Driftsplan for fisk og fiske i Femund-/Trysilvassdraget

Transkript

1 Driftsplan for fisk og fiske i Femund-/Trysilvassdraget For kommunene: Trysil Engerdal Rendalen Tolga Os Røros Foto: Ivar Haraldseid Sølensjøen med Rendal Sølen i bakgrunn

2 Driftsplan for fisk og fiske i Femund-/Trysilvassdraget

3 Forord Som et av tiltakene i Vannbruksplanen for Femund-/Trysilvassdraget (av 1995) var utarbeidelse av driftsplan for fisken og fisket i vassdraget. Planen bestod av en statusdel og en tiltaksdel, som munnet ut i en konkret handlingsplan over tiltak som skulle gjennomføres i planperioden Planen ble bekostet av Hedmark fylkeskommune og fiskekonsulent Ole Nashoug koordinerte driftsplanarbeidet. Fylkesmannen bidro vesentlig i arbeidet med å fremskaffe bakgrunnsdata for statusbeskrivelsen for fiske i vassdraget. En styringsgruppe med representanter fra Trysil- og Engerdal kommune ledet arbeidet. Her satt representanter fra kommunene, fjellstyre, rettighetshavere og fiskeforeninger. Hovedvirksomheten i planperioden har i stor grad vært knyttet til Trysil - og Engerdal kommune. Det kan vises til en omfattende virksomhet når det gjelder planlegging og gjennomføring av biotoptiltak, bygging av stamfiskanlegg, skilting og tilrettelegging av fiske, samt justering av fiskeregler. Avkastningen av Fiskefondet for vassdraget har vært avgjørende for realiseringen av de ulike prosjekter. For øvrig har bidrag fra fylkesmannen, fylkeskommunen, NVE, kommune og fiskeforening/rettighetshaver vært avgjørende for realiseringen av prosjektene. Totalt er det i løpet av perioden investert rundt 2 mill. kroner i fiskestell- og tilretteleggelsestiltak i vassdraget. Tiltakene har skapt bedre fiske samtidig som skilting og tilretteleggelse har bedret tilgjengeligheten til vassdraget. I februar 2003 ble det avholdt et oppstartmøte på Femundtunet vedr. utarbeidelse av ny driftsplan for vassdraget for perioden Alle kommuner med tilknytning til vassdraget var invitert og det var felles enighet om at den nye driftsplanen burde omfatte hele nedbørfeltet til vassdraget og ikke bare Trysil- og Engerdal kommune. Planen skal, i forhold til tidligere plan, legge større vekt på fiske som næring. Organiseringen av det nye driftsplanarbeidet ble også bestemt. Fiskekonsulent Ole Nashoug ble engasjert for å skrive statusdelen og å være hovedansvarlig for gjennomføringen av det praktiske planarbeidet. Kommunale undergrupper bestående av representanter fra kommunen, rettighetshaver og fiskeforening skulle ta seg av handlingsplanen for tiltak. Det ble opprettet en styringsgruppe bestående av en representanter fra de berørte kommuner. Hedmark Fylkeskommune, Fylkesmannen i Hedmark, Engerdal -, Trysil-, Rendalen -, Tolga-, Os og Røros kommune, samt rettighetshavere står bak finansieringen av planarbeidet som ble budsjettert til kr ,-. Fylkesmannen har bidratt med bakgrunnsmateriale for kalkingsstatusen i vassdraget, sluttrapportering av merkingsforsøket og beskrivelse av storørretens vekst og vandring i Femunden. Styringsgruppas representanter: Ivar Haraldseid Torgal Sætre Eivind Sundet Harald Nordtun Trysil kommune Trysil Elvelag Engerdal Fjellstyre Rettighetshaverne i Rendalen Hilde Aanes Per Jarle Sæter Arne Krohn Ole Nashoug Tolga kommune Os Fjellstyre Røros Fjellstyre fiskekonsulent Hamar, februar 2004

4 Innhold 1. Planens status Innlandsfiskeloven Vannbruksplan Strategisk plan for innlandsfisk EU's - rammedirektiv Planens innhold og arealavgrensning Fiskefondet for Femund-/Trysilvassdraget 8 2. Områdebeskrivelse og nedbørfelt Vann og vassdrag Naturgitte forhold Vannkvalitet Fiskeribiologiske forhold - status Fiskeartenes utbredelse Fiskets organisering Fiskeforskrifter Fiskeutsettinger Biotoptiltak Status. Kalking i Femund-/Trysilvassdraget i Merkingsforsøk Storørreten i Femunden Sik viktig byttefisk for storørreten i Femunden Fiskefondet for Femund-/Trysilvassdraget - status Informasjon og tilrettelegging - status Trysil kommune Engerdal kommune Rendalen-, Tolga-, Os- og Røros kommune Næring - status Fiskeforhold og tiltak Trysil kommune Trysilelva Grøna Flena Elta Engera Hølja Rysjøen Tiltak i Trysil kommune Engerdal kommune Femundselva Sømåa 52 4

5 6.2.3 Isteren Femunden Engeren Røavassdraget Engeråa Tiltak i Engerdal kommune Rendalen kommune Tiltak i Rendalen kommune Tolga kommune Langsjøen og Hola Storsjøen m/flere Tiltak i Tolga kommune Os kommune Tufsinga Tiltak i Os kommune Røros kommune Store og Litl-Korssjøen, Flensjøen og tilløpselver til Femunden Tiltak Røros kommune 96 5

6 1. Planens status Vannbruksplanen som ble utarbeidet av Hedmark fylkeskommune i 1995 har status som fylkesdelsplan etter bestemmelsene i Plan- og bygningsloven. Dette tilsier at Fylkeskommunen kan gi innsigelser til kommunale planer etter plan- og bygningsloven dersom de er i strid med fylkesdelsplanen. Kommunale planer kan ikke egengodkjennes, men må godkjennes på sentralt nivå. 1.1 Innlandsfiskeloven Lov om laksefisk og innlandsfisk av 15. mai 1992 inneholder bestemmelser om driftsplanlegging for fisken i vassdraget. Det heter i 25: «.Når det finnes hensiktsmessig skal det utarbeides driftsplaner for et vassdrag eller et fiskeområde. Driftsplanen bør inneholde oversikt over fiskeressursene i det aktuelle området med forslag til kultiverings- og utnyttelsesplan. Videre bør den inneholde forslag om det innbyrdes forhold og størrelse av fiskerettighetene i vassdraget, om organisering av fiskeinteressene, om bortleie eller salg av fiskekort, mengde av fisk som skal taes opp, om redskapsbruk, om minstemål, fredningstider og økonomiske forhold ved tiltaket. Driftsplanen utarbeides av fiskerettshaverne, om nødvendig med bistand fra fiskeforvaltningen. Bestemmelsene om flertallsvedtak i annet ledd gjelder tilsvarende. Om nødvendig kan departementet utarbeide driftsplan på eget initiativ.» Generelt kan en si at myndighetene gjennom Lov om laksefisk og innlandsfisk gir fiskerettshaveren et stort ansvar for fiskeforvaltningen. Rettighetshaveren har både rettighetene og pliktene. En driftsplan som er utarbeidet i henhold til 25 vil være bindene for fiskerettshaveren. Fiskerettshaverne i Femund-Trysilvassdraget er ikke organisert på en slik måte at det er hensiktsmessig å vedta en driftsplan i henhold til 25 og den vil følgelig kun ha en rådgivende funksjon for det fiskestellarbeidet som skal drives. Formål: I Lov av 15. mai 1992 om laks og innlandsfisk m.v., 1 heter det: «Lovens formål er å sikre at naturlige bestander av anadrome laksefisk, innlandsfisk og deres leveområder samt andre ferskvannsorganismer forvaltes slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. Innenfor disse rammer skal loven gi grunnlag for utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning, til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere». 1.2 Vannbruksplan Hovedmål som dels er gitt i laks- og innlandsfiskeloven og dels av mål som er skissert i fylkeskommunens vannbruksplan for Femund-/Trysilvassdraget: - Femund-/Trysilvassdraget med vassdragsnære arealer skal være et rent, levende og mangfoldig natursystem i økologisk balanse. - Mulighetene for friluftsliv og reiseliv skal videreutvikles ved å legge til rette for varierte opplevelsesmuligheter. - Natur- og kulturverdier må i størst mulig grad ivaretas. - Sikring av fiskebestandene og fiskens leveområde. - Utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere. For å oppnå hovedmålene vil følgende innsatsområder være sentrale: - Overvåking av vannkvalitet og fiskebestander. - Kalking av sure fiskevann. 6

