Førde Kommune. Kommuneplanens arealdel til 2017 Tekstdelen FØRDE KOMMUNE, AREALFORVALTNING. Plan- og bygningslova kap VI.

Transkript

1 Førde Kommune FØRDE KOMMUNE, AREALFORVALTNING Kommuneplanens arealdel til 2017 Tekstdelen Plan- og bygningslova kap VI Handsaming: Kommuneplanens arealdel var til off ettersyn i perioden Alternativer kring Slåttelia var lagt ut til avgrensa høyring i perioden Bystyret vedtok planen den som sak 33/06 Meir om sakshandsaminga side 4 Førde kommune, arealforvaltning, Postboks 338, 6802 Førde e-post: postmottak@forde.kommune.no

2 INNHALDSLISTE Kommuneplanens arealdel Innleiing GENERELT DEFINISJONAR RETTSVERKNAD Planføresetnader LANGTIDSPROGRAMMET YTRE PLANFØRESETNADER OPPSUMMERING Arealtrong byggeområder NYE BUSTADER ERVERVSAREAL OFFENTLEGE OMRÅDER HYTTER Byggeområder Føresegner Retningsliner BUSTADBYGGING Føresegner Retningsliner FORRETNING / KONTOR / INDUSTRI Føresegner ERVERV Føresegner Retningsliner OFFENTLEGE OMRÅDER Føresegner Retningsliner FRITIDSBYGG Føresegner FØRDE SENTRUM Føresegner Retningsliner Landbruk-, Natur- og friluftsområder (LNF) OMRÅDER UTAN SPREIDD UTBYGGING Føresegner Retningsliner OMRÅDER DER SPREIDD BUSTADBYGGING ER TILLATT Føresegner Retningsliner STØLSOMRÅDER Føresegner Retningsliner 18 2

3 6.0. Områder for råstoffutvinning MASSEUTTAK Føresegner Retningsliner Bandlagde områder JOSTEDALSBREEN NASJONALPARK DIGERNESVATNET NATURRESERVAT GAULARVASSDRAGET SKJERVANE SPRENGSTOFFLAGER KRÅKENESMARKA SKYTE- OG ØVINGSFELT KRÅKENESMARKA FRILUFTSOMRÅDE NAUSTDAL- OG GJENGEDALSOMRÅDET HALBRENDSFOSSEN og NYGJELSHAUGANE HØGDEBASSENG FRILUFTSOMRÅDE LØKEN/INDRE ØYRANE FRILUFTSOMRÅDE HAFSTAD FRILUFTSOMRÅDE VIE ANDRE NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDE KULTURMINNE FLAUMUTSETTE OMRÅDER GJERLANDSMYRANE NATURRESERVAT BYMARKA BEKKJEVATNET OMRÅDET - BEKKJEVATNET, DIGERNESVATNET og KVANNDALSVATNET (BDK) GRAVVATNET DRIKKEVASSKJELDE HØGDEBASSENG VIEÅSEN FØRDE LUFTHAMN, BRINGELAND Områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag FØRDEFJORDEN Retningsliner METERSBELTET LANGS VASSDRAG Føresegner Retningsliner METERSBELTET LANGS SJØ, STRANDSONA Føresegner BADESTRAND ERDALEN Viktige ledd i kommunikasjonssystemet Føresegner Retningsliner Status for eksisterande planar UTBYGGINGSPLANAR REGULERINGSPLANAR KOMMUNEDELPLANAR 34 MERKNADER: 34 3

4 0.0. KOMMUNEPLANENS AREALDEL Tekstdel med føresegner og retningsliner Handsaming Sak Utval Dato Sak nr Oppstart Planutvalet /04 Informasjonsmøte Utval, div off instansar Drøfting Planutvalet /05 Drøfting/ utsatt Planutvalet /05 Drøfting/ utsatt Planutvalet /05 Vedtak om off ettersyn Planutvalet /05 Off ettersyn Drøfting Planutvalet /06 Planvedtak Planutvalet /06 Vedtak Bystyret /06 Avgrensa høyring (Slåttelia) Planvedtak Planutvalet /06 Bystyret Planvedtak /06 4

5 1.0 INNLEIING 1.1 GENERELT Kommuneplanens arealdel for Førde vart vedteken 23. april 1997 som sak 26/97 i bystyret. Arealdelen er ein plan for den samla arealbruken i kommunen og ein integrert del kommuneplanen. Bystyret skal minst ein gong i kvar valperiode vurdere kommuneplanen samla og om nødvendig føreta endringar i den. Å vurdere kommunens arealplan er ein del av denne prosessen. Som ledd i den langsiktige planlegginga har bystyret den vedteke Langtidsprogrammet mot år Det avløyste det forrige Langtidsprogrammet av Det faste utvalet for plansaker vedtok den at det skulle setjast i gang arbeid med rullering av kommuneplanens arealdel i samsvar med kap. VI i Plan og Bygningslova (PBL). Vedtaket er kunngjort med annonsetekst i pressa og opplyst at arbeidet denne gangen vil ha fokus på: Byggeområde bustader Byggeområde næring Byggeområde offentleg Råstoffutvinning Førde sentrum I Førde sentrum II LNF-områder Haukedalen gravstad Bandlagde områder På tilsvarande måte som i Langtidsprogrammet er arbeidet organisert med: Bystyret som oppdragsgivar og vedtaksorgan Planutvalet som kommunaplanutval og politisk styringsutval Etatsjefsmøtet som administrativ styringsgruppe Rådmannen v/ plansjefen som ansvarleg for gjennomføringa av arbeidet 5

6 1.2. DEFINISJONAR PBL 22 PBL 28-2 PBL Reguleringsplan: Plan- og bygningslova Detaljplan med tilhørende bestemmelser som regulerer utnytting og vern av grunn, vassdrag, sjøområder, bebyggelse og det ytre i bestemte områder i en kommune PBL 20-4 pkt a-h Utbyggingsplan: En plan vedtatt av det faste utvalet for Plansaker selv, og som fastlegger arealbruk og utforming av bygninger, anlegg og tilhørende utearealer innenfor et nærmere avgrenset område hvor det etter arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan er stilt krav om slik plan som grunnlag for utbygging Føresegn: Juridisk bindande bestemmelse i arealdelen i Samsvar med PBL 20-4 Retningsliner: Utdjupande, forklarande og retningsgjevande tekst til føresegn, ikkje juridisk bindande PBL RETTSVERKNAD Kommuneplanens arealdel er heimla i plan- og bygningslova kap.vi. Planen skal leggast til grunn ved planlegging, forvaltning og utbygging i kommunen. Arealdelen har direkte rettsverknad. Bygge- og anleggstiltak må, når ikkje anna er bestemt, ikkje vere i strid med arealbruk eller føresegner i endeleg arealplan. Tilsvarande gjeld for frådeling til slike formål og for andre tiltak som kan vere til vesentleg ulempe for gjennomføring av planen. For område som vert bandlagt for eit særskilt føremål (PBL 20-4, nr. 4), er rettsverknaden avgrensa til 4 år frå tidspunktet for vedteken arealdel i bystyret. Eventuell vidare rettsverknad må sikrast gjennom godkjend reguleringsplan eller gjennom vedtak i medhald av særlovgjeving. Arealdelen gjeld framføre eldre regulerings- og utbyggingsplanar, men vil falle bort i den grad den strir mot slike planar som vert vedteke ved eit seinare høve. Dei eldre regulerings-/utbyggingsplanane som skal ha rettsverknad framfor denne arealdelen er opplista i kap. 11 Eventuell innløysing av eigedom som konsekvens av denne arealdel er regulert i PBL 21. 6

