YM-Plan for rv2 Slomarka-Kongsvinger

Transkript

1 YM-Plan for rv2 Slomarka-Kongsvinger Region øst Ressursavdelingen Planlegging Dato: 21/10/08

2 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og hensikt Støy og vibrasjoner Luftkvalitet Utslipp til vann og jord Deponier Gjenbruk, avfall og gjenvinning Naturmiljø Nærmiljø og friluftsliv Kulturmiljø og kulturminner Landskap og estetikk Landbruk... 8

3 1 Bakgrunn og hensikt I håndbok 151 Styring av utbyggings-, drifts og vedlikeholdsprosjekter stilles det krav til at det utarbeides en ytre miljø-plan (YM-plan). Under kapittelet 4 i HB 151 gjennomføring av utbyggingsprosjekter heter det at ytre miljø skal følges opp gjennom hele byggeperioden og skal behandles som et fast punkt på byggemøtene. YM-planen skal utarbeides i starten av prosjekteringsfasen og skal gi en oversikt som skal sikre at føringer og krav for det ytre miljøet blir ivaretatt på en systematisk måte i den videre detaljering og prosjektering. Det skal settes mål for prosjektet og de enkelte avbøtende tiltak og løsninger. Alle tiltak som skal bestilles bygget/gjennomført som permanente eller midlertidig tiltak eller øvrige hensyn til natur og omgivelser som entreprenør skal ta under arbeidets gang, skal detaljeres og innarbeides i konkurransegrunnlaget. Alle bestillinger og krav skal innarbeides på en slik måte at entreprenør kan kalkulere alle kostnader forbundet med utførelse av kontrakten.

4 2 Støy og vibrasjoner Støybelastning skal ikke overstige Lden 55 db utendørs og LpAeq24h 30 db innendørs langs ny veg (T-1442) Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, kapittel 4 om bygge- og anleggstøy skal legges til grunn ved vurdering av behov for støyavbøtende tiltak. Veilederen til denne retningslinjen, TA-2115/2005, gir supplerende informasjon. Støytiltak lagt til grunn i KU gjennomgås og skjermingstype vurderes. Fortrinnsvis skal støyproblemene løses ved bruk av voller langs veg. Lokale skjermer og evt. fasadetiltak vurderes dersom god effekt av skjerming langs veg er vanskelig, og gir liten effekt. Støyende anleggsarbeid skal unngås om natten (22-06) og om mulig om kvelden etter kl Dersom støyende kvelds- eller nattarbeid blir nødvendig skal tillatelse fra kommunen og arbeidstilsyn innhentes. Det skal gis informasjon til lokalmiljøet vedr nattarbeid Etablering av støyskjermer og evt. fasadeisolering skal skje så tidlig som mulig i anleggsfasen For alle bygninger nærmere anlegget enn 100 m skal det foretas tilstandsbesiktigelser før igangsetting av arbeidet. Entreprenøren må dokumenteres at han behersker metoder som reduserer problemet med vibrasjoner/rystelser mest mulig. Det skal foretas rystelsesmålinger ved alle sprengningsarbeider Alle meldinger om skade vedr. rystelser skal følges opp 3 Luftkvalitet SFTs anbefalte luftkvaliteter legges til grunn for tiltaket Støvplager ved anleggsarbeidet skal søkes redusert ved vanning og evt. bruk av støvbindende middel

