E39 Vågsbotn-Nordre Brurås, Eikåstunnelen. Miljøoppfølgingsprogram

Transkript

1 E39 Vågsbotn-Nordre Brurås, Eikåstunnelen Miljøoppfølgingsprogram Region vest Bergen distrikt Dato:

2 Innhold Bakgrunn og hensikt... 1 Distribusjon, ajourhold og rapportering... 1 Støy og vibrasjoner... 2 Luftkvalitet... 2 Utslipp til vann og jord... 2 Deponier... 3 Gjenbruk, avfall og gjenvinning... 4 Naturmiljø... 4 Nærmiljø og friluftsliv... 5 Kulturminner og kulturmiljø... 5 Landskap og estetikk... 5

3 Miljøoppfølgingsprogram for E39 Vågsbotn-Nordre Brurås, Eikåstunnelen Bakgrunn og hensikt Dette miljøoppfølgingsprogrammet er utformet i forbindelse med reguleringsplan R E39 Vågsbotn-Nordre Brurås i Åsane i Bergen. Formålene med reguleringsplanen er å øke trafikksikkerheten i rundkjøringen i Vågsbotn, regulere en tunnel gjennom Eikåsen, få en bedre trafikkløsning mot Eikås motorsenter, sikre forholdene for elvemuslinger i Haukåsvassdraget, samt en bedre tilpasning til de nylig regulerte områdene Haukås Næringspark og Eikås Næringsområde. Det er krav om miljøoppfølgingsprogram for alle vegprosjekter av vesentlig størrelse og kompleksitet. Dette betyr at det skal utarbeides miljøoppfølgingsprogram for alle prosjekter som krever konsekvensutredning. Miljøutfordringene og problemstillingene i det aktuelle planområdet er vel kjent, og det arbeides med løsninger på flere felt. En egen konsekvensutredning for reguleringsplan for E39 Vågsbotn-Nordre Brurås vurderes derfor av Bergen kommune som unødvendig. Kravet om miljøoppfølgingsprogram gjelder i utgangspunktet byggeplan- og anleggsfasen, men forholdet til Hauåsvassdraget fører til at Bergen kommune ønsker en utredning i forbindelse med reguleringsplanen. Denne rapporten er basert på miljøoppfølgingsprogram for Rv4 Roa-Jaren (Statens vegvesen). Miljøoppfølgingsprogrammet er en del av prosjektets kvalitetsplan. Det skal rapporteres på miljøoppfølgingsprogrammet i alle plan- og gjennomføringsfaser. Dette notatet omfatter både forhold som må tas hensyn til i planfasen og tiltak i anleggsfasen. Tiltak som er listet opp for planfasen er i hovedsak tiltenkt byggeplan. Distribusjon, ajourhold og rapportering Prosjektansvarlig for de ulike plan- og gjennomføringsfaser har ansvaret for å distribuere miljøoppfølgingsprogrammet og sørge for ajourhold og rapporteringer. 1

4 Støy og vibrasjoner Mål: Støybelastning skal ikke overstige ekv. 55 dba langs ny veg (jf. gjeldende retningslinjer, rundskriv T-1442 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen fra Miljøverndepartementet). Støytiltak lagt til grunn i reguleringsplan/støyrapport gjennomgås og skjermingstype vurderes. Fortrinnsvis skal støyproblemene løses ved bruk av voller langs veg. Lokale skjermer og eventuelle fasadetiltak vurderes dersom effekt av skjerming langs veg er vanskelig og gir liten virkning. Støyrapporten for planområdet viser at dette er det beste alternativet. Støyende anleggsarbeid skal unngås om natten mellom klokken 22 og 06. Dersom støyende kvelds- eller nattearbeid blir nødvendig skal tillatelse fra kommune og arbeidstilsyn innhentes. Det skal gis informasjon til lokalmiljøet angående nattearbeid. Etablering av støyskjerming og eventuelt fasadeisolering skal skje så tidlig som mulig i anleggsfasen. For alle bygninger nærmere anlegget enn 100 m skal det foretas tilstandsbesiktigelser før igangsetting av arbeidet. Entreprenøren må dokumentere at denne behersker metoder som reduserer problemet med vibrasjoner/rystelser mest mulig. Det skal foretas rystelsesmålinger ved alle sprengningsarbeider. Alle meldinger om skade vedrørende rystelser skal følges opp. Luftkvalitet Mål: SFTs anbefalte luftkvalitetskriterier legges til grunn for tiltak. Ventilasjonssystemet i tunnelen skal dimensjoneres slik at kravene i Statens vegvesen håndbok 021 Vegtunneler oppfylles. Støvplager ved anleggsarbeidet skal søkes redusert ved vanning og eventuell bruk av støvbindende middel. Utslipp til vann og jord Mål: Utslipp til vann og grunn skal ikke føre til forurensning i Haukåsvassdraget. 2