7 2.0 PLANFØRESETNADER 2.1 LANGTIDSPROGRAMMET I langtidsprogrammet "Førde mot år 2012" er folketalsutviklinga framskriven til år 2012, og det er gjort greie for hovudutfordringar (kap. 3) og hovudmål (kap 4) for utviklinga av kommunen i denne perioden Programmet understrekar behovet for strategisk planlegging slik at den skal vere målretta og konsentrert om reelle og klare behov for planlegging Langtidsprogrammet har i kap 5.2 ei opplisting av planar som skal utarbeidast i perioden fram til år Rullering av arealdelen er ein av desse. Langtidsprogrammet er ein overordna planføresetnad som gjeld all planlegging i kommunen YTRE PLANFØRESETNADER Lovverk, sentrale planer og retningsliner har innverknad på arealbruken i Førde. Konkrete tiltak frå stat og fylke påverkar utviklinga i kommunen slik som vegutbygging, finansieringsform for utbygging av skular, kontroll med etablering av kjøpesenter m.m Rikspolitiske retningsliner og nasjonale planar vert beslutta på sentralt nivå. Kommunens arealforvaltning må tilpassast dette. Restriksjonar for bruk av 100-metersbeltet i strandsona set grenser for arealbruken. Plan- og bygningslova, oppdrettslova, havbeitelova m.m. regulerer bruken av sjøområda. Skredutsette områder, flaum, kulturminner, biologisk mangfald, og friluftsliv har betydning for framtidig arealbruk Fylkesplanen for Sogn og Fjordane gir samordnande mål, strategiar og retningsliner utviklinga i fylket Fylkesplanen for arealbruk, vedtatt juni 2000, reknar arealmangel, arealbrukskonflikter og infrastruktur/ vegsamband som dei 3 prioriterte utfordringane. Folketalsutviklinga har betydning for kor mykje areal som må setjast av til bustader, til næringsareal, skuleutbygging og for eksisterande og framtidige trafikkårer 2.3. OPPSUMMERING På grunnlag av langtidsprogrammet, ytre planføresetnader og den eksisterande strukturen i Førde, er desse tema viktige ved rulleringa av planen: Utnytte eksisterande kommunaltekniske investeringar, ikkje alltid starte på nytt Etablere butilhøve som er tilfredsstillande i alle fasar i livet Redusere transportavstandar til daglege gjeremål Omdisponering av areal skal etter ei totalvurdering ha plusseffekt Legge til rette for auka bruk av sykkel 7

8 Fortette i sentrum og gi folk høve til å bu i eller nær sentrum Prioritere planarbeidet i sentrum Vektlegge estetisk utforming og plassering av byggverk i byen og i landskapet 8

9 PBL 20-4, nr.1 PBL 20-4, nr.1 Bustad SOSI 110/ AREALTRONG BYGGEOMRÅDER Folketalet i Førde var personar den Det vert rekna med ein auke på personar fram til Kvar førdianar skal ha ein stad å bu, arbeid å gå til og områder for fritid. Arealforbruket i vekstperioden etter 1965 Forventa folkevekst Arealreserver for framtida er alle faktorar som tilseier at kommunen må økonomisere med arealbruken til nye utbyggingsformål 3.1. NYE BUSTADER Tabellen tar utgangspunkt om lag i årsskiftet til 2004 og gir ei oversikt over unytta bustadreserve i kommuneplanens arealdel fram til 2006 Tabellen syner i tillegg kor mange bustader det vert plass til i kommuneplanens arealdel fram til 2017 Bustadfelt Arealdelen til 2006 Bustader ikkje disponert 2004 Arealdelen til 2017 Bustader pr daa Areal daa Bustader ikkje disponert Farsund Vieåsen Sør Falkensten Indre Øyrane Hafstad bydel Sunde Ulltang Førde sentrum Toene Erdal Pinndalen 0, Bøbakkane, Vie Øyrane 30 Brattebergkvia Slåttelia Distriktet elles Sum

10 Arealdelen mot år 2017 gir byggeland til: (rekna frå ) 3512 nye førdianarar dersom det bur 2,3 personar pr. bustad 3665 nye førdianarar dersom det bur 2,4 personar pr. bustad 3818 nye førdianarar dersom det bur 2,5 personar pr. bustad PBL 20-4, nr.1 forretning/ kontor/industri SOSI 130/1102 PBL 20-4, nr.1 Offentleg SOSI 150/1102 PBL 20-4, nr.1 Hytter SOSI 140/ ERVERVSAREAL Det er lagt inn fylgjande nye uregulerte områder som ervervsareal. Ervervsareal omfattar formåla forretning- / kontor- / industri-/ og lager: 25 daa som utvidingsareal ved Tema Industri Landbruk på Grimelandshaug Areal for masseuttak på Bruland vert tilrettelagt for industri etter kvart som uttak av masser vert avslutta frå vest. 11 daa er sett av til ervervsareal på Hafstad like inn til Blomreina 165 daa er sett av til ervervsareal ved Ev39 på Moskog 10 daa er sett av på Friborgneset til sjørelatert verksemd 3.3 OFFENTLEGE OMRÅDER Det er lagt inn fylgjande områder som offentlege byggeområder: Om lag 80 daa ved sentralsjukehuset til framtidig utvidingsareal. Reguleringsplan for eksisterande og framtidig areal er vedtatt. Haukedalen gravplass, utviding ca 1 daa Ved Mo og Jølster Vidaregåande skule er 77 daa sett av til byggeområde for undervisning 3.4. HYTTER Det er lagt ut fylgjande hytteområder i planen, markert med tal for kor mange hytter som kan byggast i området: Kråkenes Gjøset Rørvikfjellet 15 hytter 25 hytter 10 hytter Talet hytter er delvis fanga opp gjennom regulerings-/ utbyggingsplan. Vedtekne regulerings-/ utbyggingsplanar for andre hytteområder går fram av kartet 10

