaurestrekning). Elveløpet skal ikke endres. Stor vannføring gjør at spesielle tiltak for å hindre partikkelavrenning (i anleggsfasen) eller annen avrenning ikke er nødvendig. Vegen går i fylling nær vannet i bukta vest i Kjærhølen. Kartleggingen (/3/) viser at bekkene her har liten verdi for auren. I anleggsperioden kan det være aktuelt med siltgardin for å redusere partikkelavrenning til resten av Kjærhølen Trælfjell tunnel Det anlegges tank for oppsamling av tunnelvaskevann, ca 22,5 m3, i østre ende.

11 Reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal: Vannmiljø Hesthag tunnel Det anlegges tank for oppsamling av tunnelvaskevann, ca 100 m3, i østre ende. Klarvannsfansen vil renne mot Totjenn. De små bekkene fra nord inn i Totjenn har liten verdi for fisk (/3/). I våtmarken her er det funnet flere rødlistede arter (/4/), og det må påses at avrenningen ikke skader habitatet Røydalsbekken og Totjenn Totjenn har sjøaure, gjedde abbor og ål. Vegen passerer bekken i bru, på en strekning med en viss gyting og oppvekst av sjøaure. Bekkeløpet skal ikke skades/endres. Under anleggsarbeidet skal det sikres at avrenning fra vegtrase ikke fører større mengder partikler ut i bekken. Det er forholdsvis små områder som drenerer direkte til bekken, så behovet for bassengareal er lite Snømyrtjenn / Beibitjenn, avrenning til Totjenn og Mørfjærbekken Det er abbor og gjedde, men ikke aure, i tjønnene. Vegen berører bare mindre tilløpsbekker. Det blir avrenning av nitrogen under/etter anleggsperioden. Dette kan føre til en viss økning av algevekst i tjønnene, men forventes ikke å føre til økt vekst i den anadrome delen av vassdraget Bekk til Piletjønnene nordfra Mulig gytebekk for aure. Vegen krysser bekken i bru. Bekken skal ikke endres/skades Longumvannet I Longumvannet er det registrert aure (ikke sjøaure), røye, suter, sørv, gjedde, abbor og ål. Det er reservedrikkevannskilde for Arendal kommune. Det er registrert saltindusert sjiktning i Longumvannet, forårsaket av salt fra dagens E18. Det er imidlertid ikke gjort noen grundig kartlegging av forholdene i alle deler av vannet. ÅDT nær Longumvann er beregnet til å være mellom og Føringer i Statens vegvesens håndbok 017, samt at det er knyttet viktige brukerinteresser til vannet (økologisk verdi samt), tilsier at overvannet renses før utslipp i Longumvann. Utslipp av overvann fra ny E18 vil hovedsakelig skje i to punkter, der veien passerer nær vannet. Det settes av areal til sedimenteringsbassenger e.l. Overvannshåndteringen skal fortrinnsvis både redusere innholdet av miljøfremmede stoff og hindre at saltutslippene fører til sjiktning i vannet. Tiltak mot virkningen av salt er en utfordring der kunnskapene i fagmiljøene foreløpig er begrenset. Valg av eventuelle tiltak vil skje ut fra den kunnskap som er tilgjengelig på det aktuelle tidspunkt. Pr 2014 synes utblanding og fordrøyning i bassenger å være aktuelt, noe som godt kan kombineres med andre renseformål. I reguleringsplanen legges det til rette for to permanente basseng for å rense vegvann og jevne ut saltavrenning. Ca 900 m veg drenerer til Kvennhuskilen og ca 700 m drenerer til

12 Reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal: Vannmiljø 12 Sprøkilen. Det tilsier bassengarealer på hhv ca 1800 m2 og ca 1400 m2. I Kvennhuskilen kan det trolig også oppnås en gunstig effekt ved at salt overvann blandes ut og fortynnes i bekken fra Jovannet før utslipp til Longumvannet. Bassengene bør hvis mulig anlegges tidlig, slik at de kan benyttes også for partikkelfjerning i anleggsperioden. Dagens E18 skal fortsatt brukes som lokalveg, og vil trolig bli saltet også i framtiden. Det er ikke planlagt nye tiltak for håndtering av overvann herfra Torsbuåsen tunnel Det anlegges tank for oppsamling av tunnelvaskevann, ca 120 m3, i vestre ende Veg til Krøgenes Vegen går langs Songebekken som er et viktig sjøaurevassdrag. Næringsområde Området vil gi nitrogenavrenning til bekken, og i anleggsperioden også partikkelavrenning. Tette flater (tak og asfalt) vil føre til endrede avrenningsforhold. Bekken herfra har verdi for sjøaure bare de nederste 10 m før den løper ut i hovedvassdraget. Det skal likevel gjøres tiltak for at ikke uheldig vannkvalitet eller flom påvirker hovedvassdraget. Det avsettes areal til bassenger for rensing og utjevning nedstrøms (sør for) næringsarealet. I tillegg bør overvann infiltreres i selve fyllingen. Kryssing av Songebekken fra Mjåvann Vegen krysser bekken i kulvert eller bru i et gyte- og oppvekstområde for sjøaure. Bekken skal ikke endres/skades. Kulvert/bru utformes tilpasset fiskens behov. Myr / jorde vest for Mjåvann Bekken har gode oppvekst- og til dels gyteforhold for sjøaure. Vegfyllingen vil berøre bekken. Bekken skal legges om, og utformes fagmessig som gyte- og oppvekstbekk for sjøaure. Det settes av areal til dette formålet, inkludert sideareal til kantvegetasjon m.m.

13 Reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal: Vannmiljø 13 4 REFERANSER 1:, vegdirektoratet: Utslippsfaktorer fra veg til vann og jord i Norge, rapport UTB 2004/08 2: Roseth, Roger: pers. meddelelse 3: Kviljo, Tor: Innledende undersøkelse av enkelte bekker i Arendal og Tvedestrand kommune for avklaring av verdi for fisk og potensialet for konflikt med ny E18 anlegg. Terrateknikk notat nr : Kommunedelplan med konsekvensutredning, temarapport naturmiljø. februar 2012