5 Eventuelle private brønner i influensområdet må undersøkes med tanke på kvalitet og kapasitet. Målingene bør utføres som minimum i en tørr periode om sommeren og en våt periode om høsten. Surt avløpsvann fra tunnel skal renses. Metode vurderes (kalksteinsfilter). Som grunnlag for valg av injeksjonsmidler i fjell må det foretas en detaljert ingeniørgeologisk kartlegging, fastsettes nødvendig dosering og totalt forbruk av injeksjonsmidler. Det må også foretas en vurdering av utslippsmengde og nødvendige rensetiltak. Det skal vurderes hvordan overvannet fra vegen skal håndteres. Overvannsplan for Haukåsvassdraget skal legges til grunn for vurderingen. Det bør avklares hvordan vaskevann fra tunnel i driftsfasen skal håndteres. Anleggsriggen skal ha tett tank eller være koblet til kommunalt avløpsnett. Entreprenør skal kunne dokumentere plan og prosedyrer for behandling av kjemiske stoffer og spesialavfall. Ved etablering av anleggsrigg, asfaltverk, spesialavfallslager m.m. skal disse sikres mot avrenning til vann og vassdrag med slam-/oljeavskiller, evt. andre tiltak. På disse stedene skal også alt renhold av maskiner foregå. Eventuelle private brønner som ligger utsatt for forurensning skal følges opp. Alle skjæringer/fyllinger skal tilsås så raskt som mulig for å redusere faren for erosjon. Lekkasjer fra tunnelen må måles i anleggsperioden slik at man kan iverksette tetningstiltak mens utstyret er på plass og før montasjearbeider er igangsatt. Deponier Mål: Massedeponier skal ikke forringe landskapet. Forurensning av av vann og vassdrag som følge av avrenning og erosjon fra deponiene skal ikke forekomme. Plasseringer av deponier skal vurderes ut fra forurensningsfare, landbruksmessige forhold og estetiske hensyn. I forbindelse med byggeplan skal det lages plan for deponiområder, i samarbeid med Bergen kommune. Det skal eventuelt lages beplantningsplan for kantvegetasjon. Avskjærende grøfter, samt sedimentasjonsdammer for rensing av slam fra deponiområdene skal vurderes etablert. Deponiområder overdekkes med egnede masser. Kantvegetasjon skal reetableres så fort som mulig. 3