11 PBL 20-4 nr. 1 PBL 27-1 og BYGGEOMRÅDER Byggeområder er Førde tettstad og områder for bustad, forretning, kontor, industri, offentlege byggeområder, hytter og tilhøyrande friområder Føresegner Det skal utarbeidast reguleringsplan før områda kan utbyggast. Den endeleg avgrensinga av områda skal fastleggast ved regulerings- /utbyggingsplan Område med gjeldande reguleringsplan og føresegner (kap.11), går føre arealplanen med føresegner/ retningsliner (PBL 20-6). Bystyret har ansvar for utarbeiding, endring og oppheving av arealplaner og kan gi det faste utvalet for plansaker pålegg og retningsliner for arbeidet. Planane skal utarbeidast av fagkyndige og ha ei forståeleg og eintydig form Byggeområder i Førde sentrum og nærliggande områder skal ha høg utnytting og restriktiv forbruk av areal. Felles areal og nødvendig infrastruktur skal opparbeidast samstundes med byggeområdet. Nærare vurdering skal gjerast ved utarbeiding av reguleringsplan (Rekkefylgje - PBL 26) Planar skal sikre at nasjonale krav og retningsliner til støy og støyskjerming vert følgde Før byggeområder vert teke i bruk skal nødvendig infrastruktur vere etablert. Planprosessen skal klarlegge tiltaka gjennom bestemmelsar om rekkefylgje (PBL 26). Der andre enn kommunen står føre utbygginga skal det ligge føre avtale om gjennomføring og finansiering seinast ved planvedtak (ny PBL 64) Retningsliner Før eit område vert regulert og bygd ut må den kommunale infrastrukturen vere sikra for det gjeldande området (PBL 20-4, pkt b) Før utbygging/ regulering skal det vere inngått utbyggingsavtale mellom kommune og utbyggar Område til trafikk, skular/ barnehagar o.l (off/ålmennyttige formål), vert dersom det ikkje er avsett i arealplanen, å regulere inn i samband med utarbeiding av reguleringsplan Ved utarbeiding av regulerings- eller utbyggingsplan skal det leggast vekt på at tiltak skal ha god estetisk utforming i samsvar med tiltaket sin funksjon og i samsvar med naturgitte og bygde omgivnader. (PBL 74 pkt 2) Dei einskilde områda skal i detaljplanlegginga også ha med dei til kvar tid relevante vurderingar i høve sikkerheit- og beredskapsmessige omsyn, berekraftig utvikling og nasjonale retningsliner for samordna areal- og transportplanlegging Det er prioritert å gjennomføre Hafstad som det første sentrumsnære utviklingsområdet, inklusive idrettsparken. (pbl 20-4 b) 11

12 SOSI 110/ BUSTADBYGGING Områda er vist med gul farge på kartet Føresegner Som kap Det skal ved planlegging i område for bustadbygging sikrast tilfredsstillande opphaldsområde i det fri for bebuarane (PBL 69). Utforming av slike areal for barn og unge skal følgje "Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unge sine interesser i planlegginga", pkt. 5 (Rundskriv T-2/92 Felles uteopphaldsaeral i Førde sentrum skal minimum utformast i samsvar med kommunedelplan for planmessig sentrumsutvikling Felles areal inngår i områda vist med gul farge (bustadbygging) på kartet Retningsliner Det bør i tillegg til reguleringsplan utarbeidast tomtekart for einebustader o.l. for dei enkelte tomtene i samsvar med retningsliner gjeve i Norsk Byggforskningsinstitutt sine byggdetaljblad, G I den grad det er mogleg, skal det takast omsyn til livslaupstandard ved detaljplanlegging av bustadområda. For dei enkelte områda gjeld: ULLTANG Området er under utbygging i samsvar med gjeldande reguleringsplan. FALKENSTEN Er regulert til tett bustadområde - rekkjehus og blokk. Gjennomføring skal skje i samsvar med gjeldande reguleringsplan- og utbyggingsavtale mellom kommunen og Qvam AS av HAFSTAD BYDEL Bustadområdet er del av eit større område med fleire funksjonar der grensene mellom funksjonane må avklårast på reguleringsplannivå. Eit område med tett utnytting på ca 4 bustad pr. daa brutto areal i opptil 3 høgder. Areal som tidlegare er nytta til fyllplass (ca 26 daa) er ikkje med i arealoppstillinga. Bruken av dette må avklårast på reguleringsplannivå. VIEÅSEN SØR Området er under utbygging i samsvar med gjeldande reguleringsplan FARSUND Området er under utbygging i samsvar med gjeldande reguleringsplan. INDRE ØYRANE Del av eit større område med fleire funksjonar der grensene mellom funksjonane må avklårast på reguleringsplannivå. Eit område med tett utnytting på ca 4 bustad pr. daa brutto areal i opptil 3 høgder. 12

13 FORTETTING I SENTRUM Fortetting av Førde sentrum skal skje i samsvar med kommunedelplan for planmessig sentrumsutvikling Det bør som minimum etablerast 100 bueiningar innafor Førde sentrum. TOENE Del av eksisterande buområde som kan fortettast med terrasserte bustader i aust og fellesareal på flate partier ERDAL Bustadområde på omlag 5 daa for frittliggande bustader. Utbygging skal skje i samsvar med reguleringsplan PINNDALEN Bustadområde på om lag 60 daa for frittliggande bustader. Utbygginga skal skje i samsvar med reguleringsplan BØBAKKANE, VIE Bustadområde på om lag 30 daa for frittliggande bustader. Utbygging skal skje i samsvar med reguleringsplan BRATTEBERGKVIA Bustadområde på om lag 30 daa for frittliggande bustader. Utbygging skal skje i samsvar med reguleringsplan. Planen skal utformast med tanke på tilkomst for eventuell vidare utbygging vestover. I samband med utbygginga må det etablerast bilfritt gang-/ sykkelsamband til skule/ sentrum SLÅTTELIA Bustadområde på om lag 255 daa for frittliggande bustader. Utbygging skal skje i samsvar med reguleringsplan. I samband med utbygginga må det etablerast bilfritt gang-/ sykkelsamband til skule/ sentrum Før området vert teke i bruk skal naudsynt kapasitet i skulekrinsen vere etablert Det er ein føresetnad at feltet vert utbygd der vegar, vatn og kloakk vert feltintærne kostnader SOSI 131,132,133 / FORRETNING / KONTOR / INDUSTRI Områda er vist med lilla farge og bokstavsignatur på kartet Føresegner Som kap SOSI 130/ ERVERV Områda er vist med blå farge og bokstavsignatur på kartet. Det er nye områder tatt inn i planen ved denne rulleringa Føresegner 13