7 - Utsetting av stedegen fisk. - Biotopforbedrende tiltak. - Rasjonelle og oppdaterte fiskeforskrifter. - Tilrettelegging. - Gode informasjons- og markedsføringstiltak. - Legge til rette for et mer differensiert fiske med næring for øye. Tiltakene i driftsplanen må forholde seg til at Femund-/Trysilvassdraget er et vernet vassdrag samt at deler av Femundsmarka omfattes av Femundsmarka nasjonalpark. 1.3 Strategisk plan for innlandsfisk Bakgrunnen for utarbeidelse av Strategisk plan for innlandsfisk var et ønske fra den offentlige forvaltningen om å satse mer på forvaltningen av innlandsfisk. Innlandsfisk er en lite utnyttet ressurs som er viktig både i forbindelse med rekreasjon, næringsutvikling og for miljøengasjement. På 90-tallet var det en klar politisk målsetting å øke det lokale ansvaret for miljøforvaltningen, samtidig ble de offentlige ressursene til forvaltningen av innlandsfisk redusert. I flere sammenhenger er det uttrykt behov for at den offentlige forvaltningen, rettighetshaverne og brukerne utarbeider felles mål for den framtidige forvaltningen av innlandsfisk, og at rollefordelingen blant aktørene blir klarere. På bakgrunn av dette ba Direktoratet for naturforvaltning, Samarbeidsrådet for innlandsfisk i 1999 om å utarbeide en strategisk plan for innlandsfisk. Planen ble ferdigstilt i løpet av Utdrag fra sammendraget: Sitat:.«Planen setter innlandsfisk på dagsorden som en positiv ressurs for samfunnet gjennom å tilrettelegge for lokal forvaltning, øke verdien av innlandsfisk i distriktene og tilrettelegge for et variert og attraktivt fisketilbud. Økt fokus på innlandsfisk vil føre til økt miljøengasjement og bedre vern av ressursgrunnlaget. Planens viktigste funksjon er å være en felles plattform for rettighetshaverne, brukerne og offentlig forvaltning i en periode med store omlegginger i forvaltningen av innlandsfisk. De viktigste innsatsområdene i lokal forvaltning er samarbeid om lokal forvaltning av innlandsfisk, bedre næringsmessig utnyttelse av innlandsfisk, bedre fisketilbud til allmennheten og bedre bevaring av fiskens leveområde. Nasjonalt er de viktigste innsatsområdene felles kunnskapsgrunnlag for forvaltningen, driftsplanbasert forvaltning, fisketurisme som næringsvei, tilrettelegging i bynære områder, rekruttering til fritidsfiske og samordnet vassdragsforvaltning.». Innlandsfiskeforvaltningen består av mange aktører, både private og offentlige, og de viktigste er: - rettighetshaverne. Dette omfatter private grunneiere, Statskog, bygdeallmenning, statsallmenning og kommunal grunn. - brukerne som består av sportsfiskere, yrkesfiskere og husbehovsfiskere. - kommunene som en del av den offentlige forvaltning. - miljømyndigheten som har hovedansvaret for fiskeforvaltningen i henhold til lov om laksefisk og innlandsfiske av Miljøverndepartementet og Direktoratet for naturforvaltning representerer det sentrale apparatet og et regionalt apparat med 18 miljøvernavdelinger hos fylkesmannen. Strategisk plan for innlandsfisk dokumenterer at ansvaret for fiskeforvaltningen av innlandfisk ligger hos rettighetshaver og kommune. Tilgjengelighet til økonomisk støtte for å planlegge å realisere tiltak er redusert i det fiskeavgiften opphørte fra 1. januar 2002, og tilskudd til kalking redusert fra

8 1.4 EU's - rammedirektiv Som tidligere nevnt vil denne plan omfatte hele vassdraget, dvs. den er begrenset til sitt eget nedbørfelt. Dette er også ett av hovedprinsippene i EUs nye rammedirektiv. Forvaltningen innebærer at alt vann innen et nedbørfelt og alle aktiviteter som kan påvirke tilstanden til vannet, skal sees under ett uavhengig av kommune, fylkes- eller landegrenser. Da direktivet ennå ikke er tatt inn i den norske vassdragsforvaltningen kan en si at planarbeidet for fiske i Femund-/Trysilvassdraget er forut for sin tid. 1.5 Planens innhold og arealavgrensning Driftsplanen består av to hoveddeler, en statusdel over den kunnskap vi har pr. i dag og de tiltak som ble gjennomført i 1. planperiode, og en tiltaksdel som beskriver tiltak for kommende driftsplanperioden Planen omfatter biologiske, næringsmessige og rekreasjonsmessige tiltak. Planområdet er utvidet til å omfatte hele Femund-/Trysilvassdraget i både Hedmark- og Sør-Trøndelag fylke. Forrige plan omfattet i store deler kun Trysil og Engerdal kommune. Nå omfatter planen hele nedbørfeltet med bl.a. deler av Rendalen-, Tolga-, Os- og Røros kommune. Til nå har det her vært ulike forvaltningsprinsipper knyttet til kalking av vassdrag i Sør-Trøndelag og Hedmark. Røros har ikke hatt noen statlige kalkingsprosjekter med 100 % økonomisk støtte fra staten, i motsetninger til Engerdal og Os som har en rekke prosjekter opp mot grensen til Sør-Trøndelag. I denne driftsplan vil vassdragene i Sør-Trøndelag (som drenerer til Femund-/Trysil-vassdraget) bli behandlet etter Hedmark fylkes prinsipper når det gjelder kalking. 1.6 Fiskefondet for Femund-/Trysilvassdraget Femund-/Trysilvassdraget Fiskefond ble opprettet i 1997 etter at Trysil- og Engerdal kommune i fellesskap fikk tildelt en kompensasjon på 10 millioner kroner for tapet av Vänerlaksen. Vedtektene for F-/T-Fiskefond ble fastsatt av Direktoratet for Naturforvaltning I henhold til vedtektene skal avkastningen nyttes til fiskefremmende tiltak på en slik måte at fondets reelle kroneverdi ikke avtar. Trysil- og Engerdal kommune, sammen med representanter for rettighetshaverne og brukerinteressene forvalter fiskefondet gjennom et fondsstyre. Det er naturlig at driftsplanen nyttes som et prioriteringsgrunnlag ved tildeling av økonomiske midler. Midlene kan tildeles alle kommuner i nedbørfeltet. Nedenfor følger en oversikt over aktuelle tiltak som det kan gis tilskudd til: Kultiveringstiltak som sikrer og bedrer rekrutteringsforhold og leveområder for lokale fiskebestander, og som bedrer fiskemulighetene for allmennheten. Fysiske tilretteleggingstiltak som skal bedre mulighetene for fiske. Informasjon om fiskemuligheter. Organisering av større fiskekortområder. Kartlegging/overvåking av fiskebestander og utvikling i fritidsfiske. 8