6 Gjenbruk, avfall og gjenvinning Mål: avfall fra anlegget skal gjenvinnes i den grad det er mulig og håndteres slik at det blir til minst mulig skade for miljø og omgivelser. Resirkulerte materialer skal om mulig benyttes. Aktuelle erfaringer fra Gjenbruksprosjektet 1 skal vurderes benyttet i oppbygging av vegen, f.eks. resirkulert tilslag av knust betong i forsterkingslag og gjenbruksmaterialer til frostsikring (skumglassgranulat). Kompostert materiale kan benyttes som del av jordforbedringsmiddel ved planting av trær og busker. Dersom kompost benyttes må det stilles krav til riktig sammensetting av den ferdige jordblandingen slik at gode vekstforhold oppnås. Entreprenøren skal utarbeide avfallsplan med rutiner som sikrer at avfall håndteres på forsvarlig måte. Dette vil blant annet si: Avfall kildesorteres iht. mottakssystemet i kommunen (BiR). Gjenbruk og gjennvinning skal alltid vurderes. Avfall som ikke kan gjenvinnes, skal gis en forsvarlig sluttbehandling. I tilfeller hvor kommunen krever avfallsplan og miljøsaneringsplan, skal søknad sendes kommunen. Disse skal være godkjent før kommunen kan gi igangsettingstillatelse etter plan- og bygningsloven. Spesialavfall samles i egnet emballasje og leveres til godkjent mottak. Ulike avfallstyper skal ikke blandes. Restavfall leveres godkjent mottak. Hogstavfall leveres til biorenseanlegg der det ligger til rette for det. Rankekompostering, evt. fylling og deponi kan vurderes. Brenning av avfall på stedet er ikke tillatt. Naturmiljø Mål: Det skal tas hensyn slik at vegetasjon og dyreliv ikke lider unødig skade. Ved kryssing av åpne bekker/grøfter skal det planlegges kulverter som også kan fungere som faunapassasjer (naturlig bunn). Tørr bankett på sidene bør også vurderes slik at småvilt kan bruke kulverten som vandringsveg. Områder som skal bevares og eventuelt beskyttes under anlegget skal vises på tegninger. Gjenbruksprosjektet er et etatsprosjekt i Statens vegvesen. Prosjektet startet i 2002 og ble avsluttet i Formålet var å legge forholdene til rette for bruk av resirkulerte materialer til vegbygging. Prosjektet ble ledet av Teknologiavdelingen/Veg- og trafikkfaglig senter i Vegdirektoratet. Mer informasjon på nettsidene ( 4

7 Vegetasjon/biotoper som skal bevares/beskyttes gjerdes inn med sikringsgjerde Arbeid langs Haukåsvassdraget må utføres i tråd med Overvannsplan for Haukåsvassdraget. Nærmiljø og friluftsliv Mål: Ny E39 skal gi minst mulig barrierevirkning Det skal foretas en gjennomgang av behovet for kryssingspunkter for myke trafikanter. Kryssingspunktene skal falle inn i et naturlig bevegelsesmønster for å unngå lange omveier. Ferdsel langs eksisterende veger og stier skal ikke hindres unødig av anleggsarbeidet. Behov for tiltak i forhold til gangtrafikk skal planlegges før anleggsarbeidene igangsettes. Lokalmiljøet skal fortløpende informeres om anleggsarbeidene. Informasjonsplan bør utarbeides. Kulturminner og kulturmiljø Mål: Anlegget skal ikke føre til unødig skade og forringelse av kulturminner og kulturmiljøer. Automatisk fredete kulturminner som ikke kan bevares må søkes frigitt av Byantikvaren. Byggherren skal på oppstartsmøte med entreprenør informere om prosedyrer ved uventede funn av automatisk fredete kulturminner. Kulturminner som ligger nær anleggsområdet skal beskyttes med sikringsgjerde under anleggsarbeidet. Landskap og estetikk Mål: Vegen skal fremstå som et anlegg der estetiske hensyn er godt ivaretatt ved tilpasning av veglinje, og i utforming og bygging av konstruksjoner og detaljer. 5

8 Estetikk skal kontinuerlig vurderes og være premissgivende ved valg av løsninger. Det skal utarbeides en formingsveileder som skal trekke opp hovedlinjene i formgivingen av anlegget. Formingsveilederen skal være en del av prosjektets kvalitetsplan. Byggetegninger og anbudsbeskrivelser skal i detaljering og beskrivelser ivareta estetiske og kvalitetsmessige forhold. Vegetasjon i nærheten av anleggsområdet som eventuelt skal bevares beskyttes med gjerde/merkebånd i anleggsfasen. Byggeplassen og riggområder skal være ryddige og ordentlige. Det skal kreves kompetanse som anleggsgartnermester ved utførelse av steinleggings-, mur- og beplantningsarbeider. 6