14 Som kap Retningsliner For dei enkelte områda gjeld fylgjande retningsliner INDRE ØYRANE Eit område der det vert forventa relativ tett utnytting med hovedvekt på kontorverksemder. HAFSTADVELLENE Del av eit større område med fleire funksjonar der grensene mellom funksjonane må avklarast ved reguleringsplan. Detaljhandel som naturleg er ein sentrumsfunskjon skal ikkje etablerast her. Eit mindre område (11 daa) vest for Blomreina kan utformast som ervervsareal basert på vedtatt reguleringsplan før det vert gitt rammeløyve til bygging. MOSKOG Området kan byggast ut etappevis etter behov basert på regulering (kap 4.0.1) for nøgnare avgrensing av aktuelle bruksformål tilknytta næringsformålet. FRIBORGNESET Området kan nyttast til erverv som t.d opplag/ reperasjon av båt. Utbygging skal skje i samsvar med godkjent forenkla reguleringsplan (PBL 24) FORTETTING I SENTRUM Fortetting av Førde sentrum skal skje i samsvar med kommunedelplan for planmessig sentrumsutvikling. SOSI 150/ OFFENTLEGE OMRÅDER Områda er vist med raud farge og bokstavsignatur på kartet Føresegner Som kap Retningsliner For dei enkelte områda gjeld fylgjande retningsliner: INDRE ØYRANE Eit område som i all hovedsak er tenkt nytta til skuleutbygging vidaregåande- og høgskular. Det vil vere høve til anna offentleg verksemd på området. HAFSTADFLATENE Areal til utvidingsområde for Hafstad Vidaregåande Skule. MO Området skal nyttast til byggeareal for undervisningsføremål BARNEHAGAR Område til nye barnehagar skal innarbeidast under utarbeiding av 14

15 reguleringsplanar. Alt etter eigarstruktur vil reguleringsformålet vere offentleg - eller allmennyttig. KOMMUNALTEKNISKE ANLEGG Kommunaltekniske anlegg og verksemder kan etter nærare vurdering plasserast i områda. SOSI 140/1102 PBL 20-4 pkt a, b og c SOSI 101/ FRITIDSBYGG Områda er vist med gul farge på kartet Føresegner Det er ikkje høve til hyttebygging i landbruk-, natur-, og friluftsområda (LNF) Før oppføring av hytter vert det kravd utbyggingsplan som syner avgrensinga av området, tilkomst, hytteplassering og løysingar m.o.t. vatn, kloakkering og renovasjon (jf. også kap ). Det kan førast opp inntil så mange hytter som er synt på kartet. Hytteplanar i områda for hyttebygging skal lokaliserast i samsvar med bestemmelsane i pkt FØRDE SENTRUM Førde sentrum er avgrensa i samsvar med kommunedelplan for planmessig sentrumsutvikling Byggeområda er vist med gulbrun farge på kartet. Målsetjing og hovedutfordring vil vere å: Fortette byen med særleg vekt på byforming. Ta vare på det grøne preget i byområdet. Etablere eit enklare plangrunnlag som gir påreknelig sakshandsaming for detaljplanar og byggesaker Føresegner Som kap Området kan byggast ut konsentrert med formål som nemnt i PBL 20-4 nr. 1 Det vert likevel ikkje tillatt å føre opp verksemder innan formålet tyngre industri-, fritidsbygningar eller særleg arealkrevjande verksemder/lagerbygg. Det er stilt krav om reguleringsplan før utbygging kan ta til. Planutvalet bestemmer omfanget og avgrensing av planarbeidet. Reguleringsplanen skal stille krav om etterfylgjande utbyggingsplan for heile eller deler av planområdet. Alternativt til utbyggingsplan kan bindande illustrasjonsplanar knytast til reguleringsplanen. I saker av mindre omfang der arealbruk og prinsippielle konfliktspørsmål er avklart, er det stilt krav om berre utbyggingsplan før utbygging kan ta til Retningsliner Som kap (unnateke siste prikkpkt) 15

16 Området skal byggast ut i samsvar med kommunedelplan for planmessig sentrumsutvikling Tomt til framtidig rådhus skal utgreiast og plasserast tidleg i planperioden. Bustadbygging i sentrum skal som hovedprinsipp ikkje ligge på gateplan/ første etasje 16

17 PBL 20-4 nr. 2 PBL 20-4 nr. 2 SOSI 210/ LANDBRUK-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER (LNF) Områda skal nyttast til jord- og skogbruk, reindrift, utmarksnæring, jakt og fiske som ledd i primærnæring eller stadbunden næring og til natur- og friluftsområder. Forholdet mellom dei ulike formåla vert styrt av anna lovverk som landbrukslovgiving, naturvern- og friluftslovgiving m.m. Ei rekke frådelte eigedomar, bebygde og ubebygde, er av karttekniske grunnar ikkje synlege på kartet med sitt rette formål. I arealplanen skal dei tolkast til det formålet dei er godkjende til i samband med frådeling OMRÅDER UTAN SPREIDD UTBYGGING Området er synt med lys grøn farge på plankartet Føresegner Her kan førast opp bustadbygg, fritidsbygg og ervervsbygg som er tilknytt stadbunden næring. Før oppføring skal tiltaket vurderast etter anna relevant lovverk slik som jordlov, veglov, plan- og bygningslov, delingslov m.m. Før det vert gitt løyve til frådeling i potensielle fareområder for skred, flaum eller mogeleg ustabil grunn, skal det innhentast sakkunnig uttale. Jfr elles PBL 68 Det er generelt forbod mot spreidd bustadbygging, fritidsbygg og ervervsbygg som ikkje er tilknytt stadbunden næring. Slik bygging kan skje ved at kommunen krev reguleringsplan (PBL 23) eller utbyggingsplan (PBL 28-2) eller etter dispensasjon i samsvar med PBL 7. Dersom dispensasjon vert gitt, skal tiltaket i tillegg vurderast etter anna relevant lovverk slik som jordlov, veglov, plan- og bygningslov, delingslov m.m. Spreidd bygging av jakt- fiske- og kvilebuer i tilknytning til landbruksdrift vil vere tillate i LNF- områda etter godkjend søknad om byggjeløyve PBL 20-4 pkt c SOSI 221/ Retningsliner Vegar, andre varige konstruksjonar og anlegg skal handsamast etter plan- og bygningslova Bygging av vegar til landbruksføremål skal handsamast etter dei til kvar tid gjeldande lover med føresegner. Ved badestranda i Erdalen er det markert eit område på plankartet der friluftsliv i tilknytning til bading og rekreasjon er det dominerande formålet OMRÅDER DER SPREIDD BUSTADBYGGING ER TILLATT Området er synt med lys grøn farge og gule prikkar på plankartet Her kan det i planperioden førast opp inntil det tal bustader som er synt på plankartet i samsvar med bestemmelsane gitt nedanfor. 17