9 2. Områdebeskrivelse og nedbørfelt Femund-/Trysilvassdraget drenerer til Vänern og har et totalt nedbørfelt på ca km² hvor bare ca. 10 % eller km² ligger i Norge. Femund-/Trysilelva er hovedelva gjennom vassdraget, se fig. 1. Fra sitt utspring i Femunden og til Lutnes ved svenskegrensa representerer dette en elvestrekning på ca.130 km gjennom Engerdal- og Trysil kommune. Av sideelver er det Tufsinga og Røa til Femunden, Sømåa til Isteren, Sølna, Engeråa, Elta, Flena, Grøna, Varåa og Hølja som representerer de største og viktigste. 2.1 Vann og vassdrag Det er mange sjøer, mindre vann og tjern i området. Tettest ligger de i området rundt Femunden. I henhold til NVEs register skal det være 457 sjøer og mindre vann innen nedbørfeltet. Av disse er 237 innsjøer større enn 0,05 km² (5 ha). Det er bare 15 sjøer som er større enn 1 km². Det er derfor en fordeling av få store og mange små innsjøer. Tabell 1..Oversikt over de 13 største innsjøer i Femund-/Trysilvassdraget Lokalitet Vassdragsnavn Hoh. i m Areal i km² Femunden Femundelva ,52 Isteren Femundelva ,97 Sølensjøen Sølna ,00 Engeren Engeråa ,70 Store Korssjøen Tufsinga 760 8,90 Langsjøen Sømåa 709 6,35 Galtsjøen Femundelva 643 3,58 Flensjøen Tufsinga 780 3,41 Litle Vonsjøen Røa 783 3,24 Sennsjøen Trysilelva 520 2,99 Siksjøen Tufsinga 708 2,69 Storsjøen Sømåa 769 2,57 Nordre og Øvre Roasten Femundelva 720 2,30 Tabell 2 viser hvordan nedbørfeltet til Femund-/Trysilvassdraget fordeler seg på de ulike kommuner. Trysil og Engerdal kommer ut med de største arealer. Deretter følger Rendalen, Tolga, Røros og Os. Arealfordelingen i tabell 3 viser at over 50 % av nedbørfeltet består av fjell og uproduktiv mark. Kun 1 % er dyrket, mens hele 9 % består av vann og vassdrag. Tabell 2. Nedbørfeltet fordelt på kommuner Kommune Nedbørfeltets Størrelse i km² Røros 386,4 Os 275,6 Tolga 395,6 Rendalen 508,5 Engerdal 1.664,6 Trysil 1.972,6 Tabell 3. Arealfordeling Nedbørfeltets arealfordeling: 37 % fjell 37 % skog 1 % dyrket mark 16 % uproduktiv mark 9 % vann 9

10 Figur 1. Nedbørfeltet Femund-/Trysilvassdraget 10

11 2.2 Naturgitte forhold De geologiske forhold er viktige når biologisk mangfold og produksjon i jord og vann skal vurderes. I Femund-/Trysilvassdraget skifter disse fra nord til syd, fra dal til fjell. De ulike vann og vassdrag har forskjellige naturgitte forutsetninger for biologisk produksjon. Der vi finner løsere skifer og kalkrike bergarter vil grunnlaget for fiskeproduksjon være gode, mens der harde kvartsrike bergarter og tynt jordsmonn preger nedbørfeltene vil produksjonen være lav. Slike områder vil også være forsuringsfølsomme. Enkelte vassdrag har betydelig tilskudd av grunnvann. Dette er vann som i lenger tid har vært i kontakt med jord og berggrunn, og er derfor oftest basisk. Stort tilskudd av slikt vann begunstiger derfor vannkvaliteten. Dette gjelder bl.a. langs hovedvassdraget hvor det er betydelige mektigheter med grus og sand. Berggrunn Bergartene Innen Femund-/Trysilvassdragets nedbørfelt kan inndeles i 5 hovedbergarter, se fig. 2. Størst utbredelse har sandsteinene. Dette er en hard kvarts-/feltspattrikk bergart med liten bufferevne mot surt vann. Bergarten ligger i de sydøstre deler av nedbørfeltet mot Ljørdalen og berører deler av Grøna og spesielt Østre Grøna. Forøvrig dominerer sandstein vestsiden av Trysilelva nord for Innbygda og videre nordover mot Engerdal og Røros. Granitten har mye av de samme egenskaper som sandsteinen. Den er også kvartsrik og har begrenset bufferevne. Granitten har størst sammenhengende utbredelse i de sydøstre deler av nedbørfeltet og berører store deler av Varåa- og Høljevassdraget. For øvrig går det en smal stripe med granitt nordover på østsiden av Trysilelva og Engeren. På begge sider av de sentrale deler av Femunden er det flere mindre områder med granitt. Trysilporfyr og grønnstein går i et belte langs østsiden av Trysilelva mellom Grøna i syd og Rødalen (øst for Engeren) i nord. Dette er basiske bergarter som bidrar til å begunstige vannkvaliteten innen området. Kalkstein, alunskifer og fyllitt har alle basiske egenskaper. Innslag av disse bergarter begunstiger vannets produksjons- og nøytraliseringsevne av sur nedbør. Dessverre er disse bergarte av begrenset omfang. Elta vest for Jordet er det vassdraget som begunstiges mest. Forøvrig bidrar fyllitten nordøst for Hodalen til at sjøene øverst i Hola holder en meget god vannkvalitet. I Høgberget øst for Femundselva i Elvdalen er det et mindre område med kalkstein og alunskifer. Dette bidrar til å opprettholde en god vannkvalitet i Snerta. Løsavsetninger Da nedbørfeltet til Femund-/Trysilvassdraget domineres av næringsfattige bergarter vil løsavsetningene eller jordsmonnet preges av dette. Sedimentenes mektighet og porøsitet vil også påvirke vannkvaliteten. Langs store deler av hovedvassdraget og flere sideelver (som Sømåa, Tufsinga, Hola, Elgåa og Engeråa) bidrar betydelige mektigheter med grus og sand til å begunstige vannkvaliteten. Der det er bart fjell og tynt jordsmonn vil vannet få raskere avrenning og liten kontakttid med jordsmonnet. Her blir nøytraliseringseffekten begrenset. Dette er situasjonen for de fleste høyereliggende vassdrag. Derfor finner vi da også de største forsuringspåvirkningene her. 11