5 4 Utslipp til vann og jord Utslipp til vann og grunn skal ikke føre til forurensning i Glomma og andre bekkedrag. Vannkvaliteten i drikkevannsbrønner skal ikke forringes. Drikkevannsbrønner langs vegtraseen kartlegges. Før anleggstart skal vannet i evt. brønner analyseres mht drikkevannskvalitet. Det skal jevnlig tas prøver av drikkevannet for å oppdage evt. endringer i kvaliteten. Om drikkevannskilden i løpet av anleggsperioden blir dårligere som følge av anleggsarbeidet, skal evt. skader rettes opp eller ny drikkevannskilde finnes. Det skal lages en beplantningsplan for å redusere erosjon til vassdrag. Det bør vurderes hvordan overvannet fra vegen skal håndteres. Dersom sedimentasjonsbasseng er aktuelt, skal det vurderes om disse kan kombineres med sedimentasjons/rensebassenger for landbruket. Det etableres en uttrykningsplan ved akutt forurensning til vann og grunn. Det skal utføres før- og etterprøver av vannkvaliteten til berørte resipienter Anleggsriggen skal ha tett tank eller være koblet til kommunalt avløpsnett. Infiltrasjonsanlegg kan benyttes om grunnforholdene tilsier det. Entreprenør skal kunne dokumentere plan og prosedyre for behandling av kjemiske stoffer og spesialavfall Ved etablering av anleggsrigg, asfaltverk, spesialavfallslager m.m. skal disse sikres mot avrenning til vann og vassdrag med slam-/oljeavskiller, evt. andre tiltak. På disse stedene skal også alt renhold av maskiner foregå Ved arbeid i og nært vann og vassdrag skal det etableres erosjonssikring (sedimentasjonsdammer) for å hindre tilslamming av resipientene Private brønner som ligger utsatt til for forurensning skal følges opp Alle skjæringer/fyllinger skal tilsås så raskt som mulig for å redusere faren for erosjon 5 Deponier Massedeponier skal ikke forringe landskapet. Forurensning av vann og vassdrag som følge av avrenning og erosjon fra deponier skal ikke forekomme. Det skal lages en plan for midlertidig og faste deponiområder med retningslinjer for hvordan ulike massetyper skal deponeres og håndteres Plassering av deponier skal vurderes ut fra forurensningsfare, landbruksmessig forhold og estetiske hensyn Deponiområder fylles opp og tilbakeføres til landbruksområde. Avskjærende grøfter, samt sedimentasjonsdammer for rensing av slam fra deponiområdene skal vurderes etablert hvis nødvendig. Det skal evt. lages en beplantnigsplan for kantvegetasjon

6 Deponiområder fylles opp og tilbakeføres til landbruksområde Arealavrenning til vann og vassdrag skal hindres ved avskjærende grøfter, og eventuelt biologiske filter eller sedimentasjonsanlegg. Matjord som fjernes før fylling, ivaretas og legges tilbake som toppdekke etter oppfylling. Også matjord som er fjernet fra andre steder langs linja, og som ikke skal brukes på stedet, kan tilbakeføres til deponi forutsatt at det ikke er infisert av floghavre. Det må under oppfylling av deponier etableres demninger som hindrer bløte, omrørte masser i å flyte ut av deponiet inntil det er tørket opp. Dette kan gjøres ved å fylle fastere masser i fronten, og eventuelt lage en demning med grovere, tilkjørte masser. Dersom massenes struktur tillater det, skal området planeres og tilsåes, evt. tilbakeføres til landbruksformål så fort som mulig. Tilsåing skal skje for å redusere faren for avrenning. Slik tilbakeføring kan evt. avventes inntil massene er tørket opp. Deponiområdet må sikres mot menneskelig ferdsel ved synlige sikringsgjerder. Sluttbehandling av deponiområdet skal muliggjøre tilbakeføring til landbruksformål. For å redusere inntrykket av sår i landskapet bør man forsøke å ivareta eksisterende vegetasjon rundt deponiområdet, ved å sette igjen kantvegetasjon rundt området. Deponiene må ikke fylles slik at det blir vesentlig høyere enn omkringliggende terreng. 6 Gjenbruk, avfall og gjenvinning Avfall fra anlegget skal gjenvinnes i den grad det er mulig og håndteres slik at det blir til minst mulig skade for miljø og omgivelser. Resirkulert materialer skal om mulig benyttes. Planfase Avfallsplan. Entreprenør pålegges å utarbeide egen avfallsplan som er bindende for entreprenørens virksomhet. Avfallsplanen skal sikre at avfall håndteres på forsvarlig og riktig måte. Avfall skal kildesorteres i henhold til mottakssystemet i Sør-Odal og Kongsvinger kommune. Gjenbruk og gjenvinning skal alltid først vurderes før avfallet sendes til behandling. Dersom gjenbruk ikke er aktuelt, sendes avfallet til forsvarlig sluttbehandling Spesialavfall (spillolje, kjemikalier, lysstoffrør, tjære, maling, blyakkumulatorer m. m) samles i egnet emballasje, merkes godt og lagres forsvarlig. Ulike avfallstyper skal IKKE blandes i samme emballasje. Avfallet leveres godkjent mottak for destruksjon minst 2 ganger pr år. Grovavfall (trær, røtter, kvist, stein m.m.): Tømmer hogges kommersielt.(og hogstavfall leveres til biobrenselsanlegget på Gardermoen.) Røtter legges i fylling langs vegen (god overdekning). Rankekompostering, evt. fylling i deponi, kan evt. vurderes, men man må da ta hensyn til at disse materialene i fylling kan gi store setninger. Restavfall leveres til godkjent avfallsmottak. Mengde restavfall skal minimeres med hensiktsmessig kildesortering.