18 5.2.1 Føresegner Oppføring av bustader i desse områda skal vurderast etter anna relevant lovverk slik som jordlov, veglov, plan- og bygningslov, delingslov m.m. Før det vert gitt løyve til frådeling i potensielle fareområder for skred, flaum eller mogeleg ustabil grunn, skal det innhentast sakkunnig uttale. Jfr elles PBL Retningsliner Kommunen vil normalt krevje reguleringsplan (PBL 23) eller utbyggingsplan (PBL 28-2) ved oppføring av meir enn 4 nye bustadbygg Spreidd bygging skal fortrinnsvis tillatast på lavproduktive areal Tiltak må ikkje føre til miljømessige ulemper. Byggetiltak skal normalt ikkje godkjennast nærane kulturminner enn 50 meter Frådeling eller byggetiltak skal plasserast i slik avstand frå andre bygg på garsdbruk at det ikkje vert til vesentleg ulempe for gardsdrifta. Frådeling eller byggetiltak skal fortrinnsvis plasserast inn til eksisterande infrastruktur (veg, vatn, avløp) Frådeling eller byggetiltak skal ikkje vere til vesentleg ulempe for viktige lokalitetar, leve- eller trekkområder for fugl og vilt eller for biologisk mangfald, ålmenn bruk av rasteplasser, fiskeplasser, badeplasser, turvegar eller andre viktige områder for friluftsliv. Byggetiltak skal underordne seg landskapet på ein slik måte at det ikkje bryt med horisontallinjer som åsprofil eller bakkekanter eller kjem i konflikt med andre markerte landskapstrekk Byggetiltak skal innordne seg eksisterande byggeskikk med omsyn til formspråk, materialvalg, volum og orientering (møneretning, byggelinje m.m.) 5.3 STØLSOMRÅDER Stølsområda har tradisjonelt og historisk vore nytta til stølsdrift. Dei er i LNF-områda og ikkje særskilt avmerka på kartet PBL 20-4 pkt b og c Føresegner I stølsområda er det høve til rehabilitering, fornying og oppattbygging av stølshus etter godkjend søknad om byggjeløyve, utan krav til regulerings-/utbyggingsplan. Form, storleik og utsjånad skal så langt det er mogeleg avspegle den tradisjonelle byggestilen i stølsområdet. I stølsområda kan det også opnast for bygging av nye bygningar i samsvar med LNF-kategorien dersom det lar seg sameine med det tradisjonelle særpreget. Form, storleik og utsjånad på nye bygg skal så langt det er mogeleg, avspegle den tradisjonelle byggestilen Retningsliner Nye bygningar skal ha slik storleik og utforming: 18

19 Brutto grunnflate max 120% av gjennomsnittsstorleiken av eldre bustadhus på stølen. I tillegg kan det gjevast løyve til eit mindre uthus Mønehøgde max 5,0 meter Saltak med vinkel mellom 27 og 40 grader Taktekking i torv, tre, skifer eller på anna måte tilpassa tradisjonell byggeskikk Fasadekledning i tre 19

20 PBL 20-4 nr. 3 SOSI 310,320,330/1102 SOSI 320/ OMRÅDER FOR RÅSTOFFUTVINNING Områda er synt med lilla farge og tekst på plankartet, nokre av områda har vedteken reguleringsplan 6.1 MASSEUTTAK (Steinbrot, grustak, sandtak) Steinbrotet på Halbrend er i tillegg til eksisterande steinbrot utvida for framtidig masseuttak Føresegner Områder for masseuttak skal ha reguleringsplan med minimum formål å: Fastlegge nedre uttaksnivå med tanke på framtidig terrengform Sikre revegetering etter uttak Det skal ved utarbeiding av reguleringsplan stillast krav til driftsplan for den detaljerte drifta av område Retningsliner Ved regulering av eit område for råstoffutvinning bør det inngåast avtale som sikrar økonomien m.o.t. avslutning av området etter at råstoffutvinninga er ferdig. Kommunedelplan for råstoff/ lausmasser bør vurderast i perioden. 20

21 PBL 20-4, pkt BANDLAGDE OMRÅDER Områda er på kartet vist med strekskravur. Svart skravur er noverande, raud skravur er framtidig. Nye bandlagde område må innan 4 år sikrast utover desse 4 åra gjennom plan- og bygningslova (PBL 20-6) eller ved anna særlov. SOSI 410/1102 noverande SOSI 410/1102 noverande SOSI 499/1104 noverande SOSI 499/1104 noverande SOSI 460/1102 Noverande SOSI 170/1102 noverande SOSI 410/1102 framtidig 7.1. JOSTEDALSBREEN NASJONALPARK Jostedalsbreen Nasjonalpark er verna etter naturvernlova av ved Kgl. res og er i planen synt som bandlagt område 7.2. DIGERNESVATNET NATURRESERVAT Digernesvatnet naturreservat er freda som våtmarksområde i medhald av naturvernlova av ved Kgl. res. av Reservatet omfattar sjølve Digernesvatnet samt eit landareal på ca 130 da ved den sør-vestre delen av vatnet. Naturreservatet er i planen synt som bandlagt område GAULARVASSDRAGET Området er merka med eigen skravur på kartet i Haukedalsområdet. Kommunedelplan for differensiert forvaltning av Gaularvassdraget, vedtatt i bystyret den som sak 26/96 er retningsgivande for vurdering av tiltak/ inngrep i og utanfor vass-systemet SKJERVANE SPRENGSTOFFLAGER Ei restriksjonssone kring lageret er sikra i samsvar med forskrift av Handtering av eksplosjonsfarleg stoff, kap. 7 Oppbevaring Gjeldande restriksjonssoner: Sjukehus: Bustad: Off. veg: Radius 1380 meter Radius 690 meter Radius 460 meter 7.5 KRÅKENESMARKA SKYTE- OG ØVINGSFELT Eit område i Kråkenesmarka er på kartet bandlagt som område for skyteog øvingsfelt for Forsvaret. Område for skytebane, motorsport alpinanlegg m.m. er regulert i eigen reguleringsplan 7.6 KRÅKENESMARKA FRILUFTSOMRÅDE Eit område i Kråkenesmarka er på kartet illustrert som område med spesiell verdi for idrett og friluftsliv. Avmerkinga er ikkje juridisk bindande for arealbruken med unntak av det området som er omfatta av reguleringsplan Kråkenesmarka 7.7 NAUSTDAL- OG GJENGEDALSOMRÅDET Området er i Stortingsmelding nr. 62 ( ) føreslått verna som landskapsvernområde etter naturvernlova. Planen er til slutthandsaming i Miljøverndepartementet og er venta vedtatt som kgl. resolusjon i løpet av Den delen av landskapsvernområdet som er i Førde, er synt på kartet utan at det formelt er bandlagt. 21