12 Figur 2. Berggrunn 12

13 2.3 Vannkvalitet Vannforekomstene innen Femund-/Trysilvassdraget reflektere de naturgitte geologiske forhold. Med en dominans av harde kalkfattige gneis- og sandsteinsbergarter er vannforekomstene generelt næringsfattige, samtidig som de også har liten evne til å motsette seg forsuring. De mest forsuringspåvirkede vannforekomster finner en rundt Femunden og da særlig i de høyereliggende områder langs sidevassdragene Langsjø-/Holavassdraget,Tufsinga og Røavassdraget. En må helt opp til Røros tettsted og Feragen før en kommer inn i det såkalte basisk Trondheimsdekke. På vestsiden av Isteren og sydover langs Femundselva er vassdragene også påvirket av forsuring. Derimot har Engeråa gjennom Engerdal sentrum en meget god vannkvalitet. Dette skyldes lokale forekomster av kalkrike bergarter samt betydelige mektigheter med løsavsetninger langs deler av vassdraget. I syd finner en de mest forsuringsfølsomme vassdrag i Vestre Trysil mot Tørberget og Rysjølia. Langs østsiden av Trysilelva fra Bittermarka i nord til Lutnes i syd bidrar et bånd med basiske bergarter til en lokalt bedre vannkvalitet i Landsjøen, Kolåa, Flena og Røavassdraget. Det samme kan sies om Eltåa som pga. kalkrike bergarter i sitt nedbørfelt har en meget god vannkvalitet. Den generelle forurensningssituasjon i vassdraget Den generelle forurensningssituasjon i vassdraget med hensyn til kloakkavløp og utslipp fra ulike landbruksaktiviteter er av begrenset omfang sett ut fra fikens krav til vannkvalitet. Norsk institutt for vannforskning har de senere år gjennomført biologiske undersøkelser i enkelte av Femund-/Trysilvassdragets sideelver. Her følger deler av konklusjonene i sluttrapporten for Revlinga, Elgåa, Snerta, Elta, Flena, Engeråa og Grøna. Sitat: «.De undersøkte vassdrag hadde i en vannkvalitet og biologisk status i tilnærmet forventet naturtilstand. Unntak var Revlinga som trolig var noe påvirket av forsuring. Vassdragene hadde ved prøvetakingstilfellene nær nøytralt til alkalisk vann som var noe til sterkt humuspåvirket. Samtlige vassdrag hadde relativt ionefattig vann med lav til middels høy konsentrasjon av kalsium. Untatt Revlinga så bedømmes elvene å være relativt eller godt buffrede mot tilførsel av surt vann. Konsentrasjonen av næringssalter var lav, men i bekker og elvepartier som passerer eller renner gjennom jordbruksområder var det økt konsentrasjon av fosfor og nitrogen. Samfunnene av makrobunndyr bestod til stor del av reintvannsorganismer og indikerte reintvannsforhold i samsvar med forventet naturtilstand. Det ble ikke registrert forurensningsidikatorer eller endringer i bunndyrsammensetningen som skulle tyde på at elvene hadde blitt påført skadeeffekter som resultat av forsuring eller lokalbetinget forurensning og/eller andre menneskelige inngrep. Unntak er Revlinga som ikke hadde et bunndyrsamfunn som var i samsvar med forventet naturtilstand. Her savnet vi enkelte moderat forsuringsfølsomme arter». Deler av konklusjonen om forurensningssituasjonen i Grøna. Sitat:.«Grønavassdraget hadde i 1999 en vannkvalitet og økologisk status i tilnærmet forventet naturtilstand. Vassdraget har noe surt, ionefattig og humusrikt vann med en flora og fauna bestående av reintvannsorganismer. Grønavassdraget var langs enkelte elvestrekninger lite eller moderat forsuringspåvirket. Dette har medført tap av biologisk mangfold og naturgitt produksjonsevne, samt redusert rekrutteringsmuligheter for bl.a. harr og ørret. Mindre bekker var mest berørt, og i enkelte av disse var forsuringsømfintlig flora og fauna slått ut. Av hovedløpene var Vestre Grøna og Flera minst påvirket. Østre Grøna, Nesvollbekken og Grøna var moderat forsuret. Tannåa blir kalket. Før kalking var Tannåa moderat forsuringspåvirket og i det øvre løp markert forsuret. Det er høyst sannsynlig sure episoder i vårsmeltingen og i flomperioder med spes. høy vannføring som gir skadeeffekter. Vassdraget var i oktober 1999 lite berørt av lokalbetinget forurensning, men enkelte mindre bekker ved bebyggelse samt deler av hovedvassdraget var moderat påvirket av næringssaltforurensning. En bekk var også belastet av lett nedbrytbart organisk stoff og hadde stor forekomst av sopp og bakterier». 13

14 3. Fiskeribiologiske forhold - status 3.1 Fiskeartenes utbredelse I norske vassdrag er det registrert i alt 39 arter av ferskvannsfisk. De fleste har en naturlig innvandring, mens 8 arter er innført eller kommet med utsettinger i naboland. Utbredelsen henger i sammen med innvandringsmulighetene etter den siste istiden og med senere passiv spredning. For Femund-/Trysilvassdraget var innvandringen fra Østersjøen av avgjørende betydning. Antall arter, særlig av ulike karpefisker, øker nedover vassdraget. På norsk side finner vi følgende arter i hovedvassdraget: ørret, sik, abbor, røye, gjedde, lake, harr, elveniøye, laue, mort, steinsmett, gullbust og ørekyte. Laue, gullbust og elveniøye finner en kun nedenfor Lutufallet og i Varåa. Øvrige arter finner vi helt opp til Femunden. Regnbueørreten forekommer som enkeltfisk og som rømling fra et av fåtall gjenværende oppdrettsanlegg. Tidligere var det også laks og ål i vassdraget, men etter utbyggingen av Høljesdammen (på svensk side) ble det slutt på oppvandringen til norsk side. Etter hvert som en kommer oppover i sidevassdragene og elvene blir striere reduseres antall arter. I de strømrike deler av elvene dominerer ørret og harr, mens sik, harr og gjedde behersker de stille partier. I Trysil er det kun ett rent røyevann, og ingen rene ørretvann. I Engerdal, Rendalen, Tolga, Os og Røros er det flere vann med rene ørret-/røyebestand eller blandingsbestand av samme arter. Disse ligger med få unntak i høyereliggende områder. Felles for mange lavereliggende sjøer og vann, er at de har blandingsbestand av ørret, røye, harr, sik, gjedde, abbor, lake og ørekyte. De største fiskeressursene ligger i sikbestandene i vassdragets store sjøer. Mest kjent er siken i Femunden og Sølensjøen. Isteren, Langsjøen, Engeren, Siksjøen i Os og Storsjøen i Hodalen har også gode sikbestand. Av storørretstammer har Femunden, Isteren, Engeren, Langsjøen og Storsjøen de best dokumenterte stammer. 3.2 Fiskets organisering Fisket i vassdraget er godt organisert. Dette gjelder ikke bare hovedvassdraget, men også tilløpselvene med sine mange vann og tjern. Fortsatt er enkelte mindre vassdragsområder ikke organisert for fiske. Dette er gjerne områder som også har mindre bra fisketilbud. 14