7 Brenning av avfall på anlegget er ikke tillatt med mindre det blir gitt tillatelse fra SFT. Man bør vurdere om erfaringer fra. Gjenbruksprosjektet kan benyttes i oppbygging av veglegeme, f eks resirkulert tilslag av knust betong i forsterkningslag og gjenbruksmaterialer til frostsikring (skumglassgranulat, oppkuttede bildekk etc.). 7 Naturmiljø Det skal tas hensyn til at vegetasjon og dyreliv ikke lider unødig skade fra prosjektet. Man skal unngå inngrep i viktige naturområder og ivareta viktige økologiske funksjoner. Sloa: Bekkedraget er kategorisert som viktig DNs Naturbase. Man bør så langt der er mulig unngå bekkelukking, kanalisering, fylling, hogst av kantskog og ødeleggelse av kantsoner. Sloa er det ene viktige bekkedraget i planområdet og bør derfor prioriteres med tanke på naturmiljøet. Fulusaga: Brua over Fulusaga bør bygges slik at forflytningskorridoren for dyr og planter under brua blir bevart, samt at grøntstrukturen under og i sideterrenget bevares i størst mulig grad (se Hb 242, side 59-63). Glomma: bru over Glomma se Hb 242 side 61 under kapittelet utforming. Andre bekkedrag og våtmarksområder i planområdet må også prioriteres med tanke på naturmiljø. Det bør så langt det er mulig bevare den naturlige vegetasjonen og hindre påvirkning av strømningsforholdene. Ved kryssing av åpne bekker/grøfter skal det planlegges kulverter som også kan fungere som faunapassasjer. Disse områdene er viktige økologiske korridorer og resthabitater for mange organismer. Tørr bankett på sidene bør vurderes slik at småvilt kan bruke kulverten som vandringsveg. Skogområdene ved Leira, og Sisselrud inneholder forekomster av mandelpil (Salix triandra) og stavklokke (Campanula cervicaria) (artsdatabanken). Her bør det vurderes om det skal leies inn en fagperson for å kartlegge om rødlistearter vil bli berørt av den planlagte vegtraseen og evt. tiltak som bør gjøres som f. eks tilsåingsprinsipper. Viltgjerder anbefales ikke på strekningen. Likevel anbefales det vilttiltak som rydding av frisiktsoner og farseskilt for elg langs vegen i området Fulu- Sagerskogen. Viltgjerder må vurderes hvis påkjørsler av vilt øker, og hvis det skaper trafikkfarlige situasjoner eller skader etter at vegen har åpnet for trafikk. Brua over Fulusaga og Glomma må tilpasses slik at storvilt som elg kan passere under brua. Der det er spesielle biotoper, vegetasjon eller arter som skal beskyttes mot inngrep i eller i nærheten av anleggsområdet, må disse gjerdes inn og markeres på en slik måte at anleggsarbeidet ikke ødelegger dette. Dette gjelder sidevegetasjon til bekkedrag og de botaniske forekomstene ved Leira og Sisselrud. I forbindelse med de områdene man skal revegetere bør man ta bilder av situasjonene før anlegget settes i gang. På denne måten har man en god dokumentasjon på hvordan det bør se ut etter at anlegget er ferdig.