22 SOSI 410/1104 noverande SOSI 470/1102 framtidig SOSI 470/1102 framtidig SOSI 470/1102 framtidig 7.8. HALBRENDSFOSSEN OG NYGJELSHAUGANE HØGDEBASSENG 2 høgdebasseng for drikevassforsyning er avmerka med svart horisontal skravur på kartet Restriksjonane på området kring høgdebassenga er i samsvar med rettsboka i sak B ved Sunnfjord Tingrett 7.9. FRILUFTSOMRÅDE LØKEN/INDRE ØYRANE Eit spesialområde (våtmark) med lokal verdi, som typeområde, og stad for undervisning og oppleving av lokale naturkvalitetar. Bruk av området skal bestemmast gjennom utbyggingsplan etter PBL 28-2 Utbyggingsplan for Løken skal utarbeidast med slik målsetjing: Eit samanhengande vasspeil gjennom området frå Jølstra til båthamna Parken som sentrumsnært område for friluftsliv og rekreasjon Parken som gjennomgåande grøntdrag langs Løken Parken som våtmarksområde med stor artsrikdom for planter, fuglar og dyr Parken som ressurs i undervisning og lokalhistorie Byggverk som tener bruken av området vert tillatt FRILUFTSOMRÅDE HAFSTAD Eit spesialområde for flaum-, klimavernsone og idrettspark mellom Jølstra og byggeområda innanfor. Utforming av området skal bestemmast gjennom reguleringsplan etter PBL FRILUFTSOMRÅDE VIE Eit spesialområde for flaum-, klimavernsone og idrettspark mellom Jølstra og Vievegen. Utforming av området skal bestemmast gjennom utbyggingsplan etter PBL ANDRE NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDE Ei oversikt over natur- og friluftsområde i Førde finst m.a. i registra for EDNA og FRIDA. Ved planlegging og gjennomføring av tiltak skal tiltaka vurderast i høve til dei registreringane som er i registra KULTURMINNE Kulturminne er ikkje spesielt avmerka i arealdelen i det ein føreset at det vert utarbeidd ein eigen plan for kulturminnevern i kommunen. I framlegg til plan for vern av kulturminne i Førde kommune, utarbeidd av Sogn og Fjordane fylkeskommune, er mogelege verneobjekt vurderte. Planen bygger på registreringar i SEFRAK-registeret. Kulturminne som er eldre enn 1537 er automatisk freda i samsvar med lov om kulturminne av Ved planlegging og gjennomføring av tiltak skal objekta i SEFRAKregisteret vurderast. 22

23 SOSI 499/1104 Noverande SOSI 410/1102 noverande SOSI 470/1102 framtidig SOSI 470/1102 noverande SOSI 410/1104 noverande 7.14 FLAUMUTSETTE OMRÅDER Restriksjonsområda er markerte med høgrehallande svart skravur og avgrensa i samsvar med estimert 200-års flaum jfr. Flaumsonekart, NVE delprosjektet for Førde oktober Arealbruk og sikringstiltak skal skje i samsvar med NVE sine retningsliner for flaumutsette områder nr. 1/1999 Faregraden kan fastleggast nærare ved utarbeiding av reguleringsplan/ utbyggingsplan GJERLANDSØYANE NATURRESERVAT Området er merka med svart horisontal skravur og frå freda med heimel i Lov om naturvern av 1970 (naturvernlova) Bruken av området skal vere i samsvar med Forskrift om verneplan for myr i Sogn og Fjordane, vedlegg 15, freding av Gjerlandsøyane naturreservat, Førde kommune, Sogn og Fjordane BYMARKA BEKKJEVATNET Bymarka er avgrensa slik det går fram av kartet med raud horisontal og vertikal skravur. Den har med sine naturkvalitetar og nære avstand til Førde stor verdi for rekreasjon og friluftsliv. Området kan drivast og forvaltast som landbruks- natur- og friluftsområde. I tillegg til naturleg forvaltning og drift som LNF-område, kan bymarka også byggast ut med godt gangbare stiar, rasteområder, badeplass m.m. best mogeleg tilrettelagt for rørslehemma. Bymarka bør halde på sitt naturlege preg og nye tiltak skal utformast slik at naturkvalitetane i området vert teke vare på. Det kan etablerast parkeringplassar ved Ev39 til bruk for Bymarka Sjå elles pkt OMRÅDET - BEKKJEVATNET, DIGERNESVATNET OG KVANNDALSVATNET (BDK) Området er merka med svart horisontal og vertikal skravur på kartet Arealbruken i området skal vere i samsvar med kommunedelplanen for Bekkjevatnet, Digernesvatnet, Kvanndalsvatnet, arealdel for hytter, slik den er vedtatt i bystyret den som sak 27/98. Bymarka Bekkjevatnet omfattar ein del av dette planområdet. Ved utarbeiding av plan for bymarka må bestemmelsar i BDK-planen vurderast på nytt og eventuelt innarbeidast i plan for bymarka GRAVVATNET DRIKKEVASSKJELDE Nedslagsfeltet for Gravvatnet drikkevasskjelde er synt på kartet med svart venstrehallande skravur. Restriksjonar på nedslagsområdet for drikkevatnet er i samsvar med Fylkesmannens klausuleringsvedtak av vedrørande nedslagsfeltet til Gravvatnet og Litlevatnet. 23

24 SOSI 499/1104 noverande 7.19 HØGDEBASSENG VIEÅSEN Eit område med 2 høgdebasseng for drikevassforsyning er avmerka med svart horisontal skravur på kartet Det er ikkje tillatt å lagre eller transportere oljeprodukter, kjemikalier eller andre produkter som kan forurense drikkevatnet Gjødsling skal avgrensast til den mengde som plantene tar opp Maskinell skogsdrift skal godkjennast av Førde kommune som kan setje vilkår med omsyn til vassforsyninga Bruk av sprøytemidlar eller kjemikalier i samband med jord- og skogbruk er ikkje tillatt Avløpsleidningar eller deponering av avfall er ikkje tillatt Det er generelt forbod mot andre aktiviteter som kan skade drikkevatnet 7.20 FØRDE LUFTHAMN, BRINGELAND Innflygingssone og stasjon for radio navigasjon med koter for maksimale byggehøgder er avmerka på plankartet 24

25 PBL 20-4, pkt OMRÅDER FOR SÆRSKILT BRUK ELLER VERN AV SJØ OG VASSDRAG 8.1. FØRDEFJORDEN Eksisterande akvakulturanlegg for Blåskjell i Ervika og dei registrerte låssettingsplassane ( ) Kyrkjeteigvika, ) Kråkenesvik og ( ) Mula er avmerka på plankartet PBL 20-4 pkt a Vassressurslova 11 PBL Retningsliner Eventuell lokalisering av akvakulturanlegg i Førdefjorden skal skje etter ei avveging i høve til andre interesser innafor områda: Natur-, ferdsel-, fiske-, og friluftsinteresser. Avveging i forhold til andre interesser skal skje i samband med konsesjonshandsaming Det vil ikkje vere høve til å etablere akvakulturanlegg i skipsleia og i ankringsområdet METERSBELTET LANGS VASSDRAG Føresegner For område langs Jølstravassdraget, Anga, Gaularvassdraget og sidevassdraget frå Holsendalføret inntil 100 horisontale meter frå gjennomsnittleg flomvasstand i hovedvassdraget, vert det kravd regulerings- eller utbyggingsplan for arbeid og tiltak nemnt i planog bygningslova 81 (Driftsbygningar i landbruket), 84 (Andre varige konstruksjonar og anlegg), 86b (Byggearbeid innenfor en enkelt bedrifts område) og 93 (Arbeid som krever byggetillatelse) samt frådeling til slike tiltak. Kommunen kan dispensere frå plankravet etter særskilt vurdering av den enkelte saka. (PBL 7) Retningsliner Det må ikkje gjennomførast større inngrep nær vassdraga som vil skade landskapsbiletet eller ureine vassdraget utan at dette er avklara i ein utbyggingsplan. Langs vassdrag med årssikker vassføring bør det vere eit naturleg vegetasjonsbelte på minimum 15 meter Vegetasjonsbeltet kan fastleggast nærare ved utarbeiding av reguleringsplan/ utbyggingsplan METERSBELTET LANGS SJØ, STRANDSONA Føresegner Oppføring av bygning, konstruksjon, anlegg, innhegning deling, salg eller bortleige av grunnareal i strandsona langs Førdefjorden skal skje i samsvar med PBL 17-2 Kommunen kan dispensere frå denne bestemmelsen etter særskilt vurdering av den enkelte saka. (PBL 7) 25