15 Tabell 4. Oversikt over forvaltnings-/brukerorganene i Femund-/Trysilvassdraget. Kommune Forvaltnings-/brukerorgan Vassdrag Trysil Trysil fellesforening for jakt og fiske Trysilelva og kommuneskogens vassdrag Trysil Elvelag Trysileva Gjerfloen Fluefiskesone 2 km av Trysilelva ved Plassen Eidet gård 5 km av Trysilelva Tørberget jakt- og fiskeforening Høljavassdraget, Kilbontj. og Tørbergsj. Vestre Trysil Utmarkslag Rysjøen Engerdal Engerdal Fjellstyre Statsalmenningen på 1,8 mill. da Engersjø Fiskeforening Engeren Hylleråsen Fiskeforening Røavassdraget Engerdal Grunneierforening Engeråa med Lille Engeren Isteren Fiskerier Isteren Rendalen Viksetra v/sæming Viken Femundelva, Søndre Sølna, Stortjønna og Aursjøbekken Statskog Femundelva fra Aursjøbekken og 3 km oppstrøms Sølen Grunneierlag Søndre Sølna, deler av Nordre Sølna, Røbutjernet, Arasjøen, Svarttjernet, Fresatjernet, Midthåen, Søndre Kroketbekken, Storharrbekken, Gravnesbekken, Femundelva fra utløpet av Sølna og opp til Galtsjøen Sølensjøen Lotteierforening Sølensjøen og Nordre Sølna opp til og Årevja Sølna fiskeforening Nordre Sølna og Speka til Spekedalens grense, Årevja, Svarttjernet, Fresatjernet, Arasjøen og Vesle Sølensjøen Storlegda Seterlag Orvsjøen og Orva Spekedalen Seterlag Speka, Speketjernet, Vassbekken og Øybekken Skjellåvollen Seterlag Nordre Kroketbekken, Søndre Skjellåa, Nordre Skjellåa, Fjellbekken og Fjellbekktjønna Møyåvollen Seterlag Søndre Kroketbekken og Storbekken Haugsethvollen Søndre Kroketbekken Tolga Hola fiskeforening Langsjøen med Hola opp til Trangdalen Hodalen grunneierlag Holavassdraget ovenfor Trangdalen Os Os Fjellstyre Tufsinga med sidevassdrag Os Fjellstyre og 3 private Siksjøen Røros Statskog Øst og vestsiden av Femunden Røros Fjellstyre Litl-Korssjøen Private Store Korssjøen. Flensjøen sammen med Statskog 3.3 Fiskeforskrifter Det er gitt offentlige kommunale forskrifter for fiske for alle kommuner i Femund-/Trysilvassdraget. Alle er av nyere dato og bygger på lov om laks- og innlandsfisk av 15. mai Fiskeforskriftene inneholder bestemmelser om fisketid, redskapsbruk og fredningssoner. I Trysil er fiske i hovedvassdraget tillatt hele året, med unntak av garnfiske etter ørret som er forbudt i perioden 15. september til 31. oktober. I Engerdal er allt fiske forbudt i hovedvassdraget i perioden 15. september til 1. juni. Fordi forholdene i de ulike vann varierer mye innen kommunen bør minstemål, maskeviddebestemmelser, avkortning av fisketid, redskapsmengder o.l., bestemmes av rettighetshaverne ved hjelp 15

16 av utfyllende regler. Det er viktig å legge merke til at lokale bestemmelser kan gjøres strengere, men ikke lempeligere enn de offentlige. I planperioden har heving av minstemål for fangst av harr i vassdraget (innen Trysil og Engerdal kommuner) vært det mest kontroversielle. Tidligere var minstemålet 25 cm. I dag har Trysil et minstemål for harr på 35 cm og for ørret 30 cm. Engerdal har 30 cm for begge arter. På Gjerfloen Fluefiskesone er minstemålet 40 cm. Målet med hevingen er å få mer større fisk i elva, og et bedre fiskeprodukt for sportsfiske. Lignende reguleringer i Sverige kan vise til positive resultater. Det har vært arbeidet med nye fiskeforskrifter for Isteren. Reglene har lagt større vekt på å beskytte sjøens storørretstamme. Denne har stor betydning for balansen i fiskesamfunnet i sjøen, samtidig som den også er blitt et mer attraktiv fiskemål for mange i de siste år. Utkast til regler har vært på høring og uttalelser er avgitt. Det gjenstår sluttbehandling av reglene. Engerdal Fjellstyre og Hola fiskeforening har samarbeidet om fiskekortordninger for Langsjøen. De er kommet til enighet og fra sommeren tilbys felles fiskekort for sjøen. Det er viktig at fiskereglene brukes aktivt opp mot den kultiveringsstrategi som legges for de ulike vassdrag. Reglene må tilpasses bestandssituasjonen og de ulike fangst-/fiskeformer som til enhver tid er aktuelle. Begrepet et mer differensiert fisketilbud krever større fleksibilitet i det regelverk som settes for fiske. Ut fra dette bør en kanskje oftere ha en rullering og oppgradering av de lokale fiskeregler. 3.4 Fiskeutsettinger Kultiveringen av Femund-/Trysilvassdraget tar utgangspunkt i Fylkesmannens kultiveringsplan for Hedmark av 4. nov Denne bygger på innlandsfiskeloven av 15. mai Her settes hensynet til fisken i høysetet; den skal vernes og forvaltes slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. Høsting og rekreasjon er av mer underordnet betydning, og skal skje innenfor disse rammene. Målet med fiskeutsettinger er å styrke og sikre svake bestander der hvor rekrutteringen er skadet eller av andre grunner svak. Planen har som mål å legge sterkere føringer for oppdrettsvirksomhet og utsetting av fisk i kultiveringssammenheng. Dette er særlig viktig for å hindre spredning av sykdommer, parasitter og uønskede fiskearter. Viktig er det også at denne virksomhet utføres med stedegen fisk. Hedmark fylke er inndelt i 6 kultiveringssoner. Femund-/Trysilvassdraget er en av disse. Sonen følger nedbørfeltet. Dette tilsier at det ikke kan føres fisk ut eller inn fra Ljøravassdraget og Osensjøvassdraget til Femund-/Trysilvassdraget. Det samme gjelder også forholdene i Nord-Østerdalen mellom Glomma og Femunden. Det er her å bemerke at nordre deler av nedbørfeltet til Femunden ligger i Sør-Trøndelag. Det er å anse at dette område inngår i kultiveringssonen for Hedmark. Stamfiskeanlegget i Elgå Anlegget ble påbegynt på midten av 1990-tallet og ferdigstilt i første driftsplanperiode. Etablering av stamfiskanlegg byr på utfordringer og det krever ofte en innkjøringsperiode hvor det må prøves og feiles. I dag kan det fastslås at Engerdal Fjellstyre som eier og drivere av anlegget har et meget bra anlegg. Ved anlegget fanges stamfisk av storørreten i Femunden. Denne kan benyttes til kultivering av ørret i hele Trysil-/Femundvassdraget. Fra fjellstyrets side benyttes ørreten kun til kultivering av sjøer og tjern og ikke rennende vassdrag. De holder fortiden på å bygge opp en egen stamme for sistnevnte bruk. Årlig strykes storørret for rogn og melke. Den befruktede rogn legges inn på fjellstyrets settefiskanlegg på Snerta. 16