8 Arbeide med kulverter skal foregå utenom vandrings- og gytetidspunkt for fisk hvis dette er tilfelle. Det skal tas hensyn til naturmiljøet ved plassering av anleggsveger. Etter anleggsarbeidene er ferdig skal anleggsveger fjernes. Kulverter og bruer bygges tidlig slik at anleggstrafikk ledes over disse og ikke går unødig i bekker, våtmark. Arealavrenning til vann og vassdrag skal hindres ved avskjærende grøfter, og eventuelt biologiske filter eller sedimentasjonsanlegg. All hogst, planting og øvrig skjøtsel skal foregå i samråd med landbruksetaten i kommunen. 8 Nærmiljø og friluftsliv Muligheten til utøvelse av friluftsliv og nærrekreasjon skal i minst mulig grad reduseres som følge av vegutbygging. Det skal etableres krysningsmuligheter ved Melstrøm, Sander, Fulusaga, Steinbakken, langs Glomma, ved Åsum og Stømner. Tur- og sykkelveg langs Glomma skal fortsatt være eksisterende. Lokalvegnett mellom bygde- og gårdsveger opprettholdes ved kryssing over den nye riksvegen. Ferdsel i anleggsperioden skal sikres slik at befolkningen ikke hindres unødig i sin utøvelse av friluftsliv som følge av anleggsarbeidet Der evt. stier legges om, skal dette skje tidlig i anleggsfasen. Utøvere av friluftsliv skal ledes til trygge passeringer av anleggsområdet. 9 Kulturmiljø og kulturminner Mål Anlegget skal ikke føre til unødig skade og forringelse av kulturminner og kulturmiljøer Avbøtende tiltak foreslått i KU gjennomgås og innarbeides i byggeplan. Dersom det i forbindelse med utbygging oppdages automatisk fredete kulturminner som tidligere ikke er kjent, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på 5 m. Det skal etableres rutiner for sikring av kulturminner som skal bevares.

9 Verdifulle forekomster merkes av med merkebånd slik at det tydelig framgår at disse ikke skal tas bort/berøres. Melding om funn skal straks sendes til fylkeskommunens kulturavdeling, jfr. Lov om kulturminner 8, annet ledd. 10 Landskap og estetikk Vegen skal fremstå som et anlegg der estetiske hensyn er godt ivaretatt ved tilpassing av veglinje, og i utforming og bygging av konstruksjoner. Det skal utarbeides en egen formingsveileder for veganlegget. Estetikk skal kontinuerlig vurderes og være premissgivende ved valg av løsninger. Byggetegninger og anbudsbeskrivelse skal i detaljering og beskrivelser ivareta estetiske og kvalitetsmessige forhold. Inngrep i landskap som skjæringer og fyllinger skal revegeteres så tidlig som mulig for å unngå erosjon. Der vegtraseen går gjennom skogbevokst landskap, bør man så langt som mulig søke naturlig revegetering gjennom å ta vare på toppdekket. I kryssområder nyttes terrengforming og vegetasjon for å dempe virkningen av kryssområder, samtidig som de skal tilpasses omgivelsene. Dersom gjensatte vegetasjonselementer skades, skal entreprenør stilles økonomisk ansvarlig for skaden Det skal ikke dumpes/tilføres jord med gjødsel, eller humusrik jord på grøntarealer/sidekanter. Byggeplassen og riggområder skal være ryddig. 11 Landbruk Det tilstrebes minst mulig arealbeslag til vegformål. Vegens sideterreng arronderes slik at det muliggjør landbruksdrift inntil vegens eiendomsområde. Planfase Plassering av landbruksoverganger/underganger og nye driftsveger skal planlegges i samråd med landbruksmyndighetene Deponier på dyrka mark planlegges i samarbeid med landbruksmyndighetene slik at avlingstapet blir minst mulig Forskriften om floghavre skal følges ved flytting av matjord ( Anleggsfase Matgjord skal i utgangspunktet ikke flyttes over eiendomsgrenser pga. faren for smittespredning som f. eks floghavre. Om matjord må flyttes, har landbrukskontoret i

10 kommunen oversikt over hvilke eiendommer som kan være smittebefengt og skal kontaktes før evt. masseflytting Det må iverksettes tiltak slik at landbruksvirksomhet ikke hindres unødig av anleggsarbeidet.