26 PBL 20-4 nr.5 SOSI 541/ BADESTRAND ERDALEN Eit område er sett av til friluftsområde i sjø ved badestranda i Erdalen 26

27 PBL 20-4 pkt 6 PBL 20-4 pkt g SOSI VIKTIGE LEDD I KOMMUNIKASJONS- SYSTEMET Føresegner Det er under vurdering ny trase ev. oppgradering av eksisterande av Ev 39 gjennom kommunen. Framtidig/ alternativ trase vert teke stilling til som eiga sak ev. ved rullering av kommuneplanens arealdel. Det skal utarbeidast regulerings-/ eller utbyggingsplan før anlegga kan byggast Plan for najonal turistveg over Rørvikfjellet er under utarbeiding med tilsvarande trase som synt på kartet. Planen viser trase for framtidig veg (låglandslinje) med tunnel under Rørvikfjellet. Kraftlinjer over 22KV er avmerka på plankartet Skipsleia og ankringsområde i Førdefjorden er avmerka på plankartet Retningsliner Skipsleia og ankringsområdet skal sikrast med omsyn til trygg ferdsel og opphald på sjøen. For Førde sentrum skal gatenettet fastleggast gjennom rullering av trafikkplanen. Planen skal ha status som tematisk kommunedelplan og vere retningsgivande for gatestrukturen i sentrum Terminalen for rutebuss har sin naturlege plassering i Førde sentrum Det skal utarbeidast regulerings-/ eller utbyggingsplan før veggateanlegg kan byggast. Eventuelt kan nye gater vere del av kvartalsplanar som vert utarbeidd. Statens vegvesen, rammeplan for avkøyrsler vert lagt til grunn for tilkomst til vegnettet 27

28 PBL STATUS FOR EKSISTERANDE PLANAR Forklaring til status: Gjeld: Ikkje fremma: Utgår: Under arbeid: Regulerings-/ utbyggingsplanen gjeld med seinare endringar etter at arealdelen er vedteken. Planen har rettsverknad framfor arealdelen Regulerings-/ utbyggingsplanen er vedtatt ikkje fremma, ikkje vedtatt, eller lagd til side utan å bli fremma Regulerings-/ utbyggingsplanen er ikkje bindande etter at arealdelen er vedteken Planen er oppstarta, men pr. dato er det ikkje gjort endeleg vedtak 10.1 UTBYGGINGSPLANAR Ved motstrid gjeld den seinast vedtekne planen Namn Vedteken Planident Status Merknad Bergstad Gjeld Blomreina Gjeld Botnavatnet hyttefelt Gjeld Bruland, - gbnr.60/ Gjeld Elveforbygging Gjeld Elvesida Gjeld Etterlia, hyttefelt Gjeld Falkensten - Felt B Gjeld 1 Falkensten - Felt B Utgår Falkensten B Gjeld Falkensten - Felt B Gjeld Falkensten B2, endring (ny plan) Gjeld Hafstadflata, del av gbnr. 61/ Gjeld Hafstadhagen, gbnr. 61/ Gjeld Hafstadvegen 44 og Gjeld Handelshuset - Skywalk Gjeld Handelshuset nord Gjeld Hornnes Gjeld Kråkenes, hytter Gjeld Kusslia - bustadtomter, gbnr 46/ Gjeld Leirdalen, bustadområde B Gjeld 28

29 Liabakken Ikkje fremja Masdalen hyttefelt Gjeld Mo og Jølster v.sk., travbane Gjeld Mølletunet Gjeld Refsdalen, steintipp Gjeld Runnen, Tefre Gjeld Slåtten B Gjeld Slåtten Nord B Gjeld Solheim fritidsbustader Gjeld Sunde - Bf Gjeld Vieåsen sør - Tun Gjeld Ytre Hafstad Gjeld Øyrane, gbnr. 21/ Gjeld REGULERINGSPLANAR Ved motstrid gjeld den seinast vedtekne planen Namn Vedteken Planident Status Merknad Anga - del av gbnr. 43/271 m.fl Gjeld Bergum - Hornnes Nord Gjeld Blomlia, Førde Skisenter A/S Utgår 3 Blomreina Gjeld Bruland Utgår X Bruland - Futegarden Gjeld Bruland - Sandtak Gjeld Bruland II Gangveg Gjeld Bruland, del av gbnr. 60/ Gjeld Bruland, gbnr.60/65,106,152, Gjeld Brulandssvingen Gjeld 5 Brulandssvingen, endr. terrassehus Gjeld Brulandsvellene Gjeld Brulandsvellene - Førde Camping Gjeld Del av Leirdalen Gjeld Del av sentrum søraust Gjeld Dyrshaugen Ikkje fremja 29

30 Elveplassen, gbnr 61/ Gjeld Elvevegen Gjeld Falkenstein Gjeld Farsund Gjeld Farsund, -del av B7, endring Gjeld Farsund, gang-/sykkelveg Gjeld Farsund, gang-/sykkelveg - austre del Gjeld Fest - Utstillingsplassen Gjeld Fjellvegen - Lysthaugen Sør Gjeld 6 Flatene, del av gbnr. 61/ Gjeld Flatene 3, gbnr. 61/32, 98, Gjeld 29 Fossheim, gbnr. 62/ Gjeld Fossholene Gjeld 12 Førde - Bruland Pars. A og C Gjeld 13 Førde Hotell - Bustader Gjeld Førde Vulk Gjeld Førde Yrkesskule Gjeld Førdsåkeren - Prestebakken Utgår X Gbnr. 62/50 - Siemensbygget Gjeld Gbnr.21/605 Øyrane Gjeld Grovene - Flata Gjeld 15, 16 Grovene Flata, endring og utviding Gjeld Grovene/Flata, gbnr.22/ Gjeld Hafstadflata, - del av gbnr.61/ Gjeld Hafstadvegen aust Gjeld 17 Halbrend barnehage Gjeld Halbrend Fossheim Halbrendsholten (Styggegjelet) Gjeld Halbrendsøyra, gbnr. 62/1, 500, Gjeld Helsetunet Utgår X Hesjedalen (Fyllplass) Gjeld Holsen - sentrum, endring Gjeld Holten - Sunde Utgår X Hornnes Gjeld Hornnes ind.område Gbnr. 20/ Gjeld Hornnes Industri I Gjeld Hornnesvegen 23B, gbnr 21/427, Ikkje fremja 30