17 Stamfiske i Hola De siste 2 år er det om høsten tatt ut stamfisk av storørret fra Langsjøen i Hola. Dette omfatter et fåtalls fisk som fanges med ruse og oppbevares i kar fram til stryking. Rogna er lagt inn på settefiskanlegget på Snerta. Som yngel settes den tilbake til tilløpsbekker til Langsjøen. Driften av stamfiske, produksjon og salg av yngel/ eventuell settefisk er ennå ikke formalisert mellom de ulike aktører, men fra Engerdal Fjellstyres side er dette til nå ment å være et bidrag til Langsjøprosjektet. Snerta Settefiskanlegg: Utdrag av konsesjonsvilkår av 19. august 1996 gitt av Fylkesmannen i Hedmark til Engerdal Fjellstyre. Fiskeart: Stamfisk: Årlig produksjon: Leveranser: Ørret og røye Fra kultiveringssone 5 (Femund-/Trysilvassdraget) i henhold til kultiveringsplanen for Hedmark. Ørret fra Femunden, røye fra Korssjøen og Femunden. Klekking av inntil 25 l rogn og oppdrett av inntill yngel, ettårig settefisk og settefisk av ørret Klekking av inntill 15 l rogn og oppdrett av inntill yngel, ettårig settefisk og toårig settefisk av røye Femund-/Trysilvassdraget, samt i fjellstyrets eget område. Utsetting av fisk fra Snerta sentralfiskeanlegg 2003: Det er satt ut totalt ørret, røye og harr på statsallmenningen i løpet av 2003 fra Snerta Settefiskanlegg og harrklekkeriet ved Isterfossen. Det ble satt ut lite røye fordi en ikke fikk tak i røyerogn høsten 02. Pr. 1. desember 2003 har anlegget ved Snerta følgende belegg: Ørret: 1. somrig ca stk. 2. somrig ca stk. Røye: 1. somrig ca stk. 18,3 liter rogn 6 liter rogn Harrklekkeriet ved Isterfossen: Utdrag av konsesjonsvilkår av 14. januar 1992 gitt av Fylkesmannen i Hedmark til Engerdal Fjellstyre: Fiskeart: Stamfisk: Årlig produksjon: Leveranser: Harr Fra Femund-/Trysilvassdraget. I praksis vil dette si søndre deler av Sølensjøen og Langsjøen, samt Jyltingmarka yngel Femund-/Trysilvassdraget, samt fjellstyrets eget område. Utsettinger 2003: harryngel settefisk av ørret settefisk av røye Størstedelen av harryngelen er satt ut i Femunden, Jyltingsmarka, Sølensjøen og Langsjøen. I Galtstrømmen og Isterfossen er det satt ut til sammen yngel. Røya er satt ut i Femunden, i sjøer og tjern i Elgådalen og i et mindre vann i Elvdalen. Ørretutsettingene er spredt til 32 forskjellige tjern, vann og sjøer over hele statsallmenningen. Tabell 5 viser oversikt over det som er solgt av settefisk fra anleggene. 17

18 Tabell 5. Salg fra Snerta Settefiskanlegg og Isterfossen Klekkeri i 2003: Navn og adresse Lokalitet Antall fisk, art og alder Leveringsdato Os fjellstyre Os 400 to-årig røye Trysil Fellesforening Trysil 200 to-årig røye Østkjølen fiskesameie Rendalen 325 to-årig røye Lars O. Muruåsen Trysil 100 to-årig røye Juul Sponberg Engerdal 50 to-årig røye Trysil Fellesforening Trysil 2750 ett-årig ørret Trysil Fellesforening Trysil 800 to-årig røye Trysil Fellesforening Trysil harryngel Juni Engersjø fiskeforening Engerdal harryngel Juni Juul Kåre Lund Engerdal 10 to-årig røye Engersjø fiskeforening Engerdal 500 ett-årig ørret Norvald Illevold Rendalen 500 foret røyeyngel Trysil Fellesforening Trysil 300 røye 2 ½ år Trysil Fellesforening Trysil 300 to-somrig ørret Hylleråsen Fiskeforening Engerdal 200 røye 2 ½ år Hylleråsen Fiskeforening Engerdal 500 foret røyeyngel Zoologisk Museum (forskning) Oslo 390 ensomrig harryngel Aursund Fiskeforening Aursund 7700 foret røyeyngel Produksjon og fiskeutsettinger innen Trysil Fellesforenings områder Fellesforeningen har gitt følgende redegjørelse om bruken av sine fiskedammer:.«generelt for settefiskdammene er at det har forholdsvis store vedlikeholdskostnader og høyt svinn som følge av predasjon og lekkasjer. En lønnsomhetsvurdering foretatt av Fellesforeningen viste at kostnaden per settefisk blir høyere ved bruk av egne settefiskdammer enn ved kjøp direkte fra Fjellstyret. Problemet er derimot at Fjellstyret ofte ikke tilbyr eldre settefisk. Den viktigste årsaken til at dammene fortsatt er i bruk er nok likevel tradisjonen og et ønske om å holde eksisterende anlegg i drift.». Oversikt over damanlegg: Rømodammen Rømodammen har de siste årene blitt belagt med harryngel som settes ut som 1- somrig første høst med lengde på ca. 7 cm. Bubekkdammene To dammer ved Eltsjøen som har kapasitet for overvintring. Belegges med 1- årig ørret for utsetting som 2- somrig. De siste 2-3 årene har dammen ikke vært i bruk. Kvernmosæterdammen Ved Østby. Har kapasitet for overvintring, men er for tiden under vedlikehold. Storbekkdammen Denne dammen ligger inne ved beboelse, og settefisken er dermed lite utsatt for predasjon. Belegges med 1- årig ørret for utsetting som 2- somrig. Viser meget god overlevelse på %. 18