31 Hovedrasteplass ved Langeland Gjeld Hundvebakke Gjeld 2 Husetuft Utgår X Indre Øyrane Utgår X Indre Øyrane, søre del Gjeld Kinnahaugane Gjeld Kirkevolden - del av gbnr. 21/ Gjeld Kronborg - Vie, endring Gjeld Kronborg - Vie, parsell Gjeld 18 Kråkenesmarka Gjeld Kyrkjevegen Utgår X Kyrkjevegen aust Gjeld Langebrutorget - Viking Gjeld Leirdalen Gjeld 8 Lindborg 2 og Gjeld Lindbøen Gjeld Lysthaugen,-gbnr.61/3, endring Gjeld Løkingsmyra Utgår Masdal bustadfelt, -gbnr. 55/ Gjeld Masdalskrysset - Farsund bru Gjeld Movika - Sunnfjord museum Gjeld Mølla- Nedre Halbrend Gbnr 62/ Gjeld Naustdalsvegen - Storehagen Utgår 20 Naustøyna Gjeld 21 Nedre Halbrend Gjeld 14 Nygjelshaugane Gjeld 19 Nygjelshaugane Sunnfj. bilopph Gjeld Prestebakken terasse, gbnr.21/ Gjeld Prestebøen Prestebøen - Hagebyen Gjeld Prestebøen 1 m. fl Utgår Prestebøen Utgår Presteholten Gjeld 22 Refsdalen Gjeld Reguleringsendring Presteholten Ringnes, gbnr. 62/ Gjeld Rundkøyring øyrane Gjeld 31

32 Runnen Gjeld Runnen Gjeld Rusta Tomtelag Gjeld Rv13 Rørvikfjellet (Nasjonal turistveg) Gjeld Rv.14 Halbrendslia Gang/Sykkel Gjeld Rv.609 Steinenveien Vest Gjeld 10 Sanderplassen - Kronborg Sør Gjeld 23 Sandtak Bruland Gjeld Sandtak Vie (Hallgeir Vie) Gjeld Sentralsjukehuset Gjeld Sentrum Nord Omr. II Utgår X Sentrum Nord Omr. III Utgår Sentrum Nord, Rv5 ved Handelshus Utgår X Sentrum Sør Utgår X Sentrum Sør, reg.endring Utgår Sentrum sør - aust, gangbru Gjeld Sentrum Sør - Lysthaugen Gjeld Sjukeheim Gjeld Skyttarkvia Gjeld Slåttebakkane Gjeld Slåttelia Slåtten Gjeld Slåtten Nord Gjeld 24 Slåtten Nord, Del Gjeld Solheim, hyttefelt-d.a. gbnr. 45/ Gjeld Solvang Utgår X Solvang, justert plan Gjeld 25 Steinakaia Rv Gjeld Steinavegen Aust Gjeld Steinavegen vest. Gbnr. 62/ Gjeld Steinbrotet Gjeld Steinen - Halbrend Gjeld 11 Storehagen Utgår X Storehagen - Naustdalsvegen Utgår Storehagen Naustdalsvegen Gjeld Sunde bustadfelt Gjeld 32

33 Sunde, gangveg Gjeld Sunnfjord Hotell - L.bruv Utgår X Tefre (endring reg.plan Vieåsen) Utgår X Tefre - Vieåsen Gjeld Teigen - Storehagen Gjeld 26 Torget, torgpl. sentrum sør - aust Utgår Ulltang Gjeld Vettreiene - Holsen Gjeld Vie Område Gjeld 30 Vieåsen Område Utgår Vieåsen Sør Gjeld 4 Vieåsen Sør, Tun Gjeld Vieåsen sør, Tun Gjeld Vieåsen sør, Tun 6 og Gjeld Vieåsen sør, Tun Gjeld Vieåsen sør, Tun Gjeld Vika, gbnr. 20/20, 20/19 m. fl Gjeld Ytre Hafstad Gjeld 9 Ytre Øyrane Utgår X Øvre Halbrend/Gbnr. 62/ Gjeld 27 Øvre Steinen Gjeld 28 Øyra, gbnr. 21/456 m.fl Gjeld 33

34 10.3 KOMMUNEDELPLANAR Namn Vedteken Arkiv nr. Status Merknad Bekkjavatnet, Digernesvatnet, Kvanndalsvatnet, arealdel for hytter Kommunedelplan for planmessig sentrumsutvikling - Byutvikling Gjeld Gjeld Forvaltningsplan for Jølstra Gjeld Trafikk Førde Sentrum Vest Gjeld Differensiert forvaltning av Gaularvassdraget Kommunedelplan for planmessig sentrumsutvikling (Byutvikling) Gjeld Gjeld MERKNADER: X. Planen er utgått i samband med handsaming av kommuneplanens arealdel av Med unntak av området for Falkensten B2, endring (ny plan ) 2. Med unntak av område for småbåtanlegg på land 3. Ny reg.plan Kråkenesmarka vedtatt Med unntak av planane: , , og Med unntak av område for endringsplan om terrassehus vedtatt Med unntak av reg.plan Lysthaugen, gbnr. 61/ Med unntak av reg.plan Lysthaugen, gbnr. 61/ Med unntak av reg.endring Leirdalen, vedtatt Med unntak av reg.plan Flatens, vedtatt Med unntak av reg.plan Steinavegen Vest, gbnr 62/49, vedtatt Med unntak av reg.plan Fossheim, vedtatt Med untak av reg.endring for område O3 vedtatt som B7 den Med unntak av parsell A som er erstatta av nyare planar 14. Med unntak av reg.plan Førde Vulk, vedtatt Med unntak av reg.plan Grovene/ Flata, gbnr. 22/212, vedtatt Med unntak av reg.plan Lindbord 2 og 4, vedtatt Med unntak av området omfatta av reg.plan Del av Sentrum Sør-Aust Med unntak av alt areal sør om Jølstra 19. Med unntak av reg.plan Nygjelshaugane, Sunnfj Bilopphogg, vedt Oppheva ved fylkesmannens brev av Mekling 21. Med unntak av reg.plan Elvevegen, vedtatt Med unntak av reg.planane Kyrkjevegen aust og Prestebakken terrasse 23. Med unntak av seinare overlappande regulering langs Ev Med unntak av reg.plan Slåtten Nord del 1, vedtatt Inklusiv byggetomt og friareal i felt B4, vedtatt Med unntak av næringsareal på gbnr. 62/ Med unntak av reg.plan Rv14 Halbrendslia, vedtatt Med unntak av reg.plan Steinakaia Rv 609, vedtatt Med endringsvedtak av , bystyret sak 35/ Med unntak av del av Runnen