19 Vangendammen Stort damanlegg ved Sagnfossen. Trenger vedlikehold og har ikke vært i bruk de par siste årene. Fiskeutsettinger i perioden I perioden er det årlig utsatt både ørret, røye og harr. All fisk er innkjøpt fra Engerdal Fjellstyre. Ørret og røye er satt ut i sjøer og tjern, mens harren er satt ut i Trysilelva og nærliggende sidevassdrag. Tabell 6. Ørretutsettinger Utsettinger av ørret År årig somrig Utsettinger av røye År årig årig årig Utsettinger av harr År Yngel somrig somrig Tufsingdalen Settefiskanlegg: Utdrag av konsesjonsvilkår av 29. april 1999 gitt av Fylkesmannen i Hedmark til Os Fjellstyre: Fiskeart: Stamfisk: Produksjon: Leveranser: Ørret Fra Femund-/Trysilvassdraget. Det er de siste år søkt tillatelse om fangst av stamfisk fra Flena/Tverrflena (Tufsinga) og Hola. Oppdrett av inntill ettårige settefisk og toårige settefisk. Femund-/Trysilvassdraget, samt i fjellstyrets eget område. Tabell 7. Salg fra Tufsingdal Settefiskanlegg i 2003 Navn og adresse Lokalitet Antall fisk, art og alder Leveringsdato Os fjellstyre Os 800 to-årig ørret Os fjellstyre Os 300 tre-årig ørret Ole Trøan Tolga 300 ørretyngel Øistein Langøien Os 30 tre-årig ørret Vauldalen Fjellhotell Røros 100 tre-årig ørret Øvre Glåma fiskeforening Røros 400 to-årig ørret Hitterdalen/Djupsjølie gr. e. l. Røros 600 to-årig ørret Feragen fjellstyre Røros 100 tre-årig ørret Knut Bakosgjelten Os 80 tre-årig ørret Ola Sagbakken Tolga 50 tre-årig ørret Tu-Na jeger og fiskeforening Os 50 tre-årig ørret

20 Høsten 2003 ble det lagt inn 2 liter rogn fra Tufsinga og 4 liter fra egen stamfisk. Pr. 31/ hadde anlegget: stk. 1-årig stk. 2-årig 200 stk. 3-årig 400 stk. stamfisk hvorav 60 fra Holavassdraget 3.5 Biotoptiltak For å gjennomføre biotoptiltak i vassdrag kreves planer og tillatelse etter innlandsfiskeloven. I større saker må også NVE trekkes inn. I Hedmark er det utarbeidet en egen fylkesplan for biotoptiltak og restaurering av vassdrag. Ved gjennomføring av tiltak i Femund-/Trysilvassdraget er denne plan fulgt. I henhold til lovverket skal tiltak kun gjennomføres der det er gjort omfattende inngrep til skade for fisk og andre organismer. Der det ikke er gjort inngrep bør det ikke gjøres tiltak selv om de naturlige produksjonsmuligheter ikke er optimale. Inngrepene i Femund-/Trysilvassdraget er resultat av tidligere tømmerfløtinger og forbygginger. For å lette fløtingen ble steiner sprengt eller fjernet mens elveprofilet ble utjevnet til et grunt ensartet løp. Biotoptiltakene som er gjennomført i Femund-/Trysilvassdraget er tilpasset de ulike vassdrag hva gjelder løsmasser og erosjonsfare. I hovedvassdraget har tiltakene omfattet utlegg av stein og steingrupper, mens det i sidevassdragene (med mer stabile masser) har vært bygging av buner, strømkonsentratorer, terskler og dypåler. Tabell 8 og 9 gir en oversikt over gjennomførte biotoptiltak i forrige planperiode. Tabell 8. I planperioden ble følgende biotoptiltak gjennomført i Trysil kommune: Trysilelva Eidet gård Løpvelta Øverengvelta Jordet Sum Antall meter 600 m 700 m 750 m 750 m m Elta: Mårstokkvelta Blekuenget Sum Flera: 800 m 750 m m m Hølja: Nedenfor Høljesjøen m Ved Klubberud m Sum = m Sum elvestrekninger i Trysil kommune = m I henhold til tidligere plan gjenstår flere biotoptiltak i Trysilelva mellom Jordet og Engeråa. NVE har i forbindelse med flomsikringsarbeider lagt ut noen stein og steingrupper nederst i Elta 20

21 Tabell 9.. I planperioden ble følgende biotoptiltak gjennomført i Engerdal kommune: Femundelva Antall meter Igjenlegging av kanal i Galtstrømmen Sølenstua (Røskjotvelta) m Ulvåoset 100 m Myrstadvelta 600 m Krokbekken 200 m Steinbekkmoen 700 m Bjørkøya 400 m Kastfloen 300 m Snerta nord 300 m Snerta vest 100 m Snertmoen 200 m Fiskvikkroken nord m Fiskvikkroken syd 300 m Sum elvestrekning i Femundelva = m Engeråa: Engeråa mellom Heggeriset og Brustad m Sum elvestrekninger i Engerdal = m Det er ikke gjennomført tiltak i Engeråa (Nordre) pga. erosjonsfare og dyrket mark langs vassdraget. Av tiltakstyper ble det i de mindre elver laget buner, høler, strømkonsentratorer og dypåler. I hovedvassdraget ble det i stor grad lagt ut stor stein og steingrupper, enkelte steder buner. Gjennomføringen av denne type tiltak nærmer seg fullført for deler av hovedvassdraget. Av andre tiltak som her er aktuelle er opprensking av gamle sideløp og evjer som kan ha blitt avskåret fra hovedvassdraget pga. forbygginger og kanaliseringsarbeider. Slike løp har ofte tjent som yngle- /oppholdssteder for ungfisk. For øvrig er de en berikelse for det biologiske mangfold. For å gjennomføre biotoptiltak må det foreligge en prosjektbeskrivelse. Denne belyser aktuell elvestrekning for tiltak, tiltakstyper og kostnader. Planen skal godkjennes av rettighetshaver, kommune (bygningsrådet), fylkesmannen og NVE. Det er viktig med en aktiv oppfølging av planen under saksbehandlingen da endelige godkjenninger kan ta lang tid. 3.6 Status. Kalking i Femund-/Trysilvassdraget i Vannkvaliteten er en viktig forutsetning for de biologiske forholdene i vannet. Når så vannkvaliteten forringes, eller som i dette tilfellet forsures, kan det være aktuelt å sette inn tiltak for å bedre vannkvaliteten. De omfattende forsuringsskadene og det faktum at det vil ta lang tid før utslippsreduksjonene vil gi gode resultater, har ført til at kalking av vassdrag og innsjøer har blitt et hyppig brukt virkemiddel. Undersøkelser viser at kalking gir positive effekter på fisk og andre ferskvannsorganismer. Over statsbudsjettet har det siden 1983 årlig blitt bevilget penger til kalkingstiltak. I 1998 var bevilgningen på 105 millioner kroner, mens det i år (2004) ble bevilget 86 millioner til kalking. 21

22 I Femund-/Trysilvassdraget begynte man å kalke innsjøer i Antall innsjøer som er blitt kalket og hvor mange tonn kalk (kalsiumkarbonat, CaCO 3 ) økte sterkt i årene etter 1990 og fortsatte utover hele 90-tallet. På det meste ble det i Femund-/Trysilvassdraget brukt over 575 tonn kalk på ett år (1994), mens hele 69 innsjøer ble kalkbehandlet på det meste (1998) (Figur 3) Tonn Ant innsjøer Tonn kalk Ant innsjøer Figur 3. Figuren viser hvor mange tonn kalk brukt og antall innsjøer som ble kalket hvert år i Femund-/Trysilvassdraget i perioden Kalkingen av Høljavassdraget er ikke medregnet her. I kommunene Engerdal, Os og Trysil er 73 større og mindre innsjøer blitt kalket siden i Engerdal, 24 i Os og 12 i Trysil. Totalt er det brukt over 2400 tonn kalk på et samlet areal lik 966 hektar. De fleste innsjøene er kalket flere år på rad. Mange innsjøer har blitt kalket mer enn 10 ganger. Eksempelvis Raudtjørna og Rundtjørna i Os kommune har blitt kalket hele 15 ganger siden kalkingsprosjektet startet i Den største økningen i antall kalkede innsjøer kom i 1993, og i de fleste innsjøer som ble kalket da pågår det kalking ennå. Kalkinga er avslutta i 15 lokaliteter. Enkelte innsjøer, som kanskje burde vært kalket, har blitt utelatt på grunn av at de har for stort nedslagsfelt og derfor for kort oppholdstid på vannet. Det er lagt opp en kalkingsstrategi som tar sikte på å sikre at vannkvaliteten har minst 50 µekv/l i alkalitet i etterkant av vårsmeltingen. Dette for å oppnå en tilfredsstillende bufferkapasitet eller motstand mot forsuring. Vannprøver tas to ganger pr. år vår (etter snøsmelting) og høst. Årlig kalkforbruk justeres i henhold til dette og av figur 3 kan vi se at kalkforbruket har avtatt sterkt de siste årene samt at mange prosjekter er avsluttet. Dette er et direkte resultat av den generelle holdningen i svoveldeposisjonen som følge av internasjonale avtaler. 3.7 Merkingsforsøk Hele merkematerialet består av fisk hvorav 80% harr og 20% ørret. Størsteparten av fangstinnsatsen er gjort i den nedre delen av elva som er mer harr-rik. Fisken er merket vesentlig ved hjelp av fiske med stang (N=4707), men en del er merket i fisketrappa i Sagnfossen (N=526). Fra år 2002 er det kun merket fisk i fisketrappa. Ved utgangen av år 2002 er det gjenfanget/avlivet 460 harr og 53 ørreter. Harren som er merket ligger i lengdeintervallet cm. Gjennomsnittsstørrelsen er 29,3 cm og 49,1% av fisken er >30 cm. Harren er gjennomsnittlig størst i de midtre deler av elva (Sennsjøen Flenoset) der snittstørrelsen er 31 cm og hele 60% er >30 cm. Det fanges mest harr på strekningen Kolos Lutnes, men der er også fangstinnsatsen størst. Harren har generelt god tilvekst de første årene 22

23 for deretter å stagnere. Beregninger viser at en harr på 25 cm vil ha en forventet årlig tilvekst på 5,9 cm, mens en harr på 35 cm vil ha en forventet årlig tilvekst på 1,75 cm. Tilveksten stagnerer ved ca. 43 cm. Det er i alt merket 1044 ørreter i vassdraget. Lengdeintervallet her er cm, og gjennomsnittsstørrelsen er 23,9 cm. 17% av ørreten er >30 cm. Det fanges mest ørret i de øvre og midtre deler av vassdraget, mens det er i den nedre delen at ørreten er størst. Hele 64,1% av ørreten i den nederste delen (Kolos Lutnes) er over 30 cm. Beregninger viser at en ørret på 25 cm vil ha en forventet årlig tilvekst på 3,9 cm, mens en ørret på 40 cm vil ha en forventet årlig tilvekst på 2,8 cm. Det betyr at når ørreten når en lengde lik cm vil veksten nærmest stagnere. Både harren og ørreten i Femund-/Trysilvassdraget må kunne sies å være forholdsvis stasjonære. Over 90% av harren er gjenfanget innenfor en avstand fra merkestedet på ± 10 km. Flere gjenfangster viser at harren i de øvre deler av vassdraget har forbindelse med Gløta. Det foregår også sannsynligvis utveksling mellom Sømåa og Femundselva. Harren på de øvre deler av vassdraget viser en tendens til oppstrøms vandring. I Trysilvassdraget er alle gjenfangstene hos ørret gjort innen 51 km fra merkestedet. 83% er gjenfanget innen ± 10 km, og 61% er gjenfanget på merkestedet (± 0,5 km). 3.8 Storørreten i Femunden All merking og ny registrering av ørret i fella i Elgåa er gjort senhøstes under gytevandringa. Merkinga av fisk som foregikk før stamfiskfella ble satt i funksjon, var til tider selektiv der ikke all fisk som ble fanget ble merket. Dette vises i form av den større andelen hunnfisk i enkelte år før Av den grunn er enkelte resultat framstilt på grunnlag av merkinger gjort i perioden Tilbakevandringsprosenten på 12,6% er ganske lik lignende undersøkelser gjort bl.a. i Drammenselva og Randselva ( ) der gjenfangstprosenten under stamfisket var 11,1% og 9,4% (Andersen et al. 2001). En liten del av ørreten i Femunden ser ut til å gyte hvert år da kun 16,4% ble registrert på nytt i fella året etter merking. Flesteparten (63,3%) kommer tilbake for å gyte først to år etter merking, mens over 20% venter mellom 3 og 5 år før ny gyting. Dette er ganske annerledes enn ørreten i Tyrifjorden, der 80% av bestanden som gyter i Drammenselva gyter hvert år (Andersen et al. 2001). Ofte er det slik at gytefisken hos storørret tar hvileår, dvs. lar være å gyte, ofte hvert annet år (Heggenes & Dokk 1997). At gytefisk ofte tar et hvileår kan være vanskelig å dokumentere eksakt. Derfor eksisterer det lite sikker dokumentasjon på akkurat dette feltet (Ole Kristian Berg pers. medd.). Resultatene fra Elgåa tyder på at en del av ørreten i Femunden hviler et år før ny gyting. I Elgåa synes andel hanner blant gytevandrerne å være litt mindre enn andel hunner (41% mot 59%). Dette er tall som ligger nærme tall fra bl.a. Gausa (41%) (Eriksen & Taugbøl 1991), Randselva (42%) og Drammenselva (49%) (Andersen et al. 2001), men er betydelig høyere enn i Brumunda (Rustadbakken et al. 2004) der andel hanner blant gytevandrere var på ca. 26%. I Hunderfossen ligger andel hanner blant gytere på om lag 50% (Rustadbakken et al. 2004). At andel hanner i ulike elver varierer, skyldes muligens ulike livshistoriestrategier blant hannene i de ulike lokalitetene. En del hanner velger å stå på elva og bli kjønnsmodne der, framfor å vandre ut i innsjøen hvor de kan vokse seg store før de vandrer tilbake for å gyte. Siden det er færre hanner enn hunner som vandrer ut, vil det av den grunn også være en mindre andel hanner blant gytevandrende storørret på vei opp i elva. Dette har sannsynligvis med fysiske forhold i elva å gjøre. Spesielt antas skjulmuligheter å være viktige. Dette kan forklare de forholdsvis lave verdiene fra Brumunda hvor det er gode skjulmuligheter. Små kjønnsmodne hanner vil da ha en større sjanse for gytesuksess. En tidligere ungfiskundersøkelse i Litjåa, som ligger på vestsida av Femunden, viste at 10% av hannfisken som ble fanget på bekk var kjønnsmoden. Det ble ikke funnet noen kjønnsmodne hunner i samme undersøkelse, noe som tydet på at hunnene velger en annen strategi enn en del av hannfisken (Næsje et al. 1